Revidert VIRKSOMHETSPLAN 2012 FOR STIFTELSEN ANTIDOPING NORGE

[1] Revidert VIRKSOMHETSPLAN 2012 FOR STIFTELSEN ANTIDOPING NORGE 09.02.12 # 521290

[2] INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PERSONAL 1.1. Ansatte 1.2. Personalutvikling 1.3. Rekruttering 2. DRIFT 2.1. Styret 2.2. Kontordrift 2.3. HMS-arbeid 2.4. Kvalitetssystem 3. INFORMASJONSINNHENTING OG POTENSIELLE REGELBRUDD 3.1. Påtalenemnd 3.2. Meldepliktsråd 3.3. Medisinsk fagkomité 3.4. Nasjonalt nettverk for antidopingarbeid 3.5. Informasjonsinnhenting og undersøkelser 4. KONTROLL 4.1/4.2 Prøvetaking nasjonalt kontrollprogram 4.3. Analyser 5. KOMMUNIKASJON, INFORMASJONS- OG VERDIARBEID 5.1. Kommunikasjon 5.2. Informasjons- og verdiarbeid - foredragsvirksomhet 5.3. Helsepersonell, trenere og ledere 5.4. Ren utøver 5.5. Skoleprosjekt 6. INTERNASJONALT 6.1. Internasjonale konvensjoner og avtaler 6.2. Samarbeid med WADA og nasjonale antidopingbyråer 6.3. Samarbeid med internasjonale særforbund 7. FORSKNING OG UTVIKLING 7.1. Forskningskomité 7.2. Tildeling av forskningsmidler 7.3. Brukerundersøkelser 7.4. Utvikling - kontrollprogrammet 7.5. Utvikling - kommunikasjon, informasjons- & verdiarbeidet 7.6 Forskningsformidling 8. SELVFINANSIERENDE SAMARBEIDSPROSJEKTER 8.1. Oppdrag for internasjonal idrett 8.2. Oppdrag for treningssenterbransjen 8.3. Norske organisasjoner og institusjoner 8.4. Kurs og konferanser 8.5. Markedsarbeid

[3] 9. FOREBYGGENDE SAMARBEID MED DET OFFENTLIGE 9.1. Frivillig nettverk 9.2. Kommunale og fylkeskommunale samarbeidsprosjekter

[4] INNLEDNING Stiftelsen Antidoping Norge har drevet egen virksomhet i åtte år fordelt på to strategiske planer med fire års varighet, tilsvarende Idrettsforbundets tingperioder (2003-2007 og 2007-2011). I denne åtteårsperioden har det vært en betydelig utvikling av antidopingarbeidet. Internasjonalt har WADA vært den samlende og ledende kraft i fornyelsen av arbeidet. Det er særlig grunn til å trekke fram meldeplikt for topputøvere, biologiske profiler og økende fokus på samarbeid mellom antidopingorganisasjonene og myndighetsorgan som toll og politi. Fra norsk side har vi oppfattet at det har vært lagt vekt på at vi skal være en idrettsnasjon som leder an i utviklingen av toppidretten, men også i antidopingarbeidet. Med dette som utgangspunkt tok Antidoping Norge fatt i prosessen med å utvikle en ny strategisk plan for fireårsperioden 2012-2015. Forutsetningen for et slikt arbeid har vært å forsøke å forutsi hva som skal til for å drive effektiv dopingbekjempelse i 2015. Etter en omfattende prosess i egen organisasjon og blant utvalgte organisasjonsledd i norsk idrett og det internasjonale antidopingarbeidet, har styret i Antidoping Norge vedtatt en ny strategisk plan 1 (heretter kalt SP). Den nye planen sier at Antidoping Norge vil være en uavhengig, kunnskapsrik og offensiv organisasjon, som samarbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn. Strategien er videre basert på tydelige løfter og uttalte ambisjoner. Antidopingarbeidet i idretten er hovedsakelig fundamentert på to hovedgrupper av virkemidler, dopingkontrollen og verdi-, informasjons- og forebyggende virksomhet. Et helhetlig og effektivt antidopingarbeid vil være en kombinasjon av tiltak fra nevnte hovedgrupper av virkemidler. Antidopingprogrammet innenfor den organiserte idretten består av tiltak tilpasset utøveres nivå: Prioriterte utøvere (ca 150), nasjonale toppidrettsutøvere (ca 4-5.000) og breddeidrettsutøvere. Prioriterte utøvere består av de beste utøverne innenfor idretter der man kan ha stort utbytte av dopingbruk utenfor konkurranse. Nasjonale toppidrettsutøvere består av de nest beste utøverne i risikoidretter som kan ha stort utbytte av dopingbruk utenfor konkurranse, samt de beste utøverne i andre idretter. Definisjonen av nasjonal toppidrettsutøver gjøres i samarbeid med nasjonale særforbund. Breddeidrettsutøvere er alle andre utøvere organisert i Norges idrettsforbund. Hva gjelder antall personer, er dette den klart største gruppen. 1 Strategisk plan er videre i virksomhetsplanen omtalt som SP

[5] Antidopingarbeidet blant prioriterte utøvere og nasjonale toppidrettsutøvere følger en idrettsspesifikk plan tilpasset hver enkelt idrett. Ulike idretter har ulike utfordringer innenfor antidopingarbeidet. Vi mener det er viktig med et tilpasset program for hver idrett. Antidopingarbeidet på breddeidrettsnivå vil i større grad sees i sammenheng med arbeidet som gjøres i samfunnet for øvrig på lokalt plan. På lavere nivå er trolig motivene for å dope seg vel så mye miljørelatert som idrettsrelatert. Vi mener derfor det er viktig med en helhetlig tilnærming til dopingproblematikken på lavere nivå og i samfunnet for øvrig. Fordelingen av tiltak mellom idrettene og nivåene gjøres på bakgrunn av en årlig risikovurdering. Denne risikovurderingen baserer seg i første rekke på en fysiologisk vurdering av hvilke idretter og grener det største prestasjonsfremmende potensialet ligger ved bruk av ulike dopingmidler. Videre tas det også høyde for idrettenes størrelse, utbredelse, dopinghistorikk og andre relevante forhold. Trender i misbruk og antidopingrelaterte problemstillinger er i konstant endring, og derfor vil også prioriteringene innenfor det helhetlige antidopingarbeidet innen de ulike idrettene variere fra år til år. I vår strategiske plan fremgår det at uavhengighet er et viktig prinsipp for organisasjonen. Det gjelder særlig i kontrollarbeidet. Antidoping Norge skal også være en drivkraft i det forebyggende arbeidet. I dette arbeidet er særforbund og idrettslag sentrale samarbeidspartnere. Vi ser det som vår rolle å påvirke idrettens organisasjonsledd til å ta ansvar for å videreutvikle og forankre egne holdninger til antidopingspørsmål. For å få styrkesamarbeidet med de ulike nasjonale særforbundene, vil vi invitere alle særforbund hvor vi planlegger tiltak til møte minst én gang i året. I Antidoping Norges SP er det vektlagt at vi skal påvirke utviklingen av det internasjonale antidopingarbeidet. Antidopingarbeidet i toppidretten er et innsatsområde i et slik internasjonalt arbeid. Norske utøvere trener og konkurrerer over hele verden, og det er viktig å koordinere både kontroll- og forebyggingsarbeidet med internasjonale særforbund. Andre nasjonale antidopingorganisasjoner må også ha gode antidopingprogram. Antidoping Norge ønsker å påvirke til en utvikling av kvalitativt gode organisasjoner og program. WADA er en grunnpilar i det internasjonale antidopingarbeidet og må støttes og påvirkes i sitt virke. WADA har fokusert på at også andre brudd på dopingbestemmelsene utover positive prøver skal ha fokus. Dette krever en intensivering av informasjoninnhenting og samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter. Antidoping Norge ønsker å ha dette som et satsningsområde i tiden fremover. I sitt utadrettede arbeid har Antidoping Norge et uttalt mål om å synliggjøre verdiene som ligger til grunn for antidopingarbeidet (SP pkt. 1.5.) og synliggjøre doping som samfunnsproblem (SP pkt. 4.7). 1. PERSONAL 1.1. Ansatte Som følge av ny strategiplan, er det gjennomført en prosess for å tilpasse organisasjonen til de oppgaver som skal løses i løpet av neste fireårsperiode. Ny organisasjonsplan ble vedtatt

[6] av styret i juni 2011 og innebærer 14,8 stillinger, herunder to stillinger beregnet til virksomhet som ikke er finansiert av spillemidler til idrettsformål [1]. 12,8 stillinger er p.t. budsjettert under kapittel 1. En stilling holdes p.t. vakant på grunn av manglende finansiering. Det etableres en ny strategisk ledergruppe og en operativ driftsgruppe som vil utgjøre den administrative ledelsen. Ordningen med åtte regionskoordinatorer er avskaffet. En av regionskoordinatorenes oppgave har vært myndighetskontakt rettet mot blant andre toll og politi lokalt. Denne oppgaven tillegges en ny stilling i sentralorganisasjonen. Utover det ordinære kontroll- og foredragskorpset, vil det bli ansatt inntil fem distriktsmedarbeidere som skal kunne løse operative oppgaver regionalt utover kontroll- og forebyggingsoppgaver. Ved særskilte tilfeller vil det i tillegg være behov for begrensede prosjektrelaterte stillinger. Dersom virksomheten som ikke er finansiert av spillemidler utvides ytterligere, må nødvendigvis bemanningen innenfor dette fagfeltet styrkes tilsvarende. 1.2. Personalutvikling Antidoping Norges ambisjon er at alle sentralt ansatte søker ny kunnskap for å levere tjenester av høy kvalitet gjennom å søke utvikling og ny kunnskap (SP pkt. 6.3). I samråd med antidopingorganet i Sveits har vi utarbeidet et forslag til en ukes grunnleggende opplæring for nyansatte i antidopingarbeidet. Dette opplæringstilbudet ønsker vi å prøve ut på et utvalg ansatte i organisasjonen. Som en følge av ny organisasjonsplan vil nye arbeidsoppgaver gjennomgås for hver enkelt medarbeider. Den enkelte vil bli tilbudt relevant opplæring. Vi vil ha særlig fokus på den enkeltes kunnskap om spesifikke idrettsgrener og deres egenart. Det vil som tidligere år bli gjennomført et helgeseminar for alle ansatte hvor nyheter og utviklingstrekk i arbeidet gjennomgås. Antidoping Norge vil delta på vitenskapskongresser og forskningsseminarer for formidling av ny kunnskap. Deltakelsen vil bli fulgt opp med intern-seminarer med ulike fagrelevante tema. Opplæring regionalt personell Regionalt personell skal gjennomgå en trinnvis opplæring tilpasset pålagt ansvar og oppgaver (SP pkt. 6.3). Opplæringsprogrammet skal videreutvikles slik at det omfavner alt dopingkontrollpersonell på nasjonalt og internasjonalt nivå, samt foredragsholdere. Autorisasjonsprøvene for dopingkontrollpersonell skal videreutvikles og også omfavne foredragsholdere. [1] Ny organisasjonsplan følger som vedlegg til virksomhetsplan for 2012.

[7] 1.3. Rekruttering Antidoping Norges ambisjon er at organisasjonen skal framstå som attraktiv (SP pkt. 6.1.).Vi ønsker at arbeidsmiljøet og de faglige utfordringene bidrar til at kvalifiserte personer ønsker å jobbe nettopp hos oss.

[8] 2. DRIFT 2.1. Styret Styret består av seks faste representanter utpekt av stifterne, og godtgjøres i henhold til statlige satser. Det planlegges med fem styremøter i 2012. 2.2. Kontordrift Antidoping Norge ønsker å ha moderne og hensiktsmessige kontor- og møtelokaler, som fremmer samarbeid og uformell dialog. Sommeren 2011 flyttet organisasjonen inn i nye lokaler. I de nye lokalene er det i stor grad åpne kontorløsninger, og det er plass til å inkludere midlertidig ansatte i prosjektstillinger. Det skal tilrettelegges med stillerom og tilstrekkelige møtelokaler der ett møtelokale brukes som spiserom. Det skal utarbeides egne kjøreregler for arbeidsmiljøet i landskap. Den daglige driften skal sikre at organisasjonen fungerer optimalt og ta hånd om økonomistyring og revisjon, lokaler og organisasjonens IT-behov. 2.3. HMS-arbeid Antidoping Norges ambisjon er at organisasjonen skal framstå som en attraktiv, smidig, ryddig og profesjonell organisasjon (SP pkt. 6.1.). Hvert år skal det gjennomføres en kartlegging av arbeidsmiljøet som danner grunnlag for en årlig handlingsplan for å styrke arbeidsmiljøet. For ledelsen er det sentralt å styrke de ansattes tilhørighet til organisasjonen.virkemidler i så henseende er tiltak for å styrke fellesskapsfølelsen til alle ansatte, anvende ny teknologi for å kommunisere med deltidsansatte (SP pkt. 6.2), og å styrke trivsel på arbeidsplassen. 2.4. Kvalitetssystem Den organiserte idretten skal føle seg trygg på at de antidopingprogrammer og aktiviteter som gjennomføres av Antidoping Norge driftes forsvarlig og i tråd med internasjonalt regelverk og nasjonal lovgivning. Prosedyrene våre skal reflektere internasjonale og nasjonale krav og beskrive de oppgaver og aktiviteter vi vurderer som kritiske. Kvalitetssystemet er levende og revideres etter behov. Antidoping Norges ledelse vil etterstrebe og påvirke ansatte til høy kvalitet på arbeid som skal gjennomføres, gjennom aktiv bruk av ledelsesverktøyet innarbeidet i prosedyrer og praktisering. Dette innebærer at vi blant annet skal gjennomføre interne revisjoner for å avdekke potensielle forbedringsområder. Det skal gjennomføres minst 15 interne kvalitetsrevisjoner i 2012. Antidoping Norge skal driftes i henhold til det nasjonale og internasjonale regelverket for antidoping. Virksomhetens kvalitetssystem skal fortsatt tilfredsstille krav i NS-EN ISO 9001 og World Anti-Doping Program (WADP) nivå 1 og 2. Sertifiseringsstatusen skal opprettholdes.

[9] 3. INFORMASJONSINNHENTING OG POTENSIELLE REGELBRUDD 3.1. Påtalenemnd Påtalenemnden, oppnevnt av styret i Antidoping Norge, skal på fritt grunnlag ta stilling til potensielle brudd på dopingbestemmelsene i henhold til eget mandat. Det er ledelsens oppgave å fremme potensielle brudd på dopingbestemmelsene slik at Påtalenemnden kan ta stilling til påtalespørsmålet og behovet for eventuelle ytterligere undersøkelser og/eller informasjon. 3.2. Meldepliktskomité og klagenemnd Meldepliktskomiteen, oppnevnt av styret i Antidoping Norge i 2011, skal på fritt grunnlag fatte vedtak ved potensielle brudd på meldepliktsystemet for utøvere på prioritert utøverliste i henhold til eget mandat. Potensielle brudd på meldeplikten skal fremlegges komiteen slik at all relevant innhentet informasjon gir grunnlag for vurderingen. Mandat for komiteen er fastsatt av styret. Klagenemnden, opprettet i 2011 av styret i Antidoping Norge, skal på fritt grunnlag vurdere og fatte vedtak dersom utøver har klaget på advarsel gitt for brudd på meldepliktsystemet. Mandat for komiteen er fastsatt av styret. 3.3. Medisinsk fagkomité Gjennom Medisinsk fagkomité skal Antidoping Norge ha tilgang til fagkompetanse som kan vurdere spørsmål av medisinsk karakter. Medisinsk fagkomité har som en av sine hovedoppgaver å behandle og avgjøre søknader om medisinsk fritak fra dopinglisten, samt gi råd i forbindelse med aktuelle medisinske problemstillinger. Ved flere tilfeller vil søknader om medisinske fritak fra breddeidrettsutøvere behandles retrospektivt som følge av en positiv prøve. Komiteens arbeid utøves i henhold til eget mandat fastsatt av styret. 3.4. Nasjonalt nettverk for antidopingarbeid Antidoping Norge har sekretariatet for et nasjonalt nettverk for antidopingarbeid. Nettverket består av offentlige etater som i sitt daglige virke kommer i direkte kontakt med dopingbelastede miljøer og miljøer der doping er et potensielt problem. Hensikten med nettverket er å få innsikt og kunnskap i hver organisasjons antidopingarbeid og problemstillinger. Intensjonen er å kunne bistå hverandre og vurdere muligheten for å samordne tiltak og/eller iverksette felles tiltak hvor det kan være relevant. 3.5. Informasjonsinnhenting og undersøkelser Antidoping Norge har som ambisjon å ha innsikt i nasjonale og internasjonale dopingtrender og -trafikk (SP pkt. 2.2.). Det skal videreutvikles et antidopingprogram med fokus på innhenting av informasjon og undersøking med det formål å avsløre bruk, besittelse eller håndtering av stoffer/metoder på dopinglisten. Basert på erfaring vil vi vurdere å etablere et system for informasjonsinnhenting og metoder for å avklare potensielle brudd på dopingbestemmelsene. En nyetablert stilling skal ha som hovedområde å iverksette antidopingprogrammet om informasjonsinnhenting og undersøkelse, herunder knytte kontakter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og opprettholde en tett dialog med relevante organisasjoner og personer.

[10] Vi ønsker å gjøre oss kjent med rettskraftige dommer som kan ha en betydning for antidopingarbeidet. En egen referansegruppe for myndighetskontakt planlegges å være et styringsverktøy for videre fremdrift. Stiftelsen har som uttalt ambisjon i denne perioden at vi skal jobbe for en skjerpet lovgivning (SP pkt. 4.8.).

[11] 4. KONTROLL Dopingkontroller skal ha en forebyggende, avskrekkende og avslørende effekt. Hvilket av disse tre forholdene som vektlegges, avhenger av hvilket nivå vi tester på, og hva vi ønsker å oppnå med kontrollen. Fordelingen av prøver mellom de ulike idrettene og nivåene baserer seg på den årlige risikovurderingen, og selv om dette vil variere noe fra år til år vil hovedfokuset i testarbeidet være på de idrettene der utøverne har mest prestasjonsmessig å hente på bruk av doping. Dopingbruken er i konstant utvikling, og det er derfor viktig at testplanlegging og utvikling av teststrategier både er kunnskapsbasert og nyvinnende. Spesielt viktig er dette for testarbeidet i toppidretten der internasjonal erfaring tilsier at dopingbruk ofte er svært sofistikert. Tett dialog med relevante fagmiljø spesielt antidopinglaboratoriene er vesentlig for utviklingen av et effektivt kontrollprogram. 4.1/4.2. Prøvetaking nasjonalt kontrollprogram Prøvetaking og teststrategier prioriterte utøvere Den gruppen som omtales som prioriterte utøvere består av utøvere fra idretter der enten muskelstyrke, utholdenhet eller en kombinasjon er viktige prestasjonsbegrensende faktorer. Disse fysiologiske egenskapene kan lett forbedres ved bruk av ulike former for doping, og følgelig regnes disse idrettene som høyrisiko. Sentralt i testarbeidet for prioriterte utøvere er biologiske profiler basert på en risikovurdering og med hjelp av meldepliktsystemet for å kunne teste utøvere. Ved hjelp av disse verktøyene utvikles detaljerte og individuelle testplaner som også tar sikte på å avsløre doping dersom det skulle forekomme. Testplanleggingen baseres på hvilke stoffer som analysene rettes mot og krever en inngående kjennskap til de ulike dopingmidlene, deres bruk og effekt. Hovedtyngden av kontroller på prioriterte utøvere vil bli gjennomført utenfor konkurranse gjennom hele året. Dette forutsetter at mange kontroller gjennomføres i utlandet, noe som også gjør arbeidet ressurskrevende. Biologiske profiler En vesentlig del av testprogrammet for prioriterte utøvere er det biologiske profilprogrammet. Profilprøver er ikke direkte deteksjon av forbudte stoffer, men målinger av ulike markører som påvirkes av ulike former for doping, og som igjen kan gi en indirekte indikasjon på doping. Per i dag finnes det tre profiler som inngår i dette programmet: 1) Blodprofiler for avsløring av ulike former for bloddoping 2) Testosteronprofiler for avsløring av anabole steroider 3) IGF-1/PIIINP-profiler for avsløring av veksthormondoping

[12] Profilene kan identifisere utøvere med unormale verdier for tettere oppfølging, men kan også brukes som bevis i en dopingsak. I 2012 videreføres arbeidet med biologiske profiler og metoder for direkte deteksjon. Alle prioriterte utøvere skal ha testosteronprofil, alle utholdenhets utøvere skal ha en blodprofil, og et utvalg idretter skal også ha veksthormonavhengige markørprofiler. Meldepliktsystemet Deteksjonsvinduet for direkte avsløring av flere av de mest prestasjonsfremmende stoffene på dopinglisten er svært kort. Med kort deteksjonsvindu menes alt fra dager til timer avhengig av administrasjonsmåte og dosering. For å avsløre denne formen for doping må prøvene tas på eksakt riktig tidspunkt, og for å kunne gjøre dette må det være en metode for å finne utøverne for testing. Utøverinformasjon er følgelig en forutsetning for et effektivt testarbeid. Antidoping Norge vil ha fokus på et brukervennlig og proporsjonalt meldepliktsystem med ADAMS som den valgte plattformen. Det er viktig med en tett dialog med både utøvere og særforbund for å sikre korrekt rapportering i henhold til NIFs forskrift for utøverinformasjon slik at et effektivt og målrettet kontrollprogram kan gjennomføres. Prøvetaking og teststrategier i nasjonal toppidrett Nasjonal toppidrett består av de nest beste utøverne i risikoidretter, de beste utøverne i lagidretter og i andre idretter. Dette er en stor og heterogen gruppe med alt fra eliteseriespillere i fotball, til landslagsutøvere i bueskyting. Antidoping Norge skal gjennomføre et målrettet og proporsjonalt testprogram også for denne gruppen utøvere. Hovedintensjonene med tester på dette nivået er også avsløring og avskrekking. Lagidrettene Lagidrettene på dette nivået inkluderer de øverste divisjonene i idretter som fotball, håndball, ishockey, basketball osv. Vi har de siste årene registrert en utvikling i retning av et økende rusproblem i disse idrettene. Dette baseres på flere positive prøver for narkotiske stoffer og mottatte innspill. Antidoping Norge vil i 2012 ha oppmerksomhet på denne tematikken både i det forebyggende arbeidet og gjennom kontrollarbeidet. Lagidrettene er også forpliktet til å oppgi lagsinformasjon for å muliggjøre treningskontroller som er nødvendige for å kunne avsløre prestasjonsfremmende doping. Antidoping Norge vil fortsette å ha en god dialog med de klubbene det gjelder slik at tilstrekkelig informasjon for planlegging av kontroller er tilgjengelig. Individuelle idretter høy risiko Dette er gruppen der de nest beste utøverne i idretter med høy risiko for doping utenfor konkurranse befinner seg. Som eksempel inngår de nest beste styrkeløfterne, syklistene og langrennsløperne.

[13] Disse utøverne har et spesielt fokus i Antidoping Norges testarbeid, og skal være underlagt et målrettet testprogram. Det er viktig at disse testes og inkluderes i det biologiske profilprogrammet før de slår gjennom som internasjonale topputøvere. Dialog med særforbund om identifisering av mulige talenter er viktig i så måte. Individuelle idretter lav risiko Dette er de beste utøverne fra idretter med lav risiko for doping utenfor konkurranse. Det som kjennetegner disse idrettene er at de ofte er svært tekniske og at andre forhold som presisjon, koordinering og balanse er viktigere prestasjonsbegrensende faktorer enn utholdenhet eller styrke. I flere av disse idrettene finnes det imidlertid dopingmidler med en stor prestasjonsfremmende effekt tatt i konkurranse. Antidoping Norge ønsker å ha et målrettet konkurransetestprogram der viktige stevner og konkurranser blir identifisert og der utøvere testes for disse stoffene. Prøvetaking og teststrategier i breddeidretten Breddeidretten er den største gruppen av idrettsutøvere. Vi begrenser denne gruppen til utøvere som primært deltar i organisert trening og konkurranser. På breddeidrettsnivå skal testingen primært ha en forebyggende og avskrekkende effekt. Vi ønsker å forhindre bruk av doping gjennom et testprogram som inngår som en integrert del av et forebyggende program. Antidoping Norge ønsker også å koordinere kontrollarbeidet på dette nivået med det arbeidet som drives mot dopingbruk i samfunnet for øvrig. Samkjøring med prosjekter rettet mot ungdomsmiljø Ved gjennomføring av lokale forebyggende tiltak (andre midler enn spillemidler til idrettsformål) ønsker vi også å inkludere testing i lokale idrettslag. Ved å samkjøre aktiviteten mener vi at vi oppnår best mulig forbyggende effekt. Mosjonsarrangement Flere av de største idrettsarrangementene i Norge i dag er mosjonskonkurranser som Birkebeineren, Grenserittet, Den store styrkeprøven etc. Dette er konkurranser med en økende deltakelse og prestisje, og en viktig arena for forebyggende antidopingarbeid, herunder forebyggende dopingkontroller. I 2012 ønsker Antidoping Norge å påvirke særforbund og arrangører av mosjonsarrangementer slik at alle deltakere forplikter seg til å følge NIFs lov og dopingbestemmelser. Antidoping Norge vil være tilstede på minst tre større mosjonsarrangementer i 2012. Oppfølging av informasjonsinnhenting Jf. punkt 3.5 i denne virksomhetsplanen skal det videreutvikles et antidopingprogram med fokus på innhenting av informasjon og undersøkelse med det formål å avsløre bruk, besittelse eller håndtering av stoffer/metoder på dopinglisten. Antidoping Norge vil derfor øremerke prøver til oppfølging av denne typen saker.

[14] Testing av hest Antidopingprogrammet rettet mot hest er tuftet på lov om hestevelferd. Antidoping Norge har inngått en avtale med Norges Rytterforbund om testing av hest. Høsten 2011 ble de første hestekontrollene gjennomført. Antidoping Norge ønsker, som et av få nasjonale antidopingbyrå å gjennomføre et målrettet testprogram for hest, å videreutvikle kompetansen til dopingkontrollørene som er ansvarlig for denne typen testing. Testing av hest finansieres av andre midler enn spillemidler til idrettformål og budsjetteres under kapittel 8. Alkoholtesting Antidoping Norge har i flere år gjennomført alkoholkontroller på vegne av kunder utenfor den organiserte idretten. I 2011 ble de første kontrollene gjennomført også innenfor den organiserte idretten, i første omgang i motorsport. Antidoping Norge vil også i 2012 ha et fokus på alkoholtesting i idretter der alkohol er forbudt, og et alvorlig sikkerhetsproblem. Alkoholtesting utenfor den organiserte idretten finansieres av andre midler enn spillemidler til idrettformål og budsjetteres under kapittel 8. 4.3. Analyser Alle analyser som blir gjennomført som en del av Antidoping Norges testprogram skal skje ved WADA-akkrediterte laboratorier enten i Norge eller i utlandet. Samarbeid med Norges laboratorium for dopinganalyse ved Oslo Universitetssykehus er viktig for tolkning av analysesvar, videre oppfølging og målrettet testing. Antidoping Norge vil derfor gjennomføre minst fem årlige møter med Norges Laboratorium for dopinganalyse der disse temaene står på dagsordenen. Den mest omfattende analysemenyen brukes på utøvere på prioritert utøverliste. I tillegg til vanlige i og utenfor konkurranse analysemenyer, gjennomføres ekstra analyser for veksthormon, blodtransfusjoner, EPO og andre forbudte stoffer basert på idrettens egenart, eventuelle unormale funn og andre forhold som inngår i teststrategien. På nivået nasjonal toppidrett er analysemenyen noe mer begrenset. Hovedfokus vil være på vanlige urinprøver i og utenfor konkurranse. I lagidrettene vil det være et fortsatt fokus på konkurransetesting for å få bukt med narkotikaproblematikken. Konkurransetesting vil også ha et fokus i lavrisikoidrettene. Når det gjelder utøverne i høyrisikogruppen, vil vi ha en utvidet analysemeny med både blodprofiler, testosteronprofiler og fokus på både EPO og andre spesielle prestasjonsfremmende stoffer. I breddeidretten vil vi primært benytte standard analysemeny. Alkoholtesting vil i hovedsak foregå på breddeidrettsnivå.

[15] Nøkkeltall dopingkontrollen Utøvernivå Urinprøver Blodprøver Prioriterte utøvere Topputøvere Bredde idretten Totalt 285 638 1438 66 361 2 2084 706 Det planlegges i 2012 innhentet til sammen 2790 prøver fordelt på 2084 urinprøver og 706 blodprøver. Det største antallet prøver skal tas på nasjonalt topputøvernivå.

[16] 5. KOMMUNIKASJON, INFORMASJONS- OG VERDIARBEID Norsk idrett har lang tradisjon for det forbyggende antidopingarbeid. Arbeidet er tuftet på tydelige holdninger til doping. Antidoping Norge har siden opprettelsen hatt et sterkt fokus på denne delen av virksomheten. Dette er en erkjennelse av at testarbeid alene ikke kan forhindre doping. Gode holdninger og forankringen av idrettens grunnverdier er forhold som ofte trekkes frem når det skal forklares hvorfor norsk idrett har vært spart for store dopingskandaler. Disse holdningene og verdiene må ikke tas for gitt, men må arbeides med og videreutvikles kontinuerlig. For Antidoping Norge er det avgjørende at særforbundene har en gjennomarbeidet tanke for å forhindre dopingbruk i egen idrett. I tråd med ambisjonen om at vi skal være en drivkraft i idrettens forebyggende arbeid (SP 1.1) er det vesentlig at det utarbeides en egen plan for antidopingarbeidet i det enkelte særforbund. Mulige tiltak skal kunne leveres av oss, men bør være forankret i særforbundets egne planer. 5.1. Kommunikasjon Antidoping Norge ønsker å være en kunnskapsorganisasjon og en pådriver i antidopingarbeidet. Videre vil vi være en samarbeidspart for idretten og andre som ønsker å bekjempe doping. Stiftelsen ønsker å dele kunnskap og kompetanse på en troverdig måte. Dette vil vi underbygge gjennom kontakt med media og publikum på ulike arenaer. Gjennom kommunikasjonsarbeidet vil vi videreutvikle forståelse og kunnskap for antidopingarbeidet slik at det skapes interesse og engasjement rundt tematikken og vårt arbeid. Stiftelsen har som mål å bidra til en samfunnsdebatt om utviklingen av antidopingarbeidet. Stiftelsen vil bidra til å øke kunnskapen og skape oppmerksomhet om antidopingarbeidet gjennom å arrangere seminarer, legge til rette for kampanjer, tilby profileringsmateriell, distribuere pressemeldinger, publisere relevante artikler i fagtidsskrifter, ukepresse og idrettens nyhetskanaler. Informasjonsmateriell Antidoping Norge har utarbeidet et bredt utvalg av brosjyremateriell, både generelle brosjyrer og spesifikke brosjyrer som er tilpasset spesielle målgrupper. Det vil i 2012 bli lagt vekt på å videreutvikle en helhetlig visuell profil for informasjonsmateriell og profileringsmateriell for øvrig. I informasjonsarbeidet vil en søke å presentere innholdet på en måte som er lett tilgjengelig via digitale kanaler og på en måte som oppleves som relevant for de ulike målgruppene. I 2012 vil en se på muligheter for å videreutvikle porteføljen med digitalt opplærings- og informasjonsmateriell (se SP 1.5 og 6.1). Nettsider og mobil Internett brukes aktivt i informasjonsarbeidet, både eksternt og internt. Antidoping Norge har en relativt ny internettside og en intranettside til internt bruk.

[17] Antidoping Norge har i tillegg utviklet en rekke nettsider for ulike forebyggende program (Ren Utøver, Rent Idrettslag, Ren Skole, Rent Senter), i tillegg til at sosiale medier som Facebook og YouTube er tatt i bruk. I 2012 vil det være et mål å få disse sidene til å dra veksler på hverandre slik at vi når ut til flest mulig. Det vil i tillegg være et kontinuerlig arbeid med å finne andre nettsider som distribuerer eller lenker til vårt innhold, samt at det er et fokus på søkemotoroptimalisering. Det vil bli utviklet et nytt legemiddelsøk (se SP 6.4). Antidoping Norge vil i 2012 se på utvikling av mobilløsninger som bidrar til at vi når ut til flere. Mobiltjenester vil også kunne være et virkemiddel for effektiv intern kommunikasjon (se SP 6.1). Ekstern kommunikasjon Antidoping Norge ønsker å være en foregangsorganisasjon og aktiv pådriver i samfunnsdebatten om utviklingen av antidopingarbeidet. Vi vil basere vår deltakelse på kunnskap og fremstå som en samarbeidspart for idretten og andre som ønsker å bekjempe doping. Det er et mål å synliggjøre verdiene som ligger til grunn for antidopingarbeidet, vår forebyggende virksomhet og stiftelsens rolle som en pådriver i antidopingarbeidet. Antidoping Norge vil i løpet av 2012 arrangere et eget presseseminar. Pressen vil også bli invitert til andre seminar som stiftelsen arrangerer (forskningsseminar, fagseminar m.m.) Antidoping Norge sender ut nyhetsbrevet Ren Idrett til i overkant av 20 000 mottakere fire ganger i året. Det legges opp til samme hyppighet i 2012, men vi vil i tillegg se på om vi skal sende ut egne nyhetsbrev til spesielle målgrupper (særforbund, utøvere, idrettsledere, nettverk etc.). Her vil nyheter og verdispørsmål være sentrale elementer (SP 1.3) Stands Antidoping Norge har i flere år hatt stands på små og store idrettsarrangementer, forskningskongresser og idrettsseminarer. Hensikten har vært å spre informasjon, synliggjøre antidopingarbeidet og forebygge dopingbruk. Nytt kommunikasjonskonsept Antidoping Norge ønsker å utvikle et nytt helhetlig og gjennomarbeidet kommunikasjonskonsept som viser mangfoldet og bredden i antidopingarbeidet. Konseptet skal kunne brukes i ulike kanaler, på ulike arenaer og mot forskjellige målgrupper. Målet er å øke kunnskapen og forståelsen for antidopingarbeidet, gjøre antidoping relevant for flere og styrke og befeste verdiene som ligger til grunn for arbeidet. Konseptet er tenkt å kunne stå seg gjennom hele strategiperioden (2012-2015) og skal kunne benyttes for eksempel på stand, i foredrag og seminarer, på nett og i ulik ekstern kommunikasjon. 5.2. Informasjons- og verdiarbeid - foredragsvirksomhet Antidopingregelverk, bruksmønster, kosttilskudd, legemidler og dopinglisten er i stadig endring og kunnskap om disse emnene er viktig for alle idrettsutøvere. Et effektivt informasjonsarbeid er også viktig for at utøvere ikke uforvarende skal blir tatt i doping på grunn av forurenset kosttilskudd eller ulovlig bruk av medisiner. Målgruppen for

[18] informasjonsarbeidet er ikke bare utøvere, men også trenere, ledere og helsepersonell. Antidoping Norge skal ha lett tilgjengelig, oppdatert og faglig solid informasjon tilgjengelig for alle som trenger det. Antidoping Norge sprer informasjon gjennom blant annet foredrag, nyhetsbrev, nettsider og brosjyremateriell. Hvordan budskapet skal presenteres på best mulig måte, vurderes kontinuerlig og tilpasses de ulike målgruppene. I det forebyggende arbeidet har vi gradvis endret fokus fra informasjon om fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser av misbruk til påvirkning av holdninger om den enkelte og idrettslagets verdigrunnlag. De viktigste tiltakene innfor det holdningsskapende verdiarbeidet har vært foredragsvirksomhet, Rent Idrettslag for klubber og lag, Ren utøver tilpasset utøvere og ledere, og uttalelser fra topputøvere om verdien av å kunne ta del i en ren idrett. Videre har konseptet Ren Skole vært en videreutvikling av Ren Utøver som er spesialtilpasset for kroppsøving og idrettsfag på videregående skole med eget undervisningsopplegg. Rent Idrettslag Antidoping Norges ambisjon er å levere et antidopingprogram som er tilpasset behovene til særforbund og idrettslag (SP 1.2). Rent Idrettslag skal være et virkemiddel for å engasjere idrettslagene i antidopingarbeidet basert på lokale forhold. Gjennom å utfordre grasrota i norsk idrett til å ta et standpunkt til doping, og å utvikle sin egen antidopingpolicy, ønsker vi å forankre antidopingarbeidet på lagsnivå. Vi ønsker å få re-sertifisert så mange som mulig av de eksisterende rene idrettslagene, og rekruttere flere nye i løpet av 2012. Ren Utøver Ren Utøver er et e-læringsbasert informasjons- og forebyggingstiltak som gir idrettsutøvere et minimum av kunnskap om antidopingrelaterte temaer, og utfordrer holdninger om idrettens grunnverdier. Vi ønsker å oppdatere Ren Utøver slik at det kan være et nyttig verktøy for idretten. Informasjons og verdiarbeid - Prioriterte utøvere Prioriterte utøvere er i hovedsak voksne utøvere med flere års karriere bak seg innen nasjonal og internasjonal idrett. Informasjonsarbeid Prioriterte utøvere må ofte forholde seg til regelverk både i norsk idrett, respektive internasjonale særforbunds regler, og i enkelte tilfeller også olympiske regler. De må rapportere utøverinformasjon, søke om medisinske fritak og gjennomgår hyppig dopingtesting. Dette krever at disse utøverne har et minimum av antidopingkunnskap knyttet til testing, medisinbruk, regler for utøverinformasjon m.m. Ettersom regelverket er i endring, mener vi det er viktig at prioriterte utøvere får et minimum av informasjon hvert år. Alle prioriterte utøvere skal derfor få tilbud om å delta på ett

[19] informasjonsmøte årlig. I tillegg skal alle prioriterte utøvere få anledning til personlig oppfølging, enten over telefon eller gjennom samtale. Verdiarbeid Utøvere på prioritert utøverliste skal være kjent med Ren Utøver som er et informasjons- og forebyggingsprogram. Antidoping Norge ønsker fra tid til annen å benytte utøvere i holdningskampanjer, i den anledning vil profilerte utøvere få tilbud om å medvirke (SP 1.5). Antidoping Norge ønsker også å lytte til norske topputøvere. Vi vil stille oss disponible for deltakelse på møter i utøverkomiteen og andre fora der topputøvere møtes (SP 3.5). Informasjons og verdiarbeid - nasjonale toppidrettsutøvere Nasjonal toppidrett omfatter et stort antall idretter, både individuelle og lagidretter. Det vil være store variasjoner i testomfang i denne gruppen, men når det gjelder informasjonsarbeidet har gruppen likevel mange likhetstrekk. Informasjonsarbeid Utøvere i nasjonal toppidrett vil også ha nytte av informasjon om bruk av legemidler, medisinske fritak, testprosedyrer og plikter og rettigheter under en dopingkontroll. Mange av utøverne vil oppleve å bli testet flere ganger i løpet av karrieren. Alle landslag, klubblag og satsningsgrupper som inngår i kategorien nasjonalt toppidrett skal få tilbud om foredrag. De skal også få informasjon om hvordan de selv kan tilegne seg et minimum av kunnskap gjennom Ren utøver. Verdiarbeid Vår ambisjon er å forebygge bruk av narkotiske stoffer som står på dopinglisten gjennom et målrettet informasjonsarbeid. Rusproblematikken knyttet til narkotika generelt, og cannabis og kokain spesielt, har hatt et økt fokus den siste tiden. Årsaken til dette er både mer anekdotisk informasjon om narkotikabruk blant topputøvere og andelen positive prøver på nevnte stoffer. Vi vil derfor inngå et samarbeid om rusforebygging med minst tre lagidretter i 2012, og benytte eksisterende e-læringsmoduler, brosjyrer og annet materiell. Det vil også være et mål å gi utøverne muligheten til å ta del i verdiarbeidet (SP 1.4). Informasjons og verdiarbeid - breddeidretten Det ligger store utfordringer knyttet til informasjons- og verdiarbeidet i breddeidretten siden den spenner over alt fra unge talenter, supermosjonister, veteranutøvere og ungdommer som er medlem av idrettslag kun for å trene i det lokale styrkerommet. Med en så heterogen målgruppe er vi avhengig av samarbeid med særforbund og kretser med tanke på tilpasset budskap til ulike målgrupper. Informasjonsarbeid De fleste utøvere innenfor breddeidretten vil ikke bli dopingtestet eller delta på et internasjonalt stevne. Mange vil aldri måtte søke om fritak for eventuell legemiddelbruk, noe som reduserer informasjonsbehovet sammenlignet med topputøvere. Unntaket er unge og lovende utøvere. Disse kan nås gjennom talentsamlinger i særforbund og idrettstilbud i den videregående skole. Ren Skole-konseptet vil gi nødvendig kunnskap og

[20] bidra til å nå målet i læreplanen om kunnskap om doping (SP 1.4). Antidoping Norge vil jobbe for at Ren Skole-konseptet tas i bruk på idrettslinjer, mens toppidrettsgymnasene også skal tilbys foredrag. Verdiarbeid Vi mener at det største antall dopingbrukere i Norge finnes enten på lavere nivå av idretten eller i randsonen mellom idretten, treningssentrene og enkelte ungdomsmiljøer. Her kan vi gi et godt tilbud gjennom Rent Idrettslag og Ren Skole. Den gruppen vi per i dag ikke har noe godt tilbud til, og der vi trenger et nytt verktøy, er de ungdommene som vurderer å bruke eller allerede bruker dopingmidler. Dette er ofte marginalisert ungdom med flere sosiale problemer enn doping, og som vi neppe når gjennom idrettslagene og skolene. Antidoping Norge vil i 2012 arbeide sammen med både fagpersoner innen forebygging, idretten og andre for å utvikle et konsept som kan nå den mest sårbare gruppen. 5.3. Helsepersonell, trenere og ledere Idrettsmedisinsk støttepersonell er nøkkelpersoner når det gjelder antidopingarbeidet. De er ofte tett på utøvere og styrer ofte utøveres bruk av legemidler. Mange former for doping krever innsikt i medisin og farmakologi og oppfølging av fagpersoner. Antidoping Norge vil i 2012 gjennomføre et seminar for medisinsk støttepersonell som inngår i deres utdanning som idrettsleger, idrettsfysioterapeuter etc. Antidoping Norge vil arbeide for at antidoping inngår i idrettens trener- og lederutdanning. Nøkkeltall kommunikasjon, informasjon og verdiarbeid (Se SP 1.3) Nivå/tiltak Foredrag/Rent Idrettslag Stand Prioriterte utøvere 20 Nasjonal toppidrett/breddeidretten 170 6 Andre 10 Totalt: 200 6 Det skal gjennomføres 200 foredrag og 6 stands i 2012. Det største antallet forebyggende tiltak vil skje i nasjonalt toppidrett og breddeidretten. 5.4. Ren utøver Ren utøver driftes videre som et viktig redskap i informasjonsarbeidet i norsk idrett. 5.5. Skoleprosjektet Videregående skoler er en viktig arena for å treffe unge idrettsutøvere og idrettstalenter. Antidopingarbeidet er forankret i læreplan for idrettsfag. Antidoping Norge har derfor utviklet et e-læringsprogram som tilrettelegger for undervisning og læring.

[21] Det gjennomføres et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag i samarbeid med fylkeskommunen med antidopingopplæring for alle offentlige videregående skoler. Opplæring og bruk av e- læringsprogrammet vil være en sentral av tilbudet. Prosjektet forutsetter dels finansiering av spillemidler til idrettsformål og dels annen finansiering (SP 4.4).

[22] 6. INTERNASJONALT Antidoping Norges løfte er at vi skal påvirke utviklingen av det internasjonale antidopingarbeidet. Vi har mange medarbeidere som har opparbeidet seg en posisjon i det internasjonale antidopingarbeidet, og bidratt gjennom risikovurderingsprosjekter, e-læring, blodprofiler, systematisering av brudd på dopingbestemmelsene og som uavhengige observatører. Gjennom å videreutvikle vårt eget antidopingprogram kan vi være en premissleverandør for internasjonal idrett og de rene utøvernes beste hjelpere. Slik kan vi bidra til at norske utøvere kan konkurrere under like forhold. 6.1. Internasjonale konvensjoner og avtaler Organisasjonen bistår Kulturdepartementet i forbindelse med internasjonalt arbeid som Europarådets Monitoring Group og tilhørende underkomiteer, IADA og i UNESCO-regi etter behov. På bakgrunn av at antidopingarbeidet stadig får en sterkere fotfeste i EU, vil det være interessant å utvikle dialogen med både EU-kommisjonen og EUs medlemsstater. 6.2. Samarbeid med WADA og nasjonale antidopingbyråer WADA For Antidoping Norge er det en ambisjon å påvirke WADA til å befeste sin posisjon som tilsynsorgan. Internasjonal idrett trenger ikke WADA som en tjenesteleverandør. Det er ikke noe annet organ på verdensbasis som kan overvåke at dopingbestemmelsene følges opp i land og idretter. I forbindelse med revisjon av nytt internasjonalt regelverk (WADC) vil vi arbeide for at WADAs tilsynsrolle skal styrkes og ikke svekkes. Revidering av regelverket vil stå sentralt i 2012. Som en oppfølging av WADAs tilsynsrolle vil vi også delta med uavhengige observatører i den utstrekning vi blir spurt om det. Vi ønsker å opprettholde dialogen med WADA både på operativt nivå og på ledelsesnivå. Vi vil derfor ta initiativ til et møte der eksisterende og potensielt nye fellesprosjekter kan drøftes. På operativt nivå vil vi ta initiativ til å styrke organisasjonens kunnskap om databasen ADAMS og være en pådriver for videreutvikling av ADAMS (SP 3.3). Antidoping Norges ambisjon er å bidra til et effektivt antidopingprogram i minst fem betydningsfulle idrettsnasjoner. RUSADA I prosjektet med Russland (2009-2011) bistod Antidoping Norge det russiske antidopingbyrået Russian Anti-Doping Agency (RUSADA) med å etablere og videreutvikle et antidopingprogram i tråd med det internasjonale regelverket World Anti-Doping Program. Gjennom nylige samtaler med RUSADA er det et ønske både fra russisk og norsk side om å fortsette samarbeidet for en ny treårsperiode. RUSADA og Antidoping Norge er omforent om et utkast til prosjektplan. En videreføring av samarbeidet skal bidra til fortsatt utvikling av antidopingprogrammene med fokus på styrking av kvaliteten i planlegging og gjennomføring av dopingkontroller og forebyggende aktiviteter. Videre er det planlagt å fokusere på informasjonsinnhenting og

[23] avsløring av andre potensielle brudd på dopingbestemmelsene, utvilkling av et antidopingprogram mot Sotsji-OL i 2014, kommunikasjon og media, samt fortsatt utveksling av personell. WADA, gjennom sin rolle som tilsynsorgan, ønskes fortsatt som partner i Russland prosjektet for å sikre at planlagte aktiviteter gjennomføres. De vil fortsatt delta i prosjektets styringsgruppe. Det søkes om støtte fra Utenriksdepartementet om fortsatt finansiell bistand slik at prosjektet kan gjennomføres i henhold til egen utarbeidet prosjektplan (SP 3.1). CHINADA Antidoping Norges samarbeidsprosjekt med den kinesiske nasjonale antidopingorganisasjonen (CHINADA) videreføres i 2012. Foruten samarbeidet som omhandler utvikling av kontroll og forebyggingsvirksomheten, vil vi søke å utvikle samarbeidet til også å omfatte felles internasjonale prosjekter, herunder utvikling av antidopingprogram i Øst-Afrika. Utenriksdepartementet har innvilget finansiell bistand slik at prosjektene kan utvides og gjennomføres i henhold til egen utarbeidet prosjektplan (SP 3.1). Nordisk samarbeid Antidoping Norge vil fortsatt ta del i det nordiske samarbeidet. Sammenslutning av NADOer Under ledelse av UK Anti-Doping ledelse har Antidoping Norge sammen med flere andre nasjonale antidopingorganisasjoner (NADO) tatt del i utredningen og et interimstyre for en ny sammenslutning for nasjonale antidopingorganisasjoner. Det foreløpige formålet med en ny organisasjon vil overordnet være å representere de nasjonale antidopingorganisasjonene og videreutvikle disse organisasjonene (SP 3.1). 6.3. Samarbeid med internasjonale særforbund Det er en ambisjon for Antidoping Norge å samarbeide med minst tre internasjonale særforbund for å sikre norske idrettsinteresser. Vi har i 2011 inngått en samarbeidsavtale med det internasjonalt sykkelforbundet (UCI) om antidopingarbeidet i sykkelsporten. Det har vært et konstruktivt samarbeid som vi oppfatter at begge parter har glede av. Slike samarbeidsprosjekter er også kostnadseffektive med tanke på oppfølging av norske syklister. I 2012 vil vi søke å etablere tilsvarende samarbeid med ett annet stort internasjonalt særforbund.

[24] 7. FORSKNING OG UTVIKLING Antidopingarbeidet er kunnskapskrevende, og fagfeltet er i rask utvikling. Vi registrerer at enkeltutøvere i internasjonal toppidrett tar i bruk nye dopingmidler og -metoder, mens strategiene for å unngå å bli tatt endres fortløpende. I breddeidretten og samfunnet for øvrig endres motiver for bruk og brukergrupper, noe som skaper nye problemstillinger for oss. Det kreves oppdatert kunnskap for å møte disse utfordringene. Antidopingarbeidet er et internasjonalt arbeid. Dette gjelder også kunnskapsutviklingen. Vi skal dekke ulike fagområder, og bør være oppdatert på både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. I 2012 har vi ikke midler til selv å finansiere forskningsprosjekter. Vi vil derfor ha et sterkere fokus på å tilegne oss kunnskap generert av andre organisasjoner, samt og oppfordre norske forskningsmiljøer til å drive frem egne finansierte antidopingrelevante forskningsprosjekter Dette fordrer både deltakelse i internasjonale forskningsrelaterte fora og samarbeid med andre antidopingorganisasjoner. 7.1. Forskningskomité Antidoping Norges forskningskomité er et rådgivende organ for stiftelsen i forskningsrelaterte tema. På grunn av at det ikke kommer til å bli lyst ut forskningsmidler i 2012, vil komiteen oppløses da dens viktigste funksjon bortfaller. 7.2. Tildeling av forskningsmidler Det vil i 2012 ikke bli lyst ut forskningsmidler. 7.3. Brukerundersøkelser Antidoping Norge vil i 2012 gjennomføre brukerundersøkelser av et utvalg utøvere som gjennomgår dopingkontrollen (SP 5.1). Hensikten med undersøkelsen skal være å finne ut hvordan utøvere på ulikt nivå oppfatter kontrollen, kontrollørene og testprosedyrene. Resultatene skal brukes i oppfølging og opplæring av kontrollpersonell. Det skal også etableres et system for kontinuerlig evaluering av foredragsprogrammet. Dette vil skje gjennom nettbaserte surveys av deltakere på foredrag og seminarer, og basere seg på et system utviklet av International Research Institute of Stavanger (IRIS). Også arbeidet på treningssentrene vil bli gjennomgått ved hjelp av en brukerundersøkelse blant vår kunder. 7.4. Utvikling kontrollarbeidet Forskning, evaluering og utvikling henger nøye sammen. Det å skaffe til veie ny kunnskap er en forutsetning for å utvikle arbeidet. Evaluering av eksisterende arbeid er en forutsetning for videreutvikling. Det meste av Antidoping Norges tiltak må være i konstant utvikling for å kunne nå sin hensikt. Utviklingen av kontrollarbeidet dreier seg i første rekke om utvikling av analysemetoder, teststrategier og risikovurdering.

[25] Den viktigste utviklingen når det gjelder analysemetoder er arbeidet med biologiske profiler. Antidoping Norges profilprogram dreier seg i dag om tre ulike profiler; blodprofiler, testosteronprofiler og veksthormonavhengige markør profiler. Antidoping Norge har en avtale med laboratoriet i Lausanne som dreier seg om faglig assistanse, evaluering av profiler, og kontakt med ekspertgruppe. Denne avtalen videreføres i 2012, men det startes også en prosess om å opprette en egen Nordisk Athlete Biological Passport Unit (APMU) som kan overta den jobben laboratoriet i Lausanne gjør for oss i dag, og være med å videreutvikle arbeidet med de biologiske profilene. Teststrategier Dopingstrategier er i konstant endring, og følgelig må også teststrategiene være oppdatert. Den største utviklingen innen dopingstrategier foregår nok utenfor landets grenser, og ofte i idretter med store dopingutfordringer. Tett dialog med internasjonale særforbund og nasjonale antidopingbyråer er følgelig helt sentralt for å være oppdatert og kunne iverksette effektiv testing. Risikovurdering Risikovurdering er en årlig prosess der idrettene gjennomgås og prøvene fordeles basert på denne, men også en konstant prosess i planlegging av dopingkontroller. Antidoping Norge utviklet i 2008 en fysiologisk basert risikovurdering av de olympiske idrettene. Denne skal i år revideres. En ny versjon vil ta utgangspunkt i oppdatert litteratur og endringer i internasjonale dopingtrender (SP 5.3). 7.5 Utvikling kommunikasjon, informasjons- & verdiarbeidet Utvikling av informasjons- og verdiarbeidet handler om å finne nye og bedre måter å kommunisere de ulike budskapene vi har, forbedre innholdet og tilpasse tiltakene mot de målgruppene en ønsker å nå. Foredragsholderprogrammet Med et økt fokus på bruk av foredrag på de øverste nivåene i norsk idrett i 2012, øker også kravet til kompetanse blant foredragsholdergruppen. Samtidig vil en mindre og mer krevende målgruppe kreve at innholdet i presentasjonene kontinuerlig oppdateres, også med dagsaktuelt stoff, slik at våre foredrag kan regnes som attraktive. Dette krever både kompetanseutvikling blant foredragsholderne og en tettere dialog og oppfølging fra administrasjonen. Vi vil innføre en årlig autorisasjonsprøve på lik linje med kontrollørene for å sikre at foredragsholderne har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap til å levere attraktive foredrag (SP 6.3) Nytt konsept - sekundærforebygging Antidoping Norge har flere tiltak som kan kategoriseres som primær forebygging, og som sikter på å styrke sunne verdier og forebygge bruk av doping blant idrettsutøvere og andre. Eksempler på slike tiltak er foredragsholderprogrammet, Rent Idrettslag og Ren utøver. Vi ønsker i 2012 å starte utviklingen av et kunnskapsbasert forebyggingsprogram som tar sikte

[26] på å nå ungdom i risikosonen for å avverge bruk av doping, og endre allerede påbegynt uønsket adferd. Dette skal gjøres i samarbeid med relevante fagmiljø og idretten selv, og ha en evalueringsmetodikk innbakt i konseptet (SP 1.5) 7.6. Forskningsformidling Svært mye av antidopingforskningen er anvendt forskning med resultater det er lett å relatere til det daglige antidopingarbeidet. Det er derfor viktig å finne gode måter å kommunisere resultatene fra denne forskningen på. Et viktig tiltak innen forskningsformidling er Antidoping Norges årlige forskningsseminar. Dette avholdes sent på høsten hvert år, og er et seminar der alle prosjekter som har fått støtte i inneværende eller tidligere år presenteres. Seminaret er åpent for alle, men med et spesielt fokus på idretten og akademia. Som et spesielt tiltak ønsker Antidoping Norge å inngå som samarbeidspartner i Den 8. internasjonale vitenskapskongressen om styrketrening, som avholdes ved Norges Idrettshøgskole i oktober 2012. Antidoping Norge ønsker å fremme antidopingforskningen og synliggjøre viktige resultater fra større steroidestudier de siste årene. Vi vil derfor bidra til en egen sesjon om doping og styrketrening/muskelfysiologi.

[27] 8. SELVFINANSIERENDE SAMARBEIDSPROSJEKTER Antidoping Norge har gjennom mange år opparbeidet seg stor fagkompetanse innenfor antidopingarbeidet. Det er i vedtektene lagt til grunn at denne kunnskapen kan utnyttes utover idretten. Norsk idrett lever ikke isolert, men i en sameksistens med treningssenterindustrien, internasjonal idrett og andre. Gjennom selvfinansierende samarbeidsprosjekter vil Antidoping Norge kunne drifte prosjekter som vil styrke antidopingarbeidet i organisasjoner som er av betydning for norske utøvere. Antidoping Norge ønsker følgelig å være en naturlig partner for aktører i samfunnet som ønsker å arbeide mot doping, enten det er kontroll-, forebyggings- arbeid eller informasjonsarbeid. 8.1. Oppdrag for internasjonal idrett Internasjonal idrett er avhengig av gode tjenesteleverandører som kan levere dopingkontroller innenfor regelverket og til en rimelig pris. Antidoping Norge har samarbeidet med flere særforbund gjennom flere år med enkeltstående kontroller og mer langvarige samarbeidsavtaler. I 2012 vil virksomheten omorganiseres slik at oppfølgingen av hver enkelt idrett vil ligge til idrettsansvarlig for det norske særforbundet. På denne måten vil kontakten mot arrangører, nasjonalt og internasjonalt særforbund bli mer enhetlig og vi får ansatte som er spesialiserte innenfor sin idrett. Våre samarbeidspartnere vil på andre siden oppleve å forholde seg til færre ansatte i Antidoping Norge. Antidoping Norge skal tilby tjenester som strekker seg fra enkelte testoppdrag, gjennomføring av kontroller under store mesterskap til utvikling av helhetlige kontroll- og forebyggingsprogram. Vi ønsker å bruke tid og resurser på å markedsføre disse tjenestene. WADA-oppdrag i internasjonal idrett har vært en viktig oppgave for Antidoping Norge. Norske kontrollører har dratt jorden rundt på krevende oppdrag for WADA, og vært sentrale aktører i oppkjøringen til store idrettsarrangementer. Disse oppdragene ønsker vi fortsatt å prioritere, både fordi de er viktige for antidopingarbeidet i internasjonal idrett, men også fordi det er viktig for utviklingen av det norske kontrollørkorpset (se også VP 6.2). Antidoping Norge skal være best på kvalitet og ha de dyktigste kontrollørene. For å sikre dette i fremtiden ønsker vi i 2012 og opprette en internasjonalt kontrollørkorps som skal sikre en gruppe med høyt kvalifisert kontrollpersonell til internasjonale oppdrag. 8.2. Oppdrag for treningssenterbransjen Vi oppfatter at treningssenterbransjen er opptatt av å levere et sunt treningsmiljø. Antidoping Norge ønsker å ta del i dette arbeidet og gjøre antidoping til en naturlig del av treningssenterbransjen. Antidoping Norge ønsker gjennom det nye programmet for treningssentrene å hjelpe sentrene til å forebygge dopingbruk, sette fokus på sunne og gode treningsholdninger, og identifisere dopingbruk gjennom målrettede kontroller der det er nødvendig.

[28] For å kunne nå målene, er det viktig med en kontinuerlig utvikling og evaluering av innholdet i programmet. Vi skal i 2012 drifte et oppdatert og funksjonell nettside for programmet, og utvikle nytt informasjonsmateriell. For å sikre at innholdet i programmet til enhver tid er i tråd med behovet og interessene til bransjen, skal vi løpende dialog med gjeldende referansegruppe og HSH Trening (SP 4.3). Antidoping Norge har som mål å inngå avtaler med minst 60 nye treningssentre. Også arbeidet på treningssentrene vil bli gjennomgått ved hjelp av en brukerundersøkelse blant vår kunder 8.3. Norske organisasjoner og institusjoner Doping er ikke et isolert idrettsproblem, men ofte også et problem i samfunnet for øvrig. I alle sammenhenger der fysisk prestasjonsevne er av betydning for aktiviteten som drives eller jobben som gjøres, vil det kunne være fare for bruk av doping. Antidoping Norge ønsker å bidra med tjenester også på disse arenaene, enten det er sportsarenaer utenfor den organiserte idretten, spesielle yrkesgrupper eller utdanningsinstitusjoner. Eksempler på eksisterende samarbeidspartene knyttet til den sistnevnte gruppen er Norges Idrettshøgskole, Politihøgskolen og Forsvaret. Av organisasjoner utenfor idretten som driver egne konkurranser har vi i flere år samarbeidet med Jockeyklubben, Norges Bilsportforbund, Travselskapet og Det frivillige skyttervesen. Også på denne arenaen ønsker vi å tilby alt fra enkeltoppdrag til fullstendige antidopingprogram. Markedsføring og innsalg vil være en prioritert oppgave. Det er også viktig å betjene eksisterende kunder gjennom kontinuerlig videreutvikling av eksisterende programmer. Fornying av alle avtaler med eksisterende kunder et er klart mål for 2012. 8.4. Kurs og konferanser Det årlige kurset for medisinsk helsepersonell inngår i kapittel 5. Vi vil vurdere å utvide kursporteføljen i 2012. 8.5. Markedsarbeid Antidoping Norge har i dag et begrenset samarbeid med andre selskaper. E-læringsprogrammet, utviklet i samarbeid med firmaet Transform, har ikke bare blitt en viktig del av det nasjonale informasjonsarbeidet, men også blitt solgt til en rekke internasjonale særforbund og andre organisasjoner. Vi ønsker ikke å produsere flere moduler til konseptet i 2012, men i stedet se på hvordan vi kan legge best mulig til rette for bruk blant ulike målgrupper. De fleste midlene Antidoping Norge bruker til antidopingarbeidet er spillemidler til idrettsformål. Vi mottar også midler fra andre offentlige myndigheter til spesifikke prosjekter, men sett i forhold til dopingutfordringene vi ser i miljøer som ikke er en del av norsk idrett, er dette begrensede midler. I 2012 ønsker vi derfor å se på mulighetene for å tilrekke oss eksterne sponsorer/samarbeidspartnere som kan bidra til konkrete antidopingprosjekter på lokalt eller nasjonalt nivå. Antidoping Norge vil også vurdere å søke fondsmidler til allmennyttige formål i 2012.

[29] 9. FOREBYGGENDE SAMARBEID MED DET OFFENTLIGE 9.1. Frivillig nettverk Som en del av antidopingarbeidet rettet mot ungdomsmiljø, finansiert ved hjelp av midler fra Helsedirektoratet, opprettet Antidoping Norge i 2010 et frivillig nettverk. Hensikten med dette nettverket var å øke kompetansen og bevisstheten til lokale nøkkelpersoner, i kampen mot doping på lokalt nivå, som helsesøstere, politi, ungdomsarbeidere etc. Dette arbeidet ble videreført i 2011, og ønskes videreført også i 2012. Vi ser dette nettverket som helt sentralt for å lykkes med å forebygge doping i ungdomsmiljø, da kunnskap om doping er det viktigste for å kunne ta tak i problemet. Tiltaket vil koordineres med og utfylle punkt 3.5 som har til formål å avdekke dopingbelastede miljøer. For å øke kunnskapen og oppdatere nettverkspersonene på ny kunnskap, ønsker vi å gjennomføre flere seminarer og nettverksmøter i 2012. Vi ønsker også en kontinuerlig dialog med og mellom deltakerne i nettverket slik at veien skal være kort for å ta kontakt med oss. For å styrke dette arbeidet, er det søkt om midler til en hel stilling for å kunne følge nettverkene tettere. Vi skal i 2012 gjennomføre minst to nettverkssamlinger i alle lokale nettverk. I arbeidet med å få i gang flere lokale prosjekter rettet mot ungdomsmiljø er kommuner og fylkeskommuner sentrale samarbeidspartnere. Vi skal i 2012 intensivere arbeidet med å involvere disse instansene for å få flere midler til lokalt antidopingarbeid, og skal få til minst fire nye kommunale eller fylkeskommunale prosjekter. Mange som opplever at deres barn har begynt med doping opplever et manglende tilbud til dem som pårørende. Kunnskapsnivået er ofte lavt i offentlige instanser, og det er vanskelig å få gehør og forståelse for problemene misbruk av spesielt anabole steroider fører med seg. Antidoping Norge ønsker å hjelpe til med å opprette et pårørende nettverk som kan være en støtte for foreldre, venner, samboere og andre som opplever bruk av anabole steroider i nære relasjoner. Vi tror et slikt nettverk kan være til hjelp og støtte, og også å være en felles kommunikasjonskanal for den gruppen. 9.2. Kommunale og fylkeskommunale samarbeidsprosjekter Antidoping Norge har sammen med fylkeskommunen i Sør-Trøndelag igangsatt et pilotprosjekt i den videregående skolen, se avsnitt 5.6. Dette prosjektet strekker seg over skoleårene 2011-2012 og 2012-2013. Vi ønsker i løpet av 2012 å se etter andre mulige samarbeidsprosjekter med kommuner eller fylkeskommuner.