Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012

Like dokumenter
Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

GRØNT REGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE 2012

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Melding om oppstart - Revisjon av Regional plan om små vannkraftverk i Nordland

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Revisjon av regional klimaplan

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Tydal kommune

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Strategi for stedsutvikling

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Utskriftsvennlig statistikk - Høybråten skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 042/11 Fylkestinget

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Saksnummer Utvalg/komite Dato 121/2014 Fylkestinget /2014 Fylkesrådet Eldrerådet

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Høring - Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak.

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Rauma videregående skole

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministrasjonen

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Nordmøre tannhelsedistrikt

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

KLP - Hovedkontor i Oslo

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

Miljørapport - Tydal kommune, rådhuset

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Nordmøre tannhelsedistrikt

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

Transkript:

13/36479 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 120/13 Fylkestinget 02.12.2013 Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012 Sammendrag Det er nå utarbeidet et grønt regnskap for Nordland fylkeskommune (Nfk) i 2012. Regnskapet gir som helhet oversikt over miljøbelastningen knyttet til Nfks egen virksomhet, herunder klimagassutslipp. I regnskapet fremgår det også at fylkeskommunen allerede i dag gjør mye for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet. Det grønne regnskapet er et godt verktøy og kunnskapsgrunnlag for å vurdere hva Nfk kan gjøre for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet. Regnskapet viser at energiforbruket i fylkeskommunale bygg har økt i forhold til 2011. Det er imidlertid usikkert om det har vært en reel økning i energiforbruket. Man må anta at energiforbrukstall for 2012 reflekterer det faktiske energiforbruket i fylkeskommunale bygg i høyere grad enn energiforbrukstall for 2011. Forbruk av fyringsolje har blitt kraftig redusert. Fjernvarmeforbruk ligger på samme nivå som i 2011. Derimot har strømforbruket økt. Energiforbruket i fylkeskommunale bygg i 2012 er redusert med 7,4 % i forhold til i 2000-nivå. Papirforbruk, kjørte kilometer i fylkeshusets biler samt kilometer kjørt av busser, og dermed bussenes drivstofforbruk, har gått ned i forhold til 2011. Kjørte kilometer ved tjenestereiser i privat bil og fergenes drivstofforbruk har økt fra 2011 til 2012. Nfks samlede klimagassutslipp har økt med ca. 4,6 % i forhold til 2011. Utslipp knyttet til oljeforbruk, papirforbruk, kjørte kilometer i fylkeshusets biler samt bussenes drivstofforbruk har gått ned fra 2011 til 2012. Utslipp knyttet til fjernvarmeforbruk ligger på samme nivå som i 2011. Utslipp knyttet til strømforbruk, kjørte kilometer ved tjenestereiser i privat bil og fergenes drivstofforbruk har økt fra 2011 til 2012. Det er usikkert om det har vært en reel økning i de samlede klimagassutslippene fra 2011 til 2012. Dette fordi strømforbruket står for den største økningen i utslipp og det er usikkert om energiforbruket, herunder strømforbruk, har økt i denne perioden. 1

Bakgrunn «Regional plan klimautfordringene i Nordland 2011-2020» ble vedtatt av fylkestinget i april 2011. Hovedmålsettingen med planen er å redusere de samlede klimagassutslippene i Nordland med 20 % innen 2020 i forhold til 1991 (30 % i forhold til 2008-nivå). I planen understrekes det at et viktig verktøy i denne forbindelse vil være klimaregnskap for fylkeskommunens egen virksomhet og at et slikt regnskap skal synliggjøres på fylkeskommunens hjemmeside. En sektormålsetting fastslår at Nfk skal drive et målrettet klimaarbeid for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet samt at det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg skal reduseres med 30 % innen 2020, i forhold til 2000-nivå. Miljøsertifisering av egen virksomhet inngår i tillegg som tiltak i planens handlingsprogram. Problemstilling Det er utarbeidet et grønt regnskap for Nfk i 2012. Regnskapet er todelt. Den ene delen har fokus på fylkeskommunens miljøbelastning, og den andre delen er et klimaregnskap. I klimaregnskapet presenteres Nfks klimagassutslipp i tråd med de tre typer eller nivåer (scopes) av utslipp som den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen) opererer med. De samlede utslippene knyttet til Nfks egen virksomhet utgjøres av disse tre nivåer eller typer av utslipp: - Nivå 1 omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av virksomheten. Dette kan både være transport med egne kjøretøyer og egenproduksjon av energi. - Nivå 2 omfatter indirekte utslipp fra innkjøpt energi som strøm og fjernvarme. - Nivå 3 omfatter indirekte utslipp som forårsakes av virksomhetens aktiviteter, men som den ikke har kontroll over. Det dreier seg hovedsakelig om utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, for eksempel ansattes flyreiser og utslipp fra innkjøpte transporttjenester. Denne slags utslipp utgjør som hovedregel hovedparten av en virksomhets klimagassutslipp, men er utfordrende å tallfeste. Det grønne regnskapet gir som helhet et overblikk over hvordan fylkeskommunen som virksomhet påvirker miljøet, med særlig fokus på klimagassutslipp. Det bør understrekes at bildet som tegnes er langt fra fullstendig. Det er mange områder hvor det mangler data. I tillegg fremgår det i regnskapet hva fylkeskommunen gjør for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet. Status for miljøbelastningen knyttet til Nfks egen virksomhet i 2012 og utvikling fra 2011 til 2012: I 2012 var det samlede energiforbruket for fylkesadministrasjonen og de videregående skolene 48 223 343 kwt. Dette tallet er noe høyere enn energiforbruket som har vært registrert de siste årene. Imidlertid er tallene for 2009, 2010 og 2011 ukomplette. Slik har Nfks strømforbruk i flere av de siste årene sannsynligvis vært høyere enn det som fremgår i regnskapet. Videre har energiforbruksdata for fylkeskommunale bygg vært basert på manuelle registreringer frem til 2012. Fra 2012 har det elektroniske energioppfølgingssystemet Esave som skal registrere energiforbruk mer nøyaktig vært tatt i bruk. Til sammen betyr dette at man må anta at energiforbrukstall for 2012 reflekterer det faktiske energiforbruket i fylkeskommunale bygg i høyere grad enn tallene fra tidligere år. Det økte energiforbruket for 2012 kan muligens også tilskrives til den kalde vinteren 2011/2012. 2

Når en ser på energiforbruket for 2012 fordelt på ulike energikilder utgjør strømforbruket 82 % av det samlede forbruket. Fjernvarmeforbruk utgjør 17 % og fyringsolje 1 %. Når det gjelder forbruk av fyringsolje har det skjedd en positiv utvikling i forhold til 2011. Forbruket av fyringsolje har blitt redusert med hele 66 %. Fjernvarmeforbruket har gått ned med 0,1 %. Derimot har strømforbruket økt med 39 %. I «Regional plan klimautfordringene i Nordland 2011-2020» er det en sektormålsetting at det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg skal reduseres med 30 % innen 2020, i forhold til 2000-nivå. I 2000 var energiforbruket for videregående skoler og fylkesadministrasjonen 188 kwt per m 2. For 2012 er energiforbruket på de videregående skolene og fylkesadministrasjonen ca.174 kwt per m 2 grunnflate, en reduksjon på 7,4 % i forhold til 2000. Slik er man på vei til å oppnå ovennevnte målsetting. I 2012 hadde Nfk et forbruk av kopipapir på rundt 55 170 kg. Over 90 % av det kopipapiret som forbrukes er miljømerket. Det samlede forbruket av kopipapir tilsvarer ca. 689 km 2. Til sammenligning er det samlede landarealet i Andøy kommune 616 km 2. Kopipapirforbruket har gått ned med 11,4 % i forhold til 2011. Fylkesadministrasjonen har fire bensinbiler som til sammen kjørte 91 500kilometer i 2012, en reduksjon på ca. 9 % i forhold til 2011. I tillegg har fylkesadministrasjonen en elbil som kjørte 6 400 km i 2012, en økning på ca. 12 % i forhold til 2011. I 2012 ble det i fylkeskommunalt regi kjørt 1 711 419 kilometer i privat bil i forbindelse med tjenestereiser. Denne distansen tilsvarer 44 ganger rundt ekvator. Antall kjørte kilometer har økt med ca. 2 % i forhold til 2010. Data fra reisebyrået Via Egencia indikerer at totalt antall flydde kilometer i fylkeskommunen i 2012 er 8 176 008, en lengde som tilsvarer 204 ganger rundt ekvator. Det foreligger kun tall for 2012. Av de 49 institusjonene som Nfk eier og drifter, er bare 3 sertifisert som Miljøfyrtårn i dag. I tillegg er Innkjøpsseksjonen miljøsertifisert etter EN-ISO 14001. Nfk s busser kjørte i alt 13 829 000 kilometer i 2012. Dette tilsvarer 346 ganger rundt ekvator. Kjørte kilometer har blitt redusert med ca. 0,8 % i forhold til 2011. Bussene drivstofforbruk estimeres til ca. 380 300 liter. Fylkesveifergesambandene, som Nfk har ansvar for, hadde et dieselforbruk på 18 233 186 liter i 2012, en økning på ca. 2,5 % i forhold til 2011. Videre sto fergene for et NOx-utslipp på 666 495 kilo. Dette utgjør en økning på ca. 5 % i forhold til 2011. 3

Klimagassutslipp knyttet til Nfks egen virksomhet i 2012: De samlede klimagassutslippene knyttet til Nfk s egen virksomhet er estimert til rundt 68 210 tonn CO 2 -ekvivalenter. Direkte utslipp fra kilder som Nfk selv eier eller kontrollerer står for ca. 0,4 % av de samlede klimagassutslippene for Nfk. Oljeforbruk utgjør hovedparten av denne typen utslipp, ca. 0,4 % av samlede utslipp. Bruk av fylkeshusets bensinbiler står for 0,03 % av totale utslipp. Indirekte utslipp knyttet til Nfks innkjøp av energi står for ca. 12,9 % av Nfks totale utslipp. Strøm som energikilde står for størsteparten av denne typen utslipp og utgjør ca. 11 % av totale utslipp. Fjernvarmeforbruk står for 2 % av de samlede utslippene. Indirekte utslipp knyttet til innkjøp av Nfks varer og tjenester utgjør den største andelen av Nfks klimagassutslipp, ca. 86,7 %. Kollektivtransporten står for størsteparten av denne typen klimagassutslipp, og utgjør ca. 84,6 % av totale utslipp. Ellers står tjenestereiser i privatbil og fly til sammen for ca. 2 % av de samlede utslippene. Papirforbruk står for 0,08 % av totale utslipp. Utvikling i samlede klimagassutslipp for Nfk fra 2011 til 2012 når det ses bort fra klimagassutslipp knyttet til flyreiser: Uten flyreiser ville estimert totalt klimagassutslipp for Nfk i 2012 være 67 114 tonn CO 2 - ekvivalenter. Dersom man tar utgangspunkt i ovenstående total, har Nfks samlede klimagassutslipp økt med ca. 4,6 % i forhold til 2011. Imidlertid er økningen i de samlede klimagassutslippene i ovennevnt periode usikker. Dette fordi strømforbruket står for den største økningen i utslipp og det er usikkert om energiforbruket, herunder strømforbruk, har økt i denne perioden. Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av Nfk har gått ned med 64,4 % i forhold til 2011. Denne nedgangen skyldes i hovedsak at CO 2 -utslipp knyttet til forbruk av olje har gått ned med ca. 66 % i forhold til 2011. Det har i stedet blitt forbrukt mer strøm. Reduserte utslipp knyttet til bruk av fylkesadministrasjonens bensinbiler har også bidratt til denne nedgangen. Indirekte utslipp knyttet til Nfks innkjøp av energi har økt med 30,8 % i forhold til 2011. Økningen skyldes at utslipp knyttet til strømforbruk har økt med 39 % i forhold til 2011. Utslipp knyttet til forbruk av fjernvarme ligger på rundt samme nivå som i 2011. Indirekte utslipp knyttet til Nfks innkjøp av varer og tjenester, har økt med 2,4 % i forhold til 2011. Dette skyldes økte utslipp knyttet til tjenestereiser i privat bil og fergetrafikk på henholdsvis 1,1 % og 2,5 %. Ellers har utslipp knyttet til papirforbruk og busstrafikk blitt redusert i forhold til 2011. Hva Nfk gjør for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet, herunder klimagassutslipp: Eiendomsavdelingen har i samarbeid med fylkesadministrasjonen og videregående skoler en tett oppfølging av energiforbruk samt fokus på energisparende tiltak og alternative energiløsninger. Økt bruk av videokonferanser samt andre elektroniske kommunikasjonsløsninger kan føre til reduksjon i reisevirksomhet. I tråd med dette er det videokonferanseutstyr til rådighet på et møterom på fylkeshuset. 4

Samferdselsavdelingen jobber målrettet for å sikre miljøvennlig kollektivtransport, blant annet ved å stille krav i henhold til gjeldende miljøbestemmelser ved alle nye anbudsutlysninger. Forsøksvis er det også lagt til grunn en incentivordning, som gir selskapene mulig økonomisk gevinst dersom de reduserer utslippene. Videre foregår det i dag et prøveprosjekt på en av båtrutene, hvor ny teknologi bidrar til å redusere NOx-utslipp. Innkjøpstjenesten er miljøsertifisert etter EN-ISO 14001. Denne sertifiseringen fører blant annet til at fylkeskommunen har fokus på å gjennomføre alle sine innkjøp på en mest mulig miljøvennlig og bærekraftig måte. Blant annet evalueres leverandørene opp mot miljø spesifikt i den enkelte avtale. De tre fylkeskommunale institusjonene som er Miljøfyrtårn-sertifisert, jobber systematisk med miljøtiltak på en rekke områder. Utdanningsavdelingen oppfordrer de enkelte videregående skoler til miljøsatsing og -tiltak, men læreplanene er styrende for undervisningen. Videre oppfordres de enkelte videregående skoler til kildesortering, også i yrkesfagene. Vurderinger Fylkesrådet tar det grønne regnskapet for Nfk i 2012 til orientering. Fylkesrådet vurderer det grønne regnskapet som et godt utgangspunkt for å få oversikt over miljøbelastningen knyttet til Nfks egen virksomhet, herunder klimagassutslipp. Det er et godt verktøy og kunnskapsgrunnlag for å vurdere hva Nfk kan gjøre for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet. Fylkesrådet registrerer at bildet som tegnes av miljøbelastningen og klimagassutslipp knyttet til Nfks egen virksomhet er ufullstendig. Fylkesrådet vil oppfordre til at hele den fylkeskommunale virksomheten bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for det grønne regnskapet fremover. Dette for å få til en mer miljø- og klimavennlig drift. Fylkesrådet ser at kollektivtrafikk og energiforbruk i bygg er de største bidragsyterne når det gjelder miljøbelastning og klimagassutslipp. Fylkesrådet vil sørge for at fylkeskommunens målrettede arbeid på disse områdene fortsetter. Fylkesrådet noterer at klimagassutslipp knyttet til Nfks egen virksomhet har økt fra 2011 til 2012, men mener det viktigste er å understreke at denne økning er usikker. Dette fordi strømforbruket står for den største økningen i utslipp i perioden og det er usikkert om energiforbruket, herunder strømforbruk, har økt i denne perioden. Fylkesrådet kommer med en utdypende kommentar til det økte strømforbruket senere i dette vurderingsavsnittet. Fylkesrådet synes det er svært positivt at forbruk av olje og dermed utslipp knyttet dertil har blitt redusert kraftig fra 2011 til 2012. Videre ser det ut at Nfk går i rett retning i forhold til å nå målsettingen om reduksjon av det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg med 30 % innen 2020. I tillegg anser fylkesrådet det som positivt at bruk av fylkeskommunens bensinbiler, papirforbruk og bussenes drivstofforbruk, og dermed klimagassutslipp knyttet dertil, har gått ned fra 2011 til 2012. Fylkesrådet forventer at papirforbruk vil bli vesentlig redusert fra 2012 fra 2013 som følge av innføring av papirløst fylkesting fra og med september 2013.. 5

Fylkesrådet ønsker å fremheve at en fremtidig økning i bussenes drivstofforbruk ikke nødvendigvis vil anses som negativt. Busstrafikken er som annen kollektivtransport er et mer miljøvennlig transportalternativ enn personbiltransport, selv om det står for et vesentlig energiforbruk samt utslipp av klima- og miljøgasser. Fylkesrådet ønsker å bidra til at flere velger buss som transportmiddel i stedet for bil. Fylkesrådet forventer en viss økning i bussenes drivstofforbruk fra 2012 til 2013 som følge av gjennomføringen av Kollektivplan Bodø. I denne sammenhengen vil fylkesrådet anse som økt drivstofforbruk som positivt, ettersom målet med Kollektivplan Bodø er å utvikle kollektivtilbudet til å være et reelt transportalternativ til reisende. Fylkesrådet noterer at strømforbruket, kjørte kilometer ved tjenestereiser i privat bil og fergenes drivstofforbruk, og dermed utslipp knyttet dertil, har økt fra 2011 til 2012. Fylkesrådet understreker at det er en viss usikkerhet knyttet til økningen i strømforbruk, og dermed i utslipp knyttet dertil, fra 2011 til 2012. Dette fremst og først fordi energiforbruksdata for 2011 er ukomplette. En annen årsak er at energiforbrukstallene for 2012 er mer nøyaktige enn dataene for 2011. Uansett usikkerheten knyttet til økningen i strømforbruk bør den sees i sammenheng med reduksjonen av oljeforbruket og dertil knyttede utslipp. Det økte strømforbruket kan muligens også tilskrives til den kalde vinteren 2011/2012. Fylkesrådet ser at økningen i fergenes drivstofforbruk, og dermed i utslippene knyttet dertil, er moderat. Fremover vil det være viktig å jobbe for redusere miljøbelastningen knyttet til fergetrafikken. Den største reduksjonen på dette området vil komme ved teknologiendring. Det finnes flere alternativer som kunne gi større eller mindre utslippsreduksjon, alt avhengig av strekning, og hvilken slags ny teknologi det er mulig å bruke. Fylkeskommunen har sagt ja til å delta i et nasjonalt prosjekt som det i oktober 2013 er søkt om støtte til fra Transnova. Prosjektet har som hovedmål å lette jobben med å innføre alternativ teknologi på ferge- og passasjerbåtanbud. For å oppnå dette trengs en oversiktlig og fullstendig oversikt over de teknologiene som er tilgjengelige og en oversikt over ferje- og passasjerbåtstrekninger. Dette for lettere å kunne avgjøre om disse er kompatible. Fylkesrådet registrerer at økningen i kjørte kilometer ved tjenestereiser i privat bil, og dermed i utslipp knyttet dertil, er moderat. Ikke desto mindre ser fylkesrådet at det er et betydelig potensial for å redusere reisevirksomhet gjennom økt bruk av videokonferanser og andre digitale løsninger. Fylkesrådet håper at prosjektet «SAMKOM» som skal fornye sentralbord, telefoni og digital kommunikasjon i fylkeskommunen vil bidra til å realisere dette potensialet. Med dette grønne regnskapet har Nfk gjort et grep for å få oversikt over miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet. Fylkesrådet ønsker at det grønne regnskapet for Nfk i 2012 skal gjøres tilgjengelig på www.nfk.no slik at andre kan la seg inspirere av det. Fylkesrådet mener også det er viktig at regnskapet kun gjøres tilgjengelig elektronisk, og ikke i papirformat. Dette for å sette et positivt eksempel. Handlingsprogrammet for den regionale klimaplanen for Nordland i 2014 gir en oversikt over hvordan fylkeskommunen vil følge opp dette regnskapet med konkret handling. I handlingsprogrammet inngår de interne klima- og miljøtiltakene som fylkeskommunen prioriterer for å redusere miljøbelastningen knyttet til egen virksomhet og drift. Handlingsprogrammet skal vedtas i fylkestinget i desember 2013. 6

Konsekvenser Saken vil ikke medføre noen økonomiske, administrative eller personellmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Saken har heller ingen konsekvenser knyttet til gjennomgående fylkeskommunal politikk knyttet til likestilling, universell utforming, folkehelse, miljø og samiske forhold. Fylkesrådets innstilling til vedtak Fylkestinget tar Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune i 2012 til orientering. Bodø den 05.11.2013 Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Hild-Marit Olsen fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign Fra behandling i kultur og miljøkomiteen Komiteen slutter seg til fylkesrådets innstilling. Votering Fylkesrådets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt med 10 stemmer Kultur og miljøkomiteens innstilling til vedtak Fylkestinget tar Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune i 2012 til orientering. Grete Bang, Ap komiteleder sign Siv Helen Sigerstad, Ap saksordfører sign 7

02.12.2013 Fylkestinget FT-120/13 Fra behandling i plenum Innstillinga fra komite for kultur og miljø ble lagt fram av saksordfører Siv Helene Sigerstad, Ap Votering Kultur og miljøkomitéens innstilling ble enstemmig vedtatt med 53 stemmer Vedtak Fylkestinget tar Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune i 2012 til orientering. Vedlegg DokID Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012 387223 8