Vedtak om tillatelse til lagring av CO2 på Snøhvitfeltet

Statoil Petroleum AS Postboks 413 9615 HAMMERFEST Oslo, 7.9.2016 Deres ref.: AU-SNO-00037 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1614 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om tillatelse til lagring av CO2 på Snøhvitfeltet Statoil Petroleum AS gis tillatelse etter forurensningsloven 11 jf. 16 og forurensningsforskriften kapittel 35 til injeksjon og lagring av CO 2 i Stø-formasjonen på Snøhvitfeltet. Tillatelsen gjelder CO 2 som fjernes fra naturgassen som produseres på Snøhvit og tilknyttede felt og som injiseres fra brønnramme på sjøbunnen i brønn F-2 H. Tillatelsen omfatter krav til drift, overvåking, rapportering og finansiell sikkerhetsstillelse. Statoil Petroleum AS skal betale et gebyr på kr. 86 500,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker. Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 35 og søknader av 5. oktober 2015 og 27. oktober 2015 fra Statoil Petroleum AS om ny tillatelse for lagring av CO 2 på Snøhvit-feltet. Vi viser også til tilleggsinformasjon gitt i brev av 22. oktober 2015 og e-poster av 8. februar 2016, 18. mars 2016 og 5. september 2016. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse etter forurensningsloven 11 jf. 16 og forurensningsforskriften kapittel 35 til injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet. Tillatelsen erstatter pkt. 16 i tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG og Snøhvit av 13. september 2004, sist endret 16. mars 2015. Vi viser videre til at HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhet også gjelder for aktivitetene knyttet til CO 2 -lagringen. 1. Bakgrunn Statoil Petroleum AS søker om å lagre CO 2 som utskilles fra naturgassen som produseres på Snøhvitfeltet i Stø-formasjonen. Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG kom i drift i 2007. Siden oppstart av dette feltet er det pr. 1. januar 2016 injisert og lagret 1 087 066 tonn CO 2 i Tubåen-formasjonen og 2 499 067 tonn i Støformasjonen, mens 552 042 tonn CO 2 har blitt ventilert ut fra anlegget på Melkøya i perioder hvor injeksjonen ikke har vært i drift. Årlig mengde CO 2 injisert og lagret har økt fra ca. 200 000 tonn i 2008 til ca. 680 000 tonn i 2015. Anlegget på Melkøya har kapasitet til å separere ut og lagre 730 000 tonn CO 2 pr. år fra naturgassen som produseres. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

Naturgass som produseres på Snøhvitfeltet inneholder 5-7,5 % CO 2. For å hindre at det dannes CO 2 i fast form i prosessert LNG, må CO 2 -innholdet i gassen reduseres til under 50 ppm. Dette gjøres ved hjelp av en aminabsorbsjonsprosess på Melkøya. Etter denne prosessen og påfølgende kjøling og kompresjon, sendes CO 2 -strømmen til injeksjon i brønn F-2 H på Snøhvit for permanent lagring i Støformasjonen. Gassen som injiseres inneholder om lag 99,5 % CO 2. Injeksjon og lagring av CO 2 i formasjoner på Snøhvitfeltet inngikk i den godkjente planen for utvinning og drift (PUD) for feltet. Injeksjon av CO 2 i en geologisk formasjon er forurensning etter forurensningsloven 6 og kan ikke foretas uten at det foreligger tillatelse etter forurensningsloven 7 jf. 11. Tillatelse til injeksjon og lagring av CO 2 har til nå vært en integrert del av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG og Snøhvit. EU- direktiv 2009/31/EF om geologisk lagring av CO 2 ble tatt inn i norsk regelverk gjennom endringer av 5. desember 2014 i forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, og som et nytt kapittel 35 i forurensningsforskriften. For CO 2 -lagring som er tilknyttet petroleumsutvinning, gjelder petroleumsforskriften og forurensningsforskriften kapittel 35. Formålet med forurensningsforskriften kapittel 35 er å oppnå miljøsikker geologisk lagring av CO₂ som et tiltak for å motvirke klimaendringer. Forurensningsforskriften 35-16 fastsetter at lagringslokaliteter som var i drift da forskriften trådte i kraft skal drives i samsvar med forskriftens krav fra og med 1. januar 2016. Dette er bakgrunnen for Statoils søknad om fornyet tillatelse. 2. Statoils søknad Søknaden gjelder injeksjon og lagring av CO 2 i Stø-formasjonen på Snøhvitfeltet fra og med 2016 og fram til planlagt nedstenging av feltet i 2036. Injeksjonsraten vil følge mengden av produsert naturgass og vil ligge på om lag 730 000 tonn per år de kommende årene og falle ned mot 14 000 tonn/år mot slutten av feltets levetid. Statoil planlegger å lagre om lag 23 millioner tonn CO 2 i Støformasjonen i løpet av feltets levetid. Søknaden inneholder en beskrivelse av lagringsformasjonens egenskaper, en foreløpig risikovurdering, overvåkingsplan og dokumentasjon på gjeldende finansiell sikkerhet for produksjon og aktiviteter på Snøhvitfeltet. Søknaden om CO 2 -lagring er avgrenset til å gjelde injeksjonsbrønnen F-2H for injeksjon av CO 2 - strømmen og den permanente lagringen i Stø-formasjonen. Statoil forbereder en ny injeksjonsbrønn i G-segmentet av formasjonen som skal overta for F-2H. Lagringsformasjonen er imidlertid den samme som i dag. Øvrige aktiviteter på Snøhvit og Melkøya, inklusive aminprosessen for fjerning av CO 2 fra naturgass, er omfattet av egen tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG og Snøhvit. Kvotepliktige utslipp av CO 2 fra anleggene på Melkøya og fra injeksjon og lagring av CO 2 på Snøhvit er også regulert gjennom egen tillatelse. I løpet av tiden Miljødirektoratet har hatt Statoils søknad under behandling, har Statoil fullført arbeidet med risikovurdering og foretatt en nærmere vurdering av hva som bør inngå i den finansielle sikkerhetsstillelsen som forurensingsforskriften krever. 2

Statoil ettersendte tilleggsinformasjon om finansiell sikkerhetsstillelse 8. februar 2016, og en oppdatert risikovurdering 18. mars 2016. Konklusjonene i den oppdaterte risikovurderingen er ikke endret i forhold til konklusjonene i den foreløpige risikovurderingen. 3. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 23. november 2015. Miljødirektoratet fikk følgende uttalelser til søknaden: Fiskeridirektoratet 6. november 2015: Ingen merknader til søknaden.kystverket 25. november 2015: Ingen merknader til søknaden. 4. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav 4.1. Vurdering av om betingelsene for å gi tillatelse er oppfylte Forurensningsforskriften 35-4 oppstiller betingelser som må være oppfylt for at tillatelse til CO 2 - lagring skal kunne gis, jf. 35-4 tredje ledd bokstav a. Kriteriene som skal være oppfylt er angitt i bokstavene b til e. Statoils søknad av 6. oktober 2015, supplert med tilleggsinformasjon gitt i e-poster av 8. februar 2016 og 18. mars 2016, oppfyller etter vår vurdering de kravene som er relevante for Miljødirektoratets behandling av en eksisterende lagringslokalitet. I det følgende gjennomgår vi våre vurderinger knyttet til hver av betingelsene som må være oppfylt. 4.1.1 Den geologiske formasjonen skal være egnet som lagringslokalitet. Etter forurensningsforskriften 35-4 tredje ledd bokstav b, skal tillatelse bare gis dersom «den geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitet». Statoil injiserer og lagrer CO 2 i nedre del av Stø-formasjonen. Stø-formasjonen er en del av Snøhvitreservoaret i Barentshavet, ca. 150 km nordvest for Hammerfest. Formasjonen består hovedsakelig av sandstein med porøsitet på ca. 15 % og permeabilitet på ca. 400 md og ligger 2450-2700 meter under havnivået. Vanndypet i området er ca. 330 meter. Øvre del av Stø-formasjonen, som det produseres fra i dag, inneholder naturgass. Nedre del er vannfylt. Den vannfylte delen av formasjonen har en dybde på ca. 42 meter i området ved injeksjonsbrønnen. Over formasjonen er det en kappebergart av skifer som er om lag 2450 meter tykk. Reservoaret er ikke spesielt komplisert rent geologisk. Hovedstrukturene i området er forkastninger som er orientert enten nord-sør eller øst-vest. Reservoaret har blitt kartlagt ved hjelp av seismiske undersøkelser og informasjon fra gjennomførte boringer. Det er totalt boret 19 letebrønner og 10 produksjonsbrønner/injeksjonsbrønner. 3

Forurensningsforskriften kapittel 35, vedlegg 1 oppstiller kriterier for karakterisering og vurdering av lagringskomplekset og omkringliggende områder. I hovedsak omfatter dette data som skal samles inn før injeksjonen starter og som gir grunnlag for etablering av modeller for reservoarsimulering. På Snøhvitfeltet benytter Statoil en reservoarsimuleringsmodell som oppdateres på grunnlag av 4 D seismikk. Dette er hovedverktøyet for å forutsi CO 2 -strømmens bevegelser i reservoaret. Statoil valgte først å injisere i Tubåen-formasjonen som ligger nederst i Hammerfestbassenget, som Snøhvitfeltet er en del av. Det ble injisert og lagret i Tubåen-formasjonen fra 2008 til 2011. På grunn av trykkoppbygging og lavere injektivitet enn forventet, valgte Statoil å flytte injeksjonspunktet til Stø-formasjonen, som ligger over Tubåen. Brønnen ble samtidig midlertidig plugget mellom Tubåen og Stø. Statoil har ikke tallfestet den samlede lagringskapasiteten i Stø-formasjonen, men framholder at denne vil være vesentlig større enn planlagt injisert mengde, siden det produseres langt mer naturgass fra Stø-formasjonen enn den CO 2 -mengden som injiseres tilbake. Trykket i formasjonen vil derfor falle over tid. Statoil har heller ikke identifisert geologiske barrierer eller andre forhold som tilsier at det ikke skulle være mulig å lagre all CO 2 som genereres i feltets levetid i denne formasjonen. Bevegelse og utbredelse av injisert CO 2 følges ved hjelp av reservoarmodellene og 4-D seismikken. Det forventes at injisert CO 2 etter hvert vil blande seg med hydrokarbonene som skal produseres fra den øvre del av Stø-reservoaret. Dette gir ingen risiko for lekkasje av CO 2, men gjør det vanskeligere og mer energikrevende å produsere gassen. For å unngå dette, planlegger Statoil å bore en ny CO 2 injeksjonsbrønn i G-segmentet på Snøhvitfeltet. Miljødirektoratets vurdering er at operatøren har godtgjort tilfredsstillende at den geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitet. 4.1.2 Vurdering av risiko I henhold til forskriften 35-4, 3. ledd bokstav c kan tillatelse bare gis dersom den omsøkte virksomheten ikke innebærer noen vesentlig risiko. Det vises til definisjonen av vesentlig risiko i 35-3 bokstav l. Statoil har gjennomført en forenklet miljørisikovurdering for Snøhvitfeltet. Det er benyttet samme tilnærming som i risikovurderingen for Sleipner, som ble gjennomført som er del av EUs ECO2- prosjekt i perioden 2011-15. Resultater av miljørisikovurderingen for Snøhvit er oppsummert i en rapport som ble ettersendt til Miljødirektoratet 18. mars 2016. Identifiserte risikoelementer: Statoil har identifisert risikoelementer for henholdsvis injeksjonsfasen og etterdriftsfasen på Snøhvit. Etterdriftsfasen er vurdert i et 50-års perspektiv etter avsluttet injeksjon og plugging av brønner. Under injeksjonsperioden er følgende risikoscenarier vurdert: - Horisontal migrering av CO 2 utenfor den opprinnelig planlagte lagringsformasjonen - Migrering av CO 2 til brønner i eller i umiddelbar nærhet til lageret - Lekkasje av gjennom eksisterende forkastninger/svakheter i kappebergarten - Lekkasje gjennom framtidige endringer i kappebergarten/formasjonen - Lekkasje gjennom brønnplugger i lagringsformasjonen - Lekkasje via ringrom i gamle brønner - Lekkasje fra rørtransport mellom fangstanlegget og lageret - Feilmålinger av mengder injisert og ventilert CO 2 4

- Feil i prøvetaking av den injiserte CO 2 -strømmen - Feil i analyser av innholdet i den injiserte CO 2 -strømmen I etterdriftsfasen er følgende risikoscenarier vurdert: - Horisontal migrering av CO 2 utenfor den opprinnelig planlagte lagringsformasjonen - Migrering av CO 2 til brønner i eller i umiddelbar nærhet til lageret - Lekkasje gjennom eksisterende forkastninger/svakheter i kappebergarten - Lekkasje gjennom brønnplugger i lagringsformasjonen Det vil etter Statoils vurdering ikke kunne forekomme oppsprekking av den 2 450 meter tykke kappebergarten på Snøhvit, siden CO 2 lagres under selve hydrokarbonreservoaret og det er svært lav sannsynlighet for migrasjon horisontalt. Statoil konkluderer derfor med at det bare er hendelser knyttet til selve injeksjonsbrønnene etter plugging som vil kunne utgjøre en potensiell risiko. Eventuelle lekkasjer fra formasjonen vil da skje i området rundt bunnramme F og G, og utlekkingsraten vil eventuelt være sammenlignbar med beregnet rate på Sleipner, dvs. i størrelsesorden 0,1-100 tonn/år. Samlet risiko vurderes å være lav for alle vurderte risikoelementer. Når det gjelder miljørisikoen forbundet med mulige lekkasjer fra rørledningen mellom Melkøya og Snøhvitfeltet, viser Statoil til risikovurdering foretatt av DNV i 2010. Statoil anser disse vurderingene for å være gyldige fortsatt, jf. omtale av dette nedenfor. Biologiske ressurser og mulig påvirkning av disse: De biologiske ressursene i Snøhvitområdet er kartlagt ved hjelp av ROV og akustiske metoder, og domineres av svampsamfunn på havbunnen. Det er ingen kjente gyteområder i nærområdet til Snøhvit. Det er relativt lite svamp i de umiddelbare nærområdene til bunnramme F, men litt mer forekomster rundt bunnramme G. Om den lave tilstedeværelsen i nærområdet rundt bunnramme F skyldes at området er påvirket av installasjonsarbeid eller om det i utgangspunktet var lavere tetthet enn i omkringliggende områder er ikke klarlagt. Det er likevel klart at installasjonsarbeidene som er gjennomført og utslippene av kaks i forbindelse med boreoperasjoner har endret habitattypen rundt bunnrammene. Lekkasjer av CO 2 til sjøbunn eller til vannmassene vil påvirke økosystemet ved at de fører til redusert ph lokalt. I følge Statoils søknad foreligger det ikke vitenskapelige data for hvor sårbare svampsamfunn er for endringer i ph. Statoil antar imidlertid at svamper ikke vil ha en vesentlig annen toleranse enn de mest sensitive artene som er lagt til grunn i vurderingene i ECO2 programmet, dvs. Arctica islandica og Tellimya tenella. I denne studien ble det konkludert med at ph-endringer mindre enn 0,3 enheter vil ha minimal effekt på bunnfaunaen, mens ph-endringer større enn 1,0 vil kunne være dødelig for de mest sensitive artene. Lekkasjeraten fra reservoaret antas å være den samme på Snøhvit som på Sleipner, der det er gått ut fra at «verste tenkelige» scenario er et utslipp på 100 tonn per år. En slik hendelse tilsier ifølge ECO2 sine anslag at det kun vil forventes effekter innenfor en radius på under 50 meter fra utslippet. Ved eventuelle lekkasjer fra rørledningen mellom Melkøya og Snøhvit vil utslippsmengdene kunne bli større, men miljøeffekten vil ifølge DNV uansett være en lokal og kortvarig ph-endring nær rørledningen. Rørledningen av omfattet av gjeldende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Snøhvit og Hammerfest LNG, sist oppdatert 16. mars 2015, og det fastsettes derfor ikke nye krav til rørledningen i tillatelsen til injeksjon og lagring av CO 2. Etter at produksjonen fra Snøhvitfeltet er avsluttet, vil bunnrammene bli fjernet, mens rester av borekaks, sement, stein og pukk vil ligge igjen. Mesteparten av dette vil være hardbunnsubstrater som vil være mindre egnet for etablering av svampsamfunn, men som vil kunne bli kolonisert av hardbunnsarter. 5

Samlet vurdering: Statoil har estimert sannsynligheten for at de identifiserte risikoscenariene skal inntreffe, vurdert konsekvensene av eventuelle lekkasjer, angitt risikoreduserende tiltak og vurdert samlet miljørisiko for det enkelte scenario. Statoil konkluderer med at det er svært lav eller lav sannsynlighet for lekkasjer av CO 2, dvs. at sannsynligheten ligger i størrelsesorden 0,0001-0,001. Konsekvensen av alle de vurderte risikoscenariene vurderes også som lav. Med de risikoreduserende tiltakene som beskrives, tilsier dette at samlet miljørisiko er lav for alle scenarier. Miljødirektoratet finner at det er gjennomført en tilfredsstillende miljørisikovurdering og at denne tilsier at samlet miljørisiko for økologiske og biologiske ressurser er liten. Den foretatte kartleggingen av potensielle lekkasjeveier og hvilke ressurser som vil påvirkes av endret ph som følge av utlekking av CO 2, vil være nyttig for utformingen av framtidige, skreddersydde overvåkingsprogrammer som skal bidra til å dokumentere effektene. Miljødirektoratet anser betingelsen i forurensningsforskriften 35-4 om at tillatelse bare kan gis dersom den omsøkte virksomheten ikke innebærer noen vesentlig risiko til å være oppfylt. 4.1.3 Finansiell soliditet og pålitelighet og faglig og teknisk kompetanse I forurensningsforskriften 35-4 d kan tillatelse bare gis dersom operatøren er finansielt solid og pålitelig og dersom operatøren og personalet har nødvendig faglig og teknisk kompetanse. Miljødirektoratet viser til at lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet har direkte driftsmessig tilknytning til petroleumsvirksomheten og at operatøren er bundet av regelverket i petroleumsloven i tillegg til forurensningsforskriften. Kriterier for tildeling av utvinningstillatelser etter petroleumsregelverket omfatter blant annet søkerens tekniske kompetanse og finansielle kapasitet, jf. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 10, 1. ledd bokstav a. Statoil Petroleum AS sin finansielle soliditet og tekniske kompetanse er derfor vurdert og funnet tilfredsstillende tidligere i forbindelse med tildeling av lisenser og operatørskap. CO 2 -lagring krever kompetanse om blant annet reservoargeologi, geofysikk og brønnteknologi og brønnoperasjoner som i stor grad er sammenfallende med kompetanse som er nødvendig for å drive petroleumsutvinning. Statoil Petroleum AS er operatør for en rekke felt og står for om lag 70% av olje og gassproduksjonen på norsk sokkel. Selskapet har dessuten vært operatør for CO 2 -lagring på Sleipnerfeltet siden 1996 og for Snøhvitfeltet siden 2008. Det er derfor etter vår vurdering godt grunnlag for å fastslå at operatøren besitter nødvendig faglig og teknisk kompetanse for CO 2 -lagring. Vi vurderer derfor forskriftens betingelser i 35-4 d til å være oppfylt. 4.1.4 Potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet I følge forskriftens 35-4 e kan tillatelse til lagring av CO 2 bare gis dersom potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at lokalitetene på samme tid kan oppfylle kravene i forskriftens kap.35. Dette kravet anses ikke å være relevant i denne saken pr. dags dato. 4.2. Begrunnelse for vilkår i tillatelsen Forurensningsforskriften 35-6 spesifiserer hva det skal stilles krav til i tillatelser til lagring av CO 2. I det følgende går vi gjennom de kravene som fastsettes til lagring på Snøhvitfeltet og begrunner disse. 6

4.2.1 Krav til lagringsoperasjonen I henhold til forurensningsforskriften 35-6 bokstav c skal tillatelse til CO 2 -lagring inneholde krav til lagringsoperasjonen, den totale mengde CO 2 som kan lagres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og injeksjonstrykk. Operatøren har i sitt måle- og beregningsprogram for CO 2 oppgitt at injeksjonsbrønnen opereres med brønnhodetrykk på om lag 111 bar ved 4ºC, og at reservoartrykket på 2450 2700 meters dyp er på 255-285 bar ved 98ºC. Trykket i reservoaret vil imidlertid falle gradvis over tid som følge av at det utvinnes større mengder naturgass enn den mengden CO 2 som tilbakeføres til formasjonen. Maksimal injeksjonsrate er oppgitt å være på 2600 tonn CO 2 /døgn og 730 000 tonn CO 2 /år, og det vil maksimalt bli injisert 23 millioner tonn CO 2 i feltets levetid. Operatøren opplyser ellers at det er installert nedihulls trykk- og temperatursensor i injeksjonsbrønnen, og at det er etablert alarmsystemer for å sikre at injeksjonen til enhver tid foregår i henhold til forhåndsdefinerte betingelser. Miljødirektoratet forstår det slik at operatøren har basert sine risikovurderinger på erfaringene med injeksjon og lagring under de operasjonelle betingelser som er angitt ovenfor. Disse operasjonelle betingelsene er derfor lagt til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelsen. Siden det forventes at reservoartrykket vil reduseres over tid, ser vi det ikke som hensiktsmessig å fastsette grenseverdier for reservoartrykk og injeksjonstrykk i tillatelsen. Vi forutsetter imidlertid at Statoil fortløpende vurderer hvilket injeksjonstrykk det er hensiktsmessig å operere med i forhold til reservoartrykket. Siden det er installert nedihulls trykk- og temperatursensor i injeksjonsbrønnen, legger vi til grunn at operatøren til enhver tid vil ha et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig injeksjonstrykk og hvilke andre operasjonelle betingelser som bør fastsettes for å sikre trygg injeksjon og lagring. Vi fastsetter også vilkår om at operatøren skal følge etablerte prosedyrer for å sikre at de operasjonelle betingelsene overholdes og at avvik fra betingelsene følges opp med korrektive tiltak. Det vises i denne sammenheng bl.a. til styringsforskriften 5 om barrierer, 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, 21 om oppfølging og 22 om avviksbehandling. 4.2.2 Sammensetningen av CO 2 -strømmen som injiseres I henhold til forskriftens 35-6 d skal tillatelsen inneholde krav til CO 2 -strømmens sammensetning og til prosedyre for mottak av CO 2. I følge forurensningsforskriften 35-8 kan en operatør kun injisere og lagre CO 2 -strømmer som i all hovedsak består av CO 2. Dette kravet innebærer at injeksjon ikke skal benyttes til å bli kvitt andre avgasser eller avfall, og at det ikke skal følge stoffer som kan føre til kjemisk påvirkning av injeksjonsanlegget eller den geologiske formasjonen. Det ble foretatt en grundig analysekampanje i 2010 for å etablere utslippsfaktorer for CO 2 - strømmen. Det ble funnet at CO 2 -strømmen inneholder ca. 99,5 vektprosent CO 2. Statoils interne kriterier i dag er at gassen som injiseres skal inneholde minimum 99 % CO 2, maksimum 100 ppm. H 2 S, maksimum 50 ppm. H 2 O og kun spor av hydrokarboner og nitrogen. Dette følges opp gjennom virksomhetens driftskontrollprogram. Miljødirektoratet finner det dokumentert at de foreliggende analyseresultatene viser at CO 2 - strømmen i all hovedsak består av CO 2. For å sikre at dette også vil være tilfelle i framtiden, fastsetter vi imidlertid krav om at sammensetningen skal dokumenteres jevnlig ved hjelp av analyser. 7

Miljødirektoratet finner at det ikke er behov for å sette spesifikke vilkår til prosedyren for mottak av CO 2 på Snøhvit, siden CO 2 -strømmen kommer fra aminabsorbsjonsanlegget på Melkøya som også drives av drives av Statoil. Vi viser dessuten til at kravene til målemetodikk for mengden av CO 2 som går til injeksjon er regulert i tillatelsen til kvotepliktige utslipp av CO 2. For øvrig viser vi til de spesifikke kravene i forskriften 35-8. 4.2.3 Miljøovervåkingsprogram Forurensningsforskriften 35-9 krever at operatøren på grunnlag av en overvåkingsplan skal overvåke injeksjonsanlegget og lagringskomplekset inklusive CO 2 -utbredelsen der det er mulig. Omgivelsene rundt skal også overvåkes der dette er relevant. Forskriften angir også hvilke formål overvåkingen skal dekke. Miljødirektoratet skal i henhold til forskriften 35-5 vurdere om overvåkingsplanen Statoil har levert som en del av søknaden oppfyller kriteriene som er satt i forskriften 35-9 og vedlegg II, og i så fall fastsette vilkår om gjennomføring av overvåkingsplanen, jf. 35-6 e. Fordi CO 2 -lagringen omfattes av kvoteplikt, skal overvåking av CO 2 -lagringen også foretas i henhold til de nærmere bestemmelsene om beregning og måling i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (Klimakvoteforskriften). Overvåkingsprogrammet som Statoil har framlagt er innrettet på å oppdage lekkasjer av CO 2 for å kunne iverksette korrektive tiltak og for å kvantifisere utslippene, vurdere miljørisiko og svare for kvotepliktige utslipp. Det skal dermed dekke overvåkingskrav som følger av både forurensningsforskriften og klimakvoteforskriften. Miljødirektoratet finner det hensiktsmessig at overvåkingsplanen som fastsettes i denne tillatelsen avgrenses til å gjelde overvåking av hvordan CO 2 beveger seg i lagringsformasjonen og overvåking med sikte på å oppdage eventuell utlekking av CO 2 fra denne. Overvåking av utslipp av CO 2 fra aminprosessen, rørledningen og injeksjonsinstallasjonen reguleres i tillatelsen til kvotepliktige utslipp. Metoder for beregning av eventuelle lekkasjer fra lageret CO 2 vil, som i dag, være inkludert i tillatelsen til kvotepliktige utslipp. For detaljer om krav til måleinstrumenter og usikkerhetsberegninger viser vi derfor til denne. Statoils forslag til overvåkingsprogram for lagring av CO 2 i den geologiske formasjonen omfatter løpende registrering av brønnhodetrykk, reservoartrykk og temperatur, bruk av reservoarsimuleringsmodell og 4 D seismikk annethvert år. 4 D-seismikk gir informasjon om utbredelsen av CO 2 i reservoaret og hvordan CO 2 beveger seg vertikalt og horisontalt. Data innhentet ved hjelp av 4 D-seismikk kan dermed sammenlignes med reservoarsimuleringsmodellen og brukes til å validere denne. Injeksjonsbrønnen på Snøhvit er utstyrt med sensor 600 m over injeksjonspunktet for trykk- og temperaturmåling. Etter Miljødirektoratets vurdering gir den løpende overvåkingen av trykk og temperaturforhold den beste muligheten til å kunne avdekke uregelmessigheter og risiko for lekkasjer i injeksjonsperioden. Statoil ønsker å benytte reservoarsimulering kombinert med 4 D seismikk som primær overvåkingsmetode, fordi de anser dette som den best egnede metoden for å følge bevegelser av CO 2 i undergrunnen og dermed oppdage uheldig eller uforutsett migrasjon av CO 2. Seismikken kan imidlertid ikke fange opp tynne lag med CO 2, og det vil derfor være noe av den horisontale utbredelsen som ikke oppdages ved seismikk, og som derfor må estimeres ut fra reservoarmodellen. 8

Statoil har vurdert andre mulige overvåkingsmetoder som måling av havbunnsheving, havbunnsundersøkelser, passiv seismikk og elektromagnetiske metoder. Måling av havbunnsheving vurderes å ikke være relevant på Snøhvit, siden reservoartrykket ikke øker. Passiv seismikk er foreløpig ikke funnet hensiktsmessig fordi injeksjonen ikke foregår over sprekketrykk eller kjøler formasjonen, slik at det ikke ventes å detektere noe. Statoil anser havbunnsundersøkelse til å være egnet til å oppdage lekkasje når den har oppstått, men vil fortsatt prioritere å satse på seismikk fordi det da er mulig å oppdage risiko for lekkasje før den skjer. Bruk av 4-D seismikk gir økt kunnskap om hvordan CO 2 beveger seg i undergrunnen over tid, og er svært viktig for å oppdatere reservoarsimuleringsmodellen og som grunnlag for å fastsette et overvåkingsprogram for etterdriftsfasen. 4-D seismikk hvert annet år vil imidlertid ikke med sikkerhet kunne avdekke en pågående lekkasje før den har vart en stund og er av en viss størrelse. Tatt i betraktning at hittil gjennomført seismikk har gitt god forståelse av hvordan CO 2 på Snøhvitlokasjonen har beveget seg i formasjonen fram til nå, samt at seismikk er relativt kostbart å gjennomføre og krevende å tolke, finner vi pr. i dag ikke grunnlag for å kreve hyppigere seismikk enn planlagt. På sikt, og med tanke på etterdriftsperioden, mener vi imidlertid at det er nødvendig å ha flere metoder for deteksjon og anslag på en eventuell utlekket mengde enn bare 4-D seismikk. Det pågår forskning og utvikling på metoder for overvåking av CO 2 lagringslokaliteter under sjøbunnen. Dette, sammen med kunnskapen som samles gjennom 4-D-seismikk og miljørisikovurderingens kartlegging av lekkasjescenarier, gir gode muligheter for å skreddersy sjøbunnsovervåking som kan anvendes i etterdriftsfasen. Miljødirektoratet vil vurdere behov for skjerping av overvåkingskravene i lys av både resultater fra seismikkundersøkelsene og tilgjengelighet av nye metoder og uansett hvert femte år når overvåkingsplanen skal oppdateres, slik forskriften krever. 4.2.4 Etterdriftsplan Av forurensningsforskriften 35-5 bokstav h fremgår at søknaden skal inneholde forslag til foreløpig krav om etterdrift. Vedlegg II til forskriftens kapittel 35 spesifiserer innholdet i overvåkingsplanen for etterdriftsfasen. Statoil har ikke framlagt en konkret etterdriftsplan, men henviser til forskriften til petroleumsloven kapittel 6 43-45, som krever avslutningsplan bestående av disponeringsdel og konsekvensutredning, og at det i den forbindelse vil bli utarbeidet etterdriftsplan og stilt finansiell sikkerhet for alle aspekter ved avslutningen. Miljødirektoratet finner det hensiktsmessig at etterdriftsplanen som kreves iht. forurensningsforskriften 35-13 inngår i operatørens avslutningsplan for Snøhvitfeltet, som iht. petroleumsloven skal framlegges 2-5 år før avslutning. Miljødirektoratet vil da kunne ta stilling til om etterdriftsplanen tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften 35-13 og vedlegg 2. Forut for nedstenging av feltet ser vi det som sannsynlig at det blant annet vil bli stilt krav om gjennomføring av havbunnsundersøkelse med oppløsning på 1 x 1 m eller mindre. Dersom det skulle bli aktuelt å stenge ned CO 2 -lagringen på et tidligere tidspunkt enn ved planlagt avslutning av petroleumsvirksomheten, gjelder uansett kravene til nedlukking som er fastsatt i forurensningsforskriften 35-13. 9

4.2.5 Finansiell sikkerhetsstillelse Forurensningsforskriften 35-15 stiller krav om at operatøren, på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumenterer at det kan foretas egnede disposisjoner som sikrer at alle forpliktelsene operatøren har i dag og fram til at lokaliteten er overtatt av Staten kan oppfylles. Vi viser til http://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/2016/mars-2016/narmerebestemmelser-om-finansiell-sikkerhet-for-co2-lagring-/ Forpliktelsene som skal dekkes av den finansielle sikkerheten er overvåkingsforpliktelser, korrektive tiltak, nedlukking, etterdrift og forpliktelser etter klimakvoteloven. Søkeren, Statoil Petroleum AS, har framlagt dokumentasjon på eksisterende morselskapsgaranti fra Statoil ASA som en del av søknadsdokumentene. Den eksisterende morselskapsgarantien er avgitt som selvskyldnergaranti til fordel for det offentlige og har bakgrunn i krav i petroleumsloven 10-7. Statoil har også foretatt en vurdering av kostnadsomfanget av disse forpliktelsene, men framholder at for Snøhvitfeltet, som ikke er planlagt nedstengt før om ca. 40 år, vil kostnader som kan estimeres i dag kunne være lite relevante for en situasjon som oppstår langt fram i tid. Kostnader (pr. 2015) pr. undersøkelse ved den planlagte overvåkingsmetodikken på Snøhvit angis til: 4D-Seismikk: NOK 40 millioner Kvantifisering v/lekkasje fra brønn med ROV: NOK 2-4 millioner Havbunnskartlegging med ROV: NOK 5-10 millioner Kostnad ved planlagt nedstenging av en brønn anslås til NOK 40 millioner (kostnad pr. 2015) Forpliktelser etter klimakvoteloven er ikke kostnadsestimert, men Statoil viser til risikovurderingen hvor det konkluderes med at det mest sannsynlige scenariet er en lekkasjerate i området 0,1-100 tonn/år. Med en slik lekkasje vil kvoteforpliktelsen sannsynligvis ikke utgjøre noe vesentlig kostnadselement selv med en framtidig høy kvotepris. Forurensningsforskriften 35-15 fastsetter at kravet om finansiell sikkerhet for de to eksisterende CO 2 -lagringslokalitene skal avgjøres av Klima- og Miljødepartementet og Olje- og Energidepartementet i fellesskap. Departementene har ved brev til Statoil av 5. juli 2016 fattet vedtak om finansiell sikkerhetsstillelse for CO 2 -lagringen på Snøhvit. 4.2.6 Andre forhold Forurensningsforskriften 35-12 krever at operatøren ved vesentlige uregelmessigheter straks skal underrette Miljødirektoratet og treffe de nødvendige utbedrende tiltak. Hvis operatøren ikke gjennomfører nødvendige tiltak, skal Miljødirektoratet gjennomføre disse og inndrive kostnadene hos operatøren gjennom innløsing av den finansielle sikkerheten som er stilt i henhold til pkt. 4.2.5. Operatøren skal gi melding til Miljødirektoratet om endringer i driften av lagringslokaliteten, herunder også endring av operatør, jf. forskriften 35-7 første ledd. Miljødirektoratet kan i henhold til forskriften 35-7 andre og tredje ledd, forurensningsloven 18 og forvaltningsloven 35 gjøre endringer i, revurdere, oppdatere og trekke tilbake tillatelsen. 10

5. Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse etter forurensningsloven 11 jf. 16 og forurensningsforskriften kapittel 35 til fortsatt injeksjon og lagring av CO 2 i geologiske formasjoner på Snøhvitfeltet. Vilkårene for lagring av CO 2 på Snøhvit følger vedlagt. Tillatelsen til CO 2 -lagring på Snøhvit erstatter vilkår 16 i tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Snøhvit og Hammerfest LNG av 13. september 2004, sist endret 16. mars 2015. En oppdatert versjon av tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for Snøhvit og Hammerfest LNG, der vilkår 16 er tatt ut, vil bli ettersendt som en egen sak. 6. Gebyr Miljødirektoratets arbeid med tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriftens kapittel 39. Statoil ilegges et gebyr etter sats 2 under 39-4, tilsvarende kr. 86 500,-, for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Faktura på beløpet oversendes i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Bjørn A. Christensen sjefingeniør 11

Vedlegg: Tillatelse til lagring av CO 2 på Snøhvitfeltet Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger 12