ANMELDELSE AV ØKOKRIM OG POLITIADVOKAT JENS A BACHKE

Spesialenheten for Politisaker Kirkegaten 1-3 0153 Oslo Olav Braaten Hermann Skard Marius Eugen Nielsen Heidi Holter (Advokatassistent DNA) 22. mars 2013 Ansvarlig advokat: Hermann Skard Vår ref: 11/1596/15710 ANMELDELSE AV ØKOKRIM OG POLITIADVOKAT JENS A BACHKE Økokrim og politiadvokat Jens A Backhe anmeldes for overtredelse av straffelovens 168, 120, 123 og 125 for å ha utferdiget en falsk siktelse mot Steingrim Wolland. Det presiseres at anmeldelsen ikke gjelder at siktelsen inneholdt feil, men at anklagene i siktelsen var falske og skapt av Økokrim selv. Hele straffeprosesslovens system hviler på en forutsetning om politi og påtalemyndighetens nøytralitet, og selvsagt et krav til sannferdighet. Det vises også til strpl 226: «Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for b. å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham. Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.» Økokrim har altså en lovpålagt plikt til saksforberedelse for retten, den skal være nøytral og ingen skal "unødig utsettes for mistanke eller ulempe, og det skal skje "så raskt som mulig". Siktelser skal altså rettes/henlegges så raskt som mulig av hensyn til siktede, men også av hensyn til retten. Unnlatelser er pliktbrudd og straffbar tjenesteforsømmelse. I det følgende gjennomgås sakens dokumenter. I punkt 1 gjennomgås den falske siktelsen og Steingrim Wollands bestrebelser på å få Økokrim til å frafalle dette falsum. I punkt 2 gis et kort sammendrag av siktelsen, og tiltalen, vedrørende lånebedrageriet. I punkt 3 gjennomgås klagen til riksadvokaten. Økokrim har systematisk ført Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett bak lyset med den falske siktelsen. Systematisk har Steingrim Wolland gjort de enkelte domstoler kjent Advokatfirm aet Braat en Skard DA Postboks 1661 Vika, 0120 Oslo Telefon +47 23 11 45 60 Stortingsgata 2 e-post: post@braska.no Telefaks +47 23 11 45 70 Org.nr. 999 162 819 MVA

med at Økokrims siktelse er falsk, uten at Økokrim har erkjent de faktiske forhold. Økokrims metode har vært å la være å svare på de punktene i prosesshandlingene som påpeker det som er falskt. De enkelte rettergangsskritt fremgår av punktene 4, 5 og 6 nedenfor. Dette gikk «bra» inntil denne siden begjærte rettslige avhør av Bachke, se Bilag 9, 10 og 11 nedenfor. Da ble de anmeldte tvunget til å erkjenne at siktelsen var falsk, og dermed unngikk Bachke å måtte forklare seg under ed i retten. 1. DEN FALSKE SIKTELSEN Bilag 1: Siktelse av 9.3.2010 Siktelsen siteres i sin helhet: «For siktede nr 1 Svein Arne Hagen: a Den 29. november 2004 på advokat Steingrim Wollands kontor Oslo forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000 kroner til sammen for bildene «Provence» og «Kvinneakt» av Edvard Munch. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands klientkonto. Magne Thorset mottok ikke bildene. Bildet «Kvinneakt» ble oppgitt til Magne Thorset å være solgt videre til en annen, og Magne Thorset mottok 950 000 kroner etter salget. Bildet «Provence» har ikke Magne Thorset mottatt, og han har fått opplyst at bildet er stjålet. b I februar 2005 formentlig i Østlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000 kroner for et bilde av kunstneren Renoir. Han fortalte Magne Thorset at bildet skulle kjøpes i Sverige av en svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands klientkonto. Han fortalte Magne Thorset at bildet var kjøpt. Magne Thorset mottok ikke bildet. Han oppga flere grunner til Magne Thorset for at han ikke kunne motta bildet, blant annet at det var stjålet og at det måtte være tilgjengelig for visning. Senere oppga han til Magne Thorset at bildet var falskt. c I april 2005 formentlig i Østlandsområdet forledet han Magne Thorset til å betale 2 500 000 kroner for et bilde av kunstneren Kandinski. Han fortalt Magne Thorset at bildet skulle kjøpes i Sverige fra en svensk kunstsamler. Betalingen ble gjort til advokat Steingrim Wollands klientkonto. Han fortalte Magne Thorset at bildet var kjøpt. Magne Thorset mottok ikke bildet. Han oppga flere grunner til Magne Thorset for at han ikke kunne motta bildet, blant annet at det var stjålet og at den måtte være tilgjengelig for visning. Senere oppga han til Magne Thorset at bildet var falskt. For siktede nr 2 Steingrim Wolland: På tidspunktene som er nevnt i a, b og c medvirket han til forholdene som der er nevnt ved å stille sin klientkonto til disposisjon for oppgjørene for bildene. Videre fant det sted møter på hans kontor i Arbins gate 1 i Oslo.» Det er politiadvokat Jens A Bachke som har formulert denne falske anklagen. Den er falsk på tre punkter. For det første hevder Bachke at Magne Thorset ikke fikk med seg bildene i siktelsens punkt a fra kontoret til Wolland. Dette har Backhe selv funnet på. Dernest har

Backhe selv funnet på at det har blitt avholdt møter på kontoret til Wolland i forbindelse med siktelsens punkt b og c. Opplysningene Bachke diktet opp står i motstrid til det Magne Thorset selv opplyser i anmeldelsen og i avhøret. Bilag 2: Anmeldelse av 1.9.2009 fra Magne Thorset. Bilag 3: Økokrims rapport fra avhør av Magne Thorset, datert 1.12.2009 Den falske siktelsen er produsert av Bachke for å føre Oslo tingrett bak lyset, og for dermed å oppnå en beslutning om ransakning av advokatkontoret til Wolland. Det fremgår med all tydelighet av begjæringen, og senere dokumenter i saken. Økokrim er på jakt etter overskuddsinformasjon om Wollands klienter. Jeg viser særlig til sitatet nedenfor fra begjæringens side 4, fjerde avsnitt, som er uthevet med fet skrift. Bilag 4: Økokrims påtegningsark til Oslo tingrett, datert 9.3.2010 Fra side 1, nest siste avsnitt siteres: «I tillegg gjelder saken kunstbedragerier med mistanke om at Steingrim Wolland og Svein Arne Hagen har forledet Magne Thorset til å betale til sammen minst 5 000 000 kroner ved å få ham til å tro at han skulle bli eier av flere verdifulle bilder av ulike kjente kunstnere.» Fra side 4, siste punktum i første avsnitt siteres: «Steingrim Wollands kontor har blitt benyttet i forbindelse med noen av kunsthandlene. Magne Thorset har ikke fått overlevert bildene.» Fra side 4, fjerde avsnitt siteres: «Siktelsen er foreløpig begrenset til noen av kunstverkene som er nevnt i anmeldelsen. Ransakingen som begjæres og avhør i forbindelse med den planlagte aksjonen vil belyse om det er grunnlag til å utvide siktelsen til å omfatte ytterligere bilder.» Fra side 4, sjette avsnitt siteres: «ØKOKRIM er av den oppfatning at det er skjellig grunn til å mistenke Steingrim Wolland for medvirkning til grovt bedrageri av Magne Thorset ved kunsthandlene. Medvirkningen har bestått i at han stilte sin klientkonto til disposisjon for Magne Thorsets innbetalinger og å stille sitt kontor til disposisjon ved kunsthandlene. Videre bidro Steingrim Wolland ved å opptre som advokat med ansvarsforsikring til å skape tillit og et skinn av troverdighet ved kunsthandlene.» Bilag 5: Oslo tingretts beslutning om ransaking og utleveringspålegg, datert 10.03.2010 Deretter pågikk det en omfattende e-postkorrespondanse mellom Økokrim og Steingrim Wolland som burde være tilstrekkelig til at selv Økokrim burde ha forstått at de ikke ville komme noen vei med den falske anklagen, men Økokrim var urokkelig.

Bilag 6: E-post korrespondanse mellom Steingrim Wolland og Helene Bærug Hansen/ Hans Jørgen Flood i perioden 7.4. til 14.12.2010 Fra e-post fra Steingrim Wolland til Hans Jørgen Flood, sendt 7.4.2010, side 14, tredje og fjerde avsnitt siteres: «Jeg husker møtet nå. Det var helt kort, alle tre kom samtidig, de var på forhånd enige og jeg skrev kjapt begge avtalene, fikk remissen og de tre tok med seg de to bildene og sine avtaleeksemplarer og gikk. Det hele var gjort på godt under en halvtime. Magne Thorset har altså undertegnet på at han overtok besittelsen av bildene samme dag som han overleverte remissen. Hva han har gjort med bildene etterpå, er meg revnende likegyldig. Jeg videresender separat eposten fra Lasse Dahl som viser fotografiene tatt på mitt kontor den 30.11.04, og den signerte profitsplit-avtalen.» Fra Helene Bærug Hansen til Steingrim Wolland, sendt 20.5.2010, side 10, tredje avsnitt siteres: «Når det gjelder innvendingene mot ordlyden og innholdet i siktelsen mot deg, samt grunnlaget for den da det du anfører å være et ukritisk avhør av Thorseth så begrenser jeg meg til å nevne at det er Oslo tingrett som har besluttet ransaking og beslag, og følgelig har funnet at det foreligger skjellig grunn til mistanke for medvirkning til bedrageri.» Her presenterer Økokrim for første gang i saken det sirkelresonnementet som skal bli gjentatt en rekke ganger: Siktelsen er riktig fordi retten på grunnlag av siktelsen har funnet at det er skjellig grunn til mistanke. (SIC!) Det forholder seg åpenbart motsatt, rettens avgjørelse er feil fordi retten har blitt forledet av den falske siktelsen fra Økokrim. Fra Steingrim Wolland til Helene Bærug Hansen, sendt 20.5.2010, side 9, andre avsnitt siteres: «Slik jeg ser det, er det på det rene at enten så har Thorset løyet i en av sine forklaringer, eller så har Økokrim i siktelsen «løyet» i den forstand at man har gått langt utenfor det Thorset har opplyst. Uansett så har Økokrim gått til retten med klart usanne beskyldninger, og det er vel nokså lett å forstå at jeg ikke ønsker at dette skal passere ubemerket. Og bare så det er nevnt; Uten at jeg har særlige forventninger til utfallet, vil jeg også ha muligheten til å vurdere klage på Økokrims arbeid i forbindelse med særlig siktelsen, men også avhøret av Thorset.» Fra samme e-post side 9, fjerde avsnitt siteres: «Jo takk, jeg ser at tingretten har «slukt» siktelsen fra Økokrim, men det er som du skjønner ikke mitt poeng, jf. bl.a. foran her. Det er mest av alt et uttrykk for at tingretten ikke har tatt sin kontrolloppgave så alvorlig som den skal. Poenget er at siktelsen ikke engang stemmer med Thorsets forklaring, og heller ikke beskriver et straffbart forhold. Det er som tidligere nevnt godt mulig at dette er «høy kvalitet» i Økokrims verden, men i mine øyne er det ganske tarvelig å skrive noe så slurvete i en sak som kan få meget skadelige konsekvenser for meg da tenker jeg ikke først og fremst på om saken kommer for retten, men at siktelsen kan bli kjent og gjengitt uten rettergang. Det jeg derimot ikke skjønner, er hvorfor ikke Økokrim engang for sin

egen del, ønsker å rette opp dette og i det minste prøve å få til en noenlunde korrekt siktelse. Det er nærliggende å oppfatte dette som at Økokrim er tilfreds med siktelsen, bare man har fått rettens velsignelse til ransaking. Det er i så fall verken akseptabel moral eller juss.» Fra samme e-post side 10, siste avsnitt og videre på side 11 siteres: «I siktelsen mot meg heter det at jeg skal ha «medvirket».«ved å stille sin klientkonto til disposisjon for oppgjør av bildene. Videre fant det sted møter på hans kontor i Arbins gate 1 i Oslo». I siktelsen mot Hagen punkt 1, heter det at «Magne Thorset mottok ikke bildene». Dette siste er direkte i direkte motstrid med Thorsets egen forklaring, og må altså være noe p.adv. Bachke har funnet på. (En annen ting er at det er direkte usant, og i strid med kvittering og andre dokument- og vitnebevis.) Videre heter det i siktelsen mot meg, at det skal ha funnet sted «møter» - altså i flertall på mitt kontor, med Magne Thorset. Det er altså heller ikke riktig, og tatt etter hukommelsen så mener jeg at heller ikke Thorset har forklart at det har vært mer enn ett møte tilknyttet noen av hans billedkjøp, på mitt kontor.» Fra Steingrim Wolland til Helene Bærug Hansen, sendt 11.10.2010, side 6, nest siste avsnitt siteres: «Jeg innrømmer at jeg er forbannet på den giddeløse, halvsløve og uansvarlige opptreden dere har utvist. ALLE hos dere kan jo ikke være så inkompetente at ingen ser at siktelsen ikke engang beskriver et straffbart forhold. Noen kanskje alle? må vel ha sett at siktelsen bare er tøv? Det må i så fall innebære at dere har gitt f i den urett som er begått. Selv gidder du ikke kommentere det. Tror du at det avføder respekt og inngir tillit?» Fra Helene Bærug Hansen til Steingrim Wolland, sendt 15.10.2010, side 5, fjerde siste avsnitt siteres: «Det er alltid slik at etter hvert som en sak går fremover så vil det gjennomgående bli endringer i en siktelse som er utarbeidet på et svært tidlig tidspunkt i etterforskningen. Dette også i din sak vi kommer til å gjennomgå hele siktelsen i lys av det den etterfølgende etterforskningen har avdekket. Vedrørende siktelsens post 1a så vil jeg også se på det du anfører nedenfor.» Fra Steingrim Wolland til Helene Bærug Hansen, sendt 18.10.2010, side 4, siste avsnitt og videre på side 5 siteres: «Du skrev: «Vi sender selvsagt ikke ting til retten som vi er klar over ikke (lenger) er riktig». Det stiller jeg meg svært, svært tvilende til. Siktelsen mot meg når det gjelder Thorset, mener jeg må være skrevet mot bedre vitende. Gjerningsbeskrivelsen er så åpenbart uriktig, og selve siktelsen er så idiotisk utformet at den ikke engang beskriver straffbare forhold. Det er ikke slurv, men krever faktisk en del oppfinnsomhet. Jeg mistenker at dere har valgt å sikte meg for å begrunne offentlig påtale i en meget gammel sak og selvsagt for å drive med «etterforskning» av noe som kan framstå som litt «juicy». Munch-malerier får masse presseoppslag uansett, ikke sant? Og presseoppslag er jo fint for enhver aktor som vil gjøre karriere, enten det blir frifinnelsen eller domfellelse?

For å si det rett ut, så er det deres fordømte plikt å rette siktelsen så fort som overhodet mulig, (og selvsagt frafalle den.) Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at dere ikke tar det så nøye, om en person er siktet et år eller så lenger enn nødvendig. Jeg har nevnt risikoen for lekkasjer allerede, men tenk over dette: Tror du jeg kan søke noen jobb så lenge jeg har en siktelse hengende over meg? Tror du jeg kan gå i jobbintervju og si; nå skal du høre; Jeg er siktet for sånn og sånn, og gud vet hva de kan finne på eller når den blir henlagt. Eller tror du jeg vil ta en jobb uten å informere arbeidsgiver? Få opp farta, og gjør jobben ordentlig!» Fra Steingrim Wolland til Helene Bærug Hansen, sendt 14.12.2010, side 1, annet avsnitt siteres: «Når det gjelder den siktelsen som er skrevet mot bedre vitende, og ikke inneholder noe beskrivelse av en rettsstridig handling for mitt vedkommende, så kommer jeg til å motsette meg det overfor retten også. Der må dere påregne kjæremål til topps om nødvendig. Dette er et prinsippspørsmål. Jeg aksepterer ikke at man fabrikkerer faktisk grunnlag for siktelse, bare for å grafse i taushetspliktig material i håp om å finne ett eller annet.» Noen måneder etter denne korrespondansen kom den første henleggelsen, det var lite men godt å få bort den første usannheten. Dessverre ble resten stående uendret. Den gang var det ubegripelig, nå vet vi bedre det var påkrevet å opprettholde den falske siktelsen for å få medhold i kravet om innsyn i taushetsbelagt advokatkorrespondanse. Denne begrunnelse fikk vi 8.3.2013, se Bilag 10 nedenfor og det siterte fra side 4, siste del av tredje avsnitt. Bilag 7: Brev fra Økokrim til advokat Skard vedrørende underretning om henleggelse, av 16.2.2011, (feildatert 2010). Tidskronologisk var det etter dette tidspunktet en lang periode der Steingrim Wolland krevde at retten på nytt skulle vurdere om det forelå skjellig grunn til mistanke. Han ønsket på denne måten å få rettens medhold i at siktelsene delvis var falske og delvis ikke beskrev et straffbart forhold. Denne prosessen er samlet under punkt 4 nedenfor «Økokrims begjæring om utlevering og ankesak om «skjellig grunn til mistanke».» Deretter innkalte Oslo tingrett til saksforberedende møte om gjennomgang av deler av beslaget fra Wollands advokatkontor. På denne tiden hadde Wolland varslet politiadvokat Jens H. Bachke om injuriesak. Da rettsmøte ble holdt var Bachke kjent med dette men valgte likevel å ikke fratre. I rettsmøte lot Bachke være å opplyse om at det var han som hadde funnet på dette med møter på Wollands kontor. Bilag 8: Rettsbok fra Oslo tingrett av 25.1.2012 Fra side 2, siste avsnitt siteres: «Videre ønsket Skard følgende protokollert: Bachke ønsket ikke å kommentere om det har vært møter på Wollands kontor, slik påstått i siktelsen.»

Slik var situasjonen låst inntil det ble sendt en begjæring om rettergangsskritt til Oslo tingrett. Da skjedde det imidlertid en rekke ting. Det var tydelig at Økokrim fryktet rettslige avhør av sine sentrale medarbeidere. Bilag 9: Begjæring om rettergangsskritt fra advokat Skard til Oslo tingrett, datert 9.2.2013 Fra nest siste avsnitt på side en og videre på side 2 siteres: «Påstanden om «møter» har så vidt vites ingen rot i virkeligheten. Statsadvokat Jens Bachke, som er den som har skrevet siktelsen, og fortsatt håndterer denne saken i Økokrim, har i rettsmøte nektet å svare på hvilke møter det siktes til. Dette gjør det umulig for Wolland å foreta seg noe for å avkrefte mistanken, herunder føre motbevis. Etter det som hittil har latt seg bringe på det rene, er det ingen andre personer enn statsadvokat Bachke som kjenner til noen slike møter på Wollands kontor «vinteren 2005», og det antas derfor at en forklaring fra Bachke er velegnet til å avkrefte mistanken mot Wolland. Så vidt vites har det ikke vært foretatt noen som helst etterforskning av de forhold som siktelsen beskriver, etter våren 2010. I medhold av strpl. 241 kreves det at tingretten berammer rettsmøte og innstevner Jens Bachke til å forklare seg om hvilke «møter» som er nevnt i siktelsen. Bachke skal også forklare seg om på hvilken måte Wolland, og til hvilken tid og hvilket sted Wolland skal ha stilt sin klientkonto til disposisjon, herunder om hvilke personer som skal ha fått disponere klientkontoen.» Begjæringen om rettslig avhør av politiadvokat Bachke, fremtvang en innrømmelse fra Økokrim av at anklagen i siktelsen var falsk. Uten innrømmelsen måtte Bachke under ed ha forklart at han selv hadde diktet opp grunnlaget, og hvorfor man i årevis hadde motsatt seg rettelser. Da hadde det gått nøyaktig tre år, fra 9. mars 2010 til 8. mars 2013. Bilag 10: Økokrims påtegningsark til Oslo tingrett, datert 8.3.2013 Fra side 4, siste del av tredje avsnitt siteres: «For ordens skyld nevnes, siden dette synes å være Steingrim Wollands oppfatning, at dette ikke beror på politiadvokat Jens Bachkes vurdering. Bachke er politiadvokat og har ikke påtalekompetanse. Det er hans overordnede som har vurdert hva ØKOKRIM skal gjøre med siktelsen i påvente av at det blir rettskraftig avgjort hva ØKOKRIM kan få utlevert fra Wollands kontor og datamaskin.» Det er flere oppsiktsvekkende opplysninger i det siterte. For det første opplyses det at det er «overordnede» i Økokrim som har besluttet at den falske siktelsen ikke skal endres. Jeg anmoder om at Spesialenheten for Politisaker avdekker hvem de overordnede er som har foretatt denne vurderingen. Det er videre oppsiktsvekkende at det nok en gang gis en rettsstridig begrunnelse for å opprettholde siktelsen, den falske siktelsen skal opprettholdes som et middel til å få ut ytterligere taushetsbelagt informasjon fra «Wollands kontor og datamaskin». Fra side 4, andre setning i femte avsnitt siteres:

«Det er ikke holdepunkter for at det skal ha vært møter på Wollands kontor i anledning forholdene beskrevet i grunnlaget for bokstav b og c.» Dette er en meget sterk uttalelse fra Økokrim, dette er en erkjennelse av at siktelsen er falsk og det er meget gledelig at erkjennelsen kommer. Den kommer sent men godt. Desto mer ubegripelig er det da at SIKTELSEN fortsatt er uendret, og at det pågår to høyesterettsbehandlinger på grunnlag av beslag foretatt på grunnlag av siktelsen. Bilag 11: Brev fra advokat Skard til Oslo tingrett datert 13.3.2013 2. SIKTELSEN OG TILTALE I LÅNEBEDRAGERISAKEN For oversiktens skyld fremlegges sentrale dokumenter vedrørende det angivelige lånebedrageriet. Som det fremgår av dokumentene har saken endret seg betydelig. Økokrim har blitt drevet fra skanse til skanse. Det sentrale poenget ved disse dokumentene er at Økokrim aldri har hatt bevismessig dekning for den siktelsen som ble tatt ut og som var grunnlaget for begjæring om ransakning. Bilag 12: Siktelse mot Steingrim Wolland m.fl. datert 9.3.2010. Bilag 13: Tiltalebeslutning mot Steingrim Wolland m.fl. datert 10.1.2012 Bilag 14: Påtaleunnlatelse mot Christer Tromsdal datert 10.1.2012 Påtaleunnlatelsen til Christer Tromsdal står i grell kontrast til Økokrims motstand mot å frafalle siktelsen om dokumentfalsk i siktelsen av 9.3.2010 punkt II (Bilag 12). Bilag 15: Ny tiltalebeslutning mot Steingrim Wolland m.fl. datert 2.2.2012 Bilag 16: Ny tiltalebeslutning mot Steingrim Wolland m.fl. datert 5.12.2012 Etter den siste endringen, som ble foretatt rett før tingrettsbehandlingen i desember 2012, er det straffbare forhold nå redusert til en unnlatelse av å gi banken beskjed, før utbetaling, om at lånet var innvilget på grunnlag av uriktige opplysninger. Det hevdes at Steingrim Wolland var kjent med dette. Heller ikke dette finnes det bevismessig dekning for. Bilag 17: Brev fra Økokrim til Steingrim Wolland vedrørende underretning om henleggelse, datert 11.2.2013. Som det fremgår av Bilag 9 ovenfor ble det den 9.2.2013 fremmet en begjæring om rettergangsritt for å få avhørt de sentrale aktørene fra Økokrim. Straks deretter ble siktelsen om dokumentfalsk frafalt slik det fremgår av Bilag 17. Jeg ber Spesialenheten for Politisaker vurdere om det er grunnlag for en reaksjon mot Økokrim og enkeltpersoner der på grunnlag av grov uforstand i tjenesten. Det er ikke tvilsomt at det foreligger et lånebedrageri, men det er ikke grunnlag for å tiltale Steingrim Wolland for dette. I den gjennomgang som er foretatt i de andre punktene i denne anmeldelsen er det fokusert på behandlingen av det påståtte kunstbedrageriet, herunder er sitatene fra dokumentene valgt ut

på denne bakgrunn. Det er imidlertid på samme måte vesentlig opplysninger om mangler ved denne siktelsen også i de samme dokumentene. 3. KLAGEN TIL RIKSADVOKATEN Som følge av at det ikke var mulig å få Økokrim til å innrømme de falske opplysningene bestemte Steingrim Wolland seg for å søke hjelp hos overordnet myndighet. Riksadvokaten, som det skulle vise seg, var imidlertid totalt uinteressert i å avklare om kritikken kunne ha noe for seg. Bilag 18: Brev fra advokat Skard til Riksadvokaten, datert 11.5.2012 Fra side 7 i brevet siteres: 6. Det angivelige kunstbedrageriet «På dette punktet er det ikke tatt ut tiltalebeslutning og det er derfor den opprinnelige siktelsens punkt b og c som begjæres henlagt som intet straffbart forhold. Det mest påfallende med denne siktelsen er, at Økokrim beskylder Steingrim Wolland for overtredelse av strl 270 og 271, mens beskrivelsen av den påståtte medvirkning ikke omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. Det fremgår av siste avsnitt av siktelsen at det Steingrim Wolland bebreides er «å stille sin klientkonto til disposisjon» og å ha hatt «møter på hans kontor». Det er hevet over enhver forstandig tvil at både det å stille sin klientkonto til disposisjon og ha «møter», ikke er straffbart. Tvert i mot er begge deler nødvendige forutsetninger for å drive advokatvirksomhet. Hva skulle man ellers med klientkonto om ikke denne skulle disponeres for klientmidler? Man plikter å benytte separat konto for klientmidler. Økokrim har diktet opp at det i tilknyttet transaksjonene i siktelsen fant sted «møter». Det var ett eneste møte, og siktelsen knyttet til denne transaksjonen, post 1 a, er omsider frafalt. Økokrim skrev i siktelsens post a, stikk i strid med den angivelig fornærmedes forklaring, at «Magne Thorset mottok ikke bildene.» Beskyldningen savner ethvert saklig grunnlag, og er i sin helhet diktet opp av Økokrim selv. Thorset har i sin forklaring sagt det motsatte.» «Det fremgår av forklaringene, at Thorset ikke hadde noe å bebreide Steingrim Wolland, og dessuten at hans motiv for å anmelde forholdet til politiet, var at hans revisor hadde mast på ham om det. Økokrim har en lovbestemt plikt til å undersøke disse forholdene, herunder å straffeforfølge eventuelle overtredelser, jf strl. 118 og 120. Så vidt vites er absolutt ingenting gjort. Det er over to år siden Steingrim Wolland første gang krevde rettelse av siktelsen, og dette ble inngående forklart.» Fra side 8 i brevet siteres: «Først den 16.2.2011 ble siktelsens post a frafalt, uten at det fikk noen konsekvenser for gjerningsbeskrivelsen. Dette til tross for at det eneste møte i saken dermed bortfalt.

Økokrim har hatt mer enn to år på seg til å korrigere siktelsen for de usannheter som Økokrim selv har funnet på. Av siktelsen fremgår det fortsatt at Steingrim Wolland skal ha medvirket til bedrageri gjennom «møter» på sitt kontor. Det er som nevnt ren løgn, og så sent som i møte i tingretten nektet Økokrim å svare på hvilke møter som Økokrim har nevnt i siktelsen. Dette ble protokollert. Det må kunne kreves av Økokrim statsadvokatembeter, og av Riksadvokaten, at det gis et svar på dette enkle spørsmål. Finnes det et eneste bevis for at det i forbindelse med siktelsens punkt b og c har funnet sted noen møter Steingrim Wolland har deltatt på, eventuelt også på hans kontor, med eller uten at Steingrim Wolland har vært til stede? Finnes det, utenom i fantasien til ansatte i Økokrim, noen mennesker som er av den oppfatning at det har funnet sted et slikt møte. Hvilke konsekvenser bør det ha for denne saken hvis det viser seg at påstanden om slike møter er oppdiktet av Økokrim selv?» Som vanlig svarte Økokrim med svada uten å gå konkret inn på kritikken. Det samme sirkelresonnementet som før: Siktelsen er i orden fordi retten har besluttet ransaking, og den beslutningen er rettskraftig. Bilag 19: Påtegningsark fra Økokrim til Riksadvokatembetet, datert 28.6.2012 Fra side 2, nest siste avsnitt siteres: «De øvrige postene er ikke henlagt og ikke endret siden Oslo tingrett avsa beslutning om ransaking og beslag den 10. mars 2010. Denne beslutning ble ikke anket av Steingrim Wolland.» Fra side 3, nest siste avsnitt siteres: «Anmodning om å frafalle siktelser Som det er nevnt ovenfor venter ØKOKRIM med å ta påtaleavgjørelse av post II i siktelsen av 9. mars 2010 i «lånebedrageri-saken» og postene b og c i siktelsen av samme dato i «kunstbedrageri-saken» inntil det er rettskraftig avgjort hva som skal utleveres til ØKOKRIM og dette materialet er gjennomgått. Det er på det rene at det finnes en større mengde dokumentbevis i dette materialet som kan være relevant for påtalespørsmålet. På dette grunnlaget er det ikke aktuelt for ØKOKRIM på nåværende tidspunkt å frafalle disse siktelsespostene som intet straffbart forhold, slik det begjæres av Steingrim Wolland.» Som det fremgår av sitatet ovenfor har Økokrim klarlagt sitt formål med den falske siktelsen: Den brukes nå som et aktivt middel for å, urettmessig, få taushetsbelagt materiale fra et advokatkontor Bilag 20: Brev fra advokat Skard til Riksadvokaten, datert 7.7.2012 Fra brevet siteres 2. avsnitt: «Jeg er forferdet over bemerkningene fra Økokrim. I min klage redegjorde jeg grundig for at Økokrim har diktet opp deler av gjerningsbeskrivelsen. Dette imøtegår Økokrim ikke i

sine bemerkninger. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn at Økokrim erkjenner å ha diktet opp deler av gjerningsbeskrivelsen. Jeg minner igjen om at Økokrim heller ikke i rettsmøte ikke kunne redegjøre for hvilke bevis som på dette punkt foreligger.» Det viste seg at vi argumenterte for døve ører, i det vi ikke engang klarte å få Riksadvokaten til å undersøke saksforholdet. Riksadvokaten konkluderte uten å foreta relevante undersøkelser, Økokrim fikk ikke engang et spørsmål om hva som siktelsen bygget på av bevis. Bilag 21: Brev fra Riksadvokaten til advokat Skard, datert 28.8.2012 Fra side 2, siste avsnitt siteres: «3. Siktelsen for «kunstbedrageriene» I klagen hevdes det at det er «åpenbart uskjønnsomt å sikte Wolland for et forhold der gjerningsbeskrivelsen ikke angir et straffbart forhold», og at det samme gjelder «at Økokrim dikter opp «møter» i gjerningsbeskrivelsen for å konstruere noe som ligner et straffbart forhold». Riksadvokaten legger til grunn at dette gjelder siktelsen 9.mars 2010 i den såkalte «kunstbedrageri-saken». I påtegningen 14. juni d.å. fra riksadvokaten til Økokrim, ble det bedt om at enheten behandlet anmodningen om å frafalle post b og c i denne siktelsen. I svaret hit er det opplyst at Økokrim avventer rettskraftig avgjørelse av hvilket materiale som utleveres statsadvokatembetet, og gjennomgang av dette.» Fra side 3, avsnitt 3 og videre siteres: «For siktede nr. 2 Steingrim Wolland: På tidspunktet som nevnt i b og c medvirket han til forholdene som der er nevnt ved å stille klientkonto til disposisjon for oppgjør av bildene. Videre fant det sted møter på hans kontor i Arbins gate 1 i Oslo. Sistnevnte gjerningsbeskrivelse kunne vært mer utfyllende, men det fremgår at Økokrim mener at Wolland har medvirket til straffbare forhold ved å stille klientkontoen til disposisjon og gjennomføre møter (om dette) på sitt kontor. Det er ikke grunn til å tro at angitte faktum er «diktet opp», slik som anført.» Bilag 22: Brev fra Steingrim Wolland til Riksadvokaten, datert 5.9.2012 Som det fremgår av Wollands brev til Riksadvokaten er det all grunn til å være skeptisk til Riksadvokatens behandling av denne saken. Det er utrolig at han kunne skrive at det ikke er «grunn til å tro at angitte faktum er diktet opp» uten å innhente et eksakt svar fra Økokrim på dette avgjørende punkt. Jeg minner om det jeg skrev i klagen til Riksadvokaten og som er sitert ovenfor: «Hvilke konsekvenser bør det ha for denne saken hvis det viser seg at påstanden om slike møter er oppdiktet av Økokrim selv?» Nå er vi der. Jeg ber Spesialenheten for Politisaker vurdere Riksadvokatens habilitet, og dermed Spesialenheten for Politisakers egen habilitet på bakgrunn av Riksadvokatens behandling av klagesaken.

4. ØKOKRIMS BEGJÆRING OM UTLEVERING OG ANKESAK OM «SKJELLIG GRUNN TIL MISTANKE». Bilag 23: Påtegningsark fra Økokrim til Oslo tingrett, datert 5.1.2011 Fra side 3, avsnitt 2 siteres: «Siktelsen gjelder to tilfeller av kunstbedrageri ved at Wolland og Hagen i begynnelsen av 2005 forledet Magne Olav Thorset til å betale til sammen kr 5 000 000 kroner ved å få ham til å tro at han skulle bli eier av flere verdifulle bilder av ulike kjente kunstnere. Siktelsen av 9. mars sin post 1a vil som nevnt bli henlagt for Wollands del. De gjenstående postene i denne siktelsen er dermed post 1b og 1c.» Fra side 4, avsnitt 7 siteres: «Wolland kontor har blitt benyttet til møter i forbindelse med noen av kunsthandlene. Magne Olav Thorset har deretter innbetalt kjøpesummen for bildene til Wollands klientkonto, se dok V 1-1. I de tilfeller bildene etter noen tid har blitt solgt igjen gjennom Hagen, har Magne Olav Thorset fått utbetalt deler av salgssummene fra Wollands klientkonto.» Bilag 24: Brev fra advokat Skard til Oslo tingrett, datert 16.2.2011 Bilag 25: Brev fra advokat Skard til Oslo tingrett, datert 15.4.2011 Bilag 26: Brev fra Økokrim til Oslo tingrett, datert 4.5.2011 Fra første side, avsnitt 4 siteres: «Det er noe uklart for ØKOKRIM hva advokat Hermann Skard mener, men det legges til grunn at han subsidiært anfører at det uansett kan begjæres rettsmøte for å prøve kravet til skjellig grunn til mistanke i forbindelse med ransakingen. Til dette vil ØKOKRIM anføre at Oslo tingretts ransakingsbeslutning av 10. mars 2010 er rettskraftig og ikke lenger kan angripes med rettsmidler.» Bilag 27: Anke til Borgarting lagmannsrett, datert 19.8.2011 Bilag 28: Brev fra Økokrim til Borgarting lagmannsrett, datert 5.9.2011 Fra side 2, avsnitt 3 første setning siteres: «ØKOKRIM finner det ikke hensiktsmessig å imøtegå alle anførslene fra advokat Skard om skjellig grunn til mistanke her.» Fra samme sted, siste avsnitt siteres: «For ordens skyld understrekes at ØKOKRIMs motiv for å få utlevert materiale fra advokat Wollands kontor, ikke er å innhente mulig overskuddsinformasjon om advokat Wollands klienter. ØKOKRIMs formål er å belyse siktedes rolle nærmere, herunder å undersøke om det finnes bevis som kan svekke mistanken.» Bilag 29: Brev fra adv. Skard til Borgarting lagmannsrett, datert 21.9.2011

Fra side 1, 4. avsnitt, og side 2, midt på siden siteres: «Steingrim Wolland mener seg urettmessig mistenkt og siktet av Økokrim, og det han ønsker er å få avkreftet at det er noe grunnlag for noen mistanke eller siktelse.» «Jeg vil også legge til at det er svært frustrerende for Steingrim Wolland det han oppfatter som gjentatte usannheter fra Økokrims side, og som Økokrim fullstendig overser selv om det gang på gang blir påvist. Det er to ting som han oppfatter som direkte uredelig: 1)Det ene er utformingen av siktelsen om kontor og klientkonto, som Bachke konsekvent unnlater å kommentere, til tross for at siktelsen også for Bachke må fremstå som meningsløs. Dette er et brudd på Steingrim Wollands rettigheter etter EMK art 6.» Bilag 30: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 9.11.2011 Bilag 31: Anke til Høyesterett, datert 18.11.2011 Bilag 32: Brev fra Økokrim til Høyesterett, datert 2.12.2011 Bilag 33: Høyesteretts kjennelse av 20.12.2011 Etter dette er det fastslått at siktede ikke har noen mulighet til å få prøvet om det er skjellig grunn til mistanke, i tilknytting til behandlingen av en begjæring fra Økokrim om innsyn i det materialet som er hentet ut i fra et advokatkontor. 5. DEN MATERIELLE BEHANDLINGEN AV ØKOKRIMS UTLEVERINGSBEGJÆRING Den tvist som nå står for Høyesterett etter anke fra Steingrim Wolland dreier seg i korthet ut på å anvende taushetspliktens grenser på konkrete dokumenter. Det avgjørende her er hva som ligger i begrepet «egentlig advokatvirksomhet». Dokumentene fremlegges her for å vise helheten i saken. Det er en forutsetning i saken om beslaget at det foreligger en gyldig beslutning om beslag, og det er også etter min mening en forutsetning at det foreligger en siktelse som ikke er oppdiktet av Økokrim. Bilag 34: Oslo tingretts kjennelse av 11.5.2012 Bilag 35: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4.9.2012 Bilag 36: Høyesteretts kjennelse av 26.10.2012 Bilag 37: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 8.1.2012 Bilag 38: Brev fra advokat Skard til Borgarting lagmannsrett, datert 14.2.2013 6. «SPEILKOPI»-SAKEN

Denne saken står også for Høyesterett og er nå henvist til muntlig forhandling i avdeling med 5 dommere. Tvistetemaet er om Økokrim plikter å tilbakelevere til Steingrim Wolland de dokumenter på «speilkopien» av hans PC, som Økokrim ikke har anmodet om innsyn i. Også her er det er en forutsetning i saken om beslaget at det foreligger en gyldig beslutning om beslag, og det er også etter min mening en forutsetning at det foreligger en siktelse som ikke er oppdiktet av Økokrim. Bilag 39: Brev fra advokat Skard til Oslo tingrett, datert 11.06.2012 Bilag 40: Oslo tingretts kjennelse av 18.9.2012 Bilag 41: Brev fra advokat Skard til Oslo tingrett, datert 5.10.2012 Bilag 42: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 8.1.2013 Kopi av denne anmeldelsen er sendt til Økokrim, Riksadvokaten, Justisdepartementet og Høyesterett. Steingrim Wolland er bosatt i England. Han vil skrive ut ett eksemplar av anmeldelsen uten vedlegg, medundertegne denne og sende den direkte til Spesialenheten for Politisaker. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Braaten Skard DA Hermann Skard Advokat skard@braska.no