Dekan har ingen merknader til de framlagte planene og avgir følgende innstilling til vedtak:



Like dokumenter
Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Avdeling for kunstfag Master i musikkutøving Master in Music Performance

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Mastergradsprogram i sosiologi

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet

Kvalifikasjonsrammeverket

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Revisjon av opptaksreglementet for utdanningene ved Musikkonservatoriet

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Master i idrettsvitenskap

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Sosialt arbeid, sosionom

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Profesjonsretta pedagogikk master

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

Sak KF Revisjon av studieplan for Kunst- og kulturformidling DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Master i tilpassa opplæring

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

Regnskap og revisjon (Master)

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Mastergradsprogram i nordsamisk

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

Psykisk helsearbeid - deltid

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Human Resource Management (HRM)

Studieplan - Master of Public Administration

Transkript:

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 08-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/638 REVISJON AV STUDIEPLANER MASTER I MUSIKKUTØVING I brev av 20.03.2009 se vedlegg 1 har Kunnskapsdepartementet fastsatt en frist for innføring av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Fristen er utgangen av 2012. det dette konkret betyr er at alle studie- og emneplaner skal revideres og bringes i samsvar med de retningslinjer som departementet har fastsatt i brevet. Det pågår nå en revisjon av alle studieplaner som er vedtatt før innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. Noen nyere planer må nok også revideres fordi man i løpet av de siste par årene har skaffet seg mer erfaring med hvordan de konkret skal utformes for å tilfredsstille rammeverket. I følge instruks for dekan godkjenner dekanen endringer i emner og studieprogrammer. Noen studie- og emneplanrevisjoner vil likevel bli lagt fram for fakultetsstyret fordi styret slik vil kunne gjøre seg kjent med hva innføringen av kvalitetsrammeverket dreier seg om og fordi det samtidig vil foretas enderinger som er av en viss betydning. Programstyret ved Musikkonservatoriet behandlet forslaget til revisjon av studieplan for Master i Musikkutøving i møte 03.02.2012 se vedlegg 2. Forslaget ble vedtatt og følger vedlagt sammen med forslag til emneplaner i Hovedinstrument 1, Hovedinstrument 2, Hovedinstrument 3, Estetikk og Masteroppgave mastergradskonsert se vedleggene 3-8. Dekan har ingen merknader til de framlagte planene og avgir følgende innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til revidert studieplan i Master i Musikkutøving med tilhørende emneplaner. Kjell Magne Mælen Dekan Anne Aagaard Fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 20.03.2009: Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for høyere utdanning 2. Sak PS MK 03-12 Revisjon Musikkutøving - master 3. Studieplan Master i musikkutøving 4. Emneplan MUS-3101 Hovedinstrument 1 5. Emneplan MUS-3102 Hovedinstrument 2 6. Emneplan MUS-3103 Hovedinstrument 3 7. Emneplan MUS-3105 Estetikk 8. Emneplan MUS-3901 Masteroppgave - mastergradskonsert Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt 9037 Tromsø postmottak@uit.no http://uit.no Sentralbord: 77 64 40 00 Faks: 77 64 49 00

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Var ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er bearbeidet pa bakgrunn av horingsuttalelsene som kom inn etter at utkastet til rammeverk ble sendt pa horing i 2007. Det kom inn 62 horingsuttalelser. I all hovedsak var horingsinstansene positive til inilloringen av et kvalifikasjonsrammeverk. Det kom ogsa forslag til konkrete endringer i lwringsutbyttebeskrivelsene, og flere av disse er nâ innarbeidet i rammeverket. Blant annet er antallet beskrivelser redusert, og det er forsokt A heve nivaet pa kravene som blir stilt til kandidatene i hver syklus. Det har vwrt viktig for departementet a lage et rammeverk som tar hensyn til det mangfoldige studietilbudet i Norge, og det er lagt vekt pa at rammeverket skal ha begreper og beskrivelser som kan passe bade for profesjonsutdanningene, de mer teoretiske baserte akademiske utdanningene og de kunstfaglige utdanningene. Det fastsatte kvalifikasjonsrammeverket er sokt tilpasset bade det overordnede, europeiske kvalllikasjonsrammeverket for hoyere utdanning i Bolognaprosessen og EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang lwring (EQF). Det er na vedtatt at det ogsh skal utarbeides et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanninger i tract med EQF. Det vil derfor pa sikt were nodvendig a se de to kvalifikasjonsrammeverkene i sammenheng. Som i rammeverket som ble sendt pa horing, bestar det fastsatte kvalifikasjons- Postadresse Kontoradresse Telefon 22 24 90 90* Universitets- og hoyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 ostmottak@kd.de ono Telefon 22 24 77 01 Karin-Elin Berg 0032 Oslo www.kunnskapsdepartementet.no Telefaks 22 24 27 33 22247442 Org no. 872 417 842

rammeverket av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det er videre delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelorniva, 2. syklus er masterniva og 3. syklus er ph.d.-niva. Departementet registrerte at det i horingen var delte oppfatninger om kategorien "generell kompetanse". Det var ogsa uenighet blant horingsinstansene om hvorvidt "holdninger" burde vwre en egen kategori. Departementet har derfor valgt ta utgangspunkt i de vurderingene som arbeidsgruppa som utarbeidet utkastet til rammeverk, gjorde i sin rapport pa dette punktet. Hvilke kvafifikasjoner er omfattet? Inntil videre er folgende kvalifikasjoner omfattet av rammeverket: For de resterende kvalifikasjonene som er hjemlet i universitets- og hoyskoleloven, er tlet sendt et oppdragsbrev til Universitets- og hogskoleradet (UHR), der de er bedt om vurdere hvorvidt det er behov for A utvikle egne lwringsutbyttebeskrivelser for toarig hogskolekandidat, firearig allmennlwrerutdanning og faglzererutdanning, samt de masterutdanningene som har en varighet pa 1-1,5 Ar. Dersom det blir fastsatt et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hele utdanningssystemet, kan det bli aktuelt A utvikle flere beskrivelser og plassere inn andre kvalifikasjoner enn dem som er hjemlet i universitets- og hoyskoleloven. Dette kan for eksempel omfatte grader og yrkesutdanninger som ikke lenger kan tildeles (slik Irland har gjort), ulike spesialiseringer (som for medisinere og odontologer) og videreutdanninger som ikke forer fram til en grad. Om og eventuelt hvordan og nar kvalifikasjonsrammeverket kan utvides, vil avhenge av losningene som blir valgt for de Side 2

ovrige delene av utdanningssystemet. Det er na ikke mulig a ansla tidsperspektivet for slike vurderinger. Videre prosess Som en folge av universitetenes og hogskolenes onske om A kunne gjore sa mye som mulig av tilpasningen av fag- og studieplaner innenfor den vanlige syklusen for revidering, er det gitt hist frem til utgangen av 2012 med a ferdigstille dette arbeidet jf. framdriftsplanen i brev datert 17.11.2008. Denne fristen er ogsa i trad med den utsatte Ii isten for selvsertifisering av kvalifikasjonsrammeverket for hoyere utdanning som na er sat i Bolognaprosessen. Departementet har bedt om at UHRs vurdering og eventuelle forslag til nye Ixringsutbyttebeskrivelser for de resterende kvalifikasjonene ferdigstilles innen utgangen av juni. Forslaget vil bli sendt pa boring i sektoren hosten 2009, slik at eventuelt nye beskrivelser kan fastsettes ved Arsskiftet. Nâr ogsa eventuelle lwringsutbyttebeskrivelser for de resterende kvalifikasjonene er fastsatt, vil det samlede kvalifikasjonsrammeverket for hoyere utdanning bli forskriftsfestet. Med hilsen Toril Johansson (e ekspedisjonssjef o Beate Vige avdelingsdirektor Vedlegg: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Adressater: Universiteter og hoyskoler (statlige og private) Universitets- og hogskoleradet Nettverk for private hoyskoler Forsvarets skolesenter Politihogskolen NSU StL Kopi NOKUT HOD SIU Side 3

En kandidat med fullfort kvalifikasjon skal ha folgende totale Iaeringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Bachelor 1. s klus Kandidaten... - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktoy og metoder innenfor fagomradet - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagomradet - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagomradet - har kunnskap am fagomradets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet FERDIGHETER Bachelor 1. s klus Kandidaten... - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid pa praktiske og teoretiske problemstilhnger o treffe be runnede val - kan reflektere over egen faglig utovelse og 'ustere denne under veilednin Master 2. s klus Kandidaten... - har avansert kunnskap innenfor fagomradet og spesialisert innsikt i et avgrenset omrade - har inngaende kunnskap om fagomradets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder - kan anvende kunnskap pa nye oftwader innenfor fagomradet - kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagomradets historie, tradis'oner, e enart o lass i samfunnet. Master 2. s klus Kandidaten... - kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagomradet og arbeide selvstendig med raktisk o teoretisk roblemlosnin - kan bruke relevante metoder for forskning o fa li o /eller kunstnerisk utviklin s- Ph.d. 3. s klus Kandidaten... - er i kunnskapsfronten innenfor sift fagomrade og behersker fagomradets vitenskapsteori og/eller kunstneriske roblemstillin er o metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eher kunstneriske utviklin s ros'ekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fa omradet Ph.d. 3. s klus Kandidaten... - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomferre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklin sarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklin sarbeid a her

- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktoy, teknikker og uttrykksformer GENERELL KOMPETANSE Bachelor 1. s klus Kandidaten... - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomfore varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tad med etiske krav o retnin slin'er - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og losninger bade skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante ut kksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagomradet og gjennom dette bidra til utviklin av od raksis - kjenner til nytenkning og innovas'onsprosesser arbeid a en selvstendi mate - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til strukturere og formulere faglige resonnementer - kan gjennomfore et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tad med gjeldende forsknin setiske normer Master 2. s klus Kandidaten... - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter pa nye omrader for a gjennomfore avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagomradets uttrykksformer - kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagomrâclet, bade med spesialister o til allmennheten - kan bidra til nytenking og i innovas'ons rosesser internas'onalt niva - kan handtere komplekse faglige sporsmal og utfordre etablert kunnskap og praksis pa fagomradet Ph.d. 3. s klus Kandidaten... - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utove sin forskning med fa li inte ritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagomradet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til o drive innovas'on

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET - MUSIKKONSERVATORIET SAK PS 03-12 Til: Programstyret ved Musikkonservatoriet Møtedato: 3.2.2011 Arkivref.: 2012/638 REVISJON AV MUSIKKUTØVING - MASTER Studieplan for Master i musikkutøving ble godkjent av Avdelingsstyret ved HiTø 20.1.06 og første kull ble tatt opp høsten 2006. Det er gjennomført evaluering etter avsluttet studium, og behov for en gjennomgående revisjon av studieplan og obligatoriske emner er nødvendig. Håkon Stødle har dette studieåret vært koordinator og faglig ansvar for arbeidet med en fullstendig revisjon. Det ble oppnevnt ei arbeidsgruppe bestående av 4 vitenskapelig tilsatte og én student som har gått gjennom og foreslått endringer. Forslag til plan ble sendt ut på høring til samtlige ansatte samt studentrådet, og er så etter dette i samarbeid med rådgiver (sekretær) nå endelig ferdigstilt. Dette gjelder følgende planer: - Studieplan for Musikkutøving master, 120 sp - Emneplan for MUS-3101 Hovedinstrument 1, 10 sp - Emneplan for MUS-3102 Hovedinstrument 2, 10 sp - Emneplan for MUS-3103 Hovedinstrument 3, 30 sp - Emneplan for MUS-3901 Masteroppgave masterkonsert, 30 sp - Emneplan for MUS-3105 Estetikk, 10 sp Forslag til nye emneplaner for valgemne se egen sak PS MK 03-12 Endringer som er foretatt er mer i overensstemmelse med slik praksis har utvikla seg gjennom disse årene. Revisjon er gjennomført i tråd med kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssystemet ved UiT, ikke minst i forhold til utbyttebeskrivelser. Av andre endringer som er gjort kan nevnes noen endringer i eksamensordninger. - Masteroppgave - masterkonsert: I den opprinnelige planen skulle studenten i tillegg til egen konsert også ha en muntlig presentasjon etter avholdt konsert, noe som i praksis har vist seg å ha vært vanskelig å gjennomføre. Denne er da fjerna. - Videre har omfanget av de to første konsertene (Hovedinstrument 1 og 2) blitt redusert fra ca 60 minutter til ca 30 minutter, noe som også er mer i balanse med omfang på studiene. Saken må oversendes fakultetet til behandling og endelig godkjenning. Innstilling til vedtak: Programstyret anbefaler at studieplan med tilhørende obligatoriske emner for Musikkutøving master, 120 sp, godkjennes med endringer gjort i møtet. Tromsø, 18.1.2012 Jørgen Ytreberg 9037 Tromsø postmottak@uit.no http://uit.no Sentralbord: 77 64 40 00 Faks: 77 64 49 00

instituttleder Tove Haugerudbråten rådgiver Vedlegg: Studieplan for Master i musikkutøving, vedtatt 20.01.06 Studieplan for Musikkutøving master, 120 sp, revidert Emneplan for MUS-3101 Hovedinstrument 1, 10 sp, revidert Emneplan for MUS-3102 Hovedinstrument 2, 10 sp, revidert Emneplan for MUS-3103 Hovedinstrument 3, 30 sp, revidert Emneplan for MUS-3901 Masteroppgave masterkonsert, 30 sp, revidert Emneplan for MUS-3105 Estetikk, 10 sp, revidert Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt. 2

MUSIKKUTØVING - MASTER Musikkutøving - master Master in Music Performance Oppnådd grad Master i musikkutøving Omfang 120 studiepoeng Beskrivelse av studiet I Masterstudiet i musikkutøving skal studenten tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og innsikt i å utøve musikk med et personlig uttrykk på et høyt profesjonelt nivå. Studenten må selv velge hva som skal være sentralt i studiet og skal i løpet av studietida avholde 3 konserter forut for den avsluttende masteroppgaven som er en konsert der studenten har fullstendig ansvar og regi. Studenten må arbeide med nytt repertoar, og det er mulig å fordype seg i et spesielt område, arbeide med egenprodusert materiale eller forske i nye teknikker eller presentasjonsformer. Studiet skal styrke studentens faglige grunnlag for refleksjon, selvstendig og kritisk holdning, kreativ tenkning og nyskaping. Skriftlig og muntlig presentasjon av sitt masterprosjekt. Studiet har også et valgemne som kan styrke dybde eller bredde i arbeidet med hovedinstrumentet. Oppbygging Mastergradsstudiet er normalt et toårig fulltidsstudium, men det kan legges opp til at studiet tas på deltid etter avtale med universitetet og med en plan for studieprogresjonen. Obligatoriske deler av studiet: Hovedinstrument, 50 sp Masteroppgave - masterkonsert, 30 sp Estetikk, 10 sp Valgemne, 30 sp 1.år 1. semester 2. semester MUS-3101 Hovedinstrument 1 10 sp MUS-3102 Hovedinstrument 2 10 sp MUS-3105 Estetikk 10 sp Valgemne 30 sp 2.år 3.semester 4-semester MUS-3103 Hovedinstrument 3 MUS-3901 Masteroppgave 30 sp 30 sp Læringsutbytte Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha oppnådd følgende læringsutbytte: 1

Kunnskaper: kan analysere og drøfte sine kunstneriske intensjoner med utgangspunkt i musikkens historie, tradisjoner, stil og estetikk, samt dens kulturelle og samfunnsmessige funksjoner kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid Ferdigheter: ha utviklet evne til å skape, virkeliggjøre og uttrykke sine personlige kunstneriske intensjoner ha videreutviklet sitt BA-repertoar i bredde til et omfattende nivå eller i dybde ved spesialisering kan improvisere på et høyt nivå der spesialisering og sjanger krever improvisering kan beherske flere stilarter og/eller utvikle sin individuelle stemme i én stilart kan ta ledende roller i ensemble Kompetanse: kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen kan beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon med fagfeltet og publikum Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Studiet bygger på ett av følgende fullførte utdanningsløp (se Forskrift om krav til mastergrad FOR-2005-12-01-1392): bachelorgrad cand.mag.-grad annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå: fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang, eller integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergrad. UiT krever i tillegg: Fordypning omfatter utøvende studier relatert til hovedinstrument Repertoarliste på 300 minutter Beskrivelse av masterprosjekt og motivasjonsdokument 2

Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor (realkompetanse). Studenten må ha et meget høyt utøvende nivå på sitt hovedinstrument med evne til refleksjon og fordypning gjennom selvstendig arbeid. Opptak og rangering skjer ved prøvespill og intervju: Innlevering av prøvespillrepertoar på 45 minutter. Jury velger ut ca. 20 minutter som skal framføres på prøven. Kandidaten får melding om valgt repertoar én uke før prøven finner sted. Repertoaret kan inkludere egenkomponerte verker. Søkeren skal gjennom prøvespillet dokumentere utøvende kvalifikasjoner som kreves for å gjennomføre masterstudiet. Utdypende intervju med søkeren med fokus på prosjektet Studiet er adgangsregulert. Målgruppe Studenter som ønsker å utvikle seg kunstnerisk og personlig for å bli i stand til å påta seg arbeidsoppgaver på høyt nivå i samfunnets musikkliv tilegne seg en kritisk, selvstendig og reflektert holdning til sitt arbeid som musiker Innhold og undervisning Mastergradsstudiet tilbys innenfor klassisk og rytmisk sjanger. Studentene skal arbeide med utøving på sitt hovedinstrument, estetikk og valgemne. Studiet vil i hovedsak bestå av individuell undervisning og veiledning, men også arbeid i grupper og seminarer, prosjekter og mesterklasser. En vesentlig del av studentenes arbeidstid vil gå med til øving, individuelt og i ensembler. Studentene skal delta i planlegging og gjennomføring av konsertvirksomhet i konservatoriets regi. Masteroppgaven består av en egen offentlig konsert med repertoar som oppsummerer studentens arbeid gjennom masterstudiet. Repertoaret kan være bredt eller spesialisert. Det bør gjenspeile studentens valg av fokusområde som er beskrevet i framlegget til masterprosjekt. Studenten har fullt ansvar for alle sider med masterkonserten. Som valgemne kan studenten velge blant instituttets emner som er spesielt godkjente for masterstudiet. Eventuelle andre emner må forhåndsgodkjennes av instituttet. Litteratur kan foreligge både på engelsk og norsk. Det gis innføring i musikkestetikk og musikkfilosofi med vekt på nyere kunstfagsteori. Kurs i teori og metode knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid for å styrke studentens estetiske refleksjon. Oppøving i skriftlige ferdigheter. Krav til det selvstendige arbeidet Det selvstendige arbeidet består av en egen offentlig konsert med repertoar som oppsummerer det utøvende arbeidet gjennom de tre foregående semestrene. Arbeidet 3

med og planlegging av masterkonserten er studentens ansvar og omfatter alle sider av konsertproduksjonen med programkommentarer og skriftlig framstilling av fokusområdet i masterstudiet. Eksamen og vurdering Se emnebeskrivelsene. Vurderinger fra alle emner framkommer på vitnemålet. Masteroppgaven er en åpen konsert der studenten presenterer et repertoar som er utviklet i løpet av studiet. Studenten kan ha med andre utøvere. Eksamen vurderes med Bestått/Ikke bestått. I tillegg skal sensor utarbeide en skriftlig vurdering av konserten som skal legges ved vitnemålet. Det kan avholdes kontinuasjonseksamen med et helt nytt repertoar eller samme program som er bearbeidet. Alle emner i studieprogrammet må være bestått før avsluttende masterkonsert. Praksis Utøvende praksis gjennom deltagelse i ensembler og konserter. Arrangementspraksis gjennom selvstendig ansvar for egne konserter. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråk er musikk, norsk og engelsk Internasjonalisering og utveksling Utveksling bør fortrinnsvis skje i 3. semester, men kan strekke seg over både 3. og 4. semester. Emnet hovedinstrument 3 (MUS-3103) kan etter avtale i sin helhet fullføres på utvekslingsinstitusjonen og må innpasses i studieprogrammet. Masterkonserten skal uten unntak avholdes i regi av UiT. UiT har avtaler med institusjoner i Norden og Europa gjennom Nordplus, Nordpuls og Erasmus. Pensum Se emnebeskrivelsene Andre bestemmelser Studiet som helhet skal evalueres i samsvar med kvalitetssikringssystemet ved UiT og planene ved Det kunstfaglige fakultet. 4

MUS-3101 Hovedinstrument 1 Navn Hovedinstrument 1 Hovudinstrument 1 Principal instrument Emnekode og emnenivå MUS-3101 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Master i musikkutøving. Omfang 10 sp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Utøvende nivå som i Musikkutøving - Bachelor (MUS 2103) eller tilsvarende. Faglig innhold Arbeid med repertoar fra instrumentets sentrale epoker og sjangere. Deltagelse i skolens ensembler og konsertvirksomhet. Planlegging og gjennomføring av en offentlig konsert med egne programkommentarer. Arbeid med beskrivelse av fokusområdet i masterprosjektet. Relevans i studieprogram Obligatorisk emne i Musikkutøving - master. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: kan i noen grad analysere og drøfte sine personlige kunstneriske intensjoner viser i noen grad selvstendighet i møte med de kunstneriske utfordringer i gjennomføringen av masterkonsert 1 Ferdigheter: ha utviklet sin evne til i noen grad å skape, virkeliggjøre og uttrykke sine personlige kunstneriske intensjoner ha videreutviklet sitt BA-repertoar i bredde eller dybde kan i noen grad ta ansvar og ledelse i samspillgrupper kan i noen grad improvisere der sjanger krever det Kompetanse: kan i noen grad analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan i noen grad beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon med fagfeltet og publikum 1

ha i noen grad utviklet evne til å ta ansvar og ledelse i samspillgrupper Undervisning og arbeidsform Undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. Mesterlæring med stor grad av egenøving og selvstendig arbeid. Obligatorisk deltakelse i samspill og prosjekter i samsvar med oppsatt semesterplan i instituttets semesterplan. Slik plan skal være gjort kjent i løpet av første uke i semesteret. Emnet går over ett semester. Eksamen og vurdering Eksamensordning: Selvstendig offentlig konsert eller én avdeling som kan inngå i en større offentlig konsert Varighet: minimum 30 minutter Vurderingsuttrykk: Bestått/ Ikke bestått Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avholdes i etterfølgende semester og kan inneholde nytt program eller bearbeiding av tidligere program. Arbeidskrav Godkjent deltagelse i skolens ensembler og konsertvirksomhet Godkjent programkommentarer Godkjent utkast til beskrivelse og plan for masterprosjektet Praksis Utøvende praksis gjennom konserter og deltagelse i ensembler. Arrangementspraksis gjennom selvstendig ansvar for egne konserter. Undervisnings- og eksamensspråk Musikk, norsk og engelsk Pensum Minimum 30 minutter videreutviklet repertoar som fremføres til masterkonsert 1. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Andre bestemmelser Studiet som helhet skal evalueres i samsvar med kvalitetssikringssystemet ved UiT og planene ved Det kunstfaglige fakultet. 2

MUS-3102 Hovedinstrument 2 Navn Hovedinstrument 2 Hovudinstrument 2 Principal instrument 2 Emnekode og emnenivå MUS-3102 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Master i musikkutøving. Omfang 10 sp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bestått MUS-3101 Hovedinstrument 1 Faglig innhold Videreutvikle repertoar fra MUS-3101 Hovedinstrument 1. Deltagelse i skolens ensembler og konsertvirksomhet. Planlegging og gjennomføring av en offentlig konsert med egne programkommentarer. Arbeid med beskrivelse av fokusområdet i masteroppgaven. Relevans i studieprogram Obligatorisk emne i Musikkutøving - master. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: kan i større grad analysere og drøfte sine personlige kunstneriske intensjoner viser større selvstendighet i møte med de kunstneriske utfordringer i gjennomføringen av masterkonsert 2 Ferdigheter: ha utviklet sin evne til i større grad å skape, virkeliggjøre og uttrykke sine personlige kunstneriske intensjoner ha videreutviklet sitt Hins 1-repertoar i bredde eller dybde kan i større grad improvisere der sjanger krever det Kompetanse: kan i større grad analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan i større grad beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon med fagfeltet og publikum ha i større grad utviklet evne til å ta ansvar og ledelse i samspillgrupper 1

Undervisning og arbeidsform Undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. Mesterlæring med stor grad av egenøving og selvstendig arbeid. Obligatorisk deltakelse i samspill og prosjekter i samsvar med oppsatt semesterplan i instituttets semesterplan. Slik plan skal være gjort kjent i løpet av første uke i semesteret. Emnet går over ett semester. Eksamen og vurdering Eksamensordning: Selvstendig offentlig konsert eller én avdeling som kan inngå i en større offentlig konsert Varighet: minimum 30 minutter Vurderingsuttrykk: Bestått/ Ikke bestått Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avholdes i etterfølgende semester og kan inneholde nytt program eller bearbeiding av tidligere program. Arbeidskrav Godkjent deltagelse i skolens ensembler og konsertvirksomhet Godkjent programkommentarer Godkjent beskrivelse og plan for masterprosjektet Godkjent presentasjon av masterprosjektet Praksis Utøvende praksis gjennom konserter og deltagelse i ensembler. Arrangementspraksis gjennom selvstendig ansvar for egne konserter. Undervisnings- og eksamensspråk Musikk, norsk og engelsk Pensum Minimum 30 minutter videreutviklet repertoar som fremføres til masterkonsert 2. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Andre bestemmelser Studiet som helhet skal evalueres i samsvar med kvalitetssikringssystemet ved UiT og planene ved Det kunstfaglige fakultet. 3

MUS-3103 Hovedinstrument 3 Navn Hovedinstrument 3 Hovudinstrument 3 Principal instrument 3 Emnekode og emnenivå MUS-3103 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Master i musikkutøving. Omfang 30 sp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bestått MUS-3102 Hovedinstrument 2 Faglig innhold Videreutvikle repertoaret fra MUS-3102 Hovedinstrument 2. Planlegging og gjennomføring av en offentlig konsert med egne programkommentarer. Relevans i studieprogram Obligatorisk emne i Musikkutøving - master. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: kan i stor grad analysere og drøfte sine personlige kunstneriske intensjoner viser stor selvstendighet i møte med de kunstneriske utfordringer i gjennomføringen av masterkonsert 3 Ferdigheter: ha utviklet sin evne til i stor grad å skape, virkeliggjøre og uttrykke sine personlige kunstneriske intensjoner ha videreutviklet sitt hovedinstrument 1- og 2-repertoar i bredde eller dybde kan i stor grad improvisere der sjanger krever det Kompetanse: kan i stor grad analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan i stor grad beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon med fagfeltet og publikum ha i stor grad utviklet evne til å ta ansvar og ledelse i samspillgrupper Undervisning og arbeidsform 1

Undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. Mesterlæring med stor grad av egenøving og selvstendig arbeid. Emnet går over ett semester. Eksamen og vurdering Eksamensordning: Selvstendig offentlig konsert Varighet: ca. 60 minutter Vurderingsuttrykk: Bestått/ Ikke bestått Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avholdes i etterfølgende semester og kan inneholde nytt program eller bearbeiding av tidligere program. Arbeidskrav Godkjent programkommentarer Praksis Utøvende praksis gjennom deltagelse i ensembler og konserter. Arrangementspraksis gjennom selvstendig ansvar for egne konserter. Undervisnings- og eksamensspråk Musikk, norsk og engelsk Pensum Minimum 60 minutter videreutviklet repertoar fra fokusområde rettet mot masterprosjekt. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Andre bestemmelser Studiet som helhet skal evalueres i samsvar med kvalitetssikringssystemet ved UiT og planene ved Det kunstfaglige fakultet. 2

MUS-3105 Estetikk Navn Estetikk Estetikk Aesthetics Emnekode og emnenivå MUS-3105 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på Master i musikkutøving. Omfang 10 sp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Musikkutøving - Bachelor eller tilsvarende. Faglig innhold Innføring i musikkestetikk og musikkfilosofi med vekt på nyere kunstfagsteori. Kurs i teori og metode knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid for å styrke studentens estetiske refleksjon. Oppøving i skriftlige ferdigheter. Relevans i studieprogram Obligatorisk emne i Musikkutøving - master. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: ha grunnleggende kjennskap til musikkestetisk historie og teori se sammenhenger mellom egen utøvelse og musikkestetikk Ferdigheter: kan uttrykke seg muntlig og skriftlig om musikkestetikk kan reflektere over musikerrollen Kompetanse: kan forholde seg kritisk til eget arbeid i lys av kunstfagteori og egen estetisk erfaring kan se sammenhenger mellom samfunnet og kunstverdenen Undervisning og arbeidsform Går over to semester. Samlingsbasert 2-4 ganger per semester med klasseundervisning og individuell veiledning. 1

Eksamen og vurdering Eksamensordning: Muntlig eksamen med utgangspunkt i pensum og studentens planlagte masterprosjekt. Varighet: ca. 20 min Vurderingsuttrykk: Bestått/ Ikke bestått Kontinuasjonseksamen Kontinuasjonseksamen avholdes påfølgende semester Arbeidskrav Godkjent muntlig fremlegg av et teoriemne relatert til første semesters pensum. Godkjent skriftlige programkommentarer til Hovedinstrument 2-konserten Praksis Emnet har ikke praksis. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk og engelsk. Pensum Ca. 400 sider (ca. 200 obl. + ca. 200 i tilknytning til eget prosjekt). Se den til enhver tid gjeldende semesterplan om hvilke bøker/artikler som er obligatoriske. Privatister Emnet er ikke åpent for privatister. Andre bestemmelser Studiet som helhet skal evalueres i samsvar med kvalitetssikringssystemet ved UiT og planene ved Det kunstfaglige fakultet. 2