St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer... 4 1.3 Metodikk... 4 1.4 Begrensninger og forutsetninger... 5 2. Utførte undersøkelser... 6 2.1 Undersøkt eiendom... 6 2.2 Utført miljøkartlegging... 6 2.3 Eksisterende informasjon og tiltaksbeskrivelse... 6 2.4 Eiendoms- og bygningsbeskrivelse... 7 2.5 Bygningsbeskrivelse... 8 2.5.1 Kjeller... 8 2.5.2 1. etasje... 8 2.5.3 2. etasje... 8 2.5.4 3. etasje og loft... 8 2.5.5 Fasade og tak... 8 3. Miljøsanering og avfallshåndtering... 9 3.1 Fibre... 9 3.1.1 Asbest... 9 3.1.2 Mineralull... 10 3.2 Kjemikalier... 10 3.2.1 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 10 3.3 Tungmetaller... 11 3.3.1 Bly (Pb)... 11 3.3.2 Kobber... 11 3.3.3 Sink... 11 3.4 Andre forbindelser... 12 3.4.1 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)... 12 3.4.2 Ftalater... 12 3.4.3 Bromerte flammehemmere (BFH)... 13 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall... 13 4. Sammendrag... 14 413423/slf 7. februar 2011 Side 2 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Vedlegg A: Helse- og miljøfarlige stoffer B: Fotodokumentasjon C: Oversikt over prøvetaking og resultater D: Plantegning Erling Skakkesgt. 9 E: Analyserapport Molab AS 413423/slf 7. februar 2011 Side 3 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 1. Innledning St. Jørgens Hus/ Erling Skakkesgt. 9 skal oppgraderes med hensyn på brann og det skal utføres bygningsmessig vedlikehold av bygget. På oppdrag fra Trondheim eiendom har Multiconsult utført nødvendig kartlegging av helse- og miljøskadelige komponenter i bygningsmassen som blir berørt av tiltakene. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av den aktuelle bygningsmassen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger iht. helse- og miljøfarlige stoffer i den aktuelle bygningsmassen. 1.1 Bakgrunn I Plan- og bygningsloven 29-8, med utfyllende beskrivelse i Byggeteknisk forskrift kapittel 9, stilles det krav om miljøkartlegging og utarbeidelse av en avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse ved rehabilitering eller riving av bygninger. Kravet gjelder dersom tiltaket berører del av bygningen som overskrider 100 m 2 bruksareal. Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere sikre påvisninger av, eller mistanke om, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Miljøkartlegging utføres som et grunnlag for forsvarlig miljøsanering, som et første trinn ved riving/rehabilitering. Ved riving/rehabilitering gjelder generelt sett at potensielt helse- eller miljøskadelige komponenter og materialer skal sorteres i de respektive fraksjonene, og leveres til et godkjent mottak. Byggherre er ansvarlig for korrekt håndtering av avfall, bl.a. utsortering, og i praksis betyr dette at bygningseieren er forpliktet til å opplyse hva som finnes av farlig avfall i bygningen. Miljøsanering må foretas i henhold til gjeldende regelverk, av et firma som har den nødvendige kompetansen for dette. All materialhåndtering, også eventuell ombruk og gjenvinning, skal dokumenteres. 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største forbruket av kjente miljø- og helsefarlige stoffer, var i perioden fra 1950-tallet til 1980-tallet. Regelverk fra 1970 og -80-tallet har forsøkt å avvikle stoffer som for eksempel asbest og PCB. En mer utførlig oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer er gitt i vedlegg A. 1.3 Metodikk Det er utført en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen som berøres av tiltakene i de aktuelle bygningene. Kartleggingen er basert på en visuell registrering, stikkprøvekontroller og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer og meisel og lignende. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver fra tilsvarende bygningsmaterialer i samme bygning (for eksempel gulvbelegg som er lagt i samme tidsom) er representativ for slike materialer. Det tas forbehold om at innholdet i materialer med samme utseende kan variere. Det er laget fotodokumentasjon på prøvetakingsstedene og for øvrig i bygningene, se vedlegg B. Kjemiske analyser er utført av Molab, som er akkreditert for utførte analyser. Plassering av prøvepunktene vises i plantegningene, vedlegg D. Miljøkartleggingen ble utført av kvalifiserte rådgivere iht. regelverk, samt veiledning utarbeidet av RIF. 413423/slf 7. februar 2011 Side 4 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 1.4 Begrensninger og forutsetninger Multiconsult AS har gjennom befaring og tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen som berøres av tiltakene. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige bygningsdeler. Med tilgjengelig menes der det er fysisk mulig å komme til med prøvetakingsutstyr uten større destruktive inngrep. Rapporten er basert på stikkprøver og inneholder ikke en uttømmende oversikt over samtlige forekomster i bygget. Det tas forbehold om at det kan foreligge helseog miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer som ikke ble avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som river eller rehabiliterer et bygg må fortløpende vurdere risikoen for at helse- og miljøfarlige stoffer er tilstede. Dersom man blir klar over at det er risiko for at det finnes miljøgifter i bygningsmassene som håndteres, må man stanse arbeidet, eller ta forholdsregler ved sanering, Multiconsult AS er ikke ansvarlig for eventuelt økonomisk tap eller ansvarssaker som følge av forurensning som oppstår under rivingen, eller uavdekkede forekomster. 413423/slf 7. februar 2011 Side 5 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 2. Utførte undersøkelser 2.1 Undersøkt eiendom Undersøkt eiendom Adresse Erling Skakkesgt. 9, 7013 Trondheim Gnr 400 Bnr 112 Kommune Trondheim Fylke Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Firma Postadresse Kontaktperson Trondheim kommune, Trondheim eiendom Tinghusplassen 1, 7004 Trondheim Kristin Hulsund Bjerge Miljøkartlegger Firma Multiconsult AS Kontaktperson Stine Lindset Frøland (41144179) 2.2 Utført miljøkartlegging Miljøkartlegging ble utført mandag 17. januar 2011 av Øystein R. Berge og Stine L. Frøland, begge fra Multiconsult AS. Vest- og nordfløyen ble gjennomgått for å identifisere forekomster av potensielt miljøskadelige materialer og komponenter i bygningsmaterialene som er aktuelle for tiltak. Avklarende prøvetaking ble utført med tanke på innhold av PCB (polyklorerte bifenyler) og asbest. Dette gjelder murpuss (PCB), gulvbelegg (asbest) og rørisolasjon (asbest). Materialprøvene ble sendt til analyse ved Molab. 2.3 Eksisterende informasjon og tiltaksbeskrivelse St. Jørgens Hus består av tre bygninger; vest-, nord- og østfløyen. Byggene er bygget og rehabilitert til ulike tider. Kun vest- og nordfløyen berøres av tiltakene, og det er kun disse byggene som omtales videre i rapporten. Vestfløyen er oppført i 1955, mens nordfløyen ble bygget i 1974. Vestfløyen ble rehabilitert i 1995, mens det ble foretatt en rehabilitering av nordfløyen i 2000/2001. Det skal utføres begrensede bygningsmessige tiltak i nord- og vestfløyen som et ledd i rehabilitering av St. Jørgens Hus. Dette omfatter utskifting av gulvbelegg i korridorer og fellesarealer, nytt boligsprinkelanlegg, reparasjon av puss på fasader og skifting av tak. De delene av bygningen som skal rehabiliteres fremgår av vedlegg D. 413423/slf 7. februar 2011 Side 6 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Høsten 2010 ble 2 av gulvbeleggene i korridorene i 1.etasje analysert med hensyn på asbest og PCB. Det ble påvist innhold av PCB i ett av gulvbeleggene, et brunt gulvbelegg i trappeoppgang i nordfløyen. Asbest ble ikke påvist i noen av gulvbeleggene. 2.4 Eiendoms- og bygningsbeskrivelse Begge byggene er oppført i pusset tegl. Vestfløyen har to etasjer i tillegg til loft og kjeller. Nordfløyen har tre etasjer, i tillegg til kjeller. Figur 1 viser beliggenheten til St. Jørgens Hus i Trondheim, mens figur 2 viser foto av byggene. Utvendige og innvendige bilder av vest- og nordfløyen kan ses i fotobilaget i vedlegg B. Plantegning over byggene er gitt i vedlegg D. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til St. Jørgens hus Figur 2 Fotos av vest- og nordfløyen i St. Jørgens hus 413423/slf 7. februar 2011 Side 7 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 2.5 Bygningsbeskrivelse 2.5.1 Kjeller Gulvbelegg av varierende type og alder, det antas at gulvbelegget er lagt direkte på originalt betonggulv. Alle vannrørene i nordfløyen er isolert med gasbind og mineralull. Bare deler av vannrørene i vestfløyen er isolert med gasbind og mineralull. De resterende er belagt med cellegummi, av nyere dato. 2.5.2 1. etasje Gulvbelegg i både vest- og nordfløy. Likt gulvbelegg i trappeoppganger og korridor i nordfløyen. Fellesareal ved inngang er flislagt. Eget gulvbelegg i vestfløyen. 2.5.3 2. etasje Gulvbelegg i både vest- og nordfløy. Likt gulvbelegg i trappeoppganger og korridor i nordfløyen. Eget gulvbelegg i vestfløy. 2.5.4 3. etasje og loft Gulvbelegg i trappeoppganger og korridor i nordfløyen. Loft i vestfløy er oppført i tre. Teknisk rom i vestfløyens 3.etasje er av nyere dato. 2.5.5 Fasade og tak Både vest- og nordfløyen er oppført i pusset tegl. Fasadene er ikke malt. Taket er tekket med tegltakstein på både vest-og nordfløyen. Vinduene i både vest- og nordfløy er koblede med enkeltglass i 2 lag. 413423/slf 7. februar 2011 Side 8 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3. Miljøsanering og avfallshåndtering Dette kapittelet gir en oversikt over potensielt helse- og miljøfarlig stoffer som ble funnet ved miljøkartleggingen. En detaljert beskrivelse av aktuelle stoffer ved miljøsanering og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering er gitt i vedlegg A. Helse- og miljøfarlige stoffer er presentert under kategoriene vist i tabell 1. Tabell 1 Aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsavfall. Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Kap. 3.1 Kap. 3.2 Kap. 3.3 Kap. 3.4 Kap. 3.5 Asbest Mineralull PCB Kobber Sink Bly Ftalater PAH Bromerte flammehemmere (BFH) Elektrisk og elektronisk avfall En oversikt over materialer som er prøvetatt, lokalisering og resultat av kjemiske analyser er gitt i vedlegg C, mens fullstendig analyserapport fra laboratoriet er gitt i vedlegg E 3.1 Fibre 3.1.1 Asbest Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som gjennom innånding kan øke risikoen for kreft. Asbest ble brukt i en rekke bygningsmaterialer, og hadde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg Alle gulv i trappeoppganger og korridorer (1.-3. etasje) i nordfløyen har gulvbelegg av en slik alder og struktur at det kan inneholde asbest. Gulvene i vestfløyen har også belegg, men av nyere dato og annen struktur. Det er analysert prøver av gulvbelegget i nordfløyen, P1 og PR6. Analyseresultatene viser at gulvbelegget ikke er asbestholdig. Det er tidligere påvist PCB i det samme gulvbelegget (P1), dette er videre omtalt i kapittel 3.2.1. Isolasjon rundt vannrør Alle vannrørene i kjelleretasjen i nordfløyen er isolert med gasbind og mineralull. Bare deler av vannrørene i kjelleretasjen i vestfløyen er isolert med gasbind og mineralull. Asbest er tidligere påvist i alle rørbend og skjøter i disse vannrørene. Det er analysert en prøve av gasbind og mineralull (ikke fra bend eller skjøter), PR1, fra rørisolasjonen, men her ble det ikke påvist asbest. Alle bend og skjøter må håndteres som asbestholdig. Dette gjelder også evt. skjulte forekomster. Det tas forbehold om at det også kan foreligge asbest i bygningsmassen som ikke er omfattet av denne miljøkartleggingen. Det må derfor utvises aktsomhet i forhold til eventuell asbest i bygningsmaterialer og underliggende/skjulte materialer som avdekkes under arbeid. Det er blant annet registrert asbestholdige vindusposter i 1.etasje, nordfløyen, men disse berøres ikke av planlagte tiltak. 413423/slf 7. februar 2011 Side 9 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Avfallshåndtering - asbest Asbestholdige materiale som er avdekket og som avdekkes, må saneres av godkjent firma for asbestsanering og i henhold til de gjeldende asbest- og avfallsforskriftene. Asbestavfall leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. 3.1.2 Mineralull Mineralull kan virke irriterende på hud, luftveier og øyne. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Isolasjonsmateriale Eventuell mineralull man kommer i befatning med, håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering - mineralull Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er ren legges i restavfallsbeholder. Bruk støvsuger for å unngå tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull kan føre til utvikling av muggsopp. Det anbefales bruk av hansker og evt. støvmaske og briller dersom det er dårlige ventilasjonsmuligheter. 3.2 Kjemikalier 3.2.1 Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. De ble forbudt i Norge i 1979, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Murpuss Det er utført analyse av 2 prøver av murpuss med hensyn på PCB (PR9 og PR10). Analyseresultatene viser at murpussen ikke inneholder PCB. Gulvbelegg Det er påvist innhold av PCB i gulvbelegg i trappeoppganger og korridorer (1.-3. etasje) i nordfløyen, P1. Analyseresultatene viser konsentrasjon av PCB over grensen for følsom arealbruk, men godt under verdien for farlig avfall. Ved håndtering og disponering må det tas hensyn til at belegget også inneholder ftalater, jfr. kapittel 3.4.2. Avfallshåndtering PCB PCB-holdig gulvbelegg må leveres til godkjent mottak for ordinært avfall. Det må tas hensyn til at belegget også inneholder ftalater, jfr. 3.4.2. 413423/slf 7. februar 2011 Side 10 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.3 Tungmetaller 3.3.1 Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøskadelig effekter. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Blyskjøter Støpejernsrør inneholder ofte blyskjøter. Det ble ikke observert støpejernsrør under befaringen, men det er usikkert om rør som ligger delvis skjult i gulv er av støpejern eller ikke. Støpejernsrør som avdekkes under rehabiliteringen skal håndteres som beskrevet under. Bygningsbeslag (tak) Bly forekommer ofte i bygningsbeslag. Dette er ikke blitt kontrollert og verifisert her, men det må tas høyde for at slike blyholdige materialer kan forekomme. Avfallshåndtering bly Ved sanering skal metallisk bly sorteres ut som egen fraksjon og leveres til gjenvinning. 3.3.2 Kobber Kobber finnes blant annet i vannrør, bygningsbeslag og elektriske installasjoner. Under miljøkartleggingen ble følgende vurdert: Elektrisk utstyr og produkter Se EE-avfall, kap 3.5. Kobberrør og beslag (tak) Alle kobberrør og beslag som påtreffes i forbindelse med rehabiliteringen skal håndteres som dette. Avfallshåndtering kobber Ved sanering skal metallisk kobber sorteres ut som egen fraksjon og leveres til gjenvinning. 3.3.3 Sink Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Bygningsbeslag (tak) Sink forekommer i bygningsbeslag. All sinkholdig bygningsbeslag som påtreffes i forbindelse med rehabiliteringen skal håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering sink Ved sanering skal metallisk sink sorteres ut som egen fraksjon og leveres til gjenvinning. 413423/slf 7. februar 2011 Side 11 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.4 Andre forbindelser 3.4.1 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellig forbindelser, noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble det vurdert de følgende bygningsmaterialer: Takpapp All takpapp antas å inneholde PAH-fraksjoner, og er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Avfallshåndtering PAH PAH-fraksjoner er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. 3.4.2 Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen kan være reproduksjonsskadelige og noen miljøskadelige. Ftalater brukes i hovedsak som mykgjørere i plast. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg Store deler av byggene har belegg på gulvene. De mest vanlige materialene i gulvbelegg er lineoleum og polyvinylklorid (PVC). Gulvbelegg av lineoleum inneholder ikke ftalater, mens de fleste gulvbelegg av PVC, spesielt myke produsert før 2000, ofte inneholder ftalater. Harde gulvbelegg med strievev på baksiden kan antas å være linoleum. Det er ikke utført analyse av gulvbelegg med hensyn på ftalater. Disse skal i utgangspunktet dermed behandles som ftalatholdig. Hvis det utføres analyse av gulvbeleggene med hensyn på ftalater, vil analyseresultatet bestemme videre håndtering. PVC-lister Gulvlister av PVC har vist seg å inneholde høye konsentrasjoner av ftalater. Det er blant annet registrert PVC-lister ved felles toalett i 1.etasje i nordfløyen. Det er ikke utført analyse med hensyn på ftalater i PVC-listene, og disse skal derfor håndteres som ftalatholdig avfall. Avfallshåndtering ftalater Samtlige gulvbelegg håndteres som ftalatholdig avfall og leveres til mottak med konsesjon for denne typen avfall. Unntak gjøres kun for evt. belegg som dokumenteres fri for ftalater (med analyse). Vi gjør oppmerksom på at enkelte gulvbelegg her også er påvist å inneholde spornivåer av PCB, jfr. kap.3.2.1. PVC-lister håndteres som ftalatholdig avfall og leveres til mottak med konsesjon for denne typen avfall. 413423/slf 7. februar 2011 Side 12 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.4.3 Bromerte flammehemmere (BFH) Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Flere av forbindelsene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Cellegummi Cellegummi som benyttes som isolasjon rundt rør har vist seg å inneholde høye nivå av bromerte flammehemmere. All cellegummi som påtreffes i forbindelse med rivingen skal håndteres som BFH-holdig avfall. Avfallshåndtering brom Materiale som inneholder bromerte flammehemmere sorteres ut under miljøsanering som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) omfatter i følge Avfallsforskriftens (FOR 2004-06- 01 nr 930) 1-3a... produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt.... Dette betyr at el-tavler / sikringsskap, ventilasjonsaggregater, sirkulasjonspumper, lysbrytere, lysarmaturer, lysstoffrør, stikkontakter, elektriske ledningsanlegg, brannvarslingsanlegg, etc. er EE-avfall, og skal håndteres i henhold til dette. Vanlige gruppering av EE-avfall er vist i vedlegg A. EE-avfall skal demonteres og samles opp som en del av miljøsaneringen, og leveres inn til godkjent mottaker for denne type avfall. Videre demontering og utsortering av potensielt miljøskadelige komponenter og materialer fra EE-avfallet utføres ved mottaksanleggene, som innehar kompetanse på dette. Dette gjelder blant annet eventuelle PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer og i annet elektrisk utstyr. En forsvarlig håndtering av EE-avfallet er essensielt for en vellykket miljøsanering. EE-avfallet må sorteres i ulike delfraksjoner (f.eks. må lysstoffrør, lysarmaturer og ledninger legges i separate beholdere), og håndteres på en slik måte at ikke unødig brekkasje oppstår. Lysstoffrør, som inneholder kvikksølv, må åpenbart håndteres særdeles skånsomt, og emballeres godt, for at disse skal kunne leveres uskadde til avfallsmottaket. EE-avfall finnes spredt utover i hele bygningsmassen, spesielt i form av det ordinære elektriske anlegget (armaturer, bryter, stikkontakter, ledninger). Avfallshåndtering EE-avfall: Alt elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut ved miljøsaneringen, og leveres til godkjent mottak. EE-avfallet sorteres i ulike fraksjoner: lysrør og sparepærer, kabler og ledninger, små enheter, stor enheter og hvit- og brunvarer. Se nærmere informasjon i vedlegg A. 413423/slf 7. februar 2011 Side 13 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
St. Jørgens Hus, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 4. Sammendrag Gjennom miljøkartlegging av bygningsmassen som er aktuell mhp bygningsmessige tiltak i St. Jørgens Hus (nord- og vestfløy), er forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer vurdert. Tabell 2 oppsummerer funnene som er gjort. Det gjøres oppmerksom på at denne oversikten ikke er uttømmende. Tabell 2 Oppsummering av forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Lokalitet Stoff Materiale Kjeller, vest- og nordfløyen Trappeoppganger og korridorer (1.-3.etasje), nordfløyen Asbest PCB og ftalater Rørbend og skjøter i vannrør med gasbind/mineralull Gulvbelegg (brunt) Kjeller, nordfløyen Ftalater Gulvbelegg Vestfløyen Ftalater Gulvbelegg Nordfløyen, 1.etasje Ftalater PVC-lister Kjeller, vest-og nordfløyen Bromerte flammehemmere Rørisolasjon Tak/fasader Bly, kobber, sink Bygningsbeslag Tak PAH Undertak/papp Hele bygget Elektrisk utstyr EE-avfall Det henvises til kapittel 3 og vedlegg A for anbefalinger om håndtering av stoffene som ble påvist under miljøkartleggingen. 413423/slf 7. februar 2011 Side 14 av 14 z:\4134xx\413423 st jørgens hus\14 miljø\413423r2\413423r2 miljøsaneringsbeskrivelse.docx
Vedlegg A Vedlegg A Helse- og miljøfarlig stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i et stort antall bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største omfanget finnes i bygninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Fra 1980-tallet har regelverket forhindret ny bruk av slike stoffer, slik som f.eks. asbest og PCB. Dette vedlegget gir en oversikt over de ulike stoffene som vurderes ved en miljøkartlegging, inndelt i følgende kategorier: Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Grenser for farlig avfall Fibre Asbest Arbeidstilsynet definerer asbest som en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som bl.a. kan øke risikoen for kreft. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde plater. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Asbest er benyttet som isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Asbest er også brukt som armering i vinylfliser, og lydog brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute. Eldre typer gulvfliser og lim, samt gulvbelegg, kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest. Andre eksempler av områder der asbest kan finnes er: Varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv). Eternitkanaler til ventilasjon, til innvendige vegger og utvendig på tak og vegger. Vegger inn i sikringsskap. Innvendig vindusbrett (ifm radiatorer) Akustikkplater i tak / himlinger. Vinyl fliser og lim til vinylbelegg (samt flislim). Avrettingsmasser under vinylbelegg Bremsebånd på heismotor. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest er i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmegjenvinnere. Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud for asbest i Norge. Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak.
Vedlegg A Arbeid med asbest er regulert i en egen forskrift om asbest, FOR 2005-04-26 nr 362: Forskrift om asbest. Alle virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26.april 2005 i samsvar med tidligere regler unntatt fra forbudet, inntil de når slutten av sin levetid. At materialene fortsatt kan være i bruk, forutsetter att asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. Grenseverdi for farlig avfall: Asbest er alltid farlig avfall Mineralull De to vanligste mineralulltypene de siste 30-40 årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). I 2001 har WHO besluttet at mineralull skal klassifiseres i gruppe 3 (representerer ikke kreftrisiko for mennesker). Arbeid med glassull og steinull kan likevel gi hudirritasjon, derfor anbefales bruk av hansker. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Bruk støvsuger til å fjerne leire og løs isolasjon. Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er ren legges i restavfallsbeholder. Støvsuger brukes, slik at en unngår tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull kan føre til utvikling av muggsopp. Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser har mange anvendelser. De viktigste anvendelsene er til framstilling av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor benyttes dessuten i store kvanta ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. For nesten alle farmasøytika benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar 2010. Utfasing må dermed gjennomføres i løpet av 2009. Det er imidlertid tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember 2014. Fra 1.januar 2010 skal reduksjonen på importert HKFK være 100 %. Det er etablert et gebyr- og pantesystem for kjølemedium av typen KFK og HKFK. Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. På fastmonterte anlegg skal det stå et skilt som forklarer hvilken type KFK-gass som er brukt. De aller fleste kjølemidlene i gamle anlegg er leveringspliktige. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften. Ved sanering må kjølemedie fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Kjøleanlegg uten KFK er EE-avfall (se eget avsnitt). Metallrør (som er fri for EE-avfall) leveres som metall til gjenvinning. Neoprencellegummi leveres i egen fraksjon som farlig avfall (se eget avsnitt).
Vedlegg A Skumplast (kjølerom, foldeporter etc) Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder bl.a. portene til Crawford, men sannsynligvis alle porter produsert før 01.12. 1992. Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Isolasjonsmaterialer Kjøleanlegg Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger fra tidsperioden 1950-1980, eller i bygg som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB i bl.a. kondensatorer i lysrørarmaturer, isolèrglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Ettersom PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert ved rehabilitering, ombygging eller riving. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med Klif (daværende SFT) (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Fugemasser Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene fordelt etter bindemiddel. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan "vandre" fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCB-holdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB. Fjerning av PCB-holdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, tredjeperson og miljø. Mange forskjellige stoffer har vært i bruk som mykgjørere (i gulvbelegg, fuger o.a.). Tidligere ble PCB brukt som mykgjører. Senere ble klor benyttet (se eget avsnitt). I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere (se eget avsnitt). Isolèrglassruter PCB kan finnes i norske isolèrglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolèrglassruter produsert frem til 1980. PCB-holdige isolèrglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel "smittet" fordi PCB "vandrer" til omkringliggende materialer. Treverk fra isolèrglassruter er klassifisert som PCBforurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg.
Vedlegg A Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden 1965-1980 inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden 1960-1990. Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer skal være skiftet ut innen 1. januar 2005 evt. med utsettelse til januar 2008, og at siden 2008 er det forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Maling og lakk I bygninger fra perioden 1960-1975 eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, undeliggende puss, eldre underliggende malinglag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble til tilsatt PCB i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tre gulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Gummilister Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Sum PCB-7 > 50 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 = 0,01 50 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 < 0,01 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Lavforurenset material kan ikke disponeres fritt. Ved levering til deponi gjelder følgende: - For deponering av avfallsmaterialer som inert avfall, må nivået ligge mellom 0,01 og 1,0 mg/kg. - For deponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall, må nivået ligge mellom 1,0 og 50 mg/kg. Pentaklorfenol (PCP) Pentaklorfenol er en gruppe meget giftige stoffer som er spesielt farlig for alt liv i vann. Inntak av forgiftet fisk kan føre til kreft hos mennesker. Stoffet brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Pentaklorfenol utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og mottas ikke ved forbrenningsanlegg av avfall. Avfall inneholdende pentaklorfenol leveres som egen fraksjon til godkjent mottak.
Vedlegg A Impregnering av trevirke Pentaklorfenol ble i en viss utstrekning bruk til impregnering av trevirke fram til ca. 1980, bl.a. på bord til terrasser og utvendig kledning, stolper, brygger, laftet tømmer. Pentaklorfenol kunne også benyttes til bestrykning av soppbefengt trevirke. Pentaklorfenolen ble løst i fyringsolje, noe som gir en brun overflate på trevirket. Et produkt som het Bernakré ble brukt til rundt 1995 til impregnering av brygger, kaipåler, laftet tømmer og utvendig kledning. Dette ga en stålgrå-brun farge. Levetiden på klorfenolimpregnert trevirke er anslått til 25 år. Alt slikt trevirke legges for seg selv og leveres om én fraksjon på fylling, evt sammen med annet impregnert eller malt trevirke. Treverket skal ikke brennes. Baderomspanel Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til 1992. Slike plater har ofte, men ikke alltid, marmor-imiterte overflater. Platene demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1000 mg/kg (ppm) for pentaklorfenol Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif. Polivinylklorid (PVC) PVC benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Tungmetaller Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Disse fargestoffene er ikke bestandige, og ved fukt dannes det fort mugg som reagerer med kobberarsenatene. Resultatet er flyktige forbindelser som metylarsin som kan gi opphav til kronisk arsenforgiftning ved lang eksponering. Arsenforbindelser kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk (se kobber krom arsen under). Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen Silikonfugemasser for våtrom inneholder ofte oksy-bis-fenoksy-arsen, et giftstoff som skal forhindre alger å gro på silikonen. Slike fugemasser bør, om mulig, plukkes ut og leveres som farlig avfall.
Vedlegg A Takbelegg Plastbaserte takbelegg har til nå vært laget av PVC, som kan inneholde bla. oksybis-fenoksy-arsen. Takbelegget sorteres ut og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1.000 mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjermig av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter Blyskjøter var vanlig i bruk før 1975. Ved sanering av evt. støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde stabilisatorer som bl.a. bly. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Batteri Maling (fargepigmenter) Grenseverdi for farlig avfall: 2.500 mg/kg Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Brom (Br) Di-brom-etan, C 2 H 4 Br 2, tilsettes blyholdig bensin. Denne forbindelsen sørger for å fjerne blyet som dannes i motoren ved forbrenning. Behovet for denne forbindelsen avtar imidlertid gradvis fordi flere og fler land forbyr bensin med bly. Andre organobromforbindelser benyttes som pesticider, i brannslukningsapparater og som brannhemmende stoffer i tekstiler og plast. Halogenpærer inneholder dibrommetan. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. De er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Stoffene er vanskelig å bryte ned, og samler seg opp i både mennesker og natur. Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.
Vedlegg A Neoprencellegummi Cellegummi er isolasjon som hovedsakelig benyttes til rørisolasjon i bygninger og rørgater. Cellegummien innholder bromerte flammehemmere med egenskaper som gjør at cellegummien holder fasongen, gjøres mindre brennbar og ikke trekker inn vann eller smuldrer opp. Fra ca år 2004 fantes det imidlertid alternativer av cellegummi uten bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere er definert som farlig avfall og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde flammehemmere. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Teppegulv Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan inneholde flammehemmere. Dette gjelder både skumplasten på undersiden av teppet og oversiden av teppet. Iht. forskrift om farlig avfall skal heldekkende gulvtepper leveres inn som farlig avfall i egen fraksjon, med mindre det kan dokumenteres at de ikke inneholder flammehemmere. Tekstiler Halogenpærer Grenseverdi: >2500 mg/kg (ppm) av en eller flere av de fem bromerte flammehemmere nevnt i vedlegg 3 i forskrift om farlig avfall. Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Kadmium (Cd) De fleste kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. En av hovedgrunnene er den kjemiske likheten med det essensielle grunnstoffet sink. Svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt reproduksjonsevne og fosterskader. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kadmium er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av 1900- tallet, men fra ca 1950-årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Metaller ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, samt i fosfor i bilderør i fjernsynsapparater. Legert med sølv danner kadmium et loddemetall som pga lavt smeltepunkt er godt egnet til å sammenføye rør og elektriske komponenter. Kadmiumbaserte loddinger må behandles med forsiktighet for å hindre forgiftning. For eksempel må man unngå å drikke vann fra rør hvor kadmiumholdig loddemetall har vært benyttet, da noe av det giftige metallet vil lekke ut i vannet. Batterier Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av Kadmium-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Cd > 2500 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Cd = 1,5 2500 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Cd < 1,5 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million).
Vedlegg A Kadmiumsulfid Kadmiumforbindelser ble produsert som fargepigment, hovedsakelig gul kadmiumsulfid. Maling Kadmium i maling forekommer som regel i lave konsentrasjoner (< 3 mg/kg) og er først og fremst et problem ved disponeringen av rivemassene, se avsnitt nedenfor om håndtering av Cd-holdig avfall. Evt. spann/bokser med uherdet maling, lim eller lakk skal før riving leveres til godkjent avfallsmottak. I flg. Klif skal all maling som ikke har herdet, leveres som farlig avfall. For å redusere volumet kan flere halvtomme spann samles opp i ett, men forskjellige typer maling må ikke blandes (f.eks. ikke acrylmaling i oljemaling). Spesielt eldre maling inneholder en rekke tvilsomme stoffer: Bly, Kadmium, Kobber, Krom, Kvikksølv, Nikkel, Tinnorganiske stoffer og Mykgjørere. Nikkel-kadmium (NiCd) NiCd batterier kan finnes i nød-/ledelys, brann- og alarmsentraler. Installasjoner som inneholder NiCd demonteres og leveres separat til mottak for farlig avfall evt. mottak for EE-avfall. Kobber-Krom-Arsen (CCA) Trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store mengder arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt; i stedet trykkimpregneres tre med kopperforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store mengder arsen og fatale ulykker har funnet sted hvor buskap eller mennesker har fått i seg slik aske. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjon. Krom I naturen foreligger krom stort sett som tre- og seksverdig. Krom danner lett forbindelser med andre stoffer. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad bioakkumuleres i organismer. Enkelte forbindelser kan være meget giftige for vannlevende organismer. Spesielt heksavalent krom (kromvi) er kreftfremkallende og allergifremkallende. Grenseverdi: Krom III 25.000 mg/kg (ppm) / Krom VI 1.000 mg/kg (ppm) CCA impregnert trevirke er alltid farlig avfall Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009).
Vedlegg A Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv har evne til å oppkonsentreres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kvikksølv er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser har vært benyttet bl.a. i elektriske kontakter og batterier, i utstyr og instrumenter som barometer, termometer, luftpumper, UV-lamper o.a. Lysstoffrør og sparepærer Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv og skal ved demontering leveres til returordning for elektrisk og elektronisk avfall. Det er viktig at lysstoffrør ikke knuses ved demontering. Vippebryter Vannlås/sluk I de arealene hvor det er / har vært lokaler til kjemiundervisning på skoler kan knuste termometer med kvikksølv være skylt ut via vannlås/sluk. Vannlåser og sluk er ikke prøvetatt, men det tas forbehold om at det kan forekomme kvikksølv. Alle vannlåser/sluk (foruten sluk til dusj) som skal rives må tømmes og rengjøres. Firmaet som skal utføre jobben må dokumentere at de har tidligere erfaringer med tømming og rengjøring av vannlåser/sluk mhp. kvikksølv. Tømmingen og rengjøring bør foregå etter SFTs prosedyrer: Tømming av vannlås: a) Plassér en oppsamlingsbeholder under vannlåsen, for eksempel en litersbøtte. b) Åpne låsen forsiktig og bruk gummihansker. Det er ofte uunngåelig å få vann og slam på hendene. c) Tøm ut resterende innhold fra vannlåsen. Bruk gjerne en oppvaskbørste for å ta bort løstsittende slam i vannlåsen og tilsluttede rør. Samle opp alt slam og løst materiale. Hvis det er metallisk kvikksølv i det som tas ut av vannlåsen, vil man sjelden se dette. Innholdet i vannlåsen skal behandles som kvikksølvforurenset avfall. Vask vannlåsen grundig. d) Åpne vannkranen forsiktig for å få med eventuelt slam. e) Montér vannlåsen igjen. Ved behov byttes ødelagte eller dårlige pakninger. f) Tøm innholdet i en uknuselig beholder med tett lokk, for eksempel en plastbeholder. Merk beholderen slik at det tydelig vises at det er kvikksølvholdig avfall. g) Merk vannlåsen slik at det framgår når denne er tømt og av hvem. h) Avfallet fra vannlåsene skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Tømming av gulvsluk: a) Åpne gulvsluket, tøm ut vannet i sluket med en kopp eventuelt en svamp. Bruk gummihansker. En svamp eller børste kan benyttes for å fjerne løstsittende materiale. I blant er bunnen av sluket dekket med en mer eller mindre porøs skorpe. Denne skorpen skal løsnes og samles opp. Vær oppmerksom på at det kan ligge glass på bunnen. b) Ofte er det vanskelig å få med seg siste rest av slam. Hvis det oppdages metallisk kvikksølv, kan det være nødvendig å benytte en sprøyte for å få fjernet dette. c) For å få med siste rest av vann bør det etterfylles med litt vann som samles opp sammen med slammet. d) Merk sluket slik at det framgår når dette er tømt og av hvem. e) Avfallet fra sluket skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Den som utfører arbeidet må bruke nødvendig verneutstyr. Dette omfatter: Beskyttelsesdress Gummihansker Åndedrettsvern der det er fare for aerosoldannelse
Vedlegg A Saneringsarbeidet innebærer også at man kommer i kontakt med avløpsvann slik at det må tas de nødvendige hensyn i forhold til smittefare. Grenseverdi: 1.000 mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Andre forbindelser/forekomster Ftalater I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere. Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige, noen er også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Ftalat komponent DEHP står oppført på myndighetenes prioritetsliste. Et generelt forbud mot DEHP i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet. DEHP og flere andre komponenter er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Det skal gis instruks om dette før riving. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Grenseverdi for farlig avfall: >5000 mg/kg (ppm) for DEHP og DBP >2500 mg/kg (ppm) for BBP Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Polysykliske aromatiske Hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av PAH skal reduseres vesentlig innen 2010. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Det er viktig at nødvendige forholdsregler tas for personer som skal utføre saneringen ved evt. riving, samt ved disponering av rivemassene. Massene må leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Takpapp All takpapp antas å inneholde PAH-fraksjoner, og er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Rørisolasjon og bygningsplater av sort kork Tidligere ble kork innsatt med tjære og brukt som rørisolasjon. Korken er tydelig sortfarget og det sitter gjerne pappkledning utenpå som beskyttelse. Pappkledning Sort pappkledning ble tidligere brukt rundt rørisolasjon, inne i vegger og på tak. Pipestein Sot på innsiden av piper inneholder PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) som er klassifisert som farlig avfall. Eventuell tegl og betong som har vært i kontakt med pipeløpet og inneholder PAH. Stoffet er klassifisert, og skal behandles som, forurenset masse dersom innholdet