Søre Buhovd (planid: 01201306) Vann og avløpsplan for hyttefelt på eiendommene gbnr: 101/3, 101/4,101/13, 101/14, 101/17, 101/31 m.fl. Grunneiere og tiltakshavere: Berit Sevre, Halgrim Malstenbråten, Knut Olav Rauk og Vigdis Linge. Rev: 17.2.16 side 1
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. ORIENTERING 3 2. LOKALISERING 3 DEL 1 PLAN FOR VANNFORSYNING 1. Innledning 4 2. Vannforsyningskilder 4 DEL II AVLØPSPLAN 1. Grunnundersøkelse 5 2. Kornfordelingsanalyse 6 3. Grunnlag for dimensjonering 8 4. Valg av renseløsning 8-9 5. Resipientforhold 11 side 2
1 ORIENTERING Fem grunneiere Berit Sevre Storhaug, Halgrim Malstenbråten, Harald Sevre, Knut Olav Rauk og Vigdis Linge, har gått sammen om å utvikle felles reguleringsplan for 108 nye hytter i området Søre Buhovd i Nes kommune. Reguleringsplanen er utarbeidet av firma Hallingkonsult AS i Flå. Det er benyttet VA Miljøteknikk Numedal AS til å planlegge gode og varige løsninger for drikkevannsforsyningen og avløpsvannrensingen. Planen er delt opp i to deler en del for vannforsyningen og en del for avløpsrensingen 2 LOKASLISERING Det planlagte hyttefeltet er lokalisert i en høyde mellom 750 980 m.o.h, øst for Buhovdnatten og selve Buhovd, vest for fylkesveien mellom Bromma og Haglebu nær kommunegrensen til Flå. Området er merket med en svart firkant på et utsnitt av områdekart for Nes kommune. side 3
PLAN FOR VANNFORSYNING. 1. INNLEDNING. 1.1 Situasjonsbeskrivelse Hyttefeltet ligger i Nes kommune ved Buhovd. Det er planlagt 108 nye hytter i feltet. I tillegg er det i planen dimensjonert for vannforsyning også for eksisterende hytter, det vil si at i alt 117 hytter er omfattet av vannforsyningsplanen. Det er noe bjørkeskog i området, noe myrlendt og lokalt skrått terreng. Grunnen består for øvrig av morene med dårlig sorterte masser. 1.2 Vannforsyningsbehov For å ivareta vannforsyningen til hyttefeltet er det viktig å etablere flere kilder som kan ivareta følgene mål. - Godt vann - Nok vann - Sikker vannforsyning - Vannforsyningen innenfor økonomisk forsvarlige rammer. I denne planen er det lagt opp til flere vannforsyningsanlegg. I områdene godt vann, nok vann og sikker vannforsyning er sammenhold med målet om vannforsyning innenfor økonomiske forsvarlige rammer. 1.3 Grunnlagsdata Bergrunnskart fra NGU og brønndatabasen er benyttet som grunnlagsdata. I tillegg er vurderingen basert på befaring i området. Befaringen ga viktig informasjon med hensyn til topografiske forhold, overdekning av fjell og aktivitet i området. 2 Vannforsyningskilder Fra 01.01.02 gjelder ny forskrift om vannforsyning og drikkevann(drikkevannsforskriften) Alle vannverk som forsyner mer enn 20 side 4
hytter eller minst 50 personer skal godkjennes av myndighetene. I dette tilfelle vil ikke godkjenningsplikten inntreffe. Innlegging av vann og økt sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeiere vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Det er trengt benyttet borebrønner i fjell som vannforsyning til hyttefeltet. Vannforsyningsbehovet for i alt 108 hytter vil være følgene: Qdimmaks 108 hytter x 3 pe x 150 l x 2,5* x3,0** = 365 m3/døgn *Timefaktor, **døgnfaktor. Det vil være nødvendig å etablere flere borebrønner fordelt på flere områder innen feltet er ferdig utbygd. 2.1 Buhovdområdet Berggrunnen ved Buhovd består av øyegneis, granitt og foliert granitt dvs. relativt seige og tette bergarter. Terrenget rundt det aktuelle området ligger på ca. 900 meters høyde. Bergartene i området er hovedsakelig inkompetente, og det kan være vanskelig å finne mye vann i området. I området mot Fekjan er det imidlertid med komponerte bergarter, bestående av kvartsitt. Det er mulig at bergartene kan gå noe mot hverandre i området slik at det vil være mulig å finne mer vann på enkelte lokaliseringer. Det ser ut som det er nødvendig å borre forholdsvis dype brønner på min. 100 m for å få tilstrekkelige vannmengder. Det er videre lokalisert sprekksoner som går nord-syd. I tillegg er det et hovedsprekksystem som går mer vestover mellom Fekjan og Buhovd. DEL II AVLØPSPLAN 1. Grunnundersøkelse 1.1 Kornfordelingsanalyse av de stedlige masser. Det er utført kornfordelingsanalyse av stedlige masser i 5 prøvepunkt spredd rundt om i feltet. Resultatet av kornfordelingsanalysen er vist i sammendrag i tabellen nedenfor. side 5
Prøvepkt. Nr. 1 2 3 4,1 4,2 5,1 5,2 Dybde, m 0,5-1,0 0,5-1,5 0,5-1,5 0,5-11-1,5 0,5-11-1,5 D60 0,30 1,1 1,5 3,0 3,0 0,7 2,0 Md 0,12 0,3 0,6 1,6 1,6 0,3 0,45 D10 0,04 0,07 0,07 0,07 0,07 0,3 0,45 So 16,7 16,7 21,4 42,9 42,9 0,07 0,07 Klasse Klasse 1 Klasse 1 Klasse 1 Klasse 1 Klasse 1 Kvalitet Ikke brukbar Ikke brukbar Ikke brukbar Ikke brukbar Ikke brukbar Konklusjon Som det går frem av tabellen ovenfor samt diagram neste side så er ikke massene innenfor området egnet til infiltrasjon av avløpsvann. Problemet er at de massene som finnes, som det er meget begrenset omfang, har kornfordeling som ligger utenfor det som er anbefalt brukt til et slikt formål.: direkte infiltrasjon av stedlige masser. side 6
Prosjekt: VA PLAN BUHOVD NES Prøvenr: PRØVEPKT 1 Tiltakshaver: Endre Storhaug m.fl. Kornfordelingsanalyse Prøve i gram: 927 Prøvesikt Sikterest Gjennomgang i % Over 9,5 53 5,72 9,5 93 10,03 94,28 4,75 86 9,28 84,25 2,36 74 7,98 74,97 1,16 61 6,58 66,99 0,6 24 2,59 60,41 0,3 256 27,62 57,82 0,15 110 11,87 30,2 0,075 170 18,34 18,34 927 100,00 D60: 0,3 Md: 0,12 D10: 0,04 So: 7,5 Md: 0,12 Klasse: 1 Konklusjon: Veldig mye finstoff, noe grovt, men midtsjiktet mangler. side 7
2 Grunnlag for dimensjonering Dimensjonerende vannmengde er beregnet urt fra «veiledning ved bygging og drift av større jordrenseanlegg TA 6 11.» Erfaring fra programmet for narurbasert avløpsteknologi(nat-programmer), som ble gjennomført i perioden 1994-97, viser imidlertid et lavere vannforbruk fra hytter enn det som benyttes i TA611. Vi anbefaler likevel å benytte verdiene fra 611 for å ha tilstrekkelig sikkerhet ved dimensjonering av renseløsningene. Tabell1, Bestemmelser av teoretiske antall personekvivalenter (pe) og dimensjonerende vannmengde for hyttefeltet. Virksomhet /bebyggelse Antall Enheter Spesifikk vannmenfde l/enhet Total vannmengde m3/enhet Nye og gamle hytter Fremmed vann 60 l/p.d 12 /avr.) Dimensjonerende vannmengde 82 117 600 70 351 Omregnet pe 200/lpe side 8 3 Valg av renseløsning 3.1 Generell beskrivelse av anbefalt renseløsning. En av de anbefalte løsningene til renseløsning skal iht. VA- Miljøblad nr. 48 «slamavskiller» og miljøblad nr. 49vårmarksfiltre. Totalt legger planen opp til å bygge ett hoved renseanlegg. Det kan imidlertid åpnes for at i enkelte områder kan brukes andre løsninger. Det kan også i kortere perioder inntil anlegget er utbygd bruke andre metoder midlertidig. Dette må avklares med kommunen i hvert enkelt tilfelle. I hovedsak skal de fleste når planen er utbygd være tilkoblet hoved renseanlegget. For hoved renseanlegget kan også dette vøre gjenstand for vurdering av hvilket anlegg som skal velges. Men det er i prinsippet best å bruke slamavskiller med våtmarksfilter i en eller annen variant. Anlegget er plassert slik at det er hensiktsmessig i forhold til hytteplasseringer, topografi og aktuell respirent. Utover beregninger på
vannmengde og filtrets størrelse skal detaljplanleggingen av anlegget gjennomføres i samsvar med plan og bygningsloven. 3.2 Ledningsnett. Det skal etableres et hovedledningsnett for å beskytte grunnvannet og sikre god effekt og lang levetid på renseanlegget. Det er derfor viktig at det utøves nøyaktighet ved alle sammen -og påkoblinger på nettet. Ledningsgrøfta skal også så langt som mulig dreneres, slik at avløpsledningen ikke blir liggende i grunnvannsone. Om nødvendig bør avskjærende drensgrøft benyttes. 3.3 Vurdering av aktuell rensemåte våtmarksfilter «Et våtmarksfilter er et biologisk/kjemisk renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ves horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbryting av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium» (NORVAR Rapport 170/2000) Anleggene kan med fordel kombineres med intermittent belastede (periodisk) vertikalstrømmende forfiltre for å bedre omsetningen av organisk materiale og nitrogen. Et våtmarksfilter består av et utgravd basseng fylt med egnet filtermateriale. Materialet skal ha en mektighet på 1 1,2 m. Over filtermaterialet legges ev. isolasjon og en masseseparasjonsduk før anlegget overdekkes med utgravde masser. side 9
Figur 1: Prinsippskisse våtmarksfilter Filtrene skal dimensjoneres slik at normale fosforkrav overholdes i minimum 15-20 år. For å sikre stabil renseeffekt med meget høy hygienisk kvalitet på utslippsvannet skal anleggene dimensjoners med en oppholdstid for avløpsvann på minimum 8-10 dager. NORVAR skriver følgene i den tekniske veiledningen som følger den nye forskriften (rapport 107/2000). «Lang oppholdstid gir i tillegg til god rensing også robuste systemer som takler store variasjoner i tilført vannmengde/forurensning, uten vesentlige reduksjon i renseeffekt. Våtmarksfiltre tilpasset Norske klimaforhold har ved uttesting vist generelt gode renseresultater for organisk stoff, fosfor og bakterier uavhengig av årstidsvariasjoner. Våtmarksfiltre har enkel drift og krever generelt lite vedlikehold.» Samlet sett skal rensekravene bestå av slamavskiller, en støtbelaster/fordrøyningstank, et våtmarksfilter med vertikalstrømmende forfilter og en nivåreguleringskum. Av hensyn til belastning på de valgte resipienter skal støvbelastningen ha et fordrøyningsvolum på ca. ett døgns produksjon av avløpsvann. Pumpen skal styres ved hjelp av en enkel PLS som fordeler belastningen på forfiltret ut over døgnet. Stedlig vegstasjon som graves vekk bør så langt som mulig legges tilbake over filtret for å bevare områdes særegenhet. Som et alternativ kan overflaten tilsås for raskere å revegetere området. side 10
Renseevne Våtmarksfiltre har vært utprøvd i Norge siden 1991, og med full kommersialisering fra 1999. En del anlegg er bygget i fjellområder med overdekking for å kunne tåle kaldt klima. Erfaring fra forsøk og fullskala anlegg har dannet grunnlaget for å utarbeidelse av det omtalte VA-Miljøblad for vårmarksfiltre. Bladet oppgir følgene gjennomsnittlige renseevne (%) og utslippskonsentrasjon som kan forventes for våtmarksfiltre med slamavskiller og forfilter. (VA-Miljøblad nr. 49/2001): Totalfosfor > 90 < 1mg/l Organisk stoff (BOF7) > 90 < 20 mg/l Organisk stoff (KOF) 50-90 < 40 mg/l Nitrifikasjon 50-99 Total nitrogen > 50 < 30 mg/l Termotolerante bakt. > 99 < 1000TBK/100ml Effluenten (det rensa vannet) vil tilfredsstille karv til godt egnet badevannskvalitet (<100TKB/100 ml) Det forventes ved full utnyttelse av de resipienter som er foreslått en fullstendig tilbakeholdelse av termotolerante bakterier. side 11