Studieplan 2012/2013 Reiselivsledelse, bachelorstudium Norsk namn Reiselivsledelse, bachelorstudium Engelsk namn Tourism management Undervisningsspråk Norsk Studiepoeng 180 Normert studietid 3 år Innleiing Studiet skal gi studenten en bred kompetanseplattform for å arbeide innen reiselivsnæringen, som fagperson eller rådgiver i privat næringsliv, offentlig sektor og andre organisasjoner. Studentene skal kunne arbeide som ledere og mellomledere i privat og offentleg sektor. Studiet gir både bransjespesifikk utdanning innen reiseliv og økonomisk-administrativ utdanning. Studiestad Sogndal Læringsutbytte Kunnskaper: Kandidaten kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innen fagområdet kan nytte bred og oppdatert kunnskap om relevante teorier og metoder har kunnskap om avgjerder på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål forstår samfunnsmessige konsekvenser av beslutninger og å kan handle i samsvar med juridiske, miljømessige og etiske standarder kan nytte grunnleggende kunnskap om begrep og utfordringer knyttet til reiseliv og turisme har kunnskap om den nærings- og samfunnsmessige strukturen i reiselivet har kunnskap om utvikling og drift av kjernenæringene i reiselivet og spesielt om natur- og kulturbaserte opplevelser og attraksjoner har kunnskap om prosessverktøy for helhetlig reisemålsutvikling har kunnskap om bærekraftig utvikling av reiselivsforetak og reisemål har kunnskap om ledelse og strategi i reislivsføretak har kunnskap om reisemål med vekt på små og mellomstore bedrifter og helhetlig reiselivsutvikling. har kunnskap om tenestemarkedsføring spesielt har kunnskap om ulike verktøy, metoder og teknikker knyttet til merkevarebygging i praksis. forstår hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de kan organiseres og ledes har kunnskap om hvordan produkt og tjenester kan utvikles og markedsføres 1 / 91
har et godt metodegrunnlag i statistikk og samfunnsvitenskapelige metode har evne til å oppdatere kunnskap gjennom hele sitt yrkesaktive liv Ferdigheiter: Kandidaten kan anvende forskings- og utviklingsarbeid på praktiske problemstillinger som de kan møte i arbeidslivet kan planlegge og gjennomføre egne prosjekt, jobbe sammen med andre i grupper, kunne formidle fagstoff skriftlig og muntlig og kunne utveksle synspunkt og erfaringer, og slik sett bidra til utvikling av god praksis kan framskaffe, analysere og presentere økonomisk styringsinformasjon kan se de ulike fagområdene i sammenheng, slik at de kan bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere fag på en bestemt problemstilling kan bidra til utviklingsarbeid for å fremme virksomhetens innovasjonsevne kan lede prosesser på reisemålsutvikling kan lede et destinasjonsselskap Generell kompetanse: Kandidaten er godt rustet til å kunne gå videre på masterstudier i inn- og utland har faglig innsikt og analytiske ferdigheter kan bruke de kunnskapene, metodene og verktøyene de opparbeider seg på en kritisk måte Kompetanse / formell grad Bachelor Kompetanse / formell grad Reiselivsledelse Målgruppe Studiet passer spesielt godt for de som er interesserte i reiseliv, som ønsker å arbeide som ledere og som ønsker å fordype seg i styring og drift av en bedrift eller en organisasjon. Studiet passer godt for dem som ønsker å jobbe med markedsførings- og salgsrettet arbeid, utviklingsarbeid knytt til opplevelser og opplevingsprodukt, helhetlig reisemålsutviklingsarbeid, rådgivings- og konsulentarbeid innen reiseliv og som i tillegg vil ha mulighet for å jobbe med de økonomiske, organisatoriske eller administrative delene av en bedrift/organisasjon. Studiet passer også for dem som ønsker å ha en bred utdannelse som kan bygges videre på ved å ta en mastergrad. Studenter som er interesserte i å studere videre på masternivå, bør sette seg inn i opptakskravene som den aktuelle institusjonen har. Opptakskrav Generell studiekompetanse Innhald / oppbygging Bachelorstudiet i reiselivsledelse er et treårig studium som gir graden bachelor i reiselivsledelse. Studiet er på 180 studiepoeng. Studiet er strukturert med 4 emne à 7,5 eller 2 emne à 15 studiepoeng 2 / 91
per semester. Utdanningen består av emner innenfor reiselivsfag, markedsføringsfag, innovasjon og emner innenfor økonomiske- og administrative fag. Reiselivsfag Reiselivskunnskap gir en grunnleggende innføring i begrep, teorier og modeller i reiselivsfaget. Det blir presentert teorier, teknikker, prosessverktøy og metoder for å arbeide praktisk med bærekraftig reisemålsutvikling og helhetlig reiselivsplanlegging Det blir gitt grunnleggende oversikt over ressursgrunnlaget for ulike typer kulturbasert turisme. Studentene vil også få et overblikk over sentrale problemstillinger som er knytt til utvikling av naturbaserte reiselivsprodukt. Markedsføringsfag Her får studentene en bred oversikt over fagfeltet og innsikt i grunnleggende begreper, teorier og modeller. Kjennskap til kulturforskjeller og interkulturell kommunikasjon. Hva som påvirker etterspørselen i reiselivet. Innovasjonsfag Emnet inneholder mellom annet teori om innovasjon og entreprenørskap, innovasjonsprosesser og entreprenørielle prosesser. Økonomiske- og administrative emner skal bidra til at studenten får kunnskaper om styring og drift av en virksomhet. Å drive et reiselivsforetak eller en reiselivsorganisasjon krever kunnskaper om ledelse, strategi, forståelse for det som skjer i organisasjoner, kunnskaper om markedsføring, økonomisk drift og styring av et foretak, kunnskap om etterspørsel- og tilbudssiden i økonomien og hvordan økonomien blir påvirket av endringer i nasjonale og internasjonale forhold (samfunnsøkonomiske fag). Introduksjon til studiet Emnet introduksjon til studiet og innføring i etikk gir en oversikt over innhold og oppbygging av studiet. Emnet skal bidra til at studentene ser sammenhengen og den røde tråden. Studentene får og en innføring i etiske prinsipp og hva det innebærer for en virksomhet å ta samfunnsansvar. Kort innføring i studieteknikk og bruk av Excel er og en del av emnet. Metodefagene statistikk og samfunnsvitenskapelig metode gir studentene et godt grunnlag for å mestre andre emne senere i studiet. Bedriftsøkonomisk analyse Innenfor fagområdet bedriftsøkonomisk analyse skal studentane gjøres i stand til å føre et enkelt regnskap. Dette lærer de i finansregnskap 1. I innføringsemnet er fokuset virksomheten, virksomhetens mål og plass i det økonomiske system i tillegg til grunnleggende kunnskaper om bedriftsøkonomiske emner. I emnet økonomistyring i bedrifter er fokuset på budsjettering, driftsregnskap, analyse og kommunikasjon av informasjon for å ta beslutninger. Alle deler som inngår i økonomisjefens rolle. Organisasjon, strategi og ledelse Emnet organisasjonsteori skal gi studentene forståelse for det som skjer i organisasjoner, organisasjonsstruktur, - kultur og psykologi. I emnet ledelse og strategi i 6. semester lærer studentene om ledelse, kommunikasjon, lærings- og endringsprosesser og strategi. Fagområdene som studentene har vært gjennom tidligere i studiet brukes her. Studentene skal lære å se de ulike fagområdene i en strategisk sammenheng og ut frå lederen sitt ståsted. 3 / 91
Bacheloroppgave og praksisbasert oppgave Til slutt i studiet får studentene øve seg i å formulere problemstilling og søke svar på denne gjennom å skrive bacheloroppgave eller de kan velge relevant praksis og skrive en praksisbasert oppgave. Studieplanen blir revidert en gang per år. Rekkefølgen på emnene kan bli endret. Andre endringer kan forekomme Valgemne Studentene kan velge et valgemne i tredje semester. I fjerde semester kan studentene velge å reise utenlands eller de kan velge mellom valgemner. Vi gjør oppmerksom på at tilbudet av valgemner kan bli endret. Valgemner med få studenter kan bli avlyst. Undervisnings- og læringsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminar, arbeidsgrupper, øvingsoppgaver og casearbeid. Problembasert læring med vekt på oppgaver som er aktuelle og relevante, står sentralt i studiet sin undervisning og læringsform. I studiet legges vekt på å lære studentene til å jobbe selvstendig både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det er nødvendig med en stor del selvstudium på bachelorstudiet i reiselivsledelse. Høgskolen sin læringsplattform, Fronter, blir brukt som kommunikasjons- og informasjonskanal og som læringsverktøy i studiet. Studentene kan bruke datalabbane i høgskolens lokaler for å få tilgang til de digitale verktøyene de trenger på studiet Studieopphald i utlandet Studentene kan reise utenlands i 4. semester Arbeidskrav Enkelte emner har arbeidskrav. Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som studenten må ha bestått for å kunne framstille seg til eksamen i emnet. Et arbeidskrav kan vere et individuelt arbeid eller et gruppearbeid. De framgår av de enkelte emneplanene om det er arbeidskrav. Sluttvurdering Går frem av emnebeskrivelsene Pensum Går frem av emnebeskrivelsene Avdeling Avdeling for samfunnsfag Institutt Institutt for økonomi og administrasjon Publiser Nei 4 / 91
Studiemodell bachelorstudium i reiselivsledelse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) INTRO ET Introduksjon til studiet og innføring i etikk 7,50 O 7,5 BØ INNF Innføring i bedriftsøkonomi 7,50 O 7,5 REISEKUNN Reiselivskunnskap 7,50 O 7,5 ORG TEORI Organisasjonsteori 7,50 O 7,5 FINANS 1 Finansrekneskap 1 7,50 O 7,5 REISEUTV Reisemålsutvikling 7,50 O 7,5 MARKN Marknadsføring 7,50 O 7,5 ENTR INNOV Entreprenørskap og innovasjon 7,50 O 7,5 ØKO BEDR Økonomistyring i bedrifter 7,50 O 7,5 NATUR Naturbasert turisme 7,50 O 7,5 MERKEV Merkevarestrategi 7,50 O 7,5 KULTURBASERT Kulturbasert turisme turisme 7,50 O 7,5 SAMF METODE Samfunnsvitskapleg metode 7,50 O 7,5 TUR & SAMFUNN Turisme og samfunn 7,50 O 7,5 FORBR ÅTF Forbrukaråtferd - i reiselivet 7,50 O 7,5 STAT Statistikk 7,50 O 7,5 STRAT LEI REISELIV Strategi og leiing 15,00 O 15 BACH OPPG Bacheloroppgåve 15,00 V 15 PRAKS OPPG Praksisbasert oppgåve 15,00 V 15 5. semester: Som førebuing til emnet Statistikk følgjer studenten forkurset i matematikk i byrjinga av semsteret. 6. semester: Studenten vel Bacheloroppgåve eller Praksis med oppgåve. Sum: 30 30 22,5 7,5 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Valemne - studium i utlandet 3. semester: 7,5 studiepoeng valemne. 4. semester: Valemne/ relevante studium i utlandet. Valemne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) PROSJEKT Prosjektleiing 7,50 O 7,5 MAT Matematikk for økonomar 7,50 O 7,5 FINANS 2 Finansrekneskap 2 7,50 O 7,5 MIKRO Samfunnsøkonomi mikro 7,50 O 7,5 FORRET. JUS Forretningsjus 7,50 O 7,5 MAKRO Samfunnsøkonomi (makro) 7,50 O 7,5 INVEST FIN Investering og finansiering 7,50 O 7,5 FORVALT Forvaltningsrett RETT 7,50 O 7,5 ANV FIN Anvendt finans 7,50 O 7,5 ID3-310 Fordjuping Alpin skiferdsel 15,00 O 15 ID3-311 Fordjuping Friluftsliv og psykisk helse 15,00 O 15 ID3-318 Fordjuping Klatring 15,00 O 15 ID3-319 Fordjuping Volleyball 15,00 O 15 4. semester: I fjerde semester kan studenten velje mellom fleire ulike emne på 15 studiepoeng frå bachelorstudiet i friluftsliv/idrett (6. semester). Merk at det kan vera individuelle opptaks-/forkunnskaps-/kompetansekrav for dei ulike emna. Sum: 0 0 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne 5 / 91
Emneoversikt INTRO ET Introduksjon til studiet og innføring i etikk Kode: INTRO ET Norsk namn: Introduksjon til studiet og innføring i etikk Engelsk namn: Ethics, economics and corporate social responsibility Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Kategori: Obligatorisk emne på bachelorstudia i økonomi og administrasjon, økonomi og jus, reiselivsleiing, eigedomsmekling og årsstudia bedriftsøkonomi og reiselivsleiing. Semester: Haust Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten kunne gjere greie for forskjellar i synet på handling i tradisjonell økonomifagleg og fagetisk teori kunne delta i diskusjoner om sterke og svake sider ved økonomiske mål på velferd kunne referere hovudpunkt frå diskusjonar om behovet for restriksjonar på marknadstenkingas omfang kjenne hovudpunkt i diskusjonen om personlege faktorar si betyding for moralsk forsvarleg handling kunne skilje moralske grunnar for å vektleggje samfunnsansvar frå instrumentell tenking kjenne til diskusjonen om miljøets betyding for berekraftige samfunn og økonomiar kunne grunngi handlingsval i enkeltsaker i lys av etisk teori 6 / 91
Innhald/oppbygging: Emnet innheld ein praktisk del som gjeld introduksjon til studiet og ein teoretisk del som gjeld etikk og samfunnsansvar. Praktisk del Studentane får ei orientering om oppbygginga av studiet og kva behov dei ulike delane av studiet som passar til ulike delar av arbeidsmarknaden. Det blir gitt eit kurs i Excel og eit i studieteknikk. Teoretisk del Emnet introduserer sentrale posisjonar i normativ etisk teori og enkle modellar for etisk drøfting. Det inviterer studentane til å diskutere sterke og svake sider ved økonomiske mål på velferd, og tematiserer spørsmålet om marknadsorganiseringas grenser. Til slutt presenterer det diskusjonen om bedrifters samfunnsansvar og betydinga av personlege kvalitetar for moralsk forsvarleg handling. Førelesingane tek opp følgjande tema: økonomisk tenking og posisjonar i normativ etisk teori livskvalitet, velferd og lykke normative prinsipp for distribusjon av gode karakter, integritet og motivasjon aksjonærperspektiv, samfunnsansvar og interessentteori økonomi, miljø og bærekraft etisk drøfting Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar. Arbeidskrav: Frammøte på seminar. Deltaking i gruppearbeid og munnleg presentasjon av gruppearbeidet i plenum. Sluttvurdering: I teoretisk del er det ein skuleeksamen i løpet av semesteret der studenten skal svare på to oppgåver:ei fleirvalsprøve og ei tematisk oppgåve. Karakteren greidd / ikkje greidd. Kandidatar som stryk på ei av oppgåvene går opp til ny eksamen i begge. Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon 7 / 91
Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra ved semesterstart. Kompendium med følgjande artiklar og bokkapittel (med atterhald om mindre justeringar): Beckerman, W. (2011) Economics as Applied Ethics. (Utdrag) Palgrave Macmillan, s. 100-121 og 173-193 Frank, R.H. (2004) Can Socially Responsible Firms Survive in Competitive Environments? I Robert H. Frank, What Price the Moral High Ground? How to Succeed whithout Selling Your Soul. Princeton University Press, s. 58-71 Freeman, R.E. og Velamuri, S.R. (2010) En ny tilnærming til CSR: Bedrifters interessentansvar. I Andrew Kakabadse og Mette Morsing (red.) Bedrifters samfunnsansvar. Tapir akademisk forlag, s. 25-40. Friedman, M. (1970) The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits. The New York Times Magazine. [Internett] Tilgjengeleg frå http://www.colorado.edu/studentgroups/libertarians/issues/friedman-soc-resp-business.html Hartman, L.P. og Desjardins, J. (2008) Philosophical Ethics and Business. (Utdrag) I Laura P. Hartman og Joe Desjardins Business Ethics. Decision-Making for Personal Integrity and Social Responsibility. McGraw-Hill, s. 63-82. [19 sider] Hellevik, O. (2008) Jakten på den norske lykken. (Utdrag). Universitetsforlaget, s. 12-14 og 256-264 Hughes, W. & Lavery, J. (2008) Moral Reasoning. I Critical Thinking. An Introduction to the Basic Skills. Fifth edition. (Utdrag) Broadview Press, s. 219-235 Ihlen, Ø. (2011) Innledning: tema, begreper og definisjoner. I Øyvind Ihlen, Samfunnsansvar på norsk. Fagbokforlaget, s. 11-31 Ingebrigtsen, S. og Jakobsen, O.D. (2004) En ny økonomi for bærekraftig utvikling. I Stig Ingebrigtsen og Ove D. Jakobsen, Økonomi, natur og kultur. Abstrakt forlag, s. 9-22 Wolf, J. (2011) The free Market. I Jonathan Wolf, Ethics and Public Policy. A Philosophical Inquiry. Routledge, s. 170-190. Publiser: Nei 8 / 91
BØ INNF Innføring i bedriftsøkonomi Kode: BØ INNF Norsk namn: Innføring i bedriftsøkonomi Engelsk namn: Introduction to Financial and Managerial Accounting Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Fagleg overlapp: 70 % overlapp med BØ-101 Innføring i bedriftsøkonomi. Kategori: Obligatorisk emne i bachelorstudia i økonomi og adminstrasjon, økonomi og jus, reiselivsleiing, eigedomsmekling og årsstudia bedriftsøkonomi og reiselivsleiing. Semester: Haust Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: forstå kostnads og inntektsteori forstå grunnlaget for beslutningar på kort og lang sikt forstå prisfastsetting i ulike marknader foreta kalkyle etter bidrag- og sjølvkostmetoden forstå produktval med og utan flaskehals utføre grunnleggjande analysar og kalkyleberekningar ha basisferdigheiter i grunnleggjande økonomiske emne Innhald/oppbygging: kostnads og innteksomgrepet kostnadsfordeling kalkulasjonsprinsipp analysar produktval 9 / 91
Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar med oppgåveløysingar. Arbeidskrav: Inntil to skriftlege arbeidskrav. Skal løysast individuelt eller i gruppe. Sluttvurdering: SK: Skriftleg eksamen, 4 timer. Bokstavkarakter. Lovlege hjelpemiddel: Kalkulator med programmering. Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra ved semesterstart. Aage Sending - Innføring i bedriftsøkonomi Aage Sending - Arbeidshefte til innføring i bedriftsøkonomi Sist revidert av: Dag Myrvang Sist revidert dato: 16.01.2012 Publiser: Nei 10 / 91
REISEKUNN Reiselivskunnskap Kode: REISEKUNN Norsk namn: Reiselivskunnskap Engelsk namn: Introduction to tourism Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Fagleg overlapp: 75% overlapp med RE6-104 Reiselivskunnskap. Kategori: Obligatorisk emne i bachelorstudiet og årstudiet i reiseliv. Semester: Haust Forkunnskapar/opptakskrav: Ingen. Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: sentrale begrep og definisjonar i reiselivsteori nyare reiselivshistorie gjere greie for kva berekraftig reiseliv inneheld vise til kva som er inkludert i reiselivssystemet, definere formål med reisa, ulike reisemønster definere reiselivsproduktet og kjernenæringane definere kva som er innkludert i eit reiselivsprodukt 11 / 91
Innhald/oppbygging: definisjonar og begrepsavklaringar arbeid og funksjonar innan reiseliv reiselivsproduktet reiselivshistorie berekraftig reiseliv reiselivssystemet marknaden aktørane i reiselivet kjernenæringane Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar med oppgåveløysing. Ekskursjonar: Studentane får tilbod om ein ekskursjon på 1 til 2 dagar i Sognefjordområdet med forbehold om deltaking på minimum 10 studentar. Studentane må rekne med å betale eigendel for reise og opphald, jfr. HiSF sitt reglement for dekning av bu- og reiseutgifter for studentar. Arbeidskrav: Skrtiftleg arbeid i gruppe. Oppgåva skal gjerast i grupper på 2-4 personar. Sluttvurdering: SK: Skriftleg eksamen, 4 timar. Bokstavkarakter. Lovlege hjelpemiddel: Ingen Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra fram mot semesterstart. Det helhetlige reiselivsproduktet, bind 1 av Georg Kamfjord, 2011. Turisme, fenomen og næring av Jens Kr. Steen Jacobsen og Arvid Viken, 2. utg. 2002, 2. opplag 2004. Diverse utdelt materiale Sist revidert av: Helene Maristuen Sist revidert dato: 20.01.2012 12 / 91
Publiser: Nei 13 / 91
ORG TEORI Organisasjonsteori Kode: ORG TEORI Norsk namn: Organisasjonsteori Engelsk namn: Organizational Theory Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Kategori: Obligatorisk emne i bachelorstudia i økonomi og administrasjon, økonomi og jus, reiselivsledelse, eiendomsmekling, årsstudia i bedriftsøkonomi og reiselivsleiing. Semester: Haust. Forkunnskapar/opptakskrav: Ingen. Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: forstå formell og uformell organsisasjonkultur forstå psykologi i organisasjonar forstå makt, konflikt og politikk i organisasjonar vere i stand til å utforme tiltak i formelle organisasjonar som rettar prosedyrar og medlemmene si merksemd mot organisasjonen sine mål og oppgåver i samsvar med dei politiske, sosiale og psykologiske føresetnader som gjeld i organisasjonar generelt og norsk arbeidsliv spesielt Innhald/oppbygging: samfunnsoppgåve og effektivitet formell organisasjonsstruktur uformell organisasjonsstruktur organisasjonskultur motivasjon psykologi i organisasjonar makt, konflikt og politikk i organisasjonar 14 / 91
Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar med oppgåveløysing. Arbeidskrav: Inntil to skriftlege arbeidskrav. Skal løysast individuelt eller i gruppe. Sluttvurdering: SK: Skriftleg skuleeksamen, 4 timar. Bokstavkarakter. Lovlege hjelpemiddel: Ingen. Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra ved semesterstart. Utvalde delar av: Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann: Psykologi i organisasjon og ledelse. Fagbokforlaget. Bolman, Lee G. og Terrence E. Deal: Nytt perspektiv på Organisasjon og ledelse. Gyldendal Akademisk. I tillegg blir det utarbeidd eit kompendium For alle bøker gjeld siste utgåve. Publiser: Nei 15 / 91
FINANS 1 Finansrekneskap 1 Kode: FINANS 1 Norsk namn: Finansrekneskap 1 Engelsk namn: Financial Accounting 1 Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Fagleg overlapp: 30% overlapp med emnet BØ6-101 Innføring i rekneskap og bedriftsøkonomi og 50% overlapp med BØ6-102 Finansrekneskap med analyse. Kategori: Obligatorisk emne ved bachelorstudia i økonomi og administrasjon, økonomi og jus, eiendomsmegling, reiselivsleiing og ved årsstudia i bedriftsøkonomi og reiselivsleiing. Semester: Vår. Forkunnskapar/opptakskrav: Ingen. Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: forstå korleis rekneskapen og kontoplanen er bygd opp forstå grunnleggjande rekneskapsprinsipp presentere resultat og balanse gjennomføre ein enkel nøkkeltalsanalyse utarbeide ein enkel rekneskap for ei bedrift ved å gå vegen frå bilag til ein ferdig rekneskap 16 / 91
Innhald/oppbygging: rekneskapen som informasjonskjelde oppbygginga av rekneskapen, kontoplan registrering grunnleggjande rekneskapsprinsipp avskrivingar, periodiseringar verdivurderingsreglar for omløps- og anleggsmiddel oppstillingsplan for rekneskapen, rekneskapsprinsipp og god rekneskapsskikk avslutning av rekneskapen presentasjon av resultat og balanse enkel nøkkeltalsanalyse Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar med oppgåveløysing. Arbeidskrav: Inntil to skriftlege arbeidskrav. Skal løysast individuelt eller i gruppe. Sluttvurdering: SK: Skriftleg eksamen, 4 timar. Bokstavkarakter. Lovlege hjelpemiddel: programmerbar kalkulator, lovsamling eller utskrift frå Lovdata. Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra ved semesterstart. Voldsund, Vågsether, Hoff mfl.: Grunnleggende regnskap. Universitetsforlaget Sist revidert av: Sverre Høgheim og Dag Myrvang. Sist revidert dato: 16.01.2012 Publiser: Nei 17 / 91
REISEUTV Reisemålsutvikling Kode: REISEUTV Norsk namn: Reisemålsutvikling Engelsk namn: Tourism Planning Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Fagleg overlapp: 75% overlapp med emnet Reisemålsutvikling RE6-103. Kategori: Obligatorisk emne i bachelorstudiet i reiselivseiing. Semester: Vår Forkunnskapar/opptakskrav: Tilrådde forkunnskapar reiselivskunnskap eller tilsvarande. Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: vite kvifor ein bør utvikle reiselivet etter ein heilskapleg plan sjå utfordringar knytt til heilskapleg reismemålsutvikling og reiselivsplanlegging bruke prosessverktøy og metodar for å oppstart, organisering og gjennomføring av reisemålsutviklings- og reiselivsplanprosessar/-prosjekt bruke undersøkelses- og analyseverktøy for evaluering av reisemål teoriar, modellar og verktøy for strategisk reisemålsutvikling (produkt/marknadsutvikling) basert på ulike undersøkelsar og analysar sjå utfordringar og metoder for berekraftig reiselivsutvikling på bedrifts- og reisemålsnivå metoder og verktøy for implementering og gjennomføring av utvikllingstiltak på område/reisemålsniv verktøy og metodar for å kunne setje i gong og arbeide med heilskapleg reisemålsutvikling av destinasjonar, kommunar og regionar strukturere, sette i gong og bidra i praktiske reisemålsutviklingsprosessar 18 / 91
Innhald/oppbygging: Emnet tek for seg teoriar, teknikkar, prosessverktøy og metodar for å arbeide praktisk med reisemålsutvikling og heilskapleg reiselivsplanlegging. Emnet tek bl.a. føre seg overordna planlegging og utvikling i reiselivet, og kunnskap om og styringssystem og reiselivsorganisering for handtering av økonomiske, fysiske, miljømessige og kulturelle utfordringar knytt til reiselivsutvikling i eit heilskapleg, berekraftig perspektiv på områdenivå (region/reisemål). Fylgjande tema er sentrale i emnet: reisemålsutvikling - metodar, analyser, verktøy og prosess reiselivsplanlegging- og utvikling (globalt/internasjonalt-, nasjonalt-, regionalt-, og lokalt nivå) innføring i prosjektutvikling, prosjekt- og prosesstyring i reiselivet (prosjektleiing) organisering av reiselivet ulike nivå og funksjonar berekraftig reiselivsutvikling innhald og prinsipp miljømessige, sosiokulturelle, kulturelle og samfunnsmessige verknader av reiselivet Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og øvingsoppgåver. Arbeidskrav: Ei skriftleg oppgåve. Oppgåva skal gjerast i grupper på 2-3 personar. Sluttvurdering: SK: Skriftleg eksamen, 4 timar. Bokstavkarakter. Lovlege hjelpemiddel: Ingen Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra før semesterstart. Tourism Planning - an integrated and sustainable development approach (Edward Inskeep, Van Nostrand Reinhold 1991) HBR: "Hvitebok" for bedre reisemålsutvikling (Innovasjon Norge/MIMIR, 2008) Pensum sist oppdatert dato: 20.01.2012 Sist revidert av: Helene Marituen Sist revidert dato: 20.01.2012 19 / 91
Publiser: Nei 20 / 91
MARKN Marknadsføring Kode: MARKN Norsk namn: Marknadsføring Engelsk namn: Principles of Marketing Undervisningsspråk: Engelsk / Svensk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Grunnemne Fagleg overlapp: 75 % overlapp med emnet Marknadsføring. Kategori: Obligatorisk emne på bachelorstudia i økonomi og administrasjon, økonomi og jus, reiselivsleiing, eigedomsmekling, og årsstudia i bedriftsøkonomi og reiseliv Semester: Vår Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: ha eit breitt oversyn over fagfeltet gjere greie for grunnleggjande omgrep, teoriar og modellar innanfor marknadsføringsfaget. ha innsyn i kva ein marknadsanalyse og ein marknadsplan består av analysere praktiske problemstillingar i ulike organisasjonar med utganspunkt i moderne teoriar og modellar innanfor marknadsføringsfaget gjere sjølvstendige refleksjonar knytt til etisk marknadsføring drøfte problemstillingar i lys av teoriar og modellar i marknadsføringslitteraturen forstå korleis bedrifter og organisasjonar aktivt kan tilpasse seg sine omgjevnader gjennom planlegging. forstå korleis bedrifter kan analysere ein marknad forstå korleis ei bedrift kan bruke marknadsmiksen til å betre konkurranseevna si 21 / 91
Innhald/oppbygging: Den første delen av emnet gir studentane innsikt i nokre grunnleggjande omgrep, teoriar og modellar innan marknadsføringsdisiplinen. For å betre forståinga av ulike omgrep, disiplinar og samanhengar, skal studentane arbeide saman for å analysere ulike case ved hjelp av ulike strategiske rammeverk og marknadsføringsverktøy. Til denne delen er det knytt eit arbeidskrav. Om lag midt i emnet, og etter gjennomført arbeidskrav, vert første del av eksamen gjennomført - ein fleirvalstest. Den andre delen av emnet har merksemd på analyse og diskusjon rundt praktiske problemstillingar knytt til marknadsføringsfaget. I desse diskusjonane vil studentane også kunne ta sjølvstendige refleksjonar knytt til etisk marknadsføring. I denne samanhengen vil innsamling og bruk av marknadsinformasjon og marknadsplanlegging vere særleg aktuelt. Studentane skal mellom anna forstå verknaden og bruken av nokre av dei moderne digitale marknadsføringskanalar som bloggar, sosiale nettverk og korleis dei vert brukte i næringslivet. Førelesingane set søkelys på følgjande tema: marknadsføring som omgrep, praksis og disiplin segmentering og posisjonering produkt og produktutvikling distribusjon prispolitikk marknadskommunikasjon marknadsplan marknadsanalyse kjøpsåtferd websites / blogs / E-handel tenestemarknadsføring Undervisnings- og læringsformer: Førelesingar og seminar med oppgåveløysing. Arbeidskrav: Skriftleg oppgåve. Oppgåva skal gjerast i gruppe på to eller tre personar. Sluttvurdering: SK: Skuleeksamen - fleirvalsprøve, 60 minutt. Om lag midt i emnet. Vekting 40 %. SK: Avsluttande skriftleg skuleeksamen, 3 timar. Vekting 60%. Kandidatar som stryk til eksamen i ein av delane, går opp att til eksamen i berre denne delen. Avdeling: Avdeling for samfunnsfag Institutt: Institutt for økonomi og administrasjon 22 / 91
Pensum: Pensum er førebels og kan bli endra fram mot semesterstart. Jobber and Fahy, Foundations of Marketing, 3rd ed., McGraw Hill. 2009. Alternativ på norsk: Runar Framnes, Arve Pettersen og Hans Mathias Thjømøe (2006). Markedsføringsledelse, 7 utg. Universitetsforlaget, Oslo. Artiklar. Sist revidert av: Atanu K. Nath Sist revidert dato: 20.01.2012 Publiser: Nei 23 / 91
ENTR INNOV Entreprenørskap og innovasjon Kode: ENTR INNOV Norsk namn: Entreprenørskap og innovasjon Engelsk namn: Entrepreneurship and innovation Undervisningsspråk: Norsk Studiepoeng: 7,50 Studiestad: Sogndal Nivå: Fordjupingsemne Fagleg overlapp: Emnet overlappar 75 % med OR6-211 Næringsutvikling og omstillingsarbeid. Kategori: Obligatorisk emne i bachelorstudiet i reiselivsleiing. Valemne i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Semester: Vår Forkunnskapar/opptakskrav: Tilrådde kunnskapar er organisasjonsteori og marknadsføring eller tilsvarande. Læringsutbytte: Etter fullført emne kan studenten: det teoretiske grunnlaget for problemstillingar innan entreprenørskap og innovasjon ha oversikt over status for norsk og internasjonal forsking på området forstå i faktorar som er avgjerande for å lukkast med næringsutvikling, både i enkeltverksemder og på lokalt og regionalt nivå kjenne til og ta i bruk verktøy for å analysere konkrete case innan området entreprenørskap og innovasjon tenkje kritisk, reflektere og stille spørsmål til dei teoriane som finst og til den forskinga som vert gjort 24 / 91