Studieplan for Bachelorprogram i informatikk: bioinformatikk

Like dokumenter
Studieplan for. (Namn på bachelorprogrammet, nynorsk)

Studieplan for. (Namn på bachelorprogrammet, nynorsk)

Studieplan for. (Namn på masterprogrammet, nynorsk)

Studieplan for. (Namn på masterprogrammet, nynorsk)

Kategori Infotype Tekst

Studieplan for Bachelorprogrammet i nanoteknologi

Emnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics

Godkjenning: Evaluering:

Godkjenning: Evaluering:

Studieplan for bachelorprogram i molekylærbiologi

Emnebeskriving for Reell analyse. (Namn på emnet, nynorsk) Reell analyse. (Navn på emnet, bokmål) Real Analysis. (Name of the course, English)

Studieplan for Bachelorprogram i fysikk

FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk.

UNIVERSITETET I BERGEN Molekylærbiologisk institutt

Studieplanendringer 2018/19 - Erfaringsbasert master/matematisk institutt

Emnekode Course Code Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Course Title, English Studiepoeng, omfang. ECTS Credits Studienivå (studiesyklus)

Studieplan for Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi

Studieplan for Bachelorprogram i geovitskap: geologi

Interaktiv undervisning med bruk av responssystemer Interactive teaching by means of response systems

Studieplan for Bachelorprogram i petroleum- og prosessteknologi (Namn på bachelorprogrammet, nynorsk)

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Årsstudium i kjønn, seksualitet og mangfald

Studieplan for MASTERPROGRAMMET I GEOVITSKAP: Studieretning: GEOKJEMI OG GEOBIOLOGI

Mindre studieplanendringer for kommende vårsemester

Bachelorprogrammet i nordisk har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til tre år.

Kvalitativ dataanalyse fenomenologi og refleksivitet i tematisk analyse

Studieprogram: masterprogram i molekylærbiologi

2013/9703-MARLØ Institutt for informatikk foreslår følgende endringer, som er godkjent av programstyret:

Kategori Infotype Tekst Rettleiing og døme

Studieplan for masterprogrammet i informatikk

Studieplanendringar for 2017/2018 ved Kjemisk institutt

Studieplan for masterprogram i molekylærbiologi

Emnekode Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål Namn på emnet, engelsk Studiepoeng, omfang. ECTS Credits Studienivå (studiesyklus)

Kategori Infotype Tekst Rettleiing og døme Namn på

Studieplan for Profesjonsstudium i fiskehelse

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

Emnebeskriving for MAT243 Mangfoldigheter. MAT243 Manifolds.

Kartleggingsskjema / Survey

FRANDI101. Kategori/Infotype Tekst

Søknadsfrist

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Vår Kategori Infotype Tekst

Studieplan for Masterprogram i nanovitskap

Emneevaluering GEOV272 V17

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Studieplan for Masterprogram i fysikk

Guidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential

SP_GRADEN Bachelor i fransk Sjå kapittel 2 i UiB si Studieforskrift for reglar for oppbygging av namn på gradar, også i engelsk omsetjing.

Innkalling til møte i Studiestyret

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Skjema Evalueringskomiteens rapport om gjennomført midtveisevaluering Form Evaluation committee report on completed mid-way evaluation

GEO231 Teorier om migrasjon og utvikling

. (Navn på emnet, bokmål) . (Name of the course, English)

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Kurset skal og gje deltakarane ei forståing av kva læring er, og kva som fremmer læring.

Studieplan for Master i anvend og utrekningsorientert matematikk (Namn på masterprogrammet, nynorsk)

Midler til innovativ utdanning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Kategori Infotype Tekst

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Mindre studieplanendringer for vår 2016

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

BA Bioinformatikk: Mål og innhold, nynorsk. Mål og innhold, engelsk. Læringsutbyttebeskrivelser, nynorsk. Læringsutbyttebeskrivelser, engelsk

Emnekode: MOL100. Kategori Infotype Tekst - Standardtekster ved MN-fak Emnekode. MOL100 Course Code Namn på emnet, nynorsk

Kategori Infotype Tekst Rettleiing og døme Emnekode Namn på emnet, nynorsk Namn på emnet, bokmål

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Business Administration - Bachelor's Degree Programme

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing. Masterprogram i biologi Masterprogram i biologi. Master s programme in Biology

Mal for Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen - Course Plan

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

Business Administration - Bachelor's Degree Programme

Simon Fraser University

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan for Masterprogram i petroleumsteknologi

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Eksamensoppgave i SFEL Samfunnsfaglige perspektiver på naturressursforvaltning

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

Studieplan for bachelorprogram i molekylærbiologi

Orienteringsmøte bachelor Orienteringsmøte bachelor Utdanningsleder Ragnhild Kobro Runde

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi

Eksamensoppgave i GEOG1001 Menneske og sted II

Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing.

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Transkript:

Studieplan for Bachelorprogram i informatikk: bioinformatikk Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(22.09.14) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

Mal for bachelorprogram ved MN-fakultet FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i informatikk: bioinformatikk Bachelorprogram i informatikk: bioinformatikk English Bachelor s programme in bioinformatics SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i informatikk:bioinformatikk har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD SP_UTBYTTE Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Læringsutbyte Required learning outcomes Norsk Haust Bioinformatikk er uunnverleg i moderne biologi og dermed i forståinga av liv og utviklinga av helse og sjukdom. Bioinformatikk er dermed av særleg nytte for samfunnet. Målet med dette programmet er å undervise studentane i dei grunnleggjande emna som er naudsynte for å kunne anvende metodar frå bioinformatikk mot problemstillingar i biologi, og til å legge eit fundament for vidare studiar i bioinformatikk på masternivå. Etter fullført bachelorgrad i bioinformatikk skal kandidaten kunne: Norwegian Autumn Bioinformatics is indispensable in modern biology and thus in the understanding of life and development and health and disease. As a consequence, bioinformatics in its supporting and enabling role is of particular value to society. The goals of the program are to educate students in the basics that are necessary to successfully apply bioinformatics methods to biological questions and to lay the foundation for master studies in bioinformatics. On completion of the study programme the candidate will have the following learning NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement.

Kunnskap: Vere i stand til å gjennomgå grunnleggjande statistikk og algoritmar som blir brukt i grunnleggjande metodar innan bioinformatikk og å kunne forklare deiras forhold til dei biologiske spørsmåla som dei prøver å svare/belyse. Ferdigheiter: Kunne designe og implementere algoritmar og metodar innan bioinformatikk i tråd med god informatikk-praksis. Generell kompetanse: Ha eit kritisk og analytisk blikk på eiget og andres arbeid. På eigenhand kunne utvide sitt kunnskapsfelt. Kunne arbeide både sjølvstendig og i grupper med andre. Kunne vurdere juridiske og etiske sider ved arbeidet. outcomes: Knowledge: Students should be able to review the statistical and algorithmic foundations of fundamental methods in bioinformatics and to explain their relationship with the biological questions they are addressing Skills: Students should be able to design and implement bioinformatics algorithms and methods in alignment with good computer science practice. General competence: Have a critical and analytical view for his/hers own work, as well as that of others. Be able to extend his/hers own knowledge by him/her selves. SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Generell studiekompetanse og krav om realfag (REALFA) Higher Education Entrance Qualification SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Bachelorprogrammet i datavitskap bygger på matematikk R1+R2 og gode mattekunnskapar er derfor tilrådd. The Bachelor program in bioinformatics assumes that the students have completed a full program in mathematics from high school. SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses Ex.phil ii Ex.phil SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., INF100, MAT101/MAT111, MNF130, INF101, MAT121, DAT103, INF102, KJEM100/KJEM110, INF112/INF142, INF281, MOL100, INF285, STAT110/MOL203/INF122 These courses are compulsory: Ex.phil., INF100, MAT101/MAT111, MNF130, INF101, MAT121, DAT103, INF102, KJEM100/KJEM110, INF112/INF142, INF281, MOL100, INF285, STAT110/MOL203/INF122

SP_SPESIAL Spesialisering Specialization Tilrådd formulering: Spesialiseringa i bachelorprogrammet i bioinformatikk er på til saman 130 studiepoeng som består av følgjande emne: 1 semester: INF100, MAT101/MAT111 2.semester: MNF130, INF101, MAT121 3.semester: DAT103, INF102, KJEM100/KJEM110 4.semester: INF112/INF142, INF281, MOL100 5. semester: INF285, STAT110/MOL203/INF122 Recommended: The specialization in the study programme totals130 ECTS, and consists of the following courses: 1 semester: INF100, MAT101/MAT111 2.semester: MNF130, INF101, MAT121 3.semester: DAT103, INF102, KJEM100/KJEM110 4.semester: INF112/INF142, INF281, MOL100 5. semester: INF285, STAT110/MOL203/INF122 Tilrådd studieplan: 6. semester Val Val Val 5. semester INF283/ Val INF285 STAT110/MOL20 3/INF122 4. semester INF112/ INF281 MOL100 INF142 3. semester DAT103 INF102 KJEM100/KJEM1 10 2. semester MNF130 INF101 MAT121 1. semester Ex.phil INF100 MAT101/MAT111

SP_VALGFRI SP_REKKEFO Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet: INF283 Innføring i maskinlæring Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Spesialisering». The following courses are recommended electives in the programme: INF283 Introduction to machine learning. The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Specialization. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet. The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study abroad. SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Teaching methods Undervisninga skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures, hands-on laboratory, tutorials. You may find more information in the course description. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Vurderinga skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. The most common assessment methods are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F. Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i Bachelor s degrees give admission to a master s programme within relevant discipline. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C.

bachelorgraden. SP_YRKESE SP_EVALUER Relevans for arbeidsliv Employability Evaluering Evaluation Med utdanning innan bioinformatikk vil ein blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar; forsking, oljeindustri, undervisning, offentleg forvaltning. Med ein bachelorgrad i bioinformatikk har ein eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i bioinformatikk, og mange andre studieretningar innan informatikk. Dersom ein avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er kompetanse med bruk av informatikk i eit anna fagfelt det største konkurransefortrinnet. Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no With a degree in Bioinformatics, the candidate will be able to work within the following sectors; research, oil industry, education and public administration, amongst others. With a bachelor's degree in bioinformatics one has a good basis to continue with the Master s program in Bioinformatics, and many other areas of study within computer science. If the studies are terminated after completing a bachelor's degree, one s knowledge of informatics in another field is the candidate s biggest advantage. The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of Informatics holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no Tlf. 55 58 42 86 Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@ii.uib.no Phone: + 47 55 58 42 86

Studieplan for Bachelorprogram i Informatikk: Datatryggleik Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(22.09.14) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

Mal for bachelorprogram ved MN-fakultet FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i informatikk:datasikkerhet Bachelorprogram i informaitkk: datatryggleik English Bachelor s programme in Computer Security SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i informatikk: datatryggleik har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk Haust Viktige offentlege og kommersielle tenester er heilt avhengige av velfungerande data- og kommunikasjonssystem. Dersom infrastrukturen ikkje fungerer slik den skal grunna tilfeldige feil og vondsinna angrep har det alvorlege konsekvensar for samfunnet. Bachelorprogrammet i informatikk:datatryggleik studerer metodar for å utvikle, implementere, og analysere IT-baserte infrastruktur som er robust mot både tilfeldige feil og retta angrep. Hensikta med studieprogrammet er å gje teoretisk forståing og praktiske ferdigheiter til å utvikle og ivareta robuste IKT-system. Metodar og tilnærming er realfagleg, og gjev og krev ei forståing for forskingsresultat innan informatikk og matematikk. Studieprogrammet skal utdanne Norwegian Autumn Important governmental and commercial services are completely dependent on wellfunctioning information and communications technology (ICT) systems. If failures occur in ICT infrastructures due to coincidental errors or malicious attacks, then the consequences for society at large can be intolerable. The Bachelor s programme in computer security studies how to design, implement, and analyse ICT infrastructures that are robust to both random errors and targeted attacks. The goal of the programme is to provide both a theoretical understanding and a practical ability to develop and maintain robust ICT systems. The

kandidatar med teknologisk kompetanse i datatryggleik, samt danne grunnlag for vidare spesialisering (mastergrad). programme is based on natural sciences and requires that the successful candidate develops an understanding of research results in computer science and mathematics. Besides producing candidates with solid qualifications in computer security, the program builds a basis for further studies at the Master level. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Etter fullført bachelorgrad i informatikk:datatryggleik skal kandidaten kunne: Kunnskapar On completion of the study programme the candidate will have the following learning outcomes: Knowledge God kjennskap til og erfaring med dei vanlegaste sikkerheitsutfordringane og sårbarheitane i data- og kommunikasjonssystem, og metodar for å sikre systema mot desse. Practical understanding of the most common security challenges and vulnerabilities in ICT systems, as well as methods to alleviate these problems. Ferdigheiter Skills Erfaring og kunnskap tilstrekkeleg til å delta i arbeid med å analysere sikkerheit og sårbarheit i data- og kommunikasjonssystem. Erfaring med programvare og teknologi for utvikling av robuste og sikre system The student will have sufficient knowledge and experience to partake in security studies of ICT systems. The student will have experience with software and technology for high integrity system development. Generell kompetanse General competence Teoretisk grunnlag for eit masterstudium i datatryggleik eller andre retningar innanfor informatikk. Kunnskap til å evaluere juridiske og etiske sider ved utviklingsprosjekt for programvare. The student will have theoretical basis for further studies in computer security or other areas of computer science. The student will be able to analyse and

evaluate legal and ethical aspects of software projects. SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Generell studiekompetanse og krav om realfag (REALFA) Higher Education Entrance Qualification SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge i Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremonn. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. A good background in mathematics is a benefit. We recommend 3 years from college. SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses Ex.phil Ex.phil SP_OBLIGAT SP_SPESIAL Obligatoriske emne Compulsory units Spesialisering Specialization Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., INF100, MAT101/MAT111, INF142, INF101, MAT121, INF143, INF102, MNF130, INF144, DAT103, INF240, INF226, INF214. These courses are compulsory: Ex.phil., INF100, MAT101/MAT111, INF142, INF101, MAT121, INF143, INF102, MNF130, INF144, DAT103, INF240, INF226, INF214. Spesialiseringa i bachelorprogrammet i informatikk:datatryggleik er på til saman 130 studiepoeng som består av følgjande emne: 1.semester: Ex.Phil., INF100, MAT101/MAT111 2.semester: INF142, INF101, MNF130 3.semester: INF143, INF102, DAT103 4.semester: INF144, MAT121 5.semester: INF240, INF214, INF226 The specialisation in the study programme totals 130 ECTS, and consists of the following courses: 1.semester: Ex.Phil., INF100, MAT101/MAT111 2.semester: INF142, INF101, MNF130 3.semester: INF143, INF102, DAT103 4.semester: INF144, MAT121 5.semester: INF240, INF214, INF226 Tilrådd studieplan: 6. semester Val Val Val 5. semester INF240 INF214 INF226 4. semester INF144 Val MAT121

3. semester INF143 INF102 DAT103 2. semester INF142 INF101 MNF130 1. semester Ex.phil INF100 Mat111/101 SP_VALGFRI SP_REKKEFO Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Valfag må fylles med minst 20 studiepoeng vald blant: INF112, INF170, INF234, INF237, INF244, INF246, INF247, INF250, INF270, STAT110, MAT220, MAT221. Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Spesialisering». At least 20 study points must be selected among: INF112, INF170, INF234, INF237, INF244, INF246, INF247, INF250, INF270, STAT110, MAT220, MAT221.. The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Specialization. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet. The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study abroad. SP_UNDMETO SP_VURDRI Undervisningsmetodar Teaching methods Vurderingsformer Assessment methods Undervisninga skjer i hovudsak i form av førelesningar og grupper. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Vurderinga skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures and groups. You may find more information in the course description. The most common assessment methods are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F. Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma The Diploma, in Norwegian, and the Diploma

Diploma and Diploma Supplement supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Bachelor s degrees give admission to a master s programme within relevant discipline. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C. SP_YRKESE Relevans for arbeidsliv Employability Studiet gjev grunnlag for ein karriere innanfor design, implementasjon og analyse av sikkerheit og sårbarheit i data- og kommunikasjonssystem. Kandidatane har erfaring med programvare og teknologi for utvikling av robuste og sikre system. Dei har kunnskap til å evaluere juridiske og etiske sider ved utviklingsprosjekt for programvare. The program prepares candidates for careers within design, implementation, and analysis of secure ICT systems. The candidates have experience with software and technology for high integrity system development, and are able to evaluate legal and ethical aspects of software projects. SP_EVALUER SP_AUTORIS SP_FAGANSV SP_ADMANSV Evaluering Evaluation Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no Ingen Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. Ingen The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of informatics holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Tilrådd formulering: Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no Tlf. 55 58 42 86 Recommended: Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@ii.uib.no Phone: + 47 55 58 42 86

Studieplan for bachelorprogram i informatikk:datavitskap Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(22.09.14) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

Mal for bachelorprogram ved MN-fakultet FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet bokmål nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i informatikk: datavitenskap Bachelorprogram i informatikk: datavitskap English Bachelor's Programme in Computer Science SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i informatikk: datavitskap har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk Haust Utvikling av avanserte IT-løysingar føreset ofte datafaglege kunnskapar som er baserte på god matematisk forståing av metodane som vert nytta. Bachelorstudiet i informatikk: datavitskap gjev studentane akkurat denne typen kunnskap. Norwegian Autumn The development of advanced ITsolutions often depends on knowledge based on a good mathematical understanding of the methods that are used. The Bachelor program in

Dei første semestra av studiet er retta mot å lære dataprogrammering og grunnleggjande matematikk-kunnskapar. Seinare semester gjev grunnlag for spesialisering innan ulike retningar. Studiet vektlegg fundamental kunnskap og krev god matematisk bakgrunn og interesse. Sidan datateknologi er prega av raske teknologiske omskiftingar, legg utdanninga opp til at studenten tileignar seg fundamentale metodar som varer lengre enn spesifikk, dagsaktuell teknologi. Ein får også eit godt grunnlag for å bli ein av dei som utviklar informasjonsteknologien vidare. Gjennom studiet oppnår studentane ei brei fagleg kompetanse og praktisk røynsle, og ei god førebuing til vidare studiar på master- og doktornivå. Moglege retningar finn du under omtalane av masterstudia. Computer Science gives the candidates exactly this competence. The first semesters of the program the students will be learning data programming as well as acquiring basic mathematical knowledge. During the following semesters students will have the possibility to specialize further within different directions. The study program focuses on fundamental knowledge and requires a good mathematical background. As computer technology changes rapidly, the education is focused on teaching fundamental methods that will last beyond the lifetime of the current technology. Students will also acquire skills to develop information technology further. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Etter fullført bachelorgrad i informatikk:datavitskap skal kandidaten kunne: Through the study program the students get practical experience and reach a broad level of competence. They also become prepared for further studies on the master and doctorate level. For an overview of possible directions, see the information about the different master programs. After a completed bachelor degree in computer science the candidate should:

Kunnskapar: Ha brei kunnskap om både informatikk og matematisk metodar som brukast for å utvikle avanserte datasystem. Ha god kjennskap til og erfaring med verkty og teknikkar som nyttast i moderne systemutvikling. Ferdigheitar: Formulere og løyse problemstillingar på ein logisk presis måte innan alle områder som er dekt av informatikkfaget, som algoritmar, sikkerheit, programmering og nettverk. Analysere og fornye eksisterande programvare. Generell kompetanse: Ha eit kritisk og analytisk blikk på eiget og andre sitt arbeid. På eigenhand kunne utvide sitt kunnskapfelt. Kunne arbeide både sjølvstendig og i grupper med andre. Kunne vurdere juridiske og etiske sider ved arbeidet. Knowledge: Have broad knowledge about computer science and the mathematical methods used to develop advanced computer systems. Have good knowledge and experience with tools and techniques used in modern systems development. Skills Be able to formulate and solve problems in a logical and precise way in all areas of computer science. This includes areas such as algorithms, security, programming and networks. Analyze, maintain and develop existing programs. General competence Have a critical and analytical view for his/hers own work, as well as that of others. Be able to extend his/hers own knowledge by him/her selves. Be able to work independently and in groups with others. Be able to evaluate legal and ethical issues related to the work. SP_OPPTAK Opptakskrav Higher Education Entrance

Admission requirements Generell studiekompetanse og krav om realfag (REALFA). Qualification. SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledgei Bachelorprogrammet i informatikk:datavitskap byggjer på matematikk R1+R2 og gode mattekunnskapar er derfor tilrådd. The Bachelor program in Computer Science assumes that the students have completed a full program in mathematics from high school. SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses Ex.phil Ex.phil SP_OBLIGAT SP_SPESIAL Obligatoriske emne Compulsory units Spesialisering Specialization Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., MAT111, INF100, MNF130, INF101, MAT121, INF122, INF102, MAT221, INF142, MAT220 Spesialiseringa i bachelorprogrammet i datavitenskap er på til saman 120 studiepoeng som består av følgjande emne: 1.semester: INF100, MAT111 2.semester: MNF130, INF101, MAT121 3.semester: INF122, INF102, MAT221 4.semester: INF142, MAT220 5.semester: eit emne frå ein av masterretningane* These courses are compulsory: Ex.phil., MAT111, INF100, MNF130, INF101, MAT121, INF122, INF102, MAT221, INF142, MAT220 Recommended: The specialization in the study programme totals 120 ECTS, and consists of the following courses: 1.semester: INF100, MAT111 2.semester: MNF130, INF101, MAT121 3.semester: INF122, INF102, MAT221 4.semester: INF142, MAT220

5.semester: A course from one of the six master specializations* SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives Tilrådd studieplan: 6. semester Val Val INF Val INF 5. semester STAT110 Et emne frå en av masterretningene* Val MAT 4. Val INF142 MAT220 semester 3. INF122 INF102 MAT221 semester 2. MNF130 INF101 MAT121 semester 1. semester Ex.phil INF100 MAT111 *PUT: Fritt val blant INF21X, INF22X-emner, Algoritmer: INF234, Sikkerhet: INF240, Visualisering: INF251, Optimering: INF270, Bioinformatikk: INF283. 20 SP. må være valemne innan informatikk på 100- og/eller 200-nivå. (INF109 kan ikkje veljast). 20 study points must be in informatics from the 100 and 200 level. (INF109 cannot be included). SP_REKKEFO SP_DELSTUD Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Delstudium i utlandet Study period abroad 10 SP. må være MAT-emne på 100- og/eller 200- nivå. Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Spesialisering». Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet. 10 study points must be in mathematics from the 100 and 200 level. The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading Specialization. The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study abroad. Ønskjer du å ta delar av studiet i utlandet, bør If you wish to take some of the

SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Teaching methods SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods dette gjerast i løpet av det tredje året. Vi har i dag avtalar med blant anna University of Innsbruck (Østerrike), Università degli studi di Roma III (Italia) og Charles University, Praha (Tsjekkia). Universitetet i Bergen har dessutan mange andre utvekslingsavtalar. Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her: www.uib.no/utveksling Undervisninga skjer i hovudsak i form av førelesningar og grupper. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Vurderinga skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. education abroad, then this should be done during the third year. Currently we have several exchange programs specific for computer science. These include the University of Innsbruck (Austria), Università degli studi di Roma III (Italy) and Charles University, Prag (The Czech republic) among others. The University of Bergen also has a number of general exchange programs. Recommended: A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures and groups. You may find more information in the course description. The most common assessment methods are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description. SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The grading scale for each course is given in the course description. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is

SP_VSTUDIE SP_YRKESE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Relevans for arbeidsliv Employability Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Kva kan du bli? - Gründer - Prosjektleiar - Programmerar, systemarkitekt - Forskar, lærar Og mykje meir! Du blir kvalifisert til spanande og varierte jobbar innan IT-bransjen; ikkje berre i IT-verksemder. Informatikere er òg etterspurd i finans- og bankvesen, oljeindustrien, forsikring og konsulentverksemder. Med bachelorgrad i datavitskap har du kompetanse til å utføre eit breitt spekter av arbeidsoppgåver og grunnlag for undervisningskompetanse i informatikk for skoleverket. Gjennom heile studiet blir du trent til problemløysing på ulike områder, som vil kome godt med uansett kva du veljar å jobbe med. completed. Bachelor s degrees give admission to a master s programme within relevant discipline. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C. What possibilities does the program offer you? - Entrepreneur - Project leader - Programmer, systems architect - Scientist, teacher And many more! You will be qualified for a number of exciting and varied jobs within the IT-industry, not only in typical IT-companies. People with a computer science background are also highly demanded in areas such as finance and banking, the oil industry, and also insurance and consulting. With a bachelor in computer science you have the competence and knowledge to perform a wide specter of tasks.. Through the whole study program you will be trained in problem solving in different areas. This will come handy no matter what you decide to work on.

SP_EVALUER Evaluering Evaluation Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of informatics, holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no Tlf 55 58 42 86 Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@ii.uib.no Phone: + 47 55 58 42 86

Studieplan for bachelorprogram i informatikk: datateknologi Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(22.09.14) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

Mal for bachelorprogram ved MN-fakultet FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i Informatikk: Datateknologi Bachelorprogram i Informatikk: Datateknologi English Bachelor s programme in Computing Technology: Programming and software engineering SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i informatikk:datateknologi har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk Haust Programmet gjev ein grundig innføring i prinsipp, teknikkar, og metodar for utvikling av programvare, og gjev trening i kreative og analytiske ferdigheiter og problemløysing, samt teknikkar for å forenkle kompliserte problem og system slik at dei kan handterast av menneske og maskinar. Studiet gjev eit praktisk og teoretisk grunnlag innan forskjellege teknikkar for programmering, testing og utvikling av større datasystem. Det leggast vekt på å handtere samfunnsrelaterte utfordringar, sikkerheit og høgintegritetsprogramvare. Norwegian Autumn This programme gives a solid introduction to principles, techniques and methods for developing software. It provides training in creative, analytical and problem solving skills, and in simplifying complicated problems and systems so they can be tackled by humans and machines. The programme gives a practical and theoretical foundation in programming, testing and large-scale development techniques, and emphasises socially relevant challenges, security and high integrity software.

SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Etter fullført bachelorgrad i informatikk: datateknologi skal kandidaten kunne: Kunnskaper: Ferdigheter: Ha brei kunnskap om fagfeltet og informatikk. Ha god kjennskap til og erfaring med verkty og teknikkar som nyttast i moderne systemutvikling. Kunne delta i å planleggje, utvikle, validere og vedlikehalde større programsystem. Utvikle programvare for et variert utvalg av plattformer, feks nettbrett, spillkonsoll, berbare datamaskiner og tenarmaskiner. Ha tilstrekkeleg erfaring og kunnskapar til å delta i prosjekt innan systemutvikling. Generell kompetanse: On completion of the study programme the candidate will have the following learning outcomes: Knowledge: Skills: The student will have a broad background in computer science. The student will have experience with software and technology for high integrity system development. The student will be able to participate in planning, developing, validating and maintaining large software systems. Develop software for many different platforms, e.g., mobile devices, game consoles, laptops and servers. The student will have experience and knowledge to participate in software engineering projects. Ha eit kritisk og analytisk blikk på eige og andre sitt arbeid. På eigenhand kunne utvide sitt kunnskapsfelt General competence: Kunne arbeid både sjølvstendig og i grupper med The student will have critical and reflected view on his/her own and andre. collaborator's work. Kunne vurdere juridiske og etiske sidar ved arbeidet. The student will be able to expand his/her own knowledge in the field. The student will be able to work in individual and collaborative settings. The student will be able to analyse and evaluate legal and ethical aspects of software projects. SP_OPPTAK Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. MATRS: Higher Education Entrance Qualification

Admission requirements Matematikk R1 eller S1+S2. SP_ANBFORK SP_INNFORI Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Innføringsemne Introductory courses Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremon. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. Det er ikkje naudsynt med IT frå vidaregåande (Informasjonsteknologi 1 og 2) eller tidlegare erfaring med datateknologi og programmering. Ex.phil A good background in mathematics is a benefit. We recommend 3 years from college. We do not expect any college level IT background or prior programming experience. Ex.phil SP_OBLIGAT SP_SPESIAL Obligatoriske emne Compulsory units Spesialisering Specialisation Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., MAT101/MAT111, INF100, MNF130, INF101, INF115, INF122, INF102, DAT103, INF222, INF112, INF250, INF226, INF214. These courses are compulsory: Ex.phil., MAT101/MAT111, INF100, MNF130, INF101, INF115, INF122, INF102, DAT103, INF222, INF112, INF250, INF226, INF214. Spesialiseringa i bachelorprogrammet i informatikk: datateknologi er på til saman 130 studiepoeng som består av følgjande emne: INF100 Grunnkurs i programmering INF101 Vidaregående programmering INF102 Algoritmar og datastrukturer INF112 Systemutvikling INF115 - Databasar INF122 Funksjonell programmering INF214 Multiprogrammering INF222 Programmeringsspråk INF226 Programvaresikkerheit INF250 Grunnleggande dataorientert visuell berekning MNF130 Diskrete strukturer DAT103 Datamaskiner og operativsystem MAT101 - Brukarkurs i matematikk I eller MAT111 - Grunnkurs i matematikk I 5. semester haust, vel eit av følgjande emnar: INF143 Tryggleik i distribuerte system INF170 Modellering og optimering INF234 Algoritmar STAT110 Grunnkurs i statistikk eller vel fritt blant alle informatikkurs, emnekode INF.

The specialization in the study programme totals 130 ECTS, and consists of the following courses: INF100 Introduction to Programming Methodology INF101 Program Development Methodologies INF102 Algorithms, Data Structures and Programming INF112 Software Engineering INF122 Functional Programming INF222 Programming Languages INF214 Concurrent programming INF226 Software Security INF250 Foundations of data-oriented visual computing MNF130 Discrete Structures INF115 Databasar og modellering DAT103 Datamaskiner og operativsystem MAT101 Elementary Calculus I eller MAT111 Elementary Calculus II 5 th semester, autumn, choose one of: INF143 Security in Distributed Systems INF170 Modelling and Optimization INF234 Algorithms STAT110 Basic course in Statistics or select any informatics course, code INF. Tilrådd studieplan: 6. semester Val Val Val MAT 5. semester INF226 INF214 INF143/ INF170/ INF234/ STAT110 4. semester INF222 INF112 INF250* 3. semester INF122 INF102 DAT103 2. semester MNF130 INF101 INF115 1. semester Ex.phil INF100 MAT101/ MAT111 *Hvis du ikkje planlegg eit opphald i utlandet i 6.semester, bør du ta valemnet INF142 i 4.semester, og INF250 i 6. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Vel fritt blant emne som til saman utgjer 30 studiepoeng i 6. For the 6 th semester, choose 30 ECTS of

SP_REKKEFO Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses semester. INF250 anbefalast i 6.semester for dei som ikkje drar på utveksling. INF219 (Informatikkprosjekt I) anbefalast. INF109 (Dataprogrammering for naturvitskap) kan ikkje inngå i graden. Tilrådd rekkefølje for emna er oppgitt under Spesialisering. elective courses. INF250 is recommended in the 6 th semester. Especially recommended is INF219 (Project in informatics I). INF109 cannot be used within the programme. Sequential requirements of the courses are given in the specialisation. SP_DELSTUD SP_UNDMETO SP_VURDRI SP_K-SKALA SP_VITNEM SP_VSTUDIE SP_YRKESE Delstudium i utlandet Study period Abroad Undervisningsmetodar Teaching methods Vurderingsformer Assessment methods Karakterskala Grading Scale Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Grunnlag for vidare studium Access to further studies Relevans for arbeidsliv Employability Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet. Det er satt av plass i 6. semester. Undervisningen baserer seg på forelesningar og på gruppe- /labøvingar der man løyser oppgåver. Mange emne har dessutan prosjektarbeid, enten individuelt eller i team. Vurderinga skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen A-F. Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk blir utstedt når kravene til graden er fullført. Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Du blir kvalifisert for mange ulike datarelaterte jobbar både i privat verksemd og offentleg forvalting. Aktuelle arbeidsplassar kan vere IT-bedrifter, men du kan òg arbeide i til dømes finans- og bankvesen, oljeindustrien, forsikring og konsulentverksemder. Arbeidsoppgåvene ein er skikka til å jobbe med spenner vidt, men nokre typiske eksempel er The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study abroad. The 6 th semester is planned for this purpose. The teaching is based on lectures, organised group and laboratory exercises. Many of the subjects include project work, either individually or in teams. The most common assessment methods are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The grading scale for each course is given in the course description. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. A bachelor s degree gives access to a master s programme within the same discipline. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialisation in the bachelor's degree should be C or better. You will be qualified for many computer related jobs in both the private and public sector. Work places may be in the ICT sector, but also in finance, banking, oil industry, insurance or consultancy. The work challenges may be wide ranging, e.g., programming, web applications,

SP_EVALUER Evaluering Evaluation programmering, internett, datatryggleik og oppgåver knytt til undervisningskompetanse i informatikk for skoleverket. Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no secure software, and other software development tasks. You will be able to work independently on smaller projects, and as a team member on large software projects. The study also qualifies you for teaching in the education sector. The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkaheit og autorisasjon Suitability and authorization SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of informatics, holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@ii.uib.no Tlf 55 58 42 86 Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@ii.uib.no Phone: + 47 55 58 42 86

Studieplan for Bachelorprogram i informatikk-matematikk-økonomi Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

Mal for bachelorprogram ved MN-fakultet FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet - bokmål - nynorsk Name of the programme of study Norsk Bachelorprogram i informatikk-matematikk-økonomi Bachelorprogram i informatikk-matematikk-økonomi English Bachelor s programme in Informatics- Mathematics-Economy SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i informatikk-matematikk-økonomi har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time Fulltid Full-time SP_SPRAK SP_START SP_INNHOLD Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Norsk Haust På bachelorstudiet i informatikk-matematikk-økonomi, lærer du korleis du modellerer økonomiske problemstillingar med metodar frå matematikk, statistikk, informatikk og samfunnsøkonomi. Utdanninga gir deg innsikt i alle desse faga slik at du kan analysere og modellere ein konkret situasjon. I dei tre første semestra følgjer du emne frå alle dei tre fagområda, og i dei tre siste semestra spesialiserer du deg i samfunnsøkonomi, statistikk eller informatikk. Samfunnsøkonomi dreier seg om korleis vi faktisk brukar ressursane våre, som til dømes arbeidskraft og produksjonsutstyr. Men faget tar også opp korleis vi bør bruke ressursane våre. Døme på problemstillingar er kva Norwegian Autumn

SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. som er samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon, og kva som er "rett" billettpris på bussen. I statistikk brukt på økonomi ønskjer vi å beskrive samanhengar kvantitativt med matematiske uttrykk. På det grunnlaget lagar vi så prognosar. Det kan gjelde renta på studielånet eller mengda av torsk nokre år fram i tida. Dei fleste konstantane som inngår i formlane, er funne ved å studere korleis fenomena har utvikla seg i fortida. Det er klart at dei er usikre, og denne uvissa forplantar seg i prognosane. Statistiske metodar hjelper oss til å ha ei meining om kor sikre slike prognosar er. På studiet i informatikk lærer du korleis du kan modellere ulike problemstillingar ved bruk av datamaskinar. Vi legg vekt på programmering og utvikling av effektive metodar for å løyse problema. Modelleringa kan utformast ved hjelp av eit datamaskinprogram eller som ein matematisk formulering. Implementering av løysingsmetodane på datamaskin står sentralt i studiet. Etter fullført bachelorgrad i informatikk-matematikkøkonomi skal kandidaten kunne: Kunnskaper: Ha bred kunnskap om fagfeltene informatikk, statistikk og økonomisk teori. Kunne formidle grunnleggende innsikt fra modellene på en intuitiv måte. Kunne matematiske, statistiske og programmeringsmessige ferdigheter for å kunne modellere økonomiske problemstillinger Ferdigheter: Bruke et bredt spekter av metoder fra statistikk og informatikk for analyse og modellbygging av økonomiske problemstillinger Mestre klassiske matematiske felt som kalkulus og lineær algebra samt grunnleggende programmering Kunne delta i prosjekt i systemutvikling og programmering On completion of the study programme the candidate will have the following learning outcomes: Knowledge - - Skills - - General competence - -