Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 9 2008 Årgang 83
2 Samenes Venn nr 8 08 Høstmesse/basar Trondheim 27. september Tekst og foto: Jon Amundal Tradisjonen tro samlet mange av Samemisjonens støttespillere i Trondheim og bygdene omkring seg til høstmesse i slutten av september. Trøndelag har vært velsignet med en fin sommer og riktig flott høstvær dette året, men meldingene for denne Kakelotteri er populært. John S. Moe auksjonerer sokker til inntekt for Kolaarbeidet. dagen var ikke av det beste slaget: Liten til full vestlig storm med regn og regnbyger er jo ikke det været som frister mest når en skal ta ut. Om noen lot seg skremme av været og værmeldingen, så var det så langt fra alle. Da dørene åpnet ved 11-tida hadde allerede en del funnet veien til Misjonssalene,Sommerveiten, og etter hvert kom flere til til. På det meste var vi nok samlet ca 70 80 mennesker. Og folk lot til å trives. Loddbord og salgsbord ble besøkt, og salget gikk godt. Kaketombolaen var kanskje det mest populære bordet. Ca 60 kaker fikk i løpet av dagen sin rettmessige eier. Mange var det i hvertfall som fikk ordnet med kake til helgens kaffestund. Like populær som kaketombolaen var kanskje kafeterian. Og hvem lar seg ikke friste av hjemmelagede kaker, flotte snitter, gryterett eller riskrem? Så kan en mens en nyter god mat få kjøpt seg årer og få være med på spennende trekninger. De fleste frammøtte brukte godt med penger, og det samlede resultat for dagen ble ca 38 500 kr. Hjertelig takk skal dere alle ha! Men en slik basardag er ikke bare penger og salg. Ca kl. 13.00 var det sangstund. Jon Amundal ledet denne, og hadde funnet fram noen sanger som vi sang sammen - og litt om bakgrunnen for noen av sangene. Jens Malum gledet oss også med sang, og ved pianoet satt Rigmor Hølmo. Kl. 16.00, da alt salg var unnagjort, samlet vi oss til avslutningsmøte. Jens Malum deltok også her med sang, og Magne Gamlemshaug fortalte interessanne glimt fra misjonens arbeid i Norge og på Kola og hadde andakt. En fin basardag var snart til ende, og i kretsen er vi Ole Andreas er en vinner. takknemlige for alle velvillige hjelpere, og ikke minst går vår takk til Gud som har frelst oss og også gitt oss tjenesten. Det er en stor rikdom. Litt av forsamlingen. En av kokkene, Astrid.
I dette nr kan du LESE OM: Høstbasar i Trondheim 2 På lederplass La oss kjempe for livets ukrenkelighet! Samenes Venn nr 8 08 3 Det samiske bladet Nuorttanaste som er 110 år 6-7 Bibelprosjekt på Kola 8 En fin hilsen 9 Trøndelag krets som er 100 år 10-11 Ulykken i Dunderlandsdalen i 1948 12 Kolafest på Statland 12 Nyheter fra Sápmi 14 Mitt bønnesvar 15 Randi som har vært i Samemisjonen i 20 år 14 Forsidebildet er tatt av Thor Henrik With. Det viser høstens prakt på Kola - i måneskinn. En av høstsøndagene var prekenteksten hentet fra 2. Mosebok 20. Det var de 10 bud som sto i fokus, og det ga mulighet til å reflektere over innholdet i hvert enkelt bud. Personlig måtte jeg på en særlig måte grunne på det 5. bud: DU SKAL IKKE SLÅ I HJEL! Bakgrunnen var de mange oppslag i aviser, radio og andre media denne sommeren og høsten, der vi fikk høre om mange mennesker som var blitt drept i vårt eget land. Det kunne være både en, to og tre som ble drept samtidig, og det var ofte en kniv som var brukt som drapsvåpen. Og mange unge mennesker ble frarøvet sitt liv i livets unge vår. Volden er på frammarsj i vår tid, og når volden øker i styrke og omfang, kan noen bli fristet til å bruke drastiske virkemidler. Og konsekvensene kan bli meget dramatiske for dem som står i veien for voldens utøvere. Jesu Kristi kirke på jord er kalt til å heise en fane for livets ukrenkelighet. Livet er gitt oss av Herren, og det er Han som kan ta det tilbake når reisa på jord er slutt. Vi mennesker har ingen rett til å gå inn i et annet menneskes livslinje med sikte på å forkorte dette menneskes liv. Vi er tvert imot satt til å verne om livet, så langt vi makter det. På denne bakgrunn er det viktig å tale om livets ukrenkelighet både på skolen, i kirken, i møtesammenheng og ved de mange samlingsstundene i hjemmene rundt omkring i bygd og by. Vi har behov for å arbeide fram en dynamisk folkebevegelse som er rede til å arbeide for livets ukrenkelighet i vårt kjære fedreland. Det området vi er inne på nå berører også de aller minste iblant oss, - barnet i mors liv. Vi fylles av sorg og bedrøvelse når vi tenker på de mange tusen små som blir ofret på velferdens alter i lys av eksisterende abortlov. Og noen ganger kan en tenke som så: Mon de ikke en dag vil møte oss igjen som anklagere og si: Hvorfor tok dere livet av oss? Vi hadde like stor rett til å leve som dere! Bevegelsen Menneskeverd har i mange år arbeidet for vern av barnet i mors liv. Ja, bevegelsen ønsker å kjempe for livsrett og menneskeverd fra unnfangelsen til naturlig død. Samemisjonen er en av støtteorganisasjonene for Menneskeverd, og gen. sekr. har deltatt i det lokale og regionale arbeidet i Sør-Trøndelag et par 10- år. Vi har lagt merke til at det har vært mye åndskamp i dette arbeidet, og noen ganger har sjelefienden forsøkt å suge motet ut av dem som har stått i frontlinjen i arbeidet. Men samtidig har Herren vært sterk i sitt nærvær, og Han har gitt hjelp til å bli stående i striden. Som kristne står vi på en solid åndelig bærebjelke, som hviler på alt det Herren Jesus har gjort for oss. Bærebjelken er gjennomsyret av håp, seierstro og kraft, og den minner oss om at Jesu Kristi menighet på jord er kalt til å tale Livets Ord i dødens verden. Midt i all hat og vold, midt i all forgjengelighet, midt i alt det som er vanskelig å forstå, midt i all håpløshet har Jesu Kristi kirke på jord reist seg i tross for å forkynne at dødskreftene ikke skal ha det siste ordet i denne verden. Løven av Juda har seiret, og en dag skal han vise sin seiersmakt for all verden. Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stige fram på jorden. (Jobs bok 19,25) Dødskreftene, undergangskreftene i denne verden kan briske seg og gjøre oss redde. Men ut fra Bibelen vet vi at Herren Jesus skal seire til sist. Han skal regjere til slutt. Derfor går vi videre i frimodig tillit til Ham. Magne Gamlemshaug
4 Samenes Venn nr 8 08 Samenes Venn Rohkos Čoavddus vuordagis Čálli: suohkanbáhppa Arne Aspeland, Oppdálas Ill. Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Tekst Matt 18, 15 20: Jus du oskkuguoibmi sudduda du vuostái, de mana su lusa ja cuiggot su guovttágaskan. Jus son guldala du, de don leat vuoitán oskkuguoimmát. Muhto jus son ii guldal du, de váldde fárrui ovtta dahje guoktása, dasgo juohke ášši nannejuvvo guovtti dahje golmma duođašteaddji sániin. Jus son ii guldal sudno ge, de muital searvegoddái. Muhto jus son ii dáhto guldalit searvegotti ge, de ane su báhkinin dahje tuollárin. Duođaid, mun cealkkán didjiide: Buot maid dii čatnabehtet eatnama alde, lea čadnojuvvon almmis, ja buot maid dii čoavdibehtet eatnama alde, lea čovdojuvvon almmis. Ja vel cealkkán didjiide dán ge: Buot dan maid guovttis dis dáppe eatnama alde šiehtadeahppi átnut, oažžubeahtti mu almmálaš Áhčis. Dasgo gos guovttis dahje golmmas leat čoagganan mu nammii, doppe mun lean sin gasku. ui buorre iešvuohta lea ohcat čovdosa. Leaš dál geavatlaš váttisvuohta dahje juoga mii billista olbmuid gaskavuođa, de lea hui buorre go muhtin oaidná movt ášši galgá čoavdit ja dahká dan. Jus olmmoš ii oza čovdosiid de ádjána mihá guhkit, manaha olu návccaid ja váivašuvvá ja ii dieđe čoavdašuvvá go ášši. esus ozai čovdosiid. Sotnabeaivvi teavsttas son cuige dasa mii lea olbmuid vuostemuš váttisvuohta, namalassii suddu ja son maid čájeha mii čoavddus lea: Ándagassii addin. Jesus muitala midjiide maid mii galgat dahkat, lávkkis lávkái. jus du oskkuguoibmi sudduda (du vuostái), de mana su lusa, ja cuiggot su guovttágaskan. Nu dárkilit neavvu Jesus: Suddu, váttisvuohta, galgá čovdojuvvot konkrehtalaš vugiin. Váldet oktavuođa guhtet guimmiideattetguin, ságastallet gaskaneattet, dovddastehket guhtet guoibmáseattet ja addet ándagassii. Čájet buorrevuođa ja oainne ášši nuppi olbmo bealis, muhto čájet nanusvuođa. Oza čovdosiid váttisvuođaide. Buot maid dii čatnabehtet eatnama alde, galgá leat čadnojuvvon almmis, cealká Jesus, ja buot maid dii čoavdibehtet eatnama alde, galgá leat čovdojuvvon almmis. Dat ahte ságastallat nuppiiguin, bissut nanusin, čoavdit áššiid ja ándagassii addit, eai leat beare olbmuid gaskkas buorit rávvagat. Jesus cealká ahte dát maiddái lea geaidnu min gaskavuhtii Ipmiliin. Dasgo suddu ii leat beare du dahje eará olbmuide suddun, muhto dat lea maiddái Ipmila buori dáhtu vuostái; ja seammaládje lea ándagassii addin, dat ii leat beare čoavddus olbmuid gaskkas, muhto vuostemužžan dat čoavdá hehttehusaid mat leat du ja Ipmila gaskkas. esus ohcá čovdosiid. Son láhčá midjiide vejolašvuođa ságastallat gaskaneamet, dovddastit alcceseamet ja Ipmilii headjuvuođa, ja de oažžut ja addit ándagassii suttuideamet. Son lea ásahan suttudovddastusa, mas ándagassii addin boahtá čielgasit oidnosii, addojuvvon Ipmila bealis sidjiide geat dovddastit suttu ja rohkadallet ándagassii addojumi. Jesusa ándagassii addin čoavdá dan mii lea čadnojuvvon ja rahpá dan mii lea giddejuvvon, - dáppe eallimis ja almmis. ai buot olmmošlaš váttisvuođat čoavdašuva. Muhtin váttisvuođaiguin fertet mii rahčat ja bargat viidáseappot. Muhto Jesus čoavdá du stuorámus váttisvuođa: dan ahte suddu earuha du eret Ipmilis. Su ráhkisvuođain, su jápmimiin ja bajásčuožželemiin, čoavdá son eret suttu agálaš váikkuhusas, mii lea gáđohus, ja rahpá dutnje almmi. isttalaš čoakkálmasas, gaskaságas guovttis ja guovttis, gos guovttes golmmas čoahkkanan lea su nammii, searvegottis, das lea Jesus ieš sin gaskkas su čoavdagiin. Su sániin, su sakrámenttain, suttudovddastusa vejolašvuođain, suttuid ándagassii addojumiin, eallimiin ja ávd u g a sv uo đ a i n. Dan dihti lea dus čoavddus vuordagis.
Andakt Løsning i vente Samenes Venn Samenes Venn nr 8 08 5 Ved spr. Arne Aspeland, Oppdal Ill. Frode Kalleland Tekst Matt 18, 15 20: Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast. Hører han heller ikke på dem, så si det til menigheten. Men vil han ikke engang høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller. Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem være løsningsorientert er en god egenskap. Om det er et praktisk problem eller noe som ødelegger mellom mennesker, så er det godt når noen ser hva som må gjøres og gjør det. Å ikke være løsningsorientert tar mye lenger tid, koster mye mer krefter og bekymringer og det er heller ikke sikkert at problemet blir løst. esus er løsningsorientert. I søndagens tekst setter han fingeren på menneskenes problem nr. en: Synda og han peker på løsninga: Tilgivelsen. Og Jesus forteller oss konkret hva vi skal gjøre, trinn for trinn. Dersom din bror gjør en synd (mot deg), så gå til han og still han til ansvar på tomannshånd. Så tydelig er altså Jesus: Synda, problemet, må tas konkret tak i. Gå til hverandre, snakk ut med hverandre, bekjenn for hverandre og tilgi hverandre. Vis godhet og medfølelse, men også fasthet og styrke. Vær løsningsorientert. Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, sier Jesus, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Å snakke sammen, holde fast, løse opp og tilgi, er ikke bare gode råd mennesker i mellom. Jesus sier at dette også er vegen å gå i forholdet vårt til Gud. For slik synda ikke bare er synd mot deg eller andre mennesker, men også mot Guds gode vilje; slik er tilgivelsen heller ikke bare en løsning mennesker i mellom, men framfor alt det som løser opp flokene i ditt gudsforhold. esus er løsningsorientert. Han gir oss muligheten til å snakke sammen, innrømme for oss selv og for Gud, og så kunne få og gi syndenes tilgivelse. Han har gitt oss skriftemålet; der tilgivelsen blir tydelig og konkret, gitt på Guds vegne, til den som bekjenner syndene og ber om tilgivelse. Jesu tilgivelse løser det som er bundet og åpner det som er stengt, - for livet her og for himmelen. kke alle menneskelige problemer la seg løse. Mange av dem må vi arbeide og streve med videre. Men Jesus løser ditt største problem: At synda skiller deg fra Gud. Med sin kjærlighet, sin død og sin oppstandelse, løser han deg fra syndas evige konsekvens, som er fortapelsen, og åpner opp himmelen for deg. den kristne forsamlingen, i samtalen to og to, der hvor to eller tre er samlet i hans navn, i menigheten, der er Jesus løsningsorientert til stede. Med sitt ord, med sine sakramenter, med skriftemålet, med syndenes forlatelse, med liv og salighet. Derfor har du løsning i vente.
6 Samenes Venn nr 8 08 Det eldste samiske blad Tekst: Jon Amundal Foto: Nuorttanastes arkiv Litt om historien I år er et 110 år siden det samiske kristne bladet Nuorttanaste kom ut for første gang, eller mer nøyaktig, i august 1898 ble det første nr av bladet utgitt. Nuorttanaste er det eneste kristne bladet som kommer ut på nordsamisk, og det eldste samiske bladet forøvrig. Navnet betyr «Øststjernen» Bladets grunnlegger var predikant i Frikirken, Gustav Fridtjof Lund. Han var født i Talvik i Altafjorden (1862), og han så tidlig at det var viktig for det samiske folk å kunne lese et kristent blad på sitt eget språk. «Jeg har ofte tenkt på at det hadde vært bra og til gavn hvis et kristent blad ble utgitt på samisk,» sa han. Han skaffet seg et trykkerisett for 90 kr, og dette fraktet han med seg mellom Hammerfest og Bodø i to kofferter. Lund var redaktør fram til sin død i 1912, og bladet fikk etter hvert 7 800 abonnenter. Ole Andersen fra Lavvonjarg i Tana tok over som redaktør etter Gustav Fridtjof Lund, men han døde allerede i 1916, bare 31 år gammel (druknet i Tanaelva). Etter Andersen ble Henrik Olsen Heika fra Ifjord redaktør helt fram til sin død i 1948. Heika ga også ut ei samisk salmebok, «Turtelduvva», og mange av salmene her hadde han skrevet selv. Anders Guttormsen overtok som redaktør i 1948, men han hadde da arbeidet i Nuorttanastes trykkeri fra 1928. Guttormsen fikk Kongens fortjeneste medalje i gull for sitt arbeid. Jon Ole Nilsen fra Nesseby ble redaktør etter Guttormsen i 1960. Nilsen var redaktør i 32 år fram til 1992. Også Jon Ole Nilsen fikk Kongens fortjenestemedalje for trofast arbeid. Ann Solveig Nystad fra Karasjok ble redaktør i 1992, og de siste årene har Olaug Balto Larsson vært redaktør. Også hun er fra Karasjok. Bladets grunnlegger, Gustav Fridtjof Lund, hadde sitt «mobile» trykkeri, ellers ble bladet utgitt på forskjellige steder, bl.a Sigerfjord, Korsfjord, Kåfjord, Oslo, Nesseby og Varangerbotn. Fra 1992 har Nuorttanaste blitt utgitt i Karasjok. Den Evangeliske Lutherske Frikirke var eier av Nuorttanaste fra 1898 og til 1992. Fra 1993 og til 1999 var Norges Samemisjon og Den Evangeliske Lutherske Frikirke eiere av bladet, og fra 2000 og til i dag er Nuorttanaste en stiftelse der Norges Samemisjon, Indre Finnmark prosti og Samisk Kirkeråd står bak. Nuorttanaste i dag. For å høre litt om hvordan det er med det eldste samiske blad i dag, har vi tatt en prat med dagens redaktør, Olaug Balto Larsson. Jeg kom helt tilfeldig inn i dette arbeidet, sier hun. Jeg møtte Ann Solveig (redaktør fra 1992 2003) på kafè, og så kom vi prat om bladet. Og så spurte hun om ikke jeg skulle begynne i Nuorttanaste. Og slik ble det. Jeg har jo ingen spesiell utdannelse for å arbeide i et slikt blad. Jeg har kontorutdannelse, og så er jeg lærer og har mellomfag i samisk. Jeg har også vært med å gi ut noen begynneropplæringsbøker i samisk Men det er interessant og viktig å arbeide i et slikt blad, og jeg har hatt det redaksjonelle ansvaret de siste årene. Ann Solveig Nystad jobber fortsatt i Nuorttanaste, og også hennes mor, Astrid Johnskareng. Olaug forteller ellers at mye av arbeidet er å oversette og bearbeide annet stoff som de får. Det er ikke så mye som er skrevet på samisk. De prøver å be folk om å skrive, men det er ikke lett å få stoff. I det siste har de begynt å gi et lite honorar til bidragsyterne med den hensikt å få flere til å ta «pennen» fatt. Nuorttanaste kommer ut med 11 nr i året, og hvert nr består av 8 sider (A4). Vi har våre faste spalter, forteller Olaug, Hvert nr har selvsagt
Samenes Venn nr 8 08 7 en andakt, og så prøver vi å ha med noe kulturstoff. Vi har bl.a. tatt fram SamenesVenn Juovllat 2008 Julen 2008 en del samiske ord som holder på å gå i glemmeboken, og vi har også en spalte der vi tar fram gamle bilder. Dette interesserer jo særlig den eldre garde, og vi kan gjennom dette få hjelp til å finne ut hvem som er med på forskjellige bildene. Men vi har også en egen side for barn og unge, fortsetter Olaug. Det er viktig at vi får med dem blant våre lesere. I det siste har vi tatt fram en serie eller spalte som vi kaller «Kvinnene i Bibelen» Redaktøren og de andre medarbeiderne i Nuorttanaste er optimistiske, og har tro på framtiden. Abonnementstallet er på ca 600, så en kunne nok ønsket seg et større opplag. Men samtidig er en klar over at gruppen som kan ha glede og nytte av et slikt blad ikke er så veldig stor. En har lesere både i Norge, Sverige og Finnland. Økonomien er ikke så aller verst takket være at en får støtte gjennom Sametinget. Medietilsynet gir også et tilskudd gjennom Samiske avisers forbund. Jo, vi synes det er et interessant og givende arbeid sier Olaug, vi står jo i en veldig flott tradisjon i et blad som har holdt på i 110 år. Men vi må alltid utvikle oss. Vi ser at vi har potensiale for forbedringer. I forbindelse med at vi er 110 år har vi gitt ut et jubileumsblad (nr 7 / 2008). Dette har vi fått mye positiv respons på, og det er jo alltid godt å få. Vi takker for praten og ønsker Olaug Balto Larsson og hennes medarbeidere i Nuorttanaste lykke til i fortsettelsen med dette viktige arbeidet. Juleheftet er kommet! Det er ei god stund til jul, men Samemisjonens julehefte er kommet nå. Heftet inneholder bl.a dette: 1. Intervju med safarimisjonæren Tore Turi fra Máze. 2. Litt om samefolkets sang av Isak Saba. 3. Intervju med John Guttorm fra Karasjok som har vært frivillig tolk i 60 år. 4. Flere små fortellinger av Rita Aasen 5. Intervju med Sigrun og Fridtjof Fredriksen, Børsa om deres engasjement i Samemisjonen. 6. Litt om situasjonen for de samiske språkene (dialektene) på Kola. 7. Natalia Vetsko, Murmansk forteller litt om sitt liv og om Ny Begynnelse Heftet koster kr 50,- og kan bestilles hos: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim. Tlf 47 47 61 61, epost : hovedkontoret@samemisjonen.no
8 Samenes Venn nr 8 08 Fra Zimbabwe til Lovozero: Tekst og foto: Thor Henrik With - Samemisjonens arbeid blant østsamene gjør et sterkt inntrykk! Det sier skribenten Andrea Rhodes i De forente bibelselskaper (United Bible Society). Hun var på reportasjereise på Kolahalvøya i september sammen med representanter for De forente bibelselskaper (United Bible Society), Det russiske bibelselskap og Det norske bibelselskap. De besøkte Samemisjonens arbeid blant samene på Kola, den lutherske menigheten i Murmansk, og en samisk festival i bygda Loparskaja, sør for Murmansk. Andrea Rhodes, som er født og oppvokst i Zimbabwe, men nå bor i England, fikk med seg mange fremmedartede inntrykk og interessante opplevelser. Sammen med fotograf Dag Smemo (De forente bibelselskaper) og Olav Dahle Svanholm (Det norske bibelselskap), samlet hun inntrykk fra besøk og samtaler til bruk i de om lag 200 nasjonale og regionale bibelselskapenes arbeid rundt om i verden. Med på turen var også Nikolaj Kournikov fra Det russiske bibelselskap. Han ønsket også å knytte kontakter for Bibelselskapet på de ulike stedene. Selv om Bibelen nå er tilgjengelig for mange mennesker i Russland, er bibelkunnskapen og bibelbruken en enorm utfordring. Derfor har Det russiske bibelselskapet laget undervisningspakker for den offentlige skolen og for menighetene. De omfatter både offisielle bibelutgaver, enkelte av bibelens bøker på moderne russisk, oppslagsverk og interaktivt studiemateriale på CD. Samemisjonen tilrettela turen for bibelselskapene. I løpet av reisen utarbeidet Samemisjonens og Bibelselskapenes folk en foreløpig plan for å publisere en oversettelse av barnebibelen på kildinsamisk. Et utkast til overset- telse er allerede ferdig, og utdrag av denne barnebibelen ble lest av en koftekledd bestemor for en gruppe barn i samedrakt, under en tilstelning i Lovozero. Det norske bibelselskap har besluttet at ofringer til Bibelselskapet på Bibeldagen 8. februar 2009 skal gå til bibelarbeid i Nordvest- Russland. Samemisjonen håper at en på den måten skal komme lenger i arbeidet for å få bibelske tekster på kildinsamisk, og at bibelbruken på hele Kolahalvøya skal få et løft. Bestemor - og oversetter Aleksandra Antonova leser fra barnebibelen. Det er viktig for dem å få Guds ord. En bibel med bilder er interessant. Skribent Andrea Rhodes, England (opprinnelig Zimbabwe) fikk nye og sterke opplevelser under besøket på Kola. Foto: Olav D. Svanholm.
Samenes Venn nr 8 08 9 Gruppa fra bibelselskapene slukte mange bil på Kola. Nicolaj Kournikov delte ut bøker til barna. Zinaida Makarovna fortale om sitt møte med Bibelen. Gud velsigne deg! Tekst: Hans Røkenes, Lavangen Bibelen forteller at Gud sa til Abraham, som ble stamfar til så mange: Eg vil velsigne deg, og du skal bli en velsignelse. No må eg nevne en emissær som virka i Troms krets i lang tid. Han er død for mange år tilbake. Ove Dalås het han. Han bodde på Grøsnes i Gratangen. Noe fast og lunt fulgte denne mannen både i forkynnelsen og i hans daglige vandel. En mann som man ble glad i. Han lærte både barn og voksne å bli grad i Guds ord. Det hendte at vi hadde møter sammen. Når vi skiltes så var hans håndtrykk fast, idet han så på meg og sa: Gud velsigne deg! På en prekentur i nord i Troms fylke hendte dette: Mens eg satt på en stein, hvilte og var i bønn, så kom ord fra Gud til meg i mitt indre. Det lød slik: Mitt barn, vær ved godt mot! Eg vil styrke og velsigne deg. Og du skal bli til velsignelse! Med nytt mot rusla eg Unge på Kola. Vi lar dem stå under den gode hilsen: Må videre etter Gud velsigne dem. den smale veien mellom sprett bebyggelse der ute på Nordkvaløya. Takknemlige mennesker venta på både meg og gitaren. Ofte har også min hilsen til farvel rundt om i de mange heimene vært: noen ganger; Kati kjem du igjen? Oppmuntring, trøst, og eg trur også legedom har fulgt denne hilsen. Til deg som valgte å lese denne hilsen i bladet sier eg så varmt eg kan: Gud velsigne deg! Gud velsigne dere! Deres svar var
10 Samenes Venn nr 8 08 Trøndelag krets 100 år Tekst: Jon Amundal Foto: Samemisjonens arkiv (Henrik Liljastrand: arkivet Saemien Sijte, Snåsa) Det norske Lappemissionsselskap Trøndelag krets av Norges Samemisjon er i år 100 år. Den 31. oktober 1908 ble det innbudt til et møte på Salberg, Inderøy. Innbydere til dette møte av samen Henrik Liljastrand som da bodde i området her og fabrikkeier H. Berggren fra Steinkjer. Det var da flere foreninger i området som arbeidet for kristent arbeid blant det samiske folk, og det møtte utsendinger fra åtte foreninger. Norsk Finne-Misjon i Tromsø var jo stiftet for 20 år siden, men møtet på Inderøy ville ikke slutte seg til den. Nei, en ville stå selvstendig, og en stiftet sin egen organisasjon: Det norske Lappemissionsselskap, Steinkjer. Selskapet hadde til intensjon å virke blant samene i Trøndelag og på Helgeland, og de fikk støttespillere flere steder i Norge, bl.a, Kristiansund, Molde, Ålesund og Bergen. Ganske snart etter stiftelsen hadde Det norske Lappemissionsselskap fem ansatte. Liljastrand var en av dem, og en hadde virksomhet fra Røros i sør og til Narvik i nord. Etter hvert kom det i gang samtaler med Stavanger forening for lappemisjonen (stiftet i 1903), og i 1910 gikk disse i sammen til Det norsk-lutherske Finnemissionsforbund. (Selskapet på Steinkjer fortsatte som Trøndelag krets av Det norsk-lutherske Finnemissionsforbund). Samarbeidet med Norsk Finne-Misjon i Tromsø var imidlertid noe anstrengt da en mente at denne organisasjonen ikke var demokratisk styrt. Krets i sør I 1906 startet Trondhjems indremissionskrets arbeid blant samene i Trøndelag og og på Helgeland. Paul Pedersen startet først på egen bekostning, men indremisjonskretsen overtok etter hvert dette arbeidet. Virksomheten besto i Guds ords forkynnelse ved besøk hos samene, og flere større samestevner. Selskapet fikk også reist Haviken skolehjem for samiske barn. I 1915 sammenkalte diakon Bertrand M Nilsen og Paul Pedersen til et møte i Trondheim der Trøndelag krets av Norsk Finnemisjon ble stiftet. Da hadde en to kretser i Trøndelag - nordre og søndre- tilsluttet to forskjellige samemisjonsorganisasjoner. Sammenslåing I 1925 gikk Norsk Finnemisjon og Det norsk-lutherske finnemissionsforbund sammen til Norges Finnemisjonsselskap (fra 1966 Norges Samemisjon), og en fant det etter hvert upraktisk med to kretser i Trøndelag. Foreningene ble forespurt, og et stort flertall sa ja (særlig i sør), og på kretmøtet på Heimdal i september 1935 ble det vedtatt at det skulle være en krets. Foreningstall Ved sammenslutningen i 1935 var det til sammen 248 foreninger. Dette tallet holdt seg, ja økte noe, slik at det omkring 1955 var 270 foreninger og ca 30 kontaktpersoner. Fra da av må en vel si at foreningstallet har gått jevnt nedover slik at en i dag har 15-20 aktive foreninger, og bortimot 40 kontaktpersoner. Det har alltid vært slik at Samemisjonen har hatt sterkest appell i de mer grisgrendte strøk, og på mange steder der en hadde forening for 50 år siden, der bor det ikke folk lenger i dag.
Samenes Venn nr 8 08 11 Edv. Kanestrøm Trygve Johansen Anton Vesterfjell Kretssekretærer De første årene hadde ikke kretsene (verken nordre eller søndre) noen kretssekretær. Ey. Kjellby var kretssekretær i nordre krets fra 1928-35, og i søndre krets var P. Winsnes sekretær fra 1929. Han var også sekretær etter sammenslutningen i 1935 og til sin død i november 1936. Senere har disse vært kretssekretærer: Edv. Kanestrøm 1938-55, Trygve Johansen 1956-69, Oddvar Buseth 1969-70, Anton Vesterfjell 1970-87, og Jon Amundal fra 1987 og til i dag. Etter sammenslutningen kretsen hatt kretskontor sammen med hovedkontoret. Arbeid blant sørsamene Ved starten både i nordre og søndre krets hadde en arbeidet blant sørsamene i fokus. Henrik Liljastrand var selv sørsame og ønsket å bringe Guds ord til sine egne. Paul Pedersen virket særlig blant samene i Namdalen, og var drivkraften til at Majavatn misjonshus (senere Majavatn kapell) ble bygd. Senere ble arbeidet blant sørsamene en del av hovedorganisasjonens arbeid, men i og med at kretsen ligger i det sørsamiske området, er det naturlig at dette arbeidet kommer nær kretsens arbeid. Kretsens sekretær fra 1970-87, Anton Vesterfjell, var selv sørsame, og hadde en del av sitt virke i de sørsamiske områdene. (Han begynte som predikant i Samemisjonen i 1944). Omkring 1980 innledet Vesterfjell et samarbeid med den svenske samepresten, Bo Lundmark, og foruten besøkstjeneste og møtevirksomhet i de samiske områdene, ble det starten på noe en har kalt grensetreff. Disse treffene har fortsatt til i dag. Økonomi Økonomi er jo en viktig del av et slikt organisert misjonsarbeid, og noe av grunnen til at arbeidet ble organisert. Å sammenligne tallene i en slik 100-årsperiode er vanskelig, for ikke å si umulig, men som en liten pekepinn på hvordan den økonomiske situasjonen har vært, skal vi her gi noen tall: I det første året etter at Trøndelag søndre krets var stiftet (1916) hadde kretsen inntekter på kr 12 518,33. Bare litt over 400 kr ble brukt i kretsen slik at det ble kr 12 047,79 til Hovedkassen Trøndelag nordre krets hadde i 1934 inntekter på kr 11 949,- og overførte til hovedkassen kr 3 800,-. I 1960 hadde Trøndelag krets inntekter på til sammen kr 158 197,35 og av dette gikk kr 96 697,52 til hovedkassen I 2007 var tallene slik: Inntekter kr 2 140 139,-, bidrag hovedkassen kr 1 641 114,- (dette år hadde kretsen store testamentariske gaver, til sammen kr 914 099) Sammendrag og framtidstanker Det er mye som skulle bli berørt i en slik 100-årsrapport, men alt kan en ikke gå inn på. Forkynnelse av Guds ord har alltid vært det sentrale i kretsens arbeid, og at dette skulle gi gaver til misjonens arbeid. Kretsen har gjennom årene hatt mange forkynnere ansatt, de fleste på deltid. Kretsen har også siden 1960-tallet hatt et betydelig arbeid blant barn og unge (leirarbeid m.m.), og de siste 15 årene har misjonen vært på lufta med Samemisjonens halvtime på nærradioer både i Trondheimsområdet og i Nord-Trøndelag. I dag er økonomien i Norges Samemisjon dårlig, og kretsen prøver å spare penger ved å ha kretssekretær i redusert stilling. Skal dette gå på sikt må en få engasjert flere frivillige som kan forkynne Guds ord og inspirere mennesker til å bruke tid og penger på Samemisjonens arbeid. TRØNDELAG KRETS 100 ÅR JUBILEUMSFESTER 26. okt kl. 18.00: Trondheim, Misjonssalene, Sommerveiten MagneGamlemshaug, Jon Amundal m.fl. 31. okt kl. 19.00: Inderøy, Utøy bedehus Petter E Skansen, Jon Amundal, Leksvik musikklag
12 Samenes Venn nr 8 08 60 år siden bussulykken i Dunderlandsdalen Tekst: Jon Amundal Tekst og foto: Jon Amundal 5. juli i år var det 60 år siden den tragiske bussulykken i Dunderlandsdalen der 16 sørsamer fra Helgeland og Nord-Trøndelag mistet livet. Bare 5 av de som var med bussen overlevde. Bussen kom fra Tromsø, der disse samene hadde vært med å stifte en landsomfattende organisasjon for reineiere: Norske Reindriftssamers Landsforbund. I Dunderlandsdalen punkterte bussen på venstre forhjul, skjenet ut og havnet i elva. Tre av de omkomne ble funnet samme dag som ulykken, andre mange dager / uker etterpå, og fire ble aldri funnet. I Samenes Venn 25. juli 1948 skrev daværende gen.sekr. Sigurd Heiervang slik: Mange av våre samiske venner har gått hastig bort. Det hadde bl.a sammenheng med at mange av de som omkom ved denne ulykken bare 14 dager før hadde vært med på stevnet på Majavatn. Og Heiervang skrev videre at vi ante jo ikke at avskjedsmøtet ved Majavatn skulle bli det siste farvel med disse samer. Men Guds veier er ikke våre veier, og hans tanker er høyere enn våre tanker. Vi får prøve å holde fast ved dette i tross sorgen og savnet kjennes så smertelig. I 1950 ble det av Norske Reindriftssamers Landsforbund reist en minnebauta på ulykkesstedet, og hvert tiår etter ulykken har det vært holdt en minnehøytidlighet her. Det var det også i år. 5. juli var ca 30 mennesker samlet til minnestund, hvor sokneprest Lise Guttormsen hadde en minnetale. Ordfører Geir Waage i Rana kommune og ordfører Kjell Idar Juvik i Hemnes kommune deltok begge i minnemarkeringen og hadde også minnetaler. Kolakveld på Nord - Statland Tekst: Jon Amundal Foto: Flatanger menighet Den dagen landsmøtet ble avsluttet på Bakketun folkehøgskole, Verdal (6. juli), dro de russiske utsendingene fra Kola til Statland kirke. Der var det annonsert Kolafest kl. 18.00. Det har sammenheng med at menigheten der har barne- og ungdomsarbeid på Kola som misjonsprosjekt. Soknepresten i Flatanger, Eiliv Larsen, ønsket velkommen - på norsk og russisk! Aleksander Voltsjok, prest i Samemisjonens samarbeidsmenighet på Kola, delte Guds ord med forsamlingen og fortalte litt om arbeidet der. Aleksanders kone, Anna hadde også en hilsen, og Natalia Vetsko fortalte om utfordringer en har i arbeidet i Ny Begynnelse. Tolken Svetlana Sedneva måtte stå på hele tiden. Støttespillerne i Statland menighet hadde ordnet med nydelig bevertning og forsamlingen ga noe over 3 500 kr til arbeidet på Kola. Spr Eiliv Larsen (i midten) sammen med gjestene fra Kola Maten smakte fortreffelig!
Minneord På ny har en av våre trofaste misjonsvenner lagt ned sin vandringsstav. Karoline Olsen kom fra Lofoten, og som så mange på den tid, måtte hun tidlig ut i arbeidslivet, og fikk bl.a. tjeneste på Finnsnes. Etter en tid ble hun kjent med Ole Olsen. De giftet seg og satte bo på Leirbakkmoen på Senja, hvor de drev et trivelig lite gårdsbruk. Karoline hadde ankerfeste hos Kristus, og var derfor glad i Guds ord og alt Guds rikes arbeid. Gjennom mange år hadde Samemisjonen et unikt nettverk av foreninger og kontakter på denne del av Senja. Karoline var vel en av de siste av dette nettverk. Sårt er det når gode misjonsvenner går bort, og mange års Karoline Olsen, Leirbakkmo døde 5. september, nær 95 år gammel. pulserende misjonsvirksomhet blir borte i bygdene. Da hennes datter Solfrid og ektemannen Tormod overtok gårdsbruket, bygde de ut et anneks, så Karoline fikk sin leilighet her. For dette var hun meget takknemlig, og her fikk hun bo til kort tid før sin død. Karoline ble gravlagt 11. september fra Sandbakken kapell. Det ble en høytidelig og verdig avskjed, som ble innledet ved at Gudrun Falch sang Den himmelske lovsang og Hjemme i himlen. Med organist John Løkstads fint dempede orgelspill, kom teksten så klart fram, og det ble en gripende opplevelse. Kapellan Glenn Hadland hadde minneandakten ut fra Rom. 8, 35: Hvem Samenes Venn nr 8 08 13 kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trøsterikt er det å få høre et slikt evangelisk budskap. Som en siste hilsen fikk undertegnede i takknemlighet legge ned tre roser fra Samemisjonens evangeliske, diakonale og kulturelle arbeid, som hun var så glad i. Sårt er det å miste en god misjonsvenn, men våre tanker går til Solfrid, Tormod og de flotte barnebarna Line og Olaug som nå må leve med savnet etter mor, svigermor og bestemors bortgang. Fred over Karoline Olsens kjære minne. Arthur Olsen Haust-tankar Går her og vassar i haustgule blad. Skogen har kasta si drakt -. Nyss stråla han mot meg! - Gjorde meg glad med sin fargesprakande prakt! Fuglesongen har brått stilna av. Sommarens glede med haust går i grav -. Vemodet kjennes så knugande tungt. Hjarta i haustmørket blør -. Hugen blir rastlaus. - Mitt sinn er så ungt, dregest, - som fuglen mot sør -. Sommaren kvarv, vinter stundar til. Må livet dø bort, - som sloknande ild? Å, gi meg ein gløtt av den vaknande vår! La meg augna spirande liv når hauststormar ular, - vonløysa rår, tankar i haustskodde driv -. Lær meg, at kvart eit ørlite frø først blir til liv ved i jord å dø -. Gunvor Norum (frå diktsamlinga Doggdråpeblom og tankefrø )
14 Samenes Venn nr 8 08 Nytt fra Sápmi Sameting i startgropen på Kola? Samene på Kola arbeider med å få opprettet sitt eget Sameting. De har søkt juridisk hjelp for å sette opp lover for et slikt ting, og også for å finne gode arbeidsordninger. Det er Jelena Jakovleva som sier dette. Hun er leder i en arbeidsgruppe som arbeider med denne saken. De offentlige myndigheter er litt usikre på hvordan dette vil fungere. Russland har 40 forskjellige urfolksgrupper, og om samene får sitt eget parlament, har vel alle andre grupper rett til det samme, blir det sagt fra den kant. En tenker derfor på å finne alternative former, at en i stedet for et Sameting kanskje kan tenke seg et representasjonsråd innen de offentlige myndigheter i Murmansk. (Opplysninger hentet fra Kola Samiradio) Det utdannes for få samiske lærere! Det er sterk nedgang i antall søkere til den samiske allmenn- og førskolelærerutdanningen ved Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. For inneværende skoleår (2008/2009) var det bare 17 søkere til dette studiet, mens en for 7 8 år siden hadde bortimot 50 søkere til det samme studium. Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime av Vera Lysklætt (V)nå i høst. Hun ville vite hva ministeren for forskning og høyere utdanning ville gjøre for å gjøre dette studiet mer populært. Samiske kulturdager i Funäsdalen For fjerde gang ble det nå i høst arrangert sørsamisk kulturfestival i Funäsdalen. Bortimot 130 barn var samlet om forskjellige aktiviteter (sløyd, form/farge og dans/drama). Arrangementet holdes annenhvert år, og Røros og Funäsdalen veksler om å være arrangør. Festivalen er også en møteplass for sørsamer her, og en av deltakerne uttalte dette: Vi er ett folk, og det sørsamiske språket vandrer fritt over grensen. Vår tradisjon og historie, vårt håndtverk og slektskap kjenner ingen grenser. Árran/Duoddara ráfe Árran er det lulesamiske senter i Tysfjord og Duoddara ráfe er det pitesamiske senter i Beiarn. Sametingsrådet har gått inn for at de to kultursentrene skal slås sammen, men dette møter motstand ved begge sentrene. Vi vil gjerne samarbeide, sies det, men sammenslåing er uaktuelt. De undrer seg også over at saken ikke har kommet til dem til høring. Det pitesamiske senteret tror de som lillebror vil forsvinne ved en sammenslåing med senteret i Tysfjord som de i denne sammenhengen ser på som storebror. De ser større muligheter i å samarbeide mer med pitesamene i Arjeplog (Sverige). Svensk sameby kan forsvinne Njaarke sameby, som ligger i Åre kommune, hadde nå i høst besøk av Naturvårdverkets råd för rovdjurfrågor. Der ble det uttalt at om ikke noe drastisk blir gjort, så forsvinner denne samebyen. Det er ikke mulig å leve av reindriften slik det er nå. Men den svenske riksdagen har bestemt at det skal være rovdyr i disse reindriftsområdene. Gaupa er kanskje den verste fienden her, men en har også de andre store rovdyrene. Samisk kirkeråd flyttes Kirkerådet har vedtatt at sekretariatet for Samisk kirkeråd skal flyttes fra Oslo til Tromsø. Vedtaket sier at det er ønskelig at flyttingen skjer i 2010. Jeg er veldig glad for vedtaket, sier leder av Samisk kirkeråd Tore Johnsen. Jeg tror at det kan åpne nye muligheter for utvikling av samisk kirkeliv. Vi står overfor store utfordringer både når det gjelder rekruttering til kirkelig tjeneste og når det gjelder å bygge opp kompetansemiljøene som er relevante for samisk kirkeliv. I Tromsø er det allerede gode fagmiljøer, og det ligger til rette for å utvikle dem videre. (fra Kirkens Informasjonstjeneste) Samisk ungdom protesterer mot turistindustrien Turistindustrien i den finske byen Rovaniemi har vokst raskt de siste årene. Byen profilerer seg som julenissebyen, og turistene kan oppleve nissen, reinsdyr og eksotiske samedrakter. Mange unge samer reagerer på dette, og mener det gir et feil bilde av den samiske kulturen. Tre samiske ungdomsorganisasjoner har planlagt å aksjonere mot dette, melder NRK Sámi Radio. De vil brenne uekte turistkofter i Rovaniemi sentrum, og de vil også kanskje gå med vrengte kofter for å vise avsky. Reindrift og vindkraftutbygging i Sverige Det er planer om stor vindkraftutbygging i de samiske områdene i Sverige. Det skaper utfordringer for reindriften, når en får store områder med vindmøller der en skal flytte med reinen. Noen samer har protestert mot utbyggingen, mens andre har gått i forhandlinger med utbyggerne, og på den måten har de fått avtaler på at de skal ha en viss prosent av den årlige el-produksjon.
Samenes Venn nr 8 08 15 Mitt bønnesvar: ved Sven Sunnset Det kan være styrkende for troen å høre vitnespyrd om at Gud hører bønner, og at dette også kan gjelde tilsynelatende små ting i hverdagen.. Det hendte rundt 1980. Mine to sønner var 8 og 10 år gamle. Det var vinter med snø og jeg ville ta en treningstur på ski i en liten rundløype ved huset hvor det var nok opplyst til å kunne gå. På denne tiden var det begynt å bli populært med linser i stedet for briller. Slik også med meg. På runden passerte jeg noen trær, og det hendte en kvist berørte meg litt i ansiktet, uten at dette gjorde noe. Det ble mange runder. Først da jeg kom inn, merket jeg at den ene linsen var borte. Den var mistet et sted i skiløypa. Håpløst å begynne å lete i snøen etter en liten,blank linse som sikkert var tråkket godt nedi snøen. Litt senere på kvelden var det kveldsbønn med barna. En av de ba om at jeg måtte finne linsen igjen. Hadde han tro for å be, måtte jo jeg ha tro for å lete. Jeg tok med et lite plastbadekar, begynte i løypa der kvisten var og skavet av snø på høyre side (høyre linse mistet) inntil stampen var full. Satte den så til smelting. Dette ville ta tid, så jeg fylte et dørslag med snø og tinte det med varmt vann. Etter en slik prosess ligger det igjen noen dråper i silen. Jeg satte fingeren på en dråpe:det var linsen. Og så på første tine-forsøk! Flaks? Tilfeldighet? Umulig forklaring for oss. Da jeg neste dag fortalte det til guttene, svarte de enkelt å greit: Der ser du, det nytter å be.det var godt å bli minnet om dette av en 8 åring: «Legg alt frem for Ham i påkallelse og bønn med takk..fil. 4.6 Guttene er voksne nå, men vi fikk alle med oss et minne for livet. Høstmarked på Frøyland Vi arrangerer (også denne høsten) høstmarked under vignetten hjelp Kola på Frøyland forsamlingshus lørdag 25. oktober kl 1100. Det blir tale av Ole Andreas Meling og sang av barnekoret Lubegjengen. Ellers blir det suppe- og grøtsalg og kaker og kaffe. På høstmarkedet kan en i tillegg kjøpe med seg heim grønnsaker, frukt, bakst og annet nyttig, samt gi en god kollet til Kola-arbeidet. (Frøyland ligger i Stavanger krets) Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Randi har vært 20 år i Samemisjonen Tekst: Magne Gamlemshaug Den 1. september var det 20 år siden Randi Rian Solberg begynte som adm.sekr. ved Samemisjonens hovedkontor i Trondheim, og milepelen ble markert på en hyggelig tilstelning på hovedkontoret mandag 22. september. Ved starten av samværet fortalte Randi fra en reise hun og hennes mann John Solberg nylig hadde vært med på til Russland, Mongolia og Kina. Hun hadde mye spennende å fortelle, og vi andre satt og lyttet med stor interesse. Kake til ære for Randi. Foto: Jon Amundal Senere tok gen.sekr. ordet for å markere Randis 20 år i Samemisjonen. Han understreket at hun hadde stått i et allsidig arbeid, og han takket henne for trofasthet i tjenesten. Han berømmet henne for humør og vennlighet i det daglige arbeid, og han omtalte henne som misjonens blide stemme utad. Gen.sekr. sa at Randi hadde vært en dyktig sekretær for Landsstyret, Arbeidsutvalget og Landsmøtet, og han takket Randi for de mangfoldige brev hun hadde skrevet for gen.sekr. i årenes løp. Randi fikk en bok som gave fra Samemisjonen, og den satte fokus på historien rundt den egyptiske Farao Ramses II. Gaven var ledsaget av en fin blomsterbukett fra misjonen. Randi Rian Solberg kvitterte med å formidle en hjertelig takk for gave og blomster, og hun sa at hun hadde trivdes meget godt i de 20 år hun hadde arbeidet i Samemisjonen. Gave og gode ord fra generalsekretæren.