TRAFIKKSIKRINGSPLAN FOR SKJÅK KOMMUNE 2015 2020
Innhald Forord.. 3 Visjon og målsetting... 4 Oversikt over vegnett.. 4 Organisering av trafikksikringsarbeidet. 4 Registreringar og problemanalyse.. 5 Innsatsområde, tiltak og ansvarlege 6 Handlingsplan Førebygging 8 Handlingsplan fysiske tiltak kommunalt vegnett 8 Handlingsplan fysiske tiltak riks- og fylkesveger 9
1. Forord Trafikksikringsutval for inneverande kommunestyreperiode har vore: Torgeir Ødegård (leiar) Eldri Frøyse Turid Eiesar Kari Bustad Representant frå lensmannen i Skjåk Sekretær: Per Dagsgard Utgangspunket for arbeidet har bl.a. vore statistikk over registrerte trafikkulykker i kommunen, noko som har gjeve utgangspunkt for spørsmål om kvifor ulykkene har skjedd, kven som har vorte råka, kva som har vore årsakene til ulykkene, og kven som kunne ha gjort noko for å hindre ulykkene. Dette har vore eit viktig utgangspunkt for arbeidet med planen. Utvalet skal sjå på alle sider ved trafikktrygginga i kommunen, også der vi kan samarbeide med bl.a. vegmyndigheitene og politiet. I tillegg har vi lagt stor vekt på haldningsskapande arbeid og opplæring, ikkje minst i barnehagane og skulane Planutkastet har vore ute til intern høyring, og vil nå bli lagt ut til generell høyring, slik at det blir høve for alle til å koma med innspel til planen. Torgeir Ødegård
2. VISJON OG MÅLSETTING 2.1 Visjon Skjåk kommune har nullvisjon i forhold til trafikksikringsarbeidet. Dette inneber at alle trafikanter innafor kommunen skal kunne ferdast trygt i trafikken. Ingen skal bli drepne eller hardt skadd i trafikken i Skjåk. 2.2 Målsetting Trafikksikringsplanen skal vera reiskap for kommunen til å planleggje tiltak langs kommunen sine veger, og føre til betre sikkerheit for trafikantane. Trafikksikringsplanen skal leggje til rette og samordne arbeidet med trafikksikring i kommunen. Trafikksikringsplanen skal vera særleg retta mot haldningsarbeid, i tillegg til at handlingsplanen har prioritert fysiske tiltak. Kommunalt trafikksikringsarbeid er avhengig av lokalt engasjement, samordning og tverrsektoriell tenking. 3. OVERSIKT OVER VEGNETTET Skjåk kommune har eit areal på 2079 kvm2 og eit folketal pr 01.01.2015 på 2245 innbyggjarar. Kommunen har vegar av ulike kategoriar riksvegar, fylkesvegar, kommunale vegar og private vegar. Riks- og fylkesvegane er eigd av stat og fylkeskommune, og er forvalta av Statens vegvesen. På desse vegane trengs det en god del midlar for betre trafikksikring det går m.a. på ljossetting, skille mjuke og harde trafikantar, fartsregulering m.m. Trafikksikring vil også vere viktig i beredskapssituasjonar, med krav til samhandling mellom planverka. Barnehagebarna blir i stor grad kjørt til barnehagen av foreldra, likeeins blir ein del elevar også kjørt til skolen. Det må difor leggjast vekt på gode tiltak der av- og påstigning skjer for å unngå ulykker, dette gjeld både for privatbilar og busser. Vidare er haldningsarbeid viktig. Det skal i størst mogleg grad vere lagt til rette for at barn skal kunne gå til skolen, der avstand er innafor godkjent grense. Tabell 1 Oversikt over vegnettet. Riksveger Fylkesveger Kommunale veger Gang- og sykkelveger riksveg Gang- og sykkelveger, kommunale 69 km 60 km 34 km 5 km 4 km 4. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET. Staten: Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for trafikksikringsarbeidet i Norge. Vegdirektoratet er fagorgan for trafikksikringsarbeidet, og har eit overordna ansvar for vegplanlegging, vegbygging, føraropplæring m.m.
Fylkeskommunen: Fylkeskommunen har ansvar for å samordne trafikksikringsarbeidet i fylket. Dette er i Oppland lagt til fylkestrafikksikkerheitsutvalget (FTS) Kommunen: Kommunen står fritt i korleis trafikksikringsarbeidet er organisert. Det overordna ansvaret er lagt til kommunestyret, men har delegert ansvar til Miljø- og næringsutvalet som har Trafikksikringsutvalet i Skjåk som underutval. Leiar for Plan, miljø og beredskap har det administrative ansvaret for det overordna arbeidet med trafikksikring og er sekretær for trafikksikringsarbeidet. Konkret oppfølging er lagt til sektorane slik: Barnehagane har ansvar for oppfølging i barnehagane. Rektorane har ansvar for oppfølging i skulane. Flyktningkonsulent i samarbeid med vaksenopplæringa har ansvar for oppfølging overfor flyktningar/asylsøkjarar. Helse og omsorg har ansvar for oppfølging innafor sine område Kultur har ansvar for oppfølging innafor sine område Eldrerådet har ansvar for oppfølging innafor sine område Tekniske drift har ansvar for oppfølging på vegnettet i samarbeid med fylke og vegvesen 5. REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE Tabell 1: Virkemidler i det kommunale trafikksikkerheitsarbeidet. Verkemidler Direkte underlagt kommunen Kommunal deltaking gjennom samarbeid med og påverknad av fylke, stat og organisasjoner Tiltak på kommunale veger Tiltak på riks- og fylkesveger Trafikkopplæring i barnehage og grunnskule Trafikkopplæring i vidaregåande skule Overvaking og kontroll Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikksikringsarbeidet (tiltak mot rusmidler, kriminalitet) I tabellen er det skilt mellom verkemidler som er direkte underlagt kommunen (løyving og utføring) og det som er forvalta av organ/organisasjoner på anna forvaltningsnivå. Kommunen har ansvar for tiltak og gjennomføring på det kommunale vegnettet. For riks- fylkesvegnettet kan kommunen spela ei aktiv rolle ved å fremja forslag til tiltak, og påverke prioriteringar som blir gjort på fylks- eller nasjonalt nivå. Frå 2001 er det eit krav at kommunane har ein politisk vedteken trafikksikringsplan for å få tildelt støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak. Tabell 2: Retningsliner for tildeling av midlar. 1. Tiltak må vera omtala og stadfesta (område, strekning, punkt) 2. Tiltak må vera grunngjeve 3. Det er krav til kostnadsoverslag 4. Det må leggjast ved finansieringsplan 5. Tidsplan for gjennomføring 6. Tiltaka må vera prioritert
Tabell 3: Skuleskyss Skule Elevtal 2015 Skysselevar 2015 Skjåk u-skule 86 Marlo skule 68 Nordberg skule 101 Regelverk for skoleskyss følgjer sentrale retningsliner Opplæringslova 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. I dag får alle skuleelevar gratis skuleskyss uansett reiselengde. 6. INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE 6.1. Trafikkopplæring i barnehage For transport i barnehagen sin regi må det bli stilt krav og vere klare reglar både for eigne tilsette og ved innleigd transport, m.a. krav til sikring. Foreldra skal skrive under på skjema som syner på kva måte dei ønskjer at barna skal bli transportert på. Vaksne er rollemodellar og trafikksikring skal ha fokus på personalmøte og foreldremøte. Hjelm stille krav til bruk av hjelm der private tohjulssyklar er i bruk i barnehagen. Trafikksikker bringing og henting av barn skal ha fokus. Trafikkopplæring blir lagt inn i årshjulet til barnehagen, dette gjeld også førebuing til skulestart der barna skal bli kjent med oppførsel på skolevegen. Trafikkopplæring i barnehagen bruke opplegg frå Trygg Trafikk (Tarkus) eller tilsvarande. Bruk av refleksvestar ved ferdsel i trafikken. 6.2 Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskolen Plan for trafikksikringsarbeidet for alle skulane med vekt på kompetansemåla i Kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn. Nytte ressurs frå www.trafikkogskole.no Haldningsarbeid for trygg ferdsel på skulevegen - anten dei går, syklar eller tek bussen. Stå for praktisk opplæring. Hjelm stille krav om bruk av hjelm, ingen hjelm ingen sykkel. Refleks motivere til refleksbruk. Stå for demonstrasjonar. Samarbeid heim skule (FAU og KFU) Felles mål og tankar. Vaksne som rollemodellar bevisstgjering. Foreldrekjøring trygt fram og tilbake, og trygg av- og påstigning, avklare plass. Sikring av barn i bil og buss. Ingen bil eller buss er i gang før dette er på plass. Sikre tilkomst og av/påstigningsplass for bussane ved skulane. Bruke elevane som rollemodellar, som er ansvarleggjort m.a. gjennom elevrådet 6.3 Helsetenesta Kommunen har ansvar for førebyggjande helsearbeid ref. samhandlingsreformen Helsesøstertenesta - rettleie ved barnekontroll om utstyr for sikring av barn i bil Legetenesta gje informasjon om faren ved kombinasjon legemidlar og bilkjøring
6.4 Frivillige organisasjonar Leiarar og foreldre som gode rollemodellar Bruke bilbelte og leggje vekt på sikker kjøring til og frå aktivitetane Tilskot til frivillig arbeid kan evt. sette vilkår om forhold i trafikken 6.5 Eldre og funksjonshemma Auke oppslutning om 65 + (her kan eldrerådet ha ei rolle) Større fokus på ruspåverka kjøring (medikamentbruk trekantmedisinar) Ta det opp med legane. Universell utforming Lett tilgjenge for alle (jf regionsenterprosjektet med vekt på universell utfordring) Auke fokus på refleksbruk (ta opp dette i eldrerådet ) 6.6 Risikogrupper Ulykkesutsett ungdom Ruspåverka sjåførar Innvandrarar få inn tiltak som gjeld bruk av bilbelte, sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm i introduksjonsprogrammet 6.7 Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Det må skapast ein trafikksikringskultur i kommunen. Trafikksikring blir innarbeidd som del av kommunale regelverk for tenestereiser, bruk av kommunebilane etc., med vekt på sikker kjøring og bruk av sikringsutstyr. 6.8 Rullering og rapportering Rullering skjer årleg innan 1. november Rapportering om tiltak blir lagt inn i eit årshjul, med frist for rapportering til rådmann innan 15.04. og 15.10.
7. HANDLINGSPLAN FOREBYGGING Målgruppe Tiltak Ansvar Kostnad År Prioritet Alle har Styrar 1 trafikksikringsoppleg årshjul 1 Barn i barnehagane 2 Elevar i grunnskulen 3 Brukarar av medikament Trafikksikringsplaner kompetansemål årshjul Info om medikamentbruk og bilkjøring 4 Innvandrarar Trafikkunskap i norskopplæringa for å skape gode haldningar 5 Eldre bilførarar Oppfriskingskurs for eldre bilførarar 6 Søke om kommunle trafikksikringsmidler 7 Tilsette Haldningsarbeid i trafikken 8 Trafikantar Kontroll- og patrulje nær barnehager, skuler og vegnettet 9 Personer med nedsett funksjonsevne 10 Tiltak for ferske foreldre Universell utforming info om regelverket Info om bilbru og småbarn. Utleige av utstyr Rektor Tenesteleiar Vaksenopplæringa Eldrerådet Leiar Plan, samfunn og miljø Rådmann Politiet Kommunen Fylkeskommunen Vegvesen Helsestasjon Kontinuerleg Kontinuerleg 8. HANDLINGSPLAN FYSISKE TILTAK KOMMUNALT VEGNETT Tiltak på vegnettet Ansvar År Prioritet Kostnad 1 Fartsdempande tiltak på kommunale veger i Bismo (Fartsdumper) 2 Fartsdempande tiltak på kommunale veger i Aurmo (Fartsdumper hovedveg) 3 Utskifting av kommunale gatelysarmatur 4 Skilting og markering av parallellveg til rv. 15 ved Statoil/Skjåk kjøpesenter 5 Samanhengande sykkelstig utanon rv. 15 på strekninga Dønfoss Langvatnet. SK Plan 2016 Utføring 2017 SK Plan 2016 Utføring 2017 (tusen kr) 150 50 SK 400 SK 50 SK/Skjåk almenning 6. Gatelys industrivegen i Bismo SK 500 3000
9. FYSISKE TILTAK RIKS- OG FYLKESVEGER Tiltak på vegnettet Ansvar År Prioritet Kostnad 1 Gang- og sykkelveg langs rv. 15 1 Lom grense Statoil Nordberg Gang- og sykkelveg langs Fv 486 FK Skamsar bru Bokkodden bru Gang- og sykkelveg langs Fv 484 FK Skjoret - Garvarstugu Standardheving rv. 15 gjennom Skjåk. Veglys gang- og sykkelveg rv. 15 Bismo-Skjoret 2 Forlenging av 50/km/t sone aust i Bismo for å få sona lenger frå fotgjengerfeltet. Busslomme i krysset FK Solsidevegen/Marlosgjeilen 3 Forlenging av 60/km/t sone vest for Grotli for å auke avstand til kryss, evt vurdere 50 og 70 km/t 4 Vurdere fartsgrense på rv. 15 Bismo Nordberg krk. 70 km/t der det i dag er 80 km/t? 6 Rydding av vegetasjon for å hindre viltpåkjørsler 7 Tiltak for å få villrein bort frå rv. 15 i Breiddalen 8 Nye busslommer ved Industrivegen i Bismo. 9 Adkomst til gang- og sykkelveg langs rv 15 frå Skeisvegen