Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 3 AUGUST OG SEPTEMBER 2013

Like dokumenter
Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 4 OKTOBER 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 4 AUGUST 2012

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 3 JUNI OG JULI 2012

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Dato

INDRE VIKSFJORD VEL. Prosjekt Indre Viksfjord. Grønnalger Ålegras

Tilstandsdokumentasjon, ålegrass, område A, B C+ D Feltdag dato

Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:

Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

NOTAT VEDRØRENDE OPPSTART AV FELTFORSØK, ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD.

NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD.

Resipientundersøkelse

Innholdsfortegnelse Metode... 3 Utførelse og observasjoner april april april mai... 5 Oppsummering og resultater...

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Indre Viksfjord Vel, att: Ivar Trondsen Akvaplan-niva v/ Øyvind Leikvin og Molvær Resipientanalyse v/ Jarle Molvær

Teknologi og forskningslære

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Prosjekt Indre Viksfjord

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Vurdering tiltaksområder 5 og 6 i Mannflåvann Marnardal kommune

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

SØKNAD OM TILSKUDD TIL TILTAK I INDRE VIKSFJORD OG VARILDFJORDEN

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

SIGMA H as Bergmekanikk

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Strategiplan prioritert område. Bømlo. Utarbeidet

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Strategiplan prioritert område. Austevoll. Utarbeidet


Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Secora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Prosjekt Indre Viksfjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

INDRE VIKSFJORD VEL. Prosjekt Indre Viksfjord. Grønnalger Ålegrass. Figur 1: Kart over området hentet fra Naturbase.

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Etter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS

INDRE VIKSFJORD VEL. Prosjekt Indre Viksfjord. Grønnalger Ålegrass. Figur 1: Kart over området hentet fra Naturbase.

Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

ib. 1 ^^HE Lokalitetesklassifisering ^ Kobbe v i <: og Furuho men Oppdrett AS

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Secora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Effekter av tarehøsting på fisk

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Fangstanlegget i Bånskardet

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel

Secora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

Akkrediteringsdag 8/9/ Svein E. Hansen

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Bunnkartlegging deponi, Februar 2017

Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Styreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Lars Erik Andersen. Tiltak for elvemusling i Langvasselva og Bruelva Etterundersøkelser 2015

Meteorologisk institutt

Servicehefte med garantibevis. Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel

Secora har i løpet av uke 40 mudret i Bjørvika (1 2. oktober) og Bestumkilen (1 6. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Refraksjonsseismiske undersøkelser Bykaia Longyearbyen havn, Svalbard.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Eidsvågskogen 30

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

Vurderinger av strømforhold

Søknad om tillatelse til mudring og dumping Napp havn supplerende opplysninger

Sjekkliste ved sikkerhetsinspeksjon av skytebane

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Overvannskummer og sediment

Transkript:

MÅNEDSRAPPORT NR 3 AUGUST OG SEPTEMBER 2013

MÅNEDSRAPPORT NR 3 AUGUST OG SEPTEMBER 2013 Notatside

MÅNEDSRAPPORT NR 3 AUGUST OG SEPTEMBER 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET -HMS... 3 3. YTRE MILJØ... 3 4. AKTIVITETER -FREMDRIFT... 4 5. PLANLAGTE AKTIVITETER I OKTOBER... 4 Perioden omfatter aktiviteter iaugust og september 2013. Aktivitetene i perioden har bestått i møter, befaringer etc. Opptak av grønnalger fra vannoverflaten er utført kontinuerlig. Per 30. september er det fjernet ca. 280 tonn grønnalger (våtvekt). Målere for å måle vannstrømmer ble tatt opp 9. august. Data ble oversendt fra NIVA til HI 15. august. Eksempel på strømroser finnes i vedlegg. Vannprøver ble tatt 13. august, 28. august og 22. september. Ved utførelse av arbeider følges HMS regler for det enkelte firma. Ved ferdsel ibåter redningsvester tilgjengelig. Ingen skader eller uønskede hendelser iperioden. Ingen registrerte utslipp til, eller påvirkning av ytre miljø.

MÅNEDSRAPPORT NR 3 AUGUST OG SEPTEMBER 2013 Noen aktiviteter iaugust og september 2013: - Opptak av grønnalger avsluttet iaugust. Til sammen ca. 280 tonn er tatt opp. - Møte FMVE med diskusjon rundt arbeidet videre samt arbeid med informasjon. - Vannprøver. - Måling av vannstrømmer avsluttet iaugust. - Løpende diskusjoner vedrørende tekniske løsninger for opptak. - Modell til løsning for opptak/innsamling laget og diskutert. - Rapportskriving. - Bildebearbeiding med oversendelse til HI. - Regelmessig befaring av problemområder med båt. - Forsøk igangsatt vedrørende mulig biologisk bekjempelse av grønnalger (Børstemark, tanglopper etc.) Ioktober er fokusområder som følger: - Oppfølging av informasjonsplan, ref. vedlagte møtereferat - Fastprisavtale med HI vedrørende biologiske metoder (oppdrett av børstemark, tanglopper, tanglus i laboratoriet). - Arbeider med informasjonsopplegg isamarbeid med FMVE og HI. - Oppfølging igangsatt forsøk med børstemark vedrørende mulig biologisk bekjempelse av grønnalger. - Vannprøver. En prøvetaking samt resultat fra analyser sålangt i sesongen. - Web arbeider, nyhetsbrev påepost. - Rapportskriving. - Alternative tiltak søk etter løsninger. - Videre arbeid med skissert utstyrsløsning. Møter med potensielle leverandører/produsenter av løsning herunder vurdering av mulige immaterielle rettigheter. - Finansiering av utstyrsløsning. - Vurdering av mulig biologisk bekjempelse av grønnalger (Børstemark). - Skjøtselsplan. - Beregning av strømningsforhold som resultat av nye strømmålinger.

BEFARING 28. AUGUST 2013 Befaringen ble foretatt samtidig med vannprøvetaking. Kartet under viser rutene som ble fulgt. Observasjoner med bilder: Bilde ipunkt A Grønnalger som vokser istrandkanten. Fra startpunktet og frem til punkt Able det observert varierende vekst av grønnalger med noen bare flekker inne imellom. Bilde ipunkt B Bildet viser grønnalger iferd med å råtne i strandsonen. Synes som et rosa teppe. Bilde tatt ipunkt Csett mot reservatet. Flekkene med grønnalger vokser opp fra og henger fast til bunnen. Vanndybden er ca. 1meter. Bildet til høyre viser detalj av en av grønnalgeflekkene med underliggende vekst.

Befaring 28. august 2013 Bilde tatt ipunkt D sett mot reservatet. Bilde tatt ipunkt D sett sørover. Steinbrygge som markerer grense for reservatet sees øverst til høyre i bildet.. Bildene viser hvordan noe av grønnalgene flyter på overflaten mens store deler av veksten ikke er kommet til overflaten. Nærbildet til venstre er illustrerende for tilstanden fra punkt C og frem til punkt H. Et lag med «grønnalge ull» dekket hele bunnen iområdet som ble observert. Ingen flekker uten grønnalgevekst ble observert. Bilde tatt ipunkt Dav grønnalgevekst påbunnen. Gjennomsnittlig dybde ved observasjoner ca. 0,7 m. E E-F F- G G Bildene over viser grønnalger som ligger langs land innerst ireservatet samt ved løpet mellom fastlandet og Vikerøya. Dybdeforholdene gjorde umulig å gå med båthelt inn til grønnalgeteppene. Dog antas det at teppene dels består av grønnalger blåst inn ved sørlige vindretninger og dels grønnalger som spirer lokalt. Bildene idet følgende er tatt fortløpende mellom punktene Jog K, se tegning og nummerering. J K 2 J K 1 J K 4 J K 3 040913/BN Side2

Befaring 28. august 2013 Befaringen ved Kolladjupet startet i punkt I og fulgte traseen skissert på tegningen. J K 5 Mellom punkt Iog punkt Jvar store områder av bunnen dekket med «grønnalge ull». Imidlertid var det enkelte flekker som var uten tegn på grønnalgevekst og som var relativt lys med skjellrester. Dybden mellom Iog Jvar gjennomsnittlig rundt 0,7 meter. Mellom Jog Kble det observert en betydelig vekst av grønnalger på dybde fra ca.1,5 meter og oppover. Grønnalgene på bildene må ha vokst opp på stedet da disse hadde forbindelse helt til bunnen. Området ligger ile for de fleste vindretninger noe som antakelig er årsak til at grønnalgene så ut til å være stedfaste. J K 6 Konklusjon Befaringen viste en kraftig vekst av grønnalger under vann istore områder. Siden grønnalgene ikke synes på overflaten er det umulig å se hvor stort problemet er i virkeligheten. Grønnalgene fremstår istore områder som et teppe av ull opp til ca. 0,2 meter under overflaten. Dybden grønnalgene vokser på og hvor det ser ut som et teppe av ull, er fra +/- 1 meter og grunnere. Stadiet hvor grønnalgene danner noe som ligner et teppe av ull er observert gjennom hele sesongen. Det arbeides med å finne en løsning for å fjerne grønnalgene idette stadium neste sesong for å se om dette kan bidra til reduksjon av grønnalger som flyter påoverflaten. 040913/BN Side3

BEFARING 14. SEPTEMBER 2013 OBSERVASJONER VED VANNPRØVETAKING 22. SEPTEMBER 2013 Befaringen 14. september ble utført med vadere for å komme inn pågrunnere vann enn det var mulig ågå med båt da befaringen ble gjort ved lavvann (alle udaterte fotos tatt 14. september). Bildene idet følgende viser tilstanden ved befaringen 14. september. Nord vest i fjorden lå det et tykt grønnalgeteppe på overflaten. Teppet hadde stedvis en tykkelse på15 20 cm og bredte seg innover i fuglereservatet. Veksten av grønnalger var iflere stadier med fortsatt mye vekst under vann ihele området. Dog var innslaget av grønnalger i forskjellig grad av forråtnelse betydelig høyere enn ved befaringen 28. august. Ved vannprøvetaking 22. september lå det ikke synlige grønnalger på overflaten eller i lensene. Observert vekst påbunnen (mindre område) var betydelig mindre enn ved befaring 14. september. Foto iposisjon A Foto iposisjon B Foto iposisjon C Foto iposisjon D

Befaring 14. september Foto iposisjon E Foto iposisjon F Foto iposisjon G Foto iposisjon H Foto iposisjon I Foto iposisjon J 260913/BN Side2

Befaring 14. september Foto iposisjon K Foto 22. september 2013 KONKLUSJON Vekst av grønnalger i første del av september synes fortsatt å være betydelig og grønnalgene hadde, på grunn av vind og tidevannsstrøm, samlet seg i et tett og tykt teppe i deler av Indre Viksfjord. Grønnalge teppet lå konsentrert og med egnet utstyr kunne store deler av dette vært fjernet, spesielt fordi vanndybdene var mellom 80 120 cm over det meste av området. Vanndybden innover i reservatet estimeres til å være rund 50 cm basert på sammenligning med tidligere erfarte dybdevariasjoner. 22. september ble det foretatt vannprøver i de faste stasjonene. Samtidig ble enkelte punkter kontrollert for grønnalgevekst. I perioden etter 14. september hadde alle grønnalger som lå på overflaten forsvunnet. Antakelig var grønnalgene blåst inn og strandet innerst i Fuglereservatet. Det var ingen sammenhengende grønnalgetepper å observere 22. september, verken iindre Viksfjord, i Kolladjupet eller som var fanget av lensene. Vekst av grønnalger i kontrollerte punkter var mer beskjeden enn tidligere og forråtnelsesprosessen var igod gang enkelte steder. Det synes klart at man for neste sesong må fokusere pååsamle inn grønnalger i flere forskjellige stadier enn bare det som flyter påoverflaten og som kan fanges av lensene. 260913/BN Side3