Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad

Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer 0808.5544 Trykkeri Pris Agderforskning 150 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415 N-4604 Kristiansand Telefon 38142200 Telefaks 38142201 E-post post@agderforskning Hjemmeside http://agderforskning.no

Innhold: 1 Innledning... 5 2 Befolkning... 5 2.1 Noen generelle utviklingstrekk... 5 2.2 Alderssammensetning... 7 2.3 Flytting... 7 3 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet... 9 3.1 Arbeidsledighet, utvikling/status... 9 3.2 Endring i antall helt ledige... 10 4 Verdiskaping... 17 5 Utdanningsnivå... 18 6 Likestillingsstatus Agder... 19 7 FoU... 19 8 Vedlegg Befolkning... 21 8.1 10 Vest-Agder... 23

1 Innledning Dette notatet er laget på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune. Hensikten med notatet er å gi informasjonsgrunnlag til et innledende kapittel i fylkeskommunens økonomiplan som lages i 2005. Utover enkelte små endringer, bygger notatet på samme oppsett som tilsvarende produksjon i 2004. 2 Befolkning 2.1 Noen generelle utviklingstrekk Ved starten av 2006 (01.01.06) hadde Vest-Agder 162 317 innbyggere. Tallet var 161 276 pr. 1. januar 2005 og det fant dermed sted en økning i antall innbyggere på 1 041 (100 færre enn i 2004) i løpet av 2005. Pr. 1. oktober 2006 er antall innbyggere steget til 163 454. Det har vært en vekst i folketallet i fylket gjennom en lang periode. I 1953 passerte Vest-Agder 100 000 innbyggere og har altså i løpet av de vel femti årene som er gått økt folketallet med drøyt 60 prosent. Ved årsskiftet i 1990/91 hadde Vest-Agder 145 091 innbyggere og årsskiftet 2000/01 hadde fylket nådd 156 878 innbyggere. Figur 1: Befolkningsutvikling pr. 01. januar i Vest-Agder 1991-2006 165000 160000 155000 150000 145000 140000 135000 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: SSB I løpet av perioden fra 1.januar 1991 til 1.januar 2006 har folketallet økt med 17 226 innbyggere. Veksten i befolkningen i Vest-Agder har vært uavbrutt i den siste femtenårsperiode, selv om folketilveksten har variert noe fra år til år.

Folketilveksten i løpet av femtenårsperioden utgjør 11,9 % og ligger godt i overkant av veksten i folketallet i hele landet (8,6 %) i den samme perioden. Dette innebærer at en voksende andel av befolkningen i Norge er bosatt i Vest-Agder. En stor del av befolkningsveksten i Norge skjer i Oslo og i de nærmeste fylkene rundt Oslo. Vest-Agder har med andre ord en betydelig sterkere folketilvekst enn flertallet av fylkene i Norge. Veksten i folketallet i Vest-Agder skyldes både fødselsoverskudd (det fødes flere enn det dør) og nettoinnflytting (det er flere som flytter til Vest-Agder enn fra Vest-Agder). Nettoinnflytting består av flytting innad i Norge og fra og til utlandet. I de siste årene er Vest-Agder et av de fylker med størst netto innflytting fra utlandet. I årets tre første kvartal er det bare Rogaland og Oslo som har en høyere andel enn Vest-Agder, sett i forhold til folkemengde totalt. I 2005 ble det født 1 935 personer i Vest-Agder, mens det døde 1 444. I løpet av den siste tiårsperioden har fødselsoverskuddet variert mellom 787 (i 1996) og 490 (i 2003). Den viktigste årsaken til det store fødselsoverskuddet er alderssammensetningen hvor Vest-Agder har en ung befolkning. Det betyr at det i Vest-Agder er forholdsvis mange i de aldersgruppene som føder barn og forholdsvis færre i aldersgrupper med høy dødelighet. Også det forhold at det i Vest-Agder fødes litt flere barn per kvinne enn landsgjennomsnittet i Norge bidrar til fødselsoverskuddet. Når det gjelder flytting, har det også vært store variasjoner i tiårsperioden. Den største netto innflyttingen til Vest-Agder skjedde i 1999, da det var 1 074 flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. Den laveste netto innflyttingen skjedde i 1994, da det bare var 230 flere som flyttet til Vest-Agder enn fra Vest-Agder. For 2005 fant det sted en nettoinnflytting på 558 personer. En stor del av nettoinnflytting skyldes flytting til Norge fra utlandet og altså ikke flytting mellom kommuner og fylker i Norge. Dette er et fenomen som også gjelder landet som helhet. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Det er Kristiansand og kommunene rundt Kristiansand som har den sterkeste befolkningsveksten. Kristiansand kommune har under av halvparten av innbyggerne i Vest-Agder (1. januar 2006 er dette 76 917 av til sammen 162 317 i fylket), men har i siste tiårsperioden hatt over to tredjedeler av den samlede befolkningsveksten i fylket ( 6 848 av til sammen 10 737). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen i Vest-Agder bor i Kristiansand og kommunene omkring Kristiansand. Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten blant kommunene i Vest-Agder i femtenårsperioden finner vi for eksempel i omegnskommunen Søgne, som har hatt 27 % befolkningsvekst fra 1991 til 2006. Sett i en landsammenheng opprettholder de fleste kommunene i Vest-Agder folketallet rimelig bra. Det er ingen kommuner i Vest-Agder der en med rimelighet kan si at bosettingen er truet. Også tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal har en god befolkningsutvikling for siste tiårsperioden sett under ett. Enkelte utkantkommuner som Marnardal, Kvinesdal og Sirdal har hatt en liten befolkningsnedgang i perioden, mens en utkantkommune som Åseral har en viss befolkningsvekst.

2.2 Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet, noe som fremkommer i nedenstående figur. Fylket har en høyere andel i alle aldersgrupper til og med 19 åringer. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel. Forskjellen er særlig stor for de i aldersgruppen 45-66 år. Figur 2: Aldersfordeling, 01.01.2006 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % V-Agder Norge 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 og over Kilde: SSB 2.3 Flytting Tabellen nedenfor viser den totale flytting i Vest-Agder fra 1996 til og med 2005. Tallet for 1996-2000 er gjennomsnittlig flytting i perioden. I 2005 utgjorde nettoinnflytting til Vest- Agder 0,34 % av befolkningen, mens tilsvarende tall for landet var 0,40 %. Tabell 1: Inn- ut- og nettoflytting Periode Innflytting Utflytting Nettoinnflytting 1996-2000 4 290 3 628 662 2001 4 321 3 876 445 2002 4 517 3 651 866 2003 4 208 3 769 439 2004 4 491 3 878 613 2005 4 427 3 869 558 Kilde: SSB Kjønnsfordelingen på de som flyttet i 2005 viser at 2.231 menn flyttet inn i fylket, mens 1.950 flyttet ut. Dette gir et mannlig flytteoverskudd på 281 personer. Tilsvarende tall for kvinner er 2.196 og 1.919 og et kvinnelig flytteoverskudd på 277 personer.

I 2005 fant det sted en innflytting på 1.276 fra utlandet, mens tilsvarende flytting ut av fylket i var 490 personer. Dette gir en nettoinnflytting av dem fra utlandet på 786 personer. Ved å ta utgangspunkt i flyttetallene for 2005 finner vi i tabellen under hvorledes denne fordeler seg på de ulike aldersgrupper. Størst bevegelse finner vi blant de som er mellom 20 og 30 år gamle, og her er det en netto utflytting. I denne gruppen er det sannsynligvis et stort antall studenter. Størst netto innflytting finner vi blant de som er mellom 30 og 50 år gamle. Det kan også tyde på at disse har barn siden netto innflytting er stor også for barn 0-5 år og til dels også eldre barn og ungdommer. Det er imidlertid vanskelig å si noe bastant om sammenhenger kun basert på disse tallene. En viktig årsak til flytting er imidlertid arbeidsmarkedet. Vest-Agder har hatt en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet (les sterkere nedgang i ledigheten) de siste to til tre årene enn landsgjennomsnittet, og en noe større netto innflytting enn de aller fleste fylker. Det er relativt mange i alderen 30-39 og til dels 40-49 som flytter til Vest-Agder, det vil si innbyggere som i sin mest arbeidsdyktige alder og da gjerne også med familie og barn. Når en ser på nettoinnflytting fordelt på alder de to siste årene er det nettopp på barn mellom 6-15 år og 30-39 år at endringen (økning) har vært størst, men nettoutflytting for 20-29 år har økt. Tabell 2: Flytting etter aldersgrupper i 2004/2005 Alder Innflytting Utflytting Nettoinnflytting 0-5 år 563/490 353/336 210/154 6-15 år 429/459 324/298 105/161 16-19 år 297/296 255/245 42/51 20-29 år 1 677/1661 1 694/1 773-17/-112 30-39 år 796/817 675/622 121/195 40-49 år 354/392 255/300 99/92 50-59 år 192/171 174/166 18/5 60-66 år 92/67 67/81 25/14 Over 67 år 81/74 84/88-3/-14 Sum 4 481/4 427 3 881/3 869 600/558 Kilde: SSB

3 Sysselsetting, næringsstruktur og arbeidsledighet 3.1 Arbeidsledighet, utvikling/status Ved å ta utgangspunkt i antall helt arbeidsledige registrert ved Aetat vil en få en god indikator på arbeidsmarkedssituasjonen i den enkelte region. Nedenunder presenteres en oversikt over helt ledige i prosent av arbeidsstyrken siste 20-årsperiode. Figur 3: Utviklingen i antall ledige 1994-2005 i prosent av arbeidsstyrken (gj. snitt tall) 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kilde: SSB 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 V-Agder Norge Tabell 3: Utviklingen i antall ledige i prosent av arbeidsstyrken (gj.snitt tall) 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 V-A 4,0 3,0 2,2 2,1 3,0 4,2 4,7 4,9 5,4 6,0 5,4 4,9 4,2 3,2 2,4 2,7 3,1 3,2 3,2 4,4 3,9 3,3 Norge 3,2 2,5 1,8 1,5 2,3 3,8 4,3 4,7 5,4 5,5 5,2 4,7 4,2 3,3 2,4 2,6 2,7 2,7 2,7 3,9 3,9 3,5 Kilde: SSB/Aetat Etter lengre perioder med forskjell i ledighetsnivå i Vest-Agder og Norge ble dette utlignet i 2004 og faktisk snudd om i 2005. Den nærliggende forklaring på dette er en mer positiv utvikling i næringsliv og sysselsetting for Vest-Agder enn gjennomgående for resten av landet i de to siste årene. Mye tyder på at man i Vest-Agder har klart omstillingen innen industrisektoren bedre enn andre steder i landet samtidig som ny virksomhet og fortsatt utbygging av tjenestesektor har funnet sted. Innen skipsbygging har en klart å karre seg fast i markedet, selv med høyere kostnader enn andre land, samt at den ingeniørbaserte del av oljerelatert industri er blitt mer internasjonal og fått flere ben å stå på. På det oljerelaterte området har økte oljeinvesteringer og en høyere oljepris gitt verdifull drahjelp. En generell bedring i norsk økonomi de siste årene drevet frem av lave renter, økt privat forbruk samt økte industri- og boliginvesteringer, har også kommet Vest-Agder til gode.

Som en følge av økt økonomisk aktivitet har sysselsettingen også økt innen forretningsmessig tjenester som data, reklame, utleie og konsulentvirksomhet. Innen bygg og anlegg er det høy aktivitet i fylket på veibygging og næringsbygg. 3.2 Endring i antall helt ledige Ved å se på hvorledes sammensetningen (ikke bare det totale antall) har endret seg over en tidsperiode får en et bilde av konsekvensene av de næringsmessige aktivitetsendringene. Tabell 4: Endring av de helt ledige etter yrkesbakgrunn Nov. 04 Nov. 06 Ledere 46 28 Ingeniør og IKT 119 62 Undervisning 94 56 Akademiske yrker 38 31 Helse/omsorg 179 121 Barne- og ungdomsarbeid 120 98 Meglere og konsulenter 139 84 Kontor 274 164 Butikk og salg 312 189 Primær 40 27 Bygg og anlegg 272 143 Industri 448 266 Reiseliv og transport 350 202 Service 275 182 Uoppgitt 186 125 Sum 2 892 1 778 Kilde: NAV I en periode med relativ sterk nedgang i antall ledige (nedgang omlag 1.100 på 2 år) har samtlige yrkesgrupper hatt tilbakegang de to siste årene. Det er verd å merke seg at dette også er tilfellet innen undervisning og helse/omsorg, som mye er knyttet til offentlig sektor. Ellers er det en sterk nedgang for dem med industribakgrunn, bygg og dem med teknisk bakgrunn. Dette indikerer at den økonomiske aktivitet er bredt forankret i kraft av store deler av privat sektor og på de sentrale områder på kommunal side.

Figur 4: Endring av de helt ledige etter yrkesønske 500 450 400 350 300 nov.04 nov.06 250 200 150 100 50 0 Ledere Undervisning Akademiske yrker Helse/omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontor Butikk og salg Bygg og anlegg Industri Reiseliv og transport Service Uoppgitt For å gi et best mulig bilde av den totale situasjon på arbeidsmarkedet og da spesielt med tanke på sammenhenger mellom utvikling i antall ledige, dem på arbeidsmarkedstiltak og de sysselsatte, presenteres disse størrelser i diagram under. Summen av de nevnte størrelser defineres som arbeidsstyrke i en region. Figur 5: Utvikling av arbeidsstyrken (sysselsatte, helt ledige og tiltak) i Vest-Agder 1990-2005 85000 80000 75000 70000 65000 60000 Tiltak Ledige Sysselsetting 55000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kilde: NAV I oppgangskonjunkturen fra 1993 til 1999 økte sysselsettingen fra 62.000 til 74.000 i Vest- Agder, en økning på 12.000 nye arbeidsplasser som tilsvarer 19 % økning (Norge 15 %).

Den største økning fant sted innen forretningsmessig tjenesteyting, bygg/anlegg og varehandel. Fra 1999/2000 stagnerte aktiviteten i fylket i kraft av svekket konkurranseevne, kostnadstilpasning og reduserte offentlige budsjetter. Noe som førte til liten sysselsettingsvekst fra 1999 til 2002. Fra 2003 og frem til 2005 har imidlertid sysselsettingen økt igjen for fylket. Antall sysselsatte med arbeidssted økte med 3,2 % fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2005, men tilsvarende tall for landet var 1,7 %. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Yrkesdeltagelse i prosent vil være den til enhver tid definerte arbeidsstyrke sammenlignet med befolkningen 16-74 år. Yrkesdeltagelse for kvinner Med tanke på en vekstkraftig region, realisering av seg selv/egne ressurser og samt deltagelse i samfunn og demokratiske prosesser, er yrkesdeltagelse for kvinner en sentral størrelse. Dett er også en sentral indikator i den likestillingsindeks som blir presentert for en region. I perioden 1994-1998 fant det sted en sterkere økning i yrkesdeltagelsen for kvinner i Vest- Agder enn gjennomgående for landet i samme periode. Mye av den relativt store forskjell som har vært i yrkesdeltagelse Vest-Agder/Norge ble innhentet i denne del av oppgangskonjunkturen. Bildet har imidlertid endret seg da arbeidsmarked gikk inn i en ny fase fra 1999/2000. I den første del (2001-2003) av nåværende oppgangskonjunktur sakket yrkesdeltagelsen for kvinner akterut. For 2004 og spesielt for 2005 øker imidlertid yrkesdeltagelse for kvinner betraktelig og ligger nå over landsgjennomsnittet for første gang. Forklaringsfaktorer på denne ujevne utvikling er ikke enkel å fremvise, annet enn at det måtte komme en økning i Vest-Agder på et eller annet tidspunkt. Samtidig er det et faktum at flere stillinger relativt sett i fylket er deltid enn ellers i landet. Dette innebærer at timeverk er noe lavere enn statistikken for yrkesdeltagelse tilsier. På den andre side finner vi høy attførings- og uføretakt i Vest-Agder på sektorer som er kvinnedominert og kan ha sammenheng med at den økte yrkesdeltagelse på 1990-tallet bli vanskelig å mestre i stort omfang over tid (les; dobbeltarbeidene). Bruk av kontantstøtte vil kunne være en variabel som er med og belyser problematikken omkring kvinner og yrkesdeltagelse. I 2005 er det om lag 3.600 som tar ut kontantstøtte, dette utgjør 4,5 % av de i alt 80.000 som tar ut støtten i Norge. Med dette er fylket noe overrepresentert i kontantstøttebruk. Ovenstående innebærer at den positive utvikling de siste 2-3 årene ser ut til å ha kommet vel så mye kvinner til gode som menn, og faktisk i større grad enn ellers i landet.

Figur 6: Yrkesdeltagelse for kvinner 1993-2005 72,0 % 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % V-Agder Norge 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kilde: SSB Tabell 5: Yrkesdeltagelse for kvinner 1993-2005 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Vest-A 58,4 % 58,9 % 60,2 % 62,8 % 63,7 % 66,5 % 65,9 % 65,9 % 64,1 % 65,0 % 64,7 % 67,0 % 69,5% Norge 62,3 % 62,7 % 64,0 % 65,8 % 67,2 % 68,2 % 68,6 % 68,8 % 69,2 % 69,6 % 69,1 % 68,8 % 68,7% Kilde: SSB

Næringsstruktur/industrisysselsetting På bakgrunn av antall sysselsatte og hvordan disse fordeler seg på de ulike næringer presenteres næringsstruktur i Vest-Agder sammenlignet med landet totalt. Sysselsatte er personer i alderen 16-74 år som utfører inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i uken, samt personer som har slikt arbeid, men som er midlertidig fraværende. Personer i førstegangstjeneste og i arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver er også sysselsatte. Tabell 6: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2005 Vest-Agder Norge Næring Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske 1 895 2,5 % 78 941 3,4 % Industri, bergv., olje- og gassutv. 11 532 15,1 % 296 247 12,9 % Kraft- og vannforsyning 448 0,6 % 15 039 0,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 318 8,3 % 157 334 6,8 % Varehandel, hotell- og rest. 13 865 18,1 % 421 751 18,4 % Transport og kommunikasjon 5 044 6,6 % 157 888 6,9 % Finansiell tjenesteyting 1 058 1,4 % 45 372 2,0 % Forretningsm.tj.yting, eiendomsdrift 6 408 8,4 % 242 684 10,6 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 4 220 5,5 % 151 078 6,6 % Undervisning 6 786 8,9 % 181 238 7,9 % Helse- og sosialtjenester 15 576 20,4 % 444 491 19,3 % Andre sosiale og pers. tjenester 2 877 3,8 % 93 704 4,1 % Uoppgitt 446 0,6 % 12 236 0,5 % I alt 76 473 100,0 % 2 298 000 100,0 % Næringsstrukturen i fylket avviker på enkelte områder fra landsgjennomsnittet. Dette dreier seg i første rekke om en høyere industriandel og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring enn landet for øvrig. Sammenlignet med tallene for 2005 har det funnet sted en økning i andel sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting og en nedgang innen statlig del eksklusiv sykehusene. Industrien står svært sentralt på Agder og sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Industrien kjennetegnes ved at den er energi- og råvarebasert, lav foredlingsgrad og at verksteddelen står sterkt. I tillegg er elektronikk,- og ingeniørbasert industri vokst frem de siste årene. Det er også viktig å merke seg at det er mye som tyder på at omstillingen de siste årene innen industrien har foregått smidigere (les; begrenset omfanget av tapte arbeidsplasser) enn andre steder i landet. I nedenstående figur er industrisysselsettingen både for hele landet og for Vest-Agder lagt inn i samme figur for å vise begge forløp over en periode med ulike konjunkturer. Vi kan slå fast at det fant sted en økning i industrisysselsettingen både i Norge og i Vest-Agder fra 1993 og frem til 1998. Relativt sett fant det sted en noe sterkere økning i Vest-Agder for denne perioden da vi ser kurven for Vest-Agder ligger noe over kurven for landet. I den påfølgende nedtrapping i store deler av industrien som følge av lavere oljeinvesteringer og kostnadsutvikling, har ikke nedgangen vært så sterk i Vest-Agder som for landet. Fra 2003 og frem til og med 2005 ser vi at industrisysselsettingen relativt sett har hatt et bedre fotfeste i V- Agder enn landet ellers.

Det gjøres oppmerksom på at skala til venstre i diagrammet er tall for Norge, mens høyre skala er for Vest-Agder. For 2005 er sysselsettingen innen industrien (eksklusive olje og gass) 266.236 for landet og 11.526 i Vest-Agder. Figur 7: Utvikling i antall industrisysselsatte (eksklusive olje og gass) 1986-2005 355000 335000 315000 295000 275000 255000 235000 215000 195000 175000 155000 Kilde: SSB Norge V-Agder 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Reiseliv Sysselsettingen innen reiseliv har økt betydelig de siste årene og utgjør en stadig større andel av verdiskapningen i fylket. På mange måter er dette en av morgendagens næringer som kommer opp i takt med at tradisjonelle næringer svekkes. For å belyse kort hva denne næring omfatter har en nedenunder tatt med oversikter som viser overnattingsbedrifter med tilhørende kapasitet og utnyttelsesgrad. 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Tabell 7: Hotell og andre overnattingsbedrifter utvikling 1995-2005 i Vest-Agder År Bedrifter Senger Rom 1995 28 3786 1501 1996 29 4121 1664 1997 31 4320 1743 1998 31 4304 1757 1999 30 4314 1776 2000 30 4467 1812 2001 31 4958 1954 2002 29 4941 1917 2003 28 4867 1847 2004 31 5014 1964 2005 35 5341 2116 Kilde: SSB

Tabellen over viser at antall overnattingsbedrifter ikke har endret seg vesentlig, men at rom og ikke minst antall senger har økt vesentlig. Figur 8: Hotell og andre overnattingsbedrifter, kap. utnyttelse pr. rom 1995-2005 i V-Agder 50 40 30 20 10 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Ved å sammenholde tabell og ovenstående figur, finner vi at i en periode (2003-2005) med relativ sterk økning i antall rom, kapasitetsutnyttelsen også økt. Landbruk Sysselsettingen innen primærnæringen og også innen landbruk er svekket de senere år. Dette har sammenheng med tilpasninger som har funnet sted over en lengre tidsperiode. Et spørsmål om hvor godt disse sysselsettingstallene illustrerer utviklingen innen landbruket da en økende andel velger dette som en bistilling og har hovedstillingen en annen sted. Erfaringen tilsier at antall søkere om driftsstøtte registrert i Statens Landbruksforvaltning kan sidestilles med antall bruk i den enkelte region. Nedenunder presenteres utviklingen i antall bruk fra 2001 til 2005 i Vest-Agder. Figur 9: Antall drevne bruk i Vest-Agder 2001-2005 1800 1600 1400 1200 1000 2001 2002 2003 2004 2005 Kilde: Statens Landbruksforvaltning

Tabell 8: Prosentvis endring i antall bruk fra 2003 til 2005 Sted Endring i prosent Norge -10,7 Vest-Agder -8,9 Kristiansand -12,8 Mandal -10,0 Farsund -5,7 Flekkefjord -10,1 Vennesla -2,0 Songdalen -10,1 Søgne 0 Marnardal -10,4 Åseral 2,0 Audnedal -8,4 Lindesnes -10,1 Lyngdal -11,0 Hægebostad -7,3 Kvinesdal -13,0 Sirdal -11,9 Kilde: Statens Landbruksforvaltning 4 Verdiskaping Neste figur viser brutto regionalprodukt. Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest-Agder har et lavere gjennomsnitt enn landet (Norge eksl. kontinentalsokkel) som helhet Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge. Figur 10: Brutto regionalprodukt 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Norge V-Agder BNPR pr. sysselsatt 557788 551006 BNPR pr. innbygger 278048 240178 Kilde: SSB

Kilde: SSB 5 Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med landet når vi tar utgangspunkt i dem med høyere utdanning. Ser man på sammensetningen ellers er det et faktum at færre har bare grunnskole og en høyere andel har videregående skole. Dette tilsier at bildet ikke er entydig med tanke på lavere utdanningsnivå. Tabell 9: Utdanningsnivå personer over 16 år med høyeste fullførte utdanning 2005 Utdanningsnivå Norge Vest-Agder Befolkning Befolkning Grunnskole 33,1 % 30,9 % Videregående skole 42,8 % 46,6 % Høgskole 18,8 % 18,7 % Universitet 5,4 % 3,8 % Sum 100,0 % 100,0 % Kilde: SSB

6 Likestillingsstatus Agder SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Dette innebærer at likestillingens kår i regionen, ut fra score på et antall variabler, klassifiseres som dårlige. I 2005 lå Vest-Agder helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen, noe som også var tilfellet i 2004. Vest-Agders score på de ulike variablene var slik: Tabell 10: Likestillingsindeks 2004/2005 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner i kommune styrene Kvinner per 100 menn 20-39 år % kvinner med høyere utdanning % kvinner i arbeids styrken Inntekt menn/ Kvinner Hele landet 2,5/2,5 2,6/2,4 2,6/2,5 2,6/2,5 2,5/2,6 2,5/2,5 2,6/2,5 Vest-Agder 1,8/1,9 1,7/2,0 2,0/2,0 2,4/2,4 2,1/2,3 1,4/1,5 1,4/1,4 Kilde: SSB Selv med noe økning på enkelte indekser som barnehagedekning og utdanningsnivå for kvinner, er ikke dette nok til at den samlede posisjon er endret for fylket. 7 FoU FoU- statistikk gir en oversikt over kunnskapsutviklingen i norsk næringsliv. Den omfatter hele industrien og deler av tjenesteytende næringer, samt olje og gassutvinning, fiskeoppdrett, kraft og vannforsyning og bygg/anlegg. Tabellene nedenfor viser FoU utgifter i 1999 og 2001. Det er store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Både i forhold til utvikling over tid og utgiftene. Undersøkelsene skal gi grunnlag for å anslå næringslivets satsing på forskning og utviklingsarbeid I 1999 brukte Vest-Agder 2 014 kroner per innbygger på FoU. I 2001 var dette redusert til 1 471 kroner per innbygger, en reduksjon på 543. I samme periode økte FoU utgiftene i Aust- Agder fra 4 941 til 5 897 kroner per innbygger. Vest-Agder lå begge årene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet mens Aust-Agder lå litt over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet økte med 856 kroner per innbygger i denne perioden slik at avstanden i Vest-Agder fra landsgjennomsnittet, økte betraktelig. Det er i næringslivet at reduksjonen finner sted. I Vest-Agder falt FoU utgiftene med 80 mill kroner i næringslivet mens den økte med 21,78 millioner i Universitets og høgskolesektoren. I Aust-Agder var det næringslivet som stod for økningen på 100 mill. kroner. Dette skyldes sannsynligvis for en stor del Ericssons (virksomhet som nå er nedlagt) i Aust-Agder. Fallet i næringslivet kan skyldes at nedgangstiden med rasjonalisering og effektivisering hadde begynt.

Tabell 11: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i 1999. Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 501,4 500,4 1-4 941 Vest-Agder 310,2 224,8 29,6 55,8 2 014 Norge 20 346,5 9 540,0 4 987,1 5 819,4 4 577 Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001 Tabell 12: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i 2001. Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Kroner per innbygger Aust-Agder 605,7 600 1,1 4,6 5 897 Vest-Agder 230,7 122,2 31 77,5 1 471 Norge 24 469,4 12 613,7 5 581,5 6 274,2 5 433 Kilde: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003

8 Vedlegg Befolkning Alle tall er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tabell 7: Folkemengde. Fylke. 1 1951-2005 Per 1. Hele landet Endring fra 10 Vest-Agder januar 1994 1951 3 280 296 96 942 1961 3 594 771 109 083 1971 3 888 305 124 171 1981 4 092 340 136 718 Endring fra 1994 1991 4 249 830 145 091 1992 4 273 634 145 951 1993 4 299 167 147 143 1994 4 324 815 148 590 1995 4 348 410 0,5 % 149 500 0,6 % 1996 4 369 957 1,0 % 150 426 1,2 % 1997 4 392 714 1,6 % 151 580 2,0 % 1998 4 417 599 2,1 % 152 553 2,7 % 1999 4 445 329 2,8 % 153 998 3,6 % 2000 4 478 497 3,6 % 155 691 4,8 % 2001 4 503 436 4,1 % 156 878 5,6 % 2002 4 524 066 4,6 % 157 851 6,2 % 2003 4 552 252 5,3 % 159 219 7,2 % 2004 4 577 457 5,8 % 160 127 7,8 % 2005 4 606 363 6,5 % 161 268 8,5 % 2006 4 640 219 7,3 % 162 317 9,2 % 1 Tallene gjelder fylkesgrensene vedkommende år Tabell 8: 10 Vest-Agder. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret. 1951-2005 År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing 1951 96 942 1 906 946 960 5 572 5 763-191 769 1952 97 711 2 031 935 1 096 5 875 5 533 342 1 438 1953 99 149 1 996 911 1 085 6 465 5 993 472 1 557 1954 100 706 1 937 897 1 040 6 345 6 062 283 1 323 1955 102 029 2 060 927 1 133 6 820 6 560 260 1 380 1956 103 409 2 016 932 1 084 6 806 6 617 189 1 273 1957 104 682 1 900 913 987 3 314 3 157 157 1 144 1958 105 826 2 069 947 1 122 2 947 2 867 80 1 202 1959 107 028 1 931 1 007 924 3 059 2 839 220 1 144 1960 108 172 2 021 1 018 1 003 3 798 3 671 127 911 1961 109 083 2 065 1 097 968 3 294 2 851 443 1 411 1962 110 494 2 005 1 024 981 3 641 3 145 496 1 477 1963 111 971 2 105 1 108 997 3 452 3 467-15 982

År Folkemengde 1. januar Fødte Døde Fødsels oversk. Innflytting Nettoinnflytt 1 Utflyttinger1 Folketilvekst er ing 1964 112 953 2 166 1 035 1 131 3 328 3 247 81 1 212 1965 114 165 2 131 1 087 1 044 3 837 3 076 761 1 805 1966 115 970 2 239 1 110 1 129 3 586 3 179 407 1 457 1967 117 427 2 224 1 175 1 049 3 910 3 134 776 1 825 1968 119 252 2 179 1 217 962 4 144 3 279 865 1 863 1969 121 115 2 236 1 208 1 028 4 418 3 432 986 1 933 1970 123 048 2 153 1 244 909 4 804 4 436 368 1 123 1971 124 171 2 248 1 267 981 4 337 3 323 1 014 2 007 1972 126 178 2 151 1 254 897 4 199 3 572 627 1 647 1973 127 825 2 127 1 309 818 4 215 3 662 553 1 364 1974 129 189 2 123 1 147 976 4 309 3 997 312 1 270 1975 130 459 2 038 1 193 845 4 232 3 833 399 1 186 1976 131 645 2 030 1 307 723 4 123 3 624 499 1 232 1977 132 877 1 829 1 295 534 4 252 3 415 837 1 356 1978 134 233 1 969 1 289 680 3 847 3 854-7 678 1979 134 911 1 983 1 366 617 3 765 3 590 175 785 1980 135 696 1 969 1 340 629 4 010 3 619 391 1 022 1981 136 718 1 976 1 298 678 4 003 3 565 438 1 117 1982 137 835 1 963 1 316 647 3 837 3 579 258 904 1983 138 739 1 827 1 324 503 3 438 3 534-96 402 1984 139 141 1 807 1 356 451 3 411 3 188 223 668 1985 139 809 1 811 1 474 337 3 521 3 462 59 403 1986 140 212 1 844 1 343 501 4 027 3 514 513 1 011 1987 141 223 1 925 1 353 572 3 935 3 685 250 792 1988 142 015 2 072 1 400 672 4 345 3 675 670 1 335 1989 143 350 2 100 1 394 706 3 604 3 684-80 676 1990 144 026 2 160 1 509 651 3 737 3 329 408 1 065 1991 145 091 2 172 1 441 731 3 567 3 442 125 860 1992 145 951 2 152 1 375 777 3 693 3 288 405 1 192 1993 147 143 2 116 1 407 709 4 137 3 406 731 1 447 1994 148 590 2 098 1 405 693 3 671 3 441 230 910 1995 149 500 2 129 1 524 605 3 785 3 469 316 926 1996 150 426 2 206 1 419 787 3 756 3 384 372 1 154 1997 151 580 2 071 1 477 594 4 173 3 784 389 973 1998 152 553 2 013 1 459 554 4 411 3 495 916 1 445 1999 153 998 2 107 1 495 612 4 696 3 622 1 074 1 693 2000 155 691 2 062 1 433 629 4 413 3 855 558 1 187 2001 156 878 2 013 1 489 524 4 321 3 876 445 973 2002 157 851 1 967 1 446 521 4 517 3 651 866 1 368 2003 159 219 1 890 1 400 490 4 208 3 769 439 908 2004 160 127 1 954 1 426 528 4 491 3 878 613 1 141 2005 161 266 1 935 1 444 491 4 427 3 869 558 1 041 1 For årene 1951-1956 er flyttinger mellom kommunene i fylket medregnet.