PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo AS 2009

PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo AS 2009

Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.1.1 Generelt om Bank 1 Oslo... 3 1.2 KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN... 4 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 4 1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging... 5 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon... 5 1.3 BANK 1 OSLOS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN... 6 2. KONSOLIDERING... 7 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO... 8 3.1 OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO... 8 3.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER)... 8 3.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLOS RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 9 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur... 9 3.3.2 Strategisk målbilde... 10 3.3.3 Risikoidentifikasjon... 10 3.3.4 Risikoanalyse... 11 3.3.5 Stresstester... 11 3.3.6 Risikostrategier... 11 3.3.7 Kapitalstyring... 11 3.3.8 Rapportering og oppfølging... 12 3.3.9 Beredskapsplaner... 12 3.3.10 Compliance (etterlevelse)... 12 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1)... 13 4.1 OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL... 13 4.2 KREDITTRISIKO... 16 4.2.1 Styring og kontroll... 16 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 17 4.2.3 4.2.4 Porteføljeinformasjon... 19 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 26 4.3 MARKEDSRISIKO... 26 4.3.1 Styring og kontroll... 26 4.3.2 Porteføljeinformasjon... 27 4.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 30 4.4 OPERASJONELL RISIKO...30 4.4.1 Styring og kontroll... 31 4.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 32 5. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2)... 33 5.1 OPPSUMMERING... 33 5.2 KREDITTRISIKO... 34 5.2.1 Styring og kontroll... 34 5.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 34 5.2.3 Økonomisk kapital... 35 5.3 MARKEDSRISIKO... 35 5.3.1 Styring og kontroll... 35 5.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 35 5.3.3 Økonomisk kapital... 35 5.4 OPERASJONELL RISIKO...35 5.4.1 Styring og kontroll... 35 5.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 36 5.4.3 Økonomisk kapital... 36 5.5 LIKVIDITETSRISIKO... 36 5.5.1 Styring og kontroll... 36 5.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon... 37 5.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital... 39 5.5.4 Økonomisk kapital... 39

5.6 EIERRISIKO... 39 5.6.1 Styring og kontroll... 39 5.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital... 39 5.6.3 Økonomisk kapital... 40 5.7 FORRETNINGSRISIKO... 40 5.8 OMDØMME RISIKO... 40 5.9 STRATEGISK RISIKO... 40 5.10 COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE)... 41 6. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV... 42 7. FIGUR- OG TABELLISTE... 44 Side: 2 av 44

1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon Formålet med dette dokumentet er å presentere finansiell informasjon som kan bidra til at markedsaktører er bedre i stand til vurdere; i) bankens risikonivå, ii) hvordan banken utøver styring og kontroll med de ulike risikoene, iii) og hvordan banken er kapitalisert sett i forhold til risikonivå og regulatoriske kapitalkrav. Dokumentet baserer seg på myndighetspålagte krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (pilar 3), samt vurdert behov til markedsaktørene ut over dette. Det er beheftet usikkerhet knyttet til vurderinger av økonomisk risiko. Flere av de estimatene på økonomisk risiko som er presentert i dette dokumentet er basert på et sett av forutsetninger og beregnet etter kvantitative modeller, statistiske eller mer ekspertbaserte. Alle beregninger understøttes imidlertid av kvalitative vurderinger. Bankens ulike risikoer er nærmere definert i kapittel 3.2. Det oppfordres til å foreta en selvstendig vurdering basert på både den informasjonen som er presentert i dette dokumentet og annen offentlig tilgjengelig økonomisk informasjon om banken, herunder års- og kvartalsregnskapet. Informasjonen må også vurderes i lys av de svakheter og den usikkerhet som er knyttet til metodikk og tilnærming i en slik analyse. Dokumentet består av fire hoveddeler; første del omhandler banken og bankens risiko generelt. Andre del gir informasjon om bankens kapitaldekning målt mot regulatoriske krav (pilar 1). Del tre omhandler bankens økonomiske kapital (pilar 2) målt opp mot den faktiske risikoen i banken, mens del fire ser den regulatoriske og den økonomiske kapitalen opp mot hverandre. 1.1.1 Generelt om Bank 1 Oslo Bank 1 Oslo AS er en fullservice forretningsbank med et heleiet datterselskap, EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS. Banken er medlem av SpareBank 1 alliansen, og betjener privat- og næringslivskunder i Oslo og Akershus. Bankkonsernet tilstreber å ha en lav til moderat risikoprofil, hvor hovedtyngden av risikoen (og dermed også kapitalbehovet) er knyttet opp til bankens kredittvirksomhet. Bankens strategi innebærer: En sterk satsing innenfor PM og BM i de lokalområdene banken er representert. Kundene skal oppleve lokalbanken som sin lokale nærbank. Banken ønsker å fremstå som en profesjonell rådgiver og totalleverandør av finansielle tjenester med en produktbredde som skal dekke kundenes behov gjennom ulike livsfaser. Per 31.12.2009 var bankens nøkkeltall som følger: Totalkapitaldekning (morbank) 12,11 % og 11,63 % (konsernet). Kjernekapitaldekning (morbank) 9,08 % og 8,60 % (konsernet). Side: 3 av 44

Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån 70 % (morbank). Egenkapitalavkastning før skatt ca. 14,7 % (morbank). 1.2 Kapitalkravsforskriften EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav. Bedre risikostyring og kontroll. Tettere tilsyn. Mer informasjon til markedet. Regelverket skal sørge for at det blir større samsvar mellom myndighetenes krav til kapitaldekning og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter ved beregning av kapitalbehov. Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. I de påfølgende delkapitler er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kapitalkravsreglene etter pilar I innebærer et krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er illustrert i figur 1. Side: 4 av 44

Figur 1 Ulike metoder for å beregne kapitalkravet. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB metode * Interne målemetoder * Sjablongmetoden Avansert IRB metode * AMA - metoden *Metodene krever godkjennelse fra Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på bankens interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. 1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 stiller krav til bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Hensikten med ICAAP er å sikre at egenkapitalen står i forhold til risikonivået i virksomheten. Pilar 2 baseres på to hovedprinsipper; Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, samt en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet vil be om at det iverksettes tiltak dersom de ikke anser prosessen som tilfredsstillende. 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet (IRB). Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler, samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment til å dekke disse kravene. Side: 5 av 44

1.3 Bank 1 Oslos tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Godkjennelsen gjelder for de porteføljene som er IRB godkjent og innebærer at konsernets egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 2 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav i Bank 1 Oslo OMRÅDE KREDITTRISIKO Stater Institusjoner Foretak * Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO METODE Standardmetoden** Standardmetoden ** IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter IRB-metode med bruk av sikkerheter Standardmetoden ** Standardmetoden Sjablongmetoden *Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder først og fremst borettslag, foreninger, lag og organisasjoner. **Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. Figur 2 viser hovedmetodene som banken bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Side: 6 av 44

2. KONSOLIDERING Tabell 3 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Konsolideringsgrunnlag (Beløp i NOK 1000) Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi Stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmelger 1 Oslo og Akershus AS 56.250 73.500 100 % Oppkjøpsmetoden Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo omfatter morselskapet samt datterselskapet EiendomsMelger 1 Oslo og Akershus AS. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS fullt konsolidert. Investeringer i felles kontrollert virksomhet Investeringer i felles kontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Investeringene blir behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets investering på 2,8 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapet ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. I likhet med investering i datterselskapet har konsernet strategisk interesse i å delta i virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I den anledning er konsernet opptatt av at det ikke inngås avtaler eller treffes vedtak eller lignende på eierbankenes mulighet til å overføre kapital til selskapet dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kapitaldekningssoliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger beskrankninger ut over hva som følger av rammelovgivningen og forskriften. Konsernet antar at det ikke vil være praktisk å overføre kapital fra SpareBank 1 Boligkreditt AS til eierbankene ut over ordinære utbyttebetaling og legger dette til grunn for konsernets egne risikoprofil. Etter det konsernet kjenner til foreligger det ikke privatrettslige beskrankninger som begrenser utbyttebetalingene fra dette selskapet. Side: 7 av 44

3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 8 av 44

3.3 Elementer i Bank 1 Oslos risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Organisering og organisasjonskultur. Strategisk målbilde. Risikoidentifikasjon. Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning). Rapportering og oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene. 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Side: 9 av 44

Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom ulike roller i organisasjonen. Styret i Bank 1 Oslo har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlige for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, og at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. 3.3.2 Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo gjennomgår det strategiske målbildet årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. 3.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av konsernets strategi- og rullerende prognoseprosess. Side: 10 av 44

3.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. 3.3.5 Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 3.3.6 Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret- 3.3.7 Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (gulv), og gjennom interne mål for kapitaldekning basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med basis i det strategiske målbildet skal det årlig utarbeides en kapitalplan for de påfølgende 3 år for å sikre en langsiktig og målrettet kapitalstyring. Kapitalplanen skal hensynta fremskrivning av bankkonsernets finansielle utvikling for de neste tre årene, både slik de er antatt å bli i en normalsituasjon, og hvordan de kan tenkes bli i en kraftig nedgangskonjunktur. Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet skal styret og ledelsen gjøre en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et treårs-perspektiv. Side: 11 av 44

3.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. 3.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. 3.3.10 Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Side: 12 av 44

4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 4 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital. Figur 4 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav i Bank 1 Oslo MNOK 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 Tilleggskapital Fondsobligasjon (hybridkapital) Kjernekapital ekskl. fondsobligasjon (hybrid) Overgangsordning (gulvet) Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl. overgangsregler Ansvarlig kapital Søyle 1 i figur 4 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på de nye kapitaldekningsreglene, og var per 31.12.09 på 1.028 MNOK. Banken har fått en positiv effekt på kapitaldekningen etter innføring av nytt regelverk, men den fulle effekten vil først komme når overgangsreglene utgår. Overgangsreglene sier at kapitalkravet for 2009 ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter det gamle regelverket (Basel 1) fra 2006 mot 90 % i 2008. Effekten av denne overgangsregelen er derfor vist i søyle 2. I utgangspunktet skulle disse overgangsreglene gjelde tom 2009, men Finanstilsynet besluttet i desember 2009 at overgangsreglene videreføres ut 2011. Per 31.12.09 utgjorde netto ansvarlig kapital 1.525 MNOK, hvorav en kjernekapital på 1.128 MNOK. Bankens styre har vedtatt et mål om at bankens kapitaldekning skal være minimum 11,0 %, herav en kjernekapitaldekning inklusiv fondsobligasjonskapital på 8,0 %. Per 31.12.09 var konsernets kapitaldekning 11,63 % og kjernekapitaldekningen 8,60 %. Kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen uten overgangsreglene var på henholdsvis 11,87 % og 8,78 %. Side: 13 av 44

I løpet av 1. kvartal 2009 tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500 MNOK. Samtidig ble et ansvarlig lån på 100 MNOK med opprinnelig forfall i 2013 tilbakebetalt. Styret vedtok i september 2009 at banken skulle styrke sin kjernekapital, og det ble da skissert to ulike løsninger. Den ene løsningen var å gjennomføre en aksjeemisjon mot eksisterende eiere, mens den andre løsningen var opptak av fondsobligasjonskapital fra Statens Finansfond. 30. september 2009 sendte banken en søknad til Statens Finansfond om et låneopptak på fondsobligasjonskapital på 200 MNOK. Det ble samtidig bedt om utsettelse av behandling av søknaden i påvente av beslutning hos eierne om en mulig rettet emisjon. Eierne ga en emisjonsgaranti på til sammen 200 MNOK i slutten av oktober 2009. Det ble i bankens styremøte den 13. november 2009 besluttet å gjennomføre emisjonen. Banken trakk dermed søknaden til Statens Finansfond. Figur 5 Utviklingen i kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen i perioden 2001-2009. Utvikling i kapital- og kjernekapitaldekning for 2001-2009 14,0 % 12,0 % 10,0 % Prosent 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Beregningene i figur 5 er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Tabell 6 Spesifikasjon av minimum krav til ansvarlig kapital inkl. overgangsregler (Pilar 1) Kapitalkrav Kredittrisiko 854 Markedsrisiko 94 Operasjonell risiko 80 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 21 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.049 Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 14 av 44

Ansvarlig kapital Tabell 7 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger pr.31.12.09. Bank 1 Oslo AS 31.12.2009 Innbetalt aksjekapital 291 Overkursfond 50 Annen egenkapital 789 Sum balanseført egenkapital 1.130 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -22 Urealisert verdiendring overført til post 1.1.2.6 9 Justeringer for urealiserte verdiendringer (post 1.1.2.6) -4 50 % fradrag i kjernekapitalen -108 Bokført goodwill og andre immaterielle eiendeler -26 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 0 Fondsobligasjon 1) 150 Sum kjernekapital 1.128 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (forfall 2019) 1) og 2) 500 45% av urealisert gevinst på investeringseiendommer 6 50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -108 Sum tilleggskapital 397 Netto ansvarlig kapital 1.525 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital Tabell 8 Opplysninger om lånekapital og fondsobligasjonskapital Bank 1 Oslo AS 2009 Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall 2019 - NOK 500-3 mnd Nibor + margin) 500 Sum tidsbegrenset 500 Fondsobligasjoner: Lån 2 (evigvarende-nok 150-3 mnd Nibor + margin) 150 Sum fondsobligasjon 150 Sum ansvarlig lånekapital 650 Fondsobligasjoner kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Side: 15 av 44

4.2 Kredittrisiko 4.2.1 Styring og kontroll Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Figur 9 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring PORTEFØLJESTYRING Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponering og risikoprofil på enkeltkunder og bransjer. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Side: 16 av 44

Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (Porto). Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivininger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative forutsetninger (avvik fra referansebanen) i makro og påfølgende konsekvenser i mikro (altså endringer i det enkelte selskapseller persons likviditet, soliditet og atferd, og dermed PD). 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Figur 10 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Inntjening Tæring Ledelse Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Vurdering og sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Det benyttes ni misligholdsklasser (A I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 Side: 17 av 44

misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. o Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: o Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller o Banken har grunn til å anta at det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. I beregningen tas det hensyn til verdien av de sikkerhetene kundene har avgitt og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur (down-turn estimater). Bruk av sikkerheter Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende hovedtyper pant ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, fritidsbolig, innskuddsleilighet, næringseiendom). Kausjon. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD benyttes.. Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Vurdering av verdifall på utlån (nedskrivninger) Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige konstantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. Side: 18 av 44

Misligholdte engasjementer Samlet engasjement med en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt innen 90 dager og beløpet er over 1.000 kroner. 4.2.3 Porteføljeinformasjon Porteføljeinformasjonen som fremkommer i følgende tabeller er i all hovedsak basert på EAD. Ved beregning av EAD er følgende konverteringsfaktorer benyttet: 0,75 for garantier og ubenyttede trekkrettigheter for foretak, ellers 1. I de tilfeller det ikke er relevant å benytte EAD, benyttes engasjementets fulle pålydende. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Tabell 11 Engasjementstyper, engasjementsbeløp og nedskrivninger Engasjementstyper Beløp i 1.000 kr Engasjementsbeløp* (EAD) pr 31.12.09 Gjennomsnittlig engasjementsbeløp i 2009 Foretak 7.573.195 3.858 Massemarked 15.233.904 487 Brutto EAD til kunder 22.807.099 Individuelle nedskrivninger -150.207 Nedskrivning på grupper av utlån -95.584 Netto engasjement kunder 22.561.308 Stater (Norges Bank) 18.324 Sum engasjementsbeløp 22.579.632 *) Engasjementsbeløp for foretak og massemarked er EAD, hvor KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. Tabell 11 viser at massemarkedsengasjementer utgjør 67 % av samlet EAD til kunder. Med noen få unntak beregner banken kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode, basert på eksponering ved mislighold (EAD). Unntakene er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. Det samme gjelder egenkapitalposisjoner. Tabell 12 Eksponeringer under standardmetoden Eksponeringer standardmetoden Engasjementsbeløp (EAD) Beløp i 1.000 kr pr 31.12.09 Institusjoner 349.000 Foreninger og lag 119.848 Borettslag 87.314 Stater/kommuner 18.324 Sum 574.486 Ovenstående porteføljer utgjør ca. 2,5 % av samlet kredittportefølje til kunder. Side: 19 av 44

Tabell 13 Eksponeringer under IRB-metoden Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD herav ubenyttet ramme* Gjennomsnittlig risikovekt Gjennomsnittlig LGD Gjennomsnittlig KF Foretak A 29.383 7.621 0,31 0,45 0,82 B 472.334 157.535 0,49 0,45 0,84 C 1.111.015 339.950 0,65 0,45 0,84 D 981.426 136.802 0,82 0,45 0,90 E 798.416 101.843 0,95 0,45 0,92 F 960.426 65.166 1,26 0,45 0,88 G 987.995 206.337 1,37 0,45 0,87 H 619.819 35.642 1,65 0,45 0,91 I 683.323 41.191 2,16 0,45 0,87 J 63.290 1.826 0,00 0,45 0,97 K 291.282 10.555 0,00 0,45 0,90 Sum Foretak 6.998.709 1.104.466 Massemarked A 807.951 178.523 0,05 0,32 1,00 B 1.857.080 192.381 0,14 0,28 1,00 C 2.957.099 191.378 0,20 0,26 1,00 D 2.374.835 104.721 0,27 0,28 1,00 E 3.229.533 114.161 0,35 0,30 1,00 F 2.664.683 55.143 0,48 0,34 1,00 G 637.722 13.466 0,64 0,39 1,00 H 258.371 2.317 0,68 0,36 1,00 I 342.853 4.606 1,30 0,44 1,00 J 55.473 66 0,03 0,37 1,00 K 48.306 40 0,06 0,88 1,00 Sum massemarked 15.233.904 856.801 * Ubenyttede rammer skal normal være 0 når engasjementer er misligholdt eller tapsnedskrevet (engasjementer i J og K). Tabell 13 viser eksponeringer fordelt på risikoklasser. Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Tabell 14 Eksponeringer fordelt på geografiske områder Eksponeringstyper Oslo Akershus Øvrige Sum EAD* 13.264.118 7.479.891 2.063.090 22.807.099 herav - Ubenyttet kreditt 2.626.924 1.499.136 300.353 4.426.413 - Garantier 341.886 98.443 110.514 550.844 *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Banken har Oslo og Akershus som hovedmarkedsområde, og ca. 90 % av porteføljen er i dette området. Ca. 40 % av eksponeringer i øvrige geografiske områder består av foretak, bl.a. av syndikater innen SpareBank 1-alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Side: 20 av 44

Tabell 15 Eksponeringer fordelt på bransjer Bransjer EAD* herav Ubenyttet kreditt Garantier Eiendom 4.785.718 670.177 155.147 Varehandel 460.267 182.520 34.977 Industri 216.985 73.715 13.049 Hotell, restaurant og reiseliv 300.454 144.650 54.078 Forr.messig tjenesteyting 266.628 57.360 102.862 Øvrige sektorer 1.543.144 409.014 169.154 Sum foretak 7.573.195 1.537.436 529.267 Massemarked 15.233.904 2.888.976 21.577 Sum brutto engasjement kunder 22.807.099 4.426.413 550.844 *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Som det fremgår av tabell 15 har banken hovedsakelig porteføljekonsentrasjoner innen eiendomsbransjen. Tabell 16 Andel eksponeringer som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Beløp i MNOK Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder 0 5.665 1.956 13.857 21.478 Ubenyttet kreditt 1.878 0 0 0 1.878 Sum brutto engasjement* kunder 1.878 5.665 1.956 13.857 23.355 Stater (Norges Bank) 811 0 0 0 811 Institusjoner 0 167 0 0 167 * "Brutto engasjement" er utlån til kunder + garantier + ubenyttet kreditt uten bruk av konverteringsfaktor. Garantier inngår i intervallet < 1 år. Tabell 17 Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Engasjements kategori Beløp i MNOK Engasjementsbeløp pant i fast Herav sikret med EAD eiendom 1) Sikkerhetsverdi annet pant/ sikkerhet * Andel av engasjements-beløp som er usikret Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom 14.349.770 92 % 0 % 8 % Massemarked SMB 254.085 85 % 0 % 15 % Øvrige massemarkedsengasjementer 630.049 2 % 1 % 97 % Sum 15.233.904 *Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD-faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. Tabell 18 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter sektor Beløp i MNOK Bransje Engasjementsbeløp (brutto utlån) pr. 31.12.09 Engasjementer med verdifall Forfalte engasjementer Verdiendringer og nedskrivninger Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden Eiendom 257.874 11.324-91.985 33.452 Varehandel 4.064 0-875 -187 Forr.messig tjenesteyting 3.211 1-509 -7.180 Hotell, restaurant og reise 49 16-8 -1 Industri 1 1-1 1 Øvrige sektorer 37.835 61-33.637 23.764 Sum foretak 303.033 11.402-127.015 49.849 Massemarked 136.572 11.635-23.192 11.313 Sum 439.605 23.038-150.207 61.162 Første kolonne i tabell 18 viser engasjementer med verdifall, definert som engasjementer som det er foretatt individuell nedskrivning på. Forfalte engasjementer er samlet engasjement på engasjementer som er misligholdt i henhold til misligholdsdefinisjonen, mens verdiendringer og nedskrivninger viser Side: 21 av 44

bokførte individuelle nedskrivninger i perioden. Resultatførte verdiendringer i perioden er nettoverdien av siste års nedskrivninger og tilbakeførsler. Tabell 19 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter geografi Engasjementsbeløp (brutto utlån) pr. 31.12.09 Beløp i MNOK Engasjementer med verdifall Misligholdte engasjementer Samlede verdiendringer og Geografiske områder Oslo 261.335 17.038 nedskrivninger -95.477 Akershus 140.180 4.894-48.699 Øvrige 38.090 1.106-6.031 Sum 439.605 23.038-150.207 Tabell 20 Individuelle nedskrivninger og nedskrivninger på grupper av utlån Type verdiendring og nedskrivninger Inngående balanse Beløp ført mot nedskrivninger Beløp som tilbakeføres fra anslått tap Utgående balanse Individuelle nedskrivninger 89.045 113.866 52.704 150.207 Nedskrivninger på grupper av utlån 73.299 22.285 0 95.584 Sum 162.344 136.151 52.704 245.791 For mer detaljer vises det til note 24 i bankens årsrapport for 2009. Validering Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeidsog beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Etterlevelse av kapitalkravsforskriften (anvendelse): Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever kapitalkravsforskriften. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Side: 22 av 44

Tabell 21 Estimert og faktisk mislighold i perioden 2006-2009 Portefølje Estimert mislighold 2006-2009* Faktisk mislighold 2006-2009* Massemarked 1,56 % 1,10 % Foretak 2,60 % 2,93 % *Gjennomsnitt for foretak i perioden 2006-2009. Tabell 21 viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus. Perioden 2006-2007 representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur. PD-estimatene for foretak viser i gjennomsnitt underestimering i perioden, noe som ikke er uventet sett i lys av den kraftige lavkonjunkturen i 2008-2009, i og med at PD-modellene har Point-In- Time-egenskaper. Tabell 22 Estimert og faktisk tap gitt mislighold Portefølje Estimert tapsgrad 2007-2009* Faktisk tapsgrad 2008-2009* Massemarked med pant i fast eiendom 10,00 % 2,53 % Øvrig massemarked 41,26 % 19,93 % *Vektet gjennomsnitt Tabell 22 viser at estimert tapsgrad er tilstrekkelig, og at bufferne er på et forsvarlig nivå. Side: 23 av 44

Figur 23 Rangeringsevne misligholdssannsynlighet (PD) Analyse av modellenes diskriminerende egenskaper (rangeringsevne) viser i hvor stor grad modellen for beregning av misligholdssannsynlighet faktisk klarer å rangere kundene fra de med høyest misligholdssannsynlighet til de kundene med lavest misligholdssannsynlighet. Scoringsmodellens evne til å rangere kundene måles først og fremst ved hjelp av en internasjonalt anerkjent metode med navn AUC-metoden (Area Under Curve). AUC-metoden er en måte å sammenstille informasjon fra statistiske målinger foretatt over en periode. AUC er svært nyttig til å sammenligne ulike misligholdsmodeller for å finne ut hvilke modeller det er som er best til å rangere kundene. AUC 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % AUC PM - fast eiendom 200709 200809 200909 24 mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå På grunn av begrenset estimeringsgrunnlag vil det alltid være en viss statistisk usikkerhet knyttet til resultatene. Usikkerheten kommer av at banken bare kan måle rangeringsevnen til scoringsmodellene på kundene i SpareBank 1 alliansen, og ikke på alle kunder i Norge. Av dette følger også at usikkerheten vil være større på bankenn på alliansenivå. Banken bruker følgende vurderingskriterier for rangeringsevne: 0 prosent < AUC < 50 prosent Ingen rangeringsevne 50 prosent < AUC < 70 prosent Svak 70 prosent < AUC < 80 prosent Akseptabel (minimumskravet) 80 prosent < AUC < 90 prosent Meget god 90 prosent < AUC < 100 prosent Eksepsjonelt god Figur 24 Scoringsmodellenes rangeringsevne for personmarkedskunder AUC PM - øvrige Analysen viser rangeringsevnen for kundene i banken og for alle kundene i SpareBank 1 alliansen totalt sett for perioden 2007-2009, fordelt på kunder med lån med sikkerhet i fast eiendom og øvrige kunder. Figur 24 viser at SpareBank 1 alliansens scoringsmodeller for beregning av kundenes 40 % misligholdssannsynlighet har en meget god rangeringeevne. Dette betyr at modellene evner meget godt å skille mellom kunder 20 % med høy- og lav risiko. Dette gjelder både for kunder med lån med sikkerhet i fast 0 % eiendom og for øvrige kunder. Rangeringsevnen er meget god både om en legger banken sine kunder til grunn eller alle kundene i SpareBank 1 alliansen. Analysen viser også at rangeringsevnen har vært stabil over tid og robust i finanskrisen. AUC 100 % 80 % 60 % 200709 200809 200909 24 mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå Side: 24 av 44