BERGEN VANN KF Årsrapport 2014

BERGEN VANN KF Årsrapport 2014 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpstransport Avløpsrens Vedlegg 1. Optimaliseringsprosjektet 2. Tilleggsprosjekter 3. El-sikkerhet 4. ENØK-rapportering

FORORD Årsrapporten er oppsummering av tertialrapportene som regelmessig overleveres til Vann- og avløpsetaten. Årsrapporten inneholder akkumulerte data for hele året. Innholdet og strukturen i årsrapporten er blitt til gjennom et samarbeid med Vann- og avløpsetaten. Innholdet er en rapportering på nærmere angitte parametere som gir informasjon om de tekniske forholdene ved anleggene. Strukturen i rapporten tilsvarer organisering til Bergen Vann KF. Hver av de fire produksjonsområdene har levert sin selvstendige rapport. Det er også kommentert særlige forhold knyttet opp til den enkelte seksjon. I tillegg er det rapportert på status for effektiviserings- og optimaliseringsprosjektene: Optimalisering Reduksjon i energiforbruket Elektrosikkerhet Jarl-Helmer Svanberg direktør 2

VANNPRODUKSJON Vannproduksjonen Vannproduksjon 34,5 mill m 3 i 2014. Prognose 35,0 mill m 3 /år for 2014. Kildesituasjonen Korlatjørn har vært koplet ut som vannkilde og vannstanden i Svartavatnet har vært senket pga anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av ny dam. Nedbørsituasjonen har vært gunstig og det har generelt ikke vært problemer med kildekapasiteten for de enkelte vannbehandlingsanleggene. Oppfylling av Svartavatnet startet i uke 37 og magasinet var fullt i uke 52. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten har vært ok. Parasittanalysene har ikke gitt unormale funn med unntak av Kismul hvor det ble funnet relative høye verdier av Crypto i mai. Kismul har generelt flere funn av Crypto enn de andre kildene. Risnæs stanses ved for dårlig råvannskvalitet slik prosedyren bestemmer. Rentvannskvalitet Rentvannskvaliteten har vært OK. Avvik Antall avvik er hittil i år 10 stk. Har hatt 4 observasjoner. 1 forbedringsforslag. Optimalisering Drives videre. Det henvises til vedlegg 1 i tertialrapporten. Drift Driften av anleggene har gått uten de store problemene. Espeland var stengt i perioden 27. januar til 31. mars. I denne perioden fikk Arna vann fra bassenget i Ulriken via den nye pumpestasjonen på Lone. Sikkerheten har vært redusert, men vannforsyningssystemet har klart dette. I april har det vært tappet vann inn i Birkelandsvatnet i Fana. Dette har ikke ført til noen problemer for vannproduksjonen. Pumpestasjonen for returvann på Kismul sluttet å fungere i august. Returvannet måtte da føres tilbake internt i anlegget. Gikk ok. Pumpestasjonen er utbedret og fungerer nå ok. 3

Espeland Espeland var stengt i perioden 27. januar til 31. mars. Sikkerheten i Arna har vært redusert, men vannforsyningssystemet har klart dette. Gjort tiltak slik at ph på rentvann i snitt var rundt 8. Fikk problemer med kalkleskingen i juli og august, antakelig pga høyere temperatur på prosessvannet. Er nå ok igjen. ph falt til 7,5 på rentvannet men vil bli øket opp igjen til ph 8. Drifter ny dam Svartavatn midlertidig inntil sluttdokumentasjon er fremlagt. Jordalsvatnet Lagt om til permanent luft + vann returspyling av filtrene. Har skiftet ut antrasitt med Filtralite i filter 1 og forsøk viser god driftsøkonomi. Oppnår lenger driftstid pr. filter. Ut fra positive erfaringer fra filter 1 planlegger vi å skifte ut antrasitt i de øvrige 5 filtrene. Utfordring å bli kvitt utskiftet filtermasse. Nødstrømsaggregatet var i drift i ca 2,5 timer i forbindelse med strømutfall i området. Alle kloakkpumpestasjonene var også uten strøm. Oppsto ikke problemer med utslipp av kloakk pga store utjevningsvolumer. Svartediket Ingen spesielle problemer. Er i gang med å teste ut virkningene av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Kismul Anlegget har produsert ok vannkvalitet. Har hatt en del ekstra driftsvedlikehold pga sedimentering/beleggdannelse i tankene for mikronisert marmor. Begge tankene er rengjort. Har lagt om til vann + luftspyling på filtrene. Pumpestasjonen for å føre returvann tilbake til kilden var utkoplet i juli/august. Måtte lede returvannet tilbake til innløpet og reduserte vannproduksjonen. Pumpestasjonen er nå fornyet og er i drift igjen. Sædalen Innført kombinert luft + vann spyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Risnæs Stopper anlegget ved for dårlig råvannskvalitet. Reserveanlegg Ingen reserveanlegg har vært innkoplet. 4

Vedlikehold Har fått utført det aller meste av det som var planlagt. Er ajour med alt bygningsmessig vedlikehold. Er kommet i gang med komplettering av dokumentasjon, ajourføring av tegninger etc. Nedenfor kommenteres spesielle ting utover det daglige vedlikeholdet. Espeland Hatt service på kraftverkene. Hatt service på brannalarmanlegget. Diverse vedlikehold på kalkleskerne. Tak på kalksiloene er fornyet. Planlegger utbedring av branntettinger. Jordalsvatnet Utbedret mangler på takene. Bygget om inntakene for turbidimeterne for filtrene for å kunne ha større produksjon uten falske turbiditetsalarmer. Utbedret avfuktersystem i rørgalleri/pumpesal. Planlegger utbedring av branntettinger. Svartediket Det er registrert mye løs stein i hengen i råvannsinntaket. Har videodokumentasjon. Det bør tas stilling til eventuelle tiltak. Branntettinger er utført. Rengjort returvannsbassenget. Fjellsikring pågår, sprøytebetong delvis påført i sent høst 2014. Kismul Fornyet pumpestasjonen for returvann. Planlegger utbedring av branntettinger. Sædalen Reparert tilkomstveien til kildene, blir stadig utvasket ved store nedbørsmengder. Planlegger utbedring av branntettinger. Risnæs Reparasjon av trykksil på inntaket. Rensket opp i råvannsinntaket. Reserveanleggene Veien til Sætervatnet reserveanlegg er reasfaltert. Hatt befaring med geolog til adkomstveien til Bogetveitstemma og Raudtjern. Rapport er levert. VA-etaten sikrer atkomst til Bogetveitstemma. 5

Begge atkomstene til Raudtjørn anlegget er usikre og utsatt for steinsprang. Dette er et reserveanlegg med mindre behov for tilsyn. Innfører restriksjoner og prosedyre for atkomst til anlegget. Fornyelse/nybygg Espeland Monterer fiberkabel fra topp rørgate til vannbehandlingsanlegget. Bruker eksisterende trekkerør. Har startet å se på utskifting av de gamle Siemens PLS-ene. Overvåkningskameraer blir montert høsten 2014. Jordalsvatnet Flyttet alle online-turbidimeterne på utløpet av filtrene. Hensikten var å kunne ha større produksjon gjennom filtrene uten at det oppstår vakuum og falske turbiditetsalarmer. Har blitt bedre, men falske alarmer vil kunne oppstå ved særlig stor produksjon. Ser på ytterligere tiltak. Forsterking av dammen på Sætervatnet er ferdig. Har testet bruk av Filtralite i stedet for antrasitt i filter 1. Vellykket forsøk og vurderer å bytte i alle filtrene. Avfuktersystem i filtergalleri og pumpesal (kombineres) er utbedret. Overvåkningskameraer er montert høsten 2014. Svartediket Montert partikkelteller på råvann. Kismul Planlegger å gjøre endringer på hvordan vannstrømmen gjennom filtrene styres. Montert vannmåler på utløpet fra filtrene. Skifter ut de luftdrevne ventilaktuatorene på filtrene til elektriske. Blir noe forsinket på grunn av leveranse av feil deler. Overvåkningskameraer er montert og i drift. Sædalen Overvåkningskameraer er montert og i drift. Risnæs Vannbehandlingsanlegget bygges ut (membrananlegg + UV ). Produksjonsklart vinteren 2015. Reserve/nødanlegg. - Utbedret luker/ventiler på dam Raudtjern. - Reparasjon/utbedring av dam Sætervatn er ferdig (VA). 6

HMS Vernerunder er gjennomført for alle anleggene. Alle branntettinger og brannseksjoneringer er sjekket. Rapport om utbedringsbehov er mottatt. Utførelse av tiltak begynnes i 2014. Utføres av BV. Brannperm er laget for Sædalen vba. Hadde nedfall av stein i Haukelandstunnelen. Utførelse av sikringstiltak pågår (utføres av VA i 2014). Raudtjern og Bogetveit: observert nedfall av stein like ved tilkomstveien til anlegget. Geolog har befart områdene. Rapport er levert. Ikke hatt hendelser i siste tertial som angår bestiller. Avvik Produktavvik vannproduksjon pr. 31.12.2014 År A-avvik B-avvik C-avvik Sum 2010 0 19 5 24 2011 0 15 2 17 2012 0 7 11 18 2013 1 5 0 6 2014 1 5 4 10 Nye avvik 2014 Nr. Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket 44201 Espeland B Lav ph rentvann 14.01.14 Lukket 44452 Espeland B Lav ph rentvann. 26.01.14 Lukket 44365 Risnæs C Feil rentvannsprøve 06.01.14 Ikke lukket 44809 Jordalsvatnet C Høy turb. Filter 6 10.02.14 Lukket 46007 Kismul B Høy turb. Filter 1 31.03.14 Lukket 46512 Jordalsvatnet B For lite vann i 29.04.14 Lukket kjemiflasker 46601 Sædalen C Høy turb,. filter 01.05.14 Lukket 48375 Espeland A UV-anlegg ute av 28.07.14 Lukket drift pga lyn. Klor dosert 49087 Svartediket B 1 E.coli etter filter 03.09.14 Lukket linje 2 50165 Svartediket C I koliform etter filterlinje 1. UV fungert. 20.10.14 Ikke lukket Nye observasjoner 2014 Nr. Sted Type Beskrivelse Åpnet Lukket 51344 Jordalsvatnet Obs Filter 2 viste høy turb. 03.12.14 Ikke lukket 46156 Jordalsvatnet Obs Glemte ekstra 07.04.14 Lukket råvannsprøve 44807 Jordalsvatnet Obs Feil på turb.verdier ut 10.02.14 Ikke lukket fra filter pga stor prod. 46603 Svartediket Obs Fjernet leirplass 02.05.14 Lukket 7

Økonomi Alt arbeid er utført iht plan. Totalt et mindreforbruk på kr 6,3 mill målt mot budsjett. Justert for energi og kjemikalier som skal faktureres etter medgått har vi et mindreforbruk på kr 2,9 mill (6,9 %). Energi. Mindreforbruk på kr 2,6 mill. Avviket skyldes lavere strømpris enn hva som var budsjettert. Budsjettert med en økning på 5 %, mens det har vært en reduksjon på rundt 25 %. Kjemikalier. Mindreforbruk kr 0,8 mill. Skyldes mindre forbruk av kjemikalier pga optimaliseringer. Vedlikehold. Mindreforbruk kr 2,9 mill. Alt planlagt vedlikehold er utført, men til mindre kostnad enn budsjettert. Har vært budsjettert med for høye kostnader her, dette er justert i prisene for 2015. Andre driftsutgifter. Har her ingen avvik ift budsjett. Totalt brukt 23 235 ordinære timer og 911 overtidstimer i 2014 mot 21 907 ordinære timer og 936 overtidstimer i 2013. 8

VANNDISTRIBUSJON Tabell 1: Status i forhold til hovedmål for vanndistribusjon i 2014 Mål Beskrivelse Mål Resultat 1 Hygienisk kvalitet Antall A-avvik der forurenset vann er levert uten at det er gitt kokevarsel 2 Bruksmessig kvalitet 10 % reduksjon (hvert år) i uvarslet brunt vann og avvikende trykkepisoder som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold. 3 Kontinuitet i vannforsyningen Ingen trykkløs episoder > 1 time som skyldes driftsfeil eller manglende vedlikehold 4 Vannlekkasje Samlet vannforbruk i 2014 skal ikke overstige 37 mill m³/år 5 Økonomi Regnskap og budsjett skal gå i balanse 0 1-10 % 20 % økning 0 3 36 mill m³/år 34,5 mill m³/år Balanse Balanse 2.0.1 Drift Første tertial i 2014 var usedvanlig mild med færre vannledningsbrudd enn normalt. I første tertial har vi fokusert på utbedring av brannhydranter og brannventiler, rengjøring av vannbasseng og årskontroll på pumpestasjoner. Etter driftsplan skal vi ha gjennomført en betydelig del av spyleplanen i andre tertial. Mangel på ingeniørressurs forhindret dette arbeidet og vi fikk gjennomført mindre enn 50 % av planlagt spyling. Siste del av året har vært preget av ekstremt vær. Det har vært mange episoder med lynnedslag som har ødelagt styringssystemet og instrumentene på nettet. Bybane og veiutbygging har krevd mye ressurser til bistand til entreprenører fra sone sør og nord. Vi har foretatt over 210 vannsperringer på det kommunale nettet for entreprenører og rørleggerbedrifter, i tillegg til vannsperring for VA-etaten sine rehabiliteringsarbeider. I løpet av året har vi fått utvidet ingeniørkapasitet med ansettelse av ny assisterende seksjonsleder. Hans hovedansvar vil være HMS og beredskap, i tillegg til å bistå med oppfølging av driftsplan. Vi har mistet et par erfarne driftsteknikere, disse er blitt erstattet med nye rørleggere. 2014 er andre år og sluttfase for forsøkene med å ta inn rørleggerlærlinger som et rekrutteringstiltak. Opplæring av disse nye ansatte har krevd en god del interne ressurser men vil gi oss mer kapasitet for utførelse av driftsplanen i 2015. 2.0.2 Vannkvalitetskontroll Vannkvaliteten i 2014 har generelt sett vært god, men vi har hatt ett A-avvik fra krav i Drikkevannsforskriften. I en rutineprøve fra Hjalmar Brantingsvei, tatt 6. juli, ble det påvist en Intestinal enterokokk. Ingen andre parametere hadde unormale verdier, det hadde ikke vært hendelser ved vannbehandlingsanleggene eller på nettet som skulle tilsi forurensning inn på 9

nettet, og samtlige andre parametere var normale. Alle omprøver fra et større område var ok. Vi klarte ikke finne noen årsak til dette avviket. Vi har også hatt tre B-avvik, samtlige på koliforme bakterier. Ingen av disse kunne vi påvise en klar årsak til, men endring i vannstrøm kan være årsaken til det ene avviket. Av andre episoder har vårt største problem vært høyt kimtall i områder som forsynes med vann fra Espeland vannbehandlingsanlegg, spesielt i de vestre deler av Bergen kommune. Dette er et gjentagende problem på høsten når fargetallet i råvannskilden til Espeland øker samtidig som temperaturen er høy på høsten og oppholdstiden på nettet er lang. Espeland har ingen fjerning av organisk stoff slik de fire andre store behandlingsanleggene har. Vi har også hatt en episode med dårlig smak på vannet fra Stølsveien basseng, men andre parametere og oppfølgende prøver var helt fine. Årsaken til denne engangshendelsen er ikke kjent. Vi har hatt ni kundehenvendelser der vi har tatt vannprøver. Vannprøvene tas både på fra boligen til kunden og det offentlige nettet. På ett sted ble det påvist dårlig kvalitet på det private nettet. Ingen av stedene hadde dårlig kvalitet på det offentlige nettet. Antall kundeklager er godt over gjennomsnitt for perioden 2008-14. Det er en økning fra 2013. Antall kundeklager i forhold til IWA PI for 2014 er ca. 0,8 klager pr tusen innbyggere pr år. Antall klager registrert er økt betydelig etter at det ble mulig for abonnentene å registrere problemer direkte via internettløsning. Vi betrakter verdiene i 2014 som mer riktig enn før internettløsning var implementert. Vi tror at antall klager vil øke fremover som resultat av høyere forventing og bedre registreringsmuligheter. Vi arbeider med å utvikle en mer objektiv indikator av estetisk kvalitet i ledningsnettet som vil basere seg på turbiditetsmålinger i ledningsnettet. Tertial 3 Kundeklager - kvalitet 250 200 Tertial 2 Tertial 1 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10

2.1 Vannledning Lekkasjekontroll Det var en mild vinter i starten av 2014, noe som gjenspeiles i reduksjon av antall vannledningsbrudd og vannlekkasjer i første tertial. Totalt vannforbruk for 2014, registrert ut fra overføringsbassengene, er 34,3 mill m³. Dette inkluderer de 175 000 m³ som ble tilført Birkelandsvatnet. Vi har påvist 255 lekkasjer på hydranter, brannventiler og armatur på det kommunale nettet i 2014. Ved vesentlig lekkasje på hydranter er disse avstengt til vi kan skifte hydranten det forklarer det store gapet mellom påviste og reparerte lekkasjer i sone sør og sentrum. 11

Bergen Vann har påvist 170 lekkasjer på det private ledningsnettet i 2014. Ca. 70 % av disse er blitt utbedret. Det gjenstår 4 store (kategori 1) og 6 mellomstore (kategori 2) lekkasjer som ikke er utbedret eller ikke registrerte som utbedret i Gemini Melding. Tertial 3 Lekkasjer privat nett 350 300 Tertial 2 Tertial 1 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Private lekkasjer 2014 70 60 50 antall utbedret 40 30 20 10 0 Nord Sentrum Sør Vest 12

Vannledningsbrudd Det har kun vært 115 vannledningsbrudd i løpet av 2014. Gjennomsnitt for de siste 15 år er ca 130 brudd pr. år. Det var spesielt få brudd i første tertial. Bruddhyppighet har sammenheng med kalde perioder hvor grunn og masser rundt vannledninger er i bevegelse. Første tertial i 2014 var nærmest «frostfri» og det har hatt konsekvens for antall brudd i år. Antall ledningsbrudd per år 250 200 150 3. tertial 2. terial 1. tertial 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20 15 10 Antall ledningsbrudd per måned i 2014 Vest Sør Sentrum Nord 5 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ledningsrengjøring Følgende tabell gir oversikt over de områder som skulle rengjøres iht driftsplan for 2014. Det var planlagt rengjøring av ca 210 km. Det er rengjort ca 100 km, eller litt under 50 % av det som var planlagt. Områdene som har vært rengjort i 2014 er vist i blå skrift i tabellen under. Manglende utført arbeid skyldes mangel på kapasitet, men hovedårsaken er hvordan arbeidet er organisert. Vi jobber med forbedring både med å øke kapasiteten og med å øke kompetansen for å kunne utnytte eksisterende ressurser mer effektivt. 13

Nord Sentrum Sør Vest No03 Se01 So01 Ve02 No08 Se03 So05 Ve13 No09 Se05 So06 No11 Se07 So13 Se10 So19 2.2 Ledningspunkt BV har skiftet 75 hydranter 2014. Over 50 % av disse er i sone sentrum. Vi oppdaterer årstall for hydrant i Gemini VA når vi skifter. Dersom flere egenskapsfelt blir tilgjengelig, kan vi tilføre mer informasjon (dvs. Bergensmodell, knekkbare, osv.). Vi har bedt leverandør om å se på modifikasjonen på hydrantoppbygging, slik at det er mulig å reparere hydranter fra over bakken. Esco har endret design slik at boltene som fester hydranten til fotbend kan løses fra over bakken. Vi håper at det kan bidra til å redusere kostnadene med hydrantvedlikehold. 2.3 Trykkreduksjon Den største del av tilsyn og utbedring etter tilsyn for reduksjonsventiler kommer i andre og tredje tertial i sammenheng med spyling. Vi har hatt en del arbeid med reduksjonsventiler i Morvik-området i sone Nord og har rehabilitert kontrollventiler i dette området. 300 250 200 Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 Kundeklager - trykkforhold 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2.4 Pumpestasjoner Årskontroll er utført for de aller fleste pumpestasjoner. I år har Karsten Moholt vært engasjert for å utføre kontrollen på selve pumpe og motor. De har målt vibrasjoner, temperatur og rettet pumper som trenger det. 14

2.5 Basseng Løvstakken og Gravdalsfjell basseng har vært rengjort med støvsuging i hver ende ved hjelp fra Ancistrus. Myrdalsskogen, Stølsvegen og Toppe basseng har vært rengjort av vårt eget mannskap. Økonomi Totalt sett iht budsjett, men flere avvik på enkeltposter. Justert for energi, som skal faktureres etter medgått, har vi et merforbruk på kr 1,2 mill (2,7 %). Kostnaden for beredskap er ca kr 2 mill høyere enn forventet. Det tror vi gjelder feilkontering av hydranter, som er blitt kontert på beredskapsmaterial i stedet for hydrantutskifting. Kostnad for brudd reparasjon er 1 million kroner mer enn forventet, samtidig er antall vannledningsbrudd under gjennomsnitt. Gjennomsnittskostnad for bruddreparasjoner i 2014 er ca kr 145 000 pr brudd. Det har vært 20 brudd hvor reparasjonskostnad har oversteget kr 200 000. Tre av disse bruddene var usedvanlig dyr med total reparasjonskostnad over kr 500 000. 82 % av reparasjonskostnader gjelder grunnarbeid (graving, grøftemasser, asfaltering). 19 % av kostnadene er lekkasjepåvisning, håndtering av forsyningssystemet, reparasjonsdeler og reparasjonsarbeid. Kostnad for spyling og rengjøring er ca kr 1 mill under budsjett. Det harmonerer med produksjonen, der vi kun har utført ca 50 % av spyleplanen. Kostnad for hydrantutskifting er ca kr 3 mill under budsjett. Vi tror at det delvis skyldes feilkontering av beredskapsmaterialet. Kostnad for drift- og vedlikehold av vannpumpestasjoner er ca kr 1 mill under budsjett. En mer detaljerte forklaring på budsjettavvik kan presenteres på G2-møtet i januar. 15

AVLØPSTRANSPORT Styring og overvåkning Seksjonen har i 2014 hatt ansvar for drift av 159 PSP samt noen få overløp som er tilknyttet overvåking. Det har vært en økning av PSP dette året. Avløpstransport diverse Denne posten dekker administrative kostnader som service overfor bestiller (inkludert overtakelser), abonnenter, entreprenører og konsulenter. Badeplasser Alle kummene i forbindelse med badeplasser er kontrollert, 647 planlagt. Dykkerledninger Ca 28 000 meter ledning som fordeler seg på 33 ledninger. Enkelte ledninger har behov for pluggkjøring to ganger i året, basert på erfaringer fra driften. Alle dykkerledningene er tatt bortsett fra: Falken har vi ikke adkomst til grunnet entreprenørarbeider på stedet. Denne er ikke spylt siden vi spylte den opp 06.11.13. Gyseterlia og Gorsvei pga. problemer med Haakonsvern PSP. Her er vi i gang med utredninger og adgang til området. Sørfjorden er ikke tatt pga. at IMC Diving ikke har hatt mulighet for assistanse. Disse vil bli tatt så fort som mulig. På rengjorte ledninger er det ikke funnet noe unormalt. 3 dykkerledninger er tatt ekstra. Dette arbeidet er gjennomført for å hindre tilstopping eller pga. akutt stopp. Dykkerledning fra Oldernesveien til Johan Berentsensvei PSP har det vært problemer med etter arbeidene som har vært i tilknytning til pluggkjøringspunktet. Dykkere kappet ledning for å tømme denne for stein. Det er også skiftet bend i sjø for å lette pluggkjøringen. Pumpeledninger Seksjonen har ansvar for drift av 159 pumpeledninger. Pumpeledninger som er tilrettelagt for pluggkjøring er tatt. All planlagt aktivitet er gjennomført. 2 pumpeledninger er tatt ekstra. Dette for å optimalisere leveranse av avløpsvann. Utslippsledninger Det er ikke ført tilsyn med utslippsledninger. Bestiller skal avklare hvilke ledninger det skal føres tilsyn på. 16

Gravitasjonsledning Lekkasjesøking, sporing og tetthetsprøving. Rørinspeksjon, ca 55 000 hvert år. Det er totalt TV-inspisert 48 100 meter og spylt 32 200 meter ledning. Avvik på ca 7 000 meter rørinspeksjon ift planlagt kan forklares ved sykefravær. Det er gått med mye tid på borehull ved Birkelandsvannet. Her har vi rørinspisert samme strekket flere ganger og dette telles i rapportene som ett oppdrag. Samme gjelder Kloppedalen hvor vi også har rørinspisert samme strekket flere ganger. Det har også gått med mye tid på rørinspeksjon i Kanalveien, bestilt av VA. Total spyling er 32 200 meter, dette er samlet for både planlagt og ad-hoc. Pga. registrering i Gemini VA brukes samme kode på både planlagt og ad-hoc, noe som gjør det vanskelig å skille disse. Av dette er det 432 oppdrag på ad-hoc. Ekstra spyling har vært utført for å fjerne fett, smuss, sand og andre fremmedlegeme i rør, samt i forbindelse med TV-inspeksjon. Privat ledningsnett Det er utført 94 oppdrag på privat ledningsnett. Dette er i hovedsak utrykninger på tette ledninger og kummer. Tilsyn sårbare områder Arbeidet ved kontroll av ledningsnett ved Starefossen er sluttført, rapport sendt til bestiller. Kummer 203 ekstra oppdrag på kummer. Arbeidet fordeler seg på kumlokk som slår, utskifting av ramme og lokk, luktproblemer og spyling/tømming av tette kummer. Overløp, utslippskummer og virveloverløp Kontrollert etter plan, intet unormalt avdekket. 6 ekstra oppdrag ifm ekstra tømming. Trykkummer Tilsyn utført iht driftsplanen, intet unormalt funn. 10 ekstra oppdrag ifm vernerunder. Strandbakken og Tømmerbakken. Steinfang Tilsyn utført iht. driftsplan. 2 ekstra oppdrag, tømming av kum. 17

Bekkeinntak Planlagt kontroll og rensk er utført iht driftsplan. I tillegg har vi hittil i år utført 36 ekstra rengjøringer og utrykninger pga. mistanke om «overløp» og ved melding om store nedbørsmengder. Intet unormalt funnet, utenom tidligere meldte inntak. Kommunale slamavskillere 7 slamavskillere er kontrollert, ett lokk skiftet ellers ingen anmerkninger. Latriner; 5 stk, tømmes hver 14. dag iht driftsplan. Arbeidet blir utført av ekstern leverandør. Pumpestasjoner Det er 159 pumpestasjoner for avløp, hvor av 120 er tilknyttet overvåking. I tillegg til de planlagte kontrollene, er det utført en stor del ikke-planlagte oppgaver, 1 240 besøk. Hovedtyngden av dette arbeidet skyldes filler i pumpehjulet. Lyngbø, Loddefjord og Haakonsvern har kun én pumpe i drift. Loddefjord og Lyngbø PSP skal i følge bestiller erstattes av nye stasjoner, disse er ikke påbegynt enda. Loddefjord PSP var lovet ferdig februar 2014 og utfører drifter denne minimalt i påvente av ny. Her er det store utfordringer med HMS for utfører, ref. tidligere sendt brev. På Lyngbø PSP er kranskinner ikke godkjent og skulle vært skiftet ut høsten 2014. Arbeid som innebærer bruk av løfteutstyr kan ikke gjennomføres. Nedre Smøråsflaten PSP, denne må rehabiliteres snarest da det er fare for personell å betjene denne stasjonen. Se tidligere sendte e-poster. Haakonsvern PSP bør rehabiliteres, videre plan forutsettes avklart med Bestiller. Tømmervågen PSP (som ligger i en garasje) må rengjøres hver uke grunnet en privat ledning med mye fett som kommer inn. Problemet her er at sump er for liten slik at avløpsvannet stuer seg opp i ledningsnettet. Utført/planlagte oppgraderinger i 2014 PST Hatlestad terrasse Nordeideviken Notaneset Paradisbukten Nygårdsmyren Grønnegrend Oterveien Hatlestadlia 3 Bontelabo Forvasshaugen Steinsviken Status Utsatt Utsatt i påvente av VA-etaten Utført Utført Midlertidig satt på vent, andre tiltak har hatt god effekt Elektro gjenstår Utført Utført Under planlegging Utsatt Under planlegging 18

Liavatnet Titlestad Valle Kråvasslia Flyplassveien Krohnåsvegen Ægirs vei Garnestanken Strandkaien Utsatt etter avtale med VA-etaten Under planlegging Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Utsatt Venter på svar fra Bestiller Ikke planlagt PST Hatlestadlia 48 Osvegen 216 Skjoldabukta Nedre Kirkebirkeland Skiparvika Myrpollen Torpevika Hetlevikstraumen Garnesfjæra Dreggen Status Utført Utført Utført Utført Utført Utført Pumper kjøpt Påbegynt 1.trinn søkt om utvidelse økonomi. Utført Utført Tunnelporter Kontroll av 39 porter to ganger pr år, 78 porter er kontrollert. Det har vært 14 ekstrabesøk ifm tunneler; reparasjon av dører, lys og låser. Ellers intet unormalt funnet. Borehull Spylt ca 2 000 meter fordelt på 17 borehull. Intet unormalt funnet. Det er blitt lagt til to borehull på planlagt spyling hver 3. mnd i 2015; Liakroken og Domus HMS HMS avvik og observasjoner økt i antall, fordi alle resultater fra vernerunden i 2014 også er med i disse tallene. Dette er nytt av fra i år. Videre er det utført revisjon på slutten av året 2014. Totalt 14 avvik og 17 observasjoner er registrert. 19

Økonomi Totalt et mindreforbruk på kr 0,3 mill målt mot budsjett. Justert for energi som skal faktureres etter medgått har vi et merforbruk på kr 1,0 mill (2,1 %). Merforbruket skyldes i stor grad: 15 nye pumpestasjoner er overtatt til drift i løpet av 2014. Lagt inn ekstra spylinger på Bryggen. Mye ekstra TV-kjøring ifm hendelser ved Birkelandsvannet og Kloppedalsvannet. Ekstra tilsyn av overløp ifm hendelser ved Birkelandsvannet og Kloppedalsvannet. Enkelte ting er tatt på drift der det kunne vært søkt om tilleggsprosjekter. I disse tilfellene er dette avklart med Bestiller på forhånd. Totalt brukt 50 563 timer (48 324 ordinære og 2 329 overtid) i 2014 mot 49 978 (47 567 ordinære og 2 411 overtid) i 2013. 20

AVLØPSRENS Kjemisk/biologiske anlegg Knappen - Brannsikringstiltak er under planlegging. - Kjemikaliedosering ved høy vannføring skal evalueres. - Aqua Guard er defekt. Demontering starter i januar 2015. Kaland - Stabil drift, ingen spesielle tiltak foretatt i 2014. Sagstad - Startet arbeid med utbytting av blåsemaskin. Luktproblemer, men avventer tilbakemelding fra VA. Totland - Skiftet kledning på sydvegg. Mekaniske anlegg Garnes - Montert ledningsevnemåler. - Montert nye nødlys i tunnel. - Reparasjon av overløpsrør. Tellevik - Montert inn ny rist RO9 i april. - Ombygging av garderobe i forbindelse med bytting av rist. Ny dør til wc. Mjølkeråen - Montering av kullfilter i utløpskum. - Spylt opp utløpsledning i april og november. - En del kundeklager i forbindelse med luktproblemer. - En del problem med rist grunnet belastning som har ført til stor slitasje. Ytre Sandviken - Oppstart av ny regulering og styring av pumpestasjon. - Forberedning til oppstart av anlegget. Kvernevik - Innført kontrollrutiner for opprydding og ettersyn på Daleelven i forbindelse med overløp til elv. Flesland - Det nye administrasjonsbygget til Flesland RA er under oppføring. - Anlegget er under utbygging og er forventet ferdig våren 2016. 21

Holen - Anlegget er under utbygging og er forventet ferdig i høst 2015. - Byttet ut defekt mengdemåler i pumpestasjon ved ubåtbunker. - Byttet ut defekt pumpe i pumpestasjon ved ubåtbunker. Kjøkkelvik - Har opplevd flere havari på ristgodspressen. Ny presse montert, samt at presserør er skiftet til en større dimensjon for å minske mottrykket. Fagerdalen - Utslippsledning reparert og tynget ned. Hylkje - Utført fuktmåling i anlegg. - Montert inn vifte på rist og å unngå damp og korrosjon på utstyr. Steinestø - Hevet svingkran 50 cm for å kunne vedlikeholde rist. Godvik - Byttet ut rist til Huber RO9. Generelt er anlegg i Bergen Nord oppgradert med CO 2 brannslokkingsutstyr. Slambehandling All slamomlastning er etablert på Flesland RA. Her blir slammet som produseres på renseanleggene lastet om til større containere som blir transportert videre til behandling hos Lindum (Bioplan) i Eidfjord eller til Grønn Vekst Vestlandet i Sløvåg. Prøvetaking Ytre Sandviken, Kvernevik, Holen, Flesland Anleggene er under ombygging. Prøvetakingen starter når anleggene kommer i gang. Knappen, Totland, Kaland, Sagstad og Garnes Alle prøver er tatt etter prøvetakingsplanene, unntatt Garnes. Anlegget mangler 11 prøver som ble mislykket. Ingen erstatning pga. at Toro ikke vil ta nye prøver. Knappen Det ble glemt å sende slamprøven for november. 22

HMS - personskade Avvik Ingen personskader. Nestenulykke/farlig forhold Kranbane falt ned Kvernevik. Arbeid stanset til fjellet var undersøkt av geolog og vernerunde var gjennomført. Rapport fra KIS diskuteres. Ventilasjonsrør falt ned Kvernevik. Geolog undersøkt fjellet før arbeid ble gjenopptatt. Steinnedfall i tunell Knappen RA i forbindelse med sprenging av boligtomt over anlegget. Rapport fra geolog mottatt. Det aktuelle området skal ikke brukes som lagringsplass. Det er registrert verdier over maksgrensen av radon i Ytre Sandviken og Holen RA. Midlertidig rutine for begrenset oppholdstid i pumpestasjon Ytre Sandviken er iverksatt. Lignende rutine vurderes for Holen. Ytterligere tiltak avventes til ventilasjonssystemene for begge anleggene er trimmet inn og nivåene er målt på nytt. Annet Vernerunder er gjennomført på anlegg og småanlegg i sone Nord, Vest og Syd. Det er ikke utført vernerunder på anleggene som er under utbygging hvor HMS blir ivaretatt av entreprenøren. Det gjennomføres risikoanalyser med hensyn på HMS for alle anleggene i seksjonen. Det er gjort et omfattende arbeid som fortsetter i 2015. Det er igangsatt kartlegging av H 2 S nivåer i anleggene. Dette gjøres i samarbeid med seksjon avløpstransport og BHT. Økonomi Totalt et mindreforbruk på kr 3,7 mill målt mot budsjett. Justert for energi og kjemikalier som skal faktureres etter medgått har vi et mindreforbruk på kr 2,6 mill (5,6 %). Mindreforbruket relateres hovedsakelig til oppgraderte renseanlegg (Ytre Sandviken) der driften ikke har kommet i gang på forventet tidspunkt. Nye rister på Godvik og Tellevik er tatt på driftsavtalen fremfor å opprette egne tilleggsprosjekter. Gjort i overensstemmelse med Bestiller. 23

Vedlegg 1 - Optimaliseringsprosjektet Vannbehandlingsanleggene - Optimaliseringer og kjemikalieforbruk Status pr 31.12.2014 0. Generelt Optimaliseringene startet formelt med samarbeidsprosjektet med Sintef som en del av EUprosjektet TECHNAU. I løpet av dette prosjektet har en fått gjennomført forsøk på Svartediket og Jordalsvatnet mhp å teste ut hvor langt en kunne gå ned med doseringen av koaguleringskjemikalier. Et standard oppsett fra Sintef ble brukt. En reduksjon i kjemikalieforbruket ble oppnådd. Prosjektet sammen med Sintef er avsluttet. Videre optimaliseringer utføres i egen regi. Som et ledd i gjennomføring av fagskole i kjemiprosess for 2 av personellet på Svartediket ble det utført en prosjektoppgave knyttet til filtrering/dosering av kjemikalier. Resultatet ble endringer i styringen av kjemikaliedoseringen slik at det doseres mer under modning av filtrene og litt mindre under vanlig drift. En student har gjennomført en masteroppgave knyttet til returspyling av filtrene. Oppnådd resultater som tilsier bedre effekt og besparelser kan oppnås ifm spyleprosessene. Endringer er gjennomført på basis av denne oppgaven. Vil bli gjennomført på alle anleggene. I sommer er det blitt gjennomført forsøk med å finne optimal polymerdosering og oppholdstid i slamfortykkerne på anleggene. Endringer er gjort med oppholdstid og optimal polymerdosering for å nå god returvannkvalitet. Det er installert online partikkeltellere for råvannet for Svartediket og Jordalsvatnet. Dette vil kunne gi en tidlig varsling av endringer i råvannskvaliteten. Dette er valgt i stedet for f.eks. online Colifast som trenger mange timer på å gi ut et varsel. Når det gjelder nøkkeltall for kjemikalieforbruket henvises til: «Tertialrapport 3.tertial 2014 Nøkkeltall og økonomi.xlsx». 1. Noen generelle sammenhenger 1. Behovet for koaguleringskjemikalier er avhengig av fargetallet på råvannet. Fargetallet varierer gjennom året og kan endre seg år for år (Figur 1,4,7,10). 2. Behovet for kjemikalier for å redusere korrosjon er avhengig av hvilket nivå på korrosjonskontrollparameterne (ph, Ca og alkalitet) en velger å legge seg på. Drikkevannsforskriften har her slingringsrom. Hva en oppnår av verdier på korrosjonsparameterne kan også avhenge av hvor mye det blir brukt av koaguleringskjemikalier. F.eks så vil en redusert dosering av jernklorid på Svartediket gjøre at ph, Ca-innhold og alkalitet blir lavere fordi mindre Ca blir løst ut fra marmorlaget i filtrene. Filterkalkforbruk/tap kan bli redusert med optimal filterspyling. Lav produksjon på Jordalsvatnet gjør at Ca-innhold og alkalinitet økes pga økt kontakttid. 3. Energibehov, den effektive produksjonstiden for anleggene og rengjøring av filtrene er avhengig av mest mulig kompakte spyleprosesser og effektiv bruk av luft og vann i tillegg til optimal driftstid av filtrene. Spylevannmengde skal justeres med spylevannstemperatur. 24

2. Status for arbeidet med optimalisering av anleggene a) Svartediket Kjemikaliebruk Har gjennomført 2 forsøk i lag med Sintef og gjennomført 1 forsøk i egen regi. Har gjort endringer i styringen av doseringen under filterspyling/modning slik at dosen av jernsalt kan reduseres. ( typisk reduksjon fra 3,25 til 2,5 g Fe/m3 ). Vedlegget viser forløpet av farge i råvannet og jerndoser. I deler av returspyleprosessen økes jerndosen noe, dette framkommer ikke i grafikken. Ligger lavere enn den teoretisk beregna Fe-dose ut fra fargetall i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph=8,0; Ca=18 mg/l; Ca og alkalitet=0,71 mmol/l) for 3. tertial 2014 er ok. Parameterne vil variere litt avhengig av jerndosen (lavere jerndose gir lavere korrosjonsparameter) og filterhastigheten. Optimal polymerdose for slambehandling er mellom 0,3-0,5g/m 3. Fortykker oppholdstid er økt for å få bedre returvannskvalitet. Returvannsbassengene er rengjort pga høy jernrest i returvannet. Resultatene viser at ved lav jerndose (2-2,5 mg Fe/l) så fungerer ikke fortykkeren optimalt. Tilsetning av jernklorid til fortykker i tillegg til polymer vil bli testet ut ved lav jerndose. Figur 1. Svartediket råvann og jerndose 01.01.2009-31.12.2014. Filterdrift- filterspyling Forsøkene ifm arbeidet med å se på prosessene for returspyling av filtrene er ferdig. Det er avdekket at returspylingen kan effektiviseres og besparelser kan oppnås. Det er gjort endringer i spyleprogrammet slik at det er kortet ned uten negative virkninger, spylevannsmengdene er redusert og luftspylingen er redusert. Har innført kombinert luft/vannspyling. Luft/vann spylingen er mer effektiv og vil bli brukt fast. Ombygging av innløpene til filtrene er ferdig. 25

Status Er komt langt i optimaliseringen av anlegget. Innført kombinert luft og vannspyling. Hittil fungerer dette godt. Trykktap under drift er bedre pga kombinert luft og vannspyling og redusert vannspylehastigheten som gjør at syklustid er økt. Vannspylemengde og-tid er redusert. 2-delt vannspyling er også tatt i bruk. Vannspylemengde justeres med spylevanntemperatur. Det er brukt 46 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013 (411 000m 3 mindre enn 2011-2013). Mengde returvann (m 3 ) per produsert kubikk (m 3 ) er redusert med 38 % i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Dette tilsvarer en reduksjon på 675 000 m 3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013. På grunn av mer effektiv filterdrift så er mengde råvann (og dermed råvannspumping) redusert med 411 000m3. Totalt prosessvannpumping er redusert med 1 533 000 m 3 på Svartediket i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Svartediket bruker ca 3,2 % av total produksjon til filterspyling. Før spyling blir nå filtrene tappet mot returvannsbasseng i stedet for til av avløp. Dette gjør at filtrene produserer ca 55m 3 mer vann i løpet av en filtersyklus. Har testet ut virkningen av å lede returvannet direkte tilbake til råvannsledningen inne i anlegget. Kan ha relevans for evt. nytt anlegg på Espeland. Ledning av returvann tilbake til råvannsledning er avhengig av at fortykker fungerer optimalt. Resultatene viser fram til nå at filtrene må spyles 2 ganger oftere ved sirkulering av returvann hvis fortykker ikke fungerer bra nok. Kalkrester i returvann skaper problemer for optimal drift. Nye tester blev gjennomført i løpet av høsten, og resultatene visste, at det var mulig å lede returvann tilbake til innløp. Problemer oppstår ved kalkpåfylling til filtrene. Resirkulering av returvann til innløp krever mer fellingskjemikalie og har litt negativ virking til filtersyklus. Egen rapport følger. Partikkelteller er montert på råvann for å følge råvannskvalitet og returvanns påvirkning på råvann når det er lite nedbør. Ny mer effektiv rentvannspumpe til 125-sone er montert (teste ut evt. energibesparelse ). Resultatene viste at ny motor til pumpen ikke var mer energieffektiv. Figur 2. Utvikling i prosessvannforbruk på Svartedket VBA 2011-2014. 26

Figur 3. Utvikling i prosessvanforbruk per produsert kubikk på Svartediket VBA 2011-2014. b) Jordalsvatnet Kjemikaliebruk Har gjennomført 1 forsøk sammen med Sintef. Har hittil oppnådd litt reduksjon i jerndose (typisk reduksjon 3,75 til 3,5 mg Fe/m 3 ). Har tro på at en kan redusere litt til. Da er det en forutsetning at det blir jevnere daglig produksjon på anlegget. I dag varierer produksjonen for mye pga start og stopp av pumpestasjonen i Stamskaret. Skal forsøke å utnytte volumet i bassenget i Glasskaråsen til utjevning. Vedlegget viser forløpet av farge i vannet og jerndoser. Ligger nå omtrent likt med den teoretisk beregna Fe-dosen ut fra fargetallet i råvannet. Korrosjonsparameterne* (ph= 8,0; Ca=19,8 mg/l og alkalitet=0,71mmol/l) som gjennomsnitt pr. 3. tertial 2014 er ok. Jobber videre med å få redusert jerndosen under normal drift. Har testet ut «sekvensdosering» etter mal fra Svartediket. Fungerte ikke. Årsaken er mest sannsynlig for lang oppholdstid i råvannskanalen. Fe-dosen ligger pr nå omtrent likt med de teoretisk forventa verdiene men erfaringene fra Svartediket tilsier at det skal gå an å komme lavere men anlegget på Jordalsvatnet har innebygde begrensninger. Optimal polymerdose for slambehandling er ca 0,5g/m 3. For å få bedre returvannskvalitet er oppholdstid i slamfortykker økt fra 45min til 60 min. Figur 4. Råvann og jerndose Jordalsvatnet 01.01.2009-31.12.2014. 27

Filterdrift filterspyling Luftspyling og vannspyling er justert. God effekt fram til nå. I desember var spyletid økt igjen pga endring i råvannskvalitet. Jobber videre med optimalisering av vannspyling. Jordalsvatnet har brukt ca 28 % mindre spylevann per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med 2011-2013 (109 000 m 3 ). Returvannsmengde er redusert med 40 % i 2014 sammenlignet med 2011-2013 (204 000 m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift så er råvannsmengden redusert med 204 000 m 3 som betyr at total prosessvannpumping er redusert med 455 000 m 3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Jordalsvatnet brukte i 2014 ca 5,2 % av produsert vann til filterspyling. Jordalsvatnet har brukt 64 tonn mindre filterkalk i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Dette skyldes redusert kalktap under filterspylingen og redusert CO 2 -dosering. Er i gang med å teste ut bruk av Filtralite i stedet for antrasitt (1 filter). Resultatene viser fram til nå at driftstid er økt opptil 380 % (122 timer for filter med Filtralite mot 31,5 timer for sand/antrasitt). Filter med Filtraliter kan produsere ca 280 % mer vann mellom to returspylinger. Turbiditet etter Filtralite- filter er litt høyere sammenlignet med et vanlig filter. Hittil har filterhastigheten i Filtralite-filteret vært lav noe som gjør at alkalinitet og Cainnehold er litt høyere pga økt kontakttid i kalklaget. Partikkelteller er tatt i bruk på anlegget. Data fra partikkelteller viser at vannkvalitet ut av filter er veldig god, men pga start/stopp på Stamskaret pumpestasjon så reduseres kvalitet ut av filtrene, spesielt mot slutten av filtersyklus. Dette skyldes stor endring i vannproduksjonen som gjør store endringer i filterhastigheten. Har planlagt å teste ut å levere til/fra Fløyen for å jevne ut produksjon på anlegget grunnet store variasjoner i mengde ut fra Stamskaret pumpestasjon. Samarbeides med vanndistribusjon. Figur 5. Utvikling i prosessvannforbruk på Jordalsvatnet VBA 2011-2014. 28

Figur 6. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Jordalsvatnet VBA 2011-2014. c) Kismul Kjemikaliebruk Har forbedret forholdene for innblanding av kjemikaliene. Har testet ut og byttet fra nonionisk til anionisk polymer for koaguleringen. Testene har så langt vist at dette er gunstig. Korrosjonsparameterne (ph=7,4; Ca=20,6 mg/l og alkalitet=0,77 mmol/l) er ok med unntak av ph som er litt lav. Forbruket av koaguleringskjemikalie har ligget nærmt men litt over det teoretiske i år med unntak av den siste tiden. Pumpestasjonen for returvann har vært ute av drift i sommer og alt returvann var blitt ledet tilbake i prosessen. Pumpestasjonen er nå tatt tilbake i drift. Har forbedret kontrollen med doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Figur 7. Råvann og Al-dosering Kismul VBA 01.01.2009-31.12.2014. 29

Filterdrift filterspyling Rejektvannet fra sentrifugen skaper store utfordringer til driften av anlegget. Har installert ny styrings-pls for sentrifugen. Kvaliteten på rejektvannet er blitt bedre. Rejektvannet sammen med modningsvannet ledes nå tilbake til kilden. Anlegget kan produsere ca 400 m 3 /t. Ved produksjon over dette har en fått problemer over tid. En del av årsaken til problemene er manglende kapasitet i slamdelen (får ikke spylt hyppig nok i gitte situasjoner) og muligens overdosering av mikronisert marmor. En annen flaskehals er mest sannsynlig de hydrauliske forholdene knyttet til innløpene til filtrene og utløpet fra filtrene. Ombygging av dette vil bli utført i løpet av våren 2015. Har forventninger om at dette vil ha en gunstig virkning. Har startet med å teste ut kombinert vann og luftspyling (gjennomført på alle filter). Spylevannsforbruk redusert ca 10 % per produsert kubikk i 2014 sammenlignet med 2011-2013. Samtidig Kismul har brukt ca samme mengde spylevann i 2013 og 2014. Kismul brukte ca 9 % av total produksjon til filterspyling i 2014. Polymerdosering mot kontaktsbasseng er redusert med 50 % og mot slambehandling 59 %. Dosering var endret i november, og det har viste gode resultater fram til nå. Skal teste optimal kjemikaliedosering senere. Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn en i dag. Figur 8. Utvikling i prosessvannforbruk på Kismul VBA 2011-2014. 30

Figur 9. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Kismul VBA 2011-2014. Status Har fått ned antall hendelser men har ikke hittil oppnådd større produksjonskapasitet. d) Sædalen Kjemikalieforbruk Råvannet har en økning i fargetallet om høsten sammen med også en viss økning i turbiditet. Den teoretiske angivelsen av Al-dose stemmer dårlig i det veldig høye fargetalls-området. Al-dosene ligger pr i dag omtrent likt med de teoretiske verdiene. Korrosjonsparameterne (ph=7,9; Ca=17 mg/l og alkalitet=0,68 mmol) er litt lavere enn tidligere. Økes evt. litt i 2015. Har allerede oppnådd en reduksjon i kjemikalieforbruket siden en nå har en dosering som i større grad enn tidligere tar hensyn til råvannsfargen. Har forbedret doseringen av aluminium, mikronisert marmor og polymer ved å gå over til kontroll av dosert mengde via egne mengdemålere. Anlegget har brukt ca 7 % (11 tonn) mindre ALS i 2014 sammenlignet med 2013 pga mer effektiv filterspyling. Figur 10. Råvann og Al-dosering Sædalen VBA 01.01.2009-31.12.2014. 31

Filterdrift filterspyling Har gjort endringer i styringsprogrammet for filterdriften og vannstrømmene gjennom anlegget med gode resultater. F.eks. påvirker ikke filterspylinger nå lenger de andre filtrene. Driftet anlegget uten lang modningstid pga ventilfeil. Er nå ok igjen. Selv med kort modningstid har det ikke vært noe problem med å holde seg under maksgrensen for turbiditet ved produksjonsstart av filtrene. Innført kombinert luft- og vannspyling av filtrene. Så langt ser det som om dette har en gunstig virkning på filtrene. Redusert spylevannsmengde gjør at rejektvannsmengde er redusert. Brukt 40 % mindre spylevann per produsert m 3 i 2014 sammenlignet med 2011-2013 (193 000 m 3 ). Rejektvannsmengde er også redusert med 43 % i 2014 sammenlignet til 2011-2013 (196 000 m 3 ). På grunn av mer effektiv filterdrift er råvannsmengden redusert med 226 000 m 3 og totalt prosessvann er redusert i 2014 med 616 000 m 3 sammenlignet med 2011-2014. Anlegget bruker ca 12,9 % av produsert vann til filterspyling. På grunn av effektivisering i prosessvannforbruket så har Sædalen brukt 100 000kWh mindre energi i 2014 som betyr at energiforbruk er redusert med 17 % i 2014 sammenlignet med 2013 (anlegget produserte ca samme mengde i 2013 og 2014). Det er bygd pumpestasjon for å pumpe modningsvann tilbake til inntaket. Modningsvannet påvirker ikke lenger forholdene i kontaktkammeret. Tester ut makskapasitet (hittil ca 14 000 m 3 /d mot dim 16 000 m 3 /d). Tester på å øke filtersyklus fra 8 timer til 12 timer når anlegget produsere ca 280-320 m 3 /h. Filtersyklus nå 12 timer. God effekt til spylevannsforbruk. Planlegger å gjøre endringer i styringssystemet slik at gangtiden (tiden mellom spylinger) kan reguleres i mindre trinn en i dag. Status/virkning Antall hendelser har gått ned, spesielt turbiditetsalamer. Energiforbruk gått ned. Figur 11. Utvikling i prosessvannforbruk på Sædalen VBA 2011-2014. 32

Figur 12. Utvikling i prosessvannforbruk per produsert kubikk på Sædal VBA 2011-2014. e) Espeland Montert ny måler på råvann for å følge råvannskvalitet (farge, turbiditet, TOC, ph, temperatur). 33

Vedlegg 2 Tilleggsprosjekter Nye prosjekter i 2014. Nr Navn Status Regnskap Ramme VANNPRODUKSJON D14001 Svartediket. Flytting av innløpsventiler. Ferdig 280 318 280 000 D14006 El-sikkerhet VP Løpende etter behov 58 693 200 000 D14014 Jordalsvatnet. Rep. av inntaksledning. Ferdig 201 974 250 000 D14016 Svartediket. Rep. av returvannsledning. Ferdig 384 426 400 000 D14024 Svartediket. Test av ny motor. Oppstartet 225 946 200 000 D14027 Kismul. Ombygging av pumpestasjon returvann Ferdig montert og i drift 321 513 314 000 D14035 Kismul. Endret filterstyring. Startet, ferdigstilles 2015 1 286 694 1 405 000 D14037 Brannsikring vannbehandlingsanleggene. Ferdig på Svartediket 490 039 500 000 D14044 Ny rister oppstrøms Mulen VPST Bedt om tilbud fra Regulator 0? D14045 Svartediket VBA: Ombygging CO2-anlegg Utføres i 2015 515 000 VANNDISTRIBUSJON D14005 El-sikkerhet VD Løpende etter behov 319 768 350 000 D14008 Sanering vannledninger nedlagte vannverk Prosjektet utvidet, vesentlig 1 167 330 1 000 000 underbudsjettert. D14009 Utskifting vannledning Nattlandsfjellet Ferdig 201 123 250 000 D14010/15 Bassengalarmer Ferdig 556 932 500 000 D14013 Skifte av ventiler i Sandsliområdet Ferdig 308 068 290 000 D14019 Birkelandsvatnet - ferskvannstilførsel Ferdig 923 887 800 000 D14026 Utkobling stikk ledningen Skeievegen 102 Ferdig 198 948 250 000 D14038 Rive nedlagte bygg Ferdig 94 072 1 850 000 D14040 Utskifting vannledning Ed Griegsvei Ferdig 1 383 026 Etter medgått D14041 Omlegging Vannledning Daleelven Påbegynt 988 489 Etter medgått AVLØPSTRANSPORT D14002 Montering av mengdemålere Det ble montert 10 nye mengdemålere i avløpspumpestasjoner i 2014. Det er i tillegg kjøpt inn 20 stk nye mengdemålere som planlegges montert de neste årene. I tillegg til fakturerte kostnader ventes en faktura på ca kr 300 000 for de 20 målerne som ble bestilt for fremtidig bruk, noe som gjør at rammen overskrids med rundt 150 000. Søknad om utvidelse vil bli sendt. D14003 El-sikkerhet AT Skiftet ut skap, lagt opp ledninger til trykktransmitter og mengdemåler, bestilt frekvensomformere. 351 255 500 000 492 967 350 000 34

Nr Navn Status Regnskap Ramme D14012 Utskifting av kumlokk pga slitasje Det ble skiftet rundt 350 3 820 936 3 000 000 slitte lokk og rammer i 2014. I tillegg ble 50 lokk og rammer i veibane justert. Det ble brukt mer midler enn først antatt da 2014 var første året med en ny utskiftingsmetode for høytrafikkerte gater, som har vist seg en del mer kostbar enn tradisjonell utskifting. Søknad om utvidelse av ramme er sendt. D14017 HMS-tiltak. Utbedring av bekkeinntak Avsluttet for 2014. Søkes om 356 089 Fri ramme nytt for 2015. D14018 Borehull Birkelandskrysset Ferdig 205 369 800 000 D14023 Utskifting av kumlokk iht asfaltprogrammet I 2014 ble det skiftet rundt 6 474 272 6 000 000 350 lokk og rammer som lå i gater og veier som skulle asfalteres. Det var til sammen ca 400 lokk og rammer som måtte senkes og heves i forbindelse med asfalteringen. Søknad om utvidelse av ramme er sendt. D14025 Christies Gate PSP. Renovering av bygning Arbeidet er utført, 104 836 350 000 sluttfaktura ikke mottatt enda. D14028 Nytt inntak Dreggen Påbegynt, ikke ferdigstilt. 151 171 367 500 D14029 Nye pumper og pumpeføtter m/bunnplate Nye pumper og pumpeføtter 160 237 250 000 m/bunnplate, inkl. stigerør og geiderør/fester. Nye innløpsventiler, avstengingsventiler og tilbakeslagsventiler. Ny samlestokk m/mulighet for pluggkjøring. Installert sikkerhetsbrytere på pumper. Alle fakturaer er fremdeles ikke mottatt, det antas at rammen på kr 250 000 overskrides noe. D14031 Bruddreparasjon spillvannsledning Fleslandsv. Avsluttet av BV, overtatt av 101 473 250 000 VA. D14039 Utspyling dykkerledning Årstadkaien Pågår 252 055 AVLØPSRENS D14004 El-sikkerhet AR Løpende etter behov 66 982 150 000 D14020 Ny tavle innløp 1 sentrum YSRA Ferdig 55 % 696 515 1 270 000 D14021 Ny tavle innløp 2 sentrum YSRA Ferdig 85 % 1 078 544 1 270 000 D14022 Ny tavle innløp Eidsvåg YSRA Ferdig 38 % 315 900 837 000 D14030 Bortkjøring av slam Herdla Ferdig 1 537 424 1 500 000 35

Vedlegg 3 El-sikkerhet Prosjekt Elektrosikkerhet på Vann- og avløpsanleggene MANDAT og MÅL Kontrakt for 2014-16 pkt 1.14.1 - Internkontrollforskrift for el-installasjoner på VA-anlegg: "Utfører skal rapportere gjennomført el-tilsynet i forbindelse med tertialrapporteringen." Kontrakt for 2014-16 pkt 1.19 - Dokumentasjon - rapporter - utvikling: "Begge parter skal jobbe aktivt med å utvikle/ videreutvikle en effektiv dokumentasjonsform/ rapporteringsform som sikrer sporbarhet til enkeltregistreringer i databaser.» «Utfører skal registrere hendelser og tiltak fortløpende og uten ugrunnet opphold i de aktuelle datasystemene og senest innen en uke etter at forholdet ble oppdaget." ORGANISERING Funksjon Prosjektansvarlig Prosjektleder Fagpersoner Samarbeidende aktører Navn Ole Dan Lundekvam Claudio Ferreira Seksjonslederne på VP, VD, AT, AR Øvrige medlemmer i elektrogruppen AKTIVITETSPLAN Akt Aktivitetsnavn Antall anlegg planlagt i 2014: MÅLSETTING Ref oversikt på S:// 1 Internkontroll 100 stk. 2 Termografering 10 stk. 3 Dokpro / febdok 20 stk. 4 Ant rep i kontrakt 100 stk. 5 Ant rep tilleggspr. 0 stk. 6 Mottakskontroll 10 stk. Rapport sammendrag pr 31.12.2014 Akt Aktivitetsnavn Gjennomført antall pr. 3. tertial 2014 RESULTAT 1 Internkontroll 81 stk. vernerunder gjennomført i 2014 2 Termografering 6 stk. termograferinger gjennomført 3 Dokpro/ febdok Alle anlegg i nord er under arbeid. Data fra BKK er hentet inn. Skal også brukes ifm. instr.personell. 4 Ant rep i kontrakt 44 avvik er utbedret 38 er pågående 5 Ant rep tilleggspr. 0 stk. (faktisk gjennomført) 6 Mottakskontroll 7 stk. mottakskontroll utført * Plassering S:\\ \\filadm03\felles\bytt\bergen Vann KF\NY STRUKTUR\Elektro\El-sikkerhet * Plassering S:\\ Rapporteringsrutine Det rapporteres på fremdrift internt til ODL en gang pr mnd på dette skjema og det skal rapporteres om fremdrift og resultater i tertialrapportene. En fil med oversikt over anlegg og som viser prioritert aktivitet legges på fellesområdet. Filen oppdateres fortløpende. Filen beskyttes. Hvis filen også må ha begrenset lesetilgang skal VA ha passord for å ha oversikt. 36

Vedlegg 4 ENØK-rapportering STRØMFORBRUK STØRRE AVLØP- & VANN-ANLEGG BERGEN KOMMUNE (sammenligning 2013_3 >> 2014_3) Forbruk Anlegg År_Ter Kraft (kr.) Nettleie (kr.) Sum (kr.) Kommentar (kwh) AS01 Espeland vba AS02 Knappen RA AS03 Kismul vba AS04 Svartediket vba AS05 Jordal vba AS06 Kvernevik RA AS07 Flesland RA AS08 Garnes RA AS09 Holen RA AS010 Ytre Sandv. RA AS011 Sædal vba Total alle anlegg 2013_3 143 149 kr 47 961 kr 63 841 kr 111 802 2014_3 20 770 kr 5 518 kr 32 561 kr 38 079 Diff. -122 379 kr -42 443 kr -31 280 kr -73 723 2013_3 747 341 kr 250 900 kr 227 074 kr 477 974 2014_3 717 817 kr 205 303 kr 220 990 kr 426 293 Diff. -29 524 kr -45 597 kr -6 084 kr -51 681 2013_3 242 981 kr 81 440 kr 68 511 kr 149 951 2014_3 219 653 kr 63 273 kr 65 315 kr 128 588 Diff. -23 328 kr -18 167 kr -3 196 kr -21 363 2013_3 1 318 812 kr 443 571 kr 355 848 kr 799 419 2014_3 1 354 614 kr 390 584 kr 380 719 kr 771 302 Diff. 35 802 kr -52 987 kr 24 871 kr -28 117 2013_3 1 429 410 kr 481 341 kr 357 224 kr 838 565 2014_3 949 140 kr 273 459 kr 248 548 kr 522 007 Diff. -480 270 kr -207 882 kr -108 676 kr -316 558 2013_3 - kr - kr - kr - 2014_3 7 859 kr 2 251 kr 5 937 kr 8 188 Diff. 7 859 kr 2 251 kr 5 937 kr 8 188 2013_3 105 076 kr 35 063 kr 34 516 kr 69 579 2014_3 475 429 kr 135 029 kr 133 611 kr 268 640 Diff. 370 353 kr 99 966 kr 99 095 kr 199 061 2013_3 224 690 kr 75 028 kr 64 102 kr 139 130 2014_3 250 218 kr 71 362 kr 72 187 kr 143 549 Diff. 25 528 kr -3 666 kr 8 085 kr 4 419 2013_3 342 704 kr 115 462 kr 94 764 kr 210 226 2014_3 363 350 kr 103 479 kr 100 397 kr 203 876 Diff. 20 646 kr -11 983 kr 5 633 kr -6 350 2013_3 569 726 kr 190 983 kr 157 314 kr 348 297 2014_3 945 125 kr 272 185 kr 253 988 kr 526 173 Diff. 375 399 kr 289 703 kr 258 752 kr 548 455 2013_3 195 919 kr 65 696 kr 56 011 kr 121 707 2014_3 167 571 kr 48 178 kr 51 247 kr 99 425 Diff. -28 348 kr -17 518 kr -4 764 kr -22 282 2013_3 5 319 808 kr 1 787 445 kr 1 479 205 kr 3 266 650 2014_3 5 471 546 kr 1 570 621 kr 1 565 500 kr 3 136 120 Diff. 151 738 kr -216 824 kr 86 295 kr -130 530 (data fra energiparaplyen) AS01 Espeland vba har hatt en gjennomsnitlig vannproduksjon i 3. tertial på ca 1080 m3/t. Dette bidrar til redusert forbruk fra nett. Espeland produserer for det meste sitt eget energiforbruk også denne periode. Ingen energireduserende tiltak i denne periode. NB! nettleie høy. Reduksjon i energiforbruk på ca 85 %, reduksjon i kraftkostnad ca. 88 %, reduksjon i nettleie på bare ca 49 % Reduksjon i forbruk. Mindre mengde til anlegg. 1581 m3/t i snitt 3. tertial 2014 mot 1833 m3/t i snitt 3. tertial 2013. Tidligere utførte tiltak bidrar til et fortsatt lavt forbruk. Energiforbruk en del mindre enn samme periode i 2013. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.reduksjon i vannproduksjon 3. tertial 2013 mot 3. tertial 2014. Snitt 2013-299 m3/t mot 2014-226 m3/t. Noe nedetid hvor Straumveien overtar leveranse. Forbruk ved Svartediket har en økning sammenlignet med fjorårets periode. Produsert vannmengde sammenlignet i 2013_3 og 2014_3 er 2113 m3/t 1823 m3/t. Økning i energiforbruk og reduksjon i produksjon kan ha en sammenheng med endret spylemønster, samt at det ryktes om en feil i BKK strømmåler. Ny motor og frq.omf til en av 125 pumpene har ikke gitt de resultater man ønsket / var lovet. Forbruket ved Jordal vannbehandlingsanlegg har hatt er reduksjon i strømforbruk i sammenligningsperioden. Største årsak til dette er nok reduksjon i vannproduksjon og ingen drift på "Fløyenpumper". I 3. tertial 2014 ble det i snitt produsert 508 m3/t mot 767 m3/t i samme periode Anlegg under ombygging. Usikre data. Ingen tiltak er utført ved dette anlegget Økning i strømforbruk skyldes at anlegget fremdeles er under ombygging og byggestrøm leveres til anleggsvirksomhet Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget. Ingen energibesparende tiltak utført ved anlegget.en økning i sammenligningsperiode. Anlegg under ombygging,en økning i forbruk. Ekstra vifter er monter for innblåsing av frisk luft. Dette for å ventilere ut radongasser. Anlegget har vært under oppstart/test høsten 2014. Flere anleggsdeler settes i drift. Dette bidrar til økt energiforbruk ved anlegg. En reduksjon i energiforbruk og en økning i produksjon i sammenligningsperiode. Optimalisering i forhold til UV-drift bidrar her. Energiforbruk UV 2013_3 var ca. 0,054 kw/m3 mot 0,049 kw/m3 i 2014_3. Totalt sett en økning i energiforbruk ved anleggene på 151.000 kwt. Økningen skyldes nok idriftsettelse av YSRA og byggstrøm til AS07. AS11 og AS05 gi et bidrag til reduksjon. 37