Manuduksjoner i sivilprosess

Manuduksjoner i sivilprosess 22. og 23. november 2007 ved advokat Henning Harborg 1. INNLEDNING - Ikke tid til å gå inn på alle temaer som omfattes av læringskravene - Skal fokusere på de temaer som erfaringen viser at er mest eksamensrelevante - Tre hovedproblemstillinger i sivilprosessen: vilkårene for at sivil krav kan bli fremmet til realitetsbehandling for domstolene (prosessforutsetningene) skal bruke en del tid på dette hvilke saksbehandlingsregler gjelder i de saker som fremmes skal behandle deler av dette ved en gjennomgang av grunnprinsippene rettsmiddel- og rettskraftsspørsmål behandler en del rettskraftsspørsmål, men ikke rettsmidler

2. OVERSIKT OVER PROSESSFORUTSETNINGENE 2.1 Hva er prosessforutsetninger? - Prosessforutsetninger er betingelser som må være oppfylt for at retten skal kunne fremme en sak til realitetsbehandling - Dersom ikke alle prosessforutsetningene foreligger, så skal saken avvises av retten. 2.2 Absolutte og relative prosessforutsetninger - Absolutte prosessforutsetninger er prosessforutsetninger som skal lede til avvisning uansett om de påberopt eller ikke, dvs. at retten skal våke over disse ex officio - Relative prosessforutsetninger er prosessforutsetninger som retten bare skal ta stilling til når de påberopes av saksøkte - Bakgrunnen for at en prosessforutsetning er av den ene eller andre karakter, har å gjøre med hvilke interesser den beskytter - Hvis prosessforutsetning kun skal beskytte saksøkte, er den normalt relativ - Relative prosessforutsetninger må påberopes så snart det under saksbehandlingen blir anledning til det, jf. tvml. 91 første ledd. Overholdes ikke den fristen, kan innsigelsen settes ut av betraktning, jf. 91 annet ledd. 2.3 Kort om de viktigste prosessforutsetningene - Prosessforutsetninger stiller krav bl.a. til partene, saken, domstol og tidspunktet sak anlegges på. 2

- Krav til partene: partsevne, prosessdyktighet, tilknytning til søksmålsgjenstanden. - Krav til domstolen: Saken må høre innunder norsk domsmyndighet. Domstolen må være saklig, stedlig og funksjonelt kompetent. - Krav til saken: Gjenstanden for søksmålet må kunne bringes inn for domstolene til behandling. Gjenstanden må ikke være rettskraftig avgjort eller litispendent. - I tillegg til de generelle prosessforutsetningene, oppstilles det en del spesielle prosessforutsetninger, f.eks. de såkalte absolutte søksmålsfrister, se f.eks. skattebetalingsloven 48 nr. 5 og arbeidsmiljøloven 61 nr. 3 2.4 Når må prosessforutsetningene inntre - Vanlig å hevde at prosessforutsetningene må foreligge ved saksanlegget - Men hva hvis en prosessforutsetning ikke forelå ved saksanlegget, men senere har inntrådt før retten har rukket å avvise saken? Skal retten da avvise saken fordi prosessforutsetningen ikke forelå ved saksanlegget, eller la saken fremme fordi prosessforutsetningene tross alt er oppfylt på det tidspunktet retten avgjør avvisningsspørsmålet. Svaret er nok det siste, jf. Rt. 1963 s. 779, Rt. 1994 s. 1170 og Rt. 1996 s. 855 3

2.5 Hvor lenge må prosessforutsetningene være oppfylt (hva skjer om prosessforutsetningen faller bort under sakens gang)? - Skal saken da fortsettes, eller må saken avvises når prosessforutsetningen senere bortfaller? - Utgangspunktet er at prosessforutsetningene må foreligge helt til dom er avsagt, men: For noen prosessforutsetninger gjelder ikke dette kravet, f.eks. ikke for domstolens saklige, stedlige og funksjonelle kompetanse. For enkelte prosessforutsetninger er spørsmålet om bortfall særregulert ved lov. Det gjelder partsevne og prosessdyktighet, jf. tvml. 101 og 102 I tilfeller der den rettslige interessen bortfaller under sakens gang, kan saken likevel fortsettes der den er av stor prinsipiell interesse. 2.6 Formen for rettens avgjørelse av om søksmåls-betingelsene er oppfylt - Avgjørelse om å avvise saken skal treffes i form av kjennelse, jf. tvml. 137 annet ledd - En avgjørelse om å fremme saken treffes som en beslutning 4

3. PARTSEVNE 3.1 Innledning - Partsevne er evnen til å kunne stå som saksøker eller saksøkt i et søksmål, evnen til å være et rettssubjekt i prosessuell forstand - Presisering: Partsevne forstås normalt som en absolutt egenskap, men det finnes enkelte avgjørelser som kan tilsi at man kan ha begrenset partsevne, se særlig Rt. 1988 s. 1161 3.2 Hvem har partsevne 3.2.1 Fysiske personer - Alle fysiske personer (enkeltmennesker) har alminnelig partsevne 3.2.2 Ulike typer privatrettslige sammenslutningers partsevne - Tvml. har ingen generell lovregulering av hvilke privatrettslige sammenslutninger som har partsevne - De alminnelige selskapstyper har alminnelig partsevne - Andre mer spesielle privatrettslige sammenslutninger som samvirkelag, borettslag, boligbyggelag, sparebanker, stiftelser o.l. har egen partsevne. Enkelte løsere sammenslutninger har partsevne etter særlig lovbestemmelse, se f.eks. reindriftsloven 8 - Foreninger kan ha partsevne, men det må vurderes nærmere, sml. 2-1 i ny tvistelov 5

- Sameier og de forskjellige former for boer kan være problematiske: Alminnelige tingsrettslige sameier har ikke alminnelig partsevne, men boligsameier organisert etter eierseksjonsloven har det, jf. 43 Konkursbo har partsevne, jf. kkl. og tvml. 103. Dødsboers partsevne avgjøres på grunnlag av skiftelovens regler, mens ektefelleboer ikke har partsevne 3.2.3 Offentlige innretningers partsevne - Stat, fylkeskommunene og kommunene har alminnelig partsevne, men ikke de enkelte deler - Men: Er de alminnelige privatrettslige organisasjonsformene benyttet vil innretningen ha partsstilling som andre virksomheter med samme form, f.eks. Oslo Sporveier AS og Vinmonopolet AS - Og: Særskilt lovgivning om virksomheten kan konstatere partsstatus, se f.eks. lov om statens nærings- og distriktsutviklingsfond 3 og postbanklovens 1-3. 6

4. PROSESSUELL HANDLEVNE/LOVLIG STEDFORTREDER - Prosessuell handleevne er evnen til å utøve partsrettighetene overfor retten - To forskjellige problemstillinger behandles parallelt: 1) hvem innehar den prosessuelle handleevnen, og 2) hvem er utad er legitimert til å utøve den prosessuelle handleevnen, dvs. hvem er lovlig stedfortreder 4.1 Fysiske personer - Hovedregel: Alle myndige personer er prosessdyktige, mens umyndige personer ikke er det - Men unntak fra hovedregelen om at myndige personer har prosessuell handleevne: Personer med alvorlige sinnslidelser, psykisk utviklingshemming eller som på annen måte har vist at de ikke kan ivareta sitt tarv ved på egen hånd å opptre i rettssaker (jf. Rt. 1995 s. 1113) kan fratas den prosessulle handleevnen. Men må vurderes konkret. - For umyndige personer opptrer vergen, jf. tvml. 37 første ledd. For myndige som fratas den prosessuelle handleevnen må det formodentlig oppnevnes hjelpeverge vergemålsloven 90a flg., jf. Rt. 1966 s. 504. 4.2 Offentlige innretninger - Kommuner/fylkeskommuner: Den prosessuelle handleevnen tilligger hhv kommunestyret og fylkestinget, lovlig stedfortreder (rettslig representant) er hhv ordfører og fylkesordfører 7

- Staten: Den prosessuelle handleevne tilligger formelt regjeringen. Men vanlig å hevde at adgangen til å reise og ta imot søksmål er delegert til de enkelte fagdepartementene. Lovlig stedfortreder er enten statsministeren eller den relevante statsråd, dl 191. - For andre offentlige innretninger enn staten, kommunene og fylkeskommunene, tilligger den den prosessuelle handleevnen styret ved vedkommende innretning 4.3 Privatrettslige sammenslutninger - I aksjeselskaper og andre selskaper, stiftelser, sparebanker, foreninger og lignende, tilligger den prosessuelle handleevnen styret. Styrets leder vil være lovlig stedfortreder, med mindre et annet styremedlem er gyldig utpekt, jf. dl 191 og tvml. 42. - For konkursboer tilligger den prosessuelle handleevnen bostyret, mens det er bobestyreren som er lovlig stedfortreder, jf. kkl. 85 4.4 Virkningen av at partsevne og prosessuell handleevne ikke foreligger - Partsevne og prosessuell handleevne er absolutte prosessforutsetninger. Hvis de ikke er oppfylt må utgangspunktet være at saken skal avvises, man man skal gis adgang til å reparere. 8

5. DOMSTOLENES STEDLIGE KOMPETANSE - Vernetingsreglene finnes i tvml. kap 2. Direkte gjelder de tingretten, men de kommer de også til anvendelse ved valg av forliksråd, jf. tvml. 276. - Det finnes fire typer verneting; 1) alminnelig verneting, 2) særlige tvungne verneting 3) særlige frivillige verneting, og 4) vedtatte verneting 5.1 Alminnelige verneting - Hovedregel: Saksøkte skal saksøkes ved sitt hjemting, jf. tvml. 17 første ledd. Hvor man har hjemting er definert i 18-21. 5.2 Særlige tvungne verneting - Tvungne verneting er verneting der en sak må anlegges også om saksøktes hjemting er et annet - Det viktigste tvungne vernetinget (i forhold til læringskravene) gjelder tvister vedrørende fast eiendom etter tvml. 22 9

6. HVA KAN MAN GÅ TIL SAK OM? HVEM KAN GÅ TIL SAK? OG MOT HVEM? 6.1 Fullbyrdelsessøksmål: krav til søksmålsgjenstanden - Tvml. 53 definerer søksmålsgjenstanden i fullbyrdelsessøksmål som et krav. Med dette menes pålegg om at saksøkte skal gjøre, tåle eller unnlate noe. Men må være regulert av rettsregler. 6.2 Fullbyrdelsessøksmål: krav til søksmålssituasjonen - Kravet må som hovedregel må være forfalt. Når kravet er forfalt reguleres av stiftelsesgrunnlaget (de materielle regler), ikke av prosessen. - Unntak i 53 første ledd nr. 1-4 6.3 Fullbyrdelsessøksmål: krav til søksmålssituasjonen - Ikke særskilt regulert i 53, men alminnelig antatt at de samme krav som gjelder for fastsettelsessøksmål også må gjelde i fullbyrdelsessøksmål, selv om det ikke står noe i 53 om rettslig interesse. 6.4 Fastsettelsessøksmål: krav til søksmålsgjenstanden - Det avgjørende kriterium er retsforhold. Det innebærer en rekke begrensninger i hva man kan få dom for, se punktene 6.4.1 6.4.5. - Uttrykket retsforhold åpner for domstolsprøvelse av alle typer juridisk baserte rettigheter og plikter som fysiske og juridiske 10

personer kan ha overfor hverandre. Også visse holdepunkter for å si at det kan omfatte spørsmål om et bestemt kompetanseforhold foreligger eller ikke foreligger, jf. Rt. 1957 s. 860 (reinbeitedommen) og Rt. 1979 s. 572 (bankdemokratiseringssaken). Forutsetningen må evt være at kompetansen ikke er benyttet, jf. bl.a. Rt. 1995 s. 1823 (Burhøns III). 6.4.1 Krav av rettslig art, ikke interessetvister - Interessetvister i arbeidsforhold og rene politiske spørsmål kan ikke fremmes for domstolene, 6.4.2 Ikke tvister av privat karakter - Domstolene kan ikke ta stilling til tvister av privat karakter som naturlig bør avgjøres på annen måte enn ved domstolene. - Problemstillingen har typisk kommet opp i forbindelse med eksklusjonsvedtak av medlemmer fra foreninger. Spørsmålet blir da om medlemskapet i vedkommende forening er å anse som et rettsforhold i tvml. 54s forstand. - Kan utlede av rettspraksis at hvis foreningsanliggendet har en noenlunde klar økonomisk eller velferdsmessig betydning, vil medlemskapet utgjøre et rettsforhold i 54s forstand, jf. bl.a. Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening) - Medlemskap i fagforeninger og politiske partier anses som rettsforhold i 54s forstand. Men ikke foreninger som først og fremst ivaretar sosiale formål og har en sosial funksjon, se f.eks. Rt. 1979 s. 468 (Norsk balalaikaorkester) og Rt. 1929 s. 552 (Godtemplarordenen) 11

6.4.3 Faktum uten jus: ikke dom for et rent faktisk forhold - Et godt eksempel gir Rt. 1972 s. 1071 som gjaldt et søksmål med påstand om at en metode for bakteriologisk kontroll skulle kjennes uberettiget om misvisende - I forvaltningssaker kan det oppstå spørsmål der forvaltningen uten å fatte vedtak har kommet med ytringer som går langt i å pålegge plikter eller begrense rettigheter, se f.eks. Rt. 1998 s. 300 (draktreklamer) 6.4.4 Jus uten faktum: dom for at en forskrift er ugyldig e.l.? - Tradisjonell lære: Det kan ikke kreves dom for et abstrakt rettsspørsmål et rettsspørsmål kan ikke selv være gjort til tvistegjenstand, se f.eks. Rt. 1984 s. 1488 (Burhøns I): [D]et har vært antatt at domstolene ikke kan avsi dom om den generelle ugyldighet eller abstrakte rekkevidde av en lovbestemmelse. - I forarbeidene til ny tvistelov gis det uttrykk for at det klare utgangspunkt er at domstolene skal løse konkrete tvister basert på et foreliggende faktum og gjeldende rett, men legges så til at det i en del særlige tilfeller må åpnes opp for en adgang til å angripe forskrifter ved et relativt generelt og abstrakt krav. Tas et oppgjør med Rt. 1984 s. 1488. - Høyesteretts kjæremålsutvalg fulgte opp dette i Rt. 2006 s. 1042 (sulky-kjennelsen). 6.4.5 Rettslige karakteristikker/underliggende rettsspørsmål - Et utgangspunkt under 54 er at man må kreve dom for den rettsvirkningen man søker oppnådd. Det man kan kreve dom for er hele (fullstendige) rettsforhold, ikke deler av dem. Man kan 12

som hovedregel ikke få dom for deler av et rettsforhold eller underliggende spørsmål. - Likevel akseptert at man kan få selvstendig dom for at vilkårene for erstatning er oppfylt, jf. bl.a. Rt. 1995 s. 1106 - Selv om utgangspunktet er at må kreve dom for de rettsvirkninger man vil oppnå, er det likevel adgang til å få dom for bestemte rettslige karakteristikker, f.eks. eiendomsrett, panterett, opphavsrett og ugyldighet 6.5 Fastsettelsessøksmål: krav til søksmålssituasjonen (Aktualitetskravet) - HR: Generelt vil kravet til rettslig interesse bare være oppfylt dersom en rettsavgjørelse har betydning for saksøkerens rettsstilling. Det må foreligge et klart og aktuelt behov for en rettslig avklaring, se f.eks. Rt. 1991 s. 1468 og Rt. 1998 s. 623. 6.5.1 Ikke dom for fortidige rettsforhold - Hvor rettsforholdet ikke lenger består, vil en dom ofte ikke ha andre konsekvenser enn at man får fastslått at man hadde rett. Dette er det etter rettspraksis som hovedregel ikke adgang til, se f.eks. Rt. 1986 s. 733 og Rt. 1991 s. 1468. - Mulige unntak der man har en betydelig personlig interesse i å få fastslått at man ble utsatt for urett. Særlig har tvangsinnleggelser i det psykiske helsevern vært diskutert, se bl.a Rt. 1978 s. 1571 der HR uttalte: I en sak som den foreliggende, som gjelder en rettslig vurdering av et offentligrettslig tvangsinngrep i den personlige integritet, kan det være grunn til ikke å stille særlig strenge krav for fremme av fastsettelsessøksmål etter tvistemålslovens 54. 13

Men dette ble noe presisert i Rt. 2001 s. 1123. Understreket der at den oppreisning av moralsk karakter en dom i saksøkerens favør ville innebære, ikke alene ga en rettslig interesse etter tvml. 54: Det følger likevel av denne praksis at den oppreisning av moralsk karakter som en dom i saksøkerens favør vil innebære, ikke alene gir en rettslig interesse av den art som gir søksmålsadgang etter tvistemålsloven 54. Spørsmålet blir etter dette om A har sannsynliggjort at en dom i hans favør også vil få andre virkninger for ham av betydning for vurderingen etter denne paragrafen. - Annet mulig unntak der den rettslige interessen bortfaller under sakens gang. Hovedregelen er riktignok at saken da skal avvises fra fortsatt behandling, men det er gjort unntak i saker av prinsipiell karakter som vil ha betydelig prejudikatsverdi, se f.eks. Rt. 1990 s. 874 (Fusa), Rt. 1997 s. 580 (OFS) og Rt. 1958 s. 1290 (politi- og ingeniørsaken). Rt. 2006 s. 460 er også av interesse, men er ikke et helt rent tilfelle. 6.5.2 Ikke dom for fremtidige rettsforhold - Man kan som hovedregel ikke få dom for fremtidige (hypotetiske) rettsforhold, jf. bl.a. forarbeidene til tvml. der det heter at domstolene alene skal påkjenne aktuelle krav, og ikke fremtidige muligheter. Se også Rt. 1994 s. 959 (Nitters støttekur) - Det kan etter rettspraksis oppstilles unntak der 1) det er tilstrekkelig sannsynlig at disse vil finne sted, 2) faktum ligger slik an at det gir mening å prøve spørsmålet nå, og 3) det har vesentlig betydning å få avklart spørsmålet på forhånd, se bl.a. Rt. 1989 s. 508 (Christiania Spigerverk) der HR uttalte at: Hvis saksøkerne ikke får forhåndsprøvet oppsigelsesgrunnlaget, vil virksomheten være nedlagt før de kan få dom for at meddelte oppsigelser er ugyldige. Om de oppsagte da vinner rettslig, vil det ikke være noen arbeidsplass i stålproduksjonen å gå tilbake til, så de taper likevel. Og det er her tale om en nedleggelse som vil ramme en vesentlig del av arbeidsstokken i Nydalen. 14

6.6 Partenes tilknytning til søksmålsgjenstanden - Saksøker og saksøkte må begge være berørt av saken. - Dersom partene mangler tilknytning, skal saken avvises. Men om saken virkelig gjelder forholdet mellom saksøker og saksøkte, beror på saksøkers pretensjoner. 6.6.1 Saksøkers tilknytning privatrettslige rettsforhold - Hovedregelen: Saken må gjelde saksøkers egen rett eller plikt. Andre med mer indirekte interesser i saken har ikke tilstrekkelig tilknytning. - Det har likevel blitt akseptert at når mange er materielt berettiget i fellesskap, så kan søksmål reises av en naturlig representant for fellesskapet, se f.eks. Rt. 2001 s. 1505 om Veivesenets Arbeiderforenings adgang til å håndheve medlemmenes felles interesser som arbeidtakere gjennom søksmål. Men det er ikke noen adgang til gruppesøksmål i norsk prosess. 6.6.2 Saksøkers tilknytning offentligrettslige rettsforhold - Ved angrep på offentligrettslige vedtak gjennom søksmål vil normalt det avgjørende være i hvor stor grad man blir berørt av vedtaket. Tilknytningskravet vil her derfor sjelden gi mye i tillegg til aktualitetskravet. 6.6.3 Organisasjoners søksmålskompetanse - Det er i rettspraksis anerkjent at idelle organisasjoner i noen utstrekning kan anlegge sak om forvaltningsvedtaks gyldighet, selv om verken foreningen selv eller dens enkelte medlemmer er så direkte berørt at de ville kunne reise sak som enkeltperson. 15

- Sentrale avgjørelser er bl.a. Rt. 1980 s. 569 (Alta), Rt. 1992 s. 1618 (Fremtiden i våre hender) og Rt. 2003 s. 833 (Stopp Regionfelt Østlandet). - Etter rettspraksis kan man (etter min mening) si at det avgjørende er om foreningen anses representativ for de interesser den søker å ivareta ved saksanlegget. Det byr på en vurdering der man ser hen til flere momenter, bl.a om sakens tema faller innenfor organisasjonens formål og dens praktiske virkefelt, foreningens størrelse og i hvilken grad det er andre som mer naturlig ivaretar fellesskapets interesser. 6.6.4 Saksøktes tilknytning til søksmålsgjenstanden - Tilknytningskravet på saksøktesiden medfører sjelden problemer fordi retten skal bygge på saksøkers pretensjoner. - Det kan imidlertid oppstå vanskeligere spørsmål i en gruppe av tilfeller, nemlig i det man kaller forvaltningsrettslige trepartsforhold det går jeg imidlertid ikke inn på her. 7. SIVILPROSESSUELLE GRUNNPRINSIPPER - Sivilprosessuelle grunnprinsipper er ikke et entydig begrep. Kan bety iallfall: Grunnkrav prosessen skal ivareta Hensyn ved tolkningen og anvendelsen av prosessregler Ulovfestede hovedregler 16

7.1 Prinsippet om forsvarlig saksbehandling - De regler vi har for hvordan søksmål skal behandles kan sammenfattes i et generelt prinsipp om at saksbehandlingen må være forsvarlig. - Prinsippet inneholder antakelig en ulovfestet regel som stiller grunnleggende forsvarlighets- og saklighetskrav, som dersom de brytes kan lede til opphevelse av en dom. - Kravene minner om kravene til EMK art 6 og SP art 14, men har et videre anvendelsesområde 7.2 Kontradiksjonsprinsippet - Kontradiksjon er en grunnleggende garanti i all sivilisert rettergang. - Partene skal ha adgang til å gjøre rede for sitt syn på de faktiske omstendigheter i saken, og hva som kan utledes av de bevisene som foreligger. De må også ha muligheten til å kommentere hverandres anførsler. En avgjørelse skal ikke avsies uten at partene har hatt tilfredsstillende adgang både til å legge frem sin egen sak, og til å imøtegå motpartens. - Bakgrunnen er hensynet til sakens opplysning og hensynet til tillit til rettens avgjørelse. - Kravene til kontradiksjon omfatter sakens faktiske side. Rettssetninger kan anvendes selv om de ikke har vært gjenstand for kontradiksjon. 17

- Kontradiksjon er sikret ved at partene både i saksforberedelsen og under hovedforhandlingen gis en rekke muligheter til å imøtegå hverandre: stevning/tilsvar senere prosesskrifter med mulighet til svar innledningsforedrag først saksøker, så saksøkte bevisførsel, alltid adgang til å kommentere hverandres bevistilbud. Særlig sentral er adgangen til å krysseksaminere parter, vitner og sakkyndige prosedyrene først saksøker, så saksøkte replikk fra saksøker, duplikk fra saksøkte - Kontradiksjonsprinsippets har flere ganger vist seg å ha stor gjennomslagskraft som hensyn ved tolkningen av prosessbestemmelser, se bl.a. Rt. 1989 s. 1128 om tvml. 401 annet ledd (og Rt. 1997 s. 1019 rettergangsstraff). 7.3 Muntlighetsprinsippet - Prinsippet innebærer at retten skal treffe sin avgjørelse på grunnlag av partenes muntlige fremstilling av saken. - Viktige hensyn: 1) nødvendig av hensyn til bevisumiddelbarhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet. 2) saksbehandlingen kan gjøres raskere og mindre kostnadskrevende, 3) fordelaktig av hensyn til sakens opplysning, 4) sikrer tillit til rettens avgjørelse. - Gjennomført ved en rekke bestemmelser i tvml.: 329 217, 244 annet ledd 377 18

- Muntlighetsprinsippet omfatter ikke: prosessuelle spørsmål, se tvml. 93 og 302 flg. kjæremål, jf. tvml. 403 forenklet rettergang, tvml. 322a (begrenset adgang til muntlighet) anker kan behandles skriftlig hvis de kun gjelder saksbehandling eller rettsanvendelse, se tvml. 380 7.4 Bevisumiddelbarhetsprinsippet - Bevisumiddelbarhet innebærer at all bevisførsel skal skje direkte for den dømmende rett. - Prinsippet har nær sammenheng med muntlighetsprinsippet. Hensynene er langt på vei de samme. - Gjennomført ved en rekke bestemmelser i tvml.: 195 197 249, jf. 252 - Unntak fra prinsippet: 374 annet ledd: Ankesaker for HR 199 som hvem som må møte som vitner, jf. 115 om parter 199a om adgang til fjernavhør av vitner, jf. 248a. kapittel 16 322 flg. om forenklet rettergang 227 og 244 19

7.5 Offentlighetsprinsippet - Innebærer 1) at allmennheten skal ha adgang til å følge behandlingen av de saker som blir brakt inn for retten, og 2) at det er adgang til å gi offentlig referat av hvordan saken blir behandlet og av de opplysninger som fremkommer under behandlingen. - Begrunnelse: hensynet til at rettergangen skal skje på en tillitsvekkende måte, samt bidra til å spre kunnskap om rettsreglene og om hvordan rettspleien fungerer. - Gjennomført særlig ved dl 124, men tvml. 135 annet ledd er også av interesse. - Unntak i dl 125, 129 og 130. 7.6 Disposisjonsprinsippet - Prinsippets kjerne: friheten til å disponere over tvistegjenstanden utenfor prosess videreføres inn i prosess. - Disposisjonsprinsippet har tre sider: 1) Det er opp til partene om de vil benytte seg av rettsapparatet, 2) det er opptil partene hvilke rettsforhold domstolen skal avgjøre, og 3) partene trekker ved sine påstander opp rammene for hva retten kan komme til i saken. - Påstandene inneholder både en kvantitativ og en kvalitativ begrensning. Den kvantitative begrensning: En part kan ikke få mer enn han har påstått. Den kvalitative begrensning: En part kan ikke få noe annet enn han har påstått. 20

7.7 Forhandlingsprinsippet - Prinsippet har to sider: 1) Det er opp til partene å fremskaffe det faktiske materialet for rettens avgjørelse, og 2) retten kan ikke bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag enn det som har vært påberopt av partene, dvs. retten må holde seg innenfor partenes anførsler. - Den første siden av prinsippet er regulert i tvml. 86 første ledd. Begrunnelsen er hensynet til rettens uavhengighet og nøytralitet. Prinsippet går bare ut på at partene har hovedansvaret retten har adgang til å supplere partenes bevisførsel, jf. 190. I indispositive saker har retten også plikt til å sørge for at alle opplysninger som er nødvendige for en forsvarlig avgjørelse kommer på plass, 86 annet ledd siste punktum. - Den andre siden av prinsippet er hensynet til kontradiktorisk saksbehandling. Vanlig å si at regelen kan utledes av 86 første ledd. - Når det gjelder bruken av rettsregler, står retten i utgangspunktet fritt, jf. tvml. 191. 7.8 Prinsippet om fri bevisførsel - De bevismidler man ønsker å føre for å belyse faktum, kan man føre med mindre det foreligger et grunnlag for noe annet. - Hovedregelen om fri bevisførsel er ikke eksplisitt formulert i tvml., men ligger implisitt bak lovens detaljerte regulering. 21

7.9 Prinsippet om fri bevisbedømmelse - Det er opp til retten etter en samvittighetsfull prøvelse av alt som kommer frem under saken, å vurdere hva som skal legges til grunn, jf. tvml. 183. 8. SKILLET MELLOM SAKER MED OG UTEN FRI RÅDIGHET OVER SAKENS GJENSTAND - Tvml. bygger på en sondring mellom saker hvor partene har fri rådighet over sakens gjenstand og saker hvor de ikke har det. Uttrykkene dispositive og indispositive saker brukes synonymt med saker med fri rådighet og saker uten fri rådighet. 8.1 I hvilke sammenhenger har skillet betydning? - For rettens forhold til partenes prosesshandlinger - For reglene om bevisføring - For adgangen til å inngå forlik - For adgangen til å avsi uteblivelsesdom 8.2 Hvilke saker er dispositive og hvilke er indispositive - Saker med fri rådighet er saker hvor partene utenfor rettergang fritt kan disponere over søksmålsgjenstanden. Saker uten fri rådighet er saker hvor det utenfor rettergang er begrensninger i partenes adgang til å disponere rettslig over det saken gjelder. 8.3 Kasuistikk: partenes rådighet i formuesrettslige forhold - Hovedregel: fri rådighet. Men det finnes ulike regler som begrenser handlefriheten, f.eks.: NL 5-1-2 servituttloven 11 flg. 22

- NB! Preseptorisk forbrukerlovgivning innebærer ikke begrensninger i rådigheten i prosess. Den innebærer kun at forbrukere fraskriver seg rettigheter på forhånd. - For bestemmelser som begrenser avtalefriheten må man vurdere om de bare beskytter partene, eller om de også skal ivareta samfunnsinteresser. Hvis de kun beskytter partene, er utgangspunktet at partene har fri rådighet, f.eks. avtaleloven 36. Diskusjon om pristiltaksloven 2. 8.4 Kasuistikk: partenes rådighet i person- og familierettslige forhold - Den klassiske gruppe av indispositive saker. - I farskapssaker har partene ikke fri rådighet. - Umyndiggjøringssaker er fullstendig indispositive. Det gjelder også saker om stiftelse eller opphevelse av adopsjon, og saker om oppløsning av ekteskap etter ekteskapsloven 24. - Saker om barnefordeling og samværsrett kan forlikes, men er ellers indispositive. 8.5 Kasuistikk: partenes rådighet i offentligrettslige forhold (i søksmål om vedtaks gyldighet) - Den private parts disposisjonsadgang: Det avgjørende er vanligvis om parten kan erkjenne vedtakets gyldighet. 23

- Det offentliges disposisjonsadgang: Det avgjørende er om det offentlige kan omgjøre vedtaket til gunst for den private parten, jf. Rt. 2002 s. 320 9. KUMULASJON, MOTSØKSMÅL OG HJELPEINTERVENSJON 9.1 Innledning. To typer kumulasjon. - Objektiv kumulasjon innebærer at flere uoppgjorte krav mellom partene behandles i samme sak. Samme effekt oppnås gjennom motsøksmål, men kravene reises da i hver sin retning - Subjektiv kumulasjon innebærer at krav mellom flere enn to parter avgjøres i samme sak. Det kan være flere aktører på saksøkersidem, saksøktesiden eller på begge sider. - Begrunnelsen er først og fremst hensiktsmessighet. 9.2 Grunnvilkår for objektiv og subjektiv kumulasjon og motsøksmål - Følger av tvml. 55 første ledd (objektiv kumulasjon), 56 annet ledd (motsøksmål) og 68 (subjektiv kumulasjon). Grunnvilkårene er at kravene 1) kan bringes inn for samme rett, og 2) kan behandles i samme prosessform. - Samme rett: gjelder både instans og geografi. Men oppstilt enkelte unntak som lemper på vilkåret, se særlig tvm. 34 om verneting for motsøksmål og tvml 274 nr. 4 (objektiv kumulasjon/motsøksmål) og nr. 5 (subjektiv kumulasjon) om kravene til forliksrådsbehandling av tilleggskrav. 24

- Samme prosessform: For en del sakstyper oppstilles særskilte prosessformer. Dette er gjort ved spesialregulering enten i tvml. del 5 eller i spesiallovgivning. Hvis kravene skal behandles i forskjellige prosessformer, kan de ikke kumuleres. NB! Tvml. kap. 30 om saker om offentlige tjenestehandlinger er neppe å anse som en særskilt prosessform. 9.3 Tilleggsvilkår for objektiv kumulasjon - Må skille mellom tre forskjellige stadier - Første stadium: frem til stevningen til førsteinstans er forkynt: Her gjelder det ingen tilleggsvilkår. - Annet stadium: den fortsatte behandling for første instans. Her følger tilleggsvilkårene av 58 og 59 annet ledd. - Tredje stadium: ankeinstansen. Her følger tilleggsvilkårene 366 annet ledd og 367 og 368. 9.4 Tilleggsvilkår for subjektiv kumulasjon - Tilleggsvilkår i i 68-70, jf. også 61. - Utvidelse kan skje både før og etter at stevning er forkynt, men kun for forliksrådet og førsteinstans - Subjektiv kumulasjon kan kun etableres fra saksøkersiden 9.5 Tilleggsvilkår for motsøksmål 25

- Vilkårene følger av 56. To alternative vilkår; enten at det er nær sammenheng mellom kravene, eller at kravet i søksmålet kan bringes i motregning med det første kravet. 9.6 Virkninger av kumulasjon eller motsøksmål - Retten behandler det hele som én sak, og tar normalt stilling til alle kravene i én avgjørelse. - Subjektiv kumulasjon innebærer ikke at flere saksøkere eller flere saksøkte blir vurdert under ett, jf. tvml. 72 første punktum. Det gjelder både materielt og prosessuelt. - Men enkelte særregler om avhengighet mellom prosessfeller, se særlig 72 første ledd annet punktum og 72 annet ledd 9.7 Hjelpeintervensjon - To typer hjelpeintervensjon: sterk og ordinær. Sterk hjelpeintervensjon er tilfeller der dommen, som følge av regler om utvidet rettskraft, vil være direkte bindende for intervenienten, jf. 79. Sjelden kategori. Den ordinære hjelpeintervensjon som skal behandles her. 9.7.1 Vilkår for ordinær hjelpeintervensjon - Intervenienten må ha partsevne og være prosessdyktig eller representert med verge - Intervenienten må ha rettslig interesse i utfallet av saken, jf. 75. Må vurdere av dommens faktiske og rettslige virkning for intervenienten, se f.eks. Rt. 1999 s. 479. Interesse bare i 26

begrunnelsen for en avgjørelse er ikke er nok, se Rt. 1998 s. 1372 (dissens 3-2). - Intervensjonen må erklæres før saken er rettskraftig avgjort, jf. 75, men er ellers mulig på ethvert stadium av saken 9.7.2 Virkninger av ordinær hjelpeintervensjon - Intervenienten kan anvende angreps- og forsvarsmidler, føre bevis og foreta andre prosesshandlinger, jf. 78 10. RETTSKRAFT 10.1 Formell og materiell rettskraft - Med formell rettskraft menes at en rettsavgjørelse er endelig i den forstand at den ikke kan gjøres gjenstand for ytterligere ordinære rettsmidler. - Med materiell rettskraft sikter man til hvilke konsekvenser en dom skal ha i senere saker. Det er dette som er det vanskelige spørsmål. 10.2 Den materielle rettskraftens positive og negative funksjon - Den negative funksjonen er at det ikke kan anlegges ny sak om det samme kravet, jf. tvml. 163 første ledd. - Den positive funksjonen er at avgjørelsen skal legges til grunn ved prejudisiell vurdering av samme forhold i andre saker. - Samlet sett skal de forskjellige rettskraftsformene sperre for at samme rettsspørsmål prøves på nytt etter at ankefristene er utløpt: Formell rettskraft innebærer at en dom ikke lenger kan påankes og at saken derved ikke kan fortsettes, negativ materiell 27

rettskraft innebærer at saken kan reises på nytt, og positiv materiell rettskraft innebærer at rettsforholdet kan gjøres til gjenstand for ny prejudisiell prøvning. 10.3 Den materielle rettskraftens objektive side 10.3.1 Hva blir rettskraftig avgjort i en sak? - Det er rettsforholdet (kravet) som har rettskraftsvirkninger, ikke prejudisielle forhold - Begrunnelsen har ikke rettskraftsvirkninger 10.3.2 Identitetsspørsmål hva er ett og hva er flere krav? - Metoden er å sammenligne det avgjorte kravet med det kravet som søkes fremmet. Det må gjøres en totalvurdering der særlig tre momenter er av betydning. Om rettsfølgene er kvalitativt like eller ulike Om betingelsene som må foreligge for at rettsfølgene skal inntre er ulike eller ulike Der det blir påberopt helt nye regler vil det være av betydning om de beskyttede interesser er like eller ulike - Hvis sak nr. 2 vil innebære kvalitativt ulike rettsvirkninger, må utgangspunktet må være at saken fremmes - Hvis rettsvirkningene i sak nr. 2 er likeartede, men det gjøres gjeldende forskjellige grunnlag for de samme rettsfølgene, er spørsmålet om kravet endrer identitet med grunnlaget. Dette er i mange sammenhenger vanskelig. Det generelle utgangspunkt bør være at det er forskjellige krav der de dreier seg om helt andre 28

faktiske forhold. Er vilkårene for at rettsfølgen skal inntre mer likeartede, må utgangspunktet være det motsatte. - Praktiske eksempler på at kravet ikke endrer identitet med grunnlaget: krav om at en avtale er ugyldig, krav om at et forvaltningsvedtak er ugyldig, krav på erstatning for samme skade. - Krav om at en avtale skal settes til side i sin helhet i medhold av avtl. 36 vil antakelig være samme rettsforhold som et krav om at avtalen skal kjennes ugyldig etter andre bestemmelser i avtaleloven, når det er opprinnelige forhold som påberopes i begge tilfeller. Annerledes antakelig dersom sak nr. 1 dreide seg om ugyldighet, mens sak nr. 2 går handler om revisjon etter 36 på grunn av etterfølgende forhold (irregulær utvikling), sml. Rt. 2000 s. 138. - Kasuistikk: avskjed og oppsigelse i arbeidsforhold er forskjellige rettsforhold, jf. Rt. 1982 s. 1721 og Rt. 1996 s. 481. krav om heving av en avtale og krav om erstatning for (samme) mislighold av avtalen er som utgangspunkt forskjellige rettsforhold. selgerens krav på betaling av kjøpesummen er som utgangspunkt samme rettsforhold som kjøperens krav om prisavslag, se Rt. 2000 s. 1420 kjøperens krav på prisavslag for mangel ved en fast eiendom etter avhendingsloven 4-12 er et annet 29

rettsforhold enn krav på erstatning for den samme mangel etter 4-14, jf. Rt. 2000 s. 199 (dissens 3-2). 10.3.3 Ny sak om rekkevidden av den foregående - Normalt uproblematisk å fastslå hva som ble avgjort o sak nr. 1, men ikke alltid. Da kan det reises ny sak for å få avklart en tidligere avgjørelses rettskraftvirkning, jf. f.eks. Rt. 1996 s. 1489 (Reksten III) - Tvistegjenstanden i den nye saken i et slikt tilfelle blir rekkevidden av den tidligere dommen og ikke riktigheten av den, materielt sett. 10.3.4 Nye rettsfakta (facta supervenientes) - Nye bevis som gjelder de faktiske omstendigheter som var tema i den første saken, sperrer ikke for rettskraft, jf. (forutsetningsvis) tvml. 407 nr. 6 - Derimot vil nye faktiske omstendigheter (facta supervenientes) kunne gi grunnlag for ny sak 10.4 Den materielle rettskraftens subjektive side - Utgangspunktet: Rettskraftsvirkningene gjelder bare i ny tvist mellom samme parter, jf. f.eks. Rt. 1999 s. 792. - Unntak: avgjørelser som virker for og mot alle, jf. f.eks. tvml. 424, jf. 416, barneloven 27, tvml. 432, jf. 427, og lov om forsvunne personer 10. 30

- Også unntak i en del tilfeller der det foreligger et særlig tilknytningsforhold mellom tredjemann og en av de to opprinnelige partene: der A og B har tvistet om en eiendom eller en gjenstand, og tredjemannen C har overtatt eiendom/tingen etter at dom mellom A og B har falt. Men rom for tingsrettslige ekstinksjonsregler til fordel for Cs erverv der C overtar den ting/eiendom saken gjelder fra A eller B under sakens gang, jf. tvml. 65 annet ledd. der det foreligger en dom mellom to som begge mener seg berettiget til én fordring. En dom mellom dem binder også debitor, men bare med hensyn til hvem det skal gjøres opp overfor. Debitors betalingsinnsigelser er fortsatt i behold. 31