KOSTNADER VED FUNKSJONELT OG SELSKAPSMESSIG SKILLE

Like dokumenter
NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

BKK Nett AS

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet

Vedtak - Installasjon av AMS hos sluttbruker og fritak fra krav til registrering og rapportering av avbrudd

Infoskriv ETØ 3/2017 Tillegg i inntektsramme for 2015 som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

Utvalt avbrotsdata 2010

Valg og installasjon av standardisert AMS HAN-grensesnitt

Infoskriv ETØ 4/2016: Rapportering i erapp i forbindelse med implementering av AMS og overgang fra fellesmåling til individuell måling

Høring om endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering

Infoskriv ETØ 5/ om internprising og endret rapportering i erapp 2015

Om regnearkene i filen

Varsel om tvangsmulkt Tilsyn med nettselskapenes overføring av timeverdier til Elhub

Avbruddsstatistikk 2012

Avbruddsstatistikk 2015

Finnås Kraftlag SA Fitjar Kraftlag SA Fjelberg Kraftlag Fjordkraft AS Flesberg Elektrisitetsverk AS For Better Days AS Forbrukerombudet

Avbrotsstatistikk 2011

Høring av forslag til endringer i forskrift om energiutredninger

Høring av endringer i forskrift om planlegging mv., kraftrasjonering

Liste over høringsinstanser Departement

16. februar Estimat over kraftbransjens merkostnader som følge av lovforslag om skiller mellom nett og annen virksomhet (Prop 35 L, )


Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet. Inger Sætrang

KIS og kvalitetskrav til elmålar. Ove Myklebust Elmåledagane, 28. oktober 2009

Rettelse i høring av endringer i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet

Håndtering av merog mindreinntekt

FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP

POSTJOURNAL ENOVA. søknadsbehandling energitiltak bygg Dokumenttittel Arkivkode 1-N1-MARK;

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnett i Inger Sætrang

Statistikk over tariffer i regional- og distribusjonsnettet

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet. Inger Sætrang 2

HØRING - Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet Inger Sætrang D O K U M E N T

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet. Inger Sætrang D O K U M E N T

Eiendomsspar Energi AS Elkem AS Elkraft AS Eneas Energy AS Energi Salg Norge AS ENERGI SYSTEM AS ENERGIPLAN AS Enfo Energy AS Engeset Kraft AS Eramet

Høring - Forslag til endringer i leveringskvalitetsforskriften og kontrollforskriften

Avbruddsstatistikk 2004

POSTJOURNAL ENOVA. Side 1. Inn- og utgående post, Enova, for perioden:

Avbruddsstatistikk 2003

Høring av forslag til endring i energilovforskriften om internkontroll for miljøkrav for anlegg med konsesjon etter energiloven kapittel 3

POSTJOURNAL ENOVA. Nettpåslag Øvre Eiker Nett AS REF:Nett: N2- Saksansv. VIRK-VØR-BRR

Høring om forslag til endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet -tariffer

Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet 2007

Informasjonsskriv 2016

FirmaNavn PostAdresse PostNr PostSted KontaktNavn Fra målepunkttil målepunkt Orgnr. VOKKS Nett AS Postboks Dokka Gunnar Løkkebo

Nr 08 ØSTI STATISTIKK OVER OVERFØRINGS- TARIFFER I DISTRIBUSJONSNETTET 1996 OCT 0 S. ssesf^.pivf 1 NO Inger Sætrang (red.)

Statistikk over tariffer i regional- og distribusjonsnettet 2005

distribusjonsnettet 2003


Utvalg av referanser konsulenttjenester

Smartgridkonferansen 13. september 2016

Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009

Høringsinstanser. Fylkeskommunene. Kommunene

POSTJOURNAL ENOVA. Nettpåslag Kværner Stord AS 2-N2- Saksansv. VIRK-VØR-BRR

POSTJOURNAL ENOVA SF

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Verdi av lokale og regionale energiselskaper (bolag)

POSTJOURNAL ENOVA. Tilskuddsordningen for husholdninger - Omgjøring av avslag ID Saksansvarleg ENO- -SIH. Sakstittel. Dokumenttittel.

Statisti kk over tariffer i regional- og distribusjonsnettet 2001

POSTJOURNAL ENOVA SF

Norges vassdrags- og energidirektorat

POSTJOURNAL ENOVA SF

Avbruddsstatistikk 2013

Agder Energi som faktor i norsk kra2bransje

POSTJOURNAL ENOVA SF

REFERANSELISTE JORDSLUTNINGSSPOLER

'Ei :t%ges VASSDRAGS-

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012

REFERANSELISTE JORDSLUTNINGSSPOLER

Statistikk over tariffer i regional- og distribusjonsnettet 2002

Hvordan virker reguleringsmodellen

Høringsinstanser. Side 1

Utjevning nettleie momenter.

Informasjonsskriv til KBO-enheter 2017

Implementering av tredje energimarkedspakken. 2. juni Kristin H. Lind, leder energi, mobil

o G ENERGIDIREKTORA G E S NORGES _~..:...:...:... G S - NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET .J.J.J

Månedsrapport om ubalanser

Vedtak om tilstandsdatabase for transformatorer

Utvalg av referanser test av relevern og systemvern

Avbruddsstatistikk 2001 Statistikk over avbrudd i leveringen av elektrisk energi til sluttbrukere i Norge

ALT-I-ETT OPPSETT FOR Å ANALYSERE NETTSELSKAPENES INNTEKTSRAMME

Spørsmål nr 1845 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Maria Aasen- Svensrud

NVEs energidager. Forsyningssikkerhet sett fra Defos ståsted Defo Distriktenes energiforening 1

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Forslag til endringer i forskrift og praksis for inntektsregulering

POSTJOURNAL ENOVA. Side 1. Inn- og utgående post, Enova, for perioden:

Om informasjon til kunden via HAN-porten på strømmåleren. OBISkoder.

Månedsrapport om ubalanser

Månedsrapport om ubalanser

«HVORFOR VÆRE STOR NÅR MAN ER LYKKELIG SOM LITEN?»

Hvordan virker reguleringsmodellen

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Lær å forstå DEA-målingen

POSTJOURNAL ENOVA SF

Eierskap til nettvirksomhet

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011

Nr 05 NØKKELTALL FOR REGIONAL- OG DISTRIBUSJONSNETTET OSTI. CCT 0 8 Wtf. Et verktøy for å stille spørsmål! 9-04 NO Steinar Vikingstad

Høring av forslag til endring i energilovforskriften om internkontroll for miljøkrav for anlegg med konsesjon etter energiloven kapittel 3

POSTJOURNAL ENOVA. Nettpåslag Luster Energiverk AS REF:Nett: Saksansv. VIRK-VØR-BRR

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Transkript:

AS KOSTNADER VED FUNKSJONELT OG SELSKAPSMESSIG SKILLE THEMA-notat 2016-01 4. mars 2016

OM OPPDRAGET Olje- og energidepartementet har foreslått å innføre krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle norske nettselskaper, blant annet med utgangspunkt i rapporten «Et bedre organisert strømnett» som er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe. Begrunnelsen for forslaget er å styrke konkurransen i kraftmarkedet og redusere risikoen for kryssubsidiering og ikke-nøytral opptreden. Ifølge en analyse utført av Varde Hartmark vil imidlertid gjennomføring av forslaget koste 4,6 milliarder kroner i nåverdi for bransjen. På denne bakgrunnen har Hafslund ASA gitt THEMA i oppdrag å vurdere kostnadsanslagene i Varde Hartmark-rapporten samt vurdere nyttevirkninger og potensialet for økt effektivitet i norske nettselskaper. Vår analyse er gjennomført med utgangspunkt i Varde Hartmark-analysen og egne erfaringstall og databaser, samt offentlige data for norske nettselskaper fra NVE. I tillegg er det gjort kvalitative vurderinger der tallfesting ikke har vært mulig innenfor tidsrammen. 2

OPPSUMMERING Kostnadene ved selskapsmessig og funksjonelt skille er vesentlig lavere enn Varde Hartmarks anslag vårt estimat er ca. 950 millioner kroner Selskapsmessig og funksjonelt skille bidrar til rendyrking av nettselskapenes rolle og en mer effektiv regulering og økt konkurranse. Det er stort potensial for økt effektivitet og lavere kostnader i den norske nettvirksomheten, både gjennom strukturendringer og andre tiltak. Verdien av mer effektiv drift anslås til minimum 4,1 milliarder kroner som nåverdi over 10 år, potensielt så høyt som 19 milliarder. 3

Funksjonelt skille Selskapsmessig skille CA. 950 MNOK FOR Å ETABLERE SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE FORUTSETNINGER RELATIVT TIL VH ANSLAG MERKOSTNADER FOR KRAV OM SKILLE Justerte enhetskostnader basert på relevans for de ulike kostnadskategoriene Selskaps -messig skille Funksjonelt skille Etablering av selskapsstruktur og avtaler Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) Økte IT-kostnader (halvert) Ansettelser (halvert) Flere lederfunksjoner (halvert) Økte styrekostnader (halvert) Skalering opp til bransjenivå basert på antall selskaper fremfor selskapenes kostnadsgrunnlag Kilde:, Varde Hartmark. Nåverdier er beregnet med 6,4 prosent rente og 10 år. 4

SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE GIR NYTTEVIRKNINGER Med selskapsmessig og funksjonelt skille får vi rendyrkede selskaper som utelukkende konsentrerer seg om nettvirksomhet Enklere å kontrollere og overvåke nettselskapenes inntekter dersom nettvirksomheten rendyrkes NVEs tilsynsvirksomhet avdekker en rekke brudd på nøytralitetskravene med dagens regelverk (ref. rapporten fra Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett) Rendyrkede nettselskaper kan fokusere på å drive nettvirksomhet mest mulig effektivt og reduserer risikoen for at nettleien går til å dekke kostnader i konkurranseutsatt virksomhet I dag er det mange selskaper som driver annen aktivitet som i liten grad bidrar til verdiskaping og som gir økte kostnader i nettvirksomheten og lavere avkastning til eierne Konkurranseutsatt virksomhet i samme selskap som nettvirksomhet kan ikke utnytte informasjon fra nettvirksomheten som konkurransefortrinn Mer effektiv konkurranse og lavere kraftpriser 5

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129 133 137 Vektet kalibrert effektivitet EFFEKTIVISERING KAN GI 560-2600 MILLIONER ÅRLIG BESPARELSE FOR NETTKUNDENE GITT DAGENS EFFEKTIVITETSMÅLING 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Alle blir snitt 560 MNOK Alle blir best 2600 MNOK TO EKSEMPLER Alle blir snitt: Hvis alle selskaper som i dag er under snittet reduserer kostnadene slik at de får en vektet kalibrert effektivitet på minimum 100% Dette gir årlig reduksjon på 560 MNOK Hvilket vil si en tiårs nåverdi på 4,1 mrd. NOK Alle blir best: Hvis alle selskaper reduserer kostnadene slik at de blir like effektive som de beste Årlig reduksjon på 2600 MNOK med nåverdi på 19 mrd. NOK Selskaper Kilde: NVE-data til inntektsrammen 2016. Effektiviteter beregnet for gjennomsnitt av årene 2010-2014, også mht NVE-rente og nettapspris 6

VEDLEGG 8

UTVALGET UTGJØR EN LITEN ANDEL AV BRANSJENS KOSTNADER Kostnadsgrunnlag i distribusjonsnettet [MNOK] Selskaper med over 100 000 kunder MNOK 6 471 46 % Varde Hartmarks utvalg MNOK 1 046 8 % Resterende selskaper MNOK 6 442 46 % Kilde: NVE-data til inntektsrammen 2016. Kostnadsgrunnlag beregnet for gjennomsnitt av årene 2010-2014, også mht NVE-rente og nettapspris 9

Sandøy Energi AS Forsand Elverk Kommunalt Bindal Kraftlag SA Sørfold Kraftlag SA Aurland Energiverk AS Evenes Kraftforsyning AS Nordkyn Kraftlag AL Rollag Elektrisitetsverk SA Lærdal Energi AS Etne Elektrisitetslag SA Fjelberg Kraftlag SA Skjåk Energi KF Uvdal Kraftforsyning SA Nore Energi AS Vang Energiverk KF Fitjar Kraftlag SA Hjartdal Elverk AS Nesset Kraft AS Selbu Energiverk AS Ballangen Energi AS Sør Aurdal Energi AS Krødsherad Everk KF Fusa Kraftlag SA Rissa Kraftlag BA Tysnes Kraftlag SA Stranda Energi AS Trøgstad Elverk AS Drangedal Everk KF Årdal Energi KF Andøy Energi AS Skånevik Ølen Kraftlag SA Luster Energiverk AS KVIKNE-RENNEBU KRAFTLAG SA Hemsedal Energi KF Luostejok Kraftlag SA Suldal Elverk KF Flesberg Elektrisitetsverk AS Rauland Kraftforsyningslag SA Austevoll Kraftlag SA Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Repvåg Kraftlag SA Rakkestad Energi AS Hemne Kraftlag SA Stryn Energi AS Sykkylven Energi AS Meløy Energi AS Sunndal Energi KF Ørskog Energi AS Rauma Energi AS Trollfjord Kraft AS Gauldal Nett AS Høland og Setskog Elverk SA Røros Elektrisitetsverk AS Odda Energi AS Svorka Energi AS Fauske Lysverk AS Hardanger Energi AS Nord-Salten Kraft AS Oppdal Everk AS Orkdal Energi AS Kvam Kraftverk AS Kvinnherad Energi AS Hurum Energiverk AS Tinn Energi AS Notodden Energi AS Finnås Kraftlag SA Hammerfest Energi Nett AS Klepp Energi AS Fosenkraft AS Jæren Everk Kommunalt foretak i Sognekraft AS Ymber AS Nordvest Nett AS SKL Nett AS Øvre Eiker Nett AS Kragerø Energi AS Voss Energi AS Midt-Telemark Energi AS Stange Energi Nett AS Nord-Østerdal Kraftlag SA Elverum Nett AS Narvik Energinett AS Lier Everk AS Vesterålskraft Nett AS Alta Kraftlag SA Askøy Energi AS VOKKS Nett AS Midt Nett Buskerud AS Vest-Telemark Kraftlag AS Valdres Energiverk AS Dalane energi IKS AS Eidefoss Sunnfjord Energi AS Hadeland Energinett AS Lofotkraft AS Varanger Kraftnett AS Gudbrandsdal Energi AS Ringeriks-Kraft Nett AS Hallingdal Kraftnett AS SFE Nett AS Hålogaland Kraft AS Nordmøre Energiverk AS Istad Nett AS Nordlandsnett AS Energi 1 Follo Røyken AS Fredrikstad Energi Nett AS HelgelandsKraft AS EB Nett AS Haugaland Kraft AS MØRENETT AS Troms Kraft Nett AS NTE NETT AS Lyse Elnett AS TrønderEnergi Nett AS Eidsiva Nett AS Agder Energi Nett AS Skagerak Nett AS BKK Nett AS Hafslund Nett AS Antall abonnenter i d-nettet SELSKAPER MED FÅ KUNDER ER OVERREPRESENTERT 663 851 200 000 180 000 Resterende selskaper Varde Hartmarks utvalg 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Kilde: NVE til inntektsrammen 2016: snittall for årene 2010-2014 10

Sørfold Kraftlag SA Uvdal Narvik Energinett AS Notodden Energi AS Austevoll Kraftlag SA Høland og Setskog Luostejok Kraftlag SA Tinn Energi AS Skjåk Energi KF Elverum Nett AS Tysnes Kraftlag SA Evenes Varanger Kraftnett AS Fusa Kraftlag SA Agder Energi Nett AS MØRENETT AS Repvåg Kraftlag SA Rissa Kraftlag BA Lofotkraft AS Fauske Lysverk AS Haugaland Kraft AS Kvinnherad Energi AS Lærdal Energi AS Skånevik Ølen Finnås Kraftlag SA Øvre Eiker Nett AS Nordkyn Kraftlag AL SKL Nett AS Sunndal Energi KF Årdal Energi KF Klepp Energi AS Voss Energi AS HelgelandsKraft AS SFE Nett AS Fjelberg Kraftlag SA Meløy Energi AS Forsand Elverk Flesberg Bindal Kraftlag SA Vang Energiverk KF Midt Nett Buskerud Nordmøre Kvam Kraftverk AS Valdres Energiverk AS Hammerfest Energi Rauma Energi AS Rauland Selbu Energiverk AS Fredrikstad Energi Hjartdal Elverk AS BKK Nett AS Kragerø Energi AS TrønderEnergi Nett Oppdal Everk AS Dalane energi IKS Nore Energi AS Stryn Energi AS Vesterålskraft Nett AS Hemne Kraftlag SA Jæren Everk Etne Elektrisitetslag Sognekraft AS Rakkestad Energi AS Stange Energi Nett AS Ringeriks-Kraft Nett Fitjar Kraftlag SA KVIKNE-RENNEBU Fosenkraft AS Andøy Energi AS Rollag Sør Aurdal Energi AS Hålogaland Kraft AS Nesset Kraft AS Nordlandsnett AS Midt-Telemark Orkdal Energi AS Svorka Energi AS VOKKS Nett AS Hurum Energiverk AS Aurland Energiverk Lier Everk AS Hemsedal Energi KF Alta Kraftlag SA Eidsiva Nett AS Stranda Energi AS Gudbrandsdal Sunnfjord Energi AS EB Nett AS Røros Suldal Elverk KF Hafslund Nett AS Istad Nett AS Nordvest Nett AS Skagerak Nett AS Sykkylven Energi AS Vest-Telemark Nord-Østerdal Drangedal Everk KF Luster Energiverk AS Odda Energi AS Troms Kraft Nett AS Trollfjord Kraft AS Lyse Elnett AS Hallingdal Kraftnett Rødøy-Lurøy Gauldal Nett AS Ballangen Energi AS Hardanger Energi AS Energi 1 Follo Ymber AS Ørskog Energi AS AS Eidefoss Askøy Energi AS Nord-Salten Kraft AS NTE NETT AS Trøgstad Elverk AS Hadeland Krødsherad Everk KF Sandøy Energi AS Rammvilkårsjustert effektivitet d-nett UTVALGET ER NOE MINDRE EFFEKTIVT ENN BRANSJEN FOR ØVRIG 120% 100% Resterende selskaper Varde Hartmarks utvalg 80% Vektet effektivitet Vektet effektivitet 83,5 % 82,3 % 60% 40% 20% 0% Kilde: NVE-data til inntektsrammen 2016. Effektiviteter beregnet for gjennomsnitt av årene 2010-2014, også mht NVE-rente og nettapspris 11

HVA BETYR SELSKAPSMESSIG SKILLE I PRAKSIS? BAKGRUNN Selskapsmessig skille innebærer i energiloven at nettvirksomhet skilles ut i en egen juridisk enhet Videre stilles det krav til at nettvirksomhet ikke kan eie eller eies av konkurranseutsatt virksomhet Hensikten er at nettvirksomheten blir mer synlig, og at økonomiske overføringer mellom virksomhetsområder er mer transparente Legger begrensninger på utøvelsen av eierskap og instruksjonsmyndighet overfor nettvirksomheten Samtlige selskaper som driver nettvirksomhet i dag er alt pålagt et krav om et regnskapsmessig skille mellom nettog konkurranseutsatt virksomhet PRAKTISKE KONSEKVENSER OG KOSTNADER Kravet oppfylles ved: Konsernorganisering med nett og annen virksomhet i egne datterselskap Opprettelse av eget nettselskap utenfor konsern eller konkurranseutsatt virksomhet (fisjon) Sammenslåing med nettselskap som oppfyller kravet (fusjon) Salg av konkurranseutsatt virksomhet eller nettvirksomhet Konsernorganisering av selskapet har følge konsekvenser: Etablering av selskapsstruktur, avtaler og vedtekter Regnskapsføring og revisjon av flere juridiske enheter Eventuelle kostnader for å håndtere intern fakturering og sammenstilling av konsernregnskap Avregningsforskriften og NVEs veileder (5/2011) stiller i dag samme nøytralitetskrav til selskap med nettvirksomhet, uavhengig av organisering og størrelse, herunder profilering (internettside, telefonnummer, epost etc.) Kilde: OED «Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven», Ot.prp. nr. 61 (2005-2006) 12

HVA BETYR FUNKSJONELT SKILLE I PRAKSIS? BAKGRUNN Funksjonelt skille betyr at personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan delta i ledelsen i søsterselskap i konsernet Ledelsesbegrepet menes de personer som har reell beslutningsmyndighet i selskapet eller virksomheten Ledelsen omfatter styret og den administrative ledelsen (herunder daglig leder) Legger begrensninger på utøvelsen av eierskap og instruksjonsmyndighet overfor nettvirksomheten som går foran de alminnelige reglene i annen lovgivning Hensikten er å oppnå uavhengige styrings- og beslutningsstrukturer i ulike deler i konsernet PRAKTISKE KONSEKVENSER OG KOSTNADER Aktuelt ved konsernorganisering og har konsekvenser for organisering av selskapet Kostnadene ved omorganisering vil variere fra selskap til selskap utfra hvordan selskapene er organisert i dag. Flere selskaper har alt organisert seg for å sikre nøytralitet og (større) selskaper har mer handlingsrom for å utføre intern omorganisering. F.eks. engangskostnader knyttet til omorganisering (nye stillingsbeskrivelser etc.) Eventuell lønnsglidning, ny ansettelser og styrehonorarer Kravet om funksjonelt skille er ikke til hinder for innleie av kompetanse fra andre selskap til nettselskapet, så lenge dette ikke kommer i konflikt med det kommende kravet om konserninterne innkjøp eller funksjonelt skille (personer i ledelsen) Nettselskapet kan også leie ut overskuddskapasitet Kravet om funksjonelt skille krever ikke ytterligere avtaler, men legger begrensinger på styringsretten Kilde: OED «Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven», Ot.prp. nr. 61 (2005-2006) 13

VURDERING AV KOSTNADSKATEGORIENE TIL VARDE HARTMARK SELSKAPSMESSIG SKILLE Kostnadskategori Relevans Størrelsesuavhengig Etablering av selskapsstruktur og avtaler Omprofilering Ja. Begrenset. NVE har i dag nøytralitetskrav (veileder 5/2011 og avregningsforskriften) til alle selskap uavhengig av størrelse og organisering som omhandler bl.a. profilering (eget telefonnummer, epost, webside). Ingen krav til egen logo for nett. I stor grad I stor grad De fleste kostnadskategoriene er størrelsesuavhengige, noe som påvirker hvordan kostnadene skaleres opp til bransjenivå. Ikke alle kostnadskategoriene er relevante for alle selskaper i bransjen. Andre relevante engangskostnader Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) Økte IT-kostnader Ikke dokumentert hva kostnadskategorien inneholder. Ja. Ja, men vil varierer fra selskap til selskap. Begrenset. Lisenser er ofte basert per bruker og ikke per selskap. Kan være behov for ERPsystemer (Enterprise Resource Planning Systems), men er alt implementert hos flere selskaper Usikkert I stor grad I noen grad I stor grad Vi har ikke grunnlag for å etterprøve anslagene «andre relevante engangskostnader/løpende driftskostnader», heller ikke forståelse for hva anslagene kan være gitt størrelsesorden. Andre kostnader utgjør 35 % av engangskostnaden og tilsvarende 21 % av løpende driftskostnader uten nærmere spesifisering. Andre relevante løpende driftskostnader Ikke dokumentert hva kostnadskategorien inneholder. Usikkert 14

ENHETSKOSTNADENE FOR SELSKAPSMESSIG SKILLE ESTIMERES TIL CA. 1/3 AV VARDE HARTMARKS NIVÅ Sum 24 selskap Per selskap Bransjen Bransjen Per selskap Bransjen Bransjen Enhet 1000 NOK 1000 NOK 1000 NOK MNOK MNOK 1000 NOK MNOK MNOK Type kostnad Lavt anslag Høyt anslag Middelverdi Middelverdi Nåverdi Vekt Anslag Anslag Nåverdi Etablering av selskapsstruktur og avtaler Engangskostnad 5 250 8 600 289 37.6 37.6 1 289 22.8 22.8 Omprofilering Engangskostnad 3 850 7 510 237 31.2 31.2 - - - - Andre relevante engangskostnader Engangskostnad 4 800 8 670 281 36.1 36.1 - - - - Økonomifunksjon, konsernregnskap, revisjon Løpende 4 425 6 925 236 30.7 221.7 1 236 18.7 134.9 Kostnader intern fakturering (utføring og kontroll) Løpende 2 650 4 690 153 19.9 143.6 1 153 12.1 87.3 Økte IT-kostnader Løpende 9 800 18 000 579 77.3 558.2 0.5 290 22.9 165.2 Andre relevante løpende driftskostnader Løpende 4 530 8 240 266 34.4 248.4 - - - - SUM engangskostnader 13 900 24 780 806 104.9 104.9 289 22.8 22.8 SUM løpende kostnader 21 405 37 855 1 235 162.2 1 171.9 679 53.6 387.4 Merknad: Det er ikke klart om selskapene i Varde Hartmarks utvalg som har selskapsmessig skille i dag (6 stk.) har oppgitt kostnader ved et slikt skille. Vi har lagt til grunn at summen i deres rapport gjelder 24 selskaper. Varde Hartmarks anslag THEMAs anslag 15

VURDERING AV KOSTNADSKATEGORIENE TIL VARDE HARTMARK FUNKSJONELT SKILLE Kostnadskategori Relevans Størrelsesuavhengig Etablering av avtaler Ansettelser og omorganisering Usikkert hvilke type avtaler som gjelder for funksjonelt skille. Etablering av avtaler skjer i stor grad ved selskapsmessig skille og har da alt etablert avtaler mellom mor- og datterselskaper. Vil ikke gjelde for alle nettselskaper. Flere selskaper i utvalget er alt omorganisert eller kan omorganisere nettvirksomheten uten ytterligere ansettelser som følge av funksjonelt skille. I stor grad I stor grad (mindre relevant for større selskaper) De fleste kostnadskategoriene er størrelsesuavhengig, noe som påvirker hvordan kostnadene skaleres opp til bransjenivå. Ikke alle kostnadskategoriene er relevante for alle selskaper i bransjen. Andre relevante engangskostnader Flere lederfunksjoner Økte kostnader til innkjøps- /avtalefunksjon Ikke dokumentert hva kostnadskategorien inneholder. Ja, men vil ikke gjelde for alle nettselskaper. Flere selskaper er omorganisert og vil være mindre relevant for større selskaper. Ja, noe økte kostnader knyttet til å etablere avtaler med morselskapet. Begrenset i hvilken grad det vil være en løpende kostnad. Usikkert I stor grad (mindre relevant for større selskaper) I stor grad Vi har ikke grunnlag for å etterprøve anslagene «andre relevante engangskostnader/løpende driftskostnader», heller ikke forståelse for hva anslagene kan være gitt størrelsesorden. Andre kostnader utgjør 33 % av engangskostnaden og tilsvarende 26 % av løpende driftskostnader uten nærmere spesifisering. Økte styrekostnader Ja, men vil varierende blant selskapene med utgangspunkt i eksisterende styresammensetning og honorar. I stor grad Andre relevante løpende driftskostnader Ikke dokumentert hva kostnadskategorien inneholder. Et eksempel er redusert synergigevinst som ikke er relevant. Usikkert 16

ENHETSKOSTNADENE FOR FUNKSJONELT SKILLE ESTIMERES TIL CA. 1/6 AV VARDE HARTMARKS NIVÅ Sum 24 selskap Per selskap Bransjen Bransjen Per selskap Bransjen Bransjen Enhet 1000 NOK 1000 NOK 1000 NOK MNOK MNOK 1000 NOK MNOK MNOK Type kostnad Lavt anslag Høyt anslag Middelverdi Middelverdi Nåverdi Vekt Anslag Anslag Nåverdi Etablering av avtaler Engangskostnad 7 400 12 810 421 87.5 87.5 - - - - Ansettelser Engangskostnad 7 300 12 540 413 95.5 95.5 0.5 207 23.6 23.6 Andre relevante engangskostnader Engangskostnad 7 250 12 830 418 78.1 78.1 - - - - Flere lederfunksjoner Løpende 19 090 29 140 1 005 184.6 1 333.4 0.5 502 57.3 413.7 Økte kostnader til innkjøps-/avtalefunksjon Løpende 6 400 11 560 374 74.5 537.8 - - - - Økte styrekostnader Løpende 4 080 7 360 238 42.0 303.7 0.5 119 13.6 98.1 Andre relevante løpende driftskostnader Løpende 9 920 18 290 588 115.7 835.3 - - - - SUM engangskostnader 21 950 38 180 1 253 261.2 261.2 207 23.6 23.6 SUM løpende kostnader 39 490 66 350 2 205 416.8 3 010.2 622 70.9 511.8 Varde Hartmarks anslag THEMAs anslag 17

ANDRE ESTIMATER PÅ KOSTNADENE FRA HØRINGEN I 2015 VISER LAVERE TALL ENN VARDE HARTMARK Austevoll Kraftlag Selskapsmessig skille: 8-12 mill. (nåverdi, sum engangskostnader og løpende kostnader) Funksjonelt skille: 8-19 millioner (nåverdi, sum engangskostnader og løpende kostnader) Sum 16-31 millioner, kan sammenlignes med Varde Hartmarks middelverdianslag på totalt 45 millioner pr. selskap Ikke med i Varde Hartmarks utvalg Nord-Salten Kraft Sum kostnader ved selskapsmessig og funksjonelt skille 14-34 millioner (nåverdi, sum engangskostnader og løpende kostnader), kan sammenlignes med Varde Hartmarks middelverdianslag på totalt 45 millioner pr. selskap Med i Varde Hartmarks utvalg Kilde: OED, Austevoll Kraftlag, Nord-Salten Kraft 18