Dag Øistein Endsjø Udødelighetens historie Fra Jesus oppstandelse til zombier, antioksidanter og barn i ilden
Til Dimitar og Knut Olav
Innhold Forord 1 I begynnelsen var de udødelige De guddommelige kroppene Gudenes kjøtt Også Gud i vårt bilde Bevegelsen mot en åndelig gudsforståelse Var vi også en gang udødelige? Død og udødelighet i Edens hage Troen på kjøttet 2 Udødeliggjøring og oppstandelse f.kr Den udødeliggjorte flomhelten De evig uforgjengelige likene De mange som gudene gjorde udødelige Historiske hendelser Hvor ble de av? Geografi og udødelighet De som forsvant Hva skjer med kroppen? Oppstandelse til evig liv Kjøttets begrensninger Fortvilelsens evangelium Bibelske forestillinger, f.kr Jødiske fremtidsmuligheter
3 Gjør det selv. Oppskrifter på udødelighet Heltemodige forsøk Spis deg til udødelighet Barna i ilden Gryter med menneskekjøtt Rykter og eksperimenter Stadige geografiske håp 4 Kjøtt og bein. Jesus og alle oss andre Liket som forsvant Kjøtt og bein det er jeg Som Jesus, som oss Men hvordan kan alle gjenoppstå? Fortæring og ernæring Kristendommens gjennombrudd Se selv hvordan kjøttet skal gjenoppstå Ny tvil om Guds oppsamlingsevne Om vi fortsetter å spise hverandre Brente kropper, lemlestede lik Jesus, men ikke vi 5 Nær-udødelighet-opplevelser Så usårbare vi alle skal bli Kokte, gjennomborede og lemlestede helgener Likene som ikke råtner Lukten av udødelighet De hellige restene De gjenopprettede kroppene Helter som venter, helter som sover 6 Udødelighet til besvær De skrekkelige som unnslapp døden Hold øye med graven De vandøde i våre hjerter
Dømt til evig vandring Evig liv eller evig kjærlighet De evig sultne Hvorfor ikke? 7 Gjør det selv 2.0. Vitenskapelige oppskrifter på udødelighet Fryseboksens evangelium Troens frø Evig helbredelse Udødelighet som en uventet konsekvens Den kunstige kroppen Utvide livslengden i det uendelige? Å endre hvem vi er Tilbake til troen 8 Å leve med udødelighet Evig salighet Evig lidelse Evig konflikt Utstøtt eller privilegert? Kropp og ressurser Who wants to live forever? Litteratur Noter
Forord «Jeg vil ikke dø!» Den mesopotamiske helten Gilgamesh før han drar ut på leting etter udødelighet i den gammelbabylonske versjonen av eposet Gilgamesh fra omtrent 1800 f.kr. Vi skal alle dø. Eller er det helt sånn? Blant de få ting alle mennesker har til felles, er vissheten om at vi skal dø. Alternativet fremstår som like enkelt som fullstendig uoppnåelig: Hvorfor kan vi ikke bare leve bestandig med både kropp og sjel? Drømmen om fysisk udødelighet kan være like gammel som menneskeheten selv, men vi blir ikke udødelige uansett hvor sterkt vi ønsker det. Det er ingen som lever i evig tid. Ser man litt nærmere etter, finner man imidlertid noen ganske andre forestillinger, gamle erindringer og ikke minst mange beretninger. Det har ikke alltid vært like selvsagt at vi skal dø. Det handler om rykter og håp, noen ganger også om vitnemål. En gang, et sted, skjedde det. Noen ble fysisk udødeliggjort. De fikk evig liv, et grep om uendeligheten. Det ved deres kropper som var forgjengelig, ble uforgjengelig. Enten ved gudenes inngripen eller ved at de inntok en eller annen undervirkende substans. Andre ganger gjennom en mystisk, mirakuløs prosess. Når det en gang har skjedd,
hvorfor kan det ikke skje igjen? Hvorfor kan vi ikke alle få beholde våre kropper i evig tid? Dette er ikke perifere forestillinger. Uansett hvor fjern ideen om fysisk udødelighet kan virke for mange i dag, har disse forestillingene alltid vært til stede i den vestlige kultur faktisk også svært sentrale. At den fysiske kroppen kan bestå i all uendelighet, er noe millioner på millioner av mennesker har vært overbevist om og fremdeles er. Det er en overbevisning som har formet verdenshistorien og fortsetter å påvirke våre samfunn i dag. Hvordan Jesus døde på korset, ble begravet og gjenoppsto udødelig, med «kjøtt og bein», slik han selv insisterte på, 1 er selve kjernen i kristendommen. Dette handler både om troen på den oppstandne Jesus selv og om hvordan hans oppstandelse er knyttet til løftet om at det kan gå likedan med alle som tror. Men overbevisningen om at evig liv med både kropp og sjel er mulig, begynte ikke med Jesus. Gudene selv ble opprinnelig forstått å være like så fysiske som det vi er, bare at de i tillegg var perfekte, uforgjengelige og udødelige. Så langt tilbake det lar seg gjøre å finne noen beretninger overhodet, fortelles det også om hvordan enkelte mennesker har klart å unnslippe dødens favntak. Noen ble udødeliggjort mens de fremdeles var i live, for så å bli fraktet til de mest utilgjengelige steder, som den mesopotamiske flodhelten Utnapishtim og grekernes mektige Herkules. Andre gjorde som Jesus senere, gjenoppsto fra de døde med evig liv, slik som den legendariske krigeren Akilles, den vise legen Asklepios og vismannen Aristeas av Prokonnesos. I disse religionene var det å bli fysisk udødelig selve den ultimate tilværelsen. Samtidig var dette univers der sjalu
guder ikke ønsket å gjøre folk flest udødelige, noe som antagelig også bidro til disse gudenes endelige nederlag. Da kristendommen kom med sitt løfte om udødelighet til alle sine tilhengere, representerte dette følgelig en oppfyllelse av et uforløst begjær hos millioner av mennesker, hvis gamle guder hadde fornektet dem hva de ønsket seg aller mest. Verken kristendommens gjennombrudd eller hvordan den utviklet seg til verdens mektigste religion, kan sees uavhengig av løftet om at alle sanne tilhengere vil leve i all evighet. Udødelighetens historie sluttet heller ikke med Jesus oppstandelse og troen på at alle kan få evig liv når han kommer tilbake. Gud lot mange av hellige menn og kvinner bli nesten udødelige: Det er snakk om helgener det nærmest var umulig å ta livet av eller hvis døde kropper aldri råtnet. Men mennesker sluttet heller ikke å bli virkelig udødelige. Her og der finner man enkelte personer som synes å vandre i all uendelighet gjennom historien. Snart dukket det også opp vitnemål i helt andre mengder, omdaudinger, vampyrer og andre vandøde, skikkelser som gjerne avspeiler noen av de mer problematiske aspektene ved udødelighet. Selv om disse i dag først og fremst representerer fascinerende underholdning, er det ennå noen som tror på at slike skapninger virkelig eksisterer.