NOTAT AMBULANSEPLAN HØRINGSSVAR fra Rødøy kommune frist

NOTAT 20.08.15 AMBULANSEPLAN HØRINGSSVAR fra Rødøy kommune frist 01.10.15 I forbindelse med revisjon av ambulanseplan for Helgelandssykehuset er også Rødøy kommune invitert til høring med frist 1. oktober 2015. Helgelandssykehuset ber om at høringssvarene først og fremst konsentrerer seg om følgende problemstillinger: Er faktagrunnlaget i rapporten korrekt? Er det noe som bør korrigeres eller presiseres? Finnes det uklare formuleringer eller upresise konklusjoner som bør forklares eller utdypes? Synspunkter på forslaget til struktur på ambulansetjenesten. I høringssvaret kommenteres hvert punkt for seg først fra den generelle delen, heretter fra den spesielle delen og til slutt fra tilleggsdokumentene. De punktene det ikke er innspill til er ikke tatt med. De viktigste problemstillingene oppsummeres til slutt. Generell del Fra innledningen: Utviklingen har blitt slik at moderne prehospital akuttmedisin handler om at kvalifisert personell kommer raskt til hjemmet for å gi behandling der transport til sykehus er dermed ikke det viktigste. Behandlingen er ofte avhengig av å komme tidsnok. Kommentar: Med spredt bosettingsmønster på øyer uten fastlandsforbindelse i Rødøy er vi avhengig av et godt behandlingstilbud om bord på ambulansebåt det har vi nå. Likevel må vi først komme oss til kaien til ambulansebåten. Med lege, ambulansearbeider og mannskap om bord blir befolkningen godt ivaretatt ut fra målsetningen om rask behandling av kvalifisert personell. Noen ganger fullføres behandlingen om bord og sykehusinnleggelse unngås. Andre ganger behandles/stabiliseres pasienten for å kunne klare den forholdsvis lange transporten først med ambulansebåten til fastlandet, hvor ambulansebil venter (Kilboghamn), og deretter videre til sykehuset. Det er viktig at hjelpen/kompetansen finnes der folk bor. Fra innledningen: Målet med planen er først og fremst å oppnå en bedre ambulansetjeneste. Prehospitale tjenester er satsingsområde både i Helse Nord og i Helgelandssykehuset. Det innebærer at det ikke vil bli krevd vesentlige innsparinger i virksomheten. Det er likevel ikke realistisk å regne med særlig økning i ressursene i åra som kommer. Hovedutfordringen er å organisere tjenesten på en måte som gir forutsigbarhet og maksimal ressursutnyttelse. Kommentar: Målet om en bedre ambulansetjeneste oppnås med planforslaget på Helgeland, men på bekostning av Rødøys befolkning som får et dårligere tilbud enn i dag. 1

Prehospitale tjenester er satsingsområde både i Helse Nord og i Helgelandssykehuset. Av den grunn kreves det ikke vesentlige innsparinger på tjenesten i virksomheten, men heller ikke særlig økning i ressursene fremover. Hovedutfordringen er å organisere tjenesten på en måte som gir forutsigbarhet og maksimal ressursutnyttelse. Kommentar: Hvor er da viljen til samhandling om tjenesten mellom de to Helseforetak? Hva er det som bremser utviklingen for samarbeid hvis det ikke er økonomien? Samhandlingsreformen gjelder også spesialisthelsetjenesten, ikke bare samhandling mellom kommuner og samhandling mellom kommuner og Helseforetak. Det er mulighet for å utnytte ressursene bedre med samhandling mellom Helse Nord og Helgelandssykehuset om båtbruk i Nordre område. I styresak 15/2012 5 står det at man skal utrede hvorvidt Helgelandssykehuset kan ivareta øyene utenfor Meløy med ny ambulansebåt stasjonert på Rødøya. Vi etterlyser resultat fra utredningen! Fra innledningen: Med forslag til revidert ambulanseplan vil den tiden det tar fra pasienten melder seg for AMK til ambulanse ankommer bli lavere enn i dag, og alle ambulanser vil være bemannet i henhold til akuttforskriftens 11, og ha med seg fagutdannet helsepersonell. Kommentar: For størstedelen av Rødøys befolkning, og der befolkningstettheten er størst, vil det bli lengre responstid enn i dag med revidert planforslag (45 min. mot nåværende 20-25 min). Akuttforskriftens 11 regulerer krav til bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten. I planen informeres det ikke om forskjellen på kravene i bil og båt og at kravene om bord reduseres i forhold til dagens krav. Det er derfor ennå viktigere for Rødøy å bevare tjenesten slik den er med tverrfaglig medisinsk akutteam om bord (lege, ambulansearbeider, matros med kurs tilsvarende ambulansepersonell 2 i bil NOU-sertifisert og skipper). Fra innledningen: Arbeidsgruppa for utarbeidelse av forslag til revidert ambulanseplan for Helgelandssykehuset har vært bredt sammensatt. Det har vært avviklet fem møter. Kommentar: Vi synes ikke arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt. Ingen kommuneoverleger har deltatt i gruppen, på tross av deres erfaring med bruk av tjenesten. Kommunene har ikke vært verken faglig eller administrativt representert. Vi ser det er bare en politisk representant fra hver av de tre berørte regionrådene representert i arbeidsgruppen som skal representere samtlige kommuner på Helgeland. Hvilke føringer var i så fall lagt for at samtlige skulle bli hørt og involvert? Planforslaget er vel ment som et, faglig godt forslag snarere enn ett politisk forslag? I prosessen med arbeidet er det ikke tatt hensyn til tidligere styrevedtak om evaluering av ambulansebåttjenesten i Nordre område etter tre år. Vedtaket la opp til likeverd mellom partene: «Evalueringen blir et av beslutningsgrunnlagene for eventuelle endringer i dimensjonering, samarbeid og lokalisering. Evalueringen skal skje i samarbeid med kommunene slik at eventuelle nye planer for samarbeid/struktur fanges opp». Den forrige prosess opplevde vi som profesjonell. 2

1 Ambulansetjenesten 2015 2025; generell del 1.1.1 Lovverk som regulerer ambulansetjenesten Folkehelseloven bør nevnes her da den stiller krav om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og påvirkningsfaktorer i samfunnet som kan virke inn på denne. Herunder også å være oppmerksom på utviklingstrekk som kan opprettholde eller medvirke til å skape sosiale helseforskjeller. Vi har et felles samfunnsansvar i regionen. Tidlig innsats for å forebygge mer forskyvning fra akuttarbeid til forebygging! Tjenesteavtale 10 mellom kommunene og Helgelandssykehuset omhandler samarbeid om forebygging, og bør også nevnes i planen. Helse Nord og Helgelandssykehuset inngår i folkehelsealliansen med Nordland fylkeskommune, og de fleste kommuner i Nordland har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. 1.1.2 Ny akuttforskrift Akuttforskriftens 11 regulerer krav til bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten. I planen informeres det ikke om forskjellen på kravene i bil og båt og at kravene om bord reduseres i forhold til dagens krav. Det er derfor enda viktigere for Rødøy å bevare tjenesten slik den er, med tverrfaglig medisinsk akutteam om bord (lege, ambulansearbeider, matros med kurs, skipper) 1.1.3 Krav til responstid For Rødøy kommune blir det med det nye planforslaget en responstid på 45 min for størstedelen av befolkningen, mens det er krav om 25 min for 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk på akuttoppdrag. For hasteoppdrag er kravet 40 min for 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk. Helsedepartementets definisjon på by/tettsted utgjør mellom 10.000 og 15.000 innbyggere altså er det bare Mo i Rana og Mosjøen som kan defineres som byer/tettsteder på Helgeland. Utkant vil til enhver tid avhenge av hvor sentrum i sirkelen plasseres og hvor stor radius er. Ett liv som går tapt i grisgrendte strøk/utkant kan få utrolig store konsekvenser for et lite lokalsamfunn, og kan gi store ringvirkninger på et ellers fungerende lokalmiljø. Departementet understreker viktigheten av å redusere responstidene for ambulanser av hensyn til behandlingstiden og for å gi pasientene den nødvendige tryggheten. Dette harmonerer ikke med det faktum at størstedelen av en kommunes befolkning tilbys det motsatte med det nye planforslaget. Vi synes det er på sin plass at det også i modellene vises transporttid til behandlingssted og ikke bare responstid ut til pasienten. Dette sett i lys av nødvendigheten av kompetansebygging og spesialisert akuttbehandling. Det opplyses om at samtidighetskonflikten er lav i distriktene og at man derfor kan slå 3

sammen Grane/Hattfjelldal og Lurøy/Nesna. Lav i forhold til hva og hvordan er tallet i forhold til innbyggertallet? Hvor stor er konsekvensen av samtidighetskonflikt der og andre steder? 1.2. Regionale krav/føringer 1.2.1. Driftsform og eierforhold/ansvar Behandlingsansvar for den enkelte pasient under ambulansetransport har den lege som sist vurderte pasienten også i de tilfeller hvor legen rekvirerer ambulanse til skadestedet uten selv å være tilstede. Ansvaret gjelder også vurdering av om det er nødvendig å bli med i ambulansen. Med store avstander og mindre tilgang på ambulanse med dertil hørende samarbeid/teamarbeid, dess vanskeligere kan det være for legen å ta det ansvaret. Resultatet kan bli unødvendig mye ekstra responstid for å bli sett av legevaktslegen før eventuell videre transport til sykehuset. 1.2.2 Disponering og koordinering av ambulanseressurser AMK koordinerer ambulanseressursene og det kan derfor i enkelte situasjoner være aktuelt å overprøve primærlegens valg av behandlingssted. Rødøy har akutt sykehus i Mo i Rana. Med ambulansebilene fra Nesna og Konsvik lokalisert i Utskarpen kan det tenkes at det oftere vil oppstå samtidighetskonflikt eller for stor responstid, og dermed bli en bedre løsning å frakte pasientene med båt til sykehuset i Sandnessjøen. Det vil da igjen medføre ennå lenger responstid dersom noe akutt samtidig skulle oppstå i Rødøy. Hvordan vurderes dette i forhold til forsvarlighet? Er det ønskelig å styre strømmen av pasienter fra Rødøy (Lurøy og Nesna) til Sandnessjøen i stedet for til Mo i Rana? Hvordan er bruk av helikoptertjeneste med i planen for Rødøy skal det brukes som back- up? I så fall hvordan og hva er responstiden og regulariteten? 1.3 Definisjoner, begrepsavklaringer og driftsformer 1.3.1 Definisjoner/begrep/betegnelser Ingen innspill til det som står, men det savnes en mer detaljert definisjon på type ambulanseoppdrag, som går mer på innhold i oppdraget; om oppdraget er skade, ulykke eller sykdom, definert på diagnose psykiatri, hjerte- kretsløp, luftveier, brudd/fall osv., om lege er til stede under oppdraget eller ikke. Dette er interessante opplysninger sett i et folkehelseperspektiv tallene kan da ses i sammenheng med folkehelseprofilene i kommunene og på den måten bli nyttig i forhold til oversiktsarbeidet på helsetilstanden i befolkningen. 4

1.5 Utviklingstendenser/trender I Rødøy har vi allerede lang vei til sykehuset, og vi har erfart at det er nødvendig med et høyt kompetansenivå i forbindelse med akuttmedisinske oppdrag. Med stasjonering av ambulansebåt i Rødøy, der det er ambulansearbeider og maritimansatt med kompetanse tilsvarende ambulansepersonell 2, samt legevaktslege om bord ved utrykninger, har vi fått erfaring med den store betydningen av å være et tverrfaglig team med forskjellig kompetanse. Under utførelse av oppdrag drar man nytte av hverandres fagkunnskap, man utfyller og bygger opp hverandre, samtidig som det blir et fellesskap der man kan støtte hverandre faglig og personlig. Løsningen styrker og utvikler tjenesten og fremstår som god, effektiv og moderne. Med legen til stede utføres det mer behandling og legen har mulighet til å gjøre mer pga god assistanse fra de ansatte om bord. Ved behov for veiledning og rådføring opprettes det videokonferanse med sykehuset via it teknologi. Pga teamarbeidet om bord blir ambulansebåten nesten som et flytende sykehus som utfører akutt- og hasteoppdrag, og på den måten redder liv i grisgrendte strøk. De ansatte om bord opplever sammen å utgjøre en forskjell. På ambulansebåten er det sannsynligvis mulig å utføre flere oppgaver enn i ambulansebil? Kanskje det ikke blir så mange oppdrag, men oppdragene er mer omfattende og på den måten opparbeides det også betydelig kompetanse. Det skjer at oppdragene er så omfattende at personalet fra bilambulansen på Konsvik bistår i behandling/stabilisering før videre transport til sykehus. Det har vært mange vikarleger i Rødøy de siste årene og alle skryter av den akuttmedisinske tjenesten som gjør at både ansatte og innbyggere får nettopp den nødvendige trygghet og dermed det gode behandlingsresultatet på tross av at det er lang vei til sykehuset. Med lege om bord sammen med ambulansearbeider kan det tenkes at det kompenseres for dilemmaet om økt kompetansekrav i ambulansetjenesten og nok aktivitet for å få den nødvendige kompetansen i distriktene samtidig med lang avstand til sykehus. Samarbeidet med primærhelsetjenesten blir også trukket frem som en fordel. 1.6 Befolkningsutvikling i Helgeland frem mot 2016 På Helgeland blir det frem mot 2025 prosentvis dobbelt så mange eldre over 85 år som i resten av landet. Hvordan er det tatt høyde for det i utkast for ny ambulanseplan sammenlignet med organiseringen i resten av landet? 1.7 Befolkningsutviklingen fordelt på ambulansesonene i Helgeland innspill: Tallene viser betydelig større befolkningsøkning frem mot 2025 i den nordre delen av Helgeland i sone 1 og 2 (Sandnessjøen og Mo i Rana) enn i sone 3 og 4 (Mosjøen og Brønnøysund). Hvordan er det tatt høyde for det i ambulanseplanen? Hvordan er 5

fordelingen på ambulanseoppdrag på de forskjellige aldersgrupper? Hvilken aldersgruppe genererer flest ambulanseoppdrag/hasteoppdrag? 1.10 Utstyr, medikamenter og annet utstyr Innspill Det er ikke nevnt noe om kommunikasjonsteknisk utstyr i bil/båt for kontakt, rådføring, veiledning med sykehuset i forbindelse med akutt behandling/stabilisering. Er det likt? Finnes det statistikk på hvor hyppig denne muligheten tas i bruk? Hvordan er fordelingen på de forskjellige soner og båter? Er det mulig å utføre samme behandling i ambulansebil på mindre areal enn i ambulansebåt med tilsynelatende bedre arbeidsforhold pga større areal? Finnes det oversikt over hvilket og hvor mye utstyr/medikamenter som brukes i bil/båt til behandling ved ambulanseoppdrag og hvordan er tallene for de forskjellige soner/stasjoner/ båter/biler? Det kan fortelle noe om innholdet i oppdragene som utføres! 2 Transportberegninger 2.1 Innledning Bakkeambulanse er grunnstammen i ambulansetjenesten på Helgeland og i landet forøvrig den mister vi altså helt i Rødøy uten stasjonering av verken bil eller båt. Bil som før var stasjonert i Konsvik i Lurøy med kort avstand til Rødøy foreslås flyttet til Utskarpen. Dette medfører lang avstand, dårlige veiforhold, planlagt veiutbedring i perioden med alt det innebærer av økt tidsbruk og vanskelig fremkommelighet og ennå lengre responstid. I tillegg foreslås ambulansebåten flyttet til Tonnes, hvilket medfører betydelig større responstid for størstedelen av befolkningen i Rødøy. Kapasiteten blir også nedsatt da mannskapet om bord også skal kunne betjene bil som plasseres på Tonnes. Hvordan kan målet om bedre ambulansetjeneste og økt trygghet til befolkningen oppnås i Rødøy? 2.3 Ambulansestruktur Den nordlige delen av Rødøy kommune, der det bor flest folk og befolkningstettheten er størst, er ikke synlig på kartet. Det bør rettes opp da det ellers kan virke manipulerende. Ut fra kartet er konsentrasjonen av ambulansestasjoner størst i den sørlige delen av Helgeland sone 4, for 13 165 innbyggere i 2014. I tillegg til flere bilambulanser og en båtambulanse er det også luftambulanse. Total sett en god ambulansetjeneste for 6

befolkningen som har forholdsvis lang vei til sykehus. I Rødøy blir tilbudet derimot betydelig forverret på tross av ennå lengre reisevei til sykehus. 2.4 Ny stasjonering av bilambulansen 2.4.1 Stasjonering av bilambulansen med optimal plassering av 10 stasjoner. Tilbudet vil bli betydelig svekket i Rødøy, Lurøy, Nesna med samlokalisering av ambulansebil i Utskarpen. Med befolkningsveksten frem mot 2025 i sone 2 vil tilbudet svekkes ytterligere. Det hjelper lite at det står en ambulansebil på Tonnes som kan betjenes av mannskapet om bord det vil kunne gi betydelig økt samtidighetskonflikt. Hvordan kan målet om bedre ambulansetjeneste og økt trygghet til befolkningen oppnås i Rødøy (Lurøy og Nesna)? 2.5.1 Forutsetninger Finnes det statistikk på hvor ofte ambulansebåtene kjører i 35 knop? Hvordan er fordelingen på båtene/områdene og på årstidene? Fra teksten: Hele befolkningen nås først etter 35-40 minutter. Den største delen av Rødøys befolkning nås først etter 40-45 min. Videre transport til behandlingssted etter stabilisering blir også tilsvarende lengre. Utfordringer Det har ingen evaluering, informasjon eller prosess vært i forhold til Rødøy kommune om samarbeidsavtalen om bruk av ambulansebåt. Rødøy kommune har ikke vært informert om arbeidet som pågikk i arbeidsgruppen om flytting av ambulansestasjon fra Rødøy til Tonnes og opphør av bruk av ambulansebåt til legekontor før utkastet var nesten klart for høring. Dette på tross av styrevedtak om at evaluering skulle foretas før eventuelle endringer skulle gjøres. Kan det oppfattes som mislighold av avtale? Hvordan forklares mindre bruk av taxibåter? Hvilken kontakt har det vært med Nordlandssykehuset om samarbeid og hva ligger til grunn for at samarbeid ikke er mulig? Hvordan blir det jevnere bruk i område nord og midt og hvordan kan utmelding unngås med stasjonering på Tonnes? Hva viser statistikken om kjøringsmengde i Lurøy og Træna fra ambulansebåten på Dønna? Hvor mye av totalkjøringen i Dønna utgjør kjøring i Lurøy (antall km. og turer i 2013 og 2014)? Rødøy kommune ønsket å delta i arbeidet med ambulanseplanen før høring med utgangspunkt i dagens plan/praksis. Herunder også å utrede samarbeide nordover. Vi etterlyste involvering og likeverdighet blant partene i arbeidet med revidering av ambulanseplanen, og så prosjektet som en mulighet til å bli involvert før ny plan ble 7

sendt på høring. På tross av styrevedtak om at dagens avtale skulle evalueres var ikke dette blitt gjort. Rødøy og Lurøy kommuner ble så invitert til å delta i en arbeidsgruppe, men som bare skulle se nærmere på den delen av ambulansetjenesten som omfattet skyss av helsepersonell, mobilt legekontor og pasienttransport, og som forutsatte at planutkastet ble vedtatt. Det var ikke opp til gruppen å komme med innspill til ambulanseplanen og ambulansestasjonering, slik vi ba om å få gjøre. Vi takket nei til å delta i arbeidet med organisering av tjenester som skyss av helsepersonell, mobilt legekontor og pasienttransport som om ny ambulanseplan allerede var vedtatt. Spesiell del Generelt: Utkastet er mangelfullt, ustrukturert og noe rotete. Det gis ulik informasjon om de forskjellige sonene og de beskrives forskjellig. Dette medfører at det er vanskeligere å skaffe seg overblikk og vanskeligere å sammenligne sonene. Eksempelvis er det for sone 3 og 4 satt opp oversikt over innbyggertallet for 2004 og 2013, mens det for sone 1 og 2 bare står innbyggertall uten årstall. Når det først er satt opp flere årstall bør det være likt for alle soner og kanskje det kunne vært en tråd fra den generelle del av planen og også vært ført opp prognosen for 2025. Uansett mangler dokumentet helhet, og gir med det en opplevelse av useriøsitet. For sone 3 og 4 er avstanden til sykehus beskrevet (Sør-Helgeland til sykehus i Sandnessjøen; 69 km, 100 min., og til sykehuset i Mosjøen 158 km, 135 min). Avstand og reisemåte fra Rødøy til sykehusene burde vært nevnt til sammenligning. Veiforholdene på kjørestrekningen (standard, trafikksikkerhet, aktivitet), km, tid og fergeforbindelse er også godt beskrevet for sone 3 og 4. Opplysningene er også særdeles relevante for sone 1 og 2, men dette omtales ikke. Her tenkes da særlig på veistrekningen Kilboghamn/Tonnes Rana og det faktum at de fleste innbyggere i Rødøy stort sett er avhengig av båt fergeforbindelsen har få avganger internt i kommunen og mot sør. Luftambulansetjenesten er godt beskrevet i forhold til sone 3 og 4, men ikke så detaljert for sone 1 og 2. Samtidighetsproblemer er nevnt for sone 3 og 4, og det er oversikt over aktivitet/turer for bilen på Sømna. Det brukes bårebil, syketransportbil og helsetransportbil. Det fremkommer ikke helt klart om det er tre navn for samme type bil eller om det er tre forskjellige type biler. I generell del er hvite biler beskrevet. I Rødøy er det gule biler. Er det noen forskjell? På tross av at Rødøy kommune har avtale med Helgelandssykehuset om bruk av ambulansebåten til avvikling av kontordager og til skyss av helsepersonell på legevakt, og på tross av at det foreligger et styrevedtak om at bruken skal evalueres med kommunen, har vi ikke vært involvert i prosessen med utarbeidelse av ny ambulanseplan. Det oppfatter vi som manglende likeverdighet mellom partene, og krenkende. 8

Som forslaget foreligger blir det en betydelig forverring av det akutte tjenestetilbudet til størstedelen av Rødøys befolkning sammenlignet med dagens tilbud og sammenlignet med tilbudet de fleste andre steder på Helgeland. I tillegg har Rødøys befolkning betydelig lengre og vanskeligere reisevei til sykehus enn de fleste andre på Helgeland. Det har ikke lyktes oss å få svar på hva Helgelandsykehuset anser at gjør det vanskelig å se på samarbeidsmuligheter med Nordlandssykehuset om bedre og mer gunstige løsninger for Nordområdet. 1 Organisering og ledelse 1.3 Ambulansebåter Innspill Krav til kompetanse i fremtiden er ikke beskrevet. Forskjellen på kompetansekravet til bil/båtpersonale kommer ikke frem i punktet. Hvilken betydning har det i forhold til rekruttering om bord? 2 Ambulansesoner 2.1 Sone 1 Sandnessjøen Her nevnes ambulansetjenesten Rødøy som et punkt, men beskrives ikke ellers i samme kapittel. Hva menes med det? I ambulanseplanen foreslås flytting av ambulansebåt til Tonnes. Totalt 280 innbyggere i Alstahaug er avhengig av båt. Lengste responstid er 40 min for Hestøy (67 innb.) og Blomsøy (18 innb.). Ingen er avhengig av båt i Leirfjord. Lengste responstid er 47 min for Bardal (110 innb.) og 43 min for Leira (68 innb.), Åkvik (56 innb.). 2.1.1 Herøy og Dønna Totalt 130 innbyggere i Herøy er avhengig av båt. Det er bårebil på to plasser (Husvær med 49 innbyggere og Brasøy med 60 innbyggere). Lengste responstid er 35 min for Sandvær (20 innb. - båt) og Tenna (97 innb. - bil). Totalt 179 innbyggere på Dønna er avhengig av båt. Det er bårebil på en av plassene (Løkta med 139 innbyggere). I tillegg er det ambulansebil og ambulansebåt. Lengste responstid er 30 min for Vandve (40 innb. - båt). 2.1.2 Nesna Totalt 400 innbyggere som er avhengig av båt. Det er tre helsetransportbiler (Aust Tomma med 46 innbyggere, Handnes med 76 innbyggere og Hugla med 121 innbyggere). Ambulanse/båt (?) på Nesna nord med 380 innbyggere. Lengste responstid er 30 min for Aust Tomma, Handnes og Hugla. 9

2.2 Sone 2 Mo i Rana 2.2.3 Utskarpen Innspill Ressurser: Dette innebærer at vi vil kunne betjene xxx % av befolkningen innen xxx minutter. Forklaring? Sammenslåing av ambulansetjenesten for Konsvik og Nesna til Utskarpen: Mye av Lurøy er tatt med her. Responstid for Tonnes 46 min (110 innb) og Kilboghamn med responstid 39 min (176 innb.). I tillegg er det forslag om ambulansebåt på Tonnes og bil tilgjengelig på Tonnes som kan betjenes av mannskapet fra båten. Hva skjer hvis mannskapet er ute i oppdrag med bil og det blir behov for oppdrag med ambulansebåten for eksempel i Rødøy? Økt samtidighetskonflikt i tillegg til økt avstand? Ambulansebilen i Konsvik er helt sentral i den akuttmedisinske kjeden for Rødøy kommunes befolkning da den er bindeleddet mellom ambulansebåten og sykehuset i Mo i Rana. Den foreslåtte endringen av ambulansestrukturen vil medføre forlenget responstid for befolkningen i Rødøy. Antakeligvis vil pasienter fra Rødøy, Lurøy og Nesna hyppigere måtte fraktes med båt til sykehuset i Sandnessjøen pga samtidighetskonflikt med bil på Utskarpen. Er det bevisst styring av pasientstrømmen? Det bør vel diskuteres med kommunene hvilket akuttsykehus vi skal forholde oss til? 2.2.4 Lurøy, Træna og Rødøy kommuner Rødøy har totalt 1172 innbyggere som er avhengig av båt dvs alle uten om 136 innbyggere, som bor på fastlandet i sør mot Lurøy. Det er ingen ambulansebåt/-bil i kommunen med det nye forslaget. Det er bårebil i Tjongsfjord (ikke i Jektvik som det står) og på Rødøy (ikke oppført). Lengste responstid er 45 min for Sleipnes (127 innbyggere), Tjong (283 innbyggere) og indre Tjongsfjord (29 innbyggere) totalt 439 innbyggere. Lurøy har 1289 innbyggere som er avhengig av båt. Lengste responstid er 35 min for Lovund (429 innbyggere). Det er bårebil på Lovund, Sleneset og Onøy. Ambulansebåt og bil på Tonnes med det nye forslaget. Alle innbyggere i Træna er avhengig av båt. Responstid 50 65 min. Ambulansehelikopter fra Brønnøysund og redningshelikopter fra Bodø har responstid på 45 min til alle tre kommuner. Under sone 4 står det om luftambulansetjenesten at i de mest belastede vintermånedene ligger den reelle regulariteten ned mot 50 %. Det høres ikke betryggende ut med et samtidig dårligere akutt tilbud. Hva er planlagt for Rødøys befolkning om helikoptertjenesten? Tilleggsdokumenter Utredning ambulanseplan 2015-2025 Generelt 10

Mye av det som står i tilleggsdokumentene er tatt med i høringsutkastet generell del og spesiell del. Likevel er det opplysninger her som ikke er tatt med og som har betydning for Rødøy kommune. Hva er årsaken til at det ikke ble sendt ut sammen med høringsutkastet? Det er datert 29. mai 2015 mens høringsforslaget ble sendt ut 11. mai 2015. 2.11 Analysedel II: Basestruktur for båtambulansen Figur 20 på side 40 kunne vært tatt med i høringsutkastet til sammenligning det ville lettet arbeidet med å få oversikt. 2.12 Resultat av beregninger Figur 21 på side 41 kunne vært tatt med i høringsutkastet til sammenligning det ville også lettet arbeidet med å få oversikt. 4 Båtambulansetjenesten 2015 2025; alternativ utredning 4.1 Alternative basestrukturer for båtambulansetjenesten 4.1.1 Alternativ 1, dagens stasjonering med baser i Rødøy, Dønna og Vega Samarbeid med Nordlandssykehuset om ambulansebåttjenester for befolkningen bosatt på øyer i Meløy kommune er vurdert. Hvilke vurderinger er gjort og hva kom man frem til? Samarbeidet forutsetter revisjon av avtale med Rødøy kommune og etablering av alternativ løsning for kommunens behov for skyss av helsepersonell/bruk av legekontor. Dette er ikke tatt opp med Rødøy kommune. Planen som er sendt på høring krever også revisjon av avtalen med Rødøy kommune og er heller ikke tatt opp. Hva er årsaken til at Rødøy kommune ikke er involvert? Rødøy: Viderefører dagens ordning s. 60 Det er noen forskjeller på utfordringer og fordeler nevnt her sammenlignet med de som er nevnt i høringsutkast, generell del side 25. Der er det blant annet nevnt at det ikke er mulighet med samarbeid med Nordlandssykehuset. Samarbeid med primærhelsetjenesten er ikke nevnt som en fordel. Fordeler og ulemper bør beskrives grundigere og i samarbeid med kommunene og de som jobber i tjenestene. Det fremkommer ikke hvordan man er kommet frem til utsagnene og hvordan de ansatte har vært involvert medvirkning og involvering er viktig. 4.1.2 Alternativ 2, eksisterende organisering med tre båter men med endret stasjonering Tonnes beskrivelse av fordeler og utfordringer. Her nevnes det nå at samarbeid med Nordlandssykehuset ikke er mulig. Ut fra hvilket grunnlag? 11

Hvordan er man kommet frem til at stasjonering på Tonnes medfører en jevnere bruk av ambulansebåtene i område nord og midt så man reduserer belastningen og unngår utmeldinger? Og at det vil bli mindre bruk av taxibåter? 4.2 Redningsselskapets vurdering av Horn som stasjonshavn Hva er årsaken til at Redningsselskapet vurderer Horn som stasjonshavn, og ikke Tonnes som stasjonshavn? 4.3 Økonomi 4.3.1 Oppsummering båter Forslag om tilbud til Rødøy og Lurøy kommuner, om beredskap for legevakt fra Tonnes med inntil 4000 km pr år, har ikke vært tatt opp og drøftet med oss, og eksisterende avtale har heller ikke vært evaluert i henhold til styrevedtak. Vi opplever forslaget som krenkende og stiller oss svært uforstående til måten forslaget er lagt frem på, da vi ellers har opplevd å ha et godt samarbeid med Helgelandssykehuset om eksisterende avtale. Vi har så langt opplevd likeverdighet og respekt mellom partene. Hvordan skal vi kunne bevare tilliten til Helgelandssykehuset når det er fraværende i denne prosessen? 4.4 Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler alternativ 4 som det alternativet som gir best beredskapsmessig dekning og best ivaretakelse av veiledende responstidskrav. Hva anbefales av tiltak og løsninger for Rødøy kommune for å imøtekomme lovkravene der? Omdømmemessige konsekvenser Hvilket lokalt engasjement påberegnes det ved flytting av båtens stasjoneringssted fra den kommunen som mister båten? Oversikt aktivitet 2012, 2013 og 2014 biler og båter (skjema) Vi trenger flere opplysninger for å kunne gi innspill Vedlegg: - E-post fra Odd Magne Rønning datert 8. mai 2015: Prosjektbeskrivelse for etablering av arbeidsgruppe - E-post fra Rødøy kommune v/rådmann datert 12. mai.2015 - E-post fra Helgelandssykehuset v/haug datert 25. mai 2015 - E-post fra Rødøy kommune v rådmann datert 26. mai 2015 - Brev fra kommuneoverlege Ovaa til ordfører datert 2. juni 2015 - Brev fra kommuneoverlege Ovaa til rådmann datert 31.07.2015 - Kopi av deler av Styresak 67/2011: Orienteringssak Ambulansebåttjeneste Nordre område og Styresak 15/2012 5: Justeringer av ambulansebåttjenesten 12

Sammenfatning: Faktagrunnlaget i høringsforslaget er mangelfullt, ustrukturert og noe rotete. En kan ikke være sikker på at det er korrekt. Det er oppgitt forskjellige opplysninger for de forskjellige soner som er med til å gi et unøyaktig bilde av situasjonen/planforslaget. Avstand til sykehus er beskrevet i noen tilfeller og ikke i andre, transport, vei- og værforhold er beskrevet i noen soner, innbyggertallet er ført opp med forskjellige årstall i forskjellige soner og fremtidsprognoser er bare delvis brukt og mangelfullt brukt i andre situasjoner. Forslaget bør korrigeres så det blir lik informasjon for hver sone/kommune. Kartene må korrigeres så hele regionen er med! Fordeler og ulemper med plassering av ambulansebåt/ambulansestasjoner er bare delvis begrunnet og må utdypes. Konsekvensene av befolkningsframskrivningen må dokumenteres/utredes. Kjøring med ambulansebåtene kunne vært satt opp kommunevis før det konkluderes på behov. Innholdet i kjøringene bør også belyses. Vi savner konkretisering av bruk av helikopter i planen. Gjennomføring av det fremlagte planforslag for ny ambulanseplan vil medføre en betydelig forverring av det akuttmedisinske tjenestetilbudet for Rødøy kommune. Størstedelen av befolkningen vil komme til å få en responstid på 45 min. Det mangler forslag om hvordan man vil gjøre tjenesten forsvarlig i Rødøy/Nordre område. Det mangler også forklaring på det påstått umulige samarbeidet med Nordlandssykehuset. Rødøy kommune kan ikke akseptere høringsutkastet for ny ambulanseplan når akuttsituasjonen blir dårligere for størstedelen av befolkningen. Prosessen med utarbeidelse av ny ambulanseplan har vært uprofesjonell og mangelfull. Rødøy kommune har ikke vært informert om arbeidet og ikke vært involvert. Det er også sett helt bort fra tidligere styrevedtak om at evaluering av ambulansebåttjensten i Nordre område skulle skje i samarbeid med kommunene. Evalueringen skulle være et av beslutningsgrunnlagene for eventuelle endringer i dimensjonering, samarbeid og lokalisering. Arbeidet er utført med manglende likeverdighet mellom partene. Det kan oppleves som arrogant og krenkende. Rødøy kommune opplever at Helgelandssykehuset, som vi vanligvis har et godt samarbeid med, i prosessen har oppført seg arrogant. Det har vært total mangel på likeverdighet mellom partene og på medinnflytelse fra kommunene på faglig og administrativt nivå. Bare et fåtall kommuner har vært representert på politisk nivå, med en ordfører fra hvert regionråd. Strukturendringen i det fremlagte forslaget kan oppfattes som endring/styring av pasientstrømmen. Planforslaget gir befolkningen på Helgeland et bedre akuttmedisinsk tjenestetilbud, men det er på bekostning av befolkningen i Rødøy, som får et betydelig dårligere tilbud. Maj-Britt Hafsmo helse- og omsorgssjef 13