Om heftet Hva er videregående opplæring og hvordan fungerer denne i Norge i dag? Hvilke valgmuligheter har de unge, hvilke forutsetninger og forkunnskaper kreves for de forskjellige utdanningsprogrammene, og hvordan kan ungdom hjelpes til å velge mest mulig riktig? Foreldre og foresatte, lærere og utdannings- og yrkesrådgivere er viktige støttespillere for de unge når de skal velge utdanning og yrke. Men det er svært viktig at ungdommen selv tar ansvaret for sine valg. Å velge på vegne av de unge er risikabelt, for det fratar dem ansvaret for sin egen framtid. Dette heftet har som mål å gi elevene hjelp til å forberede seg til å velge videregående opplæring, samtidig som det gir foreldre og foresatte informasjon og hjelp til å være gode veiledere og støttespillere for de unge. Til foreldre og foresatte En egen del er satt av til dere fra side 28. Du bør allikevel lese hele heftet også den delen som er spesielt beregnet for elevene. Når ungdom tar ansvar for egne valg, blir motivasjonen mye bedre Om prosjektet Dette informasjonsheftet er oversatt fra norsk til 18 språk. Opplegget er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Redaksjonen retter en spesiell takk til prosjektleder for Satsing mot bortvalg Per Svendsen og Åse Øvstedal ved Ski videregående skole, Akershus, Judith Melby og Teddy Kjendlie ved Holmlia ungdomsskole, Oslo, rådgiverne Toril Arntzen og Thorhild Vormedal Danielsen, samt Liv-Marie Bakka, som alle har vært behjelpelig med idéer og innspill. Oslo, 1. juni 2010 Pedlex Norsk Skoleinformasjon Norsk 1
Nettstedet vilbli.no gir oversikt over mulighetene innen videregående opplæring. Andre nyttige nettsteder: www.nav.no www.bip.no www.elev.no www.foreldrenettet.no www.fug.no www.globalgrant.com/nor www.lanekassen.no www.legathandboken.no www.mifa.uio.no www.odin.dep.no/kd www.samordnaopptak.no www.skolenettet.no/sprakmin www.skoleporten.no www.udir.no www.utdanning.no www.vigo.no www.vox.no 2010 Pedlex Norsk Skoleinformasjon Redaksjon: Turid Falck-Pedersen og Liv-Inger Jørgensen Oversettelse Tolketjenesten i Oslo og ABC Tolk DA Foto: Kerstin Fors, Casper Kongstein Elever og lærlinger har selv levert foto til intervjuene. Grafisk formgivning: Thorkild Christensen og Tori Falch Trykk: RK Grafisk AS ISBN 978-82-7841-690-7 Det må ikke kopieres fra dette heftet i strid med åndsverkloven. 2
Innhold Til deg som skal søke Drømmen om framtiden 4 Om å velge 5 Valg av utdanningsprogram 5 Hvordan søker du? 5 Studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring 6 Inntak 7 Studiekompetanse 7 Yrkeskompetanse 7 Påbygging til generell studiekompetanse 7 La evner, anlegg og interesser styre dine valg 8 12 utdanningsprogram gir deg mange muligheter 9 3 studieforberende utdanningsprogram 9 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 11 Kjenn deg selv for å velge rett 16 Evner, anlegg og ferdigheter 16 Egenskaper 16 Interesser 20 Helse 20 Andres forventninger 20 Muligheter og begrensninger 22 Lag din egen sjekkliste 27 Til foreldrene dine Det er den unges valg 28 Lovfestet rett 28 Minoritetsspråklige søkere 28 Annet morsmål enn norsk 28 Spesielle tilbud for minoritetsspråklige søkere 28 Dokumentasjon av kunnskaper i fremmedspråk 29 Økonomi hvem betaler videregående opplæring? 29 Utstyrsstipend 30 Andre støtteordninger 30 Bred allmennutdanning 30 Kompetanse 30 Studiekompetanse 30 Yrkeskompetanse 30 Grunnkompetanse 30 Påbygging til generell studiekompetanse 30 Foreldrenes utfordring: å hjelpe den unge til selv å ta ansvar 30 Slik kan du bli en god veileder for egne barn 31 Informasjonsmøter 31 Søknadsprosessen: raskt overblikk 32 3Innhold
Til deg som skal søke Framtiden Drømmen om framtiden Hva skal du bli? Hvilke drømmer har du om framtiden, om yrkesvalg, om å gjøre det du trives og lykkes med? Det er du selv som må velge hva du skal bruke årene i videregående opplæring til. Derfor er det lurt å tenke nøye gjennom hvilken utdanning du har lyst til å satse på, og hvilke konsekvenser et slikt valg har for deg. Jeg skal bli det samme som moren min: sykepleier, jordmor og lege! Hvordan det? Jo, først var hun sykepleier, så ble hun jordmor, snart er hun lege. Kanskje jeg skal bli tv-dyrlege, eller flyvertinne, eller designer, nei Jeg aner ikke. Må jeg bli noe da? 4
Onkelen min begynte som trikkefører. Nå er han forlagssjef. Jobben til faren min ble bare borte den. Nå driver han eget verksted. Om å velge På ungdomstrinnet er det vanlig at man ikke vet hva man vil bli. Men de fleste vet likevel noe om hva de liker å holde på med, og hva det er som faller lettest for dem. Det er dette du bør legge vekt på når du skal velge ett av de 12 utdanningsprogrammene i videregående skole det første året. Du har to hovedvalg: praktisk yrke eller videre studier Valg av utdanningsprogram Før 1. mars må du velge utdanningsprogram. Hvis du har behov for inntak på særskilt grunnlag, er søknadsfristen 1. februar. For at du skal kunne gjøre et valg som passer akkurat deg, bør du tenke over en del ting som gjelder deg personlig. Det gjelder uansett om du har et bestemt yrke i tankene eller ikke. Er du for eksempel skoleflink og glad i å lese mye, eller trives du best med praktiske gjøremål? Ønsker du å studere videre ved høyskole eller universitet etter avsluttet videregående opplæring, eller ønsker du å begynne å jobbe? Hvordan søker du? Generelt skal du sende søknaden til inntakskontoret i hjemfylket ditt. Fylkene har innført søking til videregående opplæring via nettstedet www.vigo.no. På skolen din vil du i god tid før søknadsfristen få utdelt bruker-id og passord for søknad over Internett. I noen fylker er det også mulig å bruke søknadsskjema på papir. Og har du vedlegg til søknaden din, må du alltid sende dem per post til inntakskontoret i fylket ditt. 5Om å velge
Yrke eller studier? Modellen under viser alternative veier i videregående opplæring. Av fargebruken går det fram om opplæringen foregår i skole eller bedrift. Studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring I videregående opplæring skiller vi mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Den studieforberedende opplæringen legger mest vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. Opplæringen er treårig og foregår i skolen. Det er 3 studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fagbrev eller svennebrev. Den yrkesfaglige opplæringen er en kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk opplæring. Det er 9 yrkesfaglige utdanningsprogram. Opplæringen som fører til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev er treårig og foregår i skole. I de fleste lærefag foregår de to første årene av opplæringen i skole. Deretter følger vanligvis to års læretid i bedrift. Starter du på et utdanningsprogram som fører fram til et yrke, kan du søke arbeid etter tre år, eventuelt etter fire år eller mer. Velger du yrkesfaglig utdanningsprogram, kan du oppnå yrkeskompetanse uten å måtte ta opp studielån. Og du kan alltid bygge på en yrkesfaglig utdanning for å oppnå generell studiekompetanse. Studieforberedende Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 3 i skole Påbygging til generell studiekompetanse Studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Yrkesfaglig Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 3 i skole Yrkeskompetanse Opplæring i bedrift Særløp Opplæring i bedrift Fagbrev eller svennebrev 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6
Inntak Du har rett til å komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene du ønsker mest. Karakterene dine fra 10. trinn vil være med på å avgjøre om du kommer inn på førsteønsket ditt. Søkere som ikke har slike karakterer, vil bli vurdert individuelt. Videre har du rett til å komme inn på et Vg2 som bygger på det Vg1 du har valgt, men du har ikke krav på å få det programområdet du prioriterer. Studiekompetanse Generell studiekompetanse gir mulighet for opptak til de fleste studier ved høyskoler og universiteter. Du kan oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå tre års videregående opplæring fra utdanningsprogram for idrettsfag musikk, dans og drama studiespesialisering medier og kommunikasjon med studieforberedende Vg3 naturbruk med studieforberedende Vg3 Studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for opptak ved studiestedet du må også ha gode nok karakterer i henhold til de krav høyskolen/universitetet stiller. Noen studier har opptaksprøve. Enkelte studier stiller krav om spesiell studiekompetanse, det vil si spesielle fag, vanligvis realfag som matematikk. Slik kompetanse kan enklest oppnås i utdanningsprogram for studiespesialisering. Inngangsporten til visse studier som for eksempel medisin og jus eller siviløkonom- og sivilingeniørstudier, er svært smal. Du må ha meget gode karakterer for å komme inn. På nettstedet www.samordnaopptak.no finnes informasjon om opptakskrav. Yrkeskompetanse Å ha yrkeskompetanse vil si at du er utdannet til å utøve et yrke. Ved å fullføre og bestå opplæring fra de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan du oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse. Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter avlagt fageller svenneprøve. Det heter svenneprøve og svennebrev i håndverkspregede fag som gullsmedfaget, tømrerfaget og møbelsnekkerfaget, og fagprøve og fagbrev i andre fag som kokkfaget, elektrikerfaget og flymotormekanikerfaget Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev som gartnernæring, hudpleie og helsesekretær. Påbygging til generell studiekompetanse Etter 2 år i et yrkesfaglig utdanningsprogram, eller når du har oppnådd yrkeskompetanse, kan du søke påbygging til generell studiekompetanse for å oppnå studiekompetanse. Dette er en svært krevende teoretisk opplæring som foregår i skole. 7Inntak
Ditt valg Deg selv Selvinnsikt Selvtillit Evner og anlegg praktisk teoretisk kunstnerisk sosial initiativrik systematisk osv Interesser (kan endre seg) Helse Påvirkninger Foreldrenes yrker Andres forventninger Moteyrker Kjønnsroller Rammefaktorer Beliggenhet (geografi) Økonomi Sosiale forhold Kultur Utdanning Tilgjengelighet Inntakspoeng Lengde (varighet) Yrker Arbeidsmiljø Lønn Framtidsmuligheter Arbeidsmarked Ditt valg Hva kan du tenke deg å bli? La evner, anlegg og interesser styre dine valg Det er viktig at du gjør valg av utdanning til ditt eget valg, og at valget bygger på n dine ønsker n dine evner, anlegg og interesser n best mulig kjennskap til ulike utdanningsmuligheter og yrker Bruk god tid på å bestemme deg. Snakk med utdannings- og yrkesrådgiveren og foreldrene dine før du foretar det endelige valget. Tenk ikke så mye på hva du skal bli, men mer på hva som er dine sterke sider, og hva du tror du kan like å arbeide med. Modellen over viser faktorer som er nyttige å tenke gjennom før du bestemmer deg. Det finnes forskjellige tester på Internett der du kan kartlegge dine egne evner, interesser og anlegg. Se f.eks. www.nav.no og www.vilbli.no. 8
3 studieforberedende utdanningsprogram Disse utdanningsprogrammene fører ikke direkte fram til noe yrke, men gir studiekompetanse etter fullført og bestått treårig løp. 12 utdanningsprogram gir deg mange muligheter Innenfor alle de 12 utdanningsprogrammene er det nødvendig både å kunne arbeide selvstendig og å kunne samarbeide med andre. Utover dette stiller utdanningsprogrammene ulike krav, som du kan lese om på de neste sidene. Du bør snakke med utdannings- og yrkesrådgiveren din om hvilket utdanningsprogram som passer best for deg, slik at du ikke bruker opp retten din til videregående opplæring ved å velge feil utdanningsprogram. Utdanningsprogram for idrettsfag Dette utdanningsprogrammet har som formål å gi elever med interesse for idrett en allsidig idrettsutdanning, samt å gi talentfulle idrettsutøvere en mulighet til å kombinere utdanning med toppidrett. Utdanningsprogrammet gir grunnlag for å ta på seg trenerjobber innenfor idretts- og friluftsliv, spesielt innenfor barneidrett. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og rett til å søke ulike studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel ved idrettshøyskoler. Velger du dette utdanningsprogrammet, bør du vær glad i og ha anlegg for idrett her er det trening hver eneste dag i skoletiden. I tillegg bør du kunne mestre krevende teoretiske fag. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama Dette er et utdanningsprogram som gir deg mulighet for å utvikle deg innenfor et kunstnerisk interesseområde. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og rett å søke ulike studier ved høyskoler og universiteter. Det vil kanskje være mest aktuelt for deg å søke høyere utdanning innenfor musikk, dans eller drama. Underveis i opplæringen må du velge å fordype deg innenfor ett av disse programområdene. Utdanningsprogrammet stiller krav til ferdigheter innenfor det programområdet du velger. Du bør derfor beherske ett av områdene før du begynner i videregående opplæring. Opplæringen stiller også store krav til kunstneriske evner, utholdenhet og øving. I tillegg bør du kunne mestre krevende teoretiske fag. 9Utdanningsprogram
Det er lurt å samle informasjon om yrker. Her kan du notere stikkord Utdanningsprogram Utdanningsprogram for studiespesialisering Dette utdanningsprogrammet gir deg generell eller spesiell studiekompetanse, alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger. Det gir deg grunnlag for å søke forskjellige studier ved høyskoler og universiteter. Underveis i opplæringen må du velge ett av tre programområder; formgivingsfag, realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Innenfor programområdet du har valgt må du også velge fordypning i programfag. Videre studier kan føre fram til yrker som sykepleier, lærer, psykolog, lege, ingeniør, prest, journalist, økonom, jurist osv. eller yrker innen kunst og design. Velger du dette utdanningsprogrammet, bør du være glad i å lese og arbeide med krevende teoretiske fag. Du bør også ha gode norskkunnskaper. 10
9 yrkesfaglige utdanningsprogram Disse utdanningsprogrammene fører direkte fram til et yrke, etter fullført og bestått tre femårig løp. Selv om opplæringen er en kombinasjon av teori og praksis, har også disse utdanningsprogrammene som hovedregel en del teoretiske fag som må mestres og bestås. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Dette utdanningsprogrammet åpner for svært mange yrkesområder innenfor bygg- og anleggsbransjen. Du kan for eksempel bli asfaltør, banemontør eller vei- og anleggsfagarbeider. Andre muligheter er å ta opplæring som maler, murer, tømrer, rørlegger, stillasbygger, taktekker, blikkenslager m.m. Felles for disse yrkene er at du bør ha praktisk sans og godt håndlag. Du bør også kunne arbeide i team, siden mange byggeprosjekter krever nært samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper. Utdanningsprogram Utdanningsprogram for design og håndverk Dette utdanningsprogrammet er bredt sammensatt og gir arbeidsmuligheter innenfor mange forskjellige håndverksyrker. Du kan for eksempel bli aktivitør, blomsterdekoratør, buntmaker, bunadtilvirker, frisør, gullsmed, glasshåndverker, møbelsnekker, orgelbygger, pianostemmer, keramiker, skomaker, skredder, smed, treskjærer, urmaker og mye mer. For å velge dette utdanningsprogrammet bør du ha kreative evner, være nøyaktig og like å arbeid med hendene. 11
Utdanningsprogram Utdanningsprogram for elektrofag Velger du dette utdanningsprogrammet, kan du for eksempel bli elektriker, elektroreparatør, heismontør eller automatiker. Aktuelle arbeidsplasser kan være i databransjen, i prosessindustrien, elektronikkindustrien, mekanisk industri, ved energiverk eller i jernbanedrift. Men du kan også få arbeid i flybransjen som avioniker eller mekaniker, eller innen oljebransjen og jobbe med fjernstyrte undervannsoperasjoner. Felles for yrkene innen elektrofag er at du må kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk. Godt fargesyn kan være et krav. Du må også ha praktisk håndlag. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Ønsker du å arbeide med pleie av eller omsorg for andre mennesker, kan dette være et aktuelt utdanningsprogram. Du kan for eksempel bli fotterapeut, helsesekretær, tannhelsesekretær eller apotektekniker. Men du kan også bli barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, ambulansearbeider eller ortopeditekniker. Aktuelle arbeidsplasser kan være på sykehus, i hjemmetjenesten, i barnehager eller fritidshjem, på tannlegekontor, legekontor eller apotek. For å velge dette utdanningsprogrammet er det viktig at du bryr deg om, kan vise omsorg og ta hensyn til andre mennesker. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Velger du dette utdanningsprogrammet, kan du bli fotograf, eller du kan bli mediegrafiker og for eksempel arbeide med trykksakproduksjon, webdesign, multimedieproduksjon, TV-grafikk eller formgiving for digital kommunikasjon. Andre muligheter er å arbeide med reklame eller illustrasjon i et forlag eller et reklamebyrå. Dersom du velger studieforberedende Vg3, kan du oppnå generell studiekompetanse og studere videre ved høyskoler og universiteter. Innen disse bransjene bør du ha godt fargesyn og kreative evner. Du bør også kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig og i tillegg være interessert i informasjonsteknologi. 12
Intervju Mamun Haque 20 år, laboratoriefaget, første år i lære Malika Musajeva 20 år, Vg3 tannhelsesekretær Jeg har alltid vært glad i matte og kjemi. Etter at jeg begynte på Vg1 teknikk og industriell produksjon syntes jeg det ble gøy å gå skolen. For tiden er jeg i lære hos NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, i Bergen. Arbeidet er variert, og vi har et godt samhold på jobben. Jeg føler at jeg får god oppfølging og et godt innblikk i forskjellig fagområder. Mitt råd til andre elever: Det er viktig at du tenker på hvor mye teoretisk skole du er motivert for etter ungdomsskolen, før du velger utdanningsprogram. Bruk utdannings- og yrkesrådgiverne på skolen og finn informasjon om de forskjellige utdanningsprogrammene. Noe av det viktigste på en tannklinikk er hygiene. Vi lærer om sterilisering av instrumenter, hygienetiltak, etterbehandling og smittefare. Regelen er at av hygienemessige årsaker skal alle pasienter behandles som om de har en smittsom sykdom. Jeg liker aller best å snakke med pasientene, forklare hva tannlegen skal gjøre og gi informasjon om etterbehandling. Samtidig er dette også det mest utfordrende ved yrket. Du møter mange forskjellige mennesker, og du må kunne kommunisere med dem alle. Når du skal velge videregående opplæring, mener jeg det er viktig å ta hensyn til fremtidsutsiktene i yrket. Det er en fordel om det er utviklingsmuligheter i yrket du velger. Utdanningsprogram Utdanningsprogram for naturbruk Dersom du velger dette utdanningsprogrammet, kan du etterpå arbeide med bruk og utnyttelse av naturen og naturressursene. Du kan bli gartner, fisker eller hovslager, eller du kan få deg arbeid innenfor hagebruk, akvakultur, reindrift, idrettsanlegg, landbruk eller skogbruk. Velger du studieforberedende Vg3, kan du få generell studiekompetanse og studere videre ved høyskoler og universiteter. For å velge dette utdanningsprogrammet, bør du være interessert i naturen, ha praktisk håndlag og like å arbeide ute. 13
Intervju Abid Q. Raja 32 år, advokat, allmenne fag/utdanningsprogram for studiespesialisering Linda Gjørv Nord-Trøndelag, mediegrafikerfaget, andre år i lære Utdanningsprogram Jeg bistår daglig mennesker med å få og ivareta sine rettigheter. Oftest bistår jeg mennesker som får problemer med politiet fordi de er mistenkt for noe kriminelt. Da følger jeg dem opp i fengselet der de sitter i varetekt, og hjelper dem i rettssaken deres. Jeg opplever det som utfordrende å hjelpe mennesker som mener at de er uskyldige, i en sak der bevisene er så omfattende og overbevisende at jeg selv har vanskelig for å tro på det klienten sier. Som forsvarer skal du hjelpe klienten, og mest av alt tro på det han eller hun sier. Å balansere det jeg selv har fått inntrykk av opp mot det klienten standhaftig sier, er både vanskelig og utfordrende. Jeg tok medier og kommunikasjon på Brundalen videregående skole. Da jeg var ferdig med det andre året, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å gå i lære i mediegrafikerfaget i Trønder-Avisa. Læretiden har svart til forventningene. Arbeidet mitt har bestått i å legge til rette avissider og lage annonser. Jeg har også lært mye om bruk av skrifttyper. Vær presis på jobben og ha god arbeidsmoral. Vær åpen for veiledning og still spørsmål. Oppfør deg ikke som om du er verdensmester, men hør på andre. Det er mine råd til andre lærlinger. Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Dette utdanningsprogrammet gir opplæring for blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også for arbeid i andre bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Det fører fram til yrker som for eksempel baker, konditor, fiskehandler, pølsemaker, slakter, servitør og kokk. Yrkene krever godt håndlag, nøyaktighet og renslighet. Der du er i direkte kontakt med kunder, er det også viktig at du er serviceinnstilt. 14
Utdanningsprogram for service og samferdsel Dette utdanningsprogrammet gir grunnlag for arbeid på kontor, i vekterselskap, i reisebyrå, i resepsjonen på et hotell eller i salgsbransjen, men også for arbeid med IKT-service. I tillegg kan du få jobb i transportbransjen og arbeide som yrkessjåfør eller med logistikk, noe som blant annet omfatter godstransport og planlegging av vareflyt og lagring. En servicemedarbeider er bedriftens ansikt utad, så du bør være høflig, utadvendt og serviceinnstilt, og du må like å ha med andre mennesker å gjøre. Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Dette utdanningsprogrammet gir grunnlag for å velge mellom mer enn 50 forskjellige yrker innen teknisk og elektromekanisk industri, innen skipsindustrien, tekoindustrien, bilindustrien, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Du kan bli aluminiumskonstruktør, sveiser og verktøymaker, bokbinder, grafisk trykker og låsesmed, matros og motormann, fagoperatør i industrisøm eller trikotasje, anleggsmaskinmekaniker, fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner, bilskadereparatør og bilmekaniker, fagoperatør i kjemisk prosessindustri og faglaborant, og bore- eller brønnoperatør. Du bør ha praktisk sans og godt håndlag, kunne arbeide selvstendig og nøyaktig, og ha interesse for ny teknologi. Utdanningsprogram 15
Kjenn deg selv Kjenn deg selv for å velge rett Å kjenne seg selv er nødvendig når du skal velge utdanning og yrke. Først og fremst bør du finne fram til hva som er dine sterke sider. Det gir deg selvtillit, noe som er viktig når du skal gjøre et godt valg. Spør derfor deg selv: n Hvor godt kjenner jeg meg selv? n Hvordan kan jeg lære meg selv bedre å kjenne, og hvem kan hjelpe meg med det? n Hva er jeg flink til? n Hva er jeg interessert i? n Hva liker jeg å holde på med? Ved å arbeide videre med dette heftet, får du hjelp til å gjøre et best mulig valg. Evner, anlegg og ferdigheter På skolen har du sikkert funnet ut hvilke fag som er de letteste for deg, og hvilke fag du strever med. Det kan gi en pekepinn om i hvilken retning evnene dine går. n Er du flink i teorifagene? Hva liker du best, språk eller matematikk? n Har du kunstneriske evner, liker du å tegne eller spille et instrument? n Går evnene dine i praktisk retning? Trives du med å lage mat, sy eller snekre, reparere eller mekke? n Eller er det kanskje i kroppsøvingstimene du hevder deg aller best? Egenskaper Med egenskaper mener vi hvordan du er som person. n Er du sosial? Liker du å være sammen med mange mennesker? Har du lett for å bli kjent med andre, eller trives du best sammen med noen få gode venner? n Greier du å samarbeide, eller vil du helst ha det på din måte? n Er du flink til å lytte til andres ideer og meninger? n Er du til å stole på? n Liker du å ha det ryddig rundt deg, eller er du en rotekopp? n Er du full av initiativ, eller liker du best at andre bestemmer og ordner opp? Hvordan du er som person, har betydning for ditt valg av framtidig yrke. Er du utadvendt, kan du passe godt i et yrke der du treffer mange ukjente mennesker. 16
Intervju Ragnhild Tutvedt 18 år Vg3 idrettsfag Ifrah Mohamed 18 år Vg3 helsearbeiderfaget Jeg er glad i idrett og liker å holde meg i form. Utdanningsprogram for idrettsfag gir meg studiekompetanse og masse aktivitet. Da jeg valgte idrett, gjorde jeg det i samråd med moren min, rådgiveren på skolen og gymlæreren min fra ungdomsskolen. Jeg undersøkte litt om hva opplæringen gikk ut på, leste i brosjyrer og fant til slutt ut at det var dette jeg ville gjøre. Siden jeg får studiekompetanse ved å ta idrettsfag, får jeg et godt grunnlag for videre utdanning. Jeg ønsker å utdanne meg til fysioterapeut eller kiropraktor. Jeg er glad i å arbeide med mennesker, både unge og gamle. Helsefagarbeider gir stell og pleie, omsorg og nærhet til mennesker som har det vanskelig og vondt. Det fineste ved utdanningen er praksisen. Jeg har arbeidet både på sykehjem, i hjemmesykepleien og på sykehus. Jeg møter mange nye mennesker, og lærer mens jeg arbeider. Etter Vg3 skal jeg ta påbygning til generell studiekompetanse, slik at jeg kan begynne på sykepleierutdanningen. Hvis du vil bli helsefagarbeider, må du være glad i mennesker. Du bør like å arbeide mye, blant annet med eldre. Når du skal velge hva du skal bli, er det viktig å tenke på hva du vil trives med. Du må finne ut hva som vil gi deg noe tilbake i det arbeidet du gjør. Kjenn deg selv 17
Når du en gang i framtiden skal søke jobb, vil arbeidsgiveren legge stor vekt på hvilke personlige egenskaper du har. Det kan bety mye om du er til å stole på, om du har lite fravær, og om du kan samarbeide og arbeide selvstendig. Holdningen til arbeidet og dem du skal arbeide sammen med, kan være vel så viktig som gode karakterer fra skolen. Derfor er ordens- og atferdskarakterene viktige! Kjenn deg selv Vi er alle sammensatt med ulike egenskaper. Skriv noen stikkord om dine sterke sider. 18
Kjenn deg selv 19
Interesser Interesser Hvis du får holde på med noe du er interessert i og motivert for, er sjansen stor for at du vil lykkes. Men du kan ikke alltid regne med å være så heldig at interessene dine er sammenfallende med en bestemt utdanning eller et spesielt yrke. Likevel kan du finne igjen interesseområdet innenfor flere av utdanningsprogrammene. Interessene endrer seg fort i tenårene. Andre interesser kan dukke opp i tillegg til dem du allerede har. Snakk med foreldrene dine og med utdannings- og yrkesrådgiveren på skolen om ulike utdanningsmuligheter og yrkesvalg. Helse Det kan være nødvendig å ta egen helse med i betraktning ved valg av utdanning og yrke. n I noen yrker kreves det mer fysisk styrke enn i andre. n Allergi kan begrense valgmulighetene dine. n Det kan stilles bestemte krav til syn og hørsel, eller det kan stilles andre spesielle krav i visse yrker. Dette er forhold du bør undersøke før du velger utdanning. Spør utdannings- og yrkesrådgiveren dersom du er i tvil. Husk at dette er en person som du kan snakke tillitsfullt med om yrkesvalg og hva du kan bli. Andres forventninger Det er ikke uvanlig at foreldre, søsken, slekt og venner har bestemte meninger om hva du bør bli. Mange foreldre har store forventninger til barnas utdanning og yrke. Lytt til rådene. Be også utdannings- og yrkesrådgiveren på skolen og andre du stoler på, om råd. Det er lurt å bruke mye tid sammen med foreldrene dine til å snakke om forskjellige alternativer og muligheter. Men det endelige valget må du selv ta! Du må ikke la deg påvirke til å velge noe du ikke ønsker, bare fordi andre mener at det er det rette for deg. 20
Intervju Interessene dine er en viktig drivkraft. Lag noen stikkord om hva du er interessert i, og hva du aller helst vil gjøre. Mats Børge Jørgensen 21 år, motorsykkelfaget, andre år i lære Det er i hovedsak tre punkter jeg sjekker ut i et feilsøk. Først kontrollerer jeg om motoren får bensin, ved å ta ut pluggen og se om den blir våt. Dernest ser jeg om den samme pluggen får gnist. Hvis den gjør det, er tenningen i orden. Til sist kontrollerer jeg at motoren får luft. Dette ser jeg lettest om luftfilteret er tett. Motoren trenger luft for å få forbrenning. Det mest interessante er feilsøking på motorer og elektronikk. Det er spennende å finne ut hva som er feil med de ulike komponentene, hvilke forhold som fører til motorsvikt og hvordan jeg skal få liv i dem igjen. Det er spennende å måle seg frem til feil. Forventninger 21
Muligheter og begrensninger Muligheter og begrensninger På de neste sidene har vi listet opp noe av det som kan innvirke på valgene dine. Her kan du også gjøre dine egne notater. n Bo hjemme eller flytte? Finnes det utdanningsprogrammet du aller mest ønsker, der du bor? Hvis ikke må du vurdere om du er villig til å bruke tiden på lange reiser, eller om du kan tenke deg å flytte hjemmefra. Noen skoler har internatplasser. Hvis reisetiden din mellom hjem og skole utgjør minst tre timer per dag, eller avstanden er minst 40 km, kan du få borteboerstipend fra Statens lånekasse. n Hva kreves det for å komme inn? Det kan være vanskelig å komme inn på enkelte utdanningsprogram. Karakterkravene varierer fra år til år, alt etter hvor stor søkningen er. Undersøk derfor hvor mange poeng som kreves for å komme inn på det utdanningsprogrammet du ønsker, men husk at poengtallet kan endre seg fra år til år. 22
n Hvor lang tid tar det før jeg kommer i arbeid? Hvis du vil velge et av utdanningsprogrammene som gir deg studiekompetanse etter tre år, bør du tenke godt etter om du er motivert for videre teoretiske studier for disse programmene fører ikke direkte fram til noe yrke. n Samme muligheter for gutter og jenter? Det er viktig at du velger utdanningsprogram uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller. Mange mener det finnes «typiske gutteyrker» og «typiske jenteyrker». Arbedslivet trenger mangfold. Tenk gjennom hva du ønsker! La deg ikke styre av forestillinger om at noen yrker er for menn, mens andre passer best for kvinner. Erfaring viser at de som har valgt på tvers av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, har likt seg godt på skolen, og at de trives i yrket. Muligheter og begrensninger 23