Om heftet. Oslo, 1. oktober 2006 PEDLEX Norsk Skoleinformasjon

Transkript

1 Om heftet Hva er videregående opplæring og hvordan fungerer denne i Norge i dag? Hvilke valgmuligheter har de unge, hvilke forutsetninger og forkunnskaper kreves for de forskjellige utdanningsprogrammene, og hvordan kan ungdom hjelpes til å velge mest mulig riktig? Foreldre og foresatte, lærere og utdanningsog yrkesrådgivere er viktige støttespillere for de unge når de skal velge utdanning og yrke. Men det er svært viktig at ungdommen selv tar ansvaret for sine valg. Å velge på vegne av de unge er risikabelt, for det fratar dem ansvaret for sin egen framtid. Dette heftet har som mål å gi elevene hjelp til å forberede seg til å velge videregående opplæring, samtidig som det gir foreldre og foresatte informasjon og hjelp til å være gode veiledere og støttespillere for de unge. Til foreldre og foresatte En egen del er satt av til dere fra side 28. Du bør allikevel lese hele heftet også den delen som er spesielt beregnet for elevene. Om prosjektet Dette informasjonsheftet er oversatt fra norsk til 15 språk. Opplegget er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Redaksjonen retter en spesiell takk til prosjektleder for Satsing mot bortvalg Per Svendsen og Åse Øvstedal ved Ski videregående skole i Akershus, Judith Melby og Teddy Kjendlie ved Holmlia ungdomsskole i Oslo, rådgiverne Toril Arntzen og Thorild Vormedal Danielsen, samt Liv-Marie Bakka, leder i Skolerådgiverlaget, som alle har vært behjelpelig med idéer og innspill. Oslo, 1. oktober 2006 PEDLEX Norsk Skoleinformasjon

2 Nettstedet vilbli.no gir oversikt over mulighetene innen videregående opplæring. Andre nyttige nettsteder:

3 Innhold Til deg som skal søke Drømmen om framtiden 4 Om å velge 4 Valg av utdanningsprogram 4 Hvordan søker du? 4 Studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring 4 Inntak 6 Studiekompetanse 6 Yrkeskompetanse 6 Påbygging til generell studiekompetanse 6 La evner, anlegg og interesser styre dine valg 6 12 utdanningsprogram gir deg mange muligheter 6 3 studieforberende utdanningsprogram 7 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 7 Kjenn deg selv for å velge rett 8 Evner, anlegg og ferdigheter 9 Egenskaper 9 Interesser 9 Helse 9 Andres forventninger 10 Muligheter og begrensninger 10 Til foreldrene dine Det er den unges valg 11 Lovfestet rett 11 Minoritetsspråklige søkere 11 Annet morsmål enn norsk 11 Dokumentasjon av kunnskaper i fremmedspråk 11 Økonomi hvem betaler videregående opplæring? 11 Støtteordninger 11 Bred allmennutdanning 11 Kompetanse 12 Studiekompetanse 12 Yrkeskompetanse 12 Kompetanse på lavere nivå 12 Påbygging til generell studiekompetanse 12 Foreldrenes utfordring: å hjelpe den unge til selv å ta ansvar 12 Slik kan du bli en god veileder for egne barn 12 Informasjonsmøter 12

4 Til deg som skal søke Drømmen om framtiden Hva skal du bli? Hvilke drømmer har du om framtiden, om yrkesvalg, om å gjøre det du trives og lykkes med? Det er du selv som må velge hva du skal bruke årene i videregående opplæring til. Derfor er det lurt å tenke nøye gjennom hvilken utdanning du har lyst til å satse på, og hvilke konsekvenser et slikt valg har for deg. Om å velge På ungdomstrinnet er det vanlig at man ikke vet hva man vil bli. Men de fleste vet likevel noe om hva de liker å holde på med, og hva det er som faller lettest for dem. Det er dette du bør legge vekt på når du skal velge ett av de 12 utdanningsprogrammene i videregående skole det første året. Valg av utdanningsprogram Før 1. mars må du velge utdanningsprogram. Hvis du har behov for inntak på særskilt grunnlag, er søknadsfristen 1. februar. For at du skal kunne gjøre et valg som passer akkurat deg, bør du tenke over en del ting som gjelder deg personlig. Det gjelder uansett om du har et bestemt yrke i tankene eller ikke. Er du for eksempel skoleflink og glad i å lese mye, eller trives du best med praktiske gjøremål? Ønsker du å studere videre ved høgskole eller universitet etter avsluttet videregående opplæring, eller ønsker du å begynne å jobbe? Studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring I videregående opplæring skiller vi mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Den studieforberedende opplæringen legger mest vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. Opplæringen er treårig og foregår i skolen. Det er tre studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fagbrev eller svennebrev. Den yrkesfaglige opplæringen er en kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk opplæring. Det er ni yrkesfaglige utdanningsprogram. Opplæringen som fører til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev er treårig og foregår i skole. I de fleste lærefag foregår de to første årene av opplæringen i skole. Deretter følger vanligvis to års læretid i bedrift. Starter du på et utdanningsprogram som fører fram til et yrke, kan du søke arbeid etter tre år, eventuelt etter fire år eller mer. Velger du yrkesfaglig utdanningsprogram, kan du oppnå yrkeskompetanse uten å måtte ta opp studielån. Og du kan alltid bygge på en yrkesfaglig utdanning for å oppnå generell studiekompetanse. Hvordan søker du? Generelt skal du sende søknaden til inntakskontoret i hjemfylket ditt. Fylkene har innført søking til videregående opplæring via nettstedet På skolen din vil du i god tid før søknadsfristen få utdelt bruker-id og passord for søknad over Internett. I noen fylker er det også mulig å bruke søknadsskjema på papir. Og har du vedlegg til søknaden din, må du alltid sende dem per post til inntakskontoret i fylket ditt.

5 Modellen under viser alternative veier i videregående opplæring. Av fargebruken går det fram om opplæringen foregår i skole eller bedrift. Studieforberedende Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 3 i skole Påbygging til generell studiekompetanse Studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 3 i skole Yrkeskompetanse Yrkesfaglig Opplæring i bedrift særløp Opplæring i bedrift 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år

6 Inntak Du har rett til å komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene du ønsker mest. Karakterene dine fra 10. trinn vil være med på å avgjøre om du kommer inn på førsteønsket ditt. Søkere som ikke har slike karakterer, vil bli vurdert individuelt. Videre har du rett til å komme inn på et Vg2 som bygger på det Vg1 du har valgt, men du har ikke krav på å få det programområdet du prioriterer. Studiekompetanse Generell studiekompetanse gir mulighet for opptak til de fleste studier ved høyskoler og universiteter. Du kan oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå tre års videregående opplæring fra utdanningsprogram for idrettsfag musikk, dans og drama studiespesialisering medier og kommunikasjon med studieforberedende Vg3 naturbruk med studieforberedende Vg3 Studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for opptak ved studiestedet du må også ha gode nok karakterer i henhold til de krav høgskolen/universitetet stiller. Noen studier har opptaksprøve. Enkelte studier stiller krav om spesiell studiekompetanse, det vil si spesielle fag, vanligvis realfag som matematikk. Slik kompetanse kan enklest oppnås i utdanningsprogram for studiespesialisering. Inngangsporten til visse studier som for eksempel medisin og jus eller siviløkonom- og sivilingeniørstudier, er svært smal. Du må ha meget gode karakterer for å komme inn. På nettstedet finnes informasjon om opptakskrav. Yrkeskompetanse Å ha yrkeskompetanse vil si at du er utdannet til å utøve et yrke. Ved å fullføre og bestå opplæring fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan du oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse. Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter avlagt fag- eller svenneprøve. Det heter svenneprøve og svennebrev i håndverkspregede fag som gullsmedfaget, tømrerfaget og møbelsnekkerfaget, og fagprøve og fagbrev i andre fag som kokkfaget, elektrikerfaget og flymotormekanikerfaget. Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev som gartneri og hagebruk, hudpleie og helsesekretær. Påbygging til generell studiekompetanse Etter to år i et yrkesfaglig utdanningsprogram, eller når du har oppnådd yrkeskompetanse, kan du søke påbygging til generell studiekompetanse for å oppnå studiekompetanse. Dette er en svært krevende teoretisk opplæring som foregår i skole. La evner, anlegg og interesser styre dine valg Det er viktig at du gjør valg av utdanning til ditt eget valg, og at valget bygger på n dine ønsker n dine evner, anlegg og interesser n best mulig kjennskap til ulike utdanningsmuligheter og yrker Bruk god tid på å bestemme deg. Snakk med utdannings- og yrkesrådgiveren og foreldrene dine før du foretar det endelige valget. Tenk ikke så mye på hva du skal bli, men mer på hva som er dine sterke sider, og hva du tror du kan like å arbeide med. Modellen under viser faktorer som er nyttige å tenke gjennom før du bestemmer deg. Det finnes forskjellige tester på Internett der du kan kartlegge dine egne evner, interesser og anlegg. Se f.eks utdanningsprogram gir deg mange muligheter Innenfor alle de 12 utdanningsprogrammene er det nødvendig både å kunne arbeide selvstendig og å kunne samarbeide med andre. Utover dette stiller utdanningsprogrammene ulike krav, som du kan lese om på de neste sidene. Du bør snakke med utdannings- og yrkesrådgiveren din om hvilket utdanningsprogram som passer best for deg, slik at du ikke bruker opp retten din til videregående opplæring ved å velge feil utdanningsprogram.

7 3 studieforberedende utdanningsprogram Disse utdanningsprogrammene fører ikke direkte fram til noe yrke, men gir studiekompetanse etter fullført og bestått treårig løp. Utdanningsprogram for idrettsfag Dette utdanningsprogrammet har som formål å gi elever med interesse for idrett en allsidig idrettsutdanning, samt å gi talentfulle idrettsutøvere en mulighet til å kombinere utdanning med toppidrett. Utdanningsprogrammet gir grunnlag for å ta på seg trenerjobber innenfor idretts- og friluftsliv, spesielt innenfor barneidrett. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og rett til å søke ulike studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel ved idrettshøyskoler. Velger du dette utdanningsprogrammet, bør du vær glad i og ha anlegg for idrett her er det trening hver eneste dag i skoletiden. I tillegg bør du kunne mestre krevende teoretiske fag. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama Dette er et utdanningsprogram som gir deg mulighet for å utvikle deg innenfor et kunstnerisk interesseområde. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og rett å søke ulike studier ved høyskoler og universiteter. Det vil kanskje være mest aktuelt for deg å søke høyere utdanning innenfor musikk, dans eller drama. Underveis i opplæringen må du velge å fordype deg innenfor ett av disse programområdene. Utdanningsprogrammet stiller krav til ferdigheter innenfor det programområdet du velger. Du bør derfor beherske ett av områdene før du begynner i videregående opplæring. Opplæringen stiller også store krav til kunstneriske evner, utholdenhet og øving. I tillegg bør du kunne mestre krevende teoretiske fag. Utdanningsprogram for studiespesialisering Dette utdanningsprogrammet gir deg generell eller spesiell studiekompetanse, alt etter hvilket programområde og hvilke programfag du velger. Det gir deg grunnlag for å søke forskjellige studier ved høyskoler og universiteter. Underveis i opplæringen må du velge fordypning innen ett av fire programområder: realfag, samfunnsfag og økonomi, språkfag eller formgivingsfag. Videre studier kan føre fram til yrker som sykepleier, lærer, psykolog, lege, ingeniør, prest, journalist, økonom, jurist osv. eller yrker innen kunst og design. Velger du dette utdanningsprogrammet, bør du være glad i å lese og arbeide med krevende teoretiske fag. Du bør også ha gode norskkunnskaper. 9 yrkesfaglige utdanningsprogram Disse utdanningsprogrammene fører direkte fram til et yrke, etter fullført og bestått tre femårig løp. Selv om opplæringen er en kombinasjon av teori og praksis, har også disse utdanningsprogrammene som hovedregel en del teoretiske fag som må mestres og bestås. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Dette utdanningsprogrammet åpner for svært mange yrkesområder innenfor bygg- og anleggsbransjen. Du kan for eksempel bli anleggsfagarbeider og spesialisere deg innenfor vegarbeid, anleggs- og grunnarbeid, asfaltarbeid eller banemontørarbeid. Andre muligheter er å ta utdanning som maler, murer, tømrer, rørlegger, stillasbygger, taktekker, blikkenslager m.m. Felles for disse yrkene er at du bør ha praktisk sans og godt håndlag. Du bør også kunne arbeide i team, siden mange byggeprosjekter krever nært samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper. Utdanningsprogram for design og håndverk Dette utdanningsprogrammet er bredt sammensatt og gir arbeidsmuligheter innenfor mange forskjellige håndverksyrker. Du kan for eksempel bli aktivitør, blomsterdekoratør, buntmaker, bunadstilvirker, frisør, gullsmed, glasshåndverker, møbelsnekker, orgelbygger, pianostemmer, pottemaker, skomaker, skredder, smed, treskjærer, urmaker og mye mer. For å velge dette utdanningsprogrammet bør du ha kreative evner, være nøyaktig og like å arbeid med hendene. Utdanningsprogram for elektrofag Velger du dette utdanningsprogrammet, kan du for eksempel bli elektriker, elektroreparatør, heismontør eller automatiker. Andre aktuelle arbeidsplasser kan være i databransjen, i prosessindustrien, elektronikkindustrien, mekanisk industri, ved energiverk eller i jernbanedrift. Men du kan også få arbeid i flybransjen som avioniker eller mekaniker, eller innen oljebransjen og jobbe med fjernstyrte undervannsoperasjoner. Felles for yrkene innen elektrofag er at du

8 må kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk. Godt fargesyn kan være et krav. Du må også ha praktisk håndlag. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Ønsker du å arbeid med pleie av eller omsorg for andre mennesker, kan dette være et aktuelt utdanningsprogram. Du kan for eksempel bli fotterapeut, helsesekretær, tannhelsesekretær eller farmasitekniker. Men du kan også bli barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, ambulansearbeider eller ortopeditekniker. Aktuelle arbeidsplasser kan være på sykehus, i hjemmetjenesten, i barnehager eller fritidshjem, på tannlegekontor, legekontor eller apotek. For å velge dette utdanningsprogrammet er det viktig at du bryr deg om, kan vise omsorg og ta hensyn til andre mennesker. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Velger du dette utdanningsprogrammet, kan du bli fotograf, eller du kan bli mediegrafiker og for eksempel arbeide med trykksakproduksjon, webdesign, multimedieproduksjon, TV-grafikk eller formgiving for digital kommunikasjon. Andre muligheter er å arbeide med reklame eller illustrasjon i et forlag eller et reklamebyrå. Dersom du velger studieforberedende Vg3, kan du oppnå generell studiekompetanse og studere videre ved høyskoler og universiteter. Innen disse bransjene bør du ha godt fargesyn og kreative evner. Du bør også kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig og i tillegg være interessert i informasjonsteknologi. Utdanningsprogram for naturbruk Dersom du velger dette utdanningsprogrammet, kan du etterpå arbeide med bruk og utnyttelse av naturen og naturressursene. Du kan bli gartner, fisker eller hovslager, eller du kan få deg arbeid innenfor hagebruk, akvakultur, reindrift, idrettsanlegg, landbruk eller skogbruk. Velger du studieforberedende Vg3, kan du få generell studiekompetanse og rett til å studere videre ved høyskoler og universiteter. For å velge dette utdanningsprogrammet, bør du være interessert i naturen, ha praktisk håndlag og like å arbeide ute. Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Dette utdanningsprogrammet gir opplæring for blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også for arbeid i andre bedrifter som produserer kjøtt, fiske-, drikke-, bake- og matvarer. Det fører fram til yrker som for eksempel baker, konditor, fiskehandler, pølsemaker, slakter, servitør og kokk. Yrkene krever godt håndlag, nøyaktighet og renslighet. Der du er i direkte kontakt med kunder, er det også viktig at du er serviceinnstilt. Utdanningsprogram for service og samferdsel Dette utdanningsprogrammet gir grunnlag for arbeid på kontor, i vekterselskap, i reisebyrå, i resepsjonen på et hotell eller i salgsbransjen, men også for arbeid med IKT-service. I tillegg kan du få jobb i transportbransjen og arbeide som yrkessjåfør eller med logistikk, noe som blant annet omfatter godstransport og planlegging av vareflyt og lagring. En servicemedarbeider er bedriftens ansikt utad, så du bør være høflig, utadvendt og serviceinnstilt, og du må like å ha med andre mennesker å gjøre. Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Dette utdanningsprogrammet gir grunnlag for å velge mellom mer enn 50 forskjellige yrker innen teknisk og elektromekanisk industri, innen skipsindustrien, tekoindustrien, bilindustrien, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Du kan bli aluminiumskonstruktør, sveiser og verktøymaker, bokbinder, grafisk trykker og låsesmed, matros og motormann, industrisyer og fagoperatør i trikotasjeindustrien, anleggsmaskinmekaniker og fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner, bilskadereparatør og bilmekaniker, fagoperatør i kjemisk eller metallurgisk prosessindustri og laborant, og bore- eller brønnoperatør. Du bør ha praktisk sans og godt håndlag, kunne arbeide selvstendig og nøyaktig, og ha interesse for ny teknologi.

9 Kjenn deg selv for å velge rett Å kjenne seg selv er nødvendig når du skal velge utdanning og yrke. Først og fremst bør du finne fram til hva som er dine sterke sider. Det gir deg selvtillit, noe som er viktig når du skal gjøre et godt valg. Spør derfor deg selv: n Hvor godt kjenner jeg meg selv? n Hvordan kan jeg lære meg selv bedre å kjenne, og hvem kan hjelpe meg med det? n Hva er jeg flink til? n Hva er jeg interessert i? n Hva liker jeg å holde på med? Ved å arbeide videre med dette heftet, får du hjelp til å gjøre et best mulig valg. Evner, anlegg og ferdigheter På skolen har du sikkert funnet ut hvilke fag som er de letteste for deg, og hvilke fag du strever med. Det kan gi en pekepinn om i hvilken retning evnene dine går. n Er du flink i teorifagene? Hva liker du best, språk eller matematikk? n Har du kunstneriske evner, liker du å tegne eller spille et instrument? n Går evnene dine i praktisk retning? Trives du med å lage mat, sy eller snekre, reparere eller mekke? n Eller er det kanskje i kroppsøvingstimene du hevder deg aller best? Egenskaper Med egenskaper mener vi hvordan du er som person. n Er du sosial? Liker du å være sammen med mange mennesker? Har du lett for å bli kjent med andre, eller trives du best sammen med noen få gode venner? n Greier du å samarbeide, eller vil du helst ha det på din måte? n Er du flink til å lytte til andres ideer og meninger? n Er du til å stole på? n Liker du å ha det ryddig rundt deg, eller er du en rotekopp? n Er du full av initiativ, eller liker du best at andre bestemmer og ordner opp? Hvordan du er som person, har betydning for ditt valg av framtidig yrke. Er du utadvendt, kan du passe godt i et yrke der du treffer mange ukjente mennesker. Når du en gang i framtiden skal søke jobb, vil arbeidsgiveren legge stor vekt på hvilke personlige egenskaper du har. Det kan bety mye om du er til å stole på, om du har lite fravær, og om du kan samarbeide og arbeide selvstendig. Holdningen til arbeidet og dem du skal arbeide sammen med, kan være vel så viktig som gode karakterer fra skolen. Derfor er ordens- og atferdskarakterene viktige! Interesser Hvis du får holde på med noe du er interessert i og motivert for, er sjansen stor for at du vil lykkes. Men du kan ikke alltid regne med å være så heldig at interessene dine er sammenfallende med en bestemt utdanning eller et spesielt yrke. Likevel kan du finne igjen interesseområdet innenfor flere av utdanningsprogrammene. Interessene endrer seg fort i tenårene. Andre interesser kan dukke opp i tillegg til dem du allerede har. Snakk med foreldrene dine og med utdannings- og yrkesrådgiveren på skolen om ulike utdanningsmuligheter og yrkesvalg. Helse Det kan være nødvendig å ta egen helse med i betraktning ved valg av utdanning og yrke. n I noen yrker kreves det mer fysisk styrke enn i andre. n Allergi kan begrense valgmulighetene dine. n Det kan stilles bestemte krav til syn og hørsel, eller det kan stilles andre spesielle krav i visse yrker. Dette er forhold du bør undersøke før du velger utdanning. Spør utdannings- og yrkesrådgiveren dersom du er i tvil. Husk at dette er en person som du kan snakke tillitsfullt med om yrkesvalg og hva du kan bli.

10 Andres forventninger Det er ikke uvanlig at foreldre, søsken, slekt og venner har bestemte meninger om hva du bør bli. Mange foreldre har store forventninger til barnas utdanning og yrke. Lytt til rådene. Be også utdannings- og yrkesrådgiveren på skolen og andre du stoler på, om råd. Det er lurt å bruke mye tid sammen med foreldrene dine til å snakke om forskjellige alternativer og muligheter. Men det endelige valget må du selv ta! Du må ikke la deg påvirke til å velge noe du ikke ønsker, bare fordi andre mener at det er det rette for deg. Muligheter og begrensninger På de neste sidene har vi listet opp noe av det som kan innvirke på valgene dine. Her kan du også gjøre dine egne notater. Bo hjemme eller flytte? Finnes det utdanningsprogrammet du aller mest ønsker, der du bor? Hvis ikke må du vurdere om du er villig til å bruke tiden på lange reiser, eller om du kan tenke deg å flytte hjemmefra. Noen skoler har internatplasser. Hvis reisetiden din mellom hjem og skole utgjør minst tre timer per dag, eller avstanden er minst 40 km, kan du få borteboerstipend fra Statens lånekasse. Hva kreves det for å komme inn? Det kan være vanskelig å komme inn på enkelte utdanningsprogram. Karakter-kravene varierer fra år til år, alt etter hvor stor søkningen er. Undersøk derfor hvor mange poeng som kreves for å komme inn på det utdanningsprogrammet du ønsker, men husk at poengtallet kan endre seg fra år til år. Hvor lang tid tar det før jeg kommer i arbeid? Hvis du vil velge et av utdanningsprogrammene som gir deg studiekompetanse etter tre år, bør du tenke godt etter om du er motivert for videre teoretiske studier for disse programmene fører ikke direkte fram til noe yrke. Samme muligheter for gutter og jenter? Det er viktig at du velger utdanningsprogram uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller. Mange mener det finnes «typiske gutteyrker» og «typiske jenteyrker». Arbedslivet trenger mangfold. Tenk gjennom hva du ønsker! La deg ikke styre av forestillinger om at noen yrker er for menn, mens andre passer best for kvinner. Erfaring viser at de som har valgt på tvers av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, har likt seg godt på skolen, og at de trives i yrket. Hvor lett er det å få arbeid etter avsluttet utdanning? Behovet for arbeidskraft i de ulike yrkene varierer fra år til år. Derfor bør du ikke bare velge yrke ut fra hvor det akkurat nå er lett å få arbeid. Samtidig er det viktig at du ikke utdanner deg til arbeidsledighet. Skaff deg så god informasjon du kan om yrker det er behov for. Hva kan jeg vente meg av yrkes-karriere, lønn og arbeidsmiljø? Du er sikkert opptatt av om det er mulig å «stige i gradene» etter at du har vært ansatt i en jobb en tid. Prøv å finne ut hvilke muligheter som finnes i det yrket du kan tenke deg å velge. Lønn er viktig. Alle vil gjerne tjene godt, men trivsel, arbeidsmiljø og opplevelsen av at du gjør noe verdifullt, kan bety like mye for hvordan du kommer til å trives i yrkeslivet. Hva med arbeidstiden? Du bør undersøke hvordan arbeidstiden er. Er det mye reising? Er det vanlig med skiftarbeid i det yrket du kan tenke deg? Er du innstilt på det, og hvordan tror du det kan la seg kombinere med familieliv? Status- og moteyrker er noen yrker morsommere enn andre? I noen sammenhenger kan vi få inntrykk av at enkelte yrker er «finere» og har høyere status enn andre. Det kan være yrker som krever lange studier, eller yrker som tradisjonelt gir høy inntekt. Noen yrker kan virke svært spennende eller morsomme. Du kunne kanskje tenke deg å bli stjerneadvokat, kirurg eller en populær underholdningsartist? Det bildet du har av disse yrkene, kan være skapt av massemediene. Det er lett å bli påvirket, så tenk gjennom om drømmeyrket ditt er basert på det du har lyst til og kan mestre ut fra dine egne evner, anlegg og interesser. Kan jeg velge om igjen hvis jeg har valgt feil? Du synes kanskje at de valgene du må gjøre, kan virke skremmende. Men hvis det skulle vise seg at du har valgt feil, er det mulig å velge nytt utdanningsprogram etter ett år på videregående skole. 10

11 Til foreldrene dine Det er den unges valg Din sønn eller datter står foran et viktig veiskille valg av videregående opplæring. Les gjennom sidene i dette heftet som er beregnet på eleven. Se på sjekklistene den unge selv har satt opp. Foreldre kan ha sine drømmer om hva barna skal bli men de unge må velge selv. Lovfestet rett Den videregående skolen er ikke en utvalgsskole for de skoleflinke, men en skole for alle. Opplæringsloven gir ungdom som går ut av grunnskolen rett til n tre års videregående opplæring n å fullføre opplæring som etter læreplanen varer i mer enn tre år n to års pause underveis i opplæringen Man må fullføre opplæringen innen utgangen av det året man fyller 24 år. Minoritetsspråklige søkere Ungdom som tilhører en språklig minoritet, har samme rettigheter som norsk ungdom hvis man n har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende n har gyldig oppholdstillatelse i Norge Søkere som oppholder seg i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til inntak til videregående opplæring. Mindreårige asylsøkere kan tas inn til videregående opplæring i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, men har ikke rett til å fullføre skoleåret hvis de får avslag på søknaden. Annet morsmål enn norsk Dersom man har et annet språk enn norsk, samisk, dansk eller svensk som morsmål, kan man velge om man vil følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter. Man får da ikke opplæring i norsk sidemål. Velger man den ordinære læreplanen i norsk, kan man også bli fritatt for vurdering i norsk sidemål. Dette gjelder hvis man ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole eller har vært fritatt for vurdering i sidemål i grunnskolen. Hvis eleven følger et programområde hvor han eller hun ved siden av engelsk skal ha et fremmedspråk, kan man erstatte dette med eksamen i morsmålet sitt. Utdannings- og yrkesrådgiver kan gi mer informasjon. Dokumentasjon av kunnskaper i fremmedspråk Dersom man behersker et fremmedspråk, enten det er morsmålet eller et annet språk, er det i de aller fleste tilfeller mulig å dokumentere den kompetansen man har ved en eksamen i språket. Økonomi hvem betaler videregående opplæring? Opplæring i offentlige skoler er gratis. Skolemateriell og lærebøker må man i de fleste tilfeller betale selv. Disse kostnadene varierer fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. Støtteordninger Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring kan søke om lån og stipend i Lånekassen. På internettadressen finnes mer informasjon. Det er også mulig å søke en rekke stipend og legater til utdanning, videreutdanning, kultur og forskning samt til sosial hjelp. Se eller spør etter Legathåndboken på biblioteket eller i bokhandelen. Bred allmennutdanning Det er 12 utdanningsprogram å velge mellom. Alle skal gi elevene en bred allmennutdanning. Det er to hovedretninger: yrkesfaglige eller studieforberende utdanningsprogram. Se nærmere om dette på side 6. 11

12 Kompetanse Hovedmålet med videregående opplæring er å gi all ungdom en opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. For elevene som velger yrkesfaglige utdanningsprogram, vil det si at langt flere enn tidligere får en fullført fagutdanning. Når flere av de unge avslutter læretiden sin i bedrifter, kan det også bidra til å redusere arbeidsledigheten blant ungdom. Studiekompetanse Dersom man skal ta høyere utdanning etter videregående opplæring, er det naturlig å velge ett av de tre studieforberedende utdanningsprogrammene, som alle gir studiekompetanse. Se side 6. Yrkeskompetanse Fullfører eleven ett av de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene, oppnår han eller hun yrkeskompetanse og kan gå ut i arbeidslivet etter videregående opplæring. Men det er viktig å merke seg at man også kan ta påbygging til generell studiekompetanse i løpet av eller etter et endt yrkesfaglig løp. Se mer om dette på side 6. Kompetanse på lavere nivå Hvis eleven av ulike årsaker ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter å ha gjennomført videregående opplæring, får eleven utstedt et kompetansebevis som dokumenterer den kompetansen han eller hun har fått gjennom opplæringen. Dersom man allerede ved starten av videregående opplæring vet at eleven vil ha vanskeligheter med å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, kan skolen hjelpe til med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet. Påbygging til generell studiekompetanse Alle elever i videregående opplæring har muligheten til å oppnå studiekompetanse, uansett hvilket utdanningsprogram de har startet opplæringen i. Spør utdannings- og yrkesrådgiver, og se mer om dette på side 6. Foreldrenes utfordring: å hjelpe den unge til selv å ta ansvar Foreldre er viktige samtalepartnere og veiledere for ungdommen når det gjelder valg av utdanning og yrke. For det første har dere egne erfaringer. Det er heller ingen som kjenner ungdommens evner, anlegg, egenskaper og interesser så godt som dere. Men dere kan likevel ikke velge for deres egne barn. Om dere gjør det, kan det få uheldige følger. Derfor er det grunn til å være ydmyk når det gjelder den hjelpen dere kan gi. Slik kan du bli en god veileder for egne barn For å kunne være gode veiledere for egne barn må dere n sette den unge i sentrum n gi den unge oppmerksomhet n lytte til hans eller hennes tanker og ønsker om utdanning og yrke n lytte til barnas tanker om sin egen situasjon n vise respekt for den unges synspunkter n gi ham eller henne tid n gi uttrykk for at dere ser på den unge som ansvarlig og selvstendig n la egne forventninger komme i bakgrunnen n starte samtalene tidlig, slik at valget langsomt kan modnes n gi rom for å gjøre omvalg underveis n stille konfronterende spørsmål n lytte til den unges begrunnelser for sitt valg n la det endelige valget bli den enkeltes ansvar Å velge framtidig utdanning er et viktig valg. Mange elever og foreldre opplever valget som vanskelig nesten skremmende. Da kan det være en trøst å vite at hvis det første valget viser seg å være et feilvalg, går det an å velge nytt utdanningsprogram. Informasjonsmøter For å bli gode veiledere er det nødvendig at dere også kjenner til dagens skolesystem og utdanningsmuligheter. Aktuell informasjon kan dere få på mange måter. Ungdomsskolen arrangerer ulike informasjonsmøter om utdanning og framtidig yrkesvalg, og elevene får med seg informasjonsmateriell hjem fra skolen. Dere kan møte opp på «åpen dag» på videregående skoler eller besøke utdannings- og yrkesmesser. Nettstedet gir informasjon om videregående opplæring. Det blir vanligvis arrangert informasjonsmøter for foresatte. I tillegg kan dere be om en individuell samtale med utdannings- og yrkesrådgiveren for å drøfte ulike utdanningsvalg. 12