HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune Spørsmål 1 6 er behandlet politisk og bystyret vedtok enstemmig Askim kommunes uttalelse på disse spørsmålene i sak 55/15. Øvrige spørsmål er behandlet og besvart administrativt. SPØRSMÅL 1. HVILKEN FINANSIERINGSMODELL ØNSKER DERE? Videreføring av dagens modell Nasjonal sats med lokal justering Askim kommune mener, etter en totalvurdering, at dagens modell bør videreføres med enkelte justeringer. For å sikre likeverdige økonomiske rammevilkår mellom kommunale og private barnehager innad i kommunene, må kommunens kostnader til egne barnehager legges til grunn. Med nasjonale satser, vil det, avhengig av kommunens prioritering og kostnadsnivå i kommunale barnehager, bli enten bedre eller dårligere vilkår for private barnehager enn de kommunale. En slik ordning vil ikke bidra til et likeverdig økonomisk grunnlag for barnehagetilbudet til det enkelte barn. Barnets beste tilsier at det skal være like vilkår for drift av barnehager enten de drives av private eller kommunen selv. Ved å innføre en nasjonal sats med lokal justering, vil lokaldemokratiske prinsipper legges til side og kommunene vil i mindre grad kunne påvirke de økonomiske rammene for drift av private barnehager i kommunen. Administrativt vil en ordning med nasjonal sats med lokale justeringer, bidra til noe mindre arbeid for kommunene og en noe mer oversiktlig ordning for de private barnehagene. Askim kommune mener likevel at dette ikke veier opp mot ulempene en slik ordning vil gi i forhold til formålet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Ordningen vil også bryte med prinsippene om rammefinansiering og vil redusere den lokale handlefriheten. Askim kommune mener også at nasjonale satser som justeres for bemanning, vil bidra til at barnehager (kommunale og private) i stor grad vil søke å redusere bemanning dersom kostnader skal reduseres. Dette er ikke forenlig med et ønske om å heve kvaliteten på det faglige innholdet i barnehagene. Bemanningstetthet i kommunale barnehager er et kommunalt ansvar. I en tid der kommunene i stor grad arbeider for å redusere kostnader, vil eneste faktor man kan påvirke i forhold til kostnader til private barnehager være bemanningstettheten i kommunale barnehager. Kommunene har også ansvar for at barnehagetilbudet i kommunen, kommunalt og privat, har en god kvalitet. Eventuell redusert bemanningstetthet vil ikke bidra til dette. Utdanningsdirektoratet viser til at det er varslet norm for bemanning innen 2020, men dette er foreløpig ukjente størrelser som det ikke er relevant å ta hensyn til.
For Askim kommune vil en overgang til eventuell nasjonal sats med lokal justering innebære en økt kostnad til private barnehager i 2016 på ca. 2 millioner kroner. Dersom prioriteringen av barnehagesektoren totalt sett i kommunen ikke endres, vil dette innebære dårligere økonomiske vilkår for kommunale barnehager. En eventuell løsning med nasjonal sats vil altså kunne medføre et vesentlig misforhold mellom rammevilkårene i kommunale og private barnehager. Alternativt vil kommunen "tvinges" til å omprioritere ressurser fra andre velferdsoppgaver til barnehagesektoren for å opprettholde likeverdige økonomiske rammer for barnehagene i kommunen. Askim kommune mener dette er i strid med prinsippene om rammefinansiering og lokalt selvstyre og konkluderer derfor med at dagens finansieringsmodell vil være å foretrekke. SPØRSMÅL 2. STØTTER DERE VÅRT FORSLAG OM Å GI PÅSLAG FOR PENSJONSUTGIFTER? Askim kommune ser det som nødvendig å justere pensjonskostnadene i grunnlaget for tilskudd til private barnehager. Som det vises til i høringsnotatet, er det svært ulikt kostnadsnivå i private barnehager knyttet til pensjon. På den ene side, vil et påslag på 14 % fortsatt bidra til at en høy andel private barnehageeiere med lavere pensjonskostnader kan få økt overskudd eller styrke driften med differansen. Dette bidrar ikke til likeverdighet. På den annen side vil private barnehager med høyere pensjonskostnader enn 14 % få svekket sine vilkår og må redusere andre kostnader for å møte denne utfordringen. Som det vises til i høringsnotatet, vil dette kunne gjelde f.eks. menighetsbarnehager. Askim kommune synes det er krevende å uttale seg i forhold til selve satsen på 14 %, men ut fra rapporter utgitt av Telemarksforskning kan det synes å være en for høy sats for å dekke opp gjennomsnittlige pensjonskostnader i private barnehager. Likevel ser Askim kommune at private barnehager med gode pensjonsordninger for sine ansatte, vil få utfordringer knyttet til en enda lavere sats. Askim kommune mener det er uheldig at offentlig tilskudd bidrar til at private eiere av barnehager kan ta ut overskudd på grunn av rimelige pensjonsordninger. Det bør derfor vurderes om enda mer treffsikre ordninger enn et sjablonmessig tillegg skal legges til grunn i framtiden. Dersom det likevel skal innføres en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter, vil det være naturlig å vurdere om det skal innføres for alle private barnehager. En refusjonsordning for faktiske pensjonskostnader vil sikre at offentlige midler i størst mulig grad går til formålet og at private barnehageeiere får dekket sine faktiske
pensjonskostnader. Tilskuddssatser kan i så tilfelle vedtas uten at pensjonskostnader medtas. SPØRSMÅL 3. STØTTER DERE FORSLAGET OM EN SØKNADSBASERT ORDNING FOR BARNEHAGER MED SÆRLIG HØYE PENSJONSUTGIFTER? Det er rimelig at barnehager med særlig høye pensjonsutgifter får mulighet til å søke om dekning for disse. Askim kommune ser at dette vil kunne gi økte administrative kostnader, men mener likevel at en slik ordning bør innføres dersom man ikke finner en mer treffsikker ordning for pensjonspåslag. Forslag om 14 % sjablonmessig tillegg, vil dekke de faktiske kostnadene, og vel så det, i det store flertallet av private barnehager. Likevel vil det være barnehager som har høyere pensjonskostnader og disse bør også gis rimelig mulighet for videre drift. En skjønnsmessig ordning vil kunne medføre krevende saksbehandling. Samtidig mener Askim kommune at det ikke bør være klagerett knyttet til dette. Kommunen bør selv kunne fatte endelig vedtak basert på sitt lokale skjønn for å unngå ytterligere byråkrati i barnehagesektoren. SPØRSMÅL 4. STØTTER DERE AT KAPITALTILSKUDDET KUN BEREGNES UT FRA NASJONAL SATS? Askim kommune har fulgt nasjonal sats og ser at det vil være svært arbeidskrevende å beregne lokale satser. Nasjonale satser for kapital vil i liten grad redusere lokal handlefrihet. SPØRSMÅL 5. ER DERE ENIGE I AT KAPITALTILSKUDDET GIS LIKT FOR TRE ÅR? Askim kommune mener dagens ordning med en flat nasjonal sats for kapitaltilskudd bør videreføres. I tillegg bør det, på samme måte som foreslått for pensjonspåslag, gis mulighet for å søke kommunen om økt tilskudd dersom barnehagen kan dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader enn nasjonal sats. Askim kommune mener det er unødvendig med ulike nasjonale satser gradert pr. tredje år. Det må være tilstrekkelig om det fastsettes en øvre grense på for eksempel 2,5 gang
minimumssatsen. De ikke-kommunale barnehagene må dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader og eventuelt økt tilskudd kan vedtas individuelt med bakgrunn i dokumentasjonen og lokale prioriteringer. Kommunen må uansett behandle en slik søknad individuelt dersom direktoratets forslag om treårige intervaller vedtas da barnehagen også i denne ordningen må dokumentere vesentlig høyere kapitalkostnader. Kommunen kan likevel velge å gi likt tilskudd for flere år i sitt tilsagn om økt kapitaltilskudd. SPØRSMÅL 6. HVILKEN METODE MENER DERE ER BEST EGNET TIL Å BEREGNE KAPITALTILSKUDDET? Godkjenningsår Byggeår Askim kommune mener godkjenningsår eventuelt bør legges til grunn for beregning av kapitaltilskuddet dersom en gradering skal innføres. Det bør sikres at tilskudd til kapital er knyttet til formålet barnehagedrift. Økte kapitalkostnader som følge av utbedringer eller utbygging som medfører krav til ny godkjenning etter lov om barnehager, vil derfor være det mest treffsikre alternativet dersom en søknadsbasert gradering av satsene skal innføres. Det vises for øvrig til vårt svar på spørsmål 5. SPØRSMÅL 7. STØTTER DERE AT TILSKUDDET TIL FAMILIEBARNEHAGER KUN BEREGNES UT FRA NASJONAL SATS? Askim kommune mener en nasjonal sats kan legges til grunn for tilskudd til familiebarnehager og støtter en reduksjon til 20 % tillegg for sosiale kostnader med bakgrunn i lave pensjonskostnader. SPØRSMÅL 8. STØTTER DERE AT TILSKUDDET TIL ÅPNE BARNEHAGER KUN BEREGNES UT FRA NASJONAL SATS? SPØRSMÅL 9. STØTTER DERE VÅRT FORSLAG OM AT KOMMUNEN DER BARNET ER FOLKEREGISTRERT SKAL VÆRE REFUSJONSPLIKTIG? Askim kommune mener det vil være en enklere metode å benytte folkeregistrert adresse som grunnlag for refusjon for barn som benytter privat barnehage enn dagens bosatt-
begrep. Det er likevel svært uheldig at regelverk på barnehageområdet ikke er samkjørt. Det er viktig at regelverk knyttet til finansiering er samkjørt med Lov om barnehager med forskrifter for øvrig. Slik dagens regelverk, og forslag til ny forskrift er utformet, vil det videreføres ulike tolkninger innenfor samme lov. Eksempel på dette er at barn regnes som over 3 år både i forhold til areal- og pedagognorm fra og med det kalenderåret de fyller tre år, mens forskrift om tilskudd skal tolkes slik at de regnes om det først fra august. Askim kommune forventer at regelverket samordnes ved forslag til ny lov om barnehager slik at det samme barnet har samme "alder" i alle forskrifter og lovtekst. Det er i stor grad de samme personene som skal forholde seg til disse ulike tolkningene. Det gjelder styrere, foresatte, barnehagemyndighet og eiere. SPØRSMÅL 10. STØTTER DERE FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE EN BESTEMMELSE OM MINIMUMSSATS? Askim kommune støtter, i tråd med intensjonen med forskriften, at det ikke videreføres noen minimumssats og gir alle private barnehager rett på 100 % finansiering. Askim kommune forutsetter at dette kompenseres over rammetilskuddet til kommunen. SPØRSMÅL 11. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE EN BESTEMMELSE OM FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE? Det er vesentlig både for kommunene og private barnehageeiere at formålet om likeverdig behandling videreføres. Et tydelig formål er med på å øke forståelsen for et regelverk. For begge parter er det vesentlig at det er likeverdige økonomiske rammebetingelser som er hensikten med forskriften og dette bør tydeliggjøres i et kort formål. Askim kommune spør også om det ikke bør være en henvisning til barna som går i barnehagen i formålet. Askim kommune tillater seg derfor å foreslå følgende formål i ny forskrift: Sikre likeverdige økonomiske rammebetingelser i private og kommunale barnehager slik at forholdene ligger til rette for et likeverdig tilbud til barn i barnehage uavhengig av barnehagens eierform. SPØRSMÅL 12. STØTTER DERE VÅRT FORSLAG OM IKKE Å VIDEREFØRE BEGREPET "ORDINÆR DRIFT" I NY FORSKRIFT?
Askim kommune er enig i Utdanningsdirektoratets vurdering av at begrepet "ordinær drift" er mer egnet til forvirring enn oppklaring og at det med fordel kan fjernes. SPØRSMÅL 13. STØTTER DERE FORSLAGET OM Å BEHOLDE EN BESTEMMELSE OM KRAVET TIL FORSVARLIG SAKSBEHANDLING ETTER FORVALTNINGSLOVEN? Det følger av forvaltningsloven at det er krav til forsvarlig saksbehandling og det er derfor, etter Askim kommunes mening, unødvendig å presisere dette med egen paragraf i ny forskrift. SPØRSMÅL 14. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE 25 PROSENT- REGELEN? Regelen har ikke vært aktuell for Askim kommune, og for egen del ser vi ingen grunn til å videreføre den. SPØRSMÅL 15. STØTTER DERE FORSLAGET OM AT DET IKKE SKAL VÆRE SÆRSKILTE REGLER FOR BARNEHAGER I MIDLERTIDIGE LOKALER? Det er fortsatt mange kommuner som driver barnehager i midlertidige lokaler. Askim kommune ser at løpende driftskostnader ikke, i vesentlig grad, er avvikende fra drift i ordinære lokaler. Likevel kan det være store engangsutgifter til avvikling av midlertidige lokaler som vil bli kostnadsført i det kommunale driftsregnskapet og som det er urimelig at skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. SPØRSMÅL 16. STØTTER DERE FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE REGELEN OM EKSTRA TILSKUDD? Askim kommune støtter forslaget da dette følger av allmennelige forvaltningsrettslige regler.
SPØRSMÅL 17. ER DERE ENIGE I AT FRISTEN FOR VEDTAK OM SATS BØR VÆRE 31. OKTOBER I ÅRET FØR TILSKUDDSÅRET? Vedtak om satser bør følge kommunens budsjettvedtak. Askim kommune mener det vil være lite hensiktsmessig å fatte et vedtak som senere skal justeres. Når Stortinget har fastsatt nasjonale satser og pris for foreldrebetaling er klar, vil endelige satser kunne vedtas. Askim kommune mener likevel at frist for vedtak om satser skal være 31.12. De økonomiske rammene for både kommunale og private barnehager vil da være fastsatt på samme tid i forbindelse med kommunens budsjettvedtak. SPØRSMÅL 18. STØTTER DERE FORSLAGET OM KLAGERETT? I tillegg må kommunene sikres rett til å få korrigert feil klagevedtak. SPØRSMÅL 19. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE BESTEMMELSEN OM VILKÅRSSTILLELSE? Dagens bestemmelse fungerer ikke i praksis, og Askim kommune støtter at den tas ut av forskriften. Kommunene må likevel sikres muligheter for å stille vilkår knyttet til kvalitet og lønns- og arbeidsvilkår. Kommunen har ansvaret for den helhetlige barnehagepolitikken og finansieringen i kommunen uavhengig av eierforhold. Det er da også rimelig at kommunen kan stille vilkår knyttet til utbetaling av tilskudd til private barnehager for å sikre at disse drives med minimum tilnærmet samme kvalitet for barn og ansatte som kommunens egne barnehager. SPØRSMÅL 20. STØTTER DERE FORSLAGET OM AT DET IKKE STILLES KRAV TIL LIKE RAPPORTERINGSTIDSPUNKT? SPØRSMÅL 21. ER DERE ENIGE I FORSLAGET TIL BEREGNING AV GJENNOMSNITTLIG BARNETALL I KOMMUNALE BARNEHAGER?
SPØRSMÅL 22. BØR GJENNOMSNITTSBEREGNINGEN KUN GJØRES MED BRUK AV TO ÅRSMELDINGER? Etter Askim kommunes mening, vil det være riktig at dette avgjøres lokalt slik det framkommer av forslaget til ny forskrift. SPØRSMÅL 23. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM RAPPORTERING AV BARN I PRIVATE BARNEHAGER? SPØRSMÅL 24. STØTTER DERE FORSLAGET OM AT BARN SOM FYLLER TRE ÅR I LØPET AV TILSKUDDSÅRET, REGNES SOM UNDER ELLER OVER TRE ÅR, AVHENGIG AV OM BARNET RAPPORTERES I LØPET AV ÅRETS SJU FØRSTE MÅNEDER, ELLER ÅRETS FEM SISTE MÅNEDER? Askim kommune støtter at barn skal regnes som under 3 år i årets 7 første måneder. Utdanningsdirektoratet må snarest ta initiativ til at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning av når barn er under/over 3 år innenfor samme lovverk. Det er disse faktorene som i størst grad påvirker kostnadsnivået. Det er ikke uvanlig i barnehagesektoren med "merinntak" der flere barn tas inn etter nyttår fordi barna regnes som over 3 år uten at kostnadsnivået økes i form av økt bemanning. I slike tilfeller vil det ved eventuelle nye vedtak om tilskudd i vårhalvåret, utløses tilskudd som om disse barna er under 3 år samtidig som barnehagen kan ha kostnader som om de er over 3 år. Askim kommune forventer en samordning av regelverkene i forhold til når barn regnes som under/over 3 år. SPØRSMÅL 25. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM KLAGERETT? SPØRSMÅL 26. STØTTER DERE FORSLAGET OM TILSKUDDSBEREGNING OG KOMMUNESAMMENSLÅING?
SPØRSMÅL 27. HVILKE ANDRE UTFORDRINGER MED KOMMUESAMMESLÅINGEN OG TILSKUDDSBEREGNINGEN BØR DET TAS HØYDE FOR I OVERGANGSPERIODEN? SPØRSMÅL 28. STØTTER DERE FORSLAGET OM Å BEREGNE NASJONAL SATS MED UTGANGSPUNKT I DAGENS BEREGNING AV NASJONAL SATS? Askim kommune støtter valgfri nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til bemanningstetthet, nivå på pensjon osv. SPØRSMÅL 29. BØR SATSEN FOR OSLO BEREGNES SÆRSKILT? En nasjonal sats, må etter Askim kommunes mening, omfatte hele nasjonen. SPØRSMÅL 30. STØTTER DERE FORSLAGET OM AT DEN LOKALE JUSTERINGEN AV DEN NASJONALE SATSEN BASERES PÅ BEMANNINGSTETTHET OG ARBEIDSGIVERAVGIFT I KOMMUNEN? Askim kommune mener pensjon må holdes utenfor og beregnes sjablongmessig. Justering for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift støttes. Det bør også kunne justeres for lønnsnivå der dette avviker vesentlig fra nasjonal sats. SPØRSMÅL 31. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM RAPPORTERING? SPØRSMÅL 32. STØTTER DERE FORSLAGET OM IKKE Å VIDEREFØRE EN BESTEMMELSE OM KOMMUNENS FORPLIKTELSER ETTER FORVALTNINGSLOVEN? SPØRSMÅL 33. ER DERE ENIGE I FORSLAGET OM KLAGERETT? SPØRSMÅL 34. STØTTER DERE FORSLAGET OM FRATREKK? Askim kommune mener det er rimelig at det kan gis fratrekk for annen direkte eller indirekte offentlig støtte til drift.
SPØRSMÅL 35. ER DERE ENIGE I FORSLAGET TIL METODE FOR Å FINNE BEMANNINGSTETTHET I KOMMUNALE BARNEHAGER? Askim kommune mener det må sikres at samme metode benyttes for rapportering til alle offentlige statistikker. Rapportering bør skje på ett sted og en gang. SPØRSMÅL 36. STØTTER DERE FORSLAGET TIL OVERGANGSBESTEMMELSE? SPØRSMÅL 37. HAR DERE INNVENDINGER ELLER ANDRE INNSPILL TIL ØKONOMISKE KONSKVENSER? SPØRSMÅL 38. HAR DERE INNVENDINGER ELLER ANDRE INNSPILL TIL ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER? SPØRSMÅL 39. HAR DERE KOMMENTARER TIL FORSKRIFTSTEKSTENE MED MERKNADER?
Askim kommune Utdanningsdirektoratet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/6076-15 / TROKAL 20.08.2015 Høring finansiering av private barnehager Askim kommune oversender med dette sin høringsuttalelse vedrørende finansiering av private barnehager. Saken ble behandlet i Askim bystyre 18.06.15 i sak 55/15 der det ble fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Askim kommune avgir vedlagte uttalelse til høring om finansiering av private barnehager spørsmål 1-6. 2. Askim kommune støtter en revisjon og forenkling av nåværende finansieringsmodell framfor en modell med nasjonal sats og lokale justeringer. 3. Askim kommune ønsker en søknadsbasert ordning for dekning av pensjonskostnader i private barnehager. 4. Administrasjonen bes utarbeide kommunens uttalelse på spørsmålene 7 39 i høringsnotatet. Askim kommunes høringsuttalelse til spørsmål 1 6 er følgelig enstemmig vedtatt av Askim bystyre. Spørsmålene fra 7 39 er behandlet administrativt. Høringsuttalelsen er vedlagt. Med hilsen Trond Kalhagen virksomhetsleder Askimbarnehagen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. Vedlegg: Høring finansiering private barnehager Kopi til: Mottakere: Utdanningsdirektoratet Postadresse Postboks 2003 1802 Askim Besøksadresse Skolegt. 12 1830 Askim Telefon +47 69 68 10 00 Telefaks E-post: postmottak@askim.kommune.no Internett: Bankkont:. 1503.46.74660 Org.nr.: +47 69 88 06 50 www.askim.kommune.no 840 894 312
Side 2 av 2