Tsjernobyl nedfallet og varighet



Like dokumenter
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet på land og i ferskvann

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning

Mulige konsekvenser i Rogaland

Overvåkningsmålinger 2016

Radioaktivitet i saltvannsfisk

3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal 6

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018

Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011

Kilder til radioaktiv forurensning

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr

Foto: Olaug Gjelsvik

Stråledoser til befolkningen

Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Overvåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Atomtrusselen i Nord-Norge

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012

Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,

Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?

StrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016

Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø

Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino

StrålevernRapport 2018:9. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017

-C5, 1990:2 DOSER FRA EKSTERN OG INTERN BESTRÅLING I NORGE FØRSTE ÅR ETTER TSJERNOBYL- ULYKKEN

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

StrålevernRapport 2014:9. Radioaktivt cesium i norske landområder og ferskvannssystemer

StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat

Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land

Rapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER

SNT-rapport 8,1991 NO Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO SN1 Statens. næringsmiddeltilsyn

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

Kostholdsundersøkelse og helkroppsmålinger for utvalgte grupper i Norge 1991

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

StrålevernRapport 2012:11. Radioaktiv forurensning i befolkningen

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken

Radiocesium i villreinkjøtt

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Stråledose fra mat til menneske etter Tsjernobyl

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Radioaktivitet i produsert vann

Fra VKMs sekretariat: Ingrid M. Høie, Elin Thingnæs Lid (ref.), Inger Therese Laugsand Lillegaard, Carola Rosseland, Astrid Tvedt (sak 5)

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter

Radiocesium i villreinkjøtt

RAPPORT KOSTHOLDSUNDERSØKELSE OG HELKROPPSMALINGER PÅ REINDRIFTSSAMER I KAUTOKEINO 1989 OG 1990 ELIN BØE OG ANITA ANDERSSON SØRLIE

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

Målingar av cesium-137 i reindriftsutøvarar i Kautokeino i 1993 og 1996

Prosjektet Rein som næringsmiddel

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Overvåking av cesium-137 i beitevekster og kjøtt av elg, hjort og villrein. Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Erling J. Solberg & Lavrans Skuterud

Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

StrålevernInfo 11 99

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Søknad om endring av utslippstillatelse

Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene

Transkript:

Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Helserisiko og grenseverdier Stråling fra radioaktive stoffer kan skade arvestoffet og gi økt risiko for kreft. Stråledoser til befolkningen må holdes så lave som rimelig mulig. Grenseverdier for radioaktivt cesium i mat i dag: 600 Bq/kg for de fleste matvarer 370 Bq/kg i melk og barnemat 3000 Bq/kg i reinsdyrkjøtt og ferskvannsfisk Figur: Michael Ströck/ Wikimedia Commons

Stråledoser fra radioaktive stoffer Illustrasjon: Mari Komperød

Halveringstid - fysisk (Den fysiske) halveringstiden er et mål på hvor raskt nedbrytningen skjer. Etter en halveringstid er halvparten av det radioaktive stoffet borte. Ulike radioaktive stoffer har ulik halveringstid Radionuklide jod-131 cesium-134 cesium-137 strontium-90 Halveringstid 8 dager 2,1 år 30,1 år 28,8 år

Før 1986

Varighet - reinsdyr 137 Cs in reindeer in Kautokeino, 1967-1985 3000 2000 137 Cs concentration (Bq/kg) 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 T 1/2 ~6-7 years 100 1965 1970 1975 1980 1985

Informasjonskrisen Det var lite informasjon fra Sovjet og mangelfull kunnskap i Norge

Lamb: T 1/2 ~20 years Goat milk: T 1/2 ~15-25 years

Intern og ekstern stråledoser From: Strand et al., 1992, Area and Time Distribution of External and Internal Doses From Chernobyl Fallout:The Lack of Correlation in Norway, Health Phys. 1992 Jun;62(6):512-8

Nedfallet i Norge 2,5% av totalt utslipp over Norge

Landmiljø - jord 1986 1995 2005 Kilde: Strålevernet/NTNU

Innsjøer og ferskvannsfisk Svært lav saltholdighet! høyere opptak Mindre fortynning Kontinuerlig ny tilførsel og utløp

Cs-137 i fisk - Høysjøen 12000 Ørret Røye Cesium-137 (Bq/kg ferskvekt) 9000 6000 3000 0 4/28/86 25/ May/ 1989 21/ Jun/ 1994 4/ Aug/ 1998 7/ Oct/ 2004 20/ Oct/ 2014 Kilde: NINA/Strålevernet

Cs-137 i fisk Høysjøen 1990-2014 Gjennomsnitt av cesium-137 (Bq/kg våtvekt) 1100 Ørret Røye 825 550 275 0 7/ Jun/ 1990 8/ Jul/ 1993 2/ Jul/ 1996 16/ Jun/ 1999 18/ Jun/ 2003 20/ May/ 2009 Kilde: NINA/Strålevernet

Planter og lav - Rondane Knutshø (Dovrefjell) Gjennomsnitt i 5-års perioder Kvitkrull Reinlav Torvmose Etasje/furumose rasaktige planter Vier Dvergbjørk 1990-1994 1995-1999 2000-2004 2005-2009 2010-2014 Lav og moser tar opp Cs-137 direkte fra luft Planter kan ta opp Cs-137 fra jorda Bjørk/fjellbjørk 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Cesium-137 (Bq/kg tørrvekt) Kilde: NINA/Strålevernet

Sopp - Lierne Lierne (Nord-Trøndelag) Gjennomsnitt i 5-års perioder Kantarell Rødskrubb Brunskrubb Skjeggriske 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010 2011-2015 Granmatriske Gulrød kremle Mørkbrun slørsopp Rimsopp Rødbelteslørsopp 0 5000 10000 15000 20000 Cesium-137 (Bq/kg ferskvekt) Kilde: Strålevernet

Rein - sesongvariasjon 40 000 30 000 Cesium-137 i tamrein fra Vågå Grenseverdi Vinter Høst Bq/kg ferskvekt 20 000 10 000 0 7/16/86 11/22/90 9/4/95 8/29/00 12/7/04 9/1/08 9/12/12 Kilde: Landbruksdirektoratet

Husdyr på utmarksbeite Gjennomsnitt Cs-137 (Bq/kg i kjøtt (levende dyr) 4000 3000 2000 1000 Levende dyr-måling av sau fra Baklia (Vestre Slidre) Lam Søye Grenseverdi 0 1988.1 1990.3 1992.5 1995.1 1997.3 1999.5 2002.1 2004.3 2006.5 2009.1 2011.3 2013.5 2016 Kilde: Strålevernet

Nedfôring av sau 400 000 160 Antall dyr 300 000 200 000 100 000 120 80 40 Antall kommuner 0 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Kategoritittel 0 Antall sauer Antall kommuner Kilde: Mattilsynet/Landbruksdirektoratet

Berørte områder 2006 2010 All sheep clean fed Some sheep clean fed «Observation zones»

Levende dyr måling

Radioaktivitetsmålinger av mennesker Utvikling over tid Hvilke matvarer bidrar til stråledosen Kontroll av mottiltak

Mat og drikke Bidrag som har lite å si for gjennomsnittet, kan likevel ha stor betydning for enkeltpersoner ivitet i drikkevannet de (reindriftsutøver) øyt inntak av sjømat råde (jeger/sanker) Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radioaktiv forurensning i næringsmidler Gjennomsnitt (voksen) 0 1 3 4 5 Stråledose (msv/år) Kilde: Strålevernet

Wholebody Measurements of Radiocesium

Ungått stråledose over tid 11 Snåsa region Røros region Radiocaesium ingestion dose, msv/year 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 62 msv 17 msv Estimated dose without countermeasures Dose estimated from observed whole body levels Recommended dose limit Averted dose: 45 msv I.e., ca. 70% reduction 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Year 12 msv 19 msv Averted dose: 7 msv