Årsberetning 2009 alltid til stede på 71 nord alltid til st

Årsberetning 2009 alltid til stede på 71 nord

2 3 1.1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Innholdsfortegnelse 2 1.2 Innledning 3 1.3 Kraftlagets formål 4 1.4 Selskapsstruktur og organisasjon 4 1.5 Representantskapet 6 1.6 Møter 6 1.7 Revisjon 6 1.8 Styret 7 1.9 Møter 8 1.10 Andre organisasjoner 8 1.11 Personalet 8 1.11.1 Rekruttering 8 1.12 Verne og miljøarbeid 9 1.13 Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) 10 2. Generelt om året som har gått og framtidige planer 11 2.1 Økonomi 16 2.2 Kraftlaget tar samfunnsansvar 17 3. Resultatregnskap 18 4. Noter 20 Regnskapsprinsipper 26 Revisjonsberetning 27 1.2 Innledning Repvåg Kraftlag er et andelslag, noe som betyr at selskapet er til for kundene (andelseierne). Det er imidlertid kommunene som representerer alle eierne, også de private andelshaverne. Kommunestyrene i Nordkapp, Måsøy og Porsanger oppnevner representanter til selskapets representantskap. Representantskapet velger styret i representantskapsmøtet. Vi er nå i gang med en vedtektsendring og tilpasning til den nye samvirkeloven noe som vil gjøre kundene våre til medlemmer. Vår visjon er både forpliktende og geografisk beskrivende. - Alltid til stede på 71 grader nord Verdigrunnlag er en viktig veiviser for oss. Repvåg Kraftlag skal kjennetegnes av: Åpenhet Med det mener vi at kraftlaget skal preges av en åpen og god kommunikasjon internt og eksternt Pålitelighet Med det mener vi at vi skal være til å stole på, som medarbeidere og som selskap Effektivitet Med det mener vi at vi skal løse arbeidsoppgavene raskt og smart, og at ressursbruken skal tilpasses behovet Nærhet Med det mener vi at vi skal ta vare på hverandre internt i selskapet, og være nær kundene våre gjennom lokal tilstedeværelse. Adresse: Pb 454, 9751 Honningsvåg Tlf: 78 47 68 00 Web: www.repvag-kraftlag.no E-post: post@rkal.no Å P E N Les mer om strategiarbeidet på vår hjemmeside www.rkal.no. Trykk og grafisk formgiving: Trykkeriservice AS, 9711 Lakselv Toppbefaring av linjen mellom Olderfjord og Karalaks ved Lakselv. Det hender vi har feil. Kabelavslutning i Kuvika i Kamøyvær.

4 5 1.3 Kraftlagets formål Selskapets hovedvirksomhet er å distribuere omsette og produsere energi innenfor selskapets konsesjonsområde. Dette gjelder også signaloverføring. Selskapet kan også delta som hel- eller deleier i annen virksomhet både i og utenfor konsesjonsområdet. Hovedmålene for virksomheten er å: skape varige verdier for kunder, eiere og lokalsamfunnet. drive elektrisitetsnettet effektivt og med høy grad av beredskap. bidra til positiv samfunnsutvikling i selskapets forsyningsområde. 1.4 Selskapsstruktur og organisasjon Kraftlaget ledes av et representantskap og et styre. Den daglige ledelse forestås av en administrerende direktør. Kraftlagets forretningskontor er i Honningsvåg. Det er montørstasjonene i Honningsvåg, Olderfjord og Havøysund som står for den lokale drift i området. Repvåg Kraftlag har ansvaret for elektrisitetsforsyningen til toppen av Norge. Områdene rundt Måsøy og Nordkapp kommuner er noe av det mest værharde i Norge, og dermed svært krevende med hensyn til å opprettholde stabil og sikker strømforsyning. Porsangeravdelingen har ansvaret for området fra Valdak i sør til Snefjord og Repvåg i nord. Her har vi seks montører og en lærling som har ansvaret for et langstrakt og svært krevende område. Det blir mange mil på veien for montørene, og det kreves god planlegging for å unngå dobbelkjøring. Havøysundavdelingen har den mest krevende delen av vårt forsyningsområde, med øyene Rolvsøy, Ingøy og Måsøy som de mest utfordrende. På denne avdelingen har vi fire montører. Her er vi avhengig av å bruke båt, og i feilsituasjoner leier vi inn Redningsselskapet eller annen båttransport. Det kan være en tøff båttur når været står på fra nord eller vest og turen går til Ingøy. Honningsvågavdelingen har ansvaret for nettet på Norges nordligste øy Magerøya. Selv om vi her snakker om en øy ute i havgapet har vi høyfjellsklima og mange døgn med stengte og kolonnekjørte veier mellom tettstedene. På denne avdelingen har vi fem montører og en lærling. I tillegg til montører og lærlinger er også administrasjonen lokalisert ved denne avdelingen. Representantskapet Styret Repvåg Kraftlag AL Fra vårt hovedkontor til vårt avdelingskontor i Olderfjord er det 10 mil. Fra Olderfjord til Havøysund er det nye 10 mil. Veistrekningene er ofte stengt eller kolonnekjørte om vinteren, noe som er med på å forklare behovet for tre avdelinger. Adm. direktør Oddbjørn Samuelsen Styret i InfraNord AS Verneleder Kim Even Lyder Nett Terje Roger Olsen 3 ingeniører Drift Victor Jensen 14 Montører og 4 lærlinger Merkantil Sigve Hansen Gusdal 6 medarbeidere Måler / tilsyn Ingar Hermansen 2 målermontører InfraNord AS Repvåg Kraftlag AL har også i år hatt utskifting og tilvekst av medarbeidere. Pr. 31.12.09 var vi totalt 35 ansatte. I juli ansatte vi Cato Mathisen som prosjektingeniør med hovedansvaret for oppdatering av Netbas. I september ansatte vi Tom Wagelid som fibermontør i vår fiberutbygging. Tom skal følge prosjektet og sørge for at entreprenøren Relacom leverer som forutsatt. Vårt forsyningsområde.

6 7 1.5 Representantskapet Kraftlagets representantskap består av 8 medlemmer med personlige varamedlemmer fra kommuner i forsyningsområdet. Representantskapet overvåker at selskapets formål fremmes i samsvar med vedtekter og kontrakter. Representantskapets sammensetning gjenspeiler resultatet fra kommunevalget, og er således vurdert som representativt for å kunne ivareta alle andelseiernes interesser. MEDLEMMER Representanter fra Nordkapp kommune PERSONLIGE VARAMEDLEMMER: 1. Roger Hansen Skarsvåg Bjørnar Pettersen Skarsvåg Turid Isaksen Honningsvåg 2. Lars Helge Jensen Honningsvåg Marita Nilsen Honningsvåg Jarl Ove Pettersen Honningsvåg 3. John Grøtta Honningsvåg Roy Arne Olsen Honningsvåg Konrad Karlsen Honningsvåg 4. Anita Jensen Honningsvåg Ann Mari Pettersen Honningsvåg John Hilmar Hansen Honningsvåg 5. Eileen W. Pettersen Honningsvåg Åshild Ravlo Honningsvåg Svein Rune Pettersen Honningsvåg 1.8 Styret Styret har 5 medlemmer, med personlige varamedlemmer. 4 medlemmer med varamedlemmer velges av representantskapet. Styret har 2 faste kvinnelige medlemmer og 2 kvinner som varamedlemmer. Kraftlagets ansatte velger 1 medlem med varamedlem. Administrerende direktør tiltrer styret, men uten stemmerett. Kvinneandelen er på 60 %. Styret leder kraftlagets virksomhet og utøver enhver myndighet som ikke særskilt er lagt til representantskapet. Innenfor sitt myndighetsomhetsområde skal styret treffe alle tiltak som fremmer lagets formål i samsvar med gjeldende lover, vedtekter og vedtak. MEDLEMMER: Oppnevnt av representantskapet: PERSONLIGE VARAMEDLEMMER: Idar Jensen Honningsvåg Charles Hansen Nordvågen Inger M. Hansen Honningsvåg Kari Lene Olsen Honningsvåg John Aase Havøysund Eva Nygård Måsøy Bjørg Masternes Lakselv Helge R. Olaussen, Russenes Oppnevnt av de ansatte: Ann Kristin Samuelsen Honningsvåg Ingar Hermansen Havøysund Administrasjonens representant: Oddbjørn Samuelsen Adm. direktør Sigve H. Gusdal Kontorsjef Inger Anne Dokken var nestleder i styret frem til representantskapsmøtet 6. mai. Etter valg av styret overtok Inger M. Hansen som nestleder. Representanter fra Måsøy kommune 6. Alfred Stabell Havøysund Kjell Olsen Tufjord 7. Ingerd Olsen Havøysund Rigmor S. Møller Havøysund Representanter fra Porsanger kommune 8. Olaf Eliassen Indre Billefjord Ulf Inge Stødle Indre Billefjord 1.6 Møter Det har i driftsåret 2009 vært avholdt 1 ordinært representantskapsmøte hvor det til sammen er behandlet 6 saker. 1.7 Revisjon Som revisor har kraftlaget benyttet Inter Revisjon Finnmark AS. Fv.: Ann Kristin Samuelsen, John Aase, Oddbjørn Samuelsen, Idar Jensen, Bjørg Masternes og Inger Hansen.

8 9 1.9 Møter Styret har i 2009 avholdt 8 møter og behandlet 63 saker. 1.10 Andre organisasjoner Vi søker å ha en aktiv forvaltning av våre interesser i andre selskaper. Denne forvaltningen har kraftlagets direktør ansvar for, og direktøren rapporterer til styret. For oversikt over eierandeler i andre selskap viser vi til note 6- aksjer og andeler. Det er fastsatt strategiske mål for avkastning i de ulike selskapene. Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) for Repvåg kraftlag AL er Paul Strandli, ansatt i Troms Kraft Produksjon AS. Strandli er godkjent av NVE som VTA for Repvåg Kraftlag AL. Repvåg Kraftlag AL er som arbeidsgiver organisert i KS Bedrift. Vår bransjeorganisasjon er Distriktenes energiforening, Defo, som er en medlemsorganisasjon for distriktsenergiverk med formål å styrke medlemsbedriftenes rammevilkår og på den måten bidra til lokal næringsutvikling. Repvåg Kraftlag er også medlem av G7. Dette er et samarbeidsforum bestående av: Repvåg Kraftlag AL, Luostejok Kraftlag AL, Nordkyn Kraftlag AL, Alta Kraftlag AL, Hammerfest Energi AS, Nord Troms Kraftlag AS og Ishavskraft. G7 har et nært og godt samarbeid på alle nivå, og man drar nytte av hverandres erfaringer. G7 gjør blant annet felles forespørsler ved innkjøp av materiell, kundesystemer, banktjenester samt kursing/opplæring av ansatte. Et samarbeid styrker selskapenes eksistens. 1.11 Personalet Antall faste ansatte gjennom året har vært 35, inkludert 3 lærlinger. Det er utført gjennomsnittlig 32,2 årsverk. Av totalt 32,2 årsverk, er 4 besatt av kvinner. Vi har i 2009 hatt et sykefravær på 3,4 %. Dette er inkludert arbeidstakere som har vært sykemeldt i lengre perioder i 2009. I 2008 var sykefraværet på 3,3 %. Vi har også en samarbeidsavtale med 10. klasse ved Honningsvåg skole der vi er med på å dekke 50 % kostnadene ved besøk på yrkesorienteringsmessa i Hammerfest. 7. klasse ved Honningsvåg skole tilbys årlig en tur til Repvåg kraftstasjon og Storbukt sekundærstasjon i forbindelse med at de jobber med elektrisitet i undervisningen. 1.12 Verne- og miljøarbeid Kraftlagets virksomhet medfører ikke forurensning av det ytre miljø. Kraftlaget har rutiner som sikrer at kjemikalier, oljer og andre stoffer som benyttes i den daglige driften kartlegges og håndteres korrekt. Tidligere verneleder Bernt Jensen byttet jobb og startet i NYH, og med nytilsatt verneleder på tampen av 2009 ble det ikke avholdt noen møter i Arbeidsmiljøutvalget forutgående år. Registrerte avvik for året er 17, disse ble behandlet fortløpende av administrasjonen. Repvåg Kraftlag motiverer ansatte til fysisk aktivitet, og har videreført tidligere avtaler med Nordkapp Naturterapi, Mirianns Helse og velvære samt med Nordkapp Treningssenter. Vi har sterkt fokus på montørenes sikkerhet. Det øves årlig på kameratredning og nedfiring. I tillegg kjører vi opplæring i henhold til bestillingsnummer 555: Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. All opplæring i henhold til forskriften dokumenteres, og vi har interne prosedyrer og instrukser som ivaretar forskriftens krav. HMS Forumet i G7-gruppen inspirerer til videre deltakelse, og det er planlagt nytt møte i Alta i juni 2010. Det er en fin møteplass for de nordligste e- verkene der erfaringer og utvikling innen helse, miljø og sikkerhet er tema. HMS dager ble gjennomført 18. - 19. februar. Rune Madland fra Nordnorsk 1.11.1 Rekruttering Rekruttering er for oss en kontinuerlig prosess. Vi tar imot elever som skal ut i praksis, og får dermed knyttet god kontakt med mulige fremtidige lærlinger. Vi har også inngått avtale med Nordkapp maritime fagskole og videregående skole vedrørende LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet). Her har vi hatt 2 elever utplassert ved vår avdeling i Havøysund. Kameratredning

10 11 Dialog med NYH er startet for å tilfredsstille myndighetenes krav om at tilknytning til bedriftshelsetjeneste fra januar 2010 skal tilfredsstilles. Rune Madland, programleder i Nordnorsk Lederutvikling. lederutvikling var koordinator og arrangør i lag med verneleder og direktør. Tema for denne samlingen var verdigrunnlaget, mennesket i fokus, kommunikasjon og tilbakemelding. Dette er noe som vi arbeider videre med og som vil være gjennomgående tema for senere HMS dager. 1.13 Det lokal elektrisitetstilsyn (DLE) Samtlige e-verk med områdekonsesjon er pålagt å ha et lokalt eltilsyn (DLE). Repvåg Kraftlag AL er organisert med en avdeling for Det lokale eltilsyn (DLE). Avdelingen har også ansvaret for kraftlagets målerpark og har totalt tre stillinger, herav to stillinger med tilsynsfunksjon. DLE utfører tilsyn i henhold til rammebrev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Årlig utfører vi kontroll av ca 5 % av våre tilsynsobjekter, virksomhetskontroller, samt tilsyn med lokale elektroentreprenører. I tillegg yter DLE bistand til Politiet i forbindelse med brannetterforskning. Totalt antall tilsynsobjekter under DLE er ca 4.300. På grunn av manglende bemanning klarte ikke DLE å tilfredsstille DSBs rammebrevkrav for periodiske kontroller og virksomhetskontroller. Nordland Elsikkehet er innleid for å gjennomføre 200 kontroller slik at avviket for 2009 kan lukkes. Kontrollene tas i Honningsvåg og Havøysund, og vil bli gjennomført medio 2010. Det er også utført betydelig antall jordfeilkontroller av montører ved Repvåg Kraftlag sin driftsavdeling. Årlig felles møte med elektroentreprenørene i forsyningsområdet er også gjennomført. DLE aktivitetene utgjorde til sammen 1 årsverk i 2009. Tilsynsavdelingen har i tillegg til det pålagte tilsynsarbeidet, ansvaret for avanserte måle- og styringssystem (AMS). I 2009 ble ingen Kwh-målere sendt inn til stikkprøvekontroll. Repvåg kraftlag har en stor utfordring med ca. 800 målere i en målerserie som slutter å virke. I tillegg er det en målerserie fra Enermet som er underkjent av justervesenet. Alle underkjente målere må være skiftet ut i løpet av 2010. I tillegg jobber vi med å kartlegge problemet med målerserien. Arbeid i forbindelse med måling og drifting av AMS utgjorde til sammen 2 årsverk i 2009. REPVÅG KRAFTLAG AL 2. GENERELT OM ÅRET SOM HAR GÅTT OG FRAMTIDIGE PLANER GENERELT OM ÅRET SOM HAR GÅTT: I april startet renoveringen av vårt administrasjonsbygg i Storgata 5. Entreprenør Harald Nilsen fra Alta har hovedentreprisen. Renoveringen ble 6-7 uker forsinket da det ble funnet asbestholdige plater i hele bygget. I tillegg utvidet vi prosjektet med heis samt renovering av arealet Nordkapp Naturterapi har vært i. Administrasjonen har leid lokaler hos Stofi, tidligere Finotros administrasjonsbygg. Montørene har sitt mønstringssted i vårt lager / verksted i Storbukt. Vi ser frem til å komme tilbake til tidsriktige lokaler i Storgata 5. 16. juni 2009 besluttet Repvåg Kraftlag AL sitt styre å ta et samfunnsansvar med å vedta fiberutbygging i Honningsvåg, Havøysund og Nordvågen. Det var viktig for Repvåg Kraftlag AL å tilby sine kunder en etterspurt infrastruktur for å ivareta bosetting og bidra til flere arbeidsplasser i Renovering av administrasjonsbygget. området. Repvåg 16. juni 2009 Kraftlag besluttet valgte Repvåg å etablere Kraftlag AL et sitt 100 styre % å eid ta et datterselskap samfunnsansvar som med skal å vedta ivareta salg av fiberrelaterte produkter for å skille dette vekk fra nettvirksomheten. 19.08.2009 området. ble selskapet InfraNord AS etablert og skal stå på egne bein ved siden av Repvåg Kraftlag AL. fiberutbygging i Honningsvåg, Havøysund og Nordvågen. Det var viktig for Repvåg Kraftlag AL å tilby sine kunder en etterspurt infrastruktur for å ivareta bosetting og bidra til flere arbeidsplasser i Repvåg Kraftlag valgte å etablere et 100 % eid datterselskap som skal ivareta salg av fiberrelaterte produkter for å skille dette vekk fra nettvirksomheten. 19.08.2009 ble selskapet Driftsmessig InfraNord AS etablert har 2009 og skal vært stå på som egne et bein normalår ved siden av å Repvåg regne. Kraftlag Vi har AL. vært berørt av 1.410 strømbrudd som har rammet hele eller deler av forsyningsområdet. har rammet Nytt hele av året eller deler er at av kortvarige forsyningsområdet. avbrudd Nytt skal av året regnes er at kortvarige med i avbruddsta- skal tistikken for ILE/KILE ordningen. Derfor er antall ikke varslede avbrudd be- betydelig økt fra 2008 til 2009. til 2009. Driftsmessig har 2009 vært som et normalår å regne. Vi har vært berørt av 1410 strømbrudd som regnes med i avbruddstatistikken for ILE/KILE ordningen. Derfor er antall ikke varslede avbrudd År Varslede Ikke varslede Antall avbrudd Varighet (t) ILE (MWh) KILE (kkr) Antall avbrudd Varighet (t) ILE (MWh) KILE (kkr) 2009 837 644 22 764,7 573 946 15,8 924,8 2008 584 956 56 1620 202 130 4 135,0 Det er ca 300 leveringspunkt (nettstasjoner) i forsyningsområdet. Antall avbrudd er det antall leveringspunkt som har hatt et avbrudd i strømforsyningen gjennom året. Hvis hele forsyningsområdet faller ut, utregnes dette som 300 avbrudd. Lavspentfeil og avbrudd regnes ikke med i avbruddstatistikken. Renovering av administrasjonsbygget.

12 13 Det er ca 300 leveringspunkt (nettstasjoner) i forsyningsområdet. Antall avbrudd er det antall leveringspunkt som har hatt et avbrudd i strømforsyningen gjennom året. Hvis hele forsyningsområdet faller ut, utregnes dette som 300 avbrudd. Lavspentfeil og avbrudd regnes ikke med i avbruddstatistikken. Det er fortsatt Rolvsøy og Ingøy som er rammet av de fleste avbruddene. I tillegg til driftsforstyrrelser har vi i 2009 drevet omfattende ombyggingsarbeider på Ingøy som har medført mange varslede avbrudd. I august falt en line ned på 66 kv ledningen Smørfjord Storbukt Vest, like ovenfor Gullgammen på Magerøya. Alt glasset på isolatorkjeden var borte og stålet brent av. Magerøya var uten strøm i ca. 10 min som følge av hendelsen. De ødelagte komponentene ble sendt inn til SINTEF Energiforskning for undersøkelse. Konklusjonen derfra var at metallet i isolatorene hadde vært utsatt for vekselstrømkorrosjon over tid. Dette har medført høye mekaniske spenninger i glasset, og glasset er knust. Det har så oppstått overslag til jord over den ødelagte isolatorkjeden, og stålbolten i en av skålene har brent av. Isolatoren er 35 år og det er grunn til å tro at flere isolatorer i nettet kan være utsatt for samme type korrosjon som den som ble funnet her. Ved omlegging av strømforsyningen i forbindelse med feil på høyspentkabelen mellom nettstasjonene Stofi og Holmbukt ble dreieretningen snudd i to av våre nettstasjoner og en av våre kunder (Stofi) fikk betydelige skader som følge av dette. Årsaken skyldes manglende sluttkontroll av et arbeid som var utført tidligere i året da kabelen mellom nettstasjonene i Seppoladalen og Dyrstad ble lagt om. Kraftstasjonen: Repvåg har produsert som planlagt gjennom året. Lafjordvann ble stengt på sommeren og Ørretvann ble tappet helt ned på høsten for å utbedre betongskadene på Ørretvann dammen ved laveste regulerte vannstand (LRV). Ørretvann var tømt midt i oktober og skadene ble utbedret av våre montører i Porsanger. Lafjordvann ble åpnet 19. oktober. Holmevann ble åpnet 1. november og Bæljaidjávri ble åpnet 21. desember. Som følge av at Lafjordvann var stengt, mistet vi vann i 2 uker (41-42) over Lafjordvann dammen tilsvarende to ukers full produksjon. Vannbeholdningen var ved årets utgang 14,5 mill. m 3 eller 55 % av fullt magasin, dvs. vann for en maskin fram til midten av mai og vårløsning. Lovpålagt inspeksjon er gjennomført av oss og VTA. Betongprøver av Ørretvanndammen er blitt innsendt for analyse. Rapporten fra SINTEF viser at det er registrert alkaliereaksjon i et fremskredet stadium i dammen. Bunntapperør og -ventil på Ørretvanndammen hadde betydelige korrosjonsskader og lekkasjer som krevde tiltak for å unngå rørbrudd i frostperioden. Betjeningsanordningen var rustet bort og rør og ventil ble derfor støpt inn mellom dam og isolervegg. Ødelagte vinduer i frostveggen er skiftet ut. NVE foretok et miljøtilsyn 23. juni 2009, og har gitt pålegg om skilting og målestaver ved magasinene med frist til 1.7.2010. Rørtunelloverbygningen i fjellet ovenfor kraftstasjonen er rehabilitert og det er montert en ny port foran inngangen. Rehabiliteringen av lukehuset til Ørretvann er fullført. Linkhytta forsvant i en vinterstorm forrige vinter og området ble ryddet sist sommer. Med linkhytta forsvant også vannmålingsutstyret. Vi venter fortsatt på svar på vår konsesjonssøknad for Repvåg Kraftverk som ligger hos OED. Regionalnettet: Ledningene er termografert og visuelt befart med helikopter, unntatt er Lakselv- Smørfjordledningen som ble toppbefart. På ledningene Smørfjord - Snefjord - Havøysund og Smørfjord - Storbukt Vest er samtlige oppheng for omføringslooper kontrollert og slitte deler er skiftet. Dette ble igangsatt etter to nedfall av omføringslooper, ett ute ved Havøysund og ett i Vesterpollen-området. Driftsentralen og samtlige understasjoner er fornyet. Malthe Winjes fjernkontrollanlegg fra 1990 tallet er erstattet med et ABB anlegg. Det er etablert en driftsentral i våre midlertidige kontorlokaler. Anlegget ble satt i prøvedrift 15.10. og overtatt 15.12. med garantitid frem til 15.12.2011. Distribusjonsnettet: Samtlige høyspente luftledninger er befart med helikopter. Avvik som er funnet er utbedret fortløpende. Avgreningen til Eidnes på Ingøy er kablet, og det pågår kabling av avgreningen til Mafjord på Ingøy. På 22 kv ledningen til Honningsvågfjellet og 11 kv ledningen til Kvalvikfjellet, ble det avdekket store slitasjer i oppheng og bendslinger. Det ble utført reparasjoner, men begge linjene har behov for utbedringer. Også i 2009 ble det utført skogrydding i Porsangerområdet. Det viser seg at vi må utføre hyppigere intervaller på skogrydding pga stor tilvekst. Høyspentkabelen mellom NS 1410 Stofi og NS 1400 Holmbukt havar- Skade på Ørretvannsdemningen inspiseres av VTA. Demningen ved Ørretvannsdammen

14 15 erte en novemberdag, og hele lengden ble skiftet i november/desember. Høyspentkabelen mellom NS 5105 Fiskesamvirke og NS 5200 Pumpestasjonen i Havøysund ble utskiftet til en med større kapasitet i forbindelse med fiberkabling. Nedbygging av plattformbetjente trafoarrangement pågår som planlagt og pålagt av DSB innen 2016. I 2009 ble NS 1030 Midnatsol Camping, Skarsvåg, NS 4030 Steinvika, NS 4010 Eidnes og NS 4070 Østerbotn, Ingøy og NS 4205 Gunnarnes Ytre, Rolvsøy nedbygd. Det gjenstår ca 60 nettstasjoner. I tillegg ble 6 nettstasjoner i Porsanger bakkebetjent, ved at det ble montert nye HS og LS brytere i mast. Nye, utvidede og fullførte nettstasjoner i 2009 er : NS 1140 Kuvika. NS 4057 Ingafjellet på Ingøy, NS 1140 Kraftlaget, Honningsvåg, NS 1220 Statoil, Kobbhullet og NS 3270 Billefjorddalen i Porsanger. Veglys: Veglyset, spesielt i Honningsvåg sentrum, har krevd mye ettersyn og vedlikehold. Det har oppstått mange feil den siste vinteren i kabelanlegget og inne i mastene. Utallige påkjøringer av Statens vegvesens lysmaster, som står ute i kjørebanen, er en gjenganger og utfordring for våre montører. PLANER FOR 2010 Administrativt er fokus internkontroll, HMS, ROS analyser, instrukser, rutiner, og avviksbehandling. Nytt saks- og arkivsystem og nytt økonomisystem skal innføres i 2010. Nye og reviderte lover og forskrifter krever sin oppmerksomhet, flere og flere myndighetspålagte oppgaver følger med. Dette følges opp med 3 4 ulike tilsynsbesøk gjennom året. Strategiarbeid, kraftsystemplanarbeid, energiutredninger og så videre følges opp årlig. Vi fortsetter innmåling og innlegging av nettet i kartet i nettinformasjons- og nettberegningssystemet NETBAS. En nyansatt ingeniør i 2009 er gitt oppgaven med å forestå dette viktige arbeid. Kontroll av alle vern på effektbrytere, transformatorer og generatorer er satt i system med 3 års kontrollintervaller. Likeså skal det etableres faste kontrollrutiner på trinnkoblerne på krafttransformatorene og gass- og oljeprøver som anbefalt av produsent. Effektbrytere vil også bli underlagt et tilsvarende tilsyn, likeså andre viktige anlegg, driftsentralens radiosamband, stasjonenes batteri- og nødstrømsanlegg Kraftstasjonen: Repvåg kraftverks konsesjon gikk ut 27.7.2000 og kraftverket drives med en midlertidig tillatelse fra OED gitt 4.11.2003. I år venter vi at det blir gitt en fornyet konsesjon fra NVE for nye 30 år. NVE avventer OEDs godkjenning av den fornyede leieavtale av fallrettigheter med Statskog SF av 1.6.1998. Vi avventer konsesjon før vi setter i gang med utbedring av Ørretvanndammen og utskifting av maskiner i kraftstasjonen. Nedre del av rørgata, nedenfor veien og inn i bygget, er i dårlig forfatning og vil bli skiftes ut samtidig med maskinene. Høyspentanleggene ble fornyet sist på 1990-tallet. Vi ser for oss at stasjonsbygningen kan gjenbrukes noenlunde slik den er. I år planlegges mindre vedlikehold av vassdragsanleggene, fokus er på miljørettede tiltak etter NVEs besøk i fjor. Utstyret for vannstandsmålinger i magasinene forsvant med linkhytta og må settes i stand igjen. Luker, lukeføringer og betjeninger skal inspiseres og vedlikeholdes i år. Regionalnettet: Linjen fra Lakselv til Smørfjord termograferes i år. Det er tidligere konstatert varmgang i kabelovergangene inn til stasjonene, og alle disse utbedres i år. Linjen Smørfjord - Storbukt Øst skal toppbefares i år etter 10 års drift. Driftsentralen er fornyet og vil bli etablert i det nyoppussede administrasjonsbygg i mai i 2010. Hovedtransformatoren i Havøysund har dårlige oljetestprøver og må regenereres i fabrikk. Vi har forespurt leverandøren etter en reserve uten å finne det, siste utvei er å kjøpe en ny selv. Distribusjonsnettet: Samtlige høyspente luftledninger skal befares fra bakken i år. Kabling av høyspentavgreningen til Mafjord på Ingøy fullføres og ledningene til Eidnes og Mafjord rives. Høyspentavgreningene til Sørkjosen og Trollfjord på Rolvsøy fornyes. Samtidig fullføres nedbyggingen av trafoarrangementene på Ingøy og Rolvsøy. På listen står bla. Trollfjord, Sørkjosen, Kuhelleren, Mafjord og Vikran. 22 kv ledningen mellom Snefjord og Havøysund, mellom Bakfjord og Havøysund, er overmoden for en fornyelse. Nye forskrifter fra NVE er ute på høring og kan få betydning for valget, vi avventer endelig forskrift og velger løsning for ledningen ut fra dette i år. Det må foretas linjerydding / skogrydding for 22 kv avgreiningen til Hønsa og 22 kv ledningene i Snefjordområdet. Det er avdekket store mangler med nettstasjonenes jordelektroder, spesielt i Porsangerområdet. Skjerpede forskriftskrav medfører behov for en betydelig innsats med å få ned overgangsmotstand og berøringspenninger ved høyspent jordfeil. DSB har gitt oss 3 års frist på å få brakt dette i orden. Slik så det ut etter utbedring av skaden. Til høyre: Lukehuset ved Ørretvannsdammen. Høyspentkablene som er lagt ut fra Storbukt trafostasjon mot Hordafor fullføres. Den ene legges til NS 1230 Sifi og den andre via NS 1445 Fergeleiet til NS 1410 Dyrstad. En kystforbindelse etableres med dette til Honningsvåg. Eksisterende kabler til Honningsvåg, gjennom Seppoladalen, er av første generasjon PEX og av en vanntreutsatt type som er anbefalt utskiftet. Høyspentkabelen mellom NS 5105 Fiskesamvirke og NS 5200 Hallevika i Havøysund fullføres i år. Den er lagt halvveis ut i forbindelse med fiberkablingen langs Strandgata. Nedbygging av plattformbetjente trafoarrangement fortsetter som planlagt og pålagt av DSB innen 2016 med ca 10 i året.

16 17 Nye eller utvidede nettstasjoner i 2010 er: NS Førstevannet i Storbukt. NS Fjordlaks, Tufjord på Rolvsøy og deling av trafokretsen NS 3590 Sameleieren i Smørfjorddalen. Vi innfører periodisk ettersyn av lavspentlinjene med 10 års intervaller. Veglys: Det er ikke planlagt større utskiftinger eller nyanlegg. En gjennomgang av eierforholdet og styring/måling/avregning av strømforbruket vil bli gjennomført og sett i forhold til kraftlagets framtidige selskapsform. 2.1 Økonomi I 2009 ble kraftprisene i snitt liggende på budsjettert nivå, noe som er lavere enn forrige år. Innføringen av konsesjonskraftsutbetaling til kommunene gir noe lavere inntjening fra Repvåg kraftverk enn tidligere år. Driftsresultat fra produksjon og nettvirksomheten, som omhandler Repvåg Kraftlag AL sin kjernevirksomhet, viser et overskudd på 2,895 mill. kr. Regnskapet for 2009 viser et resultat før skatt på 8,2 mill.kr. Dette er en liten reduksjon i forhold til året før. Produksjonen på Havøygavelen har også i år bidratt med mindre energitransport i vårt nett. Produksjonen på Havøygavelen er preget av høy vedlikeholdsaktivitet grunnet større slitasje enn forutsatt. Beregnet skattekostnad for Repvåg Kraftlag AL utgjør 5,396 mill. kr. Årsaken til negativ skattekostnad er regnskapsmessig tilbakeføring av formue beskatning fra 2005-2007 som følge av at avsatt skatt ikke ble krevd inn. Avsetninger for 2008 og 2009 vil bli krevd inn i 2010. Vi viser her til note 12 skattekostnad. Regnskapet er gjort opp med et årsoverskudd på 13,591 mill. kr. NVE sin inntektsramme for Repvåg Kraftlag AL i 2009 er på 52,277 mill. kr. Dette er en økning fra 2008 på 3,879 mill.kr. I 2009 fikk Repvåg kraftlag AL utbetalt et utjevningstilskudd på 6,315 mill. kr, noe som medførte en lavere økning i nettleie enn forutsatt. I løpet av året er det beregnet en merinntekt på 1,7 mill. kr som er med å redusere den totale mindreinntekten til Repvåg Kraftlag AL til 21 mill. kr. Mindreinntekten vil være hentet inn på nettleie innen utgangen av året 2012, og dette skal gå til reinvesteringer i nettet. Investeringer i varige driftsmidler utgjorde i 2009 5,5 mill.kr. Utover dette er det investert i tre store prosjekt som er under utførelse og ikke ferdigstilt i 2009: Administrasjonsbygget på 15,1 mill. kr, fiberutbyggingen på 14,3 mill.kr og en høyspentlinje på Ingøy til 1 mill.kr. I 2009 var egenproduksjonen ved Repvåg kraftstasjon på 22,2 GWh mot 22,5 GWh i 2008. Midlere årsproduksjon er 22 GWh. Levert kraft i forsyningsområdet i 2009 var 123,68 GWh mot 114,4 GWh i 2008 og 110,3 GWh i 2007. Nettapet er beregnet til 15,7 GWh. Regnskapet er gjort opp under forutsetning av fortsatt drift. 2.2 Kraftlaget tar samfunnsansvar Repvåg Kraftlag AL er en aktiv bidragsyter i vårt forsyningsområde. Vi støtter lag og foreninger i form av sponsing eller profilering under diverse arrangement. For oss er det svært viktig å støtte opp om et rikt kulturliv. Kulturlivet er selve smurningen i samfunnshjulet. I 2009 etterga Repvåg Kraftlag AL et lån til Måsøy kommune på 1 mill. kr. Midlene ble brukt til å finansiere Arctic View i 2005. Arctic View ble realisert i forbindelse med byggingen av vindmølleparken på Havøya og var et samarbeidsprosjekt mellom utbygger av vindparken, Måsøy kommune og Repvåg kraftlag. I 2009 støttet vi i tillegg lag og foreninger med opp mot kr. 350.000,-. Hoveddelen av disse midlene ble fordelt i april etter at søknadsfristen for tildelingen var utløpt. Det resterende ble i hovedsak fordelt som profilannonser og bannerprofilering under arrangementer. Arctic Veiw.

18 19 3. Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Overføringsinntekter 1 53 637 621 42 311 821 Mer-(-)/mindreinntekt )+) 2 0 0 Kraftsalg 1 8 459 060 11 543 069 Annen driftsinntekt 3 618 563 2 038 741 Sum driftsinntekter 65 715 244 55 893 630 Driftskostnader Nettap 1 4 494 066 6 629 875 Kraftkjøp, inkl overføringskostnader 1 3 009 653 4 243 853 Lønnskostnad 4,5 18 143 985 16 144 461 Aktivering av lønn (788 226) (1 294 110) Avskrivning på varige driftsmidler 3 8 642 105 8 431 253 Annen driftskostnad 4 27 615 089 20 147 748 Sum driftskostnader 61 116 670 54 303 080 DRIFTSRESULTAT 4 598 574 1 590 551 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 805 343 1 843 228 Annen finansinntekt 6 6 055 734 6 671 796 Sum finansinntekter 6 861 077 8 515 025 Finanskostnader Verdiendr. av markedsb. finansielle oml.m 7 1 337 563 0 Nedskr. av finansielle anleggsmidler 6 983 000 0 Annen rentekostnad 943 758 1 804 672 Sum finanskostnader 3 264 321 1 804 672 NETTO FINANSPOSTER 3 596 756 6 710 352 ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD 8 195 330 8 300 903 Skattekostnad på ordinært resultat Skattekostnad på ordinært resultat 8 (5 396 290) 414 438 ORDINÆRT RESULTAT 13 591 620 7 886 465 ÅRSRESULTAT 13 591 620 7 886 465 OVERFØRINGER Overføringer annen egenkapital 13 591 620 7 886 465 SUM OVERFØRINGER 13 591 620 7 886 465 Balanse pr. 31.12.2009 Balanse Note nr. 31.12.2009 31.12.2008 EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 8 2 863 462 2 813 512 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3 152 560 014 123 741 243 Maskiner og anlegg 3 4 365 896 4 743 267 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 3 7 835 529 8 449 759 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 9 1 010 000 0 Lån til tilknyttet selskap 10 0 150 000 Investeringer i aksjer og andeler 6 40 037 516 43 270 641 Andre fordringer 4 1 135 944 2 249 778 Sum anleggsmidler 209 808 360 185 418 200 Omløpsmidler Varer 1 979 285 4 931 500 Kundefordringer 11 23 678 225 28 467 193 Fordringer på konsernselskap 9 11 250 0 Andre fordringer 3 348 573 4 192 700 Markedsbaserte aksjer 7 2 027 917 0 Bankinnskudd, kontanter o.l. 12 10 239 337 23 496 033 Sum omløpsmidler 41 284 587 61 087 426 SUM EIENDELER 251 092 947 246 505 626 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital 13 2 551 600 2 551 600 Overkursfond 45 213 328 45 213 328 Bundet fond 1 359 162 0 Sum innskutt egenkapital 47 764 928 47 764 928 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 156 163 989 143 931 531 Sum opptjent egenkapital 157 523 151 143 931 531 Sum egenkapital 205 288 079 191 696 459 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 5 487 371 430 174 Sum avsetning for forpliktelser 487 371 430 174 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 14 22 587 454 24 587 454 Sum annen langsiktig gjeld 22 587 454 24 587 454 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 15 463 938 17 255 402 Betalbar skatt 8 3 970 399 9 627 091 Skyldig offentlige avgifter 1 149 585 916 048 Annen kortsiktig gjeld 2 146 121 1 992 998 Sum kortsiktig gjeld 22 730 043 29 791 538 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 251 092 947 246 505 626 Honningsvåg den 29. april 2010 Disponering av resultatet: 1. 10 % av overskuddet, kroner 1 359 162 settes av til bundet fond 2. 12 232 458 overføring til annen egenkapital

20 21 4. Noter Note 1: Regnskap fordelt på virksomheter Note 1: Regnskap fordelt på virksomheter Alle tall i 1.000 kr. Forretningsområde Felles Kraft- Produk- Regional- Distrib.- Tele- Øvrig Avstemning Sum Inntekter / kostnader virksomh. omsetning sjon nett nett virksomh. virksomh. Eliminering selskap Driftsinntekter Energisalg - sluttbrukere, eks. avgifter 0 1580 0 0 0 0 0 101 1681 Energisalg - engros, eks. avgifter 0 0 6778 0 0 0 0 0 6778 Salg av overføringstjenester / leieinntekter 0 0 0 17535 50439 0 0-14334 53638 Inntekter ved abonnement, måling, avregning 0 0 0 0 357 0 0-357 0 Årets mer (-) /mindreinntekt (+) 0 0 0 2-1707 0 0 1706 1 Gevinst ved avgang anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 171 0 171 Arbeid for andre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andre varer og tjenester 0 0 0 0 0 187 2903 357 3447 Andre driftsinntekter 0 0 0-2 1 0 0 0-1 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 1580 6778 17533 49090 187 3074-12527 65715 Driftskostnader Energikjøp 0 1580 0 0 0 0 0 0 1580 Nettap 0 0 0 2265 2229 0 0 0 4494 Kjøp av overføringstjenester 0 0 287 1143 14234 0 0-14523 1141 Lønn og andre personalkostn., inkl. pensjon 3997 0 442 575 11739 205 398 0 17356 Andre driftskostnader 10671 0 777 891 10146 1652 1590 0 25727 Avskrivninger 0 0 722 2347 5273 205 95 0 8642 Eiendomsskatter 0 0 230 0 879 0 0 0 1109 Tap på fordringer 48 0 0 0-50 0 0 0-2 Tap på avgang anleggsmiddel 0 0 0 0 778 0 0 0 778 SUM DRIFTSKOSTNADER 14716 1580 2458 7221 45228 2062 2083-14523 60825 DRIFTSRES. FØR FORDELING -14716 0 4320 10312 3862-1875 991 1705 4599 AV FELLESKOSTN. Fordeling av netto felleskostnader -14716 0 486 633 12936 221 440 0 0 DRIFTSRESULTAT 0 0 3834 9679-9074 -2096 551 1705 4599 Note 2: Segmentrapport og beregning av årets mer-/mindreinntekt Justert tillatt inntekt i eget nett 52277 Regional Distr. Sum nett nett Justert tillatt inntekt fordelt på nettnivå 17182 35095 52277 Ordinær KILE (fra vedlegg K.1) 697 992 1690 Faktisk inntekt* 17535 50796 68331 Kostnader ved overliggende nett 1143 14236 15379 Eiendomskatt 0 879 879 Sum avvik avskrivn. og avk. på avvik avkastning -93-127 -220 Beregnet merinntekt 0 1705 1705 Beregnet mindreinntekt 0 0 0 Mer-/ mindreinntekt 1000 kr Regional Distr. Sum nett nett nettvirks. Inngående saldi Merinntekt pr 01.01. 0 Mindreinntekt pr. 01.01. 22722 22722 Påløpte renter pr. 01.01., merinntekt 0 Påløpte renter pr. 01.01., mindreinntekt 1611 1611 Beregnet merinntekt note 5.1 0 1705 1705 Justering mindreinntekt 0 Årets merinntekt 0 1705 1705 Årets mindreinntekt 0 0 0 Årets avsetning renter på merinntekt 1 0 1 Årests avsetning rentesrente på merinntekt 0 0 0 Årets avsetning renter på mindreinntekt 0 382 382 Renter i prosent, merinntekt 6,19% Renter i prosent, mindreinntekt 1,75% Utgående saldi Merinntekt pr 31.12. 0 0 0 Mindreinntekt pr 31.12. 0 21017 21017 Påløpte renter pr 31.12. av merinnt. pr 01.01. 1 0 1 Påløpte renter pr 31.12. av mindreinnt. pr 01.01. 0 1993 1993 Kommentar til behandling av mer-/mindreinntekt Mindreinntekten vil bli innhentet fra kundene i samsvar med NVEs forskrifter.

22 23 Note 3: Varige driftsmidler 2009 Note 4: Lønnskostnad, honorar og andre ytelser til ledende personer. Selskapet har hatt 35 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader I år I fjor Lønn 14 981 852 14 293 527 Arbeidsgiveravgift 0 0 Pensjonskostnader 2 448 708 1 300 539 Andre lønnsrelaterte ytelser 713 425 550 395 Totalt 18 143 985 16 144 461 Ytelser til ledende personer og revisor Transport Fjern./ Inventar, Kraft. Regional- Tariff- Distribu- Bygg/ Anlegg under midler telesamb. EDB prod. nett apparater sjonsnett tomter utførelse Totalt Anskaffelseskost pr. 01.01. 4 412 2 120 8 968 20 272 94 793 105 296 10 096 19 028 2 082 267 067 Tilgang i året 90 0 238 0 0 4 471 1 137 391 32 751 39 378 Avgang i året 493 0 6 753 0 0 2 841 0 0 10 086 Anskaffelseskost pr. 31.12. 4 010 2 120 2 753 20 272 94 793 109 767 8 391 19 420 34 833 296 358 Akk. av- og nedskrivn. pr. 01.01. 3 158 1 687 7 708 10 111 46 678 47 567 5 758 7 467 0 130 133 Årets ordinære avskrivninger 254 199 300 678 2 214 3 576 768 652 0 8 642 Avgang akk. av- og nedskrivn. 493 0 6 705 0 0 0 2 063 0 0 9 260 Akk. av og nedskrivn. pr. 31.12. 2 919 1 885 1 303 10 790 48 892 51 143 4 463 8 119 0 129 515 Bokført verdi 01.01. 1 254 433 1260 10 161 48 115 57 729 4 337 11 562 2 082 136 934 Bokført verdi 31.12. 1 091 234 1 450 9 483 45 901 58 624 3 928 11 301 34 833 166 843 Daglig leder 786 035 Firmabil 97 273 Annen godtgjørelse 15 624 Styremedlemmer 255 400 Representantskap 0 Revisjonshonorar, som består avbestår av: Revisjon 75 000 Attestasjonsoppgaver 13 000 Skatterådgivning 10 000 Andre tjenester 0 Samlet honorar til revisor 98 000 Samlede lån og sikkerhetsstillelser til fordel for ansatte, andelseiere, styremedlemmer og medlemmer av representantskapet utgjør kr 1 099 000. Lån er rente- og avdragsfritt. Spesifikasjon av lån og sikkerhetsstillelse på person for ledende ansatte og medlemmer av styret: Navn og stilling/funksjon: Lån: Sikkerhets- Vilkår / rente / Stillelse avdragsplan Administrerende direktør 70 000 0 Rente- og avdragsfritt Styrets formann 0 0 Styremedlem 0 0 Note 5 - Pensjonsforpliktelse Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning for selskapets ansatte jfr. lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har etablert en tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven. Premieinnbetalingene til denne ordningen kostnadsføres løpende. Pensjonsansvaret er dekket gjennom pensjonsordning i Vital Forsikring ASA. Det er avsatt kr 487 371 i forbindelse med gavepensjon for en ansatt. Note 6 - Investeringer i aksjer og andeler Spesifikasjonen inneholder alle aksjer Selskap Eierandel Balanseført verdi Porsa Kraftlag A/S 10,00 % 60 000 Kvænangen Kraftverk AS 14,60 % 4 390 000 Ishavskraft AS 8,84 % 3 413 796 REN AS 0,00% 2 000 Finnmark Miljøvarme AS 4,57 % 0 Ishavslink AS 13,16 % 5 000 000 Origo Kapital AS 31,26 % 25 000 000 Origo Nord AS 7,87 % 657 000 El Tele Nord AS 8,08 % 1 209 720 Nordkapp Næringshage AS 10,14 % 55 000 Finnmark Kraft AS 12,50 % 250 000 Samlet balanseført verdi 40 037 516 Aksjepost i Finnmark Miljøvarme AS er i 2009 nedskrevet med kr 983 000. Det er inntektsført utbytte med til sammen kr 6 051 541. Note 7 - Markedsbaserte aksjer Selskapet bruker markedsverdiprinsippet ved vurderinger av investeringer i andre selskaper. I år I fjor Balanseført verdi pr 31.12. 2 027 917 0 Anskaffelseskost pr 31.12. 3 365 480 0

24 25 Note 8 - Skattekostnad Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader 8 195 330 + Permanente og andre forskjeller -3 426 006 + Endring i midlertidige forskjeller 178 395 = Inntekt (RF1151, post 26) 4 947 719 Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av årets resultat 1 385 361 Skatt av alminnelig inntekt 1 385 361 - For mye avsatt tidligere -6 731 701 +/- Endring i utsatt skatt (regnskapsført) 0 +/- Endring i utsatt skattefordel (regnskapsført) -49 950 + Kraftverksskatter 0 = Ordinær skattekostnad -5 396 290 Skattesats 31.12 28 Betalbar skatt i balansen består av Sum betalbar skatt 1 385 361 = Betalbar skatt i balansen 1 385 361 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 2008 2009 + Driftsmidler inkl. goodwill -9 561 480-9 484 933 + Utestående fordringer -12 100-198 244 - Andre avsetninger for forpliktelser 44 503 56 104 + Pensjonspremie/- forpliktelse -430 174-487 371 = Grunnlag utsatt skatt -10 048 257-10 226 652 Utsatt skatt 0 0 Negativt grunnlag utsatt skatt 10 048 257 10 226 652 = Grunnlag utsatt skattefordel 10 048 257 10 226 652 Utsatt skattefordel 2 813 512 2 863 462 Note 9 - Investeringer i datterselskap Selskapet kommer inn under reglene om små selskaper, definert i regnskapslovens 1-6, og har med hjemmel i regnskapslovens 3-2, 3. ledd unnlatt å utarbeide konsernregnskap. Datterselskapene, de tilknyttede selskapene og de felles kontrollerte virksomhetene er ikke bokført i regnskapet etter egenkapitalmetoden, men etter kostmetoden. Selskapet har følgende datterselskaper: Balanseført Datterselskap: Eierandel % Stemmerett % Årsresultat EK 31.12. InfraNord AS 100 100 0 1 010 000 Konsernfordringer og -gjeld: Gruppe i balansen: Pr 31.12. Pr 01.01. Langsiktige fordringer 0 0 Kortsiktige fordringer 11 250 0 Kortsiktig gjeld 0 0 Langsiktig gjeld 0 0 Avkastning på konsernfordringer og - gjeld i regnskapsåret: Renteinntekter fra konsernselskaper 0 Rentekostnader til konsernselskaper 0 Samlet pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier mv overfor foretak i samme konsern utgjør kr 0. Det er ingen interne transaksjoner mellom morselskap og datterselskap i regnskapsåret. Note 10 - Lån til tilknyttet selskap Lån til Ishavslink AS er i sin helhet innfridd etter avtale i 2009. Note 11 - Kundefordringer I posten er det bokført mindreinntekt med 9,4 mill. Mindreinntekten skal hentes inn hos kunder innen utgangen av 2012. Note 12 Bunden bankinnskudd Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12. i år kr 881 551 og utgjorde pr 31.12. i fjor kr 865 286 Note 13 - Selskapskapital Selskapet har 25 516 andeler a kr 100 pr 31.12.2009. Det er ikke innløst eller tegnet andeler i 2009. Ledende ansatte, styremedlemmer og dets nærstående har ikke betydelig eierandel i selskapet. Note 14 - Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeldspost med forfall senere enn 5 år fra balansedagen utgjør pr 31.12. i år kr 12 500 000 og pr 31.12. i fjor kr 14 500 000. Lånet tilbakebetales kvartalsvis med kr 500 000. Som sikkerhet er inngått en passiv pantsettelsesavtale.

26 27 REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De unntaksregler som gjelder for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt i regnskapsprinsipper. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående art. Nedskrivinger blir reversert når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger finnes å være til stede. Inntektsføring Inntektsføring ved salg skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Aksjer i datterselskap Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden, da konsernets størrelse samlet er under maksimalgrensene for små foretak. Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. (laveste verdis prinsipp). Lagerbeholdningen består av materiell til fiberutbygging, varmepumper, reservedeler, forbruksmateriell. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår i tillegg til endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (28 %) på grunnlag av skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. I beregningen er det også medtatt ligningsmessig framførbart underskudd ved regnskapsårets utgang. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Segmentinformasjon Informasjon for hvert virksomhetsområde presentert i tråd med de områder som NVE ber om i sin regnskapsrapportering. Presentasjon omfatter salgsinntekter, driftskostnader fordelt på artsklasser og driftsresultat.