Ny ishall/flerbruksarena i Asker Mulig OL-arena 2022

Mulighetsstudie Versjon 1: 30.4.2013 Ny ishall/flerbruksarena i Asker Mulig OL-arena 2022

Forord Dette er første utgave av mulighetsstudien for ny ishall/flerbrukshall i Asker kommune, og gir status pr 30. april 2013. I denne versjonen er det spesielt fokusert på å beskrive og illustrere en mulig OL-arena i Asker kommune. I neste versjon vil de resterende alternativene som er omtalt i denne studien bli nærmere beskrevet og illustrert med skisser. Det vil også bli vedlagt en teknisk tilstandsanalyse av eksisterende Askerhall. Målsetningen er å ferdigstille hele mulighetsstudien i løpet av mai 2013. Asker 30.4.2013 Marit Eikemo Prosjektleder

Innhold 1. Generelt... 3 2. Beslutninger - vedtak... 3 2.1 Mandat for mulighetsstudie... 3 2.2 Handlingsprogram 2013-2016... 3 2.3 Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012-15... 3 3. Prosjektorganisering - mulighetsstudie... 4 3.1 Generelt... 4 3.2 Prosjektgruppe... 4 3.3 Referansegruppe... 4 3.4 Eksterne konsulenter... 4 4. Prosess og målsetning med mulighetsstudien... 5 4.1 Historikk... 5 4.2 Målsetning... 5 4.3 Prosess... 5 5. Dagens Askerhall... 6 5.1 Generelt... 6 5.2 Tilstandsanalyse av eksisterende Askerhall... 7 6. Ny ishall/flerbrukshall forutsetninger... 8 6.1 Generelt... 8 6.2 Referanseprosjekt... 8 6.3 Prinsippskisse... 9 7. Tre ulike hallkonsepter... 9 7.1 Alternativ 1 Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser... 9 7.2 Alternativ 2 Ny ishall med 10 000 tilskuerplasser... 10 7.3 Alternativ 3 Ny ishall med 12 000 tilskuerplasser... 10 8. Tomtevurderinger... 11 8.1 Lokalisering... 11 8.2 Plassering på Risengaområdet... 12 9. Mulig OL-arena i Asker... 13 9.1 OL-arena med 10 000 tilskuerplasser... 13 9.2 Publikumspotensiale under et OL-arrangement i Asker... 15 9.3 Trafikkløsninger under et OL-arrangement i Asker... 15 10. Etterbruk av en OL-arena i Asker... 16 10.1 Generelt... 16 10.2 Plan for etterbruk... 17 11. Reguleringsmessige forhold... 18 1

12. Eier/juridiske forhold til tomten... 18 13. Kostnader... 19 13.1 Generelt... 19 13.2 Investeringskostnader... 19 13.3 Driftskostnader... 20 13.4 Finansiering... 20 Vedlegg:... 21 1. Tegninger Asker Ishall - SG arkitektur AS... 21 2. Illustrasjoner Asker Ishall Oxivisuals... 21 3. Notat transportløsning Asker Ishall OL2022 - Asplan Viak AS... 21 4. Tilstandsanalyse eks. Askerhall AF gruppen (blir vedlagt neste versjon)... 21 2

1. Generelt Eksisterende Askerhall tilfredsstiller ikke dagens krav til drift og til gjennomføring av et idrettsarrangement. Asker kommune har derfor planer om å bygge en ny ishall på Risenga som erstatning for Askerhallen. Det er en målsetning for Asker kommune at den nye ishallen kan være en del av Oslos kommunes søknad om å få arrangere Olympiske vinterleker i 2022. 2. Beslutninger - vedtak Det er politisk vedtatt å få utarbeidet en mulighetsstudie for en ny ishall/idrettsarena, et arbeid som skal forankres i dialog med OL-organisasjonen i Oslo kommune. Det er også avsatt midler til ny ishall/idrettsarena i kommunens handlingsprogram. Den nye hallen er også forankret i kommunens «Plan for Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012-15». 2.1 Mandat for mulighetsstudie Formannskapet behandlet i møte 19. juni 2012, sak 118, et mandat for mulighetsstudien, med følgende vedtak: 1. Rådmannen bes iverksette mulighetsstudie for ny fleksibel, effektiv og miljøvennlig ishall og idrettsarena på Risenga med 3 forskjellige tilskuerkapasiteter og mulighet for treningsflate i tillegg. Dersom mulighetsstudien ligger an til å gå utover avsatt budsjettramme på 1 million kroner, kommer Rådmannen tilbake til formannskapet med en sak som belyser de økonomiske konsekvenser. 2. Mulighetsstudien presenteres for formannskapet vinteren 2013 og rapporteres fortløpende til ØEE. 3. Arbeidet med mulighetsstudien forankres i dialog med OL- organisasjonen i Oslo Kommune. 2.2 Handlingsprogram 2013-2016 Asker kommune har i sitt Handlingsprogram 2013-2016 avsatt totalt kr. 250 millioner til ny Askerhall. Utdrag fra HP 2013-2016 er vist i tabellen under. Investerings Nye prosjekter Tall i 1000 kr Bevilgning tom 2012 Prognose 2017-2019 Anslag tot. kostnad Ny Askerhall 1 000 50 000 250 000 2.3 Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012-15 «Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» ble vedtatt av kommunestyret i Asker den 30. august 2011. Denne planen er Asker kommunes styringsdokument for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, og skal gi kommunestyret føringer for behandlingen av kommunens handlingsprogrammer. I planen er ny Askerhall oppført som et av de store idrettsanleggene som skal prioriteres oppført i kommunen. 3

3. Prosjektorganisering - mulighetsstudie 3.1 Generelt Prosjektet med mulighetsstudien er organisert i henhold til kommunens rutiner for investeringsprosjekter, med en prosjektgruppe med deltakere fra rådmannens administrasjon samt en referansegruppe med deltakere fra eksterne brukere. Asker Idrettsråd har fått i oppgave å utpeke representanter til referansegruppen. Asker Idrettsråd har anbefalt at referansegruppen bør ha representanter fra alle isidretter og hallidretter som er involvert i eksisterende Askerhall eller nærliggende haller, noe som er ivaretatt fra kommunens side. 3.2 Prosjektgruppe Deltakerne i prosjektgruppen fra kommunens administrasjon er: Ragnar Sand Fuglum: Kommunaldirektør Teknikk og kultur Bjørn Erik Olsen: Leder Idrett og friluft Stein Grimstad: Leder Prosjekt og utbygging Marit Eikemo: Prosjektleder Utviklingsavdelingen i Eiendomsforvaltningen 3.3 Referansegruppe Idrettsklubber/foreninger i referansegruppen (brukergruppen) er: Asker Idrettsråd Asker Badmintonklubb Asker Basketball Club Asker Kunstløpsklubb Asker Skiklubb Håndball Asker Skiklubb Volleyball Asker Skøyteklubb Asker Tennisklubb Asker Turnforening IF Frisk Asker Hockey junior IF Frisk Asker Hockey senior Holmen Hockey 3.4 Eksterne konsulenter Eiendomsavdelingen i Asker kommune har engasjert følgende eksterne rådgivningsfirmaer: SG arkitektur as (arkitekter) Asplan Viak (trafikkrådgiver) AF Gruppen (tilstandsanalyser) Følgende firmaer har bistått SG arkitektur AS: Oxivisuals (3D-tegninger) Roar Jørgensen AS (brannrådgiver) Bygganalyse (kostnadsberegninger) 4

4. Prosess og målsetning med mulighetsstudien 4.1 Historikk Før Asker kommune fikk informasjon om den pågående OL-prosessen i Oslo kommune, var det i Asker kommunes handlingsprogram, HP2012-2015, avsatt kr 1 million i investeringsmidler til en mulighetsstudie for ny ishall. I kommunens langtidsbudsjett var det avsatt totalt kr 250 millioner til gjennomføring av ishallprosjektet. I de opprinnelige planene var målsetningen en ny ishall med plass til 4 5 000 tilskuere. I januar 2012 fikk Asker kommune informasjon om den pågående OL-prosessen, og kommunen meldte omgående sin interesse, først til Norges Idrettsforbund (NIF) og deretter til Oslo Kommune. Som resultat at dette ble mulighetsstudien utvidet til å omfatte et mulig OLanlegg i Asker kommune. 4.2 Målsetning Målsetningen med mulighetsstudien har vært å vise flere ulike alternative utbyggingsmuligheter, fra et mindre anlegg i henhold til de opprinnelige planene til et større anlegg som ivaretar alle de krav og forutsetninger som gis for å bygge et OL-anlegg. Et anlegg, som i tillegg til å være fleksibelt, miljøvennlig og energieffektivt, også vil sikre en god etterbruk. Kommunen ønsker med denne mulighetsstudien spesielt å dokumentere at en OL-arena i Asker vil være et godt valg, både i forhold til nærhet til hovedstaden, kommunikasjon med tog og buss og ikke minst etterbruk av hallen, etter et eventuelt OL i 2022. 4.3 Prosess Arbeidet med mulighetsstudien har vært inndelt i to faser: Fase 1: Innledende arbeider, utført i perioden august 2012 oktober 2012 Fase 2: Hovedarbeider, utført i perioden desember 2012 mai 2013 I den første fasen har det vært et sterkt fokus på å gi OL-organisasjonen i Oslo kommune (Oslo 2022) all etterspurt dokumentasjon, i den hensikt at Oslo kommunes søknad skal ha en kvalitet som gjør at den tilfredsstiller IOCs krav og er god nok til å vinne konkurransen mot andre søkerbyer. Det har vært avholdt et trafikkseminar med eksterne og interne rådgivere, samt møter med arkitekt for å se på mulige plasseringer av den nye hallen. Formannskapet, med ordfører og rådmann, har vært på studietur til den nye ishallen i Stavanger, DNB Arena. Ragnar Sand Fuglum og Bjørn Erik Olsen har ført dialogen med Oslo2022, og deltatt i nødvendige møter. Den 26. oktober tilbakemeldte Oslo 2022 at de hadde nok materiale for å foreta det endelige arenavalget. Den 14. desember 2012 offentliggjorde Oslo2022 sin innstilling om konseptet «Games in the City», som innebærer at lekene, med få unntak, skal foregå i hovedstaden. Til tross for dette har Asker kommune arbeidet videre med OL-alternativet i denne mulighetsstudien, mye på grunn av den omfattende støtten som alle idrettsorganisasjonene, med Norges Idrettsforbund i spissen, har gitt til etableringen av en OL-arena i Asker. 5

5. Dagens Askerhall 5.1 Generelt Askerhallen er lokalisert på Risenga ved siden av Asker Tennisklubb og Risenga bad. Askerhallen har en spesiell historie, siden den brant ned til grunnen rett etter at den var ferdig bygget i 1972. Etter brannen ble hallen bygget opp igjen, og i 1974 stod den nye Askerhallen klar til bruk. I 1975 overtok kommunen Askerhallen, og har siden den gang driftet den til glede for kommunens mange idrettslag. Askerhallen I Askerhallen er det både en isflate med tribune, og en idrettshall. Isflaten er på 60 x 30 meter og er hjemmebane for IF Frisk Asker (ishockey). I tillegg trener og konkurrerer Asker kunstløpsklubb på denne isflaten. Ved siden av isflaten er det en ordinær idrettsflate på 22 x 44 meter, hvor Rytmisk Gymnastikk (RG) i Asker Turn trener og konkurrerer. I tillegg er det i dag både volleyballog badmintontrening på denne idrettsflaten. Askerhallen er dimensjonert for maksimalt 3200 personer. Figuren under viser de to aktivitetsflatene i Askerhallen: Idrettsflate 22 x 44m Isflate 60 m x 30m 6

5.2 Tilstandsanalyse av eksisterende Askerhall Askerhallen er bygget med solide betongkonstruksjoner og limtredragere, men hallen bærer preg av intens bruk, og de tekniske anleggene er mangelfulle. Tilstandsanalyser av bygg og tekniske anlegg i eksisterende Askerhall er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i løpet av mai 2013. Tilstandsanalysene vil bli vedlagt neste revisjon av mulighetsstudien. 7

6. Ny ishall/flerbrukshall forutsetninger 6.1 Generelt OL2022 meddelte høsten 2012 at aktuelle isidretter som eventuelt ønskes lagt til Asker kommune er kunstløp, kortbaneløp på skøyter og curling. I tillegg til konkurranseflaten skal det i nær avstand også være en treningsflate. I mulighetsstudien er flere ulike alternativer utredet, der tilskuerkapasiteten i den nye hallen varier fra 4 500 til 12 000 tilskuere. Bygges hallen for 12 000 tilskuere, vil det i henhold til Oslo2022 være mulig med kunstløp, kortbaneløp på skøyter og sluttspillkamper i ishockey. I prosessen med mulighetsstudien har det vært en diskusjon om hvor mange tilskuere en hall i Asker bør dimensjoneres for. I mulighetsstudien er det valgt å utrede to større arenaer med hhv 10 000 og 12 000 tilskuerplasser, samt en mindre hall med 4 500 tilskuerplasser. Størrelsen på arenaen i Asker kan tilpasses i henhold til Oslo2022 sine krav og ønsker. Det er sett på konsekvensene av å rive eksisterende Askerhall når ny ishall skal bygges. Med andre ord hvilke aktiviteter den nye hallen som minimum må kunne ivareta hvis Askerhallen rives. Det er også vurdert om det er mulig å beholde eksisterende Askerhall i tillegg til den nye hallen. Eksisterende Askerhall tenkes da enten brukt som treningsflate for isidretter, eller som en hall for andre aktiviteter enn isidrettene (håndball, volleyball, badminton, rytmisk gymnastikk, mm). 6.2 Referanseprosjekt I Stavanger er det nylig bygget en ny ishall, DNB Arena. Både ordfører, rådmann, sentrale politikere, prosjektgruppe og noen representanter fra brukergruppen har vært på befaring til den nye hallen i Stavanger. Ledelsen i prosjektet for DNB Arena har bidratt med mye nyttig informasjon både i forhold til nødvendige arealer i en ishall, fremdrift, mulige gjennomføringsmodeller og erfaringstall med hensyn på både investering- og driftskostnader. Den nye ishallen i Stavanger, DNB Arena 8

6.3 Prinsippskisse Prosjektgruppen har tatt kontakt med «Isbjørn Arena AS» som er en sammenslutning av de tre særforbundene Norges Ishockeyforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Curlingforbund. I de vurderingene de tre særforbundene har gjort, har det vært viktig å ta hensyn til at etterbruksmulighetene primært understøtter is-idrettenes behov og aktiviteter, samt at sommeridretter også kan få innpass. Isbjørn Arena har engasjert Multiconsult og Link arkitekter til å utarbeide en prinsippskisse for et anlegg med en fleksibel etterbruksmodell for konkurransedelen. Isbjørn Arena AS anbefaler at denne prinsippskissen legges til grunn for alle arenaene som skal bygges Prisnippskisse mottatt fra Isbjørn Arena AS 7. Tre ulike hallkonsepter Tre ulike hallkonsepter, med ulik tilskuerkapasitet, er vurdert i denne mulighetsstudien: 1. Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser 2. Ny ishall med 10 000 tilskuerplasser 3. Ny ishall med 12 000 tilskuerplasser 7.1 Alternativ 1 Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser I dette alternativet vil ny ishall dimensjoneres for ca 4 500 tilskuerplasser. Hallstørrelsen vil være avhengig av om is-treningsbanen skal legges til den nye hallen eller beholdes i eksisterende Askerhallen, samt hvorvidt en curlingbane skal inngå i den nye ishallen. Dette alternativet er derfor delt i flere del-alternativer (a, b og c). Alt. 1 Ny ishall/flerbrukshall Eksisterende Askerhallen rehabiliteres a) Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser Dagens isbane benyttes som istreningsbane. Is-konkurranseflate b) Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser Hele hallen kan benyttes av andre Is-konkurranseflate idretter enn isidrettene. Is-treningsflate c) Ny ishall med 4 500 tilskuerplasser Is-konkurranseflate Is-treningsflate Is-flate for Curling Alternativ1 vil bli presentert i neste utgave av mulighetsstudien. Hele hallen kan benyttes av andre idretter enn isidrettene. 9

7.2 Alternativ 2 Ny ishall med 10 000 tilskuerplasser Dette alternativet er en større ny ishall med is-konkurranseflate og plass til 10 000 tilskuerplasser. Isflaten i dagens Askerhallen kan benyttes som treningsflate under et eventuelt OL. Askerhallen vil i dette alternativet bli rehabilitert. Alt. 2 Ny ishall/flerbrukshall Eksisterende Askerhallen rehabiliteres Ny ishall med 10 000 tilskuerplasser Dagens isbane benyttes som istreningsbane. Is-konkurranseflate Tegningen viser plan 1, med konkurranseflaten i midten. Tegninger av alle plan, tabeller med planlagte funksjoner, samt snitt og fasader, er vedlagt. Fotavtrykk: BYA = 11 300 m2 Bruttoareal: BTA = 30 300 m2 7.3 Alternativ 3 Ny ishall med 12 000 tilskuerplasser I dette alternativet er all is-aktivitet i sin helhet lagt til den nye hallen, og Askerhallen vil kunne rehabiliteres til annen bruk. Alt. 3 Ny ishall/flerbrukshall Eksisterende Askerhallen rehabiliteres Ny ishall med 12 000 tilskuerplasser Askerhallen rehabiliteres til bruk for Is-konkurranseflate andre idretter enn isidrettene Is-treningsflate Curling med fire baner Tegningen viser plan 1 med konkurranseflaten i midten, ny treningsflate og bowling med 4 baner. Fotavtrykk: BYA = 15 000 m2. Bruttoareal: BTA = 41 400 m2 10

8. Tomtevurderinger 8.1 Lokalisering Risengaområdet er vurdert som det aktuelle området for å lokalisere en ny ishall/flerbrukshall. Dette på grunn av nærheten til tog og buss, samt at dette området allerede er etablert som kommunens idrettsområde. Her finnes eksisterende Askerhall (ishall), Risenga bad (svømmehall), tennishall, flerbrukshall, kunstgressbane (11-er bane) og en utendørs kunstisbane (400 meters lengdeløpsbane og bandybane). I tillegg er Bondi Barneskole, Risenga ungdomsskole og Bleiker videregående skole lokalisert her. Ved siden av flerbrukshallen er det plass til et fremtidig parkeringsanlegg, og tomta er allerede regulert til dette formålet. Ved å etablere den nye ishallen på Risenga vil hallen også kunne hente energi fra fjernvarmesentralen som kommunen etablerte i idrettsparken høsten 2011. Denne energisentralen er basert på pellets og gir varme til flere av idrettsanleggene i idrettsparken, samt til de nærliggende skolene og til to boligprosjekter som nylig er oppført. I dag leveres overskuddsvarme fra kunstisbanen både til kunstgressbanen og til svømmehallen. Den nye ishallen vil naturlig inngå i dette energisamarbeidet. 11

Versjon 1: 30.4.2013 8.2 Plassering på Risengaområdet Alternativ 1 ishall med 4 500 tilskuerplasser Dette alternativet vil bli presentert i neste utgave av mulighetsstudien. Eks. Askerhallen Alternativ 2 ishall med 10 000 tilskuerplasser Situasjonsplanen viser en mulig plassering av ny ishall, sentralt plassert i nærheten av Askerhallen. Under OL kan Askerhallen benyttes som treningsarena for isidrettene, med eksisterende isbane som treningsbane. Utendørs kunstisbane kan tildekkes og stilles til disposisjon for aktiviteter som er nødvendige i tilknytning til et OL-arrangement (presse, publikum, parkering, servicebusser, mm). Situasjonsplan, terrengsnitt og utomhusplan er vedlagt. Utendørs kunstisbane Ny ishall Alternativ 3 hall med 12 000 tilskuerplasser I dette alternativet har ishallen og kunstisbanen byttet plass, hovedsakelig pga hallens størrelse. Konsekvensen er mer omfattende grunnarbeider fordi terrenget er sterkt fallende der kunstisbanen nå er plassert. 12

Versjon 1: 30.4.2013 9. Mulig OL-arena i Asker 9.1 OL-arena med 10 000 tilskuerplasser Mulighetsstudien konkluderer med at en ishall med 10 000 tilskuerplasser kan anbefales som Asker kommunes OL-bidrag. Årsaken er at dette hallkonseptet lettest kan innpasses på Risengaområdet, uten store infrastrukturkostnader. Av denne grunn blir også investeringskostnaden sammenlignbar med tilsvarende ishaller som er planlagt i Oslo. Investeringskostnaden er beregnet til kr 750 000 inkl. mva, reserver og marginer, jam. kap. 13.2. Tegningene under er illustrasjoner av en mulig OL-arena i Asker. (Illustrasjonene er også vedlagt). 13

Versjon 1: 30.4.2013 Ishockeykamp OL 2022! Etterbruk: Tribunekapasiteten er redusert fra 10 000 til 4 500 tilskuerplasser. Arealene på plan 4 kan da brukes til annen idrett. 14

9.2 Publikumspotensiale under et OL-arrangement i Asker En ny OL-arena i Asker vil ha et stort publikumspotensiale siden det kun er 23 km fra sentrum av Oslo til sentrum av Asker. Det er etablert et nytt dobbeltspor for jernbanen til Oslo, og i 2022 vil det være avganger hvert 6. minutt mellom Oslo og Asker, med en antatt reisetid på ca 17-20 minutter. (Lokaltoget fra Asker til Oslo bruker i dag 20 minutter). Asker har to sentrale stasjoner, Asker stasjon som er Norges femte største, og Bondivatn stasjon på Spikkestadsbanen. Begge stasjonene ligger ca 1,2 km fra Risenga-området. Det kan forventes at publikumspotensialet i Asker vil være like stort som Oslos potensiale. 9.3 Trafikkløsninger under et OL-arrangement i Asker I prosessen med mulighetsstudiet har Statens Vegvesen og Akershus Fylkeskommune uttrykt sin bekymring for om eksisterende infrastruktur i Asker kommune har kapasitet til å håndtere folkemengdene (publikum, media, akkrediterte etc) som et eventuelt OL-arrangement vil generere på arrangementsdagene. Bekymringen er rettet mot kapasiteten på E18 og sannsynligheten for at det vil foregå anleggsarbeider på denne veien under vinterlekene. Kommunen har i den forbindelse avholdt et trafikkseminar med eksterne og interne trafikkrådgivere. Resultatet fra dette foreligger i form av et notat (vedlagt) som redegjør for hvordan et OL-arrangement kan gjennomføres rent transportmessig i Asker kommune. Publikum kan ankomme ishallen enten med tog eller buss. I 2022 vil det gå tog mellom Oslo og Asker med 6 minutters mellomrom, og publikum kan gå av på enten Asker eller Bondivann stasjon. Det vil da være ca. 1,2 km å gå til OL-arenaen. Egne gangtraseer er allerede opparbeidet og disse vil bli ytterligere oppgradert i forbindelse med et OL. Under et OL vil det bli opprettet et eget shuttelbuss-system. Bussene kan bruke deler av parkeringsplassen til Asker stasjon som av- og påstigningsområde. Derfra vil busspassasjerene kunne bruke samme gangtrase som togpassasjerene fra Asker stasjon. Deltakere og akkrediterte skal ankomme OL-anlegget via egne busser som bruker en såkalt «Olympic Lane» - løsning. Dette er egne veitraseer som kun skal brukes til bussene som skal frakte deltakere og akkrediterte. I notatet foreslås følgende løsning som Olympic Lane: Olympic Lane Fra Oslo til Lysaker kan et felt i hver retning på Ring 3 fungere som Olympic Lane. Fra Lysaker til Holmen i vestgående retning, kan det ene kjørefeltet fungere som Olympic Lane, og i østgående retning kan kollektivfeltet fungere som Olympic Lane. Fra Holmen til arenaområdet behøver ikke E18 brukes som Olympic Lane, men istedenfor kan Slemmestadveien og Langenga brukes som Olympic Lane på de behovsbestemte tidspunktene. Med en transportløsning som beskrevet i notatet vil et olympisk arrangement i Asker: Tilfredsstille alle krav som IOC setter til transportløsninger for et OL. Kunne ivareta en trafikksikker løsning for fotgjengere og motoriserte kjøretøy. (Trafikantgruppene ferdes langs separate traseer). Kreve minimalt med nye tiltak. Være et miljømessig gunstig alternativ (buss og tog) Trafikknotat utarbeidet av Asplan Viak AS er vedlagt. 15

10. Etterbruk av en OL-arena i Asker 10.1 Generelt I Asker kommune vil behovene for hverdagsidretten og etterbruksaspektet vektlegges sterkt, ved vurderingen av løsningsalternativer. Ishockey, kunstløp og kortbaneløp på skøyter er alle godt etablerte idrettsaktiviteter i kommunen, med god bredde og presentasjoner på øverste nasjonale nivå, samt internasjonal konkurransedeltagelse. Asker kommune har en målsetning om å øke antall isflater, samt skape en konkurransearena som vil dekke dagens og fremtidige krav og forventninger. Alle alternativene som er utredet ivaretar etablering av en ny konkurransearena, som vil være tilgjengelig for isidrettene 10 måneder i året. Isflaten i eksisterende Askerhall kan brukes som treningsarena for isidrettene. Asker kommune ønsker at hallen skal være en flerbruksarena som ivaretar så vel bredde, toppidrett, flere isidretter og muligheter for å arrangere fremtidige internasjonale mesterskap. Hallen vil bli tilrettelagt med fleksible gulvløsninger slik at ishallen kan brukes til konserter og andre større arrangementer enten i kommunal- eller nasjonal regi. I hallen kan det for eksempel arrangeres internasjonale mesterskap i håndball og basket. Det er sette på hvilke arealer som frigjøres når antall seter reduseres fra 10 000 til 4 500 i den nye hallen, som vil være situasjonen etter at OL er avholdt. For å ivareta fleksibiliteten kan de frigjorte arealene deles opp med nedsenkbare skillevegger. De frigjorte arealene kan da benyttes til ulike aktiviteter som kampsport, badminton, bordtennis, volleyball, dans, styrketrening, boksing, turn, fekting, etc. Planen under viser hvordan dette er tenkt: Tegningen viser plan 4 og hvordan man kan utnytte arealene når antall sitteplasser reduserer fra 10 000 til 4500. For detaljer se vedlagt tegning og illustrasjon. 16

10.2 Plan for etterbruk Det vil bli laget en plan for en økonomisk bærekraftig etterbruk, som ivaretar alle idretter i den nye ishallen. Det vil bli gjort utredninger om muligheten for å utnytte arealene som frigis når tribunekapasiteten reduseres fra 10 000 til 4 500 tilskuerplasser. Arealene som frigis kan benyttes til idrettsrelatert næringsvirksomhet som for eksempel helsesenter, treningsstudio og idrettsmedisinsk klinikk. Det vil også bli utredet om arealene kan benyttes til offentlig undervisning, i tilknytning til ny Risenga ungdomsskole og/eller Bleiker Videregående skole. Bleiker videregående skole, som er nærmeste nabo til Askerhallen, har i dag inngått en samarbeidsavtale med Frisk Asker ishockey junior. Avtalen sørger for en praktisk tilrettelegging slik at unge ishockeyspillere kan satse på idrett og skole til beste for begge aktiviteter. En mulig OL-arena i Asker vil kunne forsterke dette samarbeidet, og samtidig legge til rette for at Bleiker Videregående skole hvis ønskelig kan utvikles med en idrettslinje spesielt rettet mot skøyteidrettene. Arealene kan også bli frigjort til næringsvirksomhet som ikke direkte er idrettsrelatert, for eksempel kontorarbeidsplasser og restauranter. Hvilke type virksomheter som vil bidra til driftsinntekter og gi synergieffekter, og som dermed vil være formålstjenlig å innarbeide i hallkonseptet, vil bli utredet i neste fase av prosjektet som en tilleggsutredning. Asker kommune ønsker å etablere et etterbruksfond for å sikre at investeringen optimaliseres for idretten ved at arenaen utnyttes til idrettsformål, og som også ivaretar tilgjengelig istid 10 måneder i året. 17

11. Reguleringsmessige forhold Ny ishall/flerbrukshall er planlagt lagt til Risenga Idrettspark som er regulert til idrettsformål. Det vil derfor ikke være behov for store og omfattende plan- og reguleringsprosesser for å innpasse et nytt anlegg i idrettsparken. Utdrag fra kartgrunnlag er vist under. Utdrag fra grunnkart. Skravert område viser Risenga Idrettspark. Utdrag fra reguleringskart. Skravert område viser Risenga Idrettspark. 12. Eier/juridiske forhold til tomten Risenga idrettspark der den nye ishallen/flerbrukshallen er planlagt lokalisert, er i sin helhet eiet av Asker kommune, og stilles til disposisjon for en eventuell OL-arena. 18

13. Kostnader 13.1 Generelt OL-arenaen med 10 000 tilskuerplasser som presenteres i denne utgaven av mulighetsstudiet er kostnadsberegnet av AS Bygganalyse som også har kostnadsberegnet alle ishaller i Oslo kommunes OL-konsept. Samme konsulent, samme beregningsmetode og samme enhetspriser er benyttet. Beregnet kostnad for ishallen er derfor direkte sammenlignbar med ishallene som er planlagt i Oslo. 13.2 Investeringskostnader Investeringskostnaden for OL-arenaen med 10 000 tilskuerplasser er kostnadsberegnet til kr. 750 millioner inkl. mva, reserver og marginer. Det er i dette tallet ikke medregnet kostnader til nødvendig infrastruktur i området. Dette vil bli utredet nærmere og komme i tillegg. Investeringskostnaden er framkommet som følger: Asker ishall, delprosjekt hall 1000 Kr/m2 BTA = 30 300 m2 NOK Byggekostnad 1-8: (Delprosjekt hall) 521 200 17 201 Mva: 130 300 4 300 Reserver og marginer: 97 725 3 225 SUM Investeringskostnad Asker Ishall 749 025 24 726 I tabellen under er kostnadene presentert med utgangspunkt i Oslo kommunes konseptsvalgsutredning 1. mars 2013, og delrapporten «Utredning ishockey 1 Sognsvann» som Bygganalyse har utarbeidet. Dette for at det skal være mulig å sammenligne Askers OLarena opp mot tilsvarende haller planlagt i Oslo. Sognsvann 10 000 tilskuerplasser BTA = 29 241 m2 Tall hentet fra rapporten «Utredning ishockey 1 Sognsvann», AS Bygganalyse 1000 kr eks. mva kr /m2 eks. mva Byggekostnad 1-8 (eks. mva, eks reserver og marginer) 482 199 16 490 Asker Ishall 10 000 tilskuerplasser BTA = 30 300 m2 Tall hentet fra kostnadsutredning AS Bygganalyse 1000 kr eks. mva kr /m2 eks. mva Delprosjekt Hall: 521 200 Delprosjekt Riving: 6 750 Delprosjekt Utendørs: 21 490 Sum: 549 439 18 133 Provisorier (leie av telt, brakker, mobile toaletter etc) 21 111 722 (Antatt som for Sognsvann) 21 111 697 Ombygging etter OL 168 458 5 761 Delprosjekt Etterbruk,(1-8) : 15 654 516 SUM, eks. mva. eks. reserver. og marginer. 671 768 22 973 586 204 19 346 Som det framgår av tabellen over er Asker kommunes OL-arena sammenlignbar med tilsvarende ishall som er planlagt i Oslo. 19

13.3 Driftskostnader Driftskostnadene vil være avhengig av hvilke aktiviteter som vil bli etablert i hallen, og hvilket hallkonsept som velges. Driftskostnadene vil bli utredet i neste fase av prosjektet som en tilleggsutredning. 13.4 Finansiering Asker kommune har i sitt handlingsprogram for 2013-2016, avsatt av et beløp på kr 250 millioner til en ny ishall/flerbrukshall. Denne investeringssummen er avsatt til en arena med ca 4-5000 tilskuerplasser. Hvis en OL-arena i Asker kommune blir en realitet, og arenaen bygges med 10 000 tilskuerplasser, vil investeringssummen som vist bli betydelig større enn kommunens avsetning. I en slik situasjon forutsetter kommunen at staten bidrar med investeringsmidler på lik linje som for de andre OL-arenaene som skal bygges. Det foreligger planer om at de berørte kommuner skal bidra med 22 prosent til anlegg, staten 67 prosent og idretten 11 prosent. For OL-arenaen i Asker vil da Askers kommunes bidrag være i størrelsesorden 165 millioner inkl. mva. (22 % av kr 750 millioner). Asker kommune vil vurdere å avsette et beløp til et lokalt «etterbruksfond» for å sikre at anlegget vil være åpent og tilgjengelig for kommunens lokale idrettslag. 20

Vedlegg: 1. Tegninger Asker Ishall - SG arkitektur AS Situasjonsplan og terrengsnitt Utomhusplan Planer og funksjonsdiagrammer Plan 4 etasje etterbruk Snitt Fasader 2. Illustrasjoner Asker Ishall Oxivisuals Asker Ishall - Eksteriør 01.jpg Asker Ishall - Eksteriør 02.jpg Asker Ishall - Interiør 01.jpg Asker Ishall - Interiør 02.jpg 3. Notat transportløsning Asker Ishall OL2022 - Asplan Viak AS 4. Tilstandsanalyse eks. Askerhall AF gruppen (blir vedlagt neste versjon) 21