NIELS OTTO TANK - EN NORSK MISJONtER FOR 100 AR SIDEN

NIELS OTTO TANK - EN NORSK MISJONtER FOR 100 AR SIDEN AV MISJONSPREST ERLING DANBOLT En av de mest eiendommelige skikkelscr i norsk misjonshistorie er Niels Otto Tank, den rike arvingen som tross den glimrende politiske karriere so111 18 foran ham, foretrakk misjonrerlivets slit blant Syd-Amerikas slaver, for i ende sitt liv som utvandrerhgvding vet1 de store sjger i USA. I norsk tt~isjonshistorie er han blitt glernt, men i utvandrerhistorien har han fitt plass blant pionerene,l) og lians hjem i Greenbay er nu museutn.2) I tlcn senere tid er Tank ofte blitt onllalt i pressen her hjenme,3) ogsi i tlen kristelige presse.9 Men det er hans innsats blant utvantlrerne som omtales, mens hans niisjonsinnsats bare si vidt nevnes, og de noksi fantastiske legender som har dannet seg omkring ham eiendommelige livsskjebne, fir en bred plass. Etter hva de norske utvandrerhistorier forteller, ville Otto. Tanks far, statsrid Carsten Tank pi Rgd ved Halden, gj@re sit1 eneste sgnn ti1 konge av Norge. Han sendte ham derfor pi studieferd ti1 Enropas hoffer og nniversiteter for at han kunne leve seg inn i de hgyeste kretser. Milet var i fa ham gift med cn prinsesse av det gamlc kongehus, si skulle nok veien ti1 Norges trone st3 ham ipen. Men tlet gikk ikke son1 den gatnle statsmann ville. ada hendte det sig,), heter det i Hj. R. Holantl: xde Norske Settlementers Historie>,K) ((at hat1 langt oppe i Tysklands Bjerge i den lille Landsby Herrnhut stirrede intl i et Par dybe, alvorlige og sjselfulde L)ine, sotn tilh9rte en ung Kvinde blandt de pietistiske Brgdrefolk, der udgj9r Stedets Befolkning. Glemt var fordunts vzrdslige Paamindelser, Konged@mrne, Hoffets Pomp og Pragt og vrerdslige Magt og Ere. For-

libelsen var (Dieblikkelig. I en Hast fik han xja, og drog hje~ii med sin Brud. Men hans Fader, den aergjerrige gamle Statsmand, liavde glemt alt om Ro~nantik og Kjzrlighed. Brustne var hans - dyreste Haab og fortabt ham Livs Lykke. Med Haan og Bebreiclelser forst6dte han sin S$n. Men Nils Otto var dybere grebe11 end hans Fader liavde tenkt. Med sin unge Brud gjorde han sig straks ferdlg, og reiste ti1 Syd-Amerika so111 Missionaer., Holantl l~enviser ti1 Tanks nzrmeste familie som kilde for disse opplysninger, og de har siden h@rt med som fast ledd i omtalen av Tank.6) Men familietradisjoner er ofte upilitelige. I dette tilfelle er der blandet sammen begivenheter som i og for seg er dramatiske nok. Det er riktig at statsrid Tank f6rte et stort hus pa R$d.T) Han ble ansett so~n Norges rikeste mann, og tok aktivt del i politikken omkring 1814. Han ga 10000 Spd. ti1 Universitetet i 1811, i 1814 var han niedlem av Christian Frederiks regjering, og i 1821 stortingspresident. At hans eneste s@nn skulle gjare en glimrende karriere, har han sikkert regnet nied. Niels Otto var f$dt l I. mars 1800.8) Han vokste altsi opp i en beveget tid i et hjem livor dagens begivenheter opptok sinnet. 1 1817 ble Otto konfirmert, og han fikk den attest: audmerket god Kundskab, stadigt Forhold.9) Moren, Catharina Tank, va: fadt Cappelen. Hun var en from kvinne av herrnhutisk retning. Hje~nmet pi R$d var derfor ikke noe rent verdslig hjeni. Kort etter konfirmasjonen dro Otto ti1 London, hvor vi finner ha111 i 1818.10) Men ellers kjenner vi ikke noe st$rre ti1 denne hans forniodentlig f$rste utenlandsreise. Men si hendte det noe sorn kom ti1 2 gripe dypt inn i Tanks liv, og det er vel dette sorn danner grunnlaget for den fan~ilietradisjon vi har nevnt. Otto ble gla i en ung pike som ble oppdratt pi R@d. og hun gjengjeldte hans ffllelser. Men da de ville forlove seg, matte foreldrene fortelle dem at deli unge piken var en uekte datter av statsrid Tank. De var altsi s@sken.tt) At en slik begivenhet fy)rte Otto inn i en alvorlig krise, kan en godt forsti. Det er ikke urnulig at (let var denoe krisen sorn gn foranledningen ti1 hans omvendelse. Han stod visstnok allerede pi denne tid i forbindelse med br@dremenighetsforstander N. J.

Holmlz) i Christiania, og antagelig ogsi ~ned Jan Theodor Kielland,l3) som han sluttet et varmt vennskap med. Et langt brev ti1 fetteren n~isjonselev J. W. Cappelenl4) i Basel fra viren 1825, viser oss Otto Tank son1 en ivrig kristen, som cdntet vide uden den korsfrestede Frelsers, aktivt interessert i alt kristelig arbeitl som bibelutbredelse og misjon. Han har en misjonsbyisse pi vierelset, og han skaffer bibler og niisjonsbyiker fra England og Sverige bide ti1 utdeling og ti1 utlin. Allerede i desen~ber 1824 tlryiftet hall sp$rsm3let om i opprette et misjonsselskap (eller en misjonsforening) her i landet med presten Arup's) i Ullensaker under et besyik der.16) Men Otto Tank has enda ikke oppgitt sine politiske interesser. I et brev ti1 J. Th. Kielland fra august 1825 komner det tydelig fran~. Her sier han: ajeg tilhyirer niig paa en Maade ei lengere selv - jeg er paa en vis Maade viet ti1 Staten - ti1 et bestenit Kald i den. Men mil Kalds Pligter kjender vist iogen Steds-Grrenser - ja er hjemnie i det ganske Fyideland - men Kaldet er der, og Inan maa da fyilge strengt cle Veie som det byder.. thi vi skal med Hovedet tjene Staten (den verdslige) og dog bevare Hjertet for den hyiiere Stat hvoraf allc ere og igjen skal kon~me.>lt) Etter disse uttalelser 3 dyimme har Tank fremdeles hyiye politiske ambisjoner. Samme hyist drar han ut pi en lengre utenlandsreise - den varte fra september 1825 ti1 viren 1827.18) Han lrerte 2 beherske bide tysk, engelsk og fransk. Mens statsrid Tank var en grand Seigneur etter fransk m$nster, ble Otto typen pi en engelsk gentleman. Pi reisene studerte han n~ineralogi, fysikk og kjemi. De skal ha tyirt halu ti1 bide Svrrigr og Danmark, Tyskland, Sveits, Italia, Frankrike, Holland og England,'g) men hvilke land han besyikte pi reisen i 1826, vet vi ikke med bestemthet. Om Tanks religi$se utvikling forteller Holm at ha11 i flere mineder oppholdt seg hos Henrik Steffens i Breslau. Her kjempet han seg fri fra de filosofiske spekulasjoner som han var konlniet inn i under oppholdet i London i 1818. Steffens henviste ham ti1 Bryidrenienigheten, og et opphold i Herrnhut i piskeuken 1826 hjalp ham gjennom, si evangeliet nu ble det eneste faste punkt for ham.20) Sorn vi har sett, var han en bekjennende kristen alleretle titlligere, men fra nu av er han helt besten~t av det herrnhutiske

kristendomssyn. Den politiske interesse bevarte han fremdeles, inntil han i 1829 oppg4 den for alltid. Om dette sier Holm i et brev ti1 Herrnhut i 1830: <For et ir siden var jeg meget engstelig for Tank. Han syntes meg en fullstendig ewerthem, og dertil var hans politiske svindel steget ti1 det hgyeste. Zinzendorfs Berlinertaler brakte ham Frelseren. Politikk, forelskelse, menneskeadel og hva spgkelsene ellers heter, forsvant eller ble kalt ti1 orden. Salvelsen lzrte ham alt91) At Holm her taler om <- ikke ta for hgytidelig. Han var hermhuter, og si nied store beten- <&?.. keligheter pi alt son1 hadde med politikk i gjgre. Det interessante er at Tank nu gjennom en ny religigs krise har gjort seg ferdig rned politikken. Selv anser han det sorn sin egentlige omvendelse.22) Fra nu av hgrer han helt ti1 den herrnhutiske krets. 17. septeniber 1830 blir han opptatt i brgdremenigheten i Christania,zs) sorn han ofte bes@ker. Men han bor mest pi girden Holmgild, son1 han har bygslet av faren.24) I 1829 gikk Carsten Tank fallitt pa grunn av de fortvilede pengeforhold i landet.25) Otto fikk nu en masse arbeid med booppgjgret og auksjonene. En he1 del av eiendommene ble kjgpt av P. M. Anker, sorn var gift rned Ottos sgster Dikka. De overtok R0d og ble boende der. I januar 1832 dgde Carsten Tank.20) Otto ville nu gjerne ti1 Herrnhut. I den anledning sier Holm i et brev dit, at han er ikke skapt for pedagogikk, men han passer som forvalter pi et landgods, han har en sjelden gvelse, dyktighet og hell. Foruten dette hans egentlige arbeid er han @vet i kontorhold, og har en pifallende handelslykke i motsetning ti1 faren.27) Litt senere sicr Holm: ebr. T. synes 9 ha i szrlig grad Judas Iskariots egenskap, det er ogsi br. Fruaufs mening. I pengesaker (er han) grei, pengene formerer seg i hans hender. Skulle han vzre den kalte gkonom for OSS?)~~) Den underlige henvisning ti1 Judas mi etter sa~nmenhengen vzre ment in bonam partem. Sommeren 1832 kom brgdremenighetspresten Fruauf fra Zeist ti1 Christiania pi visitas.29) Tank talte da med ham om sitt gnske: 5 kornme ti1 Herrnhul. Fruauf hadde datteren Marianne med pi reisen. Tank forteller senere at fra den tid var Marianne i hans tanker, men han betrodde det ikke hverken ti1 heme eller ti1 andre.30) 6 - Nonk Mirjonrtiderkrlft. I!. mi man.kvt.t. 81

1 1834 fikk Tank lov i sli seg ned i herrnhuterbyen Christiansfeld i Slesvig.31) Aret etter overtok han forretningsledelsen der.32) 1 1836 ble han opptatt i menigheten.33) Han bestyrte Bryldrehuset. Medlemmene av brfldretnenigheten var inndelt i xkoru for xledige bryldre,,, xledige s@stre>, gifte og enker. I Brfldrehuset bodde de ledige bryldre. De var hindverkere som arbeidet hver i sitt verksted, men bodde sammen, hadde sine egne m#ter og egeo prest. Det var som et lzregutthjem, med gode sovesaler for svenner og Ireregutter. Men samtidig med undervisning bide i alrninnelige skolefag, og srerlig i kristendoin~kunnskap.33~) Derfor var det ogsi en slags skole for vordende n~isjonserer. I Tanks tid var det en veldig fremgang. Pi 4 ir ble personalet nesten fordoblet,34) og flere av brfidrene dro ut sotn misjonrerer.3s) Etter noen irs foil$p besternte nienighetsledelsen at Tank skulle gifte seg. Det var i 1838. Da han hadde gitt sitt samtykke, utsi menighetsledelsen (Vnitats ~lte~ten Conferentz) ved loddtrekning Marianne Dorothe Friiauf ti1 hans brud.36) Hun var fyldt i naerheten av Herrnhut 3. juli 180437) og var pi denne tid bestyrerinne for den store pikeskolen som brfldremenigheten hadtle i Montmirail i Sveits. Ingen kjente ti1 Tanks ylnsker. Han si det derfor so~n en srerlig styrelse at han fikk nettopp den lian i mange ir hadde tenkt pi.38) Tank fortsatte arbeidet i Christiansfeld helt ti1 i 1841. Da kalte menigheten dem ti1 i dra ti1 Suriname soin inisjonzrer. Og de sa ja.39) Vinteren 1841-42 var de i Herrnhut. Her fikk de en sylnn son1 dylde som ganske liten.40) Den 24. april 1842 ble Tank ordinert ti1 diakonus,41) dvs. prest. Og i august 1842, nettopp mens det norske misjonsselskaps stiftere var samlet i Stavanger, innskipet de seg ti1 Holland.42) Den 27. september 1842 kom de ti1 Paramaribo,43) hovedstaden i den hollaodske koloni Suriname. Suriname441 --. ligger pi nordkysten av Syd-Amerika tnellom fransk og britisk Guiana. Av flateinnhold er den omtrent halvt si stor sonl Norge, 150000 km2. Men det er bare en liten del av landet so111 er oppdyrket, nenilig den smale kyststripen. Her er det frodige plantasjer. Og av befolkningeii (ca. '150 000) bor storparten (86 000) her, derav 50 000 i hovedstaden Paramaribo. I siste halvdel av forrige Brhundre ble det innf@rt kulier fra China,

Java og India for i arbeide pi plantasjene. Fgr den tid falt alt plantasjearbeid pi negerslavene. Av den nuvrerende befolkning regner man at 60000 nedstanimer.fra dem. For 100 ir siden falt den fargede befolkning i 3 grupper. 1. Indianerne som levde spredt innover i urskogen. 2. Negerslavene. 3. Frinegrene (det var bortl@pne slaver som hadde slitt seg ned langt inne i skogen hvor kolonitroppene ikke maktet i fange dem inn igjen, de hadde vunnet sin frihet allerede i 1765). B~gdremenigheten hadde begynt arbeidet i Surinanie allerede f@r midten av 1700-tallet. Men klimaet var krevende, srerlig var gulfeberen sleni, og forholdene urolige. Det varige arbeid i det egentlige Suriname begynte i 1754, da to skreddere, Ralph og Dehne, slo seg ned i Paramaribo. De leide f0rst noen slaver - siden kjgpte de dem - og begynte et skredderverksted. 1 1767 fikk de eget hus, og det har vrert sentrum for deres arbeid i Surinanie ti1 denne dag. Det var br@drernenighetens misjonsprinsipp at misjonserene skulle underholde seg selv ved hindverk. Misjonsstasjonene ble derfor rene kolonier, hvor storparten av niisjonrerene vesentlig var opptatt nied hindverk eller handel. De bodde sammen i en felles husholdning, hvor de alle skulle avlevere det de tjente pd sitt arbeid. Dette fgrte ofte ti1 rivninger. Klimaet slet pi hunigret. Alle tjente ikke like meget, det ga anledning ti1 misunnelse. I Paramaribo ble virksomheten allerede i 1777 utvidet med et bakeri, og i 1788 med urmakerverksted. Da Tank kom ut og overtok stillingen som Vorsteher (forretningsf@rer), var det 13 misjonserer i Paramaribo. Nu cia Tanks og et annet ektepar kom til, ble de 17 (6 ektepar, 3 dedige Brlldem, 1 enkemann og 1 enke).46) Blant dem var en nordmann, Hans Martin Sand fra Trondheim.46) Han var kommet ut et par ir fgr. Det var i alt 4 stasjoner, men misjonserene bodde i Paramaribo og bestyrte den1 derfra, unntagen en stasjon son1 Ii langt inne i urskogen, blant frinegrene. I 1840-irene ble et par nye stasjoner anlagt, og forretningsdrif!en ble utvidet med girdsbruk og skomakerverksted. Misjonsarbeidet var nemlig pi denne tid i en rivende utvikling. 1 1834 var slavene blitt frigitt i de engelske kolonier.47) Suriname fulgte ikke etter fgr i 1863.48) Men spgrsmilet var brennende i

hele denne tid, og det tvang slaveeierne ti1 i stille seg mindre avvisende overfor misjonsarbeidet. F@r 1834 hadde misjonrerene ikke adgang ti1 trier enn 6 plantasjer.49) Allel-ede i 1835 fikk de slippe inn pa 46 plantasjer.50) 1 1840 var tallet steget ti1 102,51) og i 1850 ti1 152.52) Dette f@rte ti1 en veldig framgang for misjonsarbeidet. Tallet pi d@pte steg fra 2159 i 1830 ti1 3153 i 1840, og videre ti1 8218 i 1850.53) Tallet pi dem som var under kristelig pivirkning steg i 1840-2rene fra under 8000 ti1 nrer 18 000.5.1) Den store hindring i arbeitlet var slaverief. Det fantes ikke fri arbeidskraft. Derfor var uiisjonen ogsi n$dt ti1 i holde slaver, i 40- Arene eidc den 61.55) Misjonrerene behandlet selvsagt slavene pent, men cllcrs ble de uhyre slett behandlet. Helt ti1 1860 var det forbudt 2 undervise dem i skrivning,56) og skoler ble i alminnelighet ikke tillatt f@r i 1844.57) Slavet~e kunue ikke inng3 lovlige ekteskap. Eieren solgte gjerne mannen ti1 bn kant og konen ti1 en annen. Og den nye eier giftet dem salnmen med en eller annen av sine slaver. De kunne ikke stifte varige hjem, og moralen var de~for under all beskrivelse. De fikk ikke klrer pi kroppen heller. Og de ble pisket lor den minste ting. Maten var utilstrekkelig, og husene nsullne. Derfor var d@tleligheten blant slavene uhyggelig stor. Om Tanks al-beid i Suriname er det blitt sagt at Tank var kongi Suriname da han var der. Han var en stor, sterk kar som ikke sparte pi kreftene. Han var flittig ti1 A bes@ke syke. I den verste middagsheten gikk han omkring med en fart si de anclre ikke greide i fglge med. Han var nrhysom ti1 det ytterste, si det vakte misn$ye blant de andre.68) En misjonrerfrue forteller59) at da hun koni ti1 Paramaribo i 1844, var det Tank som s@rget for innkvarteringen. Men den var skrglpelig. Gulvet i huset li s2 lavt at det stod under vann nir det regnet, og en kun~~e stikke hinden gjennom sprekkene i veggen. Innbo var det mitt med, et bord, en gammel kommode, fire stoler og to senger var hele det inventar det unge rnisjonrerpar fikk i sitt nye hjem. Da fruen ba Tank om i fi et skap, skaffet han det meget beredvillig, laget av en gammel pakkasse. Men han innb@d nykomlingen ti1 i se hva han selv greide seg med. Han trakk ut en kommodeskuff, og der li hele hans garderobe - en s@ndagsdress. Seng greide han seg uten, han I2 p2 flatseng. tder ser De hva en 84

misjonaer trenger!o sa han ti1 oppmuntring for den unge rnisjonaerfruen. Pi den~~e tid hadde Tank nettopp mistet sin hustru. Fru Tank tlplde av feber den 10. september 1844.80) Hun etterlot seg en datter pi 1 '/z ir.01) Son1 forretningsfgrer og senere presescz) (tilsynsmann), reiste Tank meget i sin misjonaertid. 1 1845 var han en tur ti1 frinegrene i det indre av landet, ti1 Bambey hvor misjonaeren Rasmus Schmidt nettopp var dgd og hvor fruen stod alene igjen mange dagsreiser fra sine kolleger. Reisen gikk med kana oppover elven. Nir de skulle gjennom de mange strykene, mitte bitsmennene hoppe uti og trekke biten oppover med lianer. PA begge sider av elven hang urskogen utover, ugjennnmtrengelig og fiendtlig, full av giftige slanger og farlige insekter. Overalt lurte den usynlige fiende gulfeberen. Tank hadde i oppdrag A spgrre fru Schmidt om hun var villig ti1 i gifte seg igjen og fortsette arbeidet i Bambey.63) Hun sa ja ti1 det, og ble gift med den nye misjonzr Meissner. De holdt ut i 4 ir til, da greide ikke Meissner klimaet lenger, og de mitte reise. Nu ble stasjonen flyttet.tre dagsreiser lenger nedover elven, og nye folk tok arbeidet opp. Men den ene etter den andre bukket under. Blant den1 ogsi Sand, som dgde der den 2. januar 1852. Tank var i Bambey i 14 dager. Han fant et blomstrende, lite stasjonsanlegg med kirke og stasjonshus. Kirken var av tre, de andre husene av flettverk. Arbeidet ble nu ledet av den innfgdte predikant Hiob. Saerlig gjgr sangen et sterkt inntrykk pi Tank, og gla i barn som han var, flokket de smi seg om ham, mens hedningebartla flyktet da de si en hvit niann. llan forteller at de kristne er frcidige og nluntre og rede ti1 i forsvare sin fro. Men hedningene er rasende pi dem og vil ha tvekamp for i avgjpire hvem som har rett. Fgr Tank reiste hjem, hadde han den glede i kunne dgpe 4 katekumener <under en mektig fglelse av Guds nide)>.e4) Tank foretok ogsi antlre reiser ti1 det indre av landet,g6) og skal ha funnet gull. Men ha11 sa det ikke ti1 noen og utnyttet det ikke, tla han mente det ville skade misjonsarbeidet.gg) I Paramaribo tok Tank initiativet ti1 en ny arbeidsmite: overhgringer. Og de ble en suksess. <Det var som nir man ryster et plommetre om hplsten, det regnet med barn,, sier han.67)

I beretningen on1 en reise ti1 stasjonen Bergendal i 1846, klager Tank over slaveries kir. Det er si usigelig vanskelig for dem i leve som kristne. Men han er ikke mismodig likevel. Nei, han sier: nvi gj@r Herrens gjerning, og f$r eller siden skal han nok vite i la lenkene falle og befri tlisse stakkars skapninger, ja, hele menneskeheten, fra slaveriets sv@pe.aga) Tank var klar over at slaveriet var uforenlig med kristendomn~en. Det skal ha vart pi hans foranledning at niisjonen friga sine slaver i 1848.69) Men da hadde Tank allerede forlatt Suriname. Etter oppdrag av sine kolleger dro han i mai 1847 over de Vest-lndiske @yer ti1 Nord- Amerika for i studere slavesp$rsmalet. Da han kom ti1 New York, leide han et skip, lastet det med mel, saltkj$tt og fisk og sendte det ti1 Suriname uten at misjonzrene der ante noe om det f@r det kom. Det ble god forretning. Men hans kolleger syntes det var for selvridig.io) Viren 1848 kom Talk ti1 Holland. Her opptok han forhandlinger med regjeringen, og oppnidde at den bevilget et irlig bidrag ti1 br$dremenighetens arbeid. Det innebar en anerkjennelse son1 betydde mer enn pengebel$pet.71) Tank forhandlet ogsi om slaveriet. Og lian skrev et opprop mot det.72) Han la ikke finsrene imellom, men skildret slaveriet i dets gru. Resultatet var at slaveeierne ble rasende. De krevde at misjonierene skulle ta avstand fra Tanks fremstilling. Misjonierene kunne ikke benekte noe av det ~ankhadde skrevet, men hvis de ga ham medhold, ville de ikke fa adga~ng ti1 plantasjene lenger. De valgte derfor deli noe ynkelige utvei i skrive en omsv@psfull fremstilling som ikke beneklel Tanks ord, men snakket det hele hen. Hjemme i Holland vakte Tanks skrift begeistring. Men han kunne ikke vende tilbake ti1 Suriname etter et slikt angrep pi slaveriet. I Holla~id kon~ Tank i forbindelse n~ed en l~rd prest og kunstsamler, Domine van der Meulen. Og han ble i 1849 gift tned tlatteren Katharina van der Meulen.73) Med henne skal han ha fitt en formue pi 1 % million gulldollars.74) Tank tok IILI en tur til Norge. Han var en tid pi R$d hos svogeren P. M. Anker (s@steren var d@d i 1833 og Anker gift igjen). P. M. Ankers s@nn Hermann Anker, som da var 10 ir gammel, forteller at dette bes$k gjorde et veldig inntrykk pi ham. <<Det var en herlig

mann,a sier llau. Tank kon~ in11 ti1 ham inens han satt og leste lekser, si seg om og stod lenge ved vinduet. SB sa han: aja, slik satt jeg ogsi og leste her engang. Det er enda vakrere enn jeg hnsket det. Men stillestiende. Har du ikke lyst ti1 B vrere nied nir jeg reiser over Atlanteren?,) c(hva skal du gj@e over der?, spurte jeg. (<Jeg skal prg5ve A lage et virkelig Jesu rike, hvor alle skal vzre som br@dre,)> sa han. 0111 kvelden lyttet Hermann ivrig ti1 samtalen. utenk en niann som hadde bodd n~ellon~ negrer og indianere!, Da sa Tank at det var syncl pi de norske guttene som kom ti1 Amerika. De glenlte snart norsken,,for det var ikke noen norsk skole der, og ingen kunnskaper i jordbruk hadde de.. Man kunne godt forene en kristelig skole med undervisning i norsk og jordbruk.75) NJI- Tank snakket om Amerika, var det fordi han var pi vei dit. Det var noen norske herrnhuter som hadde slitt seg ned i Wisconsin. En Farsunding, John Olsen, var deres indelige leder. De skrev ti1 herrnhutene i Nosge og ba on1 hjelp.76) Og d fikk de over en tidligere elev av misjonsskolen i Stavanger, Andreas M. Iversen77) fra Kristiansand. Han hadde lnittet slutte pi misjonsskolen visstnok pi grunn av sin herrnhutiske innstilling. Nu ble han ordinert ti1 prest for de norske herrnhuter i Amerika.78) Han anses gjerne som den eneste norske herrnhuterprest i Amerika,Tg) men Tank var jo ogsi prest, sb de var da to. lverse~i mi ha vrert en mann det var fart i. Da han hadde vrert prest i 38 Br, studerte han litt medisin, og fortsatte som kge i mange Br.80) De norske herrnhutene som bodde i Milwaukee, ville gjerne flytte ut pa landet, men hadde ikke niidler ti1 kjope land. Her kom Tanks rikdom vel med. Han kjapte land ved Green Bay. Her ville ha11 anlegge en koloni etter herrnhutisk monster, i likhet nled Herrnhut og Christiansfeld. Og folk var begeistret. Allerede i august 1850 flyttet 42 voksne med sine faniilier ti1 den nye koloni son1 fikk navnet Ephrain~. De indelige ledere var foruten Tank og Iversen, en tysk herrnhuterprest ved navn Fett.81) Ti1 B begynne tned gikk alt bra. Tank bygget et stort hus hvor tle hadde felles husholdning samt daglige andakter og gudstjenester, slik som herrnhutene bruker. En h6yere skole ble ogsi begynt. Den skulle bli et slags universitet for utvandrerne. Men alt et irs tid

etter ble det rivninger. Fett og lversen fryktet Tanks innflytelse. Han var i all sin ierd den belevne mann, mens de andre utvandrere korn fra helt andre sosiale lag. De ville han skulle stykke ut jorden ti1 deni. Men det var stikk i strid med Tanks store planer om et satnfunn hvor jorden var felleseie, og hvor alle arbeidet sanimen for det felles beste, get virkelig Jesu rike>, son1 ha11 hadde sagt ti1 Hermann Anker. Dette kunne utvandrerne ikke forsta. De var redd for bli husmenn. Under lversens ledelse flyttet de i 1853 ut ti1 Door County hvor de anla et nytt Ephraiin. Tank satt alene igjeo i sin koloni. Hans store tanke var det ingen sorn forstod, hans vffervilje var forgjeves.82) Tank ble boende i Tanktown (Ephraim) ti1 sin dad den 4. mai 1864.83) Ett ir fyir hadde han fatt oppleve at slaveriet ble opphevet i Suriname, 1. juli 1863. Hans datter Mary d$de i 1872 og fruen i 1891.84) Otto Tanks liv ble rikt pa omskiftelser. Han hadde vat Norges rikeste arving med hyiye politiske ambisjoner. )Men han oppga dem for evangeliets skyld. Og da faren tapte sin rikdom, var han likevel tilfreds, ng like gavmild sorn for. Hall haddc stitt som leder for andre bade i Christiansfeld og i Suriname, men han visste ogsi selv 3 adlyde. Pi misjonsniarken var han lederen som gikk foran de andre i selvfornektelse. Handelslykken fulgte ham bide i Christiansfeld og i Suriname, ti1 gagn for det arbeid han ledet. Da han pi nytt ble en rik mann, satte ha11 hele sin formue inn pa i hjelpe andre. Men de forstod ham iklte, de skjyinte ikke at for ham var det omsorgen for sjelene sorn var dct drivende, ikke bare nir ha11 forkynte Guds ord, ikke bare nir han underviste barna, men ogsi nir han administrerte sin formue. I utvandringshistorien stir han son1 en bli$yet idealist som ikke forstod den verden han levde i. Men det er ikke riktig. Man forstir ikke Tank uten at man forstir at for ham var det bare ett som betydde noe - Guds rike. NOTER ') Hjalmar Rued Holand: De Norske Settlementers Historie, Chicago 1912. Hjalmar Rued Holand: Den merkeligste Emigrant i Nordm.forb. julehefte 1924 s. 10 ff. Hjalmar Rued Holand: Old Peninsula Days. Tales and Sketches of the

Door Couniy Peninsula. Ephraim,Wlsc. 1928. 0. F. Korlie: History of the Norwegian People in Amerika. 1925. Th. C. Blegen: Norwegian Migration to America 182S60. 1931. 1. Semmingsen: Veien mot vest. Utvandringen tra Norge ti1 Amerika 1825-1865. Oslo 1941. - 2) eukjendt nordmand haedresw i enordmandsforbundet~ 1910, s. 53, Alice Oftedal: En norsk misjonrer i Midt-Vesten minnes i Green Bay bymuseum. Stav. Aftbl. 1935, 2318. - 8) Smilenenes Amtstid. 1922, 25/4 og,15/5, Glommen 1926 1115. - &) Dag over Norge nr. 4. 1945. For Fattig og Rik nr. 28-29, 21/7 1946. - 9 Holand: De N. Settlem. H. s. 231 ff. - 0 ) Se ogsi S. Beck: Aus dem Leben von Niels Utto Tank i ader Briiderbotschafterw (som utk, i USA.) 26/9 1923. - 7) Kr. Roll: Norske Hjem, i Morgenbl. Extranr. 1904, 1 f. Srnl. Det n. Folks Liv og Hist. passim. 0. Forstram: Fredrikshald i 250 Aar 1665-1915 1, s. 346 ff. - 9 Kirkebok for Fredrikshald. 1792-1812. Statsarkivet, Oslo. - 0) Kirkeb. f. Fredrikshald 181S34. Statsark., Oslo. - 10) Opplysn. fra Hr. sogneprest, dr. Theol. J. Holdt, Bredebro, etter brev fra Holm av 17/2 1834 ti1 Christianfeld. - ") Likes&, etter brev fra Holm av 3/6 1835. Omtalt av Ella Anker i <Sagatuna 1936, s. 13. - ' 1),1778-1845, Forstander i Chri.a 1820-34. - 18) 1803-44. - 9 180S78. - '9 1793-1874. Biskop i Chri.a fra 1846. - 10) Brev av 13/4 1825. 1 Hr. Forlagsbokhandler Cappelens eie. - ") Tank-J. Kielland 5/8 1825. Riksark., Oslo. - '8) Sml. Morgenbl. 1825 nr. 265, 22/9 og 1827 nr. 170 19/6. - '0) Sml. note 10. -?O) Ibidem. - 91) Holm-Hermhut 15/4,1830. Misj.arkivet, Herrnhut. - '=) Tank- :. Kielland 1/4 1833. Riksark., Oslo. - ' 8) Holm-Hermhut 10/12 1830. Misj.ark., Herrnhut. - 24) Carl Wulff- J. Kielland 13/7 1829. Riksark., Oslo. -. z" Det Norske Folks Liv og Historie, VIII, s. 323. Srnl. Tank- Kielland 2/3 1830. Riksark. - 20) Tank-Kielland 9/2 1832. Riksark. -- '7) Holni-Hermh. 3/5 1832. Misjmk., Herrnhut. - a) Holm-Hermh. 10/10 1833. Misj.ark., Hermh. - 28) Han kom ti1 Chri.a 30/6 og passerte ot over Svinesund 13/7. (Morgenbl. 1832 nr. 183 1/7 og nr. 197 (,15/7.) Tank- Kielland 16/7 og 20/9 1832. Riksark. - 90) Tank-Kielland 20/10 1838. Riksark. - 8') Memorabilia 1834 for Christiansfeld i Misj.ark., Herrnhut. - 33 Diarium 1835 for Christiansfeld i Misiark., Herrnhut. - 33) Memorabilia. 1836. - SSb) F. C. H0y: Christiansfeld 1773-1923 s. 57 f. - Tank- Kielland 3/12 1839. Riksark. - =J) Tank-Kielland 20/10 1838. Riksark. - 39 Memorabilia Christiansfeld 1838. Misj.ark., Herrnhut. TanklKielland 20110 1838. Der Briiderbotsch. 1923. - 8') Der Briiderbotsch. 1923. - 9 Tank- Kielland 20/10 1838. - 80) Memorabilia Christiansfeld 1841. Misj.uk., Herm- Ihut. Der Briiderbotsch. 1923. - ' O) Der Briiderbotsch. Missionsblatt der Brii- dergemeine 1841 nr. 14. - 41) Ibidem. Mbl. der Briidergem. 1842 nr. 13. - *,) M.bl. der Briidergem. 1843 nr. 5. --&a) Der Briiderbotsch. - 44) Om Suri. uame og herrnhuternes misjonsarbeid der, se: G. H. Steinberg: Ons Suriname. De Zending der evangelische Broeder-Gemeente in nederlandsch Guyana. Gravenhaage 1933, W. R. Voullaire: Surinam, Le pays, les habitants et la Mission Morave, Lausanne,1926, og de ah. fremstillinger av bradremlsjonens

I~istorie. - '9 Journal de I'Uoit6 des Freres 1842 s. 123. - ' 0) E. Danbolt: Et hondreirsminne i norsk misjonshistorie. Hans Martin Sand - nlisjon~r i Syd-Amerika 1840--1852. 1 Loth. Kirketid. 1940 s. 247 ff. - 0) A. Schulze: 200 Jahre Briidermission II s. 133. - '8) Ibidem s. 257. - ") A. Schulze. Ahris einer Geschichte der Brudermission.,1901 s. 185. - $0) Schulze: 200 J. Br.miss. II s. 276. - 5') Steinberg: Ons Suriname s. 13'3..- 6') Ibidem. - fi") Ibid. s. 135. - 5') Ibid. - 5s) Der Briiderbotsch. 1923. - 50) Schulze: Abriss. s. 198. - fi) Ibidem. - 6#) evingt-deux annees de service missionaire k Surinamu, Souvenirs de Madame E. S. Dobler, i Journal de I'Unit6 des Freres 1888 s. 235 ff. - ") Ibidem. - ' 0) Journ. de 1'Un. des Fr. 1844 s. 324; Miss.blatt der Briidergen~. 1845 nr. I. - "1) Der Bruderbotsch. 1923. - '*) Ibidem. - $8) Jouro. de I'Un. des Fr. 1880 s. 370. -- "') K. li. Ledder- Iiose: Die Mission unter den freien Buschnegern in Surinam, 2det opl Heidel- berg 1854, s. 90 ff. - '15) Norsk Miss. Blad 1848 or. 9. Steinberg: Ons Suri- name, s. 265. - ") Der Brliderbotsch. 1023. - U') Steinberg s. 138. - 0') Journ. de I'Un. des Fr. 1870 s. 274. - '#) Uer Bruderbotsch. 1923. -. ;O) Ibidem. - 7') Steinberg s. 137. -?') Der Briiderbotsch 1923. Steinberg s. 84, Voullaire s. 22, Miss.blatt der Brudergem. 1913 s. 149 f. - '9 Der Briiderbotsch. - '4) Ibidem. Norlie: Hist. of the Norw. People in America s. 219. E. Anker: Sagatun s. 15. - '5) E. Anker: Sagatun s. 31 ff. - 7") Holand: D e norske Settlem hist. s. 230. - 7') F. 1823. P2 misjonsskolen 184440. SniI. Sommerfelt: Den norske Zulumission 1865 s. 112 o, Nome: Uet norske Misjonsselskaps hist. i Norsk Kirkeliv I s. 144. Levnetslvlp i N.M.S.'s arkiv, Stavanger (under brever 1843). - 7X) Holand: De norske Settleni. liist. s. 230, 235 ff. Norlie s 219 ff. Blegen s. 335 ff. - in) Holand s. 238. - 80) Ibidem s. 239. - 8') Sml. note 78. Holand i Nordmandsforh. juleh 1924. Der Bruderbotsch. 1923. - *') Ibidem. Sml. ogsr Holand: Old Peninsula Days s. 136 ff. - 83) Der Bruderbotsch. 1923. - ") Ibidem.