Livskvalitet og eksistensielle behov og verdier i eldre år -

Livskvalitet og eksistensielle behov og verdier i eldre år - I lys av eldres egne utsagn NSH konferanse, Oslo, 28. og 29. 10. 2004

Livskvalitet det gode liv Hvordan en har det? Hvordan en tar det? Ulike definisjoner av begrepet, ut fra ideologi, kultur og faglig ståsted Fellestrekk: livskvalitet som et subjektivt begrep Levekår: objektivt begrep dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 2

Livskvalitet det gode liv Livskvalitet dreier seg om menneskets egen vurdering og følelser knyttet til eget liv, av å ha det godt eller dårlig Hvordan en opplever å ha det med seg selv og sine omgivelser, tilhørighet Den enkeltes opplevelse av sin aktuelle livssituasjon, og hvordan en opplever å mestre denne situasjonen i dagliglivet dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 3

Livskvalitet det gode liv I tillegg til en vurdering og opplevelse av livet i sin helhet, når alt kommer til alt - rommer begrepet livskvalitet flere sider som fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle aspekter ved menneskets liv dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 4

Det gode liv historisk tilbakeblikk - filosofisk perspektiv Democritus (ca 460 370 f.kr.) gresk filosof. Han hevdet at et lykkelig liv ikke bare beror på hell/skjebne eller ytre omstendigheter, men på menneskets sinnelag og legning Det viktigste er ikke hva mennesket har, men hvordan en reagerer på det en har dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 5

Det gode liv livskvalitet Synet på forutsetningene for det gode liv har skiftet opp gjennom tidene, om det er ytre, objektive forhold, eller en indre, subjektiv opplevelse som er av størst betydning Livskvalitet som begrep for det gode liv ble tatt i bruk i den offentlige og politiske debatt i USA mot slutten av 1950-årene dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 6

Det gode liv i moderne tid Livskvalitet er i dag et motebegrep i dagligtale og benyttes i ulike sammenhenger og med ulike betydninger, uten at begrepet (alltid) defineres Livskvalitet som begrep benyttes på tvers av ulike fag, som sosiologi, psykologi, filosofi, økonomi, medisin og sykepleie dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 7

Begrepet livskvalitet Uansett brukssammenheng vekker begrepet positive assosiasjoner Det foreligger ingen gullstandard for det gode liv. Livskvalitet er ingen teori For det enkelte menneske er det et verdivalg hva som er kjennetegnet på kvaliteten av livet, det gode liv dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 8

Kritikk mot begrepet livskvalitet Begrepet er for upresist, brukes ofte om for mange forskjellige forhold Forholdet helse og livskvalitet. Livskvalitet er relatert til, men forskjellig fra helse (subjektivt objektivt) Begrepet livskvalitet foreslås byttet ut med subjektivt- eller psykisk velvære (Wyller 1998,1999, Næss 2001) dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 9

Eksistensielle behov og verdier i eldre år Livet til de eldste eldre (1997) Studien beskriver visse aspekter ved livet til de eldste eldre, konkretisert ved studier som omhandler: Dagliglivets aktiviteter (ADL) Ensomhetsopplevelse, sosial kontakt, Eksistensielle behov og verdier dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 10

Studiens hensikt: Å skaffe kunnskap om visse aspekter av livet til de aller eldste for å få et bedret empirisk grunnlag for intervensjonsstrategier for pleie og omsorg. Dypere forståelse for livssituasjonen til de eldste eldre øker muligheten for relevant innsats for å øke gleden ved livet i høy alder dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 11

Studiens deltakere 221 personer, 111 sykehjemsbeboere og 110 aleneboende i eget hjem, registrert som hjelpetrengende Alder:80 105 år, gjennomsnittsalder nærmere 90 år Datasamlingen ble foretatt av meg ved personlig intervju dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 12

Studiens metode Med utgangspunkt i spørreskjema som omhandler ADL, ensomhetsopplevelse, sosial kontakt og eksistensielle verdier fylte jeg ut skjemaene i samarbeid med deltakerne, etter deres anvisning Deltakerne begrunnet sine valg av svaralternativ på skjemaene i utfyllende utsagn dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 13

Eksistensielle behov og verdier Denne presentasjonen omhandler kvalitative funn som kom frem i samtalene knyttet til eksistensielle behov og verdier: Religion og kultur Livets mening og håp - belyst gjennom deltakernes egne utsagn dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 14

Religion som eksistensiell verdi Dagens eldste gamle vokste opp i en tid da kristne humanistiske verdier var en integrert del av den enkeltes dagligliv - og en vesentlig dimensjon i offentlig, politisk og kulturelt samfunnsliv - som har gitt eldre mennesker en kristen, humanistisk kulturarv med tradisjoner, normer og verdier dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 15

Religion som eksistensiell verdi De fleste holder i alderdommen fast ved det grunnsynet/livssynet de har hatt opp gjennom livet Verdier endres i liten grad over livsløpet dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 16

Religion som eksistensiell verdi For 80 % av deltakerne i studien er kristendommen av stor betydning i eldre år, enten som personlig tro eller som gode leveregler - mens 20% opplever Gud og den kristne kulturarv uten betydning i sitt liv dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 17

Religion som eksistensiell verdi - utsagn Hele livet har jeg trodd på Gud. Det gir meg kraft og trygghet Gud har hjulpet meg i alle vanskeligheter. Han sender ikke mer enn vi kan klare Jeg har aldri hatt noen interesse for kristendommen. Gud har aldri hatt noen betydning i mitt liv dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 18

Kulturarv- verdier og tradisjoner Søndag er hviledag, helligdag og i mange hjem kirkedag Søndagsklær, søndagsmiddag En arbeider ikke og holder for eksempel ikke på med handarbeid på søndag Velmente forslag om håndarbeid eller andre fritidssysler for å korte tiden i helger kan derfor oppleves støtende dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 19

Kulturarv skolegang og utdanning Et særpreg ved generasjonen de eldste eldre er ønsket om mer utdanning i yngre år, ofte hindret av dårlig økonomi Det har vært en stor sorg opp gjennom livet at vi ikke fikk mer skolegang De har derfor satset meget på at deres egne barn skulle få utdanning: Jeg har selv fått barna mine frem dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 20

Kulturarv skolegang og utdanning De roser den skolegang de selv fikk, at de fikk lære utenat bibelvers, bibelhistorie, salmevers, norske sanger, deler av norske klassikere som Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie, og andre Meget av dette huskes godt fremdeles: det sitter som spikret dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 21

Kulturarv skolegang og utdanning Det er derfor et høydepunkt når de kan få synge eller høre opplest noe kjent og kjært De opplever med et visst vemod at de unge kjenner lite til det de selv lærte utenat, som en verdifull kulturarv Ulikhet i erfaringsbakgrunn danner kulturelle forskjeller mellom dem dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 22

Livets mening Viktor Frankl beskriver i sin eksistensielle teori meningen med livet som menneskets søken etter mening, ikke i abstrakt, men i konkret betydning. Å finne mening betyr å finne den oppgaven som til enhver tid skal fullføres, og varierer fra individ til individ og fra situasjon til situasjon dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 23

Livets mening Studiens deltakere ser livets mening i et livsløpsperspektiv Flertallet gir uttrykk for at: Livet har mening nå som tidligere i livet Livets ytre omstendigheter er endret, likevel: Det er Gud som råder over liv og død. Så lenge jeg lever må det være en mening med det Livet mitt er fylt av mening og innhold dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 24

Livets mening Noen føler det slik: Jeg har hatt min tid. Det er naturlig at livet nå føles uten mening. Jeg må prøve å gjøre det beste ut av situasjonen Det med mening har jeg aldri tenkt på! Hvordan skulle jeg ha klart meg i livet dersom jeg skulle ha grublet over det? dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 25

Livets mening Livet har vært fylt med praktiske gjøremål. Oppgavene sto i kø: For meg har spørsmålene vært helt jordnære: Kom mannen min hjem fra sjøen eller ikke? Og da barna var små: Hadde jeg nok mat til dem fra dag til dag og klær og sko til skolebruk? dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 26

Livets mening For et lite mindretall har livet aldri hatt mening verken i fortid eller nåtid: Jeg ser ingen mening i mitt liv og skjønner ikke hvorfor jeg fortsatt lever En utfordring for pleiepersonell og andre å være et fintfølende, nært medmenneske overfor et gammelt menneske som har det vondt dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 27

Håp Erik H. Erikson gir håpet en grunnleggende plass og funksjon gjennom hele livsløpet De eldste gamle ser sine ønsker og håp i nåtid i sammenheng med et langt livs erfaringer i fortid, og tanker og refleksjoner knyttet til fremtid dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 28

Et langt livs ulike erfaringer Jeg har hatt et rikt og godt liv. Jeg har slitt umenneskelig, men jeg angrer ikke på slitet. Minnene er mange og gode Livet mitt har vært så godt som det kan Jeg har hatt et ganske bra liv, men det er mye jeg skulle ha ønsket annerledes Jeg har ikke hatt et godt liv. Prøvelsene har vært tunge dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 29

Håp knyttet til livet her og nå Overraskende mange uttrykker håp om å være til minst mulig belastning og byrde for familie, helsevesen, samfunn: Vi lever for lenge og vi koster for meget. Vi kan ikke ta livet av oss heller. Han som har gitt oss livet vil ta det tilbake i sin tid dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 30

Håp knyttet til livet i fremtid og til døden Utsagn om livet i fremtiden var dels knyttet til ønsker og håp, dels til bekymring og frykt for døden, preget av stor åpenhet Jeg håper at jeg i størst mulig grad slipper å lide, slipper smerter, at jeg får den hjelp jeg trenger Jeg håper at jeg vil dø med verdighet dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 31

Håp knyttet til livet i fremtid og til døden Jeg håper at jeg slipper å være alene når døden kommer, at jeg har en hånd å holde i Jeg har aldri fryktet døden og vil nå ønske den velkommen. Jeg er tilfreds med alt I hvilken grad fanger vi opp gamle menneskers ønsker og håp, bekymring og frykt for den fremtid de har igjen? dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 32

Tanker og refleksjoner knyttet til døden Jeg håper at Gud vil hjelpe meg over terskelen, slik han har hjulpet meg hele livet Jeg håper at Gud vil være fornøyd med meg og ha en plass til meg i sin himmel Jeg føler trygghet ved og har en sikker forvissning om at når døden kommer er alt forbi dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 33

Det gode liv i eldre år. Faktorer av betydning Studien viser betydningen av å ha kjennskap til gamle menneskers eksistensielle behov og verdier, for å forstå, respektere og ta hensyn til deres tolkningsramme for livet sitt og hva som er meningsfullt i ulike livssituasjoner. Denne kjennskap er vesentlig for kvaliteten av omsorg og intervensjon dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 34

Det gode liv i eldre år. Faktorer av betydning Å imøtekomme de eldste eldres beskjedne og rimelige ønsker og håp i størst mulig grad og om mulig redusere deres bekymring og frykt, for å holde ved like, eller øke denne aldersgruppes livskvalitet, er en stor utfordring for dagens tverrfaglige helsepersonell dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 35

Referanser Bondevik, M. (1997). The life of the oldest old. Studies concerning loneliness, social contacts, activities of daily living, purpose in life and religiousness. Department of Public Health and Primary Health Care. Division for Nursing Science, University of Bergen. Thesis. Bondevik, M. (2001). De eldste eldre. Erfaringer og refleksjoner. Gyldendal Akademisk dr.polit.,førsteamanuensis, HISF 36