Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En IR godkjennes og revideres av UNEs direktør etter forberedelse av avdeling for faglig støtte og analyse (fagavdelingen). Saksnr. (360º) : 15/00569 Dato : 1.3.2016 Versjon : 02 Ansvarlig : Direktøren Saksbehandler : EDR Nummer : IR-11 Håndtering av rettssaker i UNE Formål Legge til rette for en god, rettssikker og effektiv håndtering av rettssaker og saker for internasjonale domstoler/overvåkingsorganer.
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Struktur... 3 1.3 Organisering av arbeidet med rettssakene... 3 1.3.1 Direktøren... 3 1.3.2 Prosessfullmektig... 3 1.3.3 Seksjonen... 3 1.3.4 Nemndleder... 4 1.3.5 Fagavdelingen... 4 1.3.6 Rettssaksforum... 4 1.3.7 Arkiv- og fellestjenester... 4 1.4 Kommunikasjonsansvar... 5 2 Saker for norske domstoler... 5 2.1 Varsel om søksmål... 5 2.2 Stevning og/eller begjæring om midlertidig forføyning... 5 2.2.1 Registrering og innledende saksforberedelse... 5 2.2.2 Løpende vurdering av behovet for omgjøring... 6 2.3 UNEs vurdering av om utsatt iverksetting bør gis... 6 2.3.1 Generelt... 6 2.3.2 Når skal UNE gi utsatt iverksetting?... 6 2.3.3 Når kan UNE gi utsatt iverksetting?... 6 2.4 Utkast til tilsvar... 7 2.5 Særlig om vitner mv.... 7 2.6 Rettsmøte... 8 2.7 Verneting og dekning av reiseutgifter... 8 2.8 Sakskostnader... 8 2.8.1 Hovedregel - UNE krever sakskostnader etter tvisteloven, også når søksmål trekkes... 8 2.8.2 Forholdet til dekningsretten etter forvaltningsloven 36... 9 2.9 Dom/kjennelse Distribusjon... 9 2.10 Anke... 9 2.10.1 Generelt... 9 2.10.2 Anke til lagmannsretten... 10 2.10.3 Ankevurdering ved uenighet og i prinsipielle saker... 10 2.10.4 Vurdering av anke til Høyesterett... 10 3 Saker for internasjonale domstoler/overvåkningsorganer... 11 3.1 Kommunikasjon med internasjonale domstoler/overvåkningsorganer... 11 3.2 Avgjørelser fra internasjonale domstoler/organer... 11 3.2.1 Materielle avgjørelser... 11 3.2.2 Prosessuelle avgjørelser... 11 Side 2 av 11
1 Innledning 1.1 Formål Retningslinjene skal legge til rette for en god, rettssikker og effektiv håndtering av saker mot UNE for norske og internasjonale domstoler. De er også et uttrykk for hvordan UNE tolker vår rolle og vårt ansvar ved søksmål i lys av de regler som følger av lov 17.06.2015 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (tvl). 1.2 Struktur I retningslinjene beskriver vi de overordnede utgangspunktene for rettssaksarbeidet. I del 1 forklarer vi hvordan rettssaksarbeidet er organisert og beskriver hvem som har ansvar for hva. I pkt. 2 forklarer vi gangen i arbeidet i saker for norske domstoler. I pkt. 3 omtaler vi hvordan saker for internasjonale domstoler/overvåkingsorganer skal håndteres. Detaljer ellers vil følge av rutinebeskrivelsen RB-26 Rutiner for håndtering av rettssaker i UNE. Disse dokumentene supplerer hverandre. 1.3 Organisering av arbeidet med rettssakene UNEs beslutninger og vedtak er endelige i forvaltningsrettens forstand. Men de kan angripes rettslig ved å reise sak for domstolene. Når staten blir saksøkt for lovmessigheten av UNEs vedtak eller om erstatning som følge av slike vedtak, er det UNE som har myndighet til å håndtere søksmålet. Dette følger av utlendingsloven (utl) 79 for saker etter loven. For andre saker følger det av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dreier saken seg om vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet (UDI), er det UDI som har ansvaret for saken. Et forvaltningsorgan regnes som et upersonlig rettssubjekt. Dette betyr at det er UNEs stedfortreder som har den rettslige handleevnen, jf. tvl 2-3 første ledd. Under redegjør vi for hvem som er involvert i oppfølgningen av søksmål mot UNE og hvilket hovedansvar disse har. Alle som har en rolle i dette arbeidet, må om nødvendig prioritere slike oppgaver foran andre oppgaver, slik at UNE overholder de frister som er satt. 1.3.1 Direktøren I UNE er det direktøren som har den rettslige handleevnen. Det betyr at det er direktøren som har kompetanse til å treffe avgjørelser ved søksmål f.eks. om å begjære bevis avskåret eller avgjørelser anket, og stå ansvarlig overfor domstolen. Kompetansen kan imidlertid delegeres, jf. tvl 2-5 annet ledd. Ved vurdering av anke til Høyesterett er det alltid direktøren som avgjør dette selv. Se nedenfor under pkt. 2.10. Beslutning om anke til lagmannsretten er delegert til nemndleder. 1.3.2 Prosessfullmektig Regjeringsadvokaten er statens faste prosessfullmektig i sivile saker. Saker kan også bli fordelt til private advokatfirmaer som samarbeider med Regjeringsadvokaten (kommisjonærfirma). 1.3.3 Seksjonen Direktøren har delegert ansvaret for den faglige og praktiske oppfølgningen av rettssaksansvaret fra UNEs side til den seksjonen som hadde ansvaret for vedtaket som er brakt inn for rettslig prøving. Seksjonssjef er overordnet ansvarlig, men det er saksbehandler som følger opp saken konkret fra seksjonens side. Dette innebærer blant annet å anmode om bistand fra UNEs Side 3 av 11
prosessfullmektig, utforme utkast til tilsvar, ivareta et løpende samarbeid med prosessfullmektig, og påse at frister blir overholdt. Alle seksjoner i sekretariatet skal ha en rettssakskoordinator. Formålet med rollen er å være - en ressurs for seksjonssjef og seksjonens medarbeidere ved rettssaksarbeid - kontaktperson opp mot fagavdelingen og andre som har behov for generell informasjon om rettssaksarbeidet i seksjonen Se RB-26 pkt. 1.3 for ufyllende informasjon om saksbehandlers oppgaver og hvordan ansvaret ellers er fordelt i seksjonen. 1.3.4 Nemndleder 1.3.4.1 Saksforberedelsen I saker hvor nemndleder har vært beslutningstaker, skal ansvarlig saksbehandler gi denne nemndlederen beskjed når søksmål blir reist. Nemndleder skal umiddelbart gi saksbehandler klar beskjed om hvorvidt vedkommende ønsker å være involvert i saken eller ikke, ev. i hvilket omfang. Dersom nemndleder ønsker å kvalitetssikre utkast til tilsvar og eventuelle prosesskriv før de sendes til prosessfullmektig, må nemndleder prioritere dette av hensyn til korte frister, slik at prosessfullmektig får tid til å gjøre sin del av jobben. 1.3.4.2 Utsatt iverksetting Nemndleder har i alle rettssaker det formelle ansvaret for spørsmål om hvorvidt det skal gis utsatt iverksetting. Se pkt. 2.3. 1.3.4.3 Ankespørsmål Nemndleder har fått delegert ansvaret for å ta stilling til anke til lagmannsretten. Se nedenfor pkt. 2.10.2. 1.3.5 Fagavdelingen Fagavdelingens rolle ved enkeltsaker er å gi råd og veiledning. På forespørsel fra sekretariatet kan avdelingen også bistå i enkeltsaker med f.eks. kvalitetssikring. I tillegg har fagavdelingen et overordnet ansvar for rettssaksarbeidet generelt, kunnskapsformidling og opplæring mv. Dette utøves av de rettssaksansvarlige i seksjon for generelle juridiske saker (GJS). Se for øvrig rollebeskrivelsen for de rettssaksansvarlige i GJS. 1.3.6 Rettssaksforum Rettssakskoordinatorene i sekretariatet utgjør sammen med rettssaksansvarlige i GJS UNEs rettssaksforum. Forumet skal blant annet legge til rette for bedre informasjon og erfaringsutveksling på tvers av seksjoner og avdelinger, bedre muligheter for likebehandling og koordinering av rettssaker, og bedre oppfølging av dommer. Forumet er ikke et besluttende organ. Se RB-26 pkt.1.2 for flere detaljer. 1.3.7 Arkiv- og fellestjenester Seksjon for arkiv- og fellestjenester (AF) har blant annet ansvar for registrering og oppretting av sak i 360, og for å vedta forkynning av nye stevninger og begjæringer om midlertidig forføyning. Side 4 av 11
1.4 Kommunikasjonsansvar I staten er det generelle utgangspunktet at kommunikasjonsansvaret følger saksansvaret. For UNEs del innebærer dette at det som regel er den seksjonen som har saksansvar for rettssaker som også har kommunikasjonsansvaret ved mediehenvendelser mv. Seksjonssjef utøver dette ansvaret, men linjen kan på ethvert tidspunkt overta kommunikasjonsansvaret. Under hovedforhandling kan det komme henvendelser direkte til både UNEs representant og vår prosessfullmektig. Prosessfullmektigen har da ansvaret for å håndtere og svare på slike henvendelser, men skal henvise til UNE dersom henvendelsen forutsetter mer enn korte og enkle svar knyttet til prosessen eller avklarte prosesstandpunkter. Når hovedforhandlingen er avsluttet, er det igjen seksjonen som har kommunikasjonsansvaret. For ankesaker er det gjort et unntak fra dette utgangspunktet. Den som avgjør ankespørsmålet, jf. pkt. 2.10, har også kommunikasjonsansvaret for spørsmål relatert til den avgjørelsen. Ansvaret kan delegeres i den enkelte sak. 2 Saker for norske domstoler 2.1 Varsel om søksmål Den som vil reise søksmål mot UNE skal som hovedregel sende et varsel hvor det skal stå hva som er grunnlaget for kravet. Reglene om varsel om søksmål følger av tvl 5-2. UNE håndterer slike varsler som en anmodning om omgjøring. Saksbehandler skal derfor håndtere henvendelsen etter gjeldende retningslinjer for omgjøringsanmodninger. Imidlertid skal stevningsvarsler alltid legges til nemndleder for avgjørelse og besvares med en beslutning. Dersom saksbehandler ønsker å diskutere saken med nemndleder før utkastet legges opp til avgjørelse, og det ikke tidligere har vært en nemndleder på saken eller tidligere nemndleder ikke er tilgjengelig, skal saksbehandler be assisterende direktør for nemndlederne om å utpeke en ny nemndleder. Etter tvisteloven plikter UNE å ta stilling til kravet og grunnlaget som fremkommer av stevningsvarselet innen rimelig tid. I praksis har UNE lagt til grunn at rimelig tid innebærer at vi skal sende motparten et svar innen ti virkedager fra varselet ble registrert inn hos oss. UNE skal også vurdere om det er grunnlag for å gi utsatt iverksetting. Se ellers RB-26 pkt. 2.1 for flere detaljer. 2.2 Stevning og/eller begjæring om midlertidig forføyning Retningslinjene gjelder ved begjæring om midlertidig forføyning, stevning og når vi mottar stevning og begjæring om midlertidig forføyning samtidig. Retten har ansvar for å gjøre UNE kjent med stevning/begjæring om midlertidig forføyning. Det hender at saksøkerens advokat sender kopi av stevningen og/eller begjæringen med vedlegg til UNE eller Regjeringsadvokaten direkte eller parallelt med at dokumentene sendes til retten. Dette er ikke forkynning etter loven. Se rutiner i RB-26 pkt. 2.2.1. 2.2.1 Registrering og innledende saksforberedelse AF skal signere kvittering for vedtatt forkynning og sende vedtakelsen tilbake til retten innen angitt frist. I tillegg har AF ansvar for at alle dokumentene skannes inn på saken som deretter fordeles til ansvarlig seksjon. Seksjonssjefen fordeler saken til saksbehandler, som umiddelbart skriver en anmodning om bistand til Regjeringsadvokaten. Side 5 av 11
Saksbehandler må vurdere om det er forhold i saken som tilsier at saken bør håndteres av Regjeringsadvokaten. Dette bør ev. fremgå av bistandsanmodningen. Se RB-26 pkt. 2.2.1 for nærmere informasjon. 2.2.2 Løpende vurdering av behovet for omgjøring En stevning uten foregående varsel anses ikke rutinemessig som en omgjøringsanmodning. UNE kan likevel på ethvert stadium av saken vurdere om det er grunnlag for omgjøring. Saksbehandler skal informere nemndleder om omstendigheter som kan ha betydning for utfallet av saken. Dersom vedtaket blir endret til gunst for saksøkeren, kan det innebære at han/hun ikke lenger har rettslig interesse. UNE bør i så fall be prosessfullmektig om å kreve søksmålet avvist, eventuelt at gjenstanden for søksmålet endres om realitetsvurderingen medfører at tidligere avgjørelse bare delvis endres. Opprettholdes vedtaket med en ny beslutning, skal prosessfullmektigen be motparten utvide påstanden til også å omfatte siste beslutning. Dersom UNE ikke skal realitetsvurdere saken på nytt, skal den forberedes og tilsvar utarbeides i samsvar med pkt. 2.4. Hvis det i en slik sak er begjært midlertidig forføyning, må nemndleder avgjøre om UNE skal gi utsatt iverksetting, jf. pkt. 2.3 nedenfor. Dersom det tidligere ikke har vært en nemndleder på saken, eller tidligere nemndleder ikke er tilgjengelig, skal saksbehandler be assisterende direktør for nemndlederne om å utpeke en ny nemndleder. Se for øvrig RB-26 pkt. 2.2.2. 2.3 UNEs vurdering av om utsatt iverksetting bør gis 2.3.1 Generelt Nemndleder skal ta stilling til om det skal gis utsatt iverksetting. Dersom det tidligere ikke har vært en nemndleder på saken, eller tidligere nemndleder ikke er tilgjengelig, skal saksbehandler be assisterende direktør for nemndlederne om å utpeke en ny nemndleder. Som hovedregel skal UNE ikke gi utsatt iverksetting på grunnlag av en stevning i seg selv. I noen saker har imidlertid UNE plikt til å gi utsatt iverksetting for å ivareta våre menneskerettslige forpliktelser, jf. pkt. 2.3.2. I andre tilfeller har UNE adgang til å gi utsatt iverksetting etter en konkret vurdering, jf. pkt. 2.3.3. I slike tilfeller skal UNE vurdere om det bør stilles vilkår for beslutningen. Utsatt iverksetting skal kun gis frem til UNE har vurdert de nye opplysningene, jf. nedenfor, eller til dom foreligger i den instans saken står for. UNE skal ikke gi utsatt iverksetting inntil rettskraftig dom. Se RB-26 pkt. 2.3.1 om rutiner vedrørende utsendelsen av UNEs beslutning. 2.3.2 Når skal UNE gi utsatt iverksetting? Dersom vedtaket innebærer en plikt til å forlate riket, skal UNE gi utsatt iverksetting dersom det fremkommer opplysninger som tilsier at saken bør vurderes på nytt. Det kan både være nye faktiske omstendigheter og nye bevis. Dersom det er tvil om hvilken betydning de nye opplysningene kan ha for vedtaket, bør utgangspunktet være at den tvilen kommer saksøkeren til gode, slik at utsatt iverksetting gis til UNE har vurdert de nye opplysningene. 2.3.3 Når kan UNE gi utsatt iverksetting? I alle andre tilfeller må UNE vurdere om iverksetting bør gis. Side 6 av 11
Dersom alle spørsmål begjæringen reiser er vurdert og ikke anses å kunne føre frem, eller dersom samme spørsmål som saken reiser tidligere har vært avgjort av retten i statens favør, bør utgangspunktet være at UNE ikke gir utsatt iverksetting. Når UNE selv mener at det bør gis utsatt iverksetting, må UNE vurdere om det skal stilles vilkår og i tilfelle hvilke. Dette kan spesielt være aktuelt for å sikre rask berammelse. Ev. vilkår må fremgå av beslutningen. Se ellers RB-26 pkt. 2.3.3. Saker der retten mener at UNE bør gi utsatt iverksetting: Erfaringsmessig hender det at retten av eget tiltak anmoder UNE om å gi utsatt iverksetting, f.eks. i forbindelse med kontakt for å fastsette dato for hovedforhandling eller etter at UNE har orientert om at utsatt iverksetting er uaktuelt med mindre retten anmoder om det. Når retten anmoder om utsatt iverksetting i en sak der UNE mener at det ikke bør gis utsettelse, bør dette synspunktet og begrunnelsen for det umiddelbart foreholdes retten. Fastholder retten anmodningen om å gi utsatt iverksetting, også etter UNEs uttalelse, skal UNE som hovedregel etterkomme denne. Dersom UNE tidligere har besluttet ikke å gi utsatt iverksetting, og spørsmålet kommer opp på nytt under hovedforhandlingen, skal saksbehandler kun vise til tidligere beslutning. Med mindre det er helt spesielle omstendigheter, skal saksbehandler ikke videreformidle en slik henvendelse under hovedforhandling. Se for øvrig RB-26 pkt. 2.3.3. 2.4 Utkast til tilsvar Saksbehandler har ansvar for å skrive utkast til tilsvar til prosessfullmektig. Tvistelovens normalfrist er tre uker, jf. 9-3 (1) annet punktum, men settes kortere i noen saker, særlig saker som også gjelder midlertidig forføyning. Saksbehandleren må derfor snarest begynne å skrive utkast til tilsvar. Utkastet legges til seksjonssjefen, eller den seksjonssjefen gir myndighet, til godkjenning. UNE må bestrebe seg på å overholde de fristene retten og prosessfullmektig har satt. Om det blir klart at dette ikke er mulig, må saksbehandler umiddelbart kontakte prosessfullmektigen, som ev. ber retten om utsatt frist. Se øvrige detaljer i RB-26 pkt. 2.4. 2.5 Særlig om vitner mv. Saksbehandler opptrer normalt som statens vitne hvis det er behov for det. Nemndleder har i utgangspunktet vitneplikt dersom vedkommende blir stevnet. UNE bør imøtegå ønsker fra motparten om at nemndleder skal vitne om sitt eget vedtak. Se RB-26 pkt. 2.5. Det kan være aktuelt å føre en landrådgiver med kompetanse på det aktuelle land/område som vitne i stedet for, eller i tillegg til, saksbehandler. Vitnet fra Landinfo regnes som sakkyndig vitne etter tvl 25-6, jf. 25-1. Det innebærer bl.a. at vitnet fra Landinfo kan være til stede i rettsaken før vedkommende selv forklarer seg. Vitnet er faglig uavhengig og skal i hovedsak svare på generelle spørsmål, og i mindre grad om den aktuelle saken, men likevel slik at vitnet kan bli spurt om generell kunnskap om bestemte forhold som har tilknytning til den aktuelle saken. Side 7 av 11
Saksbehandler bør også, i samråd med prosessfullmektig og ev. nemndleder, vurdere om det er behov for å føre andre vitner, f.eks. fra politiet, Nasjonalt ID-senter, UDI eller andre, eller om UNE bør anmode om at retten oppnevner sakkyndige, jf. tvl. 25-2, f.eks. til å utrede helseproblemer. Det kan også være aktuelt med andre vitner fra UNE, f.eks. fagrådgiver fra GJS, fagansvarlig eller landkontakt. Vitne- og bevisførsel avklares i samarbeid mellom saksbehandler og prosessfullmektig, men den endelige beslutningen ligger hos UNE. Dersom det er tvil eller uenighet, forelegges spørsmålet for ansvarlig nemndleder for avgjørelse. Prosessfullmektig er ansvarlig for å innkalle aktuelle vitner og orientere disse om hva vitnemålet skal omhandle. 2.6 Rettsmøte Beramming av hovedforhandling skjer mellom retten og prosessfullmektigen. Prosessfullmektigen skal kontakte saksbehandler i forkant for å få bekreftet at datoen passer for UNE. Prosessfullmektigen skal gi saksbehandler umiddelbar beskjed når saken er berammet. Prosessfullmektigen har hovedansvar for å forberede spørsmål til sakkyndige vitner og andre vitner, herunder saksbehandler. Vitner skal på forhånd ha fått oversendt spørsmål i form av hovedpunkter som skal besvares i rettsmøtet, med mindre noe annet avtales konkret mellom prosessfullmektigen og vitnet. Saksbehandleren som har forberedt saken skal som hovedregel være til stede under rettsmøtet og bistå prosessfullmektigen. Det kan tas lydopptak av forklaringer fra parter og/eller vitner under hovedforhandlingen, jf. tvisteloven 13-7. Nærmere rutiner for håndtering og gjennomføring er beskrevet i RB-26 pkt. 2.6. Se ellers RB-26 pkt. 2.6. 2.7 Verneting og dekning av reiseutgifter Oslo tingrett er tvungent verneting for utlendingssaker, jf. utl 79 tredje ledd og tvl 4-4 (4). For motparter som bor utenfor Oslo vil staten dekke utgifter til reise- og opphold. Refusjonsordningen gjelder også ved ankesaker for Borgarting lagmannsrett. For motparter som har ulovlig opphold i Norge, f.eks. fordi det ikke er gitt utsatt iverksetting, blir reise- og oppholdsutgifter ikke dekket. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter gjeldende bestemmelser i særavtalen for reiser innenlands for statens regning. Det er kun reise- og oppholdsutgifter for saksøkeren selv som dekkes, og ikke for hans eller hennes prosessfullmektig. Kompensasjonsordningen vedr. dekning av reise- og oppholdsutgifter administreres av UNE. Nærmere rutiner for de juridiske seksjonene mv. og seksjon for økonomi og virksomhetsstyring følger av RB-26 pkt. 2.7. 2.8 Sakskostnader 2.8.1 Hovedregel - UNE krever sakskostnader etter tvisteloven, også når søksmål trekkes Partenes krav på sakskostnader i rettssaker er regulert i tvl kap. 20. UNE har ingen direkte kostnader knyttet til rettssaker. Det er UNEs prosessfullmektig som leverer salæroppgave, og dekker ilagte sakskostnader over eget budsjett. Der staten blir tilkjent Side 8 av 11
sakskostnader, er det et beløp som skal betales til Regjeringsadvokaten/kommisjonæradvokaten. Det er likevel naturlig at UNE, som part i sakene, har en mening om hvordan man generelt stiller seg til sakskostnadsspørsmålet der staten får medhold, eller saken heves uten dom. Som hovedregel bør UNE tilrå at det legges ned påstand om at staten blir tilkjent sakens omkostninger i slike tilfeller. Se nærmere om dette i RB-26 pkt. 2.8.1. Saksbehandler bør be om å få se motpartens salærkrav under hovedforhandlingen, og ev. be prosessfullmektigen kommentere denne om beløpet synes for høyt. 2.8.2 Forholdet til dekningsretten etter forvaltningsloven 36 Dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven (fvl) 36 er regulert i FV-06 Vilkår for dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36. Se pkt. 6 om forholdet mellom tvistelovens dekningsregler og fvl 36. 2.9 Dom/kjennelse Distribusjon Se RB-26 pkt. 2.9 om dokumentføring og innlegging i saksbehandlingssystemer mv. Alle Høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser skal publiseres på UNEtt. Tingrettsdommer publiseres etter en vurdering av relevans og interesse. Se nærmere om praktiske rutiner og oppgavefordeling i RB-26 pkt. 2.9. 2.10 Anke 2.10.1 Generelt Hvis UNEs vedtak kjennes ugyldig, må UNE ta stilling til om saken skal ankes. I et slikt tilfelle er det ikke aktuelt å effektuere et vedtak. Det vil si at UNE må gi utsatt iverksetting dersom det er UNEs ugyldige avgjørelse som påla utlendingen plikt til å forlate riket. Når UNE får medhold, kan avgjørelsen effektueres, også når det tidligere har vært gitt utsatt iverksetting. Dersom det er gitt utsatt iverksetting, må UNE registrere i DUF at denne ikke lenger gjelder. Dersom motparten anker en dom hvor UNE har fått medhold, blir anken forkynt for UNEs prosessfullmektig som orienterer saksbehandler. Saksbehandler skal orientere nemndleder og rettssaksansvarlige i GJS om at avgjørelsen er anket. UNE må ta stilling til om vi skal anke en rettsavgjørelse som går i vår disfavør. Ankefristen er normalt 1 måned, jf. tvl 29-5 (1). Ankekompetansen ligger hos direktøren, men kan delegeres. Dersom en avgjørelse ankes, skal UNEs prosessfullmektig skrive utkast til anke eller anketilsvar. Dette sendes saksbehandler til gjennomgang, som skal avklare om nemndleder ønsker å gjennomgå et slikt utkast. For øvrig følges retningslinjene i pkt. 2.2, 2.3 og 2.4 så langt de passer. Når det er kommet frem nye opplysninger i saken under behandlingen for retten, eller når det for øvrig har inntrådt forhold som kan ha betydning for sakens utfall, må UNE vurdere om det er hensiktsmessig å realitetsvurdere saken på nytt før det tas stilling til ankespørsmålet. Dersom det ikke er mulig å få avgjort saken på nytt før ankefristen er ute, kan dommen ankes og anken trekkes dersom UNEs tidligere avgjørelse i saken blir endret. Side 9 av 11
Dersom tidligere nemndleder ikke er tilgjengelig når ankespørsmål kommer opp fra UNE eller fra motparten, skal saksbehandler be assisterende direktør for nemndlederne om å utpeke en ny nemndleder. Dersom det foreligger en rettskraftig dom på at UNEs avgjørelse er ugyldig, skal det trekkes ny nemndleder i DUF iht. ordinære rutiner. Ved en ev. endring av UNEs tidligere avgjørelse kan det etter omstendighetene være tilstrekkelig å vise til rettens avgjørelse, og at UNE tar den til etterretning. 2.10.2 Anke til lagmannsretten I disse sakene er spørsmålet om anke delegert til ansvarlig nemndleder. UNE må ta stilling til ankespørsmålet så tidlig at prosessfullmektig får sendt inn anken innen fristen. Dette skal prioriteres foran annet arbeid. Prosessfullmektig skal skrive en vurdering av ankespørsmålet så raskt som mulig og innen 5 kalenderdager fra avgjørelsen ble forkynt. Saksbehandler konfererer med seksjonssjef, og skal deretter skriftlig vurdere ankespørsmålet så raskt som mulig og innen 7 kalenderdager etter at dommen ble mottatt i UNE. Vurderingene sendes til ansvarlig nemndleder så snart de foreligger. Nemndleder skal ta stilling til ankespørsmålet så raskt som mulig og innen 2 virkedager etter å ha mottatt vurderingene fra prosessfullmektig og saksbehandler. Saksbehandler skal orientere seksjonssjef, avdelingsdirektøren, direktøren og rettssaksansvarlig og seksjonssjef i GJS på e- post om alle beslutninger om å anke avgjørelser til lagmannsretten. 2.10.3 Ankevurdering ved uenighet og i prinsipielle saker Dersom saken har prinsipielle sider, eller det er uenighet mellom sekretariatet og ansvarlig nemndleder, skal ankespørsmålet forelegges direktøren i linjen i sekretariatet via fagavdelingen. Saksbehandler vurderer i samråd med seksjonssjef om saken reiser slike prinsipielle spørsmål, og ved tvil tas spørsmålet opp med ansvarlig nemndleder, ev. GJS. Saksbehandler skal skrive et kort notat om hvorfor saken reiser prinsipielle spørsmål eller hvorfor det er uenighet om ankespørsmålet. Dersom en sak skal legges til direktøren for avgjørelse, følges de samme rutinene som for anker til Høyesterett, jf. nedenfor. Saker kan sies å være prinsipielle bl.a. dersom dommen har betydning for praksis, i den forstand at UNE kan måtte endre eller revurdere en praksis. Videre kan dette være aktuelt hvis det innebærer at UNE må endre saksbehandlingsrutiner eller andre forhold ved saksbehandlingen. 2.10.4 Vurdering av anke til Høyesterett Dersom det er aktuelt å anke en avgjørelse til Høyesterett, skal spørsmålet alltid forelegges direktøren i linjen via ansvarlig nemndleder og fagavdelingen som skal vurdere spørsmålet først. Saksbehandler skriver et notat med sekretariatets vurdering av ankespørsmålet, og sender dette i linjen til fagavdelingen, sammen med prosessfullmektigens anbefaling. Regjeringsadvokatens tilrådning skal innhentes av sekretariatet dersom saken føres av en ekstern advokat. Direktøren avgjør selv ankespørsmålet, eller delegerer ankekompetansen i den konkrete saken. Side 10 av 11
3 Saker for internasjonale domstoler/overvåkningsorganer 3.1 Kommunikasjon med internasjonale domstoler/overvåkningsorganer UNEs saker kan bringes inn for en rekke ulike internasjonale organer, f.eks. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), FNs torturkomité (CAT), FNs menneskerettighetskomité, European Surveillance Authority (ESA) etc. Uavhengig av hvilket internasjonalt organ som har saken, gjelder disse retningslinjene for UNEs håndtering. All kommunikasjon med et internasjonalt organ skjer gjennom Regjeringsadvokaten. UNE skal alltid sørge for at det internasjonale organet som har til behandling en sak som er avgjort i UNE, straks får beskjed via Regjeringsadvokaten om det standpunktet vi har tatt til en anmodning fra vedkommende organ om å utsette iverksettingen av vedtaket. UNE skal på samme måte også orientere det internasjonale organet om eventuelle andre vedtak eller handlinger fra statens side som har vesentlig betydning for klageren. 3.2 Avgjørelser fra internasjonale domstoler/organer Det må skilles mellom materielle og prosessuelle avgjørelser knyttet til saken. 3.2.1 Materielle avgjørelser Når det gjelder avgjørelser av materiell art vises det til Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 439 flg.: Om en sak bringes inn for et internasjonalt organ, for eksempel Den europeiske menneskerettighetskommisjon, vil staten som sådan måtte svare på norske myndigheters vegne. Departementet kan imidlertid ikke omgjøre eller instruere UNE om å omgjøre et vedtak av UNE, og kan dermed ikke inngå forlik for internasjonale organer. UNE kan imidlertid selv omgjøre sitt vedtak mens en sak er til behandling i et internasjonalt organ, og må ellers overholde norske internasjonale forpliktelser. Det er altså UNE, ved ansvarlig nemndleder, som har det materielle herredømmet over avgjørelsen, med mindre departementet instruerer i saken, jf. utl 76 tredje ledd. I likhet med hva som følger av retningslinjene pkt. 2.2.2, må UNE også i saker for internasjonale organer vurdere om det foreligger forhold som kan begrunne en omgjøring av det opprinnelige vedtaket. Retningslinjene under del 2 gjelder for øvrig så langt de passer. Avgjørelser fra internasjonale organer distribueres tilsvarende som høyesterettsavgjørelser, jf. pkt. 2.9. 3.2.2 Prosessuelle avgjørelser Når det gjelder prosessuelle spørsmål, f.eks. om Norge skal be om muntlig behandling i en sak for EMD, om en anmodning om å stanse utsendelse skal tas til følge, spørsmål knyttet til vitneførsel/fremlegging av bevis mv., ev. om en avgjørelse som går i statens disfavør skal søkes brakt inn for storkammer e.l., er det departementet som har den formelle kompetansen til å treffe slike avgjørelser. I praksis vil slike spørsmål være drøftet i samarbeid mellom departementet, Regjeringsadvokaten og UNE før det tas endelig standpunkt. Hva gjelder kompetansefordelingen internt i UNE, er det formelt direktøren som, på bakgrunn av uttalelser fra Regjeringsadvokaten, ansvarlig nemndleder og fagavdelingen, gir sin tilråding til departementet i prosessuelle spørsmål. Ingunn-Sofie Aursnes (sign) direktør Side 11 av 11