Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur



Like dokumenter
Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Læreplan i visuell kultur og samfunn - valfritt programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i design og arkitektur - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for børsemakar - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Kunst, design og arkitektur

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar.

Læreplan i trebåtbyggerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

LÆREPLAN I MATEMATIKK 2T og 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Læreplan i matematikk 2T og 2P

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Forslag til revidert læreplan i fellesfaget matematikk 2T og 2P Vg2 studieførebuande utdanningsprogram

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i klima- og miljøfag

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

FORANKRING I LÆREPLAN:

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i tømrerfaget Tilhører:...

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurderingskriterier i BUNADTILVIRKERFAGET

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Farnes skule, årsplan

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Farnes skule, årsplan

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL TØMRERFAGET.

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Læreplan i matematikk fellesfag 2T-Y og 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Vurderingskriterium for programområde: Interiør- og utstillingsdesign

Transkript:

Læreplankode: XXXX-XX valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av <instans og dato skal fyllast ut når planen er fastsett>. Gjeld frå <dd.mm.åååå fyllast ut når planen er fastsett> 2. utkast fra læreplangruppen

Føremål et skal leggje grunnlag for kunnskap om kva rolle design spelar i samfunnsutviklinga. Behovet for kunnskap om berekraftige designløysingar som ser samanhengen mellom samfunnsog brukarbehov, etiske designval, kultur- og marknadsforståing er naudsynt for å løyse framtidige utfordringar. Problemstillingar knytt til globale og lokale utfordringar rundt forbruk, avfall og aldrande befolkning vil legge grunnlaget for nye næringar som også setter krav til betra ressursutnytting og innovative designstrategiar. Opplæringa skal leggje grunnlag for eleven si forståing for design si rolle i møte med ulike samfunnsutfordringar. Kompetanse innanfor ulike design- og kommunikasjonsprosessar og designverktøy skal førebu elevane for samarbeidsprosessar med ulike interessentar. Gjennom arbeid med å vidareutvikle eksisterande produkt, eller gjennom å utvikle sine eigne individuelle designløysingar skal programfaget fremje elevane sine evner til problemløysing. Opplæringa skal også føre til auka medvit om eigen livsstil og forbruk. et skal leggje grunnlag for vidare utdanning innanfor designområdet. Opplæringa i programfaget skal legge til rette for utprøving, eksperimentering og nyskaping, både i materiale og designløysingar i og utanfor verkstaden. Både gjennom samarbeid, entreprenørskap og sjølvstendig arbeid skal det leggast til rette for kjennskap til ulike designprosesser. Faget skal også fremje idéutvikling, kritisk tenking og refleksjon i forhold til val i designprosess frå byrjing til slutt. Struktur et er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng Oversikt over hovudområda: Design og samfunn Hovudområde Designarrolla og berekraftig utvikling Designprosessar og produktutvikling Kommunikasjon og presentasjon Hovudområder Designarrolla og berekraftig utvikling Hovudområdet Designarrolla og berekraftig utvikling omfattar problemløysing både i to- og tredimensjonalt praktisk arbeid. Studie av problemstillingar rundt berekraftig utvikling og etiske konsekvensar er ein del av emnet. Det handlar òg om rammefaktorar for designarrolla og entreprenørskap. Samanhengen mellom studie av samfunnsbehov, universell utforming og ulike marknads- og funksjonsanalyser og seinare utforming av løysingar og produkt høyrer også med. Hovudområdet vil romme fagterminologi for å skildre, analysere og vurdere kvaliteten på og konsekvensane av ulike designløysingar i eige og andre sitt arbeid. Side 2 av 5

Designprosessar og produktutvikling Hovudområdet Designprosessar og produktutvikling omfattar både to- og tredimensjonalt praktisk arbeid, der utvikling av produkt står sentralt. Kunnskap om ulike komposisjonsprinsipp, materiale og arbeidsformar, utvikling av prototypar i forskjellig skala og ferdigstilling av produkt hører også med. Samanhengen mellom materiale, ergonomi og omsyn til brukargrupper står sentralt i området. Kjennskap til ny teknologi, industrielle prosessar og HMS, er også en del av hovudområdet. Kommunikasjon og presentasjon Hovudområdet Kommunikasjon og presentasjon rommar kommunikasjonsdelen av faget. Arbeid med å kommunisere designløysningar og det å kunne presentere eigne prosjekt ved hjelp av to- og tredimensjonal visualisering stå sentralt. Å kunne skildre og argumentere for egne designløysningar skriftleg og munnleg er en del av emnet. Området tar også føre seg kunnskap om designprodukt si symbolfunksjon og design som identitetsmarkør hjå forbrukar. Korleis digitale verktøy kan marknadsføre løysingar i ulike fasar av ein designprosess inngår i området. Timetal Timetal oppgjeve i einingar på 60 minutt: <Tekst> Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I faget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheitar i inneber å bruke fagterminologi i samband med arbeid i verkstad og bruke fagomgrep i presentasjonar, analyse, samtalar og diskusjon om eige og andre sitt designarbeid. Å kunne skrive i inneber å utvikle, presentere, beskrive og systematisere designidear gjennom tekst, teikn og symbol i to- og tredimensjonale teikningar og modellar, både analogt, digitalt og i ulike materiale. Å kunne lese i inneber å undersøkje, analysere, samanlikne og bruke informasjon frå både arkiv, bibliotek, faglege tekstar, brukar- og marknadsundersøkingar, arbeidsteikningar og produkt i prosessar og løysingar. Å kunne rekne i inneber å berekne form, målestokk, proporsjonar, aksonometri, perspektiv, volum og dimensjonar. Det inneber også å kunne lese ut statistikk og tal frå ulike marknadsdata frå undersøkingar og økonomiske berekningar. Digitale ferdigheitar i inneber å kunne ta i bruk to- og tredimensjonal programvare i designprosessar, visuell kommunikasjon, presentasjonar, produksjon, datainnsamling og dokumentasjon. Side 3 av 5

Kompetansemål Designarrolla og berekraftig utvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte designaren si rolle i skjeringspunktet mellom marknad, berekraftig utvikling, og etiske problemstillingar bruke fagterminologi i utføring, tolking, vurdering og formidling av bruks-, funksjons- og marknadsanalyser identifisere eksisterande og fremtidige samfunnsutfordringar og skissere og utvikle mulige berekraftige designløysingar i arbeid med entreprenørskap fremje og grunngje eigne og andre sine synspunkt knytt til design si rolle i samfunn og samfunnsutvikling Designprosessar og produktutvikling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke ulike metodar for idéutvikling samarbeide med lokale aktørar om å utarbeide innovative designløysingar utforme ergonomiske løysingar og gjenstandar basert på brukarbehov og universell utforming gje døme på nye teknologiar, materiale og produksjonsmetodar i industrielle prosesser gjennomføre en designprosess og materialisere designløysingar i form av prototypar i ulik målestokk og diskutere kvalitet og utføring Kommunikasjon og presentasjon Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: drøfte korleis marknads- og kulturforståing dannar grunnlag for design bruke teikning og modell som reiskap til å kommunisere og presentere designløysingar, både analogt og digitalt analysere bruksfunksjon, symbolverdi og produktidentitet i ulike designprodukt og drøfte merkevarebygging som designstrategi utarbeide en visuell profil for promotering av eige designprodukt bruke ulike digitale verktøy som reiskap for å marknadsføre designløysingar på ulike stadie i designprosessen Side 4 av 5

Vurdering Føresegner for sluttvurdering: Standpunktvurdering Eleven skal ha standpunktkarakter Eksamen for elevar Praktisk eksamen Eksamen for privatistar Praktisk eksamen Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. Side 5 av 5