Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, Tid: 14:00

HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: torsdag, 21.5.2015 Tid: 14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon 70 09 50 00. Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med 13.5.2015. Side1

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Gjer merksam på at før det ordinære kommunestyremøtet kl. 16:00 er det sett opp eit møte med kommunestyre og fylkesmannen i Møre og Romsdal, med start kl. 14:00. Program for Hareid: 14.00 Kulturinnslag Fylkesmann Love Solholm 14.15 Innlegg frå ungdomsrådet 14.30 Innlegg frå fylkesmann Lodve Solholm om kommunereforma 14.45 Innlegg frå assisterande fylkesmann Rigmor Brøste om økonomi og kommunereform. Diskusjon undervegs. 16.00 Slutt Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 25/15 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 26/15 Godkjenning av protokoll førre møte PS 27/15 Høyring -forslag til endring i heilagdagslova for å tillate 2015/7 søndagsopne butikkar PS 28/15 Søre Sunnmøre Matmanifest 2014/576 PS 29/15 Justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager 2014/84 Holstad 2014 PS 30/15 Refusjon av søskenmoderasjon 2015 - Gnist barnehager 2015/33 Holstad PS 31/15 Gnist barnehager Holstad - klage på vedtak om 2015/33 kommunalt barnehagetilskot 2015 PS 32/15 Reguleringsendring - Detaljregulering Terminalområdet 2014/231 Ytre Hareid Hamn - slutthandsaming/eigengodkjenning PS 33/15 Representant i styret til Hareid drosjesentral 2015/568 Hareid, 13.5.2015 Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork utvalsekretær Gruppemøter måndag før kommunestyremøte: AP møterom I (hovudetasje) kl. 19:15 FRP formannskapsromet kl. 19:15 V biblioteket kl. 19:30 H ordførarkontoret kl. 19:15 FL kommunestyresalen kl. 19:30 KRF matromet kl. 19:15 SV kan bruke foajeen kl. 19:15 Døra er open under møte. Side2

Politiskesaker Side3

Politiskesaker PS26/15Godkjenningavprotokollførremøte Side4

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/7 Løpenr. 3734/2015 Klassering 020 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 22/15 Levekårsutvalet 05.05.2015 51/15 Formannskapet 11.05.2015 27/15 Kommunestyret 21.05.2015 HØYRING -FORSLAG TIL ENDRING I HEILAGDAGSLOVA FOR Å TILLATE SØNDAGSOPNE BUTIKKAR / 2015/7 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre seier nei til å endre lov om helgedagar og helgedagsfred slik regjeringa gjer framlegg om i sitt høyringsnotat. Av dette fylgjer også at kommunestyret seier nei til regjeringa sitt alternative forslag om at vedtaksmynde i desse sakene vert lagt til den einskilde kommune. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Levekårsutvalet si handsaming: Jeyuran Vijayratnam V, forlot møte, Ann Helen G. Worren V, kom inn. May Britt Ertesvåg FRP og Ottar Røyset H la fram fyljande endringsforslag: 1. Hareid Kommunestyre seier ja til å endre lov om helgedagar og helgedagsfred. 2. Hareid KS vil ha lokal styringsrett for å kunne gi tillatelse til søndagsåpne butikkar. Hareid kommune meinar derfor at avgjerelsemynda bør liggje på kommunalt nivå. Røysting: Det vart røysta slik: Side5

Tilrådinga vart røysta opp mot endringsforlaget punkt 1 og 2. Tilrådinga vedteke med 4 røyster for 2 røyster mot. Levekårsutvalet si tilråding frå møte 5.5.2015: Hareid kommunestyre seier nei til å endre lov om helgedagar og helgedagsfred slik regjeringa gjer framlegg om i sitt høyringsnotat. Av dette fylgjer også at kommunestyret seier nei til regjeringa sitt alternative forslag om at vedtaksmynde i desse sakene vert lagt til den einskilde kommune. Formannskapet si handsaming: Røystinga i protokollen til LKU er feil, og må rettast opp. Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte 11.5.2015: Hareid kommunestyre seier nei til å endre lov om helgedagar og helgedagsfred slik regjeringa gjer framlegg om i sitt høyringsnotat. Av dette fylgjer også at kommunestyret seier nei til regjeringa sitt alternative forslag om at vedtaksmynde i desse sakene vert lagt til den einskilde kommune. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 4

Vedlegg: Nr. Namn 1 Høringsnotat-søndagsåpne butikker - 27.mars 2015 30.03.2015 (L)(1055368) 2 Høringsinstanser (L)(1055302) 30.03.2015 3 Høring- forslag om endringer i helligdagsloven 30.03.2015 4 helligdagsloven (L)(1055307) 30.03.2015 5 Høyring forslag om endringar i heilagdagslova for å gi løyve til søndagsopne butikkar. 30.03.2015 Samandrag av saka: Det Kongelege Kulturdepartement tilrår i høyringsnotatet å endre helgedagslova, slik at det vert gitt løyve for butikkar å halde ope på vanlege søndagar. Påbodet om stengde butikkar vil ein halde oppe for dei særskilde helgedagane, for høgtidsdagane 1. og 17. mai, og for påskeaftan, pinseaftan og julaftan frå kl. 16.00. Av praktiske grunnar foreslår regjeringa å vidareføre dagens unnataksreglar for nærare bestemte typar utsal på dei dagane der butikkane elles skal halde stengt. I høyringsnotatet er det også teke inn eit alternativt forslag om at avgjerdsmynde vert lagt til den enkelte kommune. Ved ei slik løysing vil dei lokale folkevalde kunne ta stilling til om tilgangen til søndagsopne butikkar i kommunen skal utvidast i høve til dagens regulering. Det forutset også at ei ev kommunal reguleringsmynde ikkje skal kunne føre med seg ei innstramming samanlikna med dagens situasjon. Høyringsfrist er 30. juni 2015. Saksopplysningar: Departementet sitt forslag om å deregulere butikkane sine opningstider på søndagar er forankra i regjeringa si politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbodet om søndagsstengte butikkar er at tilbod og etterspørsel eignar seg betre enn lovverket til å regulere butikkane sin opningstid. Regjeringa Bondevik II la det same prinsippet til grunn for revisjon av opningstidsbestemmelsane i 2003. Ei vidare deregulering av opningstidene vil innebere større grad av likebehandling mellom butikkane, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukarane vill sjølv kunne avgjere kva tid dei vil ynskje å handle, og butikkane kan sjølv vurdere kva opningstider dei vil tilby. Sjølv om hovudregelen i dag er at butikkar skal halde stengt på helgedagar, er det mange typar butikkar som ved særskilte unntaksreglar har fått tilgang til å halde ope. Ei generell opning for søndagshandel er dermed ikkje noko prinsipielt nytt, men vil stille butikkane meir likt enn i dag. Likebehandling er difor eit sentralt siktemål med departementet sitt forslag. Departementet foreslår, etter konkret vurdering av ulike omsyn, at butikkar skal få høve til å halde ope på alle vanlege søndagar, men at dei særskilde helgedagane, høgtidsdagane og høgtidsdagseftnane framleis som hovudregel skal skjermast. Ein viser til vedlegget for den konkrete ordlyden på endringsforslaga. Ei anna tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsopne butikkar kan vere å overlate avgjerda om dette til kommunane. Det vil då bli opp til lokaldemokratiet å Utvalssak nr: Side: 3 av 4

avgjere om tilgangen til søndagsopne butikkar skal utvidast i høve dagens rammer. Dette vil kunne gje større fleksibilitet enn i dag, og ein kan ta lokale omsyn. For vidare drøfting av dette alternative forslaget til endring i helgedagslova syner ein til vedlagte høyringsnotat, frå side 11 og utover. Vurdering og konklusjon: Rådmannen har vurdert gjeldande praksis med søndagsopne butikkar opp mot regjeringa sitt forslag til å vidare liberalisering av lovverket. Regjeringa sitt forslag vert grunngjeve med behov for likare konkurransevilkår og eit betre tilbod til forbrukarane, med andre ord gje folk større fridom til å handle når det passar dei. Det er ikkje lenger sjølvsagt i vårt samfunn at alle skal ha kviledagen på same dag, difor vil regjeringa opne for søndagsopne butikkar. Men det er frivillig for butikkane om dei vil halde ope. Kritiske røster til forslaget hevdar at -det ikkje tek omsyn til dei tilsette og deira behov, eller butikkane og deira ynskje -mange tilsette vil oppleve forverra arbeidsvilkår -det øydelegg noko verdifullt i den norske kulturen, nemleg helgedagsfreden -gå ut over samfunnsbyggane kulturaktivitetar og trusaktivitetar på søndagane Rådmannen har vekta dei argument han har funne for og mot forslaget og vurderer saka slik at han vil halde på dagens praksis. Difor er det heller ikkje behov for at kommunane skal ha avgjerdsmynde i denne saka. Han tilrår at kommunestyret på denne bakgrunn avvisar forslaget om liberalisering av helgedagslova for å opne for søndagsopne butikkar. Folkehelse konsekvensar: Ukjende Miljøkonsekvensar: Ukjende Økonomiske konsekvensar: Ukjende Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, 15.04.2015 Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad arkivansvarleg Utvalssak nr: Side: 4 av 4

Høringsnotat Vår ref Dato 15/1432 27. mars 2015 HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. INNLEDNING Regjeringens politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) sier at regjeringen vil [t]illate butikker å holde åpent på søndager, og at regjeringen sammen med partene i arbeidslivet [vil] vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og medbestemmelse. Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunnen endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 om salg fra faste utsalgssteder. Denne bestemmelsen inneholder i dag et påbud om at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Endringsforslaget går ut på å innskrenke bestemmelsens rekkevidde, slik at butikker får mulighet til å holde åpent på alle vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Dagens unntak fra påbudet om stengte butikker på helligdager for visse butikker, blant andre mindre dagligvarebutikker, bensinstasjoner, hagesentre, utsalgssteder på typiske turiststeder mv., foreslås videreført for de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene som etter forslaget fortsatt skal ha en hovedregel om butikkstengt. Unntakene vil få svært begrenset praktisk betydning dersom antallet dager som fortsatt skjermes, blir redusert som Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 95 50 Side9

foreslått. Regjeringen har valgt å høre et annet forslag, hvor beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne få ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i sin kommune skal utvides i forhold til dagens situasjon. Høringsinstansene inviteres til å komme med synspunkter også på dette. Departementets utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel vurderes som bedre egnet enn lovverket til å regulere åpningstidene. Forslaget om deregulering på vanlige søndager vil føre til at butikkene i prinsippet selv kan ta stilling til når de vil holde åpent. Dette vil også bety større grad av likebehandling mellom butikker og bransjer, og det vil innebære forenkling og avbyråkratisering. Utviklingen innen både varehandelen og i folks forbruksmønster skaper, etter departementets oppfatning, behov for endringer i de gjeldende reglene. Helligdagslovens bestemmelser om butikkstengt og -åpent har i ulike sammenhenger vært gjenstand for debatt de senere årene, og det har blitt påpekt uheldige sider ved regelverket. De gjeldende reglene har for eksempel vært tatt opp i Stortinget flere ganger. 1 I samsvar med Sundvolden-erklæringens forutsetning er det holdt møter med partene i arbeidslivet om saken. 2. PÅBUDET OM Å HOLDE BUTIKKSTENGT PÅ HELLIGDAGER 2.1 Historikk Påbudet om å holde butikker stengt på helligdager (og på høytidsdagene 1. og 17. mai) har en lang forhistorie. Vanlige søndager og andre helligdager har fra gammelt av som regel vært fridager og annerledes enn de andre dagene i uken. I lovgivningen er det gitt en rekke bestemmelser om virksomhet på søn- og helligdager. Arbeidsmiljølovgivningen har for eksempel særlige regler om søndagsarbeid. 2 Et annet eksempel er alkohollovgivningen, som blant annet har forbud mot salg av alkoholholdige drikkevarer på søn- og helligdager. 3 Den gjeldende åpningstidsreguleringen for butikker med skranker på søn- og helligdager er også et utslag av at søndager og andre helligdager har et særpreg. I dag er, som nevnt, påbudet om å holde butikker stengt på helligdager tatt inn i helligdagsloven fra 1995. Den første åpningstidsloven var fra 1913 4, og den påla kommunestyrene i kjøpesteder og ladesteder å fastsette lukkevedtekter, mens herredsstyrene fikk adgang til å fastsette slike vedtekter i landdistriktene. Kommunenes adgang til på egen hånd å bestemme innholdet i forskriftene førte til store ulikheter kommunene imellom. Både loven selv og de vedtektene som ble fastsatt, var en kontinuerlig kilde til diskusjon og krav om revisjoner. Debatten ble intensivert utover på 1960- og 1970-tallet, særlig som en følge av endret sysselsettingsmønster der stadig flere gifte kvinner tok del i yrkeslivet. 5 1 Se for eksempel Dokument 8:36 L (2011 2012), Dokument nr. 15:1024 (2013 2014), Dokument 15:1580 (2009 2010). 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), se nærmere nedenfor i punkt 6. 3 Se for eksempel lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 2-5, 3-4 og 3-7. 4 Lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukningstid for utsalgssteder. 5 Ot.prp. nr. 75 (1996 97) punkt 2.2.1. Side 2

Ny åpningstidslov kom i 1985, og loven hadde som siktemål å tilpasse reguleringen bedre til forbrukernes behov. 6 Selve lovteksten ble i stor utstrekning utformet i Stortinget 7, og det ble fastsatt et påbud om at butikker som hovedregel skulle holde stengt på søndager og andre helligdager. Dermed ble det behov for unntak for å ivareta hensynet til forbrukernes behov for tilgang til varer. Den enkelte kommune ble samtidig gitt en viss myndighet til å tillate søndagsåpent, både som generell ordning og i enkelttilfeller. Åpningstidsloven fra 1985 ble vurdert av flere utvalg som behandlet spørsmål som berørte åpnings- og arbeidstider i varehandelen. Ny åpningstidslov ble vedtatt i 1998. 8 Formålet var da først og fremst å få ensartede åpningstidsrammer over hele landet. Påbudet om søndagsstengte butikker, sammen med unntaksreglene som da gjaldt, er direkte videreført i helligdagsloven fra og med 2003. Åpningstidsloven fra 1998 ble opphevet da reglene om åpningstider ble tatt inn i helligdagsloven. 9 2.2 Gjeldende rett 10 Helligdagsloven 5 første ledd første punktum slår fast at på helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Bestemmelsen gjelder bare faste utsalgssteder. 11 Salg gjennom for eksempel e-handel, der kunden bestiller varer på Internett, omfattes ikke når varen blir sendt til kunden. Også utendørs salg faller som utgangspunkt utenfor påbudet, men grensen mot fast utsalgssted må vurderes konkret. 12 Dersom enkelte utsalgssteder eller varegrupper er regulert i eller i medhold av spesiallover, vil disse særlige reglene gå foran bestemmelsen i helligdagsloven. Eksempel på dette er salg av apotekvarer og alkoholholdige drikker. 13 Videre er det bare salg av varer som er regulert. Rene tjenesteytelser faller utenfor, slik som for eksempel utleie, bank, frisør eller lignende. Salgsvirksomheten må være rettet mot vanlige forbrukere. Engrosvirksomhet eller salg fra cash- and carryavdelinger til næringsdrivende er ikke omfattet. Hva som er helligdager, er definert i helligdagsloven 2. Vanlige søndager og de særskilte helligdagene omfattes av påbudet om å holde stengt. Dette gjelder uavhengig av om det avsluttes salg eller om lokalet bare brukes til utstilling. 14 Påbudet om å holde stengt på helligdager gjelder tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager fastsetter i 1 annet ledd at [f]or salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 5 og 6 tilsvarende. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at faste utsalgssteder på jul-, påskeog pinseaften skal stenge kl. 16. På disse såkalte høytidsaftenene skal det være helligdagsfred etter kl. 16. 6 Lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder. Bakgrunnen for loven var blant annet NOU 1984: 13 Åpningstider og tilgjengelighet. 7 Innst. O. nr. 48 (1984 85). 8 Lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder. 9 Endringslov 14. mars 2003 nr. 16, se Ot.prp. nr. 11 (2002 2003) og Innst. O. nr. 56 (2002 2003). 10 Utskrift av helligdagsloven er vedlagt dette notatet. 11 Se nærmere om avgrensningene i Ot. prp. nr. 11 (2002 2003). 12 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2006-7554. 13 Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek 5-2 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) 3-4 og 3-7. 14 Se uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-2003-7504. Side 3

Fra utgangspunktet om påbudt stenging på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener er det en rekke unntak. Det følger av helligdagsloven 5 annet ledd at påbudet om butikkstengt ikke gjelder for: 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven 5 tredje ledd, som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Denne bestemmelsen lovfester en praksis som hadde utviklet seg i mange kommuner i tilknytning til julehandelen. Helligdagsloven 5 fjerde og femte ledd knytter seg til unntaket for dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter og unntaket for bensinstasjoner under 150 kvadratmeter. Disse bestemmelsene definerer kvadratmetergrensene og stiller nærmere krav til dokumentasjon av disse. I helligdagsloven 5 sjette og syvende ledd er Fylkesmannen tillagt enkelte oppgaver. For det første kan Fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året, jf. 5 sjette ledd første punktum. Fylkesmannens skjønn i disse sakene må utøves innenfor rammene som er fastsatt i loven. Det heter at [s]om typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, jf. 5 sjette ledd annet punktum. For det andre avgjør Fylkesmannen enkeltsaker om dispensasjon fra påbudet om butikkstengt på helligdager. Etter søknad kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd første punktum. Avgjørelse i forbindelse med dispensasjon i enkelttilfeller kan påklages til departementet, jf. helligdagsloven 5 syvende ledd annet punktum. Etter helligdagsloven 5 siste ledd kan departementet gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen. Det er ikke fastsatt forskrifter med hjemmel i denne bestemmelsen. Helligdagsloven 6 fastsetter at overtredelser av blant andre 5 i loven, straffes med bøter. Loven blir på vanlig måte håndhevet av politiet og domstolene. Side 4

3. FORHOLDET TIL HELLIGDAGSFREDEN Helligdagslovens formål er å verne om det gudstjenstlige liv og den alminnelige fred på helligdager og å gi høytiden ro og verdighet, jf. 1. Hvilke dager som er helligdager, framgår av 2. For å ivareta formålet har loven et støyforbud i 3 og et forbud mot offentlige arrangementer i 4. Bestemmelsen om salg fra faste utsalgssteder i 5 ble, som nevnt ovenfor, tatt inn i loven i 2003. Mens helligdagsfreden varer er det et generelt forbud mot å forstyrre med utilbørlig larm. Bestemmelsen gjør det mulig å gripe inn overfor den som med utilbørlig larm krenker freden. I tillegg til det generelle støyforbudet er det forbudt å forstyrre gudstjenesten i form av unødig larm, arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Gudstjenester eller møter av tilsvarende karakter i trossamfunn utenom Den norske kirke omfattes også. Helligdagsfreden varer fra kl. 00 til kl. 24.00 på alle søn- og helligdager samt på påske-, pinse- og julaften etter kl. 16.00. På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det som hovedregel ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Som tilstelning regnes for eksempel det å arrangere et loppemarked. Begrunnelsen for forbudet er at et forbud mot konkurrerende aktiviteter i kirketiden er i samsvar med folks alminnelige rettsfølelse. Etter kl. 13 ville imidlertid et forbud kunne innebære en ikke uvesentlig begrensning i den enkeltes muligheter for å utøve og delta i ellers lovlige aktiviteter. Salgsvirksomhet er ikke direkte omfattet av støyforbudet, og spørsmålet om søndagsåpne utsalgssteder ble heller ikke berørt under forberedelsen av helligdagsloven. Utsalgsstedenes virksomhet kan som utgangspunkt bare rammes indirekte av forbudet mot unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet ved kirke eller gudstjenestested. Støyforbudet er ikke til hinder for butikkåpent i kirketiden, så lenge salgsvirksomheten ikke direkte forstyrrer gudstjenesten. Forbudet mot å holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager omfatter ikke salgsvirksomhet fra faste utsalgssteder. Som tilstelning regnes blant annet markeder. Et marked kan for eksempel være et lokalt loppemarked eller lokale markedsdager. I bredere forstand kunne begrepet marked også tenkes å omfatte butikkvirksomhet. Hvor grensen går mellom butikkvirksomhet i sin alminnelighet og marked, må vurderes konkret. Departementet legger til grunn at salg fra faste utsalgssteder ikke omfattes av forbudet mot offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner før kl. 13 på helligdager. Tidligere lov på området (opphevet lov 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden) hadde mer omfattende forbud på helligdager sammenlignet med dagens lov. Loven fra 1965 sondret mellom vanlige søndager og enkelte særskilte helligdager. Den var i hovedsak en kodifikasjon av forbudet mot offentlige arrangementer i Sabbatsforordningen av 1735. Helligdagsfred innebar dessuten et forbud generelt mot utilbørlig larm og spesielt mot forstyrrelse av gudstjenesten. Helligdagsfreden varte fra kl. 6 til kl. 13 på vanlige søndager. På enkelte helligdager, slik som Langfredag og førstedagene i forbindelse med jul, påske og pinse, varte helligdagsfreden derimot hele søndagsdøgnet. På påske-, pinse- og julaften var det helligdagsfred mellom kl. 21 og kl. 24. Side 5

4. ÅPNINGSTIDSREGULERING I ENKELTE ANDRE LAND I EUROPA Mange europeiske land har en eller annen form for regulering av åpningstidene for butikker, mens andre ikke har noen regulering av åpningstider. I de senere årene har det skjedd en deregulering på området i flere land. 15 I Danmark har butikker fra 1. oktober 2012 kunnet holde åpent på vanlige søndager. På danske helligdager (første og annen juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, den såkalte store bededag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag) og grunnlovsdagen (5. juni) skal butikker som selger varer til forbrukere, som hovedregel holde stengt. På julaften og nyttårsaften skal butikkene stenge kl. 15. På de dagene hvor butikkene som hovedregel skal holde stengt, er det en rekke unntak for enkelte typer varer og butikktyper. 16 Sverige har ikke hatt noen særskilt lovregulering av åpningstidene for varehandelen siden 1972 da affärstidslagen ble opphevet. Dette innebærer at butikkene selv fastsetter sine åpningstider. Gjeninnføring av en lovregulering har undertiden blitt diskutert, men det har ikke resultert i noen ny lovregulering. 17 For butikker som holder åpent på søndager, varierer åpningstidene noe. De synes for klesbutikker og lignende å ligge innenfor tidsvinduet kl. 11 til 18, mens mange dagligvarebutikker har søndagsåpent fra kl. 8 til 20/21. I Finland er hovedregelen at butikker kan holde åpent på søndager mellom kl. 12 18. 18 I november og desember kan butikkene holde åpent mellom kl. 12 21. På spesielle høytidsdager og enkelte høytidsaftener er hovedregelen at butikker skal holde stengt, men det er et begrenset unntak for dagligvarebutikker. Det er i tillegg en rekke unntak, som blant annet omfatter kioskhandel, bensinstasjoner, salg av blomster mv. I Finland har de en egen lovbestemmelse som gir næringsdrivende i kjøpesenter rett til å holde sin butikk stengt. 19 I Storbritannia er det ingen restriksjoner på åpningstider for så vidt gjelder Skottland. Når det gjelder England og Wales, er det begrensninger for butikker på mer enn 280 kvadratmeter. Disse kan ha åpent inntil 6 timer på søndager mellom kl. 10 18. På 1. påskedag (Easter Sunday) og 1. juledag (Christmas Day) må butikkene være stengt. Det er en del unntak fra dette, som blant annet omfatter butikker på flyplasser og på togstasjoner. 20 Tyskland har tradisjonelt ført en restriktiv åpningstidspolitikk. I de senere årene har det blitt åpnet for en deregulering på området. Etter en omfattende reform av kompetansefordelingen mellom føderale myndigheter og delstatsmyndighetene i 2006, ble kompetansen til å fastsette regelverk for butikkenes åpningstider i all hovedsak overført til de 16 delstatene. 21 Reguleringen varierer mellom delstatene. Generelt sett er butikker fortsatt stengt på søndager, men med adgang til å ha søndagsåpent et visst antall ganger i året (som regel fire seks). Frankrike har også stengte butikker på søndager da dette regnes som arbeidstakernes hviledag, men det er mange unntak. Dette omfatter blant annet spesialforretninger (som f.eks. 15 En oversikt over regulering av åpningstider (pr. september 2012) i Europa er utarbeidet av organisasjonen EuroCommerce, se http://www.eurocommerce.eu/media/28488/shop-opening-hours-30.09.2012.pdf 16 https://erhvervsstyrelsen.dk/faktablad-om-lukkeloven 17 Motion 2004/05:A237, http://www.riksdagen.se/sv/dokumentlagar/forslag/motioner/affarstidslagen_gs02a237 18 https://www.tem.fi/sv/konsumenterna_och_marknaden/handel/affarstider 19 Lag 27.11.2009/945 om öppettider för detaljhandeln och frisersalonger 4. 20 https://www.gov.uk/trading-hours-for-retailers-the-law 21 http://www.gesetze-im-internet.de/ladschlg/ Side 6

blomsterhandel, møbel- og hageartikkelforretninger, hobbyforretninger samt tobakksforretninger), butikker i områder knyttet til turistvirksomhet, samt for dagligvarebutikker (frem til kl. 13). Et annet unntak omfatter kjøpesentre og handlestrøk i det som betegnes som urbane strøk. For å komme inn under dette unntaket forutsettes blant annet behandling av saken lokalt i kommunestyret og av fylkesmannen. 5. FORHOLDET TIL EØS-AVTALEN EU-domstolen har slått fast at nasjonalt regelverk om åpningstider hører under nasjonal kompetanse og derfor ikke vedrører fellesskapsretten. 22 Regulering av åpningstider vil uansett utforming dermed ikke være problematisk ut fra pliktene Norge har etter EØS-avtalen. 6. FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN 6.1 Gjeldende rett om søndagsarbeid Av arbeidsmiljøloven 10-10 første ledd følger det at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred, og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene i utgangspunktet skal likestilles med søndager. Lovens 1 andre ledd presiserer at reglene om salg fra faste utsalgssteder i helligdagsloven 5 og 6 gjelder tilsvarende for 1. og 17. mai. Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. 10-10 andre ledd. Det fremgår av forarbeidene hvordan dette skal forstås. Tilfeller hvor arbeidets art gjør søndagsarbeid nødvendig, og dermed tillatt, vil etter forarbeidene blant annet være: - arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres på søn- og helgedager - arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem o.l. - arbeid i herberge- og bevertningsbedrifter når det er nødvendig for betjening av gjester - arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkastning, aviser, telegram- og nyhetsbyråer - arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning Det siste strekpunktet omfatter butikker som har lov til å ha søndagsåpent etter helligdagsloven i dag, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004 2005) punkt 13.11 og 25. Arbeidsgiver skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. 10-10 tredje ledd. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf. 10-10 fjerde ledd. I henhold til forarbeidene til bestemmelsen vil eksempler på slike tilfeller være når det til regelmessig tilbakevendende 22 Se sak C-145/88 Torfaen Borough Council, avsnitt 2. Se også sak C-483/12 Pelckmans Turnhout NV, avsnitt 24, med videre henvisninger. Side 7

tider av året oppstår særlig arbeidspress, når det er oppstått uventet arbeidspress, når naturhendelser, ulykkeshendelser eller andre upåregnelige begivenheter har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift, når det er forbundet med betydelige driftstekniske ulemper å avbryte produksjonen eller når viktige samfunnsinteresser eller andre viktige hensyn gjør det særlig påkrevet (Ot.prp. nr. 49 (2004 2005) punkt 13.11 og 25). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i 10-10, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager, jf. 10-8 andre ledd. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig omfatte søndag, jf. 10-8 andre og fjerde ledd. Personer under 18 år skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på minst 48 timer i løpet av sju dager. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til søn- eller helgedag, jf. 11-5 tredje ledd. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag, jf. 10-8 fjerde ledd. Arbeidstaker kan maksimalt arbeide halvpraten av alle sønog helgedagene i løpet av et år. 6.2 Endringer i arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget våren 2015 etter behandlingen av Prop. 48 L (2014 2015) Stortinget er i ferd med å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til søn- og helgedagsarbeid. 23 10-8 fjerde ledd endres slik at arbeidstaker fortsatt kan avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid, men slik at ukehvilen minst hver fjerde uke skal falle falle på en søn- eller helgedag mot hver tredje i dag. Begrensningen på at arbeidstaker i snitt bare kan arbeide halvparten av søn- og helgedagene videreføres. Bestemmelsen vil tre ikraft på det tidspunkt Kongen bestemmer. 7. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 7.1 Vurderinger Departementets forslag om å bygge ned reguleringen av butikkers åpningstider på søndager er forankret i regjeringens politiske plattform. Utgangspunktet for forslaget om å fjerne påbudet om søndagsstengte butikker er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkers åpningstider. Regjeringen Bondevik II la det samme prinsippet til grunn for revisjonen av åpningstidsbestemmelsene i 2003. 24 Ytterligere deregulering av åpningstidene vil innebære større grad av likebehandling mellom butikker, og det vil bidra til forenkling av regelverket. Forbrukerne vil selv kunne avgjøre når de ønsker å handle, og butikkene kan selv vurdere hvilke åpningstider de vil tilby. Selv om hovedregelen i dag er at butikker skal holde stengt på helligdager, er det mange typer butikker, for eksempel mindre dagligvarebutikker, hagesentre og utsalgssteder på typiske turiststeder, som ved særskilte unntaksregler har fått adgang til å holde åpent. En generell åpning for søndagshandel er dermed ikke noe prinsipielt nytt, men vil stille butikkene mer likt enn i dag. Kombinasjonen mellom et generelt påbud om søndagsstengte butikker og unntak, 23 Innst. 207 L (2014 2015), Lovvedtak 53 (2014 2015). 24 Ot.prp. nr. 11 (2002 2003) s. 1. Side 8

gir konkurransevridning og forskjellsbehandling. Mer likebehandling er derfor et sentralt siktemål med departementets forslag. Departementet har vurdert om all regulering av åpningstider burde oppheves, slik en for eksempel gjorde det i Sverige fra 1972. Det ville da fullt ut bli opp til tilbud og etterspørsel å regulere åpningstidene. Departementet mener imidlertid at andre hensyn, for eksempel tradisjon og helligdagsfred, fortsatt kan begrunne noen restriksjoner i åpningstider på helligdager. Dette er i tråd med ordningen i for eksempel Danmark. Etter departementets oppfatning bør en derfor ikke fjerne all regulering, men heller foreta en justering av dagens regelverk. Et annet alternativ kunne være å fastholde hovedregelen om butikkstengt på helligdager, men samtidig vurdere justeringer i unntaksreglene for å tillate flere butikker å holde åpent og samtidig unngå forskjellsbehandling mellom butikker. Forhistorien til unntaksreglene viser imidlertid at det oppstår komplekse avgrensingsspørsmål når en skal utforme unntak. Det tidligere unntaket for kiosker ble for eksempel i 1998 endret til å omfatte utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer med en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Bensinstasjoner fikk innført en kvadratmetergrense på grunn av deres økte salg av kiosk- og dagligvarer. Unntaket for salg av blomster og planter ble endret til å omfatte utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Utviklingen innen varehandelen og endringer i folks handlemønster innebærer også at det kan være vanskelig å gi unntaksregler som passer til dagens behov. Departementet foreslår, etter en konkret avveining av ulike hensyn, at butikker skal få adgang til å holde åpent på alle vanlige søndager, men at de særskilte helligdagene, høytidsdagene og høytidsaftenene fortsatt som hovedregel bør skjermes. Departementet viser til at det også tidligere har vært sondret mellom vanlige søndager og de særskilte helligdagene. De siste var underlagt et mer omfattende vern enn søndagene. Departementet antar dessuten at det er en alminnelig oppfatning at det er forskjell på en vanlig søndag og de særskilte helligdagene. Høytidsdagene 1. og 17. mai er i dag likestilt med søndager, men ikke når det gjelder helligdagsfreden. Hensynet til tradisjon og den særskilte betydningen disse to dagene har, tilsier etter departementets oppfatning en fortsatt skjerming mot butikkåpent også disse to dagene. En tilsvarende sondring mellom vanlige søndager og særskilte helligdager er også gjennomført i Danmark, jf. ovenfor, hvor det siden 2012 har vært adgang til å ha åpne butikker på vanlige søndager, men ikke på nærmere angitte helligdager og den danske grunnlovsdagen. Fortsatt skjerming av hellig- og høytidsdager skaper med nødvendighet også behov for unntak. Et forbud mot butikkåpent på disse dagene kan, etter departementets oppfatning, ikke være absolutt. For eksempel må bensinstasjoner generelt og kiosker på særlig 17. mai kunne holde åpent. Som nevnt, har de gjeldende unntaksreglene vært kritisert blant annet fordi de innebærer forskjellsbehandling. Spørsmålet blir da om en bør forsøke å justere de gjeldende unntaksreglene, eller om de skal videreføres for de få dagene der de fortsatt skal ha betydning. Det omdiskuterte unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, kunne for eksempel oppheves for å få mer likebehandling. En slik innstramming, eventuelt også i andre unntak (turiststeder, tax-free-utsalg etc.), ville imidlertid kunne få betydelige negative konsekvenser. Side 9

Av praktiske grunner mener departementet at dagens unntaksregler ikke bør strammes inn. Departementet legger vesentlig vekt på at unntaksreglene vil få svært liten praktisk betydning når antallet skjermede dager reduseres så kraftig som foreslått. 7.2 Departementets forslag Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager 1 annet ledd fastsetter at helligdagsloven 5 om salg fra faste utsalgssteder gjelder. tilsvarende på høytidsdagene 1. og 17. mai. Når helligdagsloven 5 første ledd første punktum videreføres for de særskilte helligdagene, innebærer dette at påbudet om å holde butikkstengt fortsatt også vil gjelde for de to høytidsdagene 1. og 17. mai. Det blir derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsen i loven om 1. og 17. mai. Samlet sett innebærer dermed forslaget at 12 dager i året fortsatt blir skjermet mot butikkåpent. På vanlige søndager vil det ikke lenger være noen lovregulering som begrenser faste utsalgssteders adgang til å holde åpent. Helligdagsloven 5 første ledd annet punktum fastsetter at de faste utsalgsstedene skal stenge kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften. Det blir foreslått å videreføre også denne regelen. Unntakene i helligdagsloven 5 fra påbudet om å holde stengt foreslås videreført slik de er i dag. De vil bare få praktisk betydning på de 12 dagene i året som fortsatt skjermes samt på jul-, påske og pinseaften fra kl. 16. Helligdagsloven 5 tredje ledd fastsetter at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Når butikkene får anledning til å holde åpent på vanlige søndager, blir denne regelen overflødig, og den foreslås derfor opphevet. Departementet foreslår følgende konkrete endringer i helligdagsloven: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. 5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Side 10

8. ALTERNATIVT FORSLAG TIL ENDRING I HELLIGDAGSLOVEN 8.1 Spørsmål om avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen En annen tilnærming til spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, kan være å overlate til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale hensyn kan ivaretas. Hvor omfattende beslutningsmyndighet kommunene eventuelt bør få, vil kunne fastlegges ved utforming av lovbestemmelsen. Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Uansett utforming av lovbestemmelse, vil det kunne fremføres argumenter mot å legge beslutningsmyndighet på dette området til kommunene. Lokal avgjørelsesmyndighet vil kunne føre til forskjeller mellom kommuner. Dette kan virke uheldig for de næringsdrivende, som kan oppleve handelslekkasje til konkurrenter i nabokommuner. I tillegg kan forbrukerne oppleve ulik tilgang på varer mellom kommuner. I tilknytning til tidligere lovendringer på dette feltet har det vært et viktig hensyn å bidra til et ensartet regelverk og ensartet praksis i hele landet. Dette innebærer at det må foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Departementet vil i denne sammenhengen peke på at det også i dag er noen lokale forskjeller. Enkelte steder er hele kommuner omfattet av ordningen for typiske turiststeder ved forskrift fastsatt av Fylkesmannen. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven 5 som fastsetter at kommunen ved forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer. 9. KONSEKVENSER 9.1 Innledning Det vil være tilbud og etterspørsel som over tid vil avgjøre hvordan markedet tilpasser seg nye reguleringsrammer. Departementets forslag vil ikke føre til at butikker faktisk og umiddelbart vil ha åpent på søndager. Utviklingen av et tilbud om kveldsåpne butikker har for eksempel kommet gradvis ved tidligere reformer i regelverket. På denne bakgrunn er det også generelt vanskelig presist å angi konsekvenser av forslaget. Konsekvensene vil vise seg etter hvert. I det følgende gjennomgås sannsynlige konsekvenser av forslaget på sentrale områder, men i Side 11

lys av at forslaget vil gi butikkene en valgfri mulighet til søndagsåpent, har departementet ikke gjennomført ytterligere konsekvensutredninger. 9.2 Søndagen som en annerledes dag i uken Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid. 9.3 Konsekvenser for arbeidstakere I dag arbeider 1/3 av norske arbeidstakere utenfor normalarbeidstid (06.00-18.00 mandag til fredag). Om lag 10 % av arbeidstakerne arbeider regelmessig på søndager, mens i varehandelen er det litt over 4 % som jevnlig arbeider på søndag. Arbeidsmiljøloven åpner blant annet for unntak fra forbudet mot søndagsarbeid når det gjelder arbeid i butikker som kan ha åpent etter helligdagsloven. Det innebærer at ansatte i virksomheter som etter helligdagsloven kan ha åpent på søn- og helgedager, kan arbeide på søndager. Dette endres ikke selv om helligdagsloven endres. Endringer i helligdagsloven, slik at flere butikker enn i dag kan holde åpent, vil ha som konsekvens at disse butikkene også kan benytte seg av søndagsarbeid innenfor de rammene som følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal imidlertid drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid før det iverksettes, jf. ovenfor i punkt 6. Om den enkelte arbeidstakeren faktisk skal utføre søndagsarbeid, vil bero på den aktuelle arbeidsavtalen og bestemmelser om søn- og helgedagsarbeid i en eventuell tariffavtale. 9.4 Konsekvenser for forbrukere Forbrukerne vil få større valgmuligheter fordi tilbudet av åpne butikker vil øke som følge av forslaget. Søndagshandel har blitt utbredt der lovmessige hindringer er tatt bort. Mange vil ha bedre tid på søndager og slik kunne etterspørre varer over et større geografisk område enn til hverdags. For en del forbrukere vil forslaget medføre lettere tilgang også til et bredere vareutvalg. 9.5 Nærings- og samfunnsøkonomi 9.5.1 Innledning Varehandelen er en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Varehandelen sto i 2013 for 6,3 pst. av verdiskapingen i Norge. Til sammenlikning sto industrien for rundt 6,7 pst. Det har vært en vekst i sysselsettingen i varehandelen de siste ti årene fra et nivå på om lag 334 000 sysselsatte i 2003 til om lag 370 000 i 2013. 25 Næringen er landets største sysselsetter, dersom en ser bort fra offentlig virksomhet. Endringer i næringens rammevilkår vil derfor kunne ha betydelig positiv næringsøkonomisk effekt. Åpningstider, priser, servicegrad samt bredde og kvalitet i varetilbudet er alternative måter for en butikk å konkurrere på. De uregulerte tilbudsformer som vareomfang, servicegrad, 25 Nasjonalregnskapstall fra SSB Side 12

åpningstider på hverdager osv. finner i dag sin likevekt i markedet uten at myndighetene griper inn. Utvidelse av adgangen til å holde åpent vil finne sine tilsvarende løsninger i markedet. 9.5.2 Mulige konsekvenser for næringen Søndag er en betydelig handledag for butikkene som etter gjeldende regelverk har anledning til å holde åpent. Det er også betydelig grensehandel på søndager. Utviklingen for kveldsåpne butikker har som nevnt, kommet etter hvert etter tidligere reformer i regelverket. En vil kanskje få noe omstrukturering av etterspørselen mellom butikker når forbrukerne får flere valgmuligheter. Økt geografisk rekkevidde i etterspørselen vil trolig gi fordeler for butikker med bredt vareutvalg. Erfaringer fra andre land tyder på at forbrukerne vil velge å handle på søndager dersom de får et tilbud, og at mange butikker vil velge å holde åpent. Hvor stor effekt dette vil få på varehandelens omsetning, er usikkert. Forslaget kan føre til en viss økning i omsetningen. Butikkene vil få endret konkurransesituasjonen overfor grensehandel og e-handel, og mulighet til å konkurrere med alternative forbrukeraktiviteter på søndager, herunder salg til turister i de store byene. Det er imidlertid liten grunn til å anta at detaljomsetningen i Norge vil bli betydelig større som følge av utvidede åpningstider. Hovedeffekten vil være at handelen fordeler seg over flere dager. Flere handelsdager kan på kort sikt bety økte kostnader for handelsstanden. Særlig økte lønnskostnader vil trekke i retning av høyere priser. Samtidig vil mer effektiv utnyttelse av realkapitalen, mindre topper i omsetningen gjennom uken og konkurranseimpulser kunne bidra til å avgrense økningen i priser og kostnader. Nettovirkningen på lengre sikt vil være usikker, men utslagene vil neppe bli store. Kostnader til tilknyttede tjenester som distribusjon, renhold, vakttjenester vil også øke. Isolert sett kan dette føre til at lønnsomheten til næringen reduseres. På den annen side fører det til økt verdiskaping innenfor de tilknyttede tjenestenæringene. På tross av økte kostnader viser erfaringer fra bl.a. Danmark at mange av butikkene velger å holde åpent på søndager dersom de får mulighet til det, for å konkurrere om markedsandeler. Dette kan føre til effektivisering og restrukturering i næringen. Ifølge Handelens samarbeidsutvalg (HSU) kan vi vente oss større og færre vareutsalg og at mer av handelen flytter inn i kjøpesentre. 26 Dette kan føre til en omstrukturering i bransjen og avskalling av de minst lønnsomme bedriftene. Et arbeidsnotat fra OECD-sekretariatet presenterer en studie av konsekvenser av liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på søndager i en rekke europeiske land. 27 Studien viser at reformene har hatt positiv effekt på sysselsettingen. Deler av varehandelen har også opplevd økt omsetning. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dereguleringen har ført til økte priser. 9.5.3 Konkurransevirkninger Det generelle forbudet mot søndagsåpent har en del konkurransevridninger mellom dem som rammes av forbudet, de som har ulike unntak, og omsetningsformer som ikke er omfattet av forbudet. Det er som nevnt under beskrivelsen av gjeldende rett, i alt 12 ulike unntak, 26 Hos kjøpesentrene vil det trolig også bli stilt krav om at butikkene må holde åpent. Handelens samarbeidsutvalg består av Virke, Handel og Kontor og COOP. 27 Arbeidsnotat fra OECD-sekreteriatet, EVALUATING THE IMPACT OF SUNDAY TRADING DEREGULATION. Side 13

herunder unntaket for mindre utsalgssteder og hagesentre. Når det gjelder de sistnevnte, har det brede vareutvalget til hagesentrene vært trukket fram som et konkurransevridningsproblem for annen faghandel. Forslaget medfører at konkurransevridningene mellom butikker som følge av forbudet reduseres til det mer bagatellmessige. Forslaget vil gi butikkene økte konkurransemuligheter overfor grensehandel, e-handel og i noen grad andre forbrukeraktiviteter. Forbrukerne kan ha lavere tidskostnader på søndager. Etterspørselen deres vil da ha større geografisk rekkevidde enn til hverdags, noe som virker konkurransefremmende. 9.5.4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Det er ikke foretatt beregninger for å kartlegge den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget. For forbrukerne vil forslaget gi større frihet til å handle når det passer dem. For noen arbeidstakere vil forslaget være positivt ved at det gir nye muligheter for arbeid. Andre vil oppleve det som en byrde å måtte arbeide på søndager. For deler av næringen vil forslaget føre til økt lønnsomhet på grunn av økte markedsandeler. Andre kan på sin side få redusert lønnsomhet på grunn av økt konkurranse og økte lønnskostnader. På lang sikt kan forslaget føre til restruktureringer i næringen og nye løsninger som kan bidra til økt verdiskaping. 9.6 Miljøkonsekvenser HSU har fremlagt en rapport om miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker. 28 I rapporten blir det antatt at søndagsåpne butikker vil medføre konsekvenser for miljøpåvirkningen på grunn av at flere vil reise på jobb på søndager enn tidligere, energiforbruket vil øke og det vil bli noe mer varetransport. Det blir samtidig vist til at det er usikkerhet knyttet til alle disse momentene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg butikker i et mellomstort kjøpesenter. Når det gjelder vareleveranser, fremkommer det at kun matvarebutikker ser behov for økte leveranser-, knyttet til ferskvarer. Detaljhandelen utover dagligvarehandelen antas å holde sin mengde vareleveranser uendret. 9.7 Distriktshensyn Departementet har fra HSU også mottatt en foreløpig rapport om distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. 29 Distriktsbutikkregisteret som er opprettet av Institutt for bransjeanalyser (IBA), hadde etter siste oppdatering i mai 2014 970 distriktsbutikker. 21,9 prosent av disse praktiserer søndagsåpent i dag. På typiske turiststeder er andelen 51,1 prosent. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant ledere av distriktsbutikker, og holdningene til søndagsåpent er i stor grad negative. Det blir blant annet pekt på økt risiko for handelslekkasje, og dermed økt konkurranse for butikkene i distriktene. Samtidig fremkommer det at søndagsåpne butikker vil gi økt mulighet for salg til turister og til utenbygdsboende. 9.8 Forenkling Dersom sysselsettingen på sikt øker på søndager, vil dette kunne øke behovet generelt for statlige kontroll- og tilsynsoppgaver på disse dagene. Lovforslaget innebærer likevel en forenkling for det offentlige når reguleringen omkring salg fra faste utsalgssteder vil få 28 Miljøkonsekvenser av søndagsåpne butikker, rapport 15. mai 2014 til Handelens samarbeidsutvalg. 29 Rapporten Distriktsbutikkenes utfordringer ved full adgang til søndagsåpne butikker. En analyse av distriktsbutikkenes holdning til og tilpasning til full adgang til søndagsåpent og konsekvenser for konkurransesituasjon og økonomi forelå i juni 2014. Den er utarbeidet på oppdrag fra Virke Dagligvare og Merkur. Side 14

virkning for færre dager sammenlignet med i dag. Arbeidet med å forvalte og håndheve regelverket vil derfor bli mindre omfattende enn i dag. Etter dagens lov har Fylkesmannen oppgaver knyttet til søknader om dispensasjoner fra påbudet om å holde søndagsstengt i enkeltsaker og til å fastsette lokale forskrifter om typiske turiststeder. Både behovet for å gi dispensasjoner i enkelttilfeller og til å gi lokale forskrifter for typiske turiststeder vil bli mindre. Disse sakene har ikke et stort omfang, og innsparingen antas å være begrenset. I dag er det dessuten kommunene som i stor grad har arbeidet med å forberede og fremme søknader om å få godkjent et område som typisk turiststed. Dette innebærer at det også vil kunne bli en besparelse for enkelte kommuner, men også på dette punktet må omfanget av innsparingen antas å bli begrenset. Brudd på helligdagsloven håndheves av politiet. Som ledd i etterforskningen av slike lovbrudd vil det i dag kunne være nødvendig å avklare nærmere om en butikk omfattes av påbudet om å holde stengt eller om den omfattes av en unntaksregel. Dette kan for eksempel være tilfelle for en butikk som hevder å komme inn under unntaket for hagesentre. Det har ikke vært mange saker om brudd på bestemmelsene om salg fra faste utsalgssteder som har vært etterforsket av politiet. Dette har blant annet hatt sammenheng med ressurssituasjonen og prioriteringer hos politiet. Konsekvensene for politiet vil også ha begrenset omfang. 9.9 Konsekvenser ved alternativt forslag om å legge avgjørende beslutningsmyndighet til kommunen 9.9.1 Konkurransevirkninger Dersom det alternative forslaget med å legge beslutningsmyndighet til kommunen velges, vil dette kunne medføre uheldig konkurransevridning. Konkurranse i detaljhandelen foregår i geografiske markeder. Disse markedene kan variere i størrelse. Forbrukerne kan ha interesse av å få tilgang til varer selv om avstandskostnadene øker. Ofte vil et geografisk marked kunne omfatte flere kommuner. Dette innebærer at ulike bestemmelser i ulike kommuner kan komme til å påvirke næringsgrunnlaget for butikkene. 9.9.2 Forenkling Etter dagens regelverk ligger det til den enkelte kommune å utforme og å fremme overfor Fylkesmannen eventuell søknad om å bli godkjent som typisk turiststed. Utover dette har kommunene i dag ikke noen oppgaver knyttet til regulering av åpningstidene for faste utsalgssteder. Dersom kommunene selv skal treffe vedtak om utvidede rammer for butikkåpent på helligdager, vil dette medføre en økning i kommunens arbeidsoppgaver. Det antas at denne økningen vil bli relativt begrenset. Fylkesmannens oppgaver etter dagens regulering vil kunne få mindre praktisk betydning dersom beslutningsmyndighet legges til kommunen. Dette vil kunne lette Fylkesmannen for arbeidsoppgaver, men det antas at besparelsen blir begrenset. 10. LOVFORSLAG I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfres foreslås følgende endringer: 5 første ledd første punktum skal lyde: På helligdager som ikke er vanlige søndager, skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. Side 15

5 tredje ledd: Oppheves. 5 fjerde ledd åttende ledd: Blir nytt tredje ledd syvende ledd. Vedlegg Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) Side 16

27.03.15 Høringsinstanser Departementene Arbeidstilsynet Biskopene Bispedømmerådene Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap Forbrukerombudet (FO) Forbrukerrådet (FR) Kirkerådet Konkurransetilsynet Fylkesmennene Kommunene Riksadvokaten Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) UNIO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Arbeidsgiverforeningen Spekter Kommunenes Sentralforbund (KS) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) SAMFO Virke Handel og Kontor i Norge (HK) NHO Handel NHO Reiseliv A/S Norske Shell Coop Norge AS Esso Norge AS ICA Norge AS NorgesGruppen ASA Reitangruppen Statoil Fuel & Retail Uno-X Gruppen Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Den norske Turistforening Framtiden i våre hender Frivillighet Norge MERKUR-programmet Moss lufthavn Rygge Naturvernforbundet Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Side25

27.03.15 Norges Bilbransjeforbund Norges bygdekvinnelag Norges Kvinne- og familieforbund Norsk Petroleumsforening Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Rikstoto Norsk Sentrumsutvikling Norsk Tipping A/S Norsk transportarbeiderforbund Oslo Lufthavn Gardermoen Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) TORP Sandefjord lufthavn Voksne for barn

I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1432-27.03.2015 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Vedlagte høringsnotat Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker sendes med dette på høring. Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Høringsfristen er 30. juni 2015. Høringsuttalelse avgis på http://www.regjeringen.no/2403951. Bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser ved å klikke på Send inn høringssvar. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider. Med hilsen Torbjørn Backer Hjorthaug (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg Kristian Skjeldal seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kirkeavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Kristian Skjeldal NO-0030 Oslo Org. nr. 22247961 postmottak@kud.dep.no http://www.kud.dep.no/ 972 417 866 Side27

Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred 1.Lovens formål For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. 2.Helligdager Følgende dager er helligdag: a) vanlige søndager, b) nyttårsdag (1. januar), c) skjærtorsdag (siste torsdag før første påskedag), d) langfredag (siste fredag før første påskedag), e) første påskedag (første søndag etter første fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars), f) annen påskedag (første mandag etter første påskedag), g) Kristi Himmelfartsdag (sjette torsdag etter første påskedag), h) første pinsedag (sjuende søndag etter første påskedag), i) annen pinsedag (første mandag etter første pinsedag), j) første juledag (25. desember), k) annen juledag (26. desember). 3. Helligdagsfred På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. 4. Offentlige arrangementer På helligdag mellom kl 06 og kl 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Forbudet i første ledd skal ikke være til hinder for: 1. Arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn. 2. Utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. 3. Sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl 13. Regelen her gjelder ikke motorrace på bane, flygestevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner. 4. Arrangementer på 1. og 17. mai. Når særlige grunner foreligger, kan politimesteren for den enkelte anledning tillate arrangement som ellers ville være forbudt etter denne paragraf. Politimesterens vedtak kan påklages til departementet. 5. Salg fra faste utsalgssteder På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 1 Side28

7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. 6.Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. 7.Ikrafttredelse. Loven trer i kraft straks. Samtidig oppheves lov av 4. juni 1965 nr. 1 om helligdagsfreden. 2

Side30 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/126123_fix.html Side 1 av 1 30.03.2015 Kulturdepartementet sender nå ut Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Med hilsen Kulturdepartementet Kirkeavdelingen postmottak@kud.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/576 Løpenr. 2561/2015 Klassering C00 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 23/15 Levekårsutvalet 05.05.2015 52/15 Formannskapet 11.05.2015 28/15 Kommunestyret 21.05.2015 SØRE SUNNMØRE MATMANIFEST / 2014/576 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre sluttar seg til intensjonane og verdiane Søre Sunnmøre Matmanifest legg til grunn. Kommunestyret vil arbeide for at desse verdiane skal påverke strategiar, vedtak og handlingar i kommunal regi. For å markere dette ber kommunestyret om at ordførar skriv under manifestet. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding frå møte 5.5.2015: Hareid kommunestyre sluttar seg til intensjonane og verdiane Søre Sunnmøre Matmanifest legg til grunn. Side31

Kommunestyret vil arbeide for at desse verdiane skal påverke strategiar, vedtak og handlingar i kommunal regi. For å markere dette ber kommunestyret om at ordførar skriv under manifestet. Formannskapet si handsaming: Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte 11.5.2015: Hareid kommunestyre sluttar seg til intensjonane og verdiane Søre Sunnmøre Matmanifest legg til grunn. Kommunestyret vil arbeide for at desse verdiane skal påverke strategiar, vedtak og handlingar i kommunal regi. For å markere dette ber kommunestyret om at ordførar skriv under manifestet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 4

Vedlegg: Nr. Namn 1 Søre Sunnmøre Matmanifest 17.03.2015 Saksopplysningar: Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape meirverdi ved å bevare, styrke og vidareutvikle den lokale matproduksjonen og matkulturen gjennom å bevisstgjere enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter. Søre Sunnmøre matmanifest skal skape stoltheit og identitet. Etter inspirasjon frå Nordisk Ministerråds prosjekt Ny nordisk mat (sjå lenkja : http://www.nynordiskmad.org/ ) og frå Det trønderske matmanifestet ( sjå lenkja: http://horecanytt.no/nyheter/siste-nytt/arkiv/2011/februar-2011/troenderskmatmanifest-skal-skape-stolthet ) sette Elvheim Gard på Hareid v/ eigar Magne Larsen i gong arbeidet for å få etablert eit tilsvarande matmanifest for Søre Sunnmøre. Han var inspirert av dei verdiane som desse matmanifesta la til grunn; stoltheit over eigne matressursar og produksjonar, med vekt på lokale tradisjonar og matrettar. Matmanifestet skal gjere Søre Sunnmøre stolt over sin eigen matproduksjon og vere med på å skape ein tydeleg sunnmørsk matidentitet. Dette blir då eit felles arbeid mot eit felles mål, og i dette arbeidet er det viktig at kommunane ved ordførar går inn for manifestet for at det skal få betyding for kommunens aktivitet. Dei siste åra har kortreist mat blitt meir vektlagt, og den entusiasme som er i marknaden for lokale mattradisjonar og rettar gjer at det vert lettare å fokusere på verdiane i dette matmanifestet. Det skaper grobotn for lokale produsentar og serveringsstader, og soleis bygdeutvikling og busetnad. Søre Sunnmøre Matmanifest har i seg ei målsetjing om å gje oss eit sunnare kosthald basert på lokale råvarer, samt fremje god mat og matkultur blant born og unge. Målet er å endre innhaldet i sunnmørske måltid slik at vi skal ete sunnare mat og bli meir medvitne om kva vi et og kvar maten kjem frå. Men først og fremst handlar matmanifestet om auka stoltheit og auka medvit om det faktum at vi bur midt i det sunnmørske matfatet, med tilgang til verdens beste råvarer rett utanfor kjøkkendøra. Manifestet slår også fast at sunnmørsk mat og matkultur skal vere kunnskapsbasert. I det ligger det ei vilje til å satse på utdanning, nyskaping og forsking. Eit godt samarbeid mellom produsentar, restaurantar og kommunane og fylkeskommunen er naudsynt for å få dette til. Vegen vidare Vonleg vil alle kommunane på Søre Sunnmøre slutte seg til intensjonen om å fylgje opp matmanifestet. Vegen vidare vert å etablere eit styre for Søre Sunnmøre Matmanifest, som skal ta arbeidet vidare. Dette arbeidet vil innebere å etablere samarbeid mellom offentleg og privat verksemd for å etablere verdiane og nå måla i manifestet. Eit felles tiltak kan vere at det vert etablert torgplass i alle kommunane. Her kan lokale matprodusentar selje sine varer til lokalt fastsette tider i alle 7 kommunane, avhengig av årstid og sesong. Eit anna tiltak kan vere at lokale produsentar gir tilbod om kurs og opplæring om lokal mattradisjon, på skular og til frivillige lag og organisasjonar. Utvalssak nr: Side: 3 av 4

Vurdering og konklusjon: Dei verdiane som ligg til grunn for Søre Sunnmøre Matmanifest er viktige element i våre kommunar og bygder; å halde fram den lokale matkulturen basert på lokal tilgjengeleg råvare og tillaga med pietet for våre eigne mattradisjonar. Våre heimar og samfunn er opne for mat og matkulturar frå andre delar av verda, dette gir oss opplevingar av andre råvarer og andre smakar. Like viktig er det at vi tek fram vår eigen lokale matkultur og mattradisjon og lyfter den opp, at vi arbeider for å fremje matmangfald basert på det vi har av smak, særpreg, råvarer og matprodukt i våre eigne grender, frå hav til høgfjell. Rådmannen vurderer Søre Sunnmøre Matmanifest til å vere eit viktig dokument i dette arbeidet med å lyfte fram Søre Sunnmøre sin matkultur, både den tradisjonelle og den nyskapande, basert på lokale råvarer frå hav til vardetopp. Manifestet som rådmannen rår ordførar til å skrive under, er ein intensjonsavtale. Det ligg ikkje økonomiske føringar for kommunane inne i denne avtalen, det er ein verdibasert avtale med verdimessige føringar for kommunale strategiar, kommunale vedtak og handlingar. Folkehelse konsekvensar: - Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, 17.03.2015 Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 4 av 4

SØRE SUNNMØRE MATMANIFEST Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape meirverdi ved å bevare, styrke og vidare utvikle den lokale matproduksjonen og matkulturen gjennom å bevisstgjere enkeltpersonar, organisasjonar og bedrifter. Søre Sunnmøre Matmanifest skal skape stoltheit og identitet. Vi sluttar oss til følgjande: Vi ønskjer å fremje matmangfald på Søre Sunnmøre med fokus på, smak og særpreg av råvarer og matprodukt, frå hav til høgfjell. Vi vil fremje bruken av råvarer og produkt som utløyser matglade og helse. Vi vil fremje marknadsføring og bruk av mat eller mattradisjonar som ein attraksjon. Vi vil fremje formidling av historiene rundt råvarene og tilverkinga. Vi vil fremje måtar å utnytte råvarene og produkta sine sesongvariasjonar. Vi vil fremje måtar å bruke råvarene og produkta på ut frå miljøomsyn. Vi ønskjer å fremje god mat og matkultur hos barn og unge. Søre Sunnmøre sin mat og matkultur skal vere kunnskapsbasert. Vi vil bidra til utvikling av lokale råvarer og produkt gjennom utdanning, nyskaping og forsking. Dessutan sluttar vi oss til det Nordiske Matmanifestet. Å slutte seg til Søre Sunnmøre Matmanifest inneberer at ein erkjenner dei verdiane manifestet beskriv og lar dette påverka strategiar, vedtak og handlingar. Hareid 17. mars 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesordførar i Møre og Romsdal Elvheim Gardsmat Hareid kommune Ulstein kommune Herøy kommune Sande kommune Vanylven kommune Ørsta kommune Volda kommune Side35

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2014/84 Løpenr. 4047/2015 Klassering 223 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/15 Levekårsutvalet 05.05.2015 53/15 Formannskapet 11.05.2015 29/15 Kommunestyret 21.05.2015 ETTERREKNING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL GNIST HOLSTAD ETTER REKNESKAP 2014 / 2014/84 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune vedtek følgjande satsar for justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2014: Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt 84,7 1,7 86,4 41,7 1,7 43,4 Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt 182 961 3 698 186 659 90 073 3 698 93 771 Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 19 694 545 Justering av tilskot rekneskap 2014: kr 19 694 545 Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr 18 138 636 Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr 1 555 909 Det er klagerett på vedtak etter forvaltningslova. Klagen må framsettast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Side36

Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding frå møte 05.5.2015: Hareid kommune vedtek følgjande satsar for justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2014: Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt 84,7 1,7 86,4 41,7 1,7 43,4 Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt 182 961 3 698 186 659 90 073 3 698 93 771 Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 19 694 545 Justering av tilskot rekneskap 2014: kr 19 694 545 Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr 18 138 636 Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr 1 555 909 Det er klagerett på vedtak etter forvaltningslova. Klagen må framsettast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Formannskapet si handsaming: Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte 11.5.2015: Hareid kommune vedtek følgjande satsar for justering av kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2014: Per time Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. Drift inkl. adm Kapital Totalt adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 84,7 1,7 86,4 182 3 698 186 659 Utvalssak nr: Side: 2 av 5

961 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 41,7 1,7 43,4 90 073 3 698 93 771 Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 19 694 545 Justering av tilskot rekneskap 2014: kr 19 694 545 Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr 18 138 636 Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr 1 555 909 Det er klagerett på vedtak etter forvaltningslova. Klagen må framsettast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 3 av 5

Vedlegg: Nr. Namn 1 Kopi frå rekneark -justering 2014 24.04.2015 2 Retningsliner for utmåling av tilskot til ikkje-kommunale 24.04.2015 barnehagar frå 2014 3 Netto driftsutgifter kom bhg. 2014 24.04.2015 Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir-6-2013 Samandrag av saka: Årleg justering av tilskot til privat barnehage etter kommunalt barnehagerekneskap 2014. Saksopplysningar: Det vert vist til vedtak i kommunestyret 24.4.2014 om offentleg finansiering av Grønmyr barnehage Holstad 2014. Dette vedtaket var i samsvar med Rundskriv Udir-6-2013, basert på det kommunale barnehagebudsjettet for 2014 og forventa tal barn i kommunale og privat barnehage. Tilskotet var stipulert til kr 18 138 636. Seinare har det blitt utbetalt refusjon for søskenmoderasjon på kr 249 668 til no Gnist barnehager Holstad. Søskenmoderasjon har ikkje samanheng med kommunalt tilskot til private barnehagar. Med grunnlag i Rundskriv Udir-6-2013 og kommunen sitt rekneskap for 2014, vert tilskotet til Gnist barnehager Holstad justert for 2014. Kommunen har nytta utmålingsverktøy utarbeidd av Telemarkforsking. Per time Nasjonale satser 2014 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 88,6 4,3 92,9 191 300 9 100 200 400 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 43,2 4,3 47,5 93 300 9 100 102 400 Tilskudd ordinære barnehager - små barn Tilskudd ordinære barnehager - store barn Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt 84,7 1,7 86,4 41,7 1,7 43,4 Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt 182 961 3 698 186 659 90 073 3 698 93 771 Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 19 694 545 Justering av tilskot rekneskap 2014: kr 19 694 545 Vedtak om tilskot budsjett 2014: kr 18 138 636 Etterbetaling kommunalt tilskot 2015: kr 1 555 909 Vurdering og konklusjon: Utvalssak nr: Side: 4 av 5

Utrekninga er gjort med grunnlag i rekneskapen for 2014. Dei kommunale barnehagane har i 2014 halde seg godt innafor budsjettet. Auke i tilskot pga endringar i drifta både i kommunale og privat barnehage, færre barn i kommunale barnehagar har gitt ei auke i det kommunale tilskotet per heiltidsplass for barn under og over 3 år. Gnist barnehager Holstad hadde 163 barn per 15.12.2013 (oppstart av nye avdelingar), mot 124 året før. Som oversikta over viser, Hareid kommune ligg under nasjonale satsar for drift av barnehagar. Økonomiske konsekvensar: Rekneskapsmessige konsekvensar 2014: kr 529 150 over ramma. Kommunen har hatt justeringar av tilskot til privat barnehage frå 2011. Revisor har no fordelt dei ulike justeringane på det rekneskapsåret dei høyrer heime. Hareid, 27.04.2015 Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 5 av 5

Hareid kommune 2014 driftskostnader i kommunale barnehager 2014 20 529 246 0 Alle Oppholdstid. 0-2 år (0-8 timer) 0 0-2 år (9-16 timer) 0 0-2 år (17-24 timer) 0 0-2 år (25-32 timer 2 0 0-2 år (33-40 timer) 0 0-2 år (41 timer eller mer) 42 0 3-6 år (0-8 timer) 0 3-6 år (9-16 timer) 0 3-6 år (17-24 timer) 0 3-6 år (25-32 timer 2 0 3-6 år (33-40 timer) 0 3-6 år (41 timer eller mer) 104 0 Sum 151 0 Korrigerte oppholdstimer 397 185 0 Driftskostnad pr korrigertert oppholdstime 52 Avvik 0-2 år oppholdstimer pr år 94 277 3-6 år oppholdstimer pr år 227 486 Oppholdstimer totalt 321 763 0-2 år heltidsplasser 44 3-6 år heltidsplasser 105 Heltidsplasser totalt 149 Driftskostnad, barn 0-2 år 9 122 024 Driftskostnad, barn 3-6 år 12 228 391 Sum 21 350 416 Foreldrebetaling 3 878 495 Foreldrebetaling, barn 0-2 år 1 136 401 Foreldrebetaling, barn 3-6 år 2 742 094 Side41

Sum 3 878 495 Offentlig finansiering, barn 0-2 år 7 985 623 Offentlig finansiering, barn 3-6 år 9 486 298 Per heltidsplass Pr. oppholdstime Tilskuddsats drift, barn 0-2 år 182 961 84,70 Tilskuddsats drift, barn 3-6 år 90 073 41,70 Beregning av tilskuddssats for kapitalkostnader Hareid kommune Investering 1) Investering 2) Investering 3) Investering 4) Investering 5) Hareid Hareid Hareid Hj.våg Årstall 1964 1977 1991 1998 1999 2004 2005 2008 a Investeringskostnad bygg (avskrives 40 år) 2 400 000 1 234 600 4 156 423 4 278 888 103 817 37 426 51 718 178 76 b -momskompensasjon c - investeringstilskudd 0 d Avskrivningsgrunnlag 40 år 2 400 000 1 234 600 4 156 423 4 278 888 103 817 37 426 51 718 178 76 e Investeringskostnad utstyr og inventar (avskrives 10 år) 0 0 0 0 0 0 f - momskompensasjon g Avskrivningsgrunnlag 10 år 0 0 0 0 0 0 0 h Investeringskostnad tomt (avskrives ikke) 2 500 000 250 000 250 000 i Antall år avskrevet 49 36 22 15 14 9 8 6

j Rentegrunnlag (bokført verdi etter momskompensasjon og investeringstilskudd) -540 000 2 623 460 2 120 390 2 924 305 67 481 29 005 41 374 151 95 k Sum kapitalkostnader Sum renter og avskrivinger Sum renter og avskrivinger pr år 550 917 Antall oppholdstimer i komm. Bhg. 15/12 321 763 Antall heltidsplasser i komm. Bhg. 15/12 149 Kapitaltilskudd pr. heltidsplass 3 698 Kapitaltilskudd pr. oppholdstime 1,7 Hareid kommune Barnehagetilskudd 2014 0 Offentlig finansiering 2013 Andel offentlig finansiering 2013 Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 19 694 545 Ordinære barnehager 1K 4 923 636 2K 4 923 636 3K 4 923 636 4K 4 923 636 Eksempel

Andel offentlig finansiering 2013 93,67 % Andel offentlig finansiering 2014 96,83 % Kommunalt tilskudd 2014 Per time Nasjonale satser 2014 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 88,6 4,3 92,9 191 300 9 100 200 400 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 43,2 4,3 47,5 93 300 9 100 102 400 Familiebarnehager - små barn 68,6 5,6 74,2 148 200 12 000 160 200 Familiebarnehager - store barn 52,4 5,6 58,0 113 200 12 000 125 200 Per time Hareid kommune Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt 182 84,7 1,7 86,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn 961 3 698 186 659 90 41,7 1,7 43,4 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 073 3 698 93 771 Familiebarnehager - små barn 68,6 5,6 74,2 148 200 12 000 160 200 Familiebarnehager - store barn 52,4 5,6 58,0 113 200 12 000 125 200

Oppholdstid pr. 15/12-2013 Gnist Holstad 0-2 år (0-8 timer) 0-2 år (9-16 timer) 0-2 år (17-24 timer) 0-2 år (25-32 timer 9 0-2 år (33-40 timer) 0-2 år (41 timer eller mer) 54 3-6 år (0-8 timer) 3-6 år (9-16 timer) 3-6 år (17-24 timer) 3-6 år (25-32 timer 6 3-6 år (33-40 timer) 3-6 år (41 timer eller mer) 94 0-2 år oppholdstimer pr år 129 168 3-6 år oppholdstimer pr år 211 392 Oppholdstimer totalt 340 560 0-2 år heltidsplasser 60 3-6 år heltidsplasser 98 Heltidsplasser totalt 158 Tilskudd drift barn 0-2 år 10 594 217 Tilskudd drift barn 3-6 år 8 535 713 Kapitaltilskudd 564 616 Sum tilskudd 2014 19 694 545

RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M. 2014 Vedteke i kommunestyre / -2013 Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober 2011. Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk. ------------------------------------------- 1 Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side46

Alle ikkje-kommunale barnehagar skal melde frå om store aktivitetsendringar gjennom året. Slike endringar gjeld t.d. ved oppretting eller nedlegging av ein avdeling eller ei gruppe. 2 Nytt tilskot vert rekna frå den datoen aktivitetsendringa har skjedd. Born som fyller tre år i tilskotsåret reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs. per 1. august i tilskotsåret). 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i året etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift 3 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, på eit tidspunkt kommunen får tatt høgde for alle endringar i budsjettrammene for eiga kommunal barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år 4 ved å måle forbruk/rekneskap for eiga barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal leggjast til grunn eit vegd gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per 15.12. i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret. 5 4 Refusjon av kostnader for barn i barnehagar busett i annan kommune Kommunar som har ikkje-kommunale barnehagar med barn som bur i ein annan kommune, har rett til refusjon frå bustadkommunen for kostnader til ordinær drift som ikkje vert dekka av foreldrebetaling og andre offentlege tilskot. Avrekning mellom kommunar for utanbygds barn i kommunale barnehagar, vert regulert av avtale mellom aktuelle kommunar. ------------------------------------------- 2 I ei konkret vurdering av om endringa er stor nok, må det takast høgde for storleiken til barnehagen (dvs. samla tal på born både før og etter aktivitetsendringa). 3 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 4 Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har vore med i utrekningsgrunnlaget. 5 Vekt 7/12 for born per 15.12. året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per 15.12. i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at born under tre år er 0-2 år, medan born over tre år er 3-6 år.

Side48

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/33 Løpenr. 3997/2015 Klassering 223/A10 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 28/15 Levekårsutvalet 05.05.2015 54/15 Formannskapet 11.05.2015 30/15 Kommunestyret 21.05.2015 REFUSJON AV SØSKENMODERASJON 2015 - GNIST BARNEHAGER HOLSTAD / 2015/33 Tilråding frå rådmannen: I samsvar med Rundskriv Udir-7-2014 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offenlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vert det overført refusjon for søskenmoderasjon 2015 til Gnist barnehager Holstad. Refusjonen for 2015 er på kr 220 762 Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket. Klagen må framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding frå møte 5.5.2015: I samsvar med Rundskriv Udir-7-2014 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offenlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vert det overført refusjon for søskenmoderasjon 2015 til Gnist barnehager Holstad. Refusjonen for 2015 er på kr 220 762 Side49

Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket. Klagen må framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Formannskapet si handsaming: Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte 11.5.2015: I samsvar med Rundskriv Udir-7-2014 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offenlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vert det overført refusjon for søskenmoderasjon 2015 til Gnist barnehager Holstad. Refusjonen for 2015 er på kr 220 762 Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket. Klagen må framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 4

Vedlegg: Nr. Namn Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Private barnehagar har rett til å få refundert søskenmoderasjon frå kommunen. Det følgjer av forskrift om foreldrebetaling i barnehagar 3 at kommunen skal syte for at foreldre vert tilbydd minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalinga for barn nr 2 og minimum 30% for barn nr 3 osv. Moderasjonen skal omfatte søsken som bur fast saman og gjeld i dei tilfella der søskena går i barnehage/barnehagar innan same kommune. Kommunen kan gi lokale retningsliner om korleis søskenmoderasjonen skal forvaltast. Dette inneber at kommunen sjølv kan velje korleis utbetaling av søskenmoderasjonen skal forvaltast. I følgje forskrift om foreldrebetaling i barnehagar skal private barnehagar ha full refusjon for den reduksjonen i foreldrebetalinga som har bakgrunn i moderasjonsordninga. Gnist barnehager Holstad har 30% søskenmoderasjon for 1. barn og 50% moderasjon for 2 barn. Per 1.4.2015 var der registrert 29 søsken med rett til 30% moderasjon. Etter det barnehageopptaket viser, vil det bli ca. same tal søsken frå hausten 15 som no. SØSKENMODERASJON GNIST BARNEHAGER 2015 Gnist bhg Holstad 100 % 80 % 60 % 50 % SUM 01.04.2015 20 5 3 1 29 100 % 80 % 60 % 50 % Sum 01.01.-30.04.15 59520 11904 5356,8 1488 01.05.-31.12.2015 108360 21672 9752,4 2709 Sum 167880 33576 15109,2 4197 220762 Vurdering og konklusjon: I samsvar med Rundskriv Udir-7-2014 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Hareid kommune overfører søskenmoderasjon på kr 220 762. Økonomiske konsekvensar: Viser til sak om klage på kommunalt tilskot for 2015. Samla tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015 blir kr 19 680 464. Budsjettramme er på kr 18 899 600. Ein differanse på kr 780 863. Utvalssak nr: Side: 3 av 4

Hareid, 22.04.2015 Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 4 av 4

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/33 Løpenr. 2981/2015 Klassering 223/A10 Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/15 Levekårsutvalet 05.05.2015 55/15 Formannskapet 11.05.2015 31/15 Kommunestyret 21.05.2015 GNIST BARNEHAGER HOLSTAD - KLAGE PÅ VEDTAK OM KOMMUNALT BARNEHAGETILSKOT 2015 / 2015/33 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre gjer slikt vedtak i klage på vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015. 1. Gnist barnehager Holstad får medhald i klage på feil aldersklassifisering av barn i kommunale barnehagar Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før 01.08. (7/12) og over 3 år frå 1.8.2015 (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt 186 86,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn 660 4 385 191 045 93 43,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 164 4 385 97 549 Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76,4 152 900 12 000 164 900 Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59,6 116 700 12 000 128 700 Side53

0-2 år oppholdstimer pr år 109 872 3-6 år oppholdstimer pr år 215 712 Oppholdstimer totalt 325 584 0-2 år heltidsplasser 51 3-6 år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år 9 494 789 Tilskudd drift barn 3-6 år 9 304 004 Kapitaltilskudd 660 909 Sum tilskudd 2015 19 459 702 Tidlegare vedtak ga eit tilskot på kr 19 146 953. Kr 19 459 702 kr-19 146 953 Kr 312 749 Det blir auke i tilskot for 2015 på kr 312 749 2. Lokale retningsliner og telletidspunkt for private barnehagar Hareid kommune har eitt teljetidspunkt per år for ikkje-kommunale barnehagar. Klage som gjeld lokale retningsliner vert ikkje tatt til følgje. Klagen vert sendt vidare til Fylkesmannen for vurdering. 3. Foreldrebetaling Foreldrebetaling i kommunale barnehagar vert justert opp til kr 3 507 322 Klagerett etter forvaltningslova for pkt 1. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. For pkt. 2, klagen vert sendt til Fylkesmannen for endeleg vedtak. Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes Levekårsutvalet si tilråding frå møte 5.5.2015: Hareid kommunestyre gjer slikt vedtak i klage på vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015. 4. Gnist barnehager Holstad får medhald i klage på feil aldersklassifisering av barn i kommunale barnehagar Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Utvalssak nr: Side: 2 av 8

Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før 01.08. (7/12) og over 3 år frå 1.8.2015 (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt 186 86,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn 660 4 385 191 045 93 43,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 164 4 385 97 549 Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76,4 152 900 12 000 164 900 Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59,6 116 700 12 000 128 700 0-2 år oppholdstimer pr år 109 872 3-6 år oppholdstimer pr år 215 712 Oppholdstimer totalt 325 584 0-2 år heltidsplasser 51 3-6 år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år 9 494 789 Tilskudd drift barn 3-6 år 9 304 004 Kapitaltilskudd 660 909 Sum tilskudd 2015 19 459 702 Tidlegare vedtak ga eit tilskot på kr 19 146 953. Kr 19 459 702 kr-19 146 953 Kr 312 749 Det blir auke i tilskot for 2015 på kr 312 749 5. Lokale retningsliner og telletidspunkt for private barnehagar Hareid kommune har eitt teljetidspunkt per år for ikkje-kommunale barnehagar. Klage som gjeld lokale retningsliner vert ikkje tatt til følgje. Klagen vert sendt vidare til Fylkesmannen for vurdering. 6. Foreldrebetaling Foreldrebetaling i kommunale barnehagar vert justert opp til kr 3 507 322 Klagerett etter forvaltningslova for pkt 1. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. For pkt. 2, klagen vert sendt til Fylkesmannen for endeleg vedtak. Utvalssak nr: Side: 3 av 8

Formannskapet si handsaming: Rådgjevar Mariann Båtnes la fram forslag til nytt punkt 2: Lokale retningsliner og telletidspunkt for private barnehagar: Hareid kommune har eitt telletidspunkt for ikkje-kommunale barnehagar. I samsvar med gjeldande forskrift, vert lokale retningsliner endra i 3. Klagen vert teken til følgje. Tak bort: For punkt 2, klagen vert sendt til Fylkesmannen for endeleg vedtak. Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte 11.5.2015: Hareid kommunestyre gjer slikt vedtak i klage på vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015. 7. Gnist barnehager Holstad får medhald i klage på feil aldersklassifisering av barn i kommunale barnehagar Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før 01.08. (7/12) og over 3 år frå 1.8.2015 (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt 186 86,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn 660 4 385 191 045 93 43,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 164 4 385 97 549 Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76,4 152 900 12 000 164 900 Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59,6 116 700 12 000 128 700 0-2 år oppholdstimer pr år 109 872 3-6 år oppholdstimer pr år 215 712 Oppholdstimer totalt 325 584 Utvalssak nr: Side: 4 av 8

0-2 år heltidsplasser 51 3-6 år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år 9 494 789 Tilskudd drift barn 3-6 år 9 304 004 Kapitaltilskudd 660 909 Sum tilskudd 2015 19 459 702 Tidlegare vedtak ga eit tilskot på kr 19 146 953. Kr 19 459 702 kr-19 146 953 Kr 312 749 Det blir auke i tilskot for 2015 på kr 312 749 8. Lokale retningsliner og telletidspunkt for private barnehagar Hareid kommune har eitt telletidspunkt for ikkje-kommunale barnehagar. I samsvar med gjeldande forskrift, vert lokale retningsliner endra i 3. Klagen vert teken til følgje. 9. Foreldrebetaling Foreldrebetaling i kommunale barnehagar vert justert opp til kr 3 507 322 Klagerett etter forvaltningslova for pkt 1. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at melding om vedtak er motteken. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 5 av 8

Vedlegg: Nr. Namn 1 Kommunalt vedtak 5.02.2015 -Tilskot til Gnist barnehager 21.04.2015 Holstad 2 Gnist barnehager Holstad - klage på vedtak om 21.04.2015 kommunalt barnehagetilskot 2015 3 Lokale retningsliner for tilmåling av tilskot til ikkjekommunale 21.04.2015 barnehagar 4 Utdrag frå rekneark klagesak 2015 24.04.2015 Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir-7-2014: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Samandrag av saka: Saksopplysningar: Viser til vedtak om kommunalt tilskot til Gnist barnehager Holstad 2015, med vedtak i LKU 20.01.2015, Formannskapet 05.02.2015 og i Kommunestyret 05.02.2015. Klagen frå Gnist barnehager Holstad, framsett av Private barnehagers Landsforbund (PBL) har 3 klagepunkt. 1. «Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Kommunen har ved utmåling av satser håndtert treåringene (barn født i 2010) som små hele året. Denne praksisen vil føre til ulik aldersinndeling i kommunale og private barnehager, all den tid den private barnehagen kun har et rapporteringstidspunkt per 15.12.2014. Kommunens håndtering av treåringene gjør at kommunen får ett småbarnskull mer om høsten enn det den private barnehagen har. Kommunens metode var akseptabel i 2013 da den private barnehagen hadde et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten, og dermed fikk fanget opp endringer ved nytt barnehageår. I 2015 har ikkje den private barnehagen et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten og får dermed ikkje fanget opp disse endringene». «2. Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Vi er gjort oppmerksomme på at Hareid kommune har lokale retningslinjer som definerer utgående årsmelding som telletidspunkt for private barnehager. Denne tellingen gis tilbakevirkende kraft med 5 måneder. Forskriften er klar på at tellinger ikkje kan gis tilbakevirkende kraft. Kommunens praksis er derfor ikkje i tråd med regelverket, se rundskriv 7-2014, kommentarer til 7, 6.avsnitt, side 12. Hareid kommune har hatt kontakt med Telemarsforsking og bedt om vurdering av klagen frå Gnist barnehager Holstad og TM svarer dette: «Lokale retningslinjer for utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (for sjustjerna-samarbeidet) opererer med ett telletidspunkt (15. des) fom. 2014. Vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av barnehagenes rapportering per 15. desember i kalenderåret før tilskuddsåret. Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. I forskriftens 7 er opprettelse eller nedleggelse av en avdeling eller Utvalssak nr: Side: 6 av 8

større gruppe nevnt som eksempler på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres i den enkelte sak. Ved nytt barnetall i den ikkekommunale barnehagen, skal barnetallet ganges med satsen fastsatt i samsvar med forskriftens 4 og 5.» Kommentar til pkt 2: Gnist barnehager Holstad hadde ei stor aktivitetsendring frå 1.12.2013, for denne fekk dei ekstra tilskot ved justering av tilskot i 2013 og med auke i tilskotet for 2014. Per 15.12.2014 var barnetalet 155. Dette barnetalet er grunnlaget for tilskot 2015. Ved kontroll i januar 2015 er barnetalet om lag det same som per 15.12.2014. Det har ikkje vore stor aktivitetsendring og kommunen har frå 2014 ikkje fleire rapporteringspunkt i lokale retningslinjer. Klagen frå Gnist barnehager Holstad er basert på at kommunen skal ha fleire rapporteringspunkt og /eller store aktivitetsendringar. «3. Foreldrebetaling Dette er for så vidt ikke et klagepunkt, men vi tar det likevel med då vi antar at kommunen ved en feil har benyttet for lav foreldrebetaling i modellen. I tilskuddsberegningen for 2013 var samlet foreldrebetaling på ca. 4,2 mill., men den i 2015 er på ca 3,3 mill. Reduksjonen henleder oss til å tro at det er feil i satsene for 2015.» Kommentarar til pkt 3. I 2013 hadde vi eit barnetal på gjennomsnittleg 167,7 i 2013. Vi utnytta maksimalt arealet i barnehagane og tilsette i samsvar med talet barn i barnehagane. Resultatet viste ei foreldrebetaling brutto på ca kr 4,281 mill. Utgangspunktet for utrekna foreldrebetaling for 2015 var eit forventa barnetal. No ser vi at dei kommunale barnehagane har ei auke i talet på barn og vi oppjusterer foreldrebetaling si samsvar med det reelle barnetalet, samt auke i foreldrebetaling frå 1. mai 2015. Foreldrebetaling (netto) vert sett til kr 3 507 322. Vurdering og konklusjon: 1. Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Rådmannen har vurdert denne delen av klagen og har tatt klagen til følgje. Ved overgang til nye lokale retningsliner vil ein måtte registrere barn som blir 3 år i det aktuelle året som under 3 år før 01.08. (7/12) og over 3 år frå 1.8.2015 (5/12). Dette gir ei endring i tilskotet: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt 186 86,4 2,0 88,4 Tilskudd ordinære barnehager - små barn 660 4 385 191 045 93 43,1 2,0 45,2 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 164 4 385 97 549 Familiebarnehager - små barn 70,8 5,6 76,4 152 900 12 000 164 900 Familiebarnehager - store barn 54,0 5,6 59,6 116 700 12 000 128 700 0-2 år oppholdstimer pr år 109 872 3-6 år oppholdstimer pr år 215 712 Oppholdstimer totalt 325 584 0-2 år heltidsplasser 51 3-6 år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år 9 494 789 Utvalssak nr: Side: 7 av 8

Tilskudd drift barn 3-6 år 9 304 004 Kapitaltilskudd 660 909 Sum tilskudd 2015 19 459 702 Tidlegare vedtak om tilskot var på kr 19 146 953. Kr 19 459 702 kr-19 146 953 Kr 312 749 Det blir auke i tilskot for 2015 på kr 312 749 Tilleggsopplysning om tilskot til Gnist barnehager Holstad Refusjon for søskenmoderasjon 2015: kr 220 762. 2. Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Kommunen har i sine lokale retningsliner stadfesta at 15.12.2014 skal vere telletidspunkt for tilskot til ikkje-kommunal barnehage 2015. Det har ikkje vore stor aktivitetsendring. Ved teljing per 15.12. året før tilskotsåret blir i dette tilfellet barn f. 2012 rekna som små heile 2015 og Gnist Holstad får tilskot etter dette, det. I 2016 får Gnist Holstad utteljing for barn under 3 år registrert per 15.12.15. Det vert vist til 7, 6. avsnitt i Rundskriv Udir 7-2014. Dette gjeld for kommunar som har fleire rapporteringstidspunkt i sine lokale retningsliner. Klagen frå Gnist barnehager Holstad vert ikkje tatt til følgje for pkt. 2. Klagen vert sendt over til Fylkesmannen for vurdering. 3. Foreldrebetaling Forklaring: Færre barn i kommunale barnehagar i 2015 enn i 2013. Dei kommunale barnehagane har likevel fylt opp med fleire plassar enn forventa. Foreldrebetalinga vert justert til 3 507 322. Økonomiske konsekvensar: Tilskot til privat barnehage 2015 blir samla kr 19 459 702 + kr 220 762 (søskenmoderasjon), sum kr 780 863 over budsjettert ramme på kr 18 899 600. Det er budsjettert med kr 1 423 100 for overføring for barn med plass i Ulstein kommune. Det er venta at færre barn har plass i Ulstein frå hausten 2015 og vi reknar med å kunne redusere den budsjetterte overføringa. Hareid, 26.03.2015 Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 8 av 8

HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/33 Løpenr. 281/2015 Klassering Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.01.2015 Kommunestyret 05.02.2015 KOMMUNALT TILSKOT TIL GNIST BARNEHAGER HOLSTAD 2015 / 2015/33 Tilråding frå rådmannen: 1. Med utgangspunkt i revidert rekneskap for kommunale barnehagar 2013 Hareid og innrapporterte plassar ved Gnist barnehager Holstad per 15.12.2014, vedtek Hareid kommune følgjande satsar for offentleg tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015: Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 84,4 2,0 86,5 182 351 4 385 186 735 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,7 2,0 44,7 92 228 4 385 96 612 2. Utmåling av tilskot til Gnist barnehager Holstad for 2015: 0-2 år oppholdstimer pr år 109 872 3-6 år oppholdstimer pr år 215 712 Oppholdstimer totalt 325 584 0-2 år heltidsplasser 51 3-6 år heltidsplasser 100 Heltidsplasser totalt 151 Tilskudd drift barn 0-2 år 9 275 568 Tilskudd drift barn 3-6 år 9 210 476 Kapitaltilskudd 660 909 Sum tilskot 2015 19 146 953 Det er klagerett etter forvaltningslova på vedtaket. Klagen skal framsetjast innan 3 veker etter at skriftleg melding om vedtak er motteken. Side61

Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Utvalssak nr: Side: 2 av 5

Vedlegg: Nr. Namn Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir-7-2014 Rekneark frå Telemarksforsking 2015 Samandrag av saka: Jfr. Rundskriv Udir-7-2014 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal årleg fastsette satsar for tilskot. Saksopplysningar: Saksframlegget er utarbeid i samsvar med Rundskriv Udir 7-14. I følgje 4 i rundskrivet skal kommunen «gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.» Vidare i 5 Tilskudd til kapitalkostnader : Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet frå 2 år før tilskuddsåret. Kommunen skal innan 1. februar i budsjettåret underrette dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Telemarksforsking har utarbeidd felles reknearkmodell for kommunane i Sjustjerna. Reknearket er justert for endringar gjeldande frå 2015. Grunnlaget er rekneskapet for dei kommunale barnehagane 2013 og barnetal i dei kommunale barnehagane per 15.12.2012 og 15.12.2013. Utvalssak nr: Side: 3 av 5

Berekning av tilskotssatsar for drift (inkl. adm)2015 Driftskostnader i kommunale barnehager 2013 21 969 366 Oppholdstid. Vektet gjennomsnitt 2013 Årsmelding 2012 Årsmelding 2013 0-2 år (0-8 timer) 0,00 0-2 år (9-16 timer) 0,00 0-2 år (17-24 timer) 0,00 0-2 år (25-32 timer 5,17 6 4 0-2 år (33-40 timer) 0,00 0 0 0-2 år (41 timer eller mer) 60,92 53 72 3-6 år (0-8 timer) 0,00 3-6 år (9-16 timer) 0,00 3-6 år (17-24 timer) 0,00 3-6 år (25-32 timer 5,08 8 1 3-6 år (33-40 timer) 0,00 3-6 år (41 timer eller mer) 96,25 105 84 Sum 167,42 172 161 0-2 år oppholdstimer pr år 138 772 122 832 161 088 3-6 år oppholdstimer pr år 214 976 237 936 182 832 Oppholdstimer totalt 353 748 360 768 343 920 0-2 år heltidsplasser 64 57 75 3-6 år heltidsplasser 100 110 85 Heltidsplasser totalt 164 167 159 Driftskostnad, barn 0-2 år 13 027 638 Driftskostnad, barn 3-6 år 11 211 954 Sum 24 239 592 Foreldrebetaling 2015 (anslag makspris) 2 970 156 Kostpenger 2013 353 506 375 035 3 345 191 Foreldrebetaling, barn 0-2 år 1 312 287 Foreldrebetaling, barn 3-6 år 2 032 904 Sum 3 345 191 Offentlig finansiering, barn 0-2 år 11 715 352 Offentlig finansiering, barn 3-6 år 9 179 050 2015 Per heltidsplass Per oppholdstime Tilskuddsats drift, barn 0-2 år 182 351 84,4 Tilskuddsats drift, barn 3-6 år 92 228 42,7 Kapitalkostnadar 2015 Sum renter og avskrivinger pr år 718 079 Antall oppholdstimer i kom. Bhg. 15/12 353 748 Antall heltidsplasser i kom. Bhg. 15/12 163,77 2015 Kapitaltilskudd pr. heltidsplass 4 385 Kapitaltilskudd pr. oppholdstime 2,0 Utvalssak nr: Side: 4 av 5

Per time Hareid Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 84,4 2,0 86,5 182 351 4 385 186 735 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 42,7 2,0 44,7 92 228 4 385 96 612 For samanlikning nasjonale tilskotssatsar 2015 Per time Drift inkl. adm Kapital Totalt Nasjonale satser 2015 Per heltidsplass Drift inkl. adm Kapital Totalt Tilskudd ordinære barnehager - små barn 91,50 4,4 96,0 197600 9 500 207 100 Tilskudd ordinære barnehager - store barn 44,9 4,4 48,90 96 100 9 500 105 600 Hareid Barnehagetilskudd 2015 Ordinære barnehager Gnist Andel offentlig finansiering 2014 100,00 % Andel offentlig finansiering 2015 100,00 % Kommunalt tilskudd 2015 19 146 953 1K 4 786 738 2K 4 786 738 3K 4 786 738 4K 4 786 738 Vurdering og konklusjon: Utrekninga er gjort med den kommunale rekneskapen 2013 som grunnlag. Vidare med gjennomsnitts barnetal for dei kommunale barnehagane for 2013. For Gnist barnehager Holstad er det barnetalet som er rapportert per 15.12.2014 som er grunnlaget. Satsane som blir lagt fram i dette vedtaket ligg under dei nasjonale satsane. Ein småbarnsplass i Hareid kommune har ein kostnad som ligg 9,9 % under den nasjonale satsen for 2015. Ein plass for store barn har ein kostnad som ligg 8,5% under nasjonal sats. Samla tilskot til privat barnehage for 2015 er utrekna til kr 19 146 953. Økonomiske konsekvensar: Budsjetterte ramme for tilskot til private barnehagar er på kr 20 038 000. Tilskotet er innafor denne ramma. Hareid, 14.01.2015 Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 5 av 5

33% PBL.. Hareid kommune f i- å i, ' ' Rådhusplassen 5 ÅOQQ Mugg i 6060 Hareid H.y.-. m 2,. i, Att. Mariann Båtnes \ i i 1 åzzs Aw: Vår ref. Deres saksnr.:2015/33 Bodø, 26. februar 2015 Klage på vedtak om etterjustering av tilskudd for 2015 Gnist Barnehager HolstadAS er medlem av PBL ( Private barnehagers landsforbund). Etter fullmakt representerer vi barnehagen iklagesaken. Vi ber om at sakspapirer i den videre prosessen sendes undertegnede, med kopi til controller@gnistbarnehagenno. Det vises til vedtak datert 11.2.2015 om utmåling av tilskudd til Gnist Barnehager Holstad AS. Vedtaket påklages 1. Feil aldersklassifisering av treåringer i kommunens egne barnehager Kommunen har ved utmåling av satser håndtert treåringene (barn født i 2010) som små hele året. Denne praksisen vil føre til ulik aldersinndeling i kommunale og private barnehager, all den tid den private barnehagen kun har et rapporteringstidspunkt per 15.12.2014. Kommunens håndtering av treåringene gjør at kommunen får ett småbarnskull mer på høsten enn det den private barnehagen har. Kommunens metode var akseptabel i 2013 da den private barnehagen hadde et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten, og dermed fikk fanget opp endringer ved nytt barnehageår. I 2015 har ikke den private barnehagen et ekstra rapporteringstidspunkt på høsten og får dermed ikke fanget opp disse endringene. Nedenstående tabell viser andel små og store barn i kommunens barnehager i løpet av 2013. Tabell 1 - Andel små barn i kommunens barnehager Hareid kommune Vår(15.12.2012) Høst(15.12.2013) Små barn 57 75 Store barn 110 85 Sum 167 160 Småbarnsandel 34 % 47 % Storbarnsandel 66 % 53 % Som man ser i tabellen over, er det en betydelig økning i antall små barn ved nytt barnehageår på høsten. PBL Private Barnehagers Landsforbund 1/3 Prinsens gate 91 Tlf.: 75 55 37 00 pbl@pbl.no Orgnr.: 970 954 309 8003 Bodø Faks: 75 55 37 01 www.pbl.no Side66

56% PBL I Til sammenligning har Holstad barnehage en småbarnsandel på 34 % gjennom hele året, som vi ser i tabellen under. Tabell 2 - Andel små barn Gnist Barnehager Holstad Hele året Holstad (15.12.2014) Små barn 51 Store barn 100 Sum 151 Småbarnsandel 34 % Storbarnsandel 66 % Siden Holstad ikke har et nytt rapporteringstidspunkt på høsten får de ikke tilsvarende Økning av antall små barn. Det gir et signal om at kommunens håndtering av treåringene ikke er i tråd med regelverket. Kommunen må derfor behandle sine egne barn som er født i 2010 som store på høsten ved beregningen av tilskuddssatser. Først da vil det være samsvar mellom aldersinndelingen i private og kommunale barnehager og først da vil også beregningen være i tråd med forskrift om likeverdig behandling. Videre står det i Rundskriv 7-2014 i kommentarer til 4, første ledd, midt på side 8 følgende: «Kommunen må regne barn som jj/iler tre åri løpet av regnskapsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen. Normalt vil kommunen regne disse barna som over tre år fra nytt barnehageår i august. Dette gir, sammen med at barn som jj/iler seks år i regnskapsåret slutteri barnehagen iaugust, rom for nye barn ibarnehageri» l nedenstående tabell representerer de grå feltene småbarnskullene i kommunens barnehager (vi ser her bort fra det marginale opptaket av barn født i '12 og '13 på årsmeldingene for hhv. 15.12.12 og 15.12.13). Tabell 3 - Antall småbarnskull i kommunens barnehager (15.12.2013) 2007 2008 Er det riktig at de kommunale barnehagene er organisert slik at det driftes med tre småbarnskull på høsten mot to på våren? I praksis vil det si at dere har behandlet barn som fyller tre år i løpet av året PBL - Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: 75 55 37 00 pbl@pbl.no Org.nr.: 970 954 309 8003 Bodø Faks: 75 55 37 01 www.pbl.no 2 3 /

$33 PBL (2010 kullet] som små også på høsten, samtidig som nye små barn har kommet inn som følger av at 6-åringene gikk uti skole og dermed frigjorde kapasitet. 2. Lokale retningslinjer og telletidspunkt for private barnehager Vi er gjort oppmerksomme på at Hareid kommune har lokale retningslinjer som definerer utgående årsmelding som telletidspunkt for private barnehager. Denne tellingen gis tilbakevirkende kraft med 5 måneder. Forskriften er klar på at tellinger ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Kommunens praksis er derfor ikke i tråd med regelverket, se rundskriv 7-2014, kommentarer til 7, 6. avsnitt, side 12. «Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i Iokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringem, skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene vil dermed være nye vedtak for tiden fremover og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som aíøres aíeldende bakover í tid. Ved nvtt barnetall í den ikke-kommunale barnehaaen, skal barnetallet aanaes med satsen fastsatt i medhold av forskriften <5 8, if N 4 oa 5.» (Vår understrek). Dette vil selvsagt også gjelde for tilskuddsåret 2014, dersom det ikke er definert andre rapporteringstidspunkter enn 15.12. for private barnehager. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at ovennevnte problemstilling ikke må sammenlignes med kommunens beregning av tilskuddssatser, der hensikten er å finne en gjennomsnittskostnad i løpet av året ved å ta et veid snitt av årsmeldingene. 3. Foreldrebetaling Dette er for så vidt ikke et klagepunkt, men vi tar det likevel med det da vi antar at kommunen ved en feil har benyttet for lav foreldrebetaling i modellen. I tilskuddsberegningen for 2013 var samlet foreldrebetaling ca. 4,2 mill., mens den i 2015 er på ca. 3,3 mill. Reduksjonen henleder oss til å tro at det er noe feil i beregningen av satsene for 2015. Dersom noe er uklart eller om dere er uenige i noen av punktene, så ber vi om at det tas kontakt med oss for nærmere utdyping, før saken eventuelt oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dette for å spare tid og ressurser for alle parter. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke har mottatt avregningen av tilskudd for 2014 enda, men at kommunen må ta hensyn til punkt 1 og 2 før vedtak fattes for å unngå en eventuell klage. Med vennlig PBL hilsen Lasse Jensen statistikk- og økonomianalytiker 75 55 38 57 lasse@pbl.no PBL Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: 75 55 37 00 pbl@pbl.no Orgnr.: 970 954 309 8003 Bodø Faks: 75 55 37 01 www.pbl.no 3/3

RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M. 2014 Vedteke i kommunestyre / -2013 Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober 2011. Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk. ------------------------------------------- 1 Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side69