rnd revlsoren september 1982 ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING DENNE GANG OM BLANT ANNET: o NyU undervisningstilbud i bankrevisjon o Revisjonslovgivning sparebanker/aksjeselskap o N.B.R.F.s konferanse Troms.. o Bankrevisjonens rundskriv 7/82
Formann har ordet. Bankrevisjon er et yrke som en tidligere ikke kunne skilte med store hendinger 09 dramatiske begivenheter. Om det har skjedd endringer i sa mate i den senere tid - skal jeg ikke utdype her 09 oa. En ting er sikkert - revisjonsyrket er som de fieste andre yrker underlagt forandringens lov. Den rivende utvikling sam vi er vitne til gj r at styret har stilt en del sp rsmal 09 analysert pa en rekke problemsti11inger som forlanger sin l sning. Av de ting som etterhvert rna avklares er betingelsene for medlemskap i var forening. Vi i styret hadde hapet 09 trodd at medlemmene i sterkere grad hadde tilkjennegitt sin mening, sa stoff 09 meningsutvekslinger mottaes med takk. Som f lge av de sterke krav som i dastilles til bankrevisoryrket, sa er det den faglige fremgang et tema,jeg finner ingen grunn til a
legge skjul pa at jeg er opptatt avo Et av de sp rsmal som opptar meg, er hvordan skal vi holde vare medlemmer a jour i et yrke med galloperende utviklingstrend og med krav som sayner sidestykke fra aile kanter. Etterutdanningen har v2rt et problem og med den rivende utvikling faget idag er inne i,ja, sa er ikke dette problemkompleks blitt mindre. Yare kurser og konferanser har v2rt gjenstand for en utvikling det star respekt av, men det a arrangere kurser og konferanser er ikke noe mal i seg selv, det er kun et av mange hjelpemidler til a fa revisorene til a fungere best mulig. Kanskje b r Norsk Bankrevisorforening oppnevne et utdannelsesutvalg til a ta seg av dette sa viktige omrade. Den tekniske utvikling gj r at vi ikke bare b r V2re oppdatert i natid, men ogsa ha et blikk inn i framtiden. l. bankrevisoren 1
(NNHOLD [ DETTE NUMMER Side 1 For man n e n h a r 0 rd e t 5 1 Nytt und<hvisningstilbud i bonkrevisjon ved Bankakodemiet. v/revisjonsjef Leif E. Wiig, DnG" Oslo 15 1 Sommenligni ng ov revisjonslovgiving for sporebonkrevisjon og revisjon ov oks jeselskop. v/revisor John H.Engelsen,Bergen Sparebank 23 Dokumentosjon ov EDB rutiner for revisor. v/edb-revisor S.E.Dovran, IDA
25 En grensedragning mellom intern kontroll, intern revisjon og GkstGrn revis jon. v/direkt@r,statsaut.revisor Per Thorp 27 BankinspeksjonGns rundskriv 7/82 30 KoMe ransen Troms } Ned utdrag av innleggene til statsaut.revisor Svein N.Eriksen og revisor John Haukland 42 Rettelse. B.B.S. 47 Endring redaksjongn 48 Leserinnlegg 49 Nytt fro lokalavdelingene Bergen Roc.;aland 0stlandet
\\ -:::::: L Plasseringstilbud med ioppfemte fm fllwste clag. For deg scm her stooe belep til disposisjon for kortere eller lengre tid og scm fmlsker'a plassere pengene slik at de er tilgjengelig pa kort varsel. FLEXIKONTO gir deg rask tilgang til pengene og twy rente. Minsteinnskuddet pa FLEXIKONTO er 50.000,- kr. og for tiden far du 10% % rente p.a. Vi gj0r heist avtale om runde bel0p. stik virker FLEXIKONTOEN. FLEXIKONTOEN er basert pa at det inngas en avtale moo 30 dagers gjensidig oppsigelse. Dette betyr at enhver end ring av avtalen, blir gjort gjeldende 30 dager etter at varsel er giu fra din eller bankens side. Dersom du 0nsker pengene til disposisjon, vii bel0pet bli utbetalt 30 dager etter at varsel er gitt. Den gjensidige avtalen pa 30 deger gjer at pengene dine vii vaere maget lett tilgjengelig, dersom du sku lie fa behov for demo FLEXIKONTO er et plasseringsaltemativ for «IOOig» kapital, og vanlige banktransaksjoner scm innskudd/uttak osv. kan ike utferss ved hjelp av denne.
NyU undervisningstilbud i bankrevisjon ved Bankakademiet lijreliisjoossjef Len Eo Wlig, Dne, Oslo BEHOV Det har i flere ar Fra bankrevisorhold,.spesielt Fra Revisjonssjefkretsen 09 Sparebankenes Sikringsfond, Revisjonskontoret, vrert gitt uttrykk for et stort behov for undervisningstilbud i bankrevisjon. Bankrevisorene har altse selv sett og anmodet om hjelp til a lese utdanningsehovet, men ogs8 myndighetene ved Bankinspeksjonen har gitt uttrykk for at bankrevisorene star oven for en utvikling som med stadig mer kompliserte arbeidsoppgaver stiller okte krav til den fa911ge kompetanse. Pa bakgrunn av disse anmodninger 09 klare behov, nedsatte SA et utvalg til a utrede og g1 anbefaling til undervisningstilbud i bankrevisjon. Pa samme tid hadde SA sitt eksisterende undervisningssystem oppe til vurdering. anmodet derfor utvalget am a Finne en lesning som lot seg inkorporere i SA's nye undervisningssystem. utvalget bestaend av Revisjonssjef Auring, revisor Haukland 09 undertegnede fant de nne anmodning bade formalstjenlig og praktisk for utdanningen i bankrevisjon, samtidig sam kandidatene vii fa en utdanning sam er fleksibel og kompetansegivende for OgS8 annet bankarbeid. utvalget ga sin innstilling i august 1981 og denne er av BA besluttet lagt til grunn for det videre arbeid. Etter at ogsa BA's nye undervisningssystem na har funnet sin form og er under utarbeidelse, vii det kun bli nedvendig med mindre justeringer i forhold til utvalgets innstilling. SA bankrevisoren 5
INTERN KONTROLL Foruten at det na er klart at det igjen vil bli et undervisningstilbud i revisjon ved SA, er antakelig den storste "landevinning" for norsk bankrevisjon innforing av faget n Intern kant roll II Dette faget som er en BV tre moduler innen fagomradet administrasjon, er obligato risk for enhver 80m ensker utdanning pa fagkursniva ved BA frem til Bankfaglig eksamen, sarnt en forutsetning for opptak til studiekursene. Det er unikt i hoyere okonomisk utdanning savel i Norge som Norden forevrig, 09 inneberer at ikke bare revisorer far utdanning i intern kontroll, men Og88 de som er ansvarlig for den interne kontroll vil fa undervisning i hva intern kontroll er og hvilke konsekvenser dette bot ha for bankens forskjellige systemer og prosedyrer. Pa sikt kan en derfor regne med at revisorer vii mete en langt storre forstaelse for kontrollsiden i bank enn de erfarer pa mange hold idag. OPPSTARl I skrivende stund er manus til en Ia!rebok i "intern kontrolp under utarbeideise av Revisjonssjef Loken, og de forste deler av boken er under forberesikte pa at en begrenset gruppe elever tilbys deise for trykking. Det taes kurset na i hostsemesteret 82, med Iansering i full bredde fra januar 83. REVISJON Tilbudet Undervisningstilbudet i bankrevisjon i BA's nye und;rvisningssystem vii bli gitt sam et valgfritt spesialstudium pa studiekursniva innen faget bankimre. Det taes sikte pa et faglig niva tiisvarende registrert revisorniva, men dog spesialisert til bankrevisjon. latt i betraktning dette utdanningsnivaet og den derav folgende grundige og omfattende innforing i emnet, vii dette bli delt i to, en teo ride I og en praksisdel, hver av % ars varighet. I tillegg vii fem spesielle omrader bli behandiet smrskilt, men da slik at de blir fordelt pa de to ars enhetene. I BA's nye undervisningssystem vii teoridelen innga sam et frittstaende valgfritt studiekurs apent for enhver sam ensker innsikt i revisjonsfur,ksjonen. Praksisdelen bygger pa teoridel og denne rna va!re gjennomgatt forst. Praksisdelen vii ikke kunne innga sam en av de to valgfrie studiekurs nodvendig for a fa Bankokonomisk eksamen. Velger en sale des a oppna Bankokonomisk eksamen med bankrevisjon sam spesiale vii en derfor komme noe uheldigere ut i det kandidaten vii fa ar lenger studietid enn normalt. Imidiertid vii kandidaten ogsa ha fatt en bredere kompetanse. 6 bankrevisoren
" w oc o z w " " " " To nivaer Utvalgets innstilling anbefalte to nivaer pa revisgrutdannelsen. hflyeste ni vaet innebrerer at studenten Folger BA' s ordinrere nye system frem til Bankokonomisk eksamen og at en som vaigfrie fag i bankirere har valgt revisjon. w 0KONOMI ADMINISTRASJON ffi 0" 6 w g; 0 w z 0 z 0 w oc oc 0 I I GRUNNUTOANNING _ INVESTERINGI _ ADMINISTRASJON FINANS1ERING I BANK _ SOSIAL0KONOMt - ARBEtDSLEDELSE BANKLIERE SPES1ALSTUD1ER a v, AR I F0LG ENDE FAGOMRADER; - 0konomi - - RellslOEle MalkedslOling, -.EDB - Ri I <OJ n I 0KONOM! AOMINISTRASJON REnSLlERE 0KONOMI v - INTERN KONTROLl - AEnSll RE III - 0KONOMIIV (A III) _ 0KONOMtlll RETISU'ERE JI ORGANISASJONS _ REGNSKAP (0 II) ltere (A III _ GENEAElL RETISlI RE! BEORIFTS AABEIDS 0KONOMt (0 I) PSYKOlOGI (A I) Det r ('KTIAll J J I 1 j! 1 1 20j - 1 T J m 25 1 1 Det andre og noe Iavere niva vii vrere en spesialiseringsretning i revisjon, men da slik at revisjonsfaget vii vrere det samme som det hoyere niva, men kunnskapene innen okonomi og administrasjon vii bli noe mindre. z w w " 55 o z o z " " m 0konomi/EDB Utvalget ga pa dette punkt en betinget innstilling fordi det pa davrerende tidspunkt ikke kunne vurdere om okonomiomradet i fagkursene dekket tilstrekkelig for a tiifredstiiie en revisorutdannings grunnieggende behov innen omradet. Aiternativt vii vrere a bygge pa med et.studiekurs i okonomi. Hvis deriomot fagkursnivaet vurderes tiistrekkelig (hvilket tyder mye pa) sa Utvalget det som en klar fordel for revisorutdanneisen at de nne relativt grundig behandlet fagomradet EDB. Dette fordi en ser klare behov for dette n, og ikke minst med tanke pa den fremtidige utvikling i bankene. For at tiden som er beregnet ved gjennomforingen av spesialiseringsretningen i revlsjon lkke skal bil for lang, vii en matte prioritere de to omradene flkonoml og EDB. Da innholdet i fagene enna ikke er fastlagt, er denne priorltering ikke foretatt. Det omradet sam etter dette faller ut vii imidlertid hoyst sannsynllg bll anbefalt som tilleggskurs. bankrevisoren 7
>,- 1;51 >1, 1,' pi \rjjs!lalmet Westland Hotel er stedet. Sentralt beliggende pa Lindas. Halvveis mellom Sogn og Bergen. En knapp times bilkjl2jring fra Bergen. Stor, Luftig konferansesal. Plass til 100 personer. 44 dobbeltrom. Flere grupperom. Alt utstyr en trenger for en vellykket konferanse eller seminar. Aile rettigheter. Vi er kjent for var gode mat. WESTLAND Kantakt ass - sa skat vi HOTEL gi leg et tilbud. 5150 Lindas Telefon 36 01 00
Spesialiseringsretning Etter dette vii en fa felgende spesialiseringsretning i revisjon: SamtIige fagkurs innen omradene ekonomi, administrasjon og rettsirere Spesialstudium i revisjon teoridel og praksisdel Spesialstudium i EDB eiier akonomi 2 ar I ar ar 3% ar 1/2 0KONOMI ar studiekurs eventuelt at dette V A L G M BANKlJE!!E - EDB 1/2 ar I u L utgar til farde! for I G 1/2 ';r ) - Revisjan (teari) EDB H - Revisjan II (j:.:raksi E T 1/2 ar t REGNSKAP/0KONOMJ AOMINISTRASJaN RETTSLJ2RE ) 5 MQOUlER FULLF0RT 3 MODULER FUllF0RT Obhgalorisk for 3 moduler fullf0rt oppmeldlog til samllige studiokursmodulcr Oppstart Undervisningsmatriell innen faget revisjon er under utarbeidelse i det en rekke forfattere er invited til a bidra med manuskripter til en ny l<!!rebok i bankrevisjon. Emnene er fordelt blant en rekke av yare fremste revisorer i bank og arbeidet koordineres av en redaksjonskomite bestaende av direktor Thorp, revisjonssjefene Loken og Auring samt undertegnede. Arbeidet beregnes avsiuttet inneverende semester slik at kursstart far en begrenset gruppe kan skje i varsemesteret 83, med appstart i full bredde hasten 83. Forutsetning for opptak til revisjonskurset vii all tid vrere gjennomfort intern kant rail madulen, slik at oppstart av revisjon Folger dette ett semester etter. bank revisoren 9
Overgangsordning Venne er ikke enna endelig fastslatt av SA, men en kan hvertfall konstatere at 2. avdeling vii fa godskrevet folgende pa fagkurset: Rettsl::!re Administrasjon 0konomi AIle tre moduler Ingen moduler Tre moduler Cvenstaende er en gene rei 1 overgangsordning innen BA og vii matte gjelde aile som tar sikte pa Bankfaglig eller Bankokonomisk eksamen med revisjon som spesiale. Om dette ogsa skal gjelde de som saker til spesialiseringsretningen i revisjon vil bli avklart med SA i lopet av hasten. Sikkert er det imidlertid at aile, uansett tidligere utdanning, rna ta modulen innen intern kontroll i fagomradet administrasjon for opptak til revisjonskurset. Fagenes innhold Nedenfor gjengis de innholdsfortegnelser som inngar i manuskriptforfatternes oppdrag og mandat for utarbeidelse av l::!restoff for fagene intern kontroll og revisjon. tillegg kan nevnes at i revisjon, praksisdel vii Revisjonsveiledning Bank fa en sentral plass som suplerende litteratur og antakelig ogsa-i noen grad som direkte underlag for det utarbeidede l::!restoff. I N T ERN K 0 N T R 0 L L OEFINISJON l'lal t.jidler II ORGANISASJON Arbeids-/ansvarsdeling Oppbyggingsmetoder Kompetanse/erlighet III HETODER DG TILTAK FysisK sikring Intruksverk Ledelsesovervaking Informasjonssystemer Forsikring 10 bankrevisoren
IV SPESIELLE RETNINGSLINJER Cost/benefi t Helhetsprisippet Satt i verk V VURDERINGSTEKNIKKER Kartlegging Analyse Rapportering VI DDKU/-jENTASJDN Former Praktisk qjennomforing VII DHRADER I BANK Likvider UtHm Innskudd - Val uta Eiendeler Diverse VIII EDB Drift Systemutvikling Terminalnettet ix BANKENES STYRENDE ORGANER f.1yndighet OG ANSVAR Generalforsamling/lnnskyterm0te Representantskap/Forstanderskap Styre Banksjef x BANK ENS KDNTROLLERENDE ORGANER Styret/banksjef Kontrollkomiteen Revisor bankrevisoren 11
r. 5%... 9% euer 9t% rente Gj"rdu mer enn ett uttak pro mnd" far du 5% rente p.a. din Trippel bruks- og sparekonto. Med kun eli uttak pro mnd. flir du 9% rente p.a. pa store innskudd kan du oppna h0yere rente, etter nsermere avtale med din sperebank. MEl) TRFPa BRlJI{S-OG BmEMMER 00 say H\'OR MY!: RENTER 00 Vll HA -AVtIENGIG AV ANTAll UlTAK SPAREIAIIEI INN TRBNDElA& SIIASA 1WJIIlAI.SaIl. SIEIIIIW IIIID9V YmIW.
REVIS]ON Forslag til innhold 1. Revisjon nteoridel l1 1.1 Oversikt over lovregler og praksis om revisoryrket og revisors arbeid 1. 2 Revisjonsprosessen. t1etoder for kartlegning 09 vurdering av intern kontroll, samt utvikling av revisjonsprogram. 2. Revisjon upraksisdel ll 2.1 Revisjonsprosessen behandles for sentrale omrader i, bank. Det gie5 oversikt over ulike revisjonsmetoder med hovedvekt pa systemanalytisk revisjon. gjennom sret behandles. 2.2 Revisjonsplanlegning 09 dokumentasjon. Savel revisjon av arsoppgjoret som revisjon 3. Revisjon innforing i noen spesialproblemer. 3.1. Revisjon av EDB-ferte regnskaper 3.2 Stikkpreverevisjon 3.3. Revisor attestasjonsoppgave i bank 3.4 Intern kontroll/regnskap 3.5 Samarbeidet med Kontrollkomiteen.,/lW ::7 RevisjonssJ bankrevisoren 13
".!leg far kundebevis nar jeg skol fiiytte. far du?" Med sparebankenes kundebevis tar du med deg ditt opparbeidede kundeforhold nor du flytter til en ny sparebank.. Ordningen gjelder i de 1.200 ekspedisjonsstedene som sparebankene og Fellesbanken har rundtom i hele landet. SPeR KUMl USPAR!
SAMMIENLIGNING AV REVISJONSLOVGIVNING FOR SPARIEBANKRlEVlSjON OG RlEVlSjON AV AKS)IESIELSKAP v /Revisor John H. Engeisen, Bergen Sparebank INNLEDNING I den senere tid har bankrevisarer vrert opptatt av diskusjonen valgt eller ansatt ansvarlig revisor. Jeg har derfor valgt a konsentrere denne fremstillingen om de formelle krav og eventue!t de forskjeller som matte vre mellom ansvarlig revisor i en sparebank og ansvarlig revisor i et aksjeselskap. REVISORS ANSVAR OG STILLING Hvilke forrnelle krav stiller loven, forskrifter og vedtekter til en ansvarlig revisor i en sparebank. Sentral lovgivning og andre bestemmelser sam gjelder for ansvarlig revisor i en sparebank, finner vi i sparehankloven av 24.mai 1961, med endringer av 10. juni 1977, og bankinspeksjonens forskrifter om revisjon i sparebanker fastsatt 27.desember 1977. Revisors kvalifikasioner. If lge sparebanklovens 34 f rste ledd skal en sparebank ha statsautorisert eller registrert revisor, jfr. lov om revisjon og revi sorer av 14.mars 1964 11 og samme 10vs 4. Departementet kan gj re unntak fra bestemmelsen i f rste ledd. Revisors oppgaver. Sparebanklovens 36 omtaler revisjonens oppgave, sitat "1 den utstrekning det f lger av god revisjonsskikk, skal revisor granske sparebankens arsoppgj r og regnskaper og behandlingen av dens anliggender for vrig lo Sparebanklovens 38 omtaler revisjonens bankrevisoren 15
foal, som er a verifisere arsoppgj ret, ved fremleggelse av revisjonsberetningen. I tillegg til sparebankloven har bankinspeksjonen utgitt forskrifer om revisjon i sparebanker. Forskriftene er inndelt i fern avsnitt og det som er spesielt er at revisjonspersonalet har anledning til a ha Ian i banken, med ansvarlig revisors sarntykke, 5 annet ledd. Avsnitt IV omtaler revisjonsarbeidet og hvor 6 i likhet med sparebanklovens 36 angir at arbeidet skal utf res i henhold ti;i. god revisjonssk"ikk. I 8 er det positiv hjemmel for at revisor kan bygge pa intern kontroll, sitat: "I den utstrekning revisor finner det forsvarlig etter kravene til god revisjonsskikk, kan han bygge sitt arbeid pa den interne kontroll. Hvis revisor under sitt arbeid finner vesentlige mangler ved den interne kontroll, skal han underrette styret om dette". Sparebankens egne vedtekter, 12, inneholder etter mitt syn et kort og formelt resyme om revisjonens oppgaver, sitat: "Porstanderskapet ansetter revisor med en gjensidig oppsigelsesfrist av tre maneder. Slutter revisor, skal forstanderskapets forrnann i forening med kontrollkomiteen anta en ny revisor sam tjenestegj r til neste forstanderskapsm te hvor endelig ansettelse foretas. Revisjonen skal f re tilsyn med sparebankens bokf rsel og virksomhet i samsvar med lov, vedtekter og forskrifter". Jeg har na fors kt a fremstille hvilke formelle krav som stilles til en ansvarlig revisor i en sparebank. Dersom jeg pa et generelt grunnlag skal pr ve a fa fram eventuelle forme lie forskjeller mellom bankrevisjon og annen form for privat revisjon, velger jeg a sammenligne de krav aksjeloven stiller til revisor. Sanunenligner vi sparebanklovens 34 og aksjelovens 10-2, ser vi at kravene til revisor er de samme. Det henvises i aksjeloven ogsa til lov av 14.mars 1964 om revisjon og revisorer. Unntak fra denne bestemmelsen kan if lge aksjelovens 10'-2 annet ledd gj res av Kongen, mens urmtaket i sparebanklovens 34 kan gj res avo departementet. Jeg vii anta at dette ikke har noen praktisk konsekvens. 16 bankrevisoren
Sarnmenligner vi sparebanklo'l1ens 36 og aksj'e10vens 10-7, ser vi at revisors formelle oppgave er n yaktig den sarnme. Det henvises i begge lover til god revisjonsskikk, sorn er en rettslig standard og som rna avgjres konkret fra revisjonsoppgave til revisjonsoppgave. Det er her utgitt en del anbefalinger fra Norges Statsautoriserte Revisorers forening. Alle de anbefalinger som er utgitt omhandler revisjon i private virksomheter. Nar det gjelder bank er det ikke utkommet en eneste anbefaling. En bankrevisor star her ofte overfor store fortolkningsproblemer nar det gjelder hva som er god revisjonsskikk innen de forskjellige omrader. Revisjonens formal er etter begge lover, sparebanklovens 38 og aksjelovens 10-9, n yaktig den sarnme. Verifisering av arsoppgj ret ved fremleggelse avo revisjonsberetning. I likhet med Bankinspeksjonens forskrifter er det fra Handelsdepartementet utgitt forskrifter am revisjon og revisorer. Denne gjelder for aksjeselskaper, men ikke for banker, se ' 1-1. Det sam er vesent1ig forskjellig her er at revisjonsmedarbeidere i bank kan ha lan i banken med ansvarlig revisors samtykke, Bankinspeksjonens forskrifter 5 annet ledd. Etter forskrifter om revisjon og revisorer kan medarbeidere (assistenter) ikke ha lan i se1skapet, forskriftenes 3-1 og aksje10vens 10-4. Hjemme1 for a bygge pa selskapets interne kontrb1l finnes ogsa i f.orskrifter for revisjon og revisorer, sitat 4-2 annet ledd: "Revisor kan bygge pa kontrollarbeid sam utf res av virksomhetens ansatte cg san han finner ti1fredsti11ende ". Som vi ser av mine samrnen1igninger mel lorn sparebank10ven og aksjeloven med tilh rende forskrifter, er det relativt fa formel1e forskjeller, men allikevel en meget vesentlig forskjell. I en sparebank kan revisor med hjemmel i sparebanklovens 34 fjerde ledd ansettes el1er velges. If lge aksjelovens 10-1 f rste ledd skal revisor velges. bankrevisoren 17
PRIVATBANKEN Hovedkontor: Kristiansands og Oplands Privatbank A/S Markensgt. 11, Postboks 202, 4601 Kristiansand S. Tlf. 042/29745 "vre Markens: Markensgt. 44, 4600 Kristiansand S. Tlf. 042/29745 Lund: Marvikveien 1,4600 Kristiansand S. Tlf. 042/29745 Songdalen: 4645 Nodeland, Tlf. 042/81077 Vennesla: Postboks 96, 4701 Vennesla, Tlf. 02/55555
Sa vidt meg bekjent er det kun etter sparebankl og forretningsbankloven at en ansvarlig revisor kan ansettes. Hele vart revisjonssystem bygger pa uavhengighet mel lorn revisor og klient Hvorvidt revisors uavhengige stilling blir pavirket av om han er ansatt eller valgt, er det delte meninger om ogsa blant revisorer. Selv om ansvarlig revisor er ansatt i bank, skal en vre oppmerksom pa at det i er to andre kontrollinstanser, nemlig kontrollkomteen og Bankinspeksjonen. Disse kontrollinstanser eller lignende eksisterer ikke for den valgte revisor i et aksjeselskap. Jeg er ikke kjent med at det har vrert foretatt en analyse av kvaliteten av den utf rte revisjon for de banker som har ekstern revisor (valgt), kontra de banker som har ansatt revisor. Sa vidt jeg vet er det heller ikke kommet frem noe rnateriale som omhandler dette emnet i forbindelse med de misligheter sam har vrert i norsk bankvesen i den senere tid. Bakgrunnen for den formulering sparebankloven har fatt om "ansettelse" eller valg. Tradisjonelt har bankrevisjon vrert funksjonrerpreget og bakgrunnen for den formulering loven har fatt, med endring av IS.mai 1970, er f lgende: Sitat fra ot. prp. nr.55, 1968/69. "Utvalget finner at den omfattende virksomhet som sparebankene driver, det derav f lgende kontrollbehov og den utvikling som har funnet sted innen revisjonsvesenet, tilsier at det na lovfestes krav til bestemte faglige kvalifikasjoner egsa for reviserer i sparebankene. Utvalget finner imidlertid ikke a kunne tilra at revisorloven gj res gjeldende for sparebankene. Det anf res at mange sparebanker har en fullt tilfredstillende revisjon. Revisorlovens krav am "ekstern" revisjon vil derfer medf re en un dvendig belastning pa et iagemrade hvor det er mangel pa arbeidskraft. Etter utvalgets oppfatning er det ogsa mest hensiktsmessig at lovbestemmelsen am revisjonen i banken sorterer under det offentlige organ som er etablert for det generelle tilsyn med bankene. Utvalget peker ogsa pa at bankrevisoren 19
revisjonsloven ikke er generell, idet den blant annet ikke omfatter revisjonen i en sa viktig sektor som aksjeselskaper lt Praktisk forskiell mellom valg og ansettelse. Ansvarlig revisor i et aksjeselskap tjenestegj r inntil annen revisor velges i hans sted, aksjelovens 10-5. Generalforsamlingen kan bare foreta slikt valg dersom det i innkallingen er sagt at det vii bli ramsatt for slag til valg av ny revisor. Revisor har pa genealforsamlingen rett til a redegj re for sitt syn pa forslaget Etter dette forstar jeg at nyvalg av revisor kan skje pa hver generalforsamling dersom det star i innkallelsen. Revisor har da anledning til a redegj re for sitt syn pa generalforsamlingen. Etter mitt skj nn star da ikke revisor sa sterkt dersom generalforsamlingen nsker a skifte ham ut. Ved valg av ansvarlig revisor i en sparebank antar jeg at de samme bestemmelser om oppsigelse som gjelder for aksjeloven, ogsa blir anvendt i bank, sparebankl 39, selv om dette ikke star like klart i loven. Dersom ansvarlig revisor i en sparebank er ansatt, blir han etter loven a betrakte som arbeidstaker, tjenestemann. Ansvars- og straffebestemmelsene i sparebanklovens 59 omtaler ogsa revisor. Ved oppsigelse av en ansatt revisor er det ogsa sparebanklovens 39 som gj res gjeldende. Etter lovens ordlyd virker det som om det er like lett a ansette som a velge ny revisor. Dette kan vel neppe vre riktig da ansatt revisor ma vre mer beskyttet av de lover og regler som gjelder for arbeidstakere. Sa vidt meg bekjent har denne problemstillingen ikke vrt anvendt. Fordi en ansvarlig ansatt revisor etter loven blir betraktet som arbeidstaker, tjenestemann, har han anledning til a vre medlem av bankens pensjonskasse. I et aksjeselskap har ikke ansvarlig revisor de nne muligheten. Om dette betyr noe i praksis kan diskuteres. Denne forskjellen har ikke vrt srlig dr ftet i diskusjonen mellom valgt/ansatt revisor. 20 bankrevisoren
vi bankrevisorer har etter mitt syn v2rt altfor opptatt av valgt/ ansatt ansvarlig revisor. Som man ser av mine dr ftelser, er den eneste forskjell i stilling og ansvar av formell karakter nar det gjelder bankrevisjon og revisjon av et aksjeselskap at i en bank kan revisor ansettes eller velges, mens revisor kun kan velges i et aksjeselskap. * ER DEI BARE DU SOM LESER BANKREVISOREN Hvorfor ikke la den sirkulere til andre i banken? bankrevisoren 21
It i VARE KONTOR: 1. FL0R0 2. VADHEIM 3. H0YANGER 4. FJiERLAND 5. SOGNDAL 6. ARDAL 7. oster0y 8. KNARVIK 9. ARNA 10. ASKfOY 11. BERGEN (HK) 12. ULLENSVANG PRIVATBANK 13. OS 14. OSLO 15. SUNNHORDLAND BYFILIALAR: Bergen Bussiasjon -Eikeviken-Inndalsveien -Landa, Nyborg i Asane - Paradis - Skjoldtun - Smiberget - Strandgaten VESTLANDSBANKEN
DOKUMENTASJON AV EDB RUT I NER FOR REVISOR Revisor har tilgang til den dokumentasjon som forefinnes vedrrende IDA-rutinene. Denne dokumentasjon er imidlertid utviklet for a dekke mange formal og omfatter flere Ippemeter. I sitt arbeide har revisor sjelden bruk for all den informasjon som fremkommer i dokumentasjonen 08 revisor har derfer behov for et konsentrat av de deler BV dokumentasjonen som i st rst grad har interesse for det daglige arbeirlet. Naturligvis har revisor fortsatt adgang til all den pvrige dokumentasjon, men det blir da ved spesielle hehov. Vi har lenge arbeidet med boken og har tatt mal av ass til a distribuere den i l pet av innev.2rende ar. Faktisk er det meste skrevet, men materlalet trenger en nitid gjennomgang og kontroll slik at innholdet er sa korrekt at det kan bli det praktiske hjelpemiddel vi mener det skal vre. Vi har valgt a dele boken inn i fem kapitler og jeg vi! kort nevne innholdet i disse det kan vrere av interesse for andre som pnsker a bygge opp om handbok for revisor. Administrativt: Dette kapittel tar for seg de administrative forhold sa som mandater organisering, funksjonsbeskrivelser, samarbeidsformer, planer osv. Altsa de rene administrative forhold vi arbelder under. Revisjonsprogrammer: Her er de utarbeidede maier for revisjonsprograrnmer for utvlkling, drift, rutinegransking og administrative rutiner samlet. Det vii si at her kan revisor se hva EDB-Revisjonen skal gjpre i de forskjellige trinn. Videre har vi utarbeidet en standard for revisjonsrapport slik at vi har en ensartet rapportering for de oppgaver sam er utfprt. bankrevisoren 23
Inndata: Vi har funnet det n dvendig a beskrive aile former for inndata separat, da veien frem til behandling er meget forskjellig og avstemmdngen pa dette niva er vesentlig. Integrering: Herunder er kort beskrevet behandlingen i den enkelte rutine og hvordan rutinene henger sammen. Med dette mener jeg hvor de far data fra og hvor de leverer data. Vi har ogsa tatt med de mest vesentlige behandlingsregler innen den enkelte rutine. Revisjonsverkt y: EDB-Revisjonen har utvikiet spesialprogrammer for revisor og det finnes her en kortfattet beskrivelse av disse. Spesialprogrammene er for vrig dokumentert separat slik at aile detaljer fremkommer. Idette kapittel vii det ogsa bli dokumentert programprodukter som kj pes for bruk i revisjonsarbeidet. Det er klart at det tar tid n utvikle en slik dokumentasjon, og den blir vel heller aldri ferdig da endringer i bestnende opplegg er hyppige. Allikevel tror jeg at denne dokumentasjonen vii forenkle samarbeidet mellom EDB-revisorene og Bank-revisorene, da vi kan snakke sammen ut fra det samme grunniag. S.E. Dovran EDB-revisor, IDA 24 bankrevisoren
En grensedragning mellom intern kontroll, intern revisjon og ekstern revisjori6q,, av direktor, statsaut. revisor Per Thorp Den ballkmessige oc tckniske ulv/kling i sparebankene Irar fra begynne!sen av 70-drene gdt! mcgel raskt. Delle har med/ort bctyde/ige (Jndringer av systemer, rufinar og beslutningsprosesser med tilsvarende behav Jor en effektlv intern kontroll. Ikke autid har man maktet d bygge opp de interne kontrollsystemer f loki med ulvikungen. Kontrollen har i Jor stor grad blitt o'erlatt rel-'isjoncn, mens den egentlig burde wert lagt ut i a'delingene S011l integrerende deler av rutinent!. 4--9. qq@ e.,'19 'I 1 den senere tid har stadig jlere banker tatt opp jor holdet me/lom intern kontroll, intern revisjoli og /ov bejalt revisjon. 1 del jo/gende skal vi jorsoke oss po en grensedragning mel/om de Ire konfrolljllnksjoner. Vi md dog ta det jorbe/wld at en kart artj'kkei ikke kan gi del jullstendige bi/de og at grensene tli de/s kan va;re noe fiytende avhengig av bankens stfjrreise og organj sasjonsjorm. "'. Intern kontroll Del tilliger sparebankens styre og daglige ledelse a tilstrebe en til fredsstillende organisasjon av virk somheten og herunder sorge for at bokforingen og formuesforvalt ningen er gjcnstand for betryg gende kontroll. Dette ansyar er nedfelt i sparebanklovens 15 og 24 og i sparebankens egne vedtek ler, 5-3 og 5-4. I den utstrekning styret finner del hensiktsmessig vii det de1egere til adminimasjonen den beslutningsmyndighet som er nodycndig for a etablere. Yedlikeholde og oyervake en tilfredsstillende intern kontroll Men nokkelen til et effektiyt kon trollsystem er at styret og admi nistrerende direktor erkjenner siu ausy3r og sin plikt til a falge opp ausvaret. Et aktivt engasjement fra loppledelsens side vii vesentlig ake forstaelsen for internkontrolleos betydning. Kontrollsystemene omfattcr orga nisasjonsplanen 08 samtlige metoder og tillak sam har til formal a 1) gi rimelig sikkerhet for at eiendelene er beskyuet. at informa sjon (finansiell og annen) kommer i reu tid og er palitelig, og at fei! og uregelmessigheter blir oppdaget sa fort sam mulig og omgaende reuet 2) fremme effektiv drift 3) stimulere til oyerholde!se ay Iedelsens politikk. lover, for shifter og sunne forvaltningsprinsipper. Et internt kontro!lsystem bor vrerc tidsmessig oppbygget etter alminnelig anerkjeme prinsipper. Delte innebrerer bl.a. at hyert omn\de, seksjon, avdeling og filial bor ha ansyaret for at det blir etablert in tern kontroll. Den interne kontroll ivaretas dels yed innebygde kon trolltiltak i den lopende forretningsgang og dels yed opprettelse av kontrollgrupper for srerskilte omni.der. Oct kreves s<1ledes bl.a.: a) Definerte og fastlagte aosyarsog myndighetsomrader b) Fastlagte rutiner og ansvars- og arbeidsfordeling c) Stillingsinstrukser og arbeidsbeskrivejser d) Bruk ay autoriserte blanketter. nummererings og attesta sjonssystemer. e) Fastlagte rapporteringsprose dyrer og beslutningsprosesser. Prinsipper og standarder for den interne fcyisjon Intern reyisjon er den funksjon som selvstendig yurderer anvende Iigheten. tilstrekkeligheten og ef Per Thorp. fektiviteten ay de interne kontroll systemer og kyaliteten av den lo' pende drift som omfatter aile akti yiteter innbefattet i bankens virk somet. For a presisere reyisjonens hensikt og omfang, er det grunn til a un derslreke at formmet med den in terne revisjon er A fastsl! at virk somheten har en hensiktsmessig organisering og drives pa en ra sjonell og forsv3rlig mate sett i for hold til sparebankens maisetting og de rammer som er sa!f av offentlige myndigheter. samt om den "ko nomiske informasjon som gis om virksomheten er riktig og fullsten dig. For a oppna dette skal den interne revisjon granske den interne kon troll med henblikk pa a prove dens palitclighet og effektivitet nar det gjelder a sikre bankrevisoren 25