Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat

Vedlegg til «Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud» 1. Mandat for arbeidet s. 1 2. Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall (regionvis) s. 6 3. Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) s.15 4. Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole s.18 5. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis s.19 6. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud s.21 7. Innspill fra Drammensregionen s.22 8. Innspill fra Vestviken: Lier, Røyken og Hurum s.27 9. Innspill fra Kongsbergregionen s.34 10. Innspill fra Ringeriksregionen s.43 11. Innspill fra Midt-Buskerud s.45 12. Innspill fra Hallingdal s.50 13. Innspill fra organisasjoner s.61 Vedlegg 1: Mandat (HUU-sak 16/4) Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat Hovedutvalget for utdanningssektoren godkjenner forslag til mandat for arbeidet med å revidere langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet i Buskerud slik det fremgår i saksfremstillingens konklusjon. Bakgrunn for saken Fylkestinget fattet slikt vedtak i sak 15/102, pkt 40: "Langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet revideres i 2016. Sak legges frem for fylkestinget. Det legges opp til en bred og involverende revideringsprosess." Problemstillinger Arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet må sees i nær sammenheng med flere andre vedtatte strategiske planer, herunder investeringsstrategi for skolebygg og Handlingsprogram 2016-2019. Videre vil arbeidet med å revidere planen ha en sammenheng med andre pågående prosesser, blant annet: - Pågående planleggingsarbeid for å gjennomføre vedtatte investeringer i skolebygg - En konkret samarbeidsprosess med bedriftene i Næringsparken på Kongsberg - Oppfølging av fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget i HP 2016-19 om at Yrkesopplæringsnemnda skal involveres i prosessen med å utforme regler for garanti om videre skoleplass etter vg1 ved samme skole som eleven har begynt på forutsatt skolen tilbyr hele det aktuelle utdanningsløpet. - Arbeid med å vurdere muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 1

Av hensyn til arbeidet med de nevnte prosesser, og arbeider som igangsettes senere i 2016 som blant annet arbeidet med forslag til Handlingsprogram 2017-2020, og forslag til dimensjonering av skoletilbudet 2017/18, ville behandling av langsiktig skoletilbud i fylkestingets møte i juni 2016 vært ideelt. Med bred involvering, høringsperiode og formell behandling i flere organer, og frigjøring av tilstrekkelig intern arbeidskapasitet, synes det vanskelig å gjennomføre. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Forslag til mandat Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud 2014-2017 slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter 2020. 5) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner der elevgrunnlaget tilsier det, forutsatt at det ikke medfører merutgifter til drift og investering. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- 2

og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01. Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram 2017-2020). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) 3

Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet yrkesopplæringsnemnda oppnevner 3 representanter Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Drøftinger Forslaget til mandat har vært drøftet med de hovedtillitsvalgte i informasjons- og drøftingsmøte 17.12.2015. Særutskrift er vedlagt. Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda gav i møte 17.12.2015 følgende råd til fylkesutdanningssjefen om mandatet: "Arbeidsutvalget er tilfreds med målene, premissene, prosessen for, og organiseringen av arbeidet. Til de grunnleggende prinsipper foreslår Arbeidsutvalget følgende endringer: "Temaskoler/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner". Resten av setningen foreslås strøket. Arbeidsutvalget presiserer likevel at nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv. Arbeidsutvalget understreker viktigheten av at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Arbeidsutvalget foreslår at administrasjonen tilskriver LO, NHO og KS i Buskerud om å oppnevne representanter til arbeidsgruppen som følge av at arbeidet bør startes opp før første møte i Yrkesopplæringsnemnda. " Fylkesutdanningssjefen velger, som følge av forslagene fra Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda, å endre mandatets premisser i tråd med arbeidsutvalgets råd. Fylkesutdanningssjefen følger også rådet om å tilskrive utpekte organisasjoner for representasjon i arbeidsgruppen, slik at arbeidet kan starte opp umiddelbart etter behandling av saken. Endret forslag til mandat fremgår under. Konklusjon Fylkesutdanningssjefen anbefaler hovedutvalget for utdanningssektoren å godkjenne forslaget til mandat for arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet slik: Forslag til mandat: Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud 2014-2017 slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: 4

Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter 2020. 5) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner. Nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv ved at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: 5

Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01. Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillsmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram 2017-2020). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet LO, NHO og KS i Buskerud med en representant hver. Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Vedlegg 2: Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall Drammen, Åssiden og Eiker : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Åssiden Vg1 105 101 3 anleggsteknikk Byggteknikk Åssiden Vg2 60 51 9 Klima, energi, miljø Åssiden Vg2 30 29 1 Treteknikk Åssiden Vg2 15 15 0 6

EL - Elektrofag Åssiden Vg1 75 74 1 Elenergi Åssiden Vg2 30 30 0 Kulde- og Åssiden Vg2 15 15 0 varmepumpeteknikk Automatisering Åssiden Vg2 15 14 1 Data og elektronikk Åssiden Vg2 15 15 0 HO - Helse- og Åssiden Vg1 105 102 3 oppvekstfag Hudpleie Åssiden Vg2 15 15 0 Helseservicefag Åssiden Vg2 30 30 0 Helsearbeiderfag Åssiden Vg2 60 55 5 Hudpleier Åssiden Vg3 15 11 4 Tannhelsesekretær Åssiden Vg3 15 13 2 Apotekteknikk Åssiden Vg3 15 15 0 ID Idrettsfag - fotball Drammen Vg1 28 28 0 Idrettsfag - håndball Drammen Vg1 20 20 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg1 16 15 1 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg1 11 11 0 hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg2 20 20 0 Idrettsfag - håndball Drammen Vg2 17 17 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg2 12 12 0 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg2 11 11 0 hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg3 22 21 1 Idrettsfag - håndball Drammen Vg3 16 16 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg3 13 12 1 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg3 9 5 4 hopp, turn DH- Design og Åssiden Vg1 45 41 4 håndverksfag Design og Eiker Vg1 15 16-1 håndverksfag Interiør og Eiker Vg2 15 15 0 utstillingsdesign Frisør Åssiden Vg2 30 27 3 Interiør og Åssiden Vg2 15 15 0 utstillingsdesign Interiør Åssiden Vg3 15 12 3 SS Service og Drammen Vg1 45 45 0 samferdsel Service og samferdsel Eiker Vg1 15 17-2 Salg, service og Drammen Vg2 30 31-1 sikkerhet Reiseliv Drammen Vg2 15 13 2 IKT servicefag Åssiden Vg2 45 35 10 SSP - Drammen Vg1 216 215 1 Studiespesialisering Studiespesialisering Eiker Vg1 120 120 0 Studiespesialisering m Drammen Vg1 27 27 0 entreprenørskap Studiespesialisering Drammen Vg1 27 27 0 internasjonalisering Studiespesialisering Drammen Vg1 27 27 0 forskerlinje St.spes. realfag Drammen Vg2 105 97 8 7

St.spes. realfag Eiker Vg2 60 56 4 Realfag, forskerlinje Drammen Vg2 27 24 3 St.spes. realfag Drammen Vg3 86 94-8 St.spes. realfag Eiker Vg3 65 63 2 Realfag, forskerlinje Drammen Vg3 27 26 1 St.spes. språk, Drammen Vg2 111 110 1 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg2 60 63-3 samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg2 27 27 0 entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg2 27 19 8 internasjonalisering St.spes. språk, Drammen Vg3 157 149 8 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg3 85 90-5 samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg3 27 27 0 entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg3 27 21 6 internasjonalisering St.spes. m Drammen Vg1 27 29-2 formgivingsfag Formgivingsfag Drammen Vg2 27 23 4 Formgivingsfag Drammen Vg3 27 25 2 St.spes. liten gr. Drammen Vg1 20 20 0 St.spes. liten gr. Eiker Vg1 8 8 0 Forb. kurs for Drammen Vg0 20 19 1 minoritetsspråklige Påbygg gen. st.komp Åssiden Vg3 60 53 7 Påbygg gen.st,komp e. Åssiden Vg3 30 19 11 yrkeskomp Forb. kurs for Åssiden Vg0 30 24 6 minoritetsspråklige RM Restaurant- og Åssiden Vg1 60 59 1 matfag Kokk- og servitørfag Åssiden Vg2 30 28 2 Matfag Åssiden Vg2 15 15 0 TIP Teknikk og Åssiden Vg1 90 83 7 industriell produksjon Kjøretøy Åssiden Vg2 15 14 1 Industriteknologi Åssiden Vg2 30 27 3 Bilskade, lakk og Åssiden Vg2 15 15 0 karosseri MK Medier og Åssiden Vg1 30 30 0 kommunikasjon Medier og Åssiden Vg2 30 29 1 kommunikasjon Studieforb. medier og Åssiden Vg3 30 28 2 kommunikasjon SUM 2997 2854 95,23% 143 4,77% Kongsberg og Numedal : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser 8

BAT - Bygg og Numedal Vg1 15 5 10 anleggsteknikk Bygg og anleggsteknikk Kongsberg Vg1 30 28 2 Byggteknikk Numedal Vg2 4 3 1 Byggteknikk Kongsberg Vg2 15 13 2 Anleggsteknikk Numedal Vg2 4 7-3 Anleggsteknikk Kongsberg Vg2 30 30 0 EL - Elektrofag Numedal Vg1 9 11-2 Elektrofag Kongsberg Vg1 45 45 0 Elektrofag m st.k.3-årig Kongsberg Vg1 15 14 1 Elenergi Numedal Vg2 6 4 2 Elenergi Kongsberg Vg2 15 16-1 Automatisering Kongsberg Vg2 30 28 2 Automatiseringsfaget Kongsberg Vg3 22 23-1 Data- og elektronikk Kongsberg Vg2 15 14 1 Dataelektronikerfaget Kongsberg Vg3 15 10 5 HO - Helse- og Numedal Vg1 15 9 6 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Kongsberg Vg1 60 59 1 Barne- og Kongsberg Vg2 30 28 2 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Numedal Vg2 15 8 7 Helsearbeiderfag Kongsberg Vg2 30 28 2 ID - Idrettsfag Kongsberg Vg1 30 30 0 Idrettsfag Kongsberg Vg2 30 24 6 Idrettsfag Kongsberg Vg3 30 28 2 DH- Design og Kongsberg Vg1 30 25 5 håndverksfag Design og tekstil Kongsberg Vg2 15 13 2 Ur- og Kongsberg Vg2 15 6 9 instrumentmaker, Landslinje SS Service og Numedal Vg1 8 11-3 samferdsel Service og samferdsel Kongsberg Vg1 30 27 3 Salg, service og Numedal Vg2 7 4 3 sikkerhet Salg, service og Kongsberg Vg2 15 15 0 sikkerhet IKT servicefag Kongsberg Vg2 15 13 2 MDD Musikk, dans Kongsberg Vg1 Musikk 30 26 4 og drama Musikk Kongsberg Vg2 7 8-1 Musikk Kongsberg Vg3 15 12 3 Dans Kongsberg Vg3 14 8 6 SSP - Numedal Vg1 30 15 15 Studiespesialisering Studiespesialisering Kongsberg Vg1 120 118 2 Studiespesialisering, Kongsberg Vg1 30 28 2 forskerlinje St.spes. realfag Numedal Vg2 15 7 8 St.spes. realfag, Kongsberg Vg2 23 20 3 forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg2 54 51 3 St.spes. realfag Numedal Vg3 10 7 3 St.spes. realfag, Kongsberg Vg3 15 14 1 forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg3 55 55 0 9

St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg2 15 3 12 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg2 66 59 7 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg3 3 5-2 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg3 65 72-7 økonomi St.spes. liten gr. Kongsberg Vg1 20 20 0 International Kongsberg Vg2 30 20 10 Baccalaureate International Kongsberg Vg3 30 11 19 Baccalaureate Påbygg studiekomp. Numedal Vg3 16 17-1 Påbygg studiekomp. Kongsberg Vg3 75 75 0 Påbygg e yrkeskomp Numedal Vg3 1 1 0 Påbygg e yrkeskomp Kongsberg Vg3 15 14 1 RM Restaurant- og Kongsberg Vg1 15 14 1 matfag Kokk- og servitørfag Kongsberg Vg2 15 14 1 TIP Teknikk og Numedal Vg1 15 14 1 industriell produksjon Teknikk og industriell Kongsberg Vg1 45 44 1 produksjon Kjøretøy Numedal Vg2 8 7 1 Kjøretøy Kongsberg Vg2 15 15 0 Industriteknologi Kongsberg Vg2 30 26 4 NA - Naturbruk Kongsberg Vg1 12 10 2 Skogbruk Kongsberg Vg2 6 2 4 Lier, St. Halvard og Røyken : 1546 1387 89,7% 159 10,3% Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Røyken Vg1 30 30 0 anleggsteknikk Byggteknikk Røyken Vg2 15 12 3 EL - Elektrofag Røyken Vg1 45 45 0 Elektrofag Lier Vg1 30 30 0 Elenergi Røyken Vg2 15 15 0 Elenergi Lier Vg2 30 27 3 Automatisering Røyken Vg2 15 15 0 Automatiseringsfaget Røyken Vg3 15 15 0 HO - Helse- og Røyken Vg1 45 45 0 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Lier Vg1 30 30 0 Helse- og oppvekstfag, Lier Vg1 15 17-2 Yrkeskomp 4 år Helse- og oppvekst, Lier Vg2 15 16-1 B&U st.komp 3 år Helse- og oppvekstfag, Yrkeskomp 4 år Barne- og ungdomsarbeiderfag Røyken Vg2 15 18-3 10

Barne- og Lier Vg2 30 33-3 ungdomsarbeiderfag Barne- og Lier Vg1 15 16-1 ungdomsarbeiderfag m Studiekomp 3 år Helsearbeiderfag Røyken Vg2 15 14 1 Helsearbeiderfag Lier Vg2 30 27 3 ID - Idrettsfag St. Hallvard Vg1 30 30 0 Idrettsfag St. Hallvard Vg2 30 29 1 Idrettsfag St. Hallvard Vg3 30 29 1 MK - Medier og Røyken Vg1 15 15 0 kommunikasjon Medier og kommunikasjon Røyken Vg2 15 15 0 DH- Design og Røyken Vg1 15 8 7 håndverksfag Design og Lier Vg1 30 30 0 håndverksfag Blomsterdekoratør. Lier Vg2 15 10 5 Frisør St. Hallvard Vg2 15 15 0 SS Service og Lier Vg1 15 16-1 samferdsel Service/samf, Lier Vg1 15 15 0 Yrkeskomp 4 år Salg, service og Lier Vg2 15 13 2 sikkerhet Salg, service, Lier Vg2 15 13 2 sikkerh./yrkeskomp 4år IKT servicefag Røyken Vg2 15 16-1 Transport og logistikk Lier Vg2 15 14 1 MDD Musikk, dans St. Hallvard Vg1 Musikk 30 29 1 og drama Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Dans 14 11 3 Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Drama 16 14 2 Musikk St. Hallvard Vg2 30 27 3 Dans St. Hallvard Vg2 14 7 7 Drama St. Hallvard Vg2 16 16 0 Musikk St. Hallvard Vg3 30 26 4 Dans St. Hallvard Vg3 14 8 6 Drama St. Hallvard Vg3 16 16 0 SSPF -Studiespes. med Røyken Vg1 15 12 3 formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg2 15 13 2 formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg3 15 10 5 formgivingsfag SSP - Røyken Vg1 130 130 0 Studiespesialisering Studiespesialisering, Røyken Vg1 20 9 11 forskerlinje SSP - St. Hallvard Vg1 140 137 3 Studiespesialisering St.spes. realfag Røyken Vg2 45 42 3 St.spes. realfag, Røyken Vg2 10 8 2 forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg2 65 58 7 St.spes. realfag Røyken Vg3 35 31 4 11

St.spes. realfag, Røyken Vg3 4 4 0 forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg3 70 67 3 St.spes. språk, Røyken Vg2 95 83 12 samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg2 71 69 2 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Røyken Vg3 81 82-1 samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg3 80 75 5 samf.fag, økonomi St.spes. liten gr. Lier Vg1 32 32 0 St.spes. liten gr. St. Hallvard Vg1 10 10 0 Påbygg studiekomp. Røyken Vg3 54 53 1 Påbygg studiekomp. Lier Vg3 92 92 0 Påbygg e yrkeskomp Røyken Vg3 6 4 2 Påbygg e yrkeskomp Lier Vg3 28 26 2 1998 1883 94,2% 112 5,6% Rosthaug : Programområde Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Vg1 30 26 4 anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 15 15 0 EL - Elektrofag Vg1 30 30 0 Elenergi Vg2 15 15 0 HO - Helse- og Vg1 45 44 1 oppvekstfag Barne- og Vg2 15 16-1 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Vg2 15 15 0 ID - Idrettsfag Vg1 30 26 4 Idrettsfag Vg2 30 26 4 Idrettsfag Vg3 30 21 9 MK - Medier og Vg1 15 15 0 kommunikasjon Medier og Vg2 15 13 2 kommunikasjon Medier og Vg3 15 9 6 komm.studieforb. NA - Naturbruk Vg1 30 25 5 Anleggsgartn/idr.anl. Vg2 15 9 6 Heste- og hovslagerfag Vg2 15 9 6 Landbruk og Vg2 9 6 3 gartnernæring Påbygg studiekomp. Vg3 55 48 7 Påbygg e yrkeskomp Vg3 5 6-1 RM - Restaurant- og Vg1 15 13 2 matfag Kokk- og servitørfag Vg2 12 9 3 SS - Service og samferdsel Vg1 15 12 3 12

Salg, service og Vg2 15 15 0 sikkerhet SSP - Vg1 60 59 1 Studiespesialisering St.spes. real/språk Vg2 54 47 7 St.spes. real/språk Vg3 60 54 6 St.spes. liten gr. Vg1 15 15 0 TIP - Teknikk og ind. Vg1 30 30 0 produksjon Kjøretøy Vg2 15 14 1 Arbeidsmaskiner Vg2 12 7 5 732 649 88,7% 83 11,3% Hønefoss og Ringerike : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Hønefoss Vg1 30 28 2 anleggsteknikk Byggteknikk Hønefoss Vg2 15 14 1 Klima, energi, miljø Hønefoss Vg2 15 11 4 EL - Elektrofag Hønefoss Vg1 45 45 0 Elenergi Hønefoss Vg2 30 28 2 Data- og elektronikk Hønefoss Vg2 15 14 1 HO - Helse- og Hønefoss Vg1 45 39 + 6 0 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Hønefoss Vg1 15 15 0 4-årig m st. komp. Barne- og Hønefoss Vg2 16 16 0 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Hønefoss Vg2 16 15 1 Helsearbeiderfag 4-årig Hønefoss Vg2 15 13 2 m st.komp ID - Idrettsfag Ringerike Vg1 30 31-1 Idrettsfag Ringerike Vg2 30 29 1 Idrettsfag Ringerike Vg3 30 28 2 DH- Design og Hønefoss Vg1 30 27 3 håndverksfag Frisør Hønefoss Vg2 15 13 2 Interiør og Hønefoss Vg2 15 13 2 utstillingsdesign Utstillingsdesign Hønefoss Vg3 8 9-1 SS Service og Ringerike Vg1 45 45 0 samferdsel Salg, service og Ringerike Vg2 15 19-4 sikkerhet Reiseliv Ringerike Vg2 15 15 0 Transport og logistikk Hønefoss Vg2 15 14 1 IKT servicefag Hønefoss Vg2 16 14 2 MDD Musikk, dans Ringerike Vg1 Musikk 27 25 2 og drama Musikk Ringerike Vg2 27 14 13 Musikk Ringerike Vg3 27 19 8 SSP - Ringerike Vg1 162 134 28 Studiespesialisering St.spes. realfag Ringerike Vg2 62 40 22 St.spes. realfag Ringerike Vg3 62 57 5 13

St.spes. språk, Ringerike Vg2 100 96 4 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Ringerike Vg3 100 105-5 samf.fag, økonomi St.spes. m Hønefoss Vg1 30 19 11 formgivingsfag Formgivingsfag Hønefoss Vg2 30 15 15 St.spes. liten gr. Ringerike Vg1 7 7 0 St.spes. liten gr. Hønefoss Vg1 10 10 0 Forb. kurs for Hønefoss Vg0 15 6 9 minoritetsspråklige Påbygg studiekomp. Hønefoss Vg3 62 60 2 Påbygg e yrkeskomp Hønefoss Vg3 15 15 0 RM Restaurant- og Hønefoss Vg1 15 14 1 matfag Kokk- og servitørfag Hønefoss Vg2 15 11 4 TIP Teknikk og Hønefoss Vg1 30 28 2 industriell produksjon Kjøretøy Hønefoss Vg2 15 13 2 Industriteknologi Hønefoss Vg2 15 6 9 MK Medier og Hønefoss Vg1 15 14 1 kommunikasjon Medier og Hønefoss Vg2 15 13 2 kommunikasjon Studieforb. medier og Hønefoss Vg3 15 13 2 kommunikasjon 1393 1230 88,3% 157 11,3% Gol og Ål : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Ål Vg1 30 25 5 anleggsteknikk Byggteknikk Ål Vg2 15 15 0 EL - Elektrofag Ål Vg1 15 15 0 Elenergi Ål Vg2 15 14 1 HO - Helse- og Ål Vg1 30 29 1 oppvekstfag Barne- og Ål Vg2 15 15 0 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Ål Vg2 15 15 0 ID - Idrettsfag Gol Vg1 15 16-1 Idrettsfag Gol Vg2 15 15 0 Idrettsfag Gol Vg3 15 15 0 DH- Design og Gol Vg1 15 13 2 håndverksfag SS Service og Ål Vg1 15 10 5 samferdsel Salg, service og Ål Vg2 15 14 1 sikkerhet MDD Musikk, dans Gol Vg1 Drama 15 13 2 og drama Drama Gol Vg2 15 11 4 Drama Gol Vg3 15 13 2 SSP - Studiespesialisering Gol Vg1 81 82-1 14

St.spes. realfag Gol Vg2 46 39 7 St.spes. realfag Gol Vg3 48 34 14 St.spes. språk, Gol Vg2 35 30 5 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Gol Vg3 60 72-12 samf.fag, økonomi Påbygg studiekomp. Ål Vg3 23 23 0 Påbygg e yrkeskomp Ål Vg3 7 7 0 RM Restaurant- og Gol Vg1 15 8 7 matfag Kokk- og servitørfag Gol Vg2 15 5 10 Matfag Gol Vg2 0 3-3 TIP Teknikk og Ål Vg1 30 27 3 industriell produksjon Kjøretøy Ål Vg2 15 12 3 Industriteknologi Ål Vg2 7 7 0 NA - Naturbruk Ål Vg1 15 7 8 Landbruk og Ål Vg2 15 6 9 gartnernæring MK Medier og Gol Vg1 15 12 3 kommunikasjon Medier og Gol Vg2 15 10 5 kommunikasjon Studieforberedende Gol Vg3 15 12 3 medier og kommunikasjon 727 643 88,45% 84 11,55% Vedlegg 3: Utdrag - Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) Drammen: Kongsberg og Numedal: 15

Vestviken: 16

Midt-Buskerud: Ringerike: 17

Hallingdal: Vedlegg 4: Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole Avstander mellom videregående skoler i Buskerud Skole Hønefoss Skole Ringerike Skole Rosthaug Skole Ål Skole Gol Skole Avstand til Ringerike Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 35 km 118 km 62 km 64 km 54 km Avstand til Hønefoss Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 34 km 117 km 63 km 65 km 55 km Avstand til Hønefoss Ringerike Eiker Kongsberg Drammen Åssiden St. Halvard 40 km 40 km 16 km 37 km 35 km 28 km 36 km Avstand til Gol Ringerike Hønefoss Kongsberg Rosthaug Åssiden St. Halvard 26 km 143 km 144 km 185 km 162 km 188 km 197 km Avstand til Ål Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 26 km 117 km 118 km 136 km 177 km 162 km 171 km Avstand til 18

Numedal Skole Kongsberg Skole Eiker Skole Røyken Skole Lier Skole St. Halvard Skole Drammen Skole Åssiden Kongsberg Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 80 km 129 km 130 km 95 km 120 km 114 km 121 km Avstand til Eiker Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 37 km 76 km 80 km 40 km 34 km 41 km Avstand til Kongsberg Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 16 km 56 km 102 km 22 km 14 km 23 km Avstand til Lier St. Halvard Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg 17 km 17,5 km 22 km 18 km 54 km 60 km Avstand til St. Halvard Røyken Åssiden Drammen Rosthaug 0,5 km 17 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier Røyken Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg Kongsberg 0,5 km 17,5 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier St. Åssiden Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard Røyken 6 km 6 km 6 km 32 km 20 km 41 km 18 km Avstand til Lier St. Røyken Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard 8 km 8 km 22 km 28 km 14 km 34 km Steder i fylket med lang avstand til nærmeste videregående skole: Fra Til Avstand Tofte Røyken 34 km Tofte Åssiden 56 km Holmsbu Røyken 29 km Holmsbu Åssiden 51 km Sylling St. Halvard /Lier 18 km Øverskogen, Sylling St. Halvard /Lier 27 km Dagali Numedal 57 km Flesberg Numedal 49 km Flesberg Kongsberg 31 km Nordbygda, Eggedal Rosthaug 67 km Flå Hønefoss /Ringerike 62 km Flå Gol 52 km Flå Ål 77 km Nes i Ådal Ringerike /Hønefoss 57 km Viker i Ådal Ringerike /Hønefoss 40 km 19

Vedlegg 5: Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis Drammen og Eiker (SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Drammen 16 år 777 722 767 799 768 780 788 817 853 843 838 919 932 864 904 911 896 17 år 764 773 720 763 798 766 778 785 813 849 840 837 916 929 862 902 909 18 år 764 756 766 715 757 791 759 772 781 808 842 834 830 907 921 857 897 Drammen Sum 2305 2251 2253 2277 2323 2337 2325 2374 2447 2500 2520 2590 2678 2700 2687 2670 2702 Vekst 0,1 % 1,1 % 2,0 % 0,6 % -0,5 % 2,1 % 3,1 % 2,2 % 0,8 % 2,8 % 3,4 % 0,8 % -0,5 % -0,6 % 1,2 % Akk vekst 0,1 % 1,2 % 3,2 % 3,8 % 3,3 % 5,4 % 8,4 % 10,6 % 11,4 % 14,2 % 17,6 % 18,4 % 17,9 % 17,3 % 18,5 % Nedre Eiker 16 år 362 331 359 333 326 291 358 358 340 362 360 346 383 360 384 368 337 17 år 301 361 331 360 332 326 292 356 358 340 363 359 346 382 360 383 367 18 år 328 300 359 330 357 331 324 291 355 355 338 359 357 343 379 357 381 Nedre Eiker Sum 991 992 1049 1023 1015 948 974 1005 1053 1057 1061 1064 1086 1085 1123 1108 1085 Vekst 5,7 % -2,5 % -0,8 % -6,6 % 2,7 % 3,2 % 4,8 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 2,1 % -0,1 % 3,5 % -1,3 % -2,1 % Akk vekst 5,7 % 3,3 % 2,5 % -4,1 % -1,4 % 1,8 % 6,6 % 7,0 % 7,3 % 7,6 % 9,7 % 9,6 % 13,1 % 11,8 % 9,7 % Øvre Eiker 16 år 231 215 217 244 241 225 239 257 234 264 251 284 259 259 249 266 252 17 år 235 231 216 217 243 241 225 239 256 234 263 251 283 259 259 249 265 18 år 221 235 230 215 218 242 239 224 237 255 233 262 248 280 257 257 247 Øvre Eiker Sum 687 681 663 676 702 708 703 720 727 753 747 797 790 798 765 772 764 Vekst -2,6 % 2,0 % 3,8 % 0,9 % -0,7 % 2,4 % 1,0 % 3,6 % -0,8 % 6,7 % -0,9 % 1,0 % -4,1 % 0,9 % -1,0 % Akk vekst -2,6 % -0,7 % 3,2 % 4,0 % 3,3 % 5,7 % 6,7 % 10,3 % 9,5 % 16,2 % 15,3 % 16,3 % 12,2 % 13,1 % 12,1 % Kongsberg og Numedal (SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Kongsberg 16 år 313 299 318 325 307 316 323 329 331 355 386 368 393 379 362 370 337 17 år 337 318 303 322 327 309 316 326 331 333 356 386 367 394 379 364 370 18 år 299 340 321 307 326 328 311 318 327 332 334 357 385 367 391 378 363 Flesberg 16 år 39 38 41 47 41 35 37 30 29 43 39 40 38 37 42 37 41 17 år 26 39 39 41 47 41 35 37 30 29 43 39 41 38 37 41 37 18 år 29 27 40 39 40 46 41 35 38 31 29 43 39 41 39 37 41 Kongsberg/Flesberg Sum 1043 1061 1062 1081 1088 1075 1063 1075 1086 1123 1187 1233 1263 1256 1250 1227 1189 Vekst 0,1 % 1,8 % 0,6 % -1,2 % -1,1 % 1,1 % 1,0 % 3,4 % 5,7 % 3,9 % 2,4 % -0,6 % -0,5 % -1,8 % -3,1 % Akk vekst 0,1 % 1,9 % 2,5 % 1,3 % 0,2 % 1,3 % 2,4 % 5,8 % 11,5 % 15,4 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 14,9 % 11,8 % Rollag 16 år 22 22 30 11 12 17 15 15 10 11 13 19 9 8 10 9 11 17 år 20 22 22 29 11 12 17 14 15 10 11 13 19 9 8 10 9 18 år 12 20 22 21 28 11 11 17 14 14 10 11 13 19 10 8 10 Nore og Uvdal 16 år 37 36 29 35 41 27 29 36 27 26 30 26 29 27 27 21 29 17 år 44 37 36 29 35 40 27 29 35 27 26 30 26 28 27 27 21 18 år 36 44 37 37 29 35 40 27 28 35 27 26 29 26 28 27 27 Rollag/NU Sum 171 181 176 162 156 142 139 138 129 123 117 125 125 117 110 102 107 Vekst -2,8 % -8,0 % -3,7 % -9,0 % -2,1 % -0,7 % -6,5 % -4,7 % -4,9 % 6,8 % 0,0 % -6,4 % -6,0 % -7,3 % 4,9 % Akk vekst -2,8 % -10,7 % -14,4 % -23,4 % -25,5 % -26,2 % -32,7 % -37,4 % -42,3 % -35,4 % -35,4 % -41,8 % -47,8 % -55,1 % -50,2 % Vestviken (Hurum, Røyken, Lier SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Hurum 16 år 114 139 142 118 129 117 125 107 103 116 108 121 112 121 109 114 101 17 år 140 114 137 140 117 129 116 125 106 103 114 107 120 111 121 108 113 18 år 136 138 113 136 138 117 126 115 123 105 103 113 107 119 110 120 107 Røyken 16 år 319 304 277 318 338 277 292 329 312 319 335 339 328 335 314 332 327 17 år 268 319 305 278 318 337 277 292 328 311 318 334 338 327 335 314 332 18 år 305 267 316 302 278 316 335 277 290 325 310 316 332 336 326 333 312 Røyken/Hurum Sum 1282 1281 1290 1292 1318 1293 1271 1245 1262 1279 1288 1330 1337 1349 1315 1321 1292 Vekst 0,7 % 0,2 % 2,0 % -1,9 % -1,7 % -2,0 % 1,4 % 1,3 % 0,7 % 3,3 % 0,5 % 0,9 % -2,5 % 0,5 % -2,2 % Akk vekst 0,7 % 0,9 % 2,9 % 1,0 % -0,7 % -2,8 % -1,4 % -0,1 % 0,6 % 3,9 % 4,4 % 5,3 % 2,8 % 3,3 % 1,1 % Lier 16 år 352 319 352 342 323 357 381 379 361 417 389 419 386 415 405 411 402 17 år 339 353 321 353 344 324 357 382 380 361 416 388 418 387 414 405 410 18 år 355 338 352 321 353 343 324 356 379 377 360 414 387 415 385 412 403 Lier Sum 1046 1010 1025 1016 1020 1024 1062 1117 1120 1155 1165 1221 1191 1217 1204 1228 1215 Vekst 1,5 % -0,9 % 0,4 % 0,4 % 3,7 % 5,2 % 0,3 % 3,1 % 0,9 % 4,8 % -2,5 % 2,2 % -1,1 % 2,0 % -1,1 % Akk vekst 1,5 % 0,6 % 1,0 % 1,4 % 5,1 % 10,3 % 10,6 % 13,7 % 14,5 % 19,3 % 16,9 % 19,1 % 18,0 % 20,0 % 18,9 % Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 20

Modum 16 år 157 166 169 147 164 149 149 178 171 168 168 178 176 163 185 177 182 17 år 181 157 166 169 147 163 149 149 178 170 167 167 178 176 163 185 176 18 år 141 179 156 165 167 146 162 148 148 175 168 166 166 176 174 162 182 Sigdal 16 år 52 41 37 53 45 48 39 40 46 47 43 44 36 36 43 34 31 17 år 37 52 41 37 52 45 48 39 40 44 47 43 44 36 35 42 34 18 år 45 37 51 41 37 51 44 48 39 39 44 46 42 43 36 35 42 Krødsherad 16 år 18 29 31 17 22 25 32 19 33 27 32 33 22 37 32 38 33 17 år 21 18 29 31 18 22 25 32 20 33 28 32 33 22 37 31 38 18 år 15 21 19 29 30 18 22 26 32 21 33 28 32 33 22 37 31 Midtfylket Sum 667 700 699 689 682 667 670 679 707 724 730 737 729 722 727 741 749 Vekst -0,1 % -1,4 % -1,0 % -2,2 % 0,4 % 1,3 % 4,1 % 2,4 % 0,8 % 1,0 % -1,1 % -1,0 % 0,7 % 1,9 % 1,1 % Akk vekst -0,1 % -1,6 % -2,6 % -4,8 % -4,3 % -3,0 % 1,1 % 3,5 % 4,4 % 5,3 % 4,2 % 3,3 % 4,0 % 5,9 % 7,0 % Ringerike (Ringerike, Hole - SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Ringerike 16 år 363 347 335 328 323 323 324 372 351 327 340 347 376 388 366 341 353 17 år 341 363 346 334 327 322 323 322 369 349 326 339 345 374 383 364 339 18 år 370 342 361 346 334 328 320 322 321 365 346 326 338 344 372 380 362 Hole 16 år 96 77 87 87 83 78 103 96 91 93 103 102 101 111 105 117 101 17 år 69 96 78 88 88 83 78 103 95 90 92 103 101 100 111 105 116 18 år 86 71 96 80 88 88 84 78 103 95 91 92 102 101 101 110 104 Ringerike Sum 1325 1296 1303 1263 1243 1222 1232 1293 1330 1319 1298 1309 1363 1418 1438 1417 1375 Vekst 0,5 % -3,1 % -1,6 % -1,7 % 0,8 % 5,0 % 2,9 % -0,8 % -1,6 % 0,8 % 4,1 % 4,0 % 1,4 % -1,5 % -3,0 % Akk vekst 0,5 % -2,5 % -4,1 % -5,8 % -5,0 % 0,0 % 2,8 % 2,0 % 0,4 % 1,3 % 5,4 % 9,4 % 10,8 % 9,4 % 6,4 % Hallingdal (Flå, Nes, Gol, Ål, Hol, Hemsedal SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Flå 16 år 11 15 15 7 10 10 12 12 8 14 7 9 9 9 11 10 7 17 år 10 11 15 14 7 9 10 12 12 8 14 7 9 9 8 11 10 18 år 14 10 10 14 14 7 10 10 11 12 8 14 7 8 9 8 11 Nes 16 år 53 51 44 35 38 49 34 39 47 39 39 42 30 36 40 33 34 17 år 39 51 49 43 35 38 48 34 39 47 38 39 42 30 36 40 33 18 år 39 39 50 48 42 35 37 47 34 39 46 38 39 42 30 35 39 Gol 16 år 65 61 62 61 55 56 49 64 68 57 54 53 57 57 47 53 46 17 år 47 64 60 60 60 55 55 48 62 66 57 53 53 57 57 47 51 18 år 55 46 62 59 60 59 54 54 48 61 65 56 53 52 55 56 47 Hemsedal 16 år 36 38 31 24 34 31 27 28 30 27 36 33 30 41 38 33 30 17 år 28 36 38 31 23 33 31 27 28 30 27 36 33 31 40 37 33 18 år 26 28 34 36 30 24 32 30 27 28 30 27 35 33 31 40 37 Ål 16 år 65 55 71 51 71 66 61 67 69 60 77 62 66 62 61 57 51 17 år 65 64 55 71 51 70 67 62 66 69 59 76 61 65 62 61 57 18 år 69 64 63 55 70 51 70 66 60 65 67 59 74 60 64 61 61 Hol 16 år 56 45 50 60 42 55 50 50 42 51 37 54 36 43 42 38 37 17 år 47 54 44 50 60 42 53 49 50 42 51 37 52 36 42 41 38 18 år 50 46 54 44 48 58 41 53 49 48 41 49 37 52 36 42 40 Hallingdal Sum 775 778 807 763 750 748 741 752 750 763 753 744 723 723 709 703 662 Vekst 3,7 % -5,5 % -1,7 % -0,3 % -0,9 % 1,5 % -0,3 % 1,7 % -1,3 % -1,2 % -2,8 % 0,0 % -1,9 % -0,8 % -5,8 % Akk vekst 3,7 % -1,7 % -3,4 % -3,7 % -4,6 % -3,1 % -3,4 % -1,7 % -3,0 % -4,2 % -7,0 % -7,0 % -8,9 % -9,8 % -15,6 % Vedlegg 5. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud 21

Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariab 2016 Folkemengde 0602 Drammen 67895 0604 Kongsberg 27013 0605 Ringerike 29801 0612 Hole 6767 0615 Flå 1074 0616 Nes (Busk.) 3422 0617 Gol 4578 0618 Hemsedal 2422 0619 Ål 4711 0620 Hol 4497 0621 Sigdal 3512 0622 Krødsherad 2275 0623 Modum 13794 0624 Øvre Eiker 18205 0625 Nedre Eiker 24431 0626 Lier 25731 0627 Røyken 21492 0628 Hurum 9413 0631 Flesberg 2699 0632 Rollag 1404 0633 Nore og Uvdal 2548 Vedlegg 6: Innspill fra Drammensregionen NÆRINGSFORENINGEN I DRAMMENSREGIONEN her Buskerud fylkeskommune her Drammen 300516 Innspill ad revidering av langsiktig videregående skoletilbud i Buskerud Næringsforeningen viser til høringsuttalelse avgitt 271115 ifm behandlingen av «Kunnskapssamfunnet» - ref Buskerud fylkeskommune. De 12 oppsatte punktene der relateres i stor 22

grad til problemstillingene i angjeldende notat. I dette notatet følger 15 nye punkter som supplement til de forannevnte. Vi har følgende generelle kommentarer til saken. NFDR har ikke forutsetninger til å gå inn i en rekke av de mer konkrete problemstillinger hva angår skoler og linjer og utfordringer knyttet til disse hva gjelder videreføringer, sammenslåinger, nedleggelser eller ordinær drift. NFDR kan uttrykke flere prinsipielle holdninger som i større grad bør gjenspeiles i de langsiktige skoleplanene for Buskerud: 1. Næringslivsbehov ikke elevønsker. Vi legger til grunn at det er næringslivets behov som legges til grunn for drift av linjer ikke elevenes ønsker. Det nytter lite med en utdannelse ihht primære ønsker dersom det ikke er behov for denne kompetansen. Ved å lytte til arbeidslivet kan arbeidskraftsbehov i bedrifter lettere imøtekommes 2. Tettere kontakt fremover. Vi forutsetter tettere kontakt mellom skoleverket og arbeidslivet i årene som kommer. Det gjør det lettere for undervisningssektoren å dimensjonere de rette fagene i rett omfang på de rette skoler. God planlegging kvalitetssikrer god utvikling av skolene. 3. Bedre samarbeid. Det finnes brede muligheter for bedre samarbeid mellom arbeidsliv og fremover. Forutsatt nok tid og kapasitet for planlegging og nok interesse og vilje i skoleverket til å ta del i finansiering og praktisk gjennomføring. 4. Sammenslåing. Tilbud som har dårlig søkning nå kan komme i en sterkere posisjon ila få år. Det er viktig å samordne gode tilbud som således kan bli mer robuste og ha en tyngre faglig plattform, enn om flere skoler skal ha hver sine små miljøer innen XX fag. Således må skoleverket i større grad slå sammen samme linje på flere skoler for å beholde XX fag. 5. Små og begrensede miljøer innen håndverksfag må sikres ved sammenslåinger og konsentrasjon av tilbudene. 6. Kommunegrenser kan krysses for å sikre fag og tyngre miljøer, uten særskilte hensyn. En grense fastslått i dag er gjerne en annen grense i morgen. Grenser bør sees på som administrative rammer ikke som absolutte føringer for å utvikle tilbudene. Kommunegrenser bør ha vesentlig mindre betydning enn behovet for å ha de rette tilbudene. 7. Regioninndeling er like feil som kommunegrenseføringer. Dette er unødvendige barrierer for utvikling av sterke og gode undervisningsmiljøer i skoleverket. 8. Transporttilbudet er også feil som hovedpremiss for oppsett av fag/skoler. Gode transporttilbud er viktige, men de rette og de gode undervisningstilbud må etableres uavhengig av transport. I morgen er transporttilbudene endret. Det er et mål å ha minst mulig belastende transport, men dette er ikke avgjørende. 9. En stor region ikke flere mindre kommuner. Næringslivet og skolene - i Nedre Buskerud må oppfattes som næringslivet i et stort og samordnet område. Korte avstander, samme arbeids- og boligregion bekrefter dette. 23

10. Bærekraftige fagmiljøer. Det er grunnleggende å bygge solide fagmiljøer gjerne på færre skoler. Tung kompetanse og gode tradisjoner er avgjørende for gode tilbud til elevene. 11. Vekselbruk. Det er viktig å sikre gjennomføringen undervisning i fag ved større vekselbruk, f.eks. å ha 2 års undervisning, 2 års praksis og 1 års undervisning for å komplettere undervisningen. 12. Yrkesfag må prioriteres mye sterke i de kommende årene selv om dette er mer ressurskrevende undervisning enn teoretiske fag. Fremtidige sysselsettingsmuligheter er langt større etter yrkesfaglig undervisning, enn etter teoriundervisning som skal ende med en mastergrad. Det er for mye vekt lagt på mastergrader og for lite vekt lagt på faktiske kompetansebehov i arbeidslivet. 13. Helsefag må få en mye mer sentral plass i undervisningstilbudene ifm etableringen av det nye sykehuset VVHF og de tentative klynger og miljøer som springer ut fra dette. 14. Grønt skifte. Slik helse bør være et særskilt satsingsområde kommer miljø og bærekraft i samme kategori. Det gjelder valg av fag, ressurser, satsing. 15. Tverrfaglige behov. Samfunnet er dels i meget rask endring. Ingen kan vente å stå i samme jobb gjennom livet. Skoleverket må forberede elevene på dette omskiftelige arbeidslivet som møter dem etter skolegang. Innspill fra SMU ved Drammen Møte med: Skolemiljøutvalget Drammen Sted, dato: Drammen, Drammen, 12.05.16 Deltakere fra arbeidsgruppe for langsiktig plan: Stein Morten Øen, Tore Midtbø Det møtte 5 elever og 4 ansatte ved skolen, deriblant rektor Kristine Novak og ass. rektor Petter Holvik. Fylkeskommunen orienterte om arbeidet med langsiktig plan. I Drammensområdet øker ungdomskullene, og spørsmålet er derfor i stor grad hvordan man løser fordelinga av veksten i elevtallet. Skolen får referat fra møtet og gir tilbakemelding på det innen 20. mai. På spørsmålet om det er elevenes ønsker eller arbeidslivets behov som bør ligge i bunnen for utforming av tilbudet svarte en av elevene at det er viktigst å prioritere å gi flest mulig elever det som de ønsker. Det gir best motivasjon og lavest sjanse for drop-out. Rektor mener at de fleste elevene har et reflektert forhold til framtida når de gjør sine valg. De som velger studiespesialiserende velger 24

det kanskje fordi de da har muligheten til å finne ut av hvilke yrker de ønsker å utdanne seg til etter videregående, i en annen grad enn ungdom på yrkesfaglige løp. Elevene peker på at man blir for mye låst når man begynner på yrkesfag. En annen elev hadde gjort et valg om også å gjøre noe kreativt og praktisk da hun begynte på SSP med formgiving. Å gå der har åpnet øynene hennes for valgmuligheter i kreative yrker etterpå. Rektor reiste problemstillinga om det er ønskelig at så mange som over halvparten av ungdommene velger studiespesialisering. NHO har pekt på at det kan bli for mange mastere og at det vil bli mangel på fagarbeidere i framtida. Det ble ikke trukket noen konklusjoner om dette. Rektor mener det er et avgjørende premiss for det langsiktige tilbudet ved skolen at andelen elever som velger studieforberedende er på samme nivå som i dag. Det legger føringer for skolens tilbud og kapasitet med tanke på elevtallsveksten i Drammen. Fylkeskommunen peker på at påbygg på yrkesfag også åpner muligheten for videre studier. Elevene opplever at det er et karakterstress på SSP, på grunn av poengkrav for å komme inn på videre studier. Alle utdanningsprogram unntatt Naturbruk gis i Drammensområdet. Reiseveiene innen områdene gjør det greit for de fleste å gå på det de ønsker, tror elevene. De opplever at det fins muligheter for alle. Alle ser at det er mye bevegelse i elevmassen her. Drammen har et godt rykte. Går du på Drammen, er du kul. Noen velger FO bare for å få plass på Drammen, som de ikke ville fått ved å velge SSP. Rektor håper denne typen press blir mindre med nye inntaksregler. Sammensetninga av tilbud på Drammen ble drøfta. Det må skaffes mer plass på skolene i Drammen mot år 2020. Det må bli flere plasser på studiespesialisering. Hvordan kan dette løses? Ett alternativ er å ta i bruk gamle Strømsø igjen, et annet er tilbygg på Drammen. Det må også vurderes å flytte på utdanningsprogram. En elev etterlyste tettere samarbeid mellom KDA og MK, og kanskje Inspiro det ville vært lettere å få til med en samlokalisering. Assisterende rektor framholdt at skolen føler seg vel med det de har. Bygningen er fylt opp, det er ikke plass til mer. Service og samferdsel vil gjerne være her, og de er ønska ved skolen. Rektor 25

mente at SA blir bedre av å være sammen med SSP; det er gunstig for elevmiljøet og det er bra pga. at programmene har lærere felles. Det er også berikende for skolens tilbud på studiespesialisering med mangfoldet som SA representerer. Å flytte SA ut, f. eks. til Lier, ville frigjøre plass til 2 paralleller til på SSP. Imidlertid er det en fare for at færre ville velge SA hvis det bare fantes på Lier. En annen tanke er å flytte SA fra Lier og samle alt på Drammen. Rektor mener BFK må tenke gjennom hva man ønsker med SA framover, jf. forslagene som er kommet fra de faglige rådene. Et annet spørsmål er hvordan det ville vært å samle MK og KDA her? Eventuelt samle MK, KDA og DH på Åssiden? Skolen ser også at det kan være mulig å reindyrke Drammen som studiespesialiserende skole. Det er imidlertid ikke ønskelig for skolen. KDA er et populært med god søkning og høye inntakspoeng, høyere enn ved de andre skolene. Det kommer trolig mye av at tilbudet er på en skole med så sterk studiespesialiserende profil. Vi kan bl a tilby R matte som kreves for inntak på Arkitekthøgskolen.Til gjengjeld kan vi tilby våre elever på ST et kreativt fag som trykk og foto fordi vi har KDA. Som Sa virker KDA berikende på skolen som helhet. Skolen ønsker ikke å miste KDA, og har ønske om to paralleller dersom søkningen tilsier det. Skolen har utstyr og verkstedskapasitet til en utvidelse. KDA på Drammen er viktig også for KDA på Røyken og Hønefoss som motor i fagmiljøene, sier rektor. Drammen har en del nisjetilbud på SSP, noe som er mulig fordi de er store: Forskerlinje, internasjonal linje, Inspiro-tilbud. Dette er ferdigpakka tilbud der elevene ikke kan velge fag i hele den studiespesialiserende vifta. Disse tilbudene har god søking og har gode klassemiljøer fordi elevene har så mange timer sammen. Ulempen er at de som finner ut at fagtilbudet ikke passer dem helt, hopper av i 2. og 3. klasse, og at det ikke kommer nye inn. Skolen jobber med å utvikle lærersamarbeidet på disse linjene, der det ligger bedre til rette for det enn på vanlig SSP. De vurderer muligheten for å «pakke» flere tilbud, men er usikre på hva som er best. For svært mange elever er det å kunne prøve seg fram ved valg av ulike fag en viktig fordel ved SSP. Elevene sier at man ofte velger SSP fordi man ikke helt vet hva man vil. Ulempen skolen ser ved det store valgtilbudet er at det gjør lærersamarbeidet rundt klassene mye tyngre. Samarbeid med næringsliv og andre utafor skolen er først og fremst knyttet til SA. Inspiro har hatt mange oppdrag ute, men faste samarbeidsformer er det vanskeligere å få til. Elevene kunne tenke seg å være mer ute, slik som f. eks. musikkelevene på St. Halvard, som stadig har spilleoppdrag. Eventuell bruk av lokalene etter Strømsø er ikke skoleledelsen veldig lysten på. Erfaringa fra før er at den fysiske avstanden skaper mange problemer. Det gir dårlige rammebetingelser for å nå målene for skolen med utvikling av mer felles kultur og kollektiv praksis. 26