Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat

Vedlegg til «Langsiktig strategi for det offentlige videregående skoletilbudet i Buskerud» 1. Mandat for arbeidet s. 1 2. Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall (regionvis) s. 6 3. Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) s.15 4. Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole s.18 5. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis s.19 6. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud s.21 7. Innspill fra Drammensregionen s.22 8. Innspill fra Vestviken: Lier, Røyken og Hurum s.27 9. Innspill fra Kongsbergregionen s.34 10. Innspill fra Ringeriksregionen s.43 11. Innspill fra Midt-Buskerud s.45 12. Innspill fra Hallingdal s.50 13. Innspill fra organisasjoner s.61 Vedlegg 1: Mandat (HUU-sak 16/4) Revidering av helhetlig plan for langsiktig skoletilbud - mandat Hovedutvalget for utdanningssektoren godkjenner forslag til mandat for arbeidet med å revidere langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet i Buskerud slik det fremgår i saksfremstillingens konklusjon. Bakgrunn for saken Fylkestinget fattet slikt vedtak i sak 15/102, pkt 40: "Langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet revideres i 2016. Sak legges frem for fylkestinget. Det legges opp til en bred og involverende revideringsprosess." Problemstillinger Arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet må sees i nær sammenheng med flere andre vedtatte strategiske planer, herunder investeringsstrategi for skolebygg og Handlingsprogram 2016-2019. Videre vil arbeidet med å revidere planen ha en sammenheng med andre pågående prosesser, blant annet: - Pågående planleggingsarbeid for å gjennomføre vedtatte investeringer i skolebygg - En konkret samarbeidsprosess med bedriftene i Næringsparken på Kongsberg - Oppfølging av fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget i HP 2016-19 om at Yrkesopplæringsnemnda skal involveres i prosessen med å utforme regler for garanti om videre skoleplass etter vg1 ved samme skole som eleven har begynt på forutsatt skolen tilbyr hele det aktuelle utdanningsløpet. - Arbeid med å vurdere muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 1

Av hensyn til arbeidet med de nevnte prosesser, og arbeider som igangsettes senere i 2016 som blant annet arbeidet med forslag til Handlingsprogram 2017-2020, og forslag til dimensjonering av skoletilbudet 2017/18, ville behandling av langsiktig skoletilbud i fylkestingets møte i juni 2016 vært ideelt. Med bred involvering, høringsperiode og formell behandling i flere organer, og frigjøring av tilstrekkelig intern arbeidskapasitet, synes det vanskelig å gjennomføre. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Forslag til mandat Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud 2014-2017 slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter 2020. 5) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner der elevgrunnlaget tilsier det, forutsatt at det ikke medfører merutgifter til drift og investering. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- 2

og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01. Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram 2017-2020). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) 3

Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet yrkesopplæringsnemnda oppnevner 3 representanter Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Drøftinger Forslaget til mandat har vært drøftet med de hovedtillitsvalgte i informasjons- og drøftingsmøte 17.12.2015. Særutskrift er vedlagt. Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda gav i møte 17.12.2015 følgende råd til fylkesutdanningssjefen om mandatet: "Arbeidsutvalget er tilfreds med målene, premissene, prosessen for, og organiseringen av arbeidet. Til de grunnleggende prinsipper foreslår Arbeidsutvalget følgende endringer: "Temaskoler/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner". Resten av setningen foreslås strøket. Arbeidsutvalget presiserer likevel at nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv. Arbeidsutvalget understreker viktigheten av at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Arbeidsutvalget foreslår at administrasjonen tilskriver LO, NHO og KS i Buskerud om å oppnevne representanter til arbeidsgruppen som følge av at arbeidet bør startes opp før første møte i Yrkesopplæringsnemnda. " Fylkesutdanningssjefen velger, som følge av forslagene fra Arbeidsutvalget for Yrkesopplæringsnemnda, å endre mandatets premisser i tråd med arbeidsutvalgets råd. Fylkesutdanningssjefen følger også rådet om å tilskrive utpekte organisasjoner for representasjon i arbeidsgruppen, slik at arbeidet kan starte opp umiddelbart etter behandling av saken. Endret forslag til mandat fremgår under. Konklusjon Fylkesutdanningssjefen anbefaler hovedutvalget for utdanningssektoren å godkjenne forslaget til mandat for arbeidet med å revidere helhetlig og langsiktig plan for skoletilbudet slik: Forslag til mandat: Mål: Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud 2014-2017 slik at revidert plan: a) Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. b) Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. c) Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. d) Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. e) Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Premisser/rammefaktorer: 4

Følgende premisser legges til grunn for arbeidet: 1) Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. 2) Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. 3) Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. 4) Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter 2020. 5) Nærings- og arbeidslivets behov fremover. 6) Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. 7) Regional plan for Kunnskapssamfunnet. 8) Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. 9) Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei". 10) Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Grunnleggende prinsipper: Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner. Nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv ved at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Prosessen: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Tidsplan milepæler: 5

Januar Mandat vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01. Oppstart arbeidsgruppe, inkl mandatforståelse og nærmere planlegging av arbeidet. Februar Fakta- og behovsgjennomgang. Mars Analysere og vurdere ulike utfordringer og muligheter. April Innspillsmøter. Orienteringssak i IDM, YON, HUU, HUMIN om status i arbeidet. Mai Vurdering av innspill opp mot mandatets mål og premisser for arbeidet. Juni Utarbeiding av og utsending av høringsforslag til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud. Muntlig orientering i IDM, YON, HUU og HUMIN om status i arbeidet. August Høringsperiode Høringsmøter (1-2). September Høringsfrist medio september. Gjennomgang og vurdering av høringsinnspill. Muntlig orientering om status etter høringen i IDM, YON, HUU, HUMIN. Utarbeiding av forslag til langsiktig plan for skoletilbudet med saksfremlegg. Oktober Ferdigstillelse av forslag primo oktober. Formell drøfting av forslag med hovedtillitsvalgte. November Behandling i Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalget for utdanningssektoren, HUMIN, fylkesutvalget Desember Behandling i fylkesutvalget og fylkestinget (saken bør sees i sammenheng med sak om Handlingsprogram 2017-2020). Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: Utdanningsavdelingen (3) Utviklingsavdelingen (1) Rektorer (1) Partene i arbeidslivet LO, NHO og KS i Buskerud med en representant hver. Hovedtillitsvalgte (1) Elevrepresentant (1) Vedlegg 2: Oversikt over de videregående skolene i Buskerud med klassetall og elevtall Drammen, Åssiden og Eiker : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Åssiden Vg1 105 101 3 anleggsteknikk Byggteknikk Åssiden Vg2 60 51 9 Klima, energi, miljø Åssiden Vg2 30 29 1 Treteknikk Åssiden Vg2 15 15 0 6

EL - Elektrofag Åssiden Vg1 75 74 1 Elenergi Åssiden Vg2 30 30 0 Kulde- og Åssiden Vg2 15 15 0 varmepumpeteknikk Automatisering Åssiden Vg2 15 14 1 Data og elektronikk Åssiden Vg2 15 15 0 HO - Helse- og Åssiden Vg1 105 102 3 oppvekstfag Hudpleie Åssiden Vg2 15 15 0 Helseservicefag Åssiden Vg2 30 30 0 Helsearbeiderfag Åssiden Vg2 60 55 5 Hudpleier Åssiden Vg3 15 11 4 Tannhelsesekretær Åssiden Vg3 15 13 2 Apotekteknikk Åssiden Vg3 15 15 0 ID Idrettsfag - fotball Drammen Vg1 28 28 0 Idrettsfag - håndball Drammen Vg1 20 20 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg1 16 15 1 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg1 11 11 0 hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg2 20 20 0 Idrettsfag - håndball Drammen Vg2 17 17 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg2 12 12 0 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg2 11 11 0 hopp, turn Idrettsfag - fotball Drammen Vg3 22 21 1 Idrettsfag - håndball Drammen Vg3 16 16 0 Idrettsfag langrenn, Drammen Vg3 13 12 1 svømming Idrettsfag bandy, Drammen Vg3 9 5 4 hopp, turn DH- Design og Åssiden Vg1 45 41 4 håndverksfag Design og Eiker Vg1 15 16-1 håndverksfag Interiør og Eiker Vg2 15 15 0 utstillingsdesign Frisør Åssiden Vg2 30 27 3 Interiør og Åssiden Vg2 15 15 0 utstillingsdesign Interiør Åssiden Vg3 15 12 3 SS Service og Drammen Vg1 45 45 0 samferdsel Service og samferdsel Eiker Vg1 15 17-2 Salg, service og Drammen Vg2 30 31-1 sikkerhet Reiseliv Drammen Vg2 15 13 2 IKT servicefag Åssiden Vg2 45 35 10 SSP - Drammen Vg1 216 215 1 Studiespesialisering Studiespesialisering Eiker Vg1 120 120 0 Studiespesialisering m Drammen Vg1 27 27 0 entreprenørskap Studiespesialisering Drammen Vg1 27 27 0 internasjonalisering Studiespesialisering Drammen Vg1 27 27 0 forskerlinje St.spes. realfag Drammen Vg2 105 97 8 7

St.spes. realfag Eiker Vg2 60 56 4 Realfag, forskerlinje Drammen Vg2 27 24 3 St.spes. realfag Drammen Vg3 86 94-8 St.spes. realfag Eiker Vg3 65 63 2 Realfag, forskerlinje Drammen Vg3 27 26 1 St.spes. språk, Drammen Vg2 111 110 1 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg2 60 63-3 samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg2 27 27 0 entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg2 27 19 8 internasjonalisering St.spes. språk, Drammen Vg3 157 149 8 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Eiker Vg3 85 90-5 samf.fag, økonomi Språk/samf/øk, Drammen Vg3 27 27 0 entreprenørskap Språk/samf/øk, Drammen Vg3 27 21 6 internasjonalisering St.spes. m Drammen Vg1 27 29-2 formgivingsfag Formgivingsfag Drammen Vg2 27 23 4 Formgivingsfag Drammen Vg3 27 25 2 St.spes. liten gr. Drammen Vg1 20 20 0 St.spes. liten gr. Eiker Vg1 8 8 0 Forb. kurs for Drammen Vg0 20 19 1 minoritetsspråklige Påbygg gen. st.komp Åssiden Vg3 60 53 7 Påbygg gen.st,komp e. Åssiden Vg3 30 19 11 yrkeskomp Forb. kurs for Åssiden Vg0 30 24 6 minoritetsspråklige RM Restaurant- og Åssiden Vg1 60 59 1 matfag Kokk- og servitørfag Åssiden Vg2 30 28 2 Matfag Åssiden Vg2 15 15 0 TIP Teknikk og Åssiden Vg1 90 83 7 industriell produksjon Kjøretøy Åssiden Vg2 15 14 1 Industriteknologi Åssiden Vg2 30 27 3 Bilskade, lakk og Åssiden Vg2 15 15 0 karosseri MK Medier og Åssiden Vg1 30 30 0 kommunikasjon Medier og Åssiden Vg2 30 29 1 kommunikasjon Studieforb. medier og Åssiden Vg3 30 28 2 kommunikasjon SUM 2997 2854 95,23% 143 4,77% Kongsberg og Numedal : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser 8

BAT - Bygg og Numedal Vg1 15 5 10 anleggsteknikk Bygg og anleggsteknikk Kongsberg Vg1 30 28 2 Byggteknikk Numedal Vg2 4 3 1 Byggteknikk Kongsberg Vg2 15 13 2 Anleggsteknikk Numedal Vg2 4 7-3 Anleggsteknikk Kongsberg Vg2 30 30 0 EL - Elektrofag Numedal Vg1 9 11-2 Elektrofag Kongsberg Vg1 45 45 0 Elektrofag m st.k.3-årig Kongsberg Vg1 15 14 1 Elenergi Numedal Vg2 6 4 2 Elenergi Kongsberg Vg2 15 16-1 Automatisering Kongsberg Vg2 30 28 2 Automatiseringsfaget Kongsberg Vg3 22 23-1 Data- og elektronikk Kongsberg Vg2 15 14 1 Dataelektronikerfaget Kongsberg Vg3 15 10 5 HO - Helse- og Numedal Vg1 15 9 6 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Kongsberg Vg1 60 59 1 Barne- og Kongsberg Vg2 30 28 2 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Numedal Vg2 15 8 7 Helsearbeiderfag Kongsberg Vg2 30 28 2 ID - Idrettsfag Kongsberg Vg1 30 30 0 Idrettsfag Kongsberg Vg2 30 24 6 Idrettsfag Kongsberg Vg3 30 28 2 DH- Design og Kongsberg Vg1 30 25 5 håndverksfag Design og tekstil Kongsberg Vg2 15 13 2 Ur- og Kongsberg Vg2 15 6 9 instrumentmaker, Landslinje SS Service og Numedal Vg1 8 11-3 samferdsel Service og samferdsel Kongsberg Vg1 30 27 3 Salg, service og Numedal Vg2 7 4 3 sikkerhet Salg, service og Kongsberg Vg2 15 15 0 sikkerhet IKT servicefag Kongsberg Vg2 15 13 2 MDD Musikk, dans Kongsberg Vg1 Musikk 30 26 4 og drama Musikk Kongsberg Vg2 7 8-1 Musikk Kongsberg Vg3 15 12 3 Dans Kongsberg Vg3 14 8 6 SSP - Numedal Vg1 30 15 15 Studiespesialisering Studiespesialisering Kongsberg Vg1 120 118 2 Studiespesialisering, Kongsberg Vg1 30 28 2 forskerlinje St.spes. realfag Numedal Vg2 15 7 8 St.spes. realfag, Kongsberg Vg2 23 20 3 forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg2 54 51 3 St.spes. realfag Numedal Vg3 10 7 3 St.spes. realfag, Kongsberg Vg3 15 14 1 forskerlinje St.spes. realfag Kongsberg Vg3 55 55 0 9

St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg2 15 3 12 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg2 66 59 7 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Numedal Vg3 3 5-2 økonomi St.spes. språk, samf.fag, Kongsberg Vg3 65 72-7 økonomi St.spes. liten gr. Kongsberg Vg1 20 20 0 International Kongsberg Vg2 30 20 10 Baccalaureate International Kongsberg Vg3 30 11 19 Baccalaureate Påbygg studiekomp. Numedal Vg3 16 17-1 Påbygg studiekomp. Kongsberg Vg3 75 75 0 Påbygg e yrkeskomp Numedal Vg3 1 1 0 Påbygg e yrkeskomp Kongsberg Vg3 15 14 1 RM Restaurant- og Kongsberg Vg1 15 14 1 matfag Kokk- og servitørfag Kongsberg Vg2 15 14 1 TIP Teknikk og Numedal Vg1 15 14 1 industriell produksjon Teknikk og industriell Kongsberg Vg1 45 44 1 produksjon Kjøretøy Numedal Vg2 8 7 1 Kjøretøy Kongsberg Vg2 15 15 0 Industriteknologi Kongsberg Vg2 30 26 4 NA - Naturbruk Kongsberg Vg1 12 10 2 Skogbruk Kongsberg Vg2 6 2 4 Lier, St. Halvard og Røyken : 1546 1387 89,7% 159 10,3% Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Røyken Vg1 30 30 0 anleggsteknikk Byggteknikk Røyken Vg2 15 12 3 EL - Elektrofag Røyken Vg1 45 45 0 Elektrofag Lier Vg1 30 30 0 Elenergi Røyken Vg2 15 15 0 Elenergi Lier Vg2 30 27 3 Automatisering Røyken Vg2 15 15 0 Automatiseringsfaget Røyken Vg3 15 15 0 HO - Helse- og Røyken Vg1 45 45 0 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Lier Vg1 30 30 0 Helse- og oppvekstfag, Lier Vg1 15 17-2 Yrkeskomp 4 år Helse- og oppvekst, Lier Vg2 15 16-1 B&U st.komp 3 år Helse- og oppvekstfag, Yrkeskomp 4 år Barne- og ungdomsarbeiderfag Røyken Vg2 15 18-3 10

Barne- og Lier Vg2 30 33-3 ungdomsarbeiderfag Barne- og Lier Vg1 15 16-1 ungdomsarbeiderfag m Studiekomp 3 år Helsearbeiderfag Røyken Vg2 15 14 1 Helsearbeiderfag Lier Vg2 30 27 3 ID - Idrettsfag St. Hallvard Vg1 30 30 0 Idrettsfag St. Hallvard Vg2 30 29 1 Idrettsfag St. Hallvard Vg3 30 29 1 MK - Medier og Røyken Vg1 15 15 0 kommunikasjon Medier og kommunikasjon Røyken Vg2 15 15 0 DH- Design og Røyken Vg1 15 8 7 håndverksfag Design og Lier Vg1 30 30 0 håndverksfag Blomsterdekoratør. Lier Vg2 15 10 5 Frisør St. Hallvard Vg2 15 15 0 SS Service og Lier Vg1 15 16-1 samferdsel Service/samf, Lier Vg1 15 15 0 Yrkeskomp 4 år Salg, service og Lier Vg2 15 13 2 sikkerhet Salg, service, Lier Vg2 15 13 2 sikkerh./yrkeskomp 4år IKT servicefag Røyken Vg2 15 16-1 Transport og logistikk Lier Vg2 15 14 1 MDD Musikk, dans St. Hallvard Vg1 Musikk 30 29 1 og drama Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Dans 14 11 3 Musikk, dans og drama St. Hallvard Vg1 Drama 16 14 2 Musikk St. Hallvard Vg2 30 27 3 Dans St. Hallvard Vg2 14 7 7 Drama St. Hallvard Vg2 16 16 0 Musikk St. Hallvard Vg3 30 26 4 Dans St. Hallvard Vg3 14 8 6 Drama St. Hallvard Vg3 16 16 0 SSPF -Studiespes. med Røyken Vg1 15 12 3 formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg2 15 13 2 formgivingsfag Studiespes. med Røyken Vg3 15 10 5 formgivingsfag SSP - Røyken Vg1 130 130 0 Studiespesialisering Studiespesialisering, Røyken Vg1 20 9 11 forskerlinje SSP - St. Hallvard Vg1 140 137 3 Studiespesialisering St.spes. realfag Røyken Vg2 45 42 3 St.spes. realfag, Røyken Vg2 10 8 2 forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg2 65 58 7 St.spes. realfag Røyken Vg3 35 31 4 11

St.spes. realfag, Røyken Vg3 4 4 0 forskerlinje St.spes. realfag St. Hallvard Vg3 70 67 3 St.spes. språk, Røyken Vg2 95 83 12 samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg2 71 69 2 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Røyken Vg3 81 82-1 samf.fag, økonomi St.spes. språk, St. Hallvard Vg3 80 75 5 samf.fag, økonomi St.spes. liten gr. Lier Vg1 32 32 0 St.spes. liten gr. St. Hallvard Vg1 10 10 0 Påbygg studiekomp. Røyken Vg3 54 53 1 Påbygg studiekomp. Lier Vg3 92 92 0 Påbygg e yrkeskomp Røyken Vg3 6 4 2 Påbygg e yrkeskomp Lier Vg3 28 26 2 1998 1883 94,2% 112 5,6% Rosthaug : Programområde Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Vg1 30 26 4 anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 15 15 0 EL - Elektrofag Vg1 30 30 0 Elenergi Vg2 15 15 0 HO - Helse- og Vg1 45 44 1 oppvekstfag Barne- og Vg2 15 16-1 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Vg2 15 15 0 ID - Idrettsfag Vg1 30 26 4 Idrettsfag Vg2 30 26 4 Idrettsfag Vg3 30 21 9 MK - Medier og Vg1 15 15 0 kommunikasjon Medier og Vg2 15 13 2 kommunikasjon Medier og Vg3 15 9 6 komm.studieforb. NA - Naturbruk Vg1 30 25 5 Anleggsgartn/idr.anl. Vg2 15 9 6 Heste- og hovslagerfag Vg2 15 9 6 Landbruk og Vg2 9 6 3 gartnernæring Påbygg studiekomp. Vg3 55 48 7 Påbygg e yrkeskomp Vg3 5 6-1 RM - Restaurant- og Vg1 15 13 2 matfag Kokk- og servitørfag Vg2 12 9 3 SS - Service og samferdsel Vg1 15 12 3 12

Salg, service og Vg2 15 15 0 sikkerhet SSP - Vg1 60 59 1 Studiespesialisering St.spes. real/språk Vg2 54 47 7 St.spes. real/språk Vg3 60 54 6 St.spes. liten gr. Vg1 15 15 0 TIP - Teknikk og ind. Vg1 30 30 0 produksjon Kjøretøy Vg2 15 14 1 Arbeidsmaskiner Vg2 12 7 5 732 649 88,7% 83 11,3% Hønefoss og Ringerike : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Hønefoss Vg1 30 28 2 anleggsteknikk Byggteknikk Hønefoss Vg2 15 14 1 Klima, energi, miljø Hønefoss Vg2 15 11 4 EL - Elektrofag Hønefoss Vg1 45 45 0 Elenergi Hønefoss Vg2 30 28 2 Data- og elektronikk Hønefoss Vg2 15 14 1 HO - Helse- og Hønefoss Vg1 45 39 + 6 0 oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Hønefoss Vg1 15 15 0 4-årig m st. komp. Barne- og Hønefoss Vg2 16 16 0 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Hønefoss Vg2 16 15 1 Helsearbeiderfag 4-årig Hønefoss Vg2 15 13 2 m st.komp ID - Idrettsfag Ringerike Vg1 30 31-1 Idrettsfag Ringerike Vg2 30 29 1 Idrettsfag Ringerike Vg3 30 28 2 DH- Design og Hønefoss Vg1 30 27 3 håndverksfag Frisør Hønefoss Vg2 15 13 2 Interiør og Hønefoss Vg2 15 13 2 utstillingsdesign Utstillingsdesign Hønefoss Vg3 8 9-1 SS Service og Ringerike Vg1 45 45 0 samferdsel Salg, service og Ringerike Vg2 15 19-4 sikkerhet Reiseliv Ringerike Vg2 15 15 0 Transport og logistikk Hønefoss Vg2 15 14 1 IKT servicefag Hønefoss Vg2 16 14 2 MDD Musikk, dans Ringerike Vg1 Musikk 27 25 2 og drama Musikk Ringerike Vg2 27 14 13 Musikk Ringerike Vg3 27 19 8 SSP - Ringerike Vg1 162 134 28 Studiespesialisering St.spes. realfag Ringerike Vg2 62 40 22 St.spes. realfag Ringerike Vg3 62 57 5 13

St.spes. språk, Ringerike Vg2 100 96 4 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Ringerike Vg3 100 105-5 samf.fag, økonomi St.spes. m Hønefoss Vg1 30 19 11 formgivingsfag Formgivingsfag Hønefoss Vg2 30 15 15 St.spes. liten gr. Ringerike Vg1 7 7 0 St.spes. liten gr. Hønefoss Vg1 10 10 0 Forb. kurs for Hønefoss Vg0 15 6 9 minoritetsspråklige Påbygg studiekomp. Hønefoss Vg3 62 60 2 Påbygg e yrkeskomp Hønefoss Vg3 15 15 0 RM Restaurant- og Hønefoss Vg1 15 14 1 matfag Kokk- og servitørfag Hønefoss Vg2 15 11 4 TIP Teknikk og Hønefoss Vg1 30 28 2 industriell produksjon Kjøretøy Hønefoss Vg2 15 13 2 Industriteknologi Hønefoss Vg2 15 6 9 MK Medier og Hønefoss Vg1 15 14 1 kommunikasjon Medier og Hønefoss Vg2 15 13 2 kommunikasjon Studieforb. medier og Hønefoss Vg3 15 13 2 kommunikasjon 1393 1230 88,3% 157 11,3% Gol og Ål : Programområde Skole Trinn Kapasitet Elevtall 1.10.15 Ledige plasser BAT - Bygg og Ål Vg1 30 25 5 anleggsteknikk Byggteknikk Ål Vg2 15 15 0 EL - Elektrofag Ål Vg1 15 15 0 Elenergi Ål Vg2 15 14 1 HO - Helse- og Ål Vg1 30 29 1 oppvekstfag Barne- og Ål Vg2 15 15 0 ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Ål Vg2 15 15 0 ID - Idrettsfag Gol Vg1 15 16-1 Idrettsfag Gol Vg2 15 15 0 Idrettsfag Gol Vg3 15 15 0 DH- Design og Gol Vg1 15 13 2 håndverksfag SS Service og Ål Vg1 15 10 5 samferdsel Salg, service og Ål Vg2 15 14 1 sikkerhet MDD Musikk, dans Gol Vg1 Drama 15 13 2 og drama Drama Gol Vg2 15 11 4 Drama Gol Vg3 15 13 2 SSP - Studiespesialisering Gol Vg1 81 82-1 14

St.spes. realfag Gol Vg2 46 39 7 St.spes. realfag Gol Vg3 48 34 14 St.spes. språk, Gol Vg2 35 30 5 samf.fag, økonomi St.spes. språk, Gol Vg3 60 72-12 samf.fag, økonomi Påbygg studiekomp. Ål Vg3 23 23 0 Påbygg e yrkeskomp Ål Vg3 7 7 0 RM Restaurant- og Gol Vg1 15 8 7 matfag Kokk- og servitørfag Gol Vg2 15 5 10 Matfag Gol Vg2 0 3-3 TIP Teknikk og Ål Vg1 30 27 3 industriell produksjon Kjøretøy Ål Vg2 15 12 3 Industriteknologi Ål Vg2 7 7 0 NA - Naturbruk Ål Vg1 15 7 8 Landbruk og Ål Vg2 15 6 9 gartnernæring MK Medier og Gol Vg1 15 12 3 kommunikasjon Medier og Gol Vg2 15 10 5 kommunikasjon Studieforberedende Gol Vg3 15 12 3 medier og kommunikasjon 727 643 88,45% 84 11,55% Vedlegg 3: Utdrag - Læreplasser og lærekontrakter (regionvis) Drammen: Kongsberg og Numedal: 15

Vestviken: 16

Midt-Buskerud: Ringerike: 17

Hallingdal: Vedlegg 4: Avstander mellom skolene og avstander fra enkelte steder med lang avstand til nærmeste skole Avstander mellom videregående skoler i Buskerud Skole Hønefoss Skole Ringerike Skole Rosthaug Skole Ål Skole Gol Skole Avstand til Ringerike Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 35 km 118 km 62 km 64 km 54 km Avstand til Hønefoss Rosthaug Hadeland Gol Drammen Åssiden St. Halvard 1 km 40 km 34 km 117 km 63 km 65 km 55 km Avstand til Hønefoss Ringerike Eiker Kongsberg Drammen Åssiden St. Halvard 40 km 40 km 16 km 37 km 35 km 28 km 36 km Avstand til Gol Ringerike Hønefoss Kongsberg Rosthaug Åssiden St. Halvard 26 km 143 km 144 km 185 km 162 km 188 km 197 km Avstand til Ål Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 26 km 117 km 118 km 136 km 177 km 162 km 171 km Avstand til 18

Numedal Skole Kongsberg Skole Eiker Skole Røyken Skole Lier Skole St. Halvard Skole Drammen Skole Åssiden Kongsberg Ringerike Hønefoss Rosthaug Drammen Åssiden St. Halvard 80 km 129 km 130 km 95 km 120 km 114 km 121 km Avstand til Eiker Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 37 km 76 km 80 km 40 km 34 km 41 km Avstand til Kongsberg Rosthaug Hønefoss Numedal Drammen Åssiden St. Halvard 21 km 16 km 56 km 102 km 22 km 14 km 23 km Avstand til Lier St. Halvard Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg 17 km 17,5 km 22 km 18 km 54 km 60 km Avstand til St. Halvard Røyken Åssiden Drammen Rosthaug 0,5 km 17 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier Røyken Åssiden Drammen Rosthaug Kongsberg Kongsberg 0,5 km 17,5 km 8 km 6 km 35 km 45 km Avstand til Lier St. Åssiden Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard Røyken 6 km 6 km 6 km 32 km 20 km 41 km 18 km Avstand til Lier St. Røyken Rosthaug Eiker Kongsberg Halvard 8 km 8 km 22 km 28 km 14 km 34 km Steder i fylket med lang avstand til nærmeste videregående skole: Fra Til Avstand Tofte Røyken 34 km Tofte Åssiden 56 km Holmsbu Røyken 29 km Holmsbu Åssiden 51 km Sylling St. Halvard /Lier 18 km Øverskogen, Sylling St. Halvard /Lier 27 km Dagali Numedal 57 km Flesberg Numedal 49 km Flesberg Kongsberg 31 km Nordbygda, Eggedal Rosthaug 67 km Flå Hønefoss /Ringerike 62 km Flå Gol 52 km Flå Ål 77 km Nes i Ådal Ringerike /Hønefoss 57 km Viker i Ådal Ringerike /Hønefoss 40 km 19

Vedlegg 5: Prognoser fra Statistisk sentralbyrå for utviklinga av ungdomskullene i kommunene, regionvis Drammen og Eiker (SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Drammen 16 år 777 722 767 799 768 780 788 817 853 843 838 919 932 864 904 911 896 17 år 764 773 720 763 798 766 778 785 813 849 840 837 916 929 862 902 909 18 år 764 756 766 715 757 791 759 772 781 808 842 834 830 907 921 857 897 Drammen Sum 2305 2251 2253 2277 2323 2337 2325 2374 2447 2500 2520 2590 2678 2700 2687 2670 2702 Vekst 0,1 % 1,1 % 2,0 % 0,6 % -0,5 % 2,1 % 3,1 % 2,2 % 0,8 % 2,8 % 3,4 % 0,8 % -0,5 % -0,6 % 1,2 % Akk vekst 0,1 % 1,2 % 3,2 % 3,8 % 3,3 % 5,4 % 8,4 % 10,6 % 11,4 % 14,2 % 17,6 % 18,4 % 17,9 % 17,3 % 18,5 % Nedre Eiker 16 år 362 331 359 333 326 291 358 358 340 362 360 346 383 360 384 368 337 17 år 301 361 331 360 332 326 292 356 358 340 363 359 346 382 360 383 367 18 år 328 300 359 330 357 331 324 291 355 355 338 359 357 343 379 357 381 Nedre Eiker Sum 991 992 1049 1023 1015 948 974 1005 1053 1057 1061 1064 1086 1085 1123 1108 1085 Vekst 5,7 % -2,5 % -0,8 % -6,6 % 2,7 % 3,2 % 4,8 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 2,1 % -0,1 % 3,5 % -1,3 % -2,1 % Akk vekst 5,7 % 3,3 % 2,5 % -4,1 % -1,4 % 1,8 % 6,6 % 7,0 % 7,3 % 7,6 % 9,7 % 9,6 % 13,1 % 11,8 % 9,7 % Øvre Eiker 16 år 231 215 217 244 241 225 239 257 234 264 251 284 259 259 249 266 252 17 år 235 231 216 217 243 241 225 239 256 234 263 251 283 259 259 249 265 18 år 221 235 230 215 218 242 239 224 237 255 233 262 248 280 257 257 247 Øvre Eiker Sum 687 681 663 676 702 708 703 720 727 753 747 797 790 798 765 772 764 Vekst -2,6 % 2,0 % 3,8 % 0,9 % -0,7 % 2,4 % 1,0 % 3,6 % -0,8 % 6,7 % -0,9 % 1,0 % -4,1 % 0,9 % -1,0 % Akk vekst -2,6 % -0,7 % 3,2 % 4,0 % 3,3 % 5,7 % 6,7 % 10,3 % 9,5 % 16,2 % 15,3 % 16,3 % 12,2 % 13,1 % 12,1 % Kongsberg og Numedal (SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Kongsberg 16 år 313 299 318 325 307 316 323 329 331 355 386 368 393 379 362 370 337 17 år 337 318 303 322 327 309 316 326 331 333 356 386 367 394 379 364 370 18 år 299 340 321 307 326 328 311 318 327 332 334 357 385 367 391 378 363 Flesberg 16 år 39 38 41 47 41 35 37 30 29 43 39 40 38 37 42 37 41 17 år 26 39 39 41 47 41 35 37 30 29 43 39 41 38 37 41 37 18 år 29 27 40 39 40 46 41 35 38 31 29 43 39 41 39 37 41 Kongsberg/Flesberg Sum 1043 1061 1062 1081 1088 1075 1063 1075 1086 1123 1187 1233 1263 1256 1250 1227 1189 Vekst 0,1 % 1,8 % 0,6 % -1,2 % -1,1 % 1,1 % 1,0 % 3,4 % 5,7 % 3,9 % 2,4 % -0,6 % -0,5 % -1,8 % -3,1 % Akk vekst 0,1 % 1,9 % 2,5 % 1,3 % 0,2 % 1,3 % 2,4 % 5,8 % 11,5 % 15,4 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 14,9 % 11,8 % Rollag 16 år 22 22 30 11 12 17 15 15 10 11 13 19 9 8 10 9 11 17 år 20 22 22 29 11 12 17 14 15 10 11 13 19 9 8 10 9 18 år 12 20 22 21 28 11 11 17 14 14 10 11 13 19 10 8 10 Nore og Uvdal 16 år 37 36 29 35 41 27 29 36 27 26 30 26 29 27 27 21 29 17 år 44 37 36 29 35 40 27 29 35 27 26 30 26 28 27 27 21 18 år 36 44 37 37 29 35 40 27 28 35 27 26 29 26 28 27 27 Rollag/NU Sum 171 181 176 162 156 142 139 138 129 123 117 125 125 117 110 102 107 Vekst -2,8 % -8,0 % -3,7 % -9,0 % -2,1 % -0,7 % -6,5 % -4,7 % -4,9 % 6,8 % 0,0 % -6,4 % -6,0 % -7,3 % 4,9 % Akk vekst -2,8 % -10,7 % -14,4 % -23,4 % -25,5 % -26,2 % -32,7 % -37,4 % -42,3 % -35,4 % -35,4 % -41,8 % -47,8 % -55,1 % -50,2 % Vestviken (Hurum, Røyken, Lier SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Hurum 16 år 114 139 142 118 129 117 125 107 103 116 108 121 112 121 109 114 101 17 år 140 114 137 140 117 129 116 125 106 103 114 107 120 111 121 108 113 18 år 136 138 113 136 138 117 126 115 123 105 103 113 107 119 110 120 107 Røyken 16 år 319 304 277 318 338 277 292 329 312 319 335 339 328 335 314 332 327 17 år 268 319 305 278 318 337 277 292 328 311 318 334 338 327 335 314 332 18 år 305 267 316 302 278 316 335 277 290 325 310 316 332 336 326 333 312 Røyken/Hurum Sum 1282 1281 1290 1292 1318 1293 1271 1245 1262 1279 1288 1330 1337 1349 1315 1321 1292 Vekst 0,7 % 0,2 % 2,0 % -1,9 % -1,7 % -2,0 % 1,4 % 1,3 % 0,7 % 3,3 % 0,5 % 0,9 % -2,5 % 0,5 % -2,2 % Akk vekst 0,7 % 0,9 % 2,9 % 1,0 % -0,7 % -2,8 % -1,4 % -0,1 % 0,6 % 3,9 % 4,4 % 5,3 % 2,8 % 3,3 % 1,1 % Lier 16 år 352 319 352 342 323 357 381 379 361 417 389 419 386 415 405 411 402 17 år 339 353 321 353 344 324 357 382 380 361 416 388 418 387 414 405 410 18 år 355 338 352 321 353 343 324 356 379 377 360 414 387 415 385 412 403 Lier Sum 1046 1010 1025 1016 1020 1024 1062 1117 1120 1155 1165 1221 1191 1217 1204 1228 1215 Vekst 1,5 % -0,9 % 0,4 % 0,4 % 3,7 % 5,2 % 0,3 % 3,1 % 0,9 % 4,8 % -2,5 % 2,2 % -1,1 % 2,0 % -1,1 % Akk vekst 1,5 % 0,6 % 1,0 % 1,4 % 5,1 % 10,3 % 10,6 % 13,7 % 14,5 % 19,3 % 16,9 % 19,1 % 18,0 % 20,0 % 18,9 % Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 20

Modum 16 år 157 166 169 147 164 149 149 178 171 168 168 178 176 163 185 177 182 17 år 181 157 166 169 147 163 149 149 178 170 167 167 178 176 163 185 176 18 år 141 179 156 165 167 146 162 148 148 175 168 166 166 176 174 162 182 Sigdal 16 år 52 41 37 53 45 48 39 40 46 47 43 44 36 36 43 34 31 17 år 37 52 41 37 52 45 48 39 40 44 47 43 44 36 35 42 34 18 år 45 37 51 41 37 51 44 48 39 39 44 46 42 43 36 35 42 Krødsherad 16 år 18 29 31 17 22 25 32 19 33 27 32 33 22 37 32 38 33 17 år 21 18 29 31 18 22 25 32 20 33 28 32 33 22 37 31 38 18 år 15 21 19 29 30 18 22 26 32 21 33 28 32 33 22 37 31 Midtfylket Sum 667 700 699 689 682 667 670 679 707 724 730 737 729 722 727 741 749 Vekst -0,1 % -1,4 % -1,0 % -2,2 % 0,4 % 1,3 % 4,1 % 2,4 % 0,8 % 1,0 % -1,1 % -1,0 % 0,7 % 1,9 % 1,1 % Akk vekst -0,1 % -1,6 % -2,6 % -4,8 % -4,3 % -3,0 % 1,1 % 3,5 % 4,4 % 5,3 % 4,2 % 3,3 % 4,0 % 5,9 % 7,0 % Ringerike (Ringerike, Hole - SSB høy vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Ringerike 16 år 363 347 335 328 323 323 324 372 351 327 340 347 376 388 366 341 353 17 år 341 363 346 334 327 322 323 322 369 349 326 339 345 374 383 364 339 18 år 370 342 361 346 334 328 320 322 321 365 346 326 338 344 372 380 362 Hole 16 år 96 77 87 87 83 78 103 96 91 93 103 102 101 111 105 117 101 17 år 69 96 78 88 88 83 78 103 95 90 92 103 101 100 111 105 116 18 år 86 71 96 80 88 88 84 78 103 95 91 92 102 101 101 110 104 Ringerike Sum 1325 1296 1303 1263 1243 1222 1232 1293 1330 1319 1298 1309 1363 1418 1438 1417 1375 Vekst 0,5 % -3,1 % -1,6 % -1,7 % 0,8 % 5,0 % 2,9 % -0,8 % -1,6 % 0,8 % 4,1 % 4,0 % 1,4 % -1,5 % -3,0 % Akk vekst 0,5 % -2,5 % -4,1 % -5,8 % -5,0 % 0,0 % 2,8 % 2,0 % 0,4 % 1,3 % 5,4 % 9,4 % 10,8 % 9,4 % 6,4 % Hallingdal (Flå, Nes, Gol, Ål, Hol, Hemsedal SSB middels vekst): 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Flå 16 år 11 15 15 7 10 10 12 12 8 14 7 9 9 9 11 10 7 17 år 10 11 15 14 7 9 10 12 12 8 14 7 9 9 8 11 10 18 år 14 10 10 14 14 7 10 10 11 12 8 14 7 8 9 8 11 Nes 16 år 53 51 44 35 38 49 34 39 47 39 39 42 30 36 40 33 34 17 år 39 51 49 43 35 38 48 34 39 47 38 39 42 30 36 40 33 18 år 39 39 50 48 42 35 37 47 34 39 46 38 39 42 30 35 39 Gol 16 år 65 61 62 61 55 56 49 64 68 57 54 53 57 57 47 53 46 17 år 47 64 60 60 60 55 55 48 62 66 57 53 53 57 57 47 51 18 år 55 46 62 59 60 59 54 54 48 61 65 56 53 52 55 56 47 Hemsedal 16 år 36 38 31 24 34 31 27 28 30 27 36 33 30 41 38 33 30 17 år 28 36 38 31 23 33 31 27 28 30 27 36 33 31 40 37 33 18 år 26 28 34 36 30 24 32 30 27 28 30 27 35 33 31 40 37 Ål 16 år 65 55 71 51 71 66 61 67 69 60 77 62 66 62 61 57 51 17 år 65 64 55 71 51 70 67 62 66 69 59 76 61 65 62 61 57 18 år 69 64 63 55 70 51 70 66 60 65 67 59 74 60 64 61 61 Hol 16 år 56 45 50 60 42 55 50 50 42 51 37 54 36 43 42 38 37 17 år 47 54 44 50 60 42 53 49 50 42 51 37 52 36 42 41 38 18 år 50 46 54 44 48 58 41 53 49 48 41 49 37 52 36 42 40 Hallingdal Sum 775 778 807 763 750 748 741 752 750 763 753 744 723 723 709 703 662 Vekst 3,7 % -5,5 % -1,7 % -0,3 % -0,9 % 1,5 % -0,3 % 1,7 % -1,3 % -1,2 % -2,8 % 0,0 % -1,9 % -0,8 % -5,8 % Akk vekst 3,7 % -1,7 % -3,4 % -3,7 % -4,6 % -3,1 % -3,4 % -1,7 % -3,0 % -4,2 % -7,0 % -7,0 % -8,9 % -9,8 % -15,6 % Vedlegg 5. Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over folketall i kommunene i Buskerud 21

Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariab 2016 Folkemengde 0602 Drammen 67895 0604 Kongsberg 27013 0605 Ringerike 29801 0612 Hole 6767 0615 Flå 1074 0616 Nes (Busk.) 3422 0617 Gol 4578 0618 Hemsedal 2422 0619 Ål 4711 0620 Hol 4497 0621 Sigdal 3512 0622 Krødsherad 2275 0623 Modum 13794 0624 Øvre Eiker 18205 0625 Nedre Eiker 24431 0626 Lier 25731 0627 Røyken 21492 0628 Hurum 9413 0631 Flesberg 2699 0632 Rollag 1404 0633 Nore og Uvdal 2548 Vedlegg 6: Innspill fra Drammensregionen NÆRINGSFORENINGEN I DRAMMENSREGIONEN her Buskerud fylkeskommune her Drammen 300516 Innspill ad revidering av langsiktig videregående skoletilbud i Buskerud Næringsforeningen viser til høringsuttalelse avgitt 271115 ifm behandlingen av «Kunnskapssamfunnet» - ref Buskerud fylkeskommune. De 12 oppsatte punktene der relateres i stor 22

grad til problemstillingene i angjeldende notat. I dette notatet følger 15 nye punkter som supplement til de forannevnte. Vi har følgende generelle kommentarer til saken. NFDR har ikke forutsetninger til å gå inn i en rekke av de mer konkrete problemstillinger hva angår skoler og linjer og utfordringer knyttet til disse hva gjelder videreføringer, sammenslåinger, nedleggelser eller ordinær drift. NFDR kan uttrykke flere prinsipielle holdninger som i større grad bør gjenspeiles i de langsiktige skoleplanene for Buskerud: 1. Næringslivsbehov ikke elevønsker. Vi legger til grunn at det er næringslivets behov som legges til grunn for drift av linjer ikke elevenes ønsker. Det nytter lite med en utdannelse ihht primære ønsker dersom det ikke er behov for denne kompetansen. Ved å lytte til arbeidslivet kan arbeidskraftsbehov i bedrifter lettere imøtekommes 2. Tettere kontakt fremover. Vi forutsetter tettere kontakt mellom skoleverket og arbeidslivet i årene som kommer. Det gjør det lettere for undervisningssektoren å dimensjonere de rette fagene i rett omfang på de rette skoler. God planlegging kvalitetssikrer god utvikling av skolene. 3. Bedre samarbeid. Det finnes brede muligheter for bedre samarbeid mellom arbeidsliv og fremover. Forutsatt nok tid og kapasitet for planlegging og nok interesse og vilje i skoleverket til å ta del i finansiering og praktisk gjennomføring. 4. Sammenslåing. Tilbud som har dårlig søkning nå kan komme i en sterkere posisjon ila få år. Det er viktig å samordne gode tilbud som således kan bli mer robuste og ha en tyngre faglig plattform, enn om flere skoler skal ha hver sine små miljøer innen XX fag. Således må skoleverket i større grad slå sammen samme linje på flere skoler for å beholde XX fag. 5. Små og begrensede miljøer innen håndverksfag må sikres ved sammenslåinger og konsentrasjon av tilbudene. 6. Kommunegrenser kan krysses for å sikre fag og tyngre miljøer, uten særskilte hensyn. En grense fastslått i dag er gjerne en annen grense i morgen. Grenser bør sees på som administrative rammer ikke som absolutte føringer for å utvikle tilbudene. Kommunegrenser bør ha vesentlig mindre betydning enn behovet for å ha de rette tilbudene. 7. Regioninndeling er like feil som kommunegrenseføringer. Dette er unødvendige barrierer for utvikling av sterke og gode undervisningsmiljøer i skoleverket. 8. Transporttilbudet er også feil som hovedpremiss for oppsett av fag/skoler. Gode transporttilbud er viktige, men de rette og de gode undervisningstilbud må etableres uavhengig av transport. I morgen er transporttilbudene endret. Det er et mål å ha minst mulig belastende transport, men dette er ikke avgjørende. 9. En stor region ikke flere mindre kommuner. Næringslivet og skolene - i Nedre Buskerud må oppfattes som næringslivet i et stort og samordnet område. Korte avstander, samme arbeids- og boligregion bekrefter dette. 23

10. Bærekraftige fagmiljøer. Det er grunnleggende å bygge solide fagmiljøer gjerne på færre skoler. Tung kompetanse og gode tradisjoner er avgjørende for gode tilbud til elevene. 11. Vekselbruk. Det er viktig å sikre gjennomføringen undervisning i fag ved større vekselbruk, f.eks. å ha 2 års undervisning, 2 års praksis og 1 års undervisning for å komplettere undervisningen. 12. Yrkesfag må prioriteres mye sterke i de kommende årene selv om dette er mer ressurskrevende undervisning enn teoretiske fag. Fremtidige sysselsettingsmuligheter er langt større etter yrkesfaglig undervisning, enn etter teoriundervisning som skal ende med en mastergrad. Det er for mye vekt lagt på mastergrader og for lite vekt lagt på faktiske kompetansebehov i arbeidslivet. 13. Helsefag må få en mye mer sentral plass i undervisningstilbudene ifm etableringen av det nye sykehuset VVHF og de tentative klynger og miljøer som springer ut fra dette. 14. Grønt skifte. Slik helse bør være et særskilt satsingsområde kommer miljø og bærekraft i samme kategori. Det gjelder valg av fag, ressurser, satsing. 15. Tverrfaglige behov. Samfunnet er dels i meget rask endring. Ingen kan vente å stå i samme jobb gjennom livet. Skoleverket må forberede elevene på dette omskiftelige arbeidslivet som møter dem etter skolegang. Innspill fra SMU ved Drammen Møte med: Skolemiljøutvalget Drammen Sted, dato: Drammen, Drammen, 12.05.16 Deltakere fra arbeidsgruppe for langsiktig plan: Stein Morten Øen, Tore Midtbø Det møtte 5 elever og 4 ansatte ved skolen, deriblant rektor Kristine Novak og ass. rektor Petter Holvik. Fylkeskommunen orienterte om arbeidet med langsiktig plan. I Drammensområdet øker ungdomskullene, og spørsmålet er derfor i stor grad hvordan man løser fordelinga av veksten i elevtallet. Skolen får referat fra møtet og gir tilbakemelding på det innen 20. mai. På spørsmålet om det er elevenes ønsker eller arbeidslivets behov som bør ligge i bunnen for utforming av tilbudet svarte en av elevene at det er viktigst å prioritere å gi flest mulig elever det som de ønsker. Det gir best motivasjon og lavest sjanse for drop-out. Rektor mener at de fleste elevene har et reflektert forhold til framtida når de gjør sine valg. De som velger studiespesialiserende velger 24

det kanskje fordi de da har muligheten til å finne ut av hvilke yrker de ønsker å utdanne seg til etter videregående, i en annen grad enn ungdom på yrkesfaglige løp. Elevene peker på at man blir for mye låst når man begynner på yrkesfag. En annen elev hadde gjort et valg om også å gjøre noe kreativt og praktisk da hun begynte på SSP med formgiving. Å gå der har åpnet øynene hennes for valgmuligheter i kreative yrker etterpå. Rektor reiste problemstillinga om det er ønskelig at så mange som over halvparten av ungdommene velger studiespesialisering. NHO har pekt på at det kan bli for mange mastere og at det vil bli mangel på fagarbeidere i framtida. Det ble ikke trukket noen konklusjoner om dette. Rektor mener det er et avgjørende premiss for det langsiktige tilbudet ved skolen at andelen elever som velger studieforberedende er på samme nivå som i dag. Det legger føringer for skolens tilbud og kapasitet med tanke på elevtallsveksten i Drammen. Fylkeskommunen peker på at påbygg på yrkesfag også åpner muligheten for videre studier. Elevene opplever at det er et karakterstress på SSP, på grunn av poengkrav for å komme inn på videre studier. Alle utdanningsprogram unntatt Naturbruk gis i Drammensområdet. Reiseveiene innen områdene gjør det greit for de fleste å gå på det de ønsker, tror elevene. De opplever at det fins muligheter for alle. Alle ser at det er mye bevegelse i elevmassen her. Drammen har et godt rykte. Går du på Drammen, er du kul. Noen velger FO bare for å få plass på Drammen, som de ikke ville fått ved å velge SSP. Rektor håper denne typen press blir mindre med nye inntaksregler. Sammensetninga av tilbud på Drammen ble drøfta. Det må skaffes mer plass på skolene i Drammen mot år 2020. Det må bli flere plasser på studiespesialisering. Hvordan kan dette løses? Ett alternativ er å ta i bruk gamle Strømsø igjen, et annet er tilbygg på Drammen. Det må også vurderes å flytte på utdanningsprogram. En elev etterlyste tettere samarbeid mellom KDA og MK, og kanskje Inspiro det ville vært lettere å få til med en samlokalisering. Assisterende rektor framholdt at skolen føler seg vel med det de har. Bygningen er fylt opp, det er ikke plass til mer. Service og samferdsel vil gjerne være her, og de er ønska ved skolen. Rektor 25

mente at SA blir bedre av å være sammen med SSP; det er gunstig for elevmiljøet og det er bra pga. at programmene har lærere felles. Det er også berikende for skolens tilbud på studiespesialisering med mangfoldet som SA representerer. Å flytte SA ut, f. eks. til Lier, ville frigjøre plass til 2 paralleller til på SSP. Imidlertid er det en fare for at færre ville velge SA hvis det bare fantes på Lier. En annen tanke er å flytte SA fra Lier og samle alt på Drammen. Rektor mener BFK må tenke gjennom hva man ønsker med SA framover, jf. forslagene som er kommet fra de faglige rådene. Et annet spørsmål er hvordan det ville vært å samle MK og KDA her? Eventuelt samle MK, KDA og DH på Åssiden? Skolen ser også at det kan være mulig å reindyrke Drammen som studiespesialiserende skole. Det er imidlertid ikke ønskelig for skolen. KDA er et populært med god søkning og høye inntakspoeng, høyere enn ved de andre skolene. Det kommer trolig mye av at tilbudet er på en skole med så sterk studiespesialiserende profil. Vi kan bl a tilby R matte som kreves for inntak på Arkitekthøgskolen.Til gjengjeld kan vi tilby våre elever på ST et kreativt fag som trykk og foto fordi vi har KDA. Som Sa virker KDA berikende på skolen som helhet. Skolen ønsker ikke å miste KDA, og har ønske om to paralleller dersom søkningen tilsier det. Skolen har utstyr og verkstedskapasitet til en utvidelse. KDA på Drammen er viktig også for KDA på Røyken og Hønefoss som motor i fagmiljøene, sier rektor. Drammen har en del nisjetilbud på SSP, noe som er mulig fordi de er store: Forskerlinje, internasjonal linje, Inspiro-tilbud. Dette er ferdigpakka tilbud der elevene ikke kan velge fag i hele den studiespesialiserende vifta. Disse tilbudene har god søking og har gode klassemiljøer fordi elevene har så mange timer sammen. Ulempen er at de som finner ut at fagtilbudet ikke passer dem helt, hopper av i 2. og 3. klasse, og at det ikke kommer nye inn. Skolen jobber med å utvikle lærersamarbeidet på disse linjene, der det ligger bedre til rette for det enn på vanlig SSP. De vurderer muligheten for å «pakke» flere tilbud, men er usikre på hva som er best. For svært mange elever er det å kunne prøve seg fram ved valg av ulike fag en viktig fordel ved SSP. Elevene sier at man ofte velger SSP fordi man ikke helt vet hva man vil. Ulempen skolen ser ved det store valgtilbudet er at det gjør lærersamarbeidet rundt klassene mye tyngre. Samarbeid med næringsliv og andre utafor skolen er først og fremst knyttet til SA. Inspiro har hatt mange oppdrag ute, men faste samarbeidsformer er det vanskeligere å få til. Elevene kunne tenke seg å være mer ute, slik som f. eks. musikkelevene på St. Halvard, som stadig har spilleoppdrag. Eventuell bruk av lokalene etter Strømsø er ikke skoleledelsen veldig lysten på. Erfaringa fra før er at den fysiske avstanden skaper mange problemer. Det gir dårlige rammebetingelser for å nå målene for skolen med utvikling av mer felles kultur og kollektiv praksis. 26

Selv avstanden bort til Toppidrett på Marienlyst skaper hindringer. At lærere og elever må flytte mye på seg skaper også behov for lengre pauser og lengre skoledager. Det optimale for å ta elevtallsveksten hadde vært et tilbygg til skolen. Det er plass, selv om tomta er trang. Elevene ser ikke problemer med høyere elevtall, det er fysiske avstander som er det største problemet. Rektor stiller spørsmålet om det er mulig å tenke seg en separat skole på Strømsø. Det er imidlertid viktig at den ikke blir konkurrent til Drammen og Åssiden, men et supplement. Skolen oppsummerer at de ikke har utarbeidet et samlet strategi for tilbudet på skolen framover, men at de i likhet med utdanningsadministrasjonen har noen spørsmål rundt elevtallsvekst og kapasiteten på skolen. Hovedutfordringen er at det forventes en elevtallsvekst som gir behov for kapasitetsøkning på studiespesialisering. Skolen er i dag fullt belagt. Hvordan løse det framover? Det beste alternativet for skolen er utbygging i umiddelbar nærhet til skolen, jf planer rundt campus Marienlyst. Skolen ønsker å beholde dagens tilbudsstruktur og kunne øke kapasiteten på studiespesialisering. Filial i de gamle skolelokalene på Strømsø er ikke ønskelig. MØTEREFERAT Møtetype : Skolemiljøutvalget (SMU), Åssiden videregående skole Møte : 3/2015-16 Møtedato : 12. mai 2016 Møteleder : Gard Høydal Referent : Henriksen Tilstede : Ansatte: Sigurd Bruusgaard, Roger Berglund, Morten Chr. Nilsen, Ann-Mari Henriksen Elever: alle avdelinger var representert. Eksterne deltakere: Stein Morten Øen og Tore Midtbø fra Buskerud fylkeskommune SAK 1. Notat med bakgrunn for møte ble gjennomgått i forkant. 27

2. Langsiktig skoletilbud i Buskerud elevenes kommentarer refereres punktvis: Det er viktig for motivasjon og gjennomføring at elevene kommer inn på sitt førstevalg. Elevenes interesser er et viktig utgangspunkt for å dimensjonere skoletilbudet. Det er bra med en skole som har mange ulike faglige tilbud og ulike mennesketyper. Yrkesfag koster mer. Økonomi er ikke tilstrekkelig begrunnelse for å redusere yrkesfaglig opplæring og øke stud.spes/studieforberedende tilbud ved elevtallsvekst. Selv om ikke alle som går yrkesfag blir fagarbeidere, er utdanningen likevel svært viktig for senere karriere og utdanning. Det er viktig at den offentlige skolen tilbyr hele bredden av opplæringstilbud i videregående. Det er viktig å ha flere valgmuligheter i PTF og dermed lærere med forskjellig kompetanse i fagene. Reisevei er viktigst på VG1. 3. Evt. - Det var ingen saker under eventuelt. Vedlegg 7: Innspill fra region Vestviken Innspill fra Røyken : Møte BFK og SMU vedr langsiktig skoletilbud Røyken VGS Dato: 04.04.2016 Til stede: Laila Johanne Handelsby, Connie Skarding, Tina Bjørn-Lian, Lene Langmo, Hanne Bredde Vig, Tore Midtbø, Stein Morten Øen og Jan Helge Russnes Yrkesfag i kombinasjon med idrettsfag. Kombinasjon idrettsfag og elektro vil gi elever mulighet til å kombinere idrett og en yrkesfaglig utdanning. Mange elever som velger studiespesialisering grunnet muligheten til å kombinere med idrettsfag ville hatt bedre utbytte av å gå yrkesfag kombinert med idrett. God fysisk fostring blant elevene vil også virke attraktivt for næringslivet, som opplever at mange ikke takler de fysiske kravene som gjelder i praktiske jobber. Mange som velger yrkesfaglige studieretninger gjør det fordi de mistrives med en stillesittende skolesituasjon og vil profitere på mer fysisk aktivitet. På Rjukan VGS har de eksempelvis en kombinasjon med yrkesfag og idrett som vi eventuelt kunne sett nærmere på. VG1 service og samferdsel. 28

Det vil øke rekrutteringsgrunnlaget for VG2 IKT servicefag og vil være et alternativ til helse og sosial for jentene. TIP - Teknisk og industriell produksjon Det blir for langt å dra til Åssiden for flere. Vi ser at dette er et fag næringslivet etterspør. Det vil kunne gi økt rekruttering til automasjon. Det vil også være et godt alternativ til byggfag og elektro. Vi har muligens ledig hall-kapasitet nå som bygg er redusert og vi har allerede mye utstyr som er egnet til bruk på TIP. Elektro med studiespesialisering / generell studiekompetanse Dette gjør at elevene kan søke direkte inn på NTNU eller andre ingeniørhøgskoler på samme vilkår som de elevene som kommer fra studiespesialiserende programområde. De fleste av elevene som har gått denne utdanningen fortsetter sin utdanning ved høgskoler, universiteter eller ved en av forsvarets tekniske skoler. Tilbakemeldingene fra ingeniørhøgskolene er etter sigende at disse elever ligger langt fremme i de tekniske fagene ved studiestart. Med andre ord går dette for å være en god vei til høyere utdanning. Skoler som har denne kombinasjonen er eksempelvis Hønefoss VGS, Ruud VGS, Kongsberg VGS og Bleiker VGS. Se eksempelvis her: http://www.bleiker..no/utdanningsprogram/?eid=el&cid=pbpby3---- Samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv. Sødra Cell Tofte har vært en stor aktør tidligere i området. De har lagt ned virksomheten og det er lite annen industri i området som kan være aktuelle samarbeidspartnere med tanke på TIP. Likevel er TIP interessant da det ikke finnes noe slikt tilbud i Vestre Viken og flere elever ønsker dette tilbudet. TOF faget ble etablert i forbindelse med forskelinje. Dette har medført et tverrfaglig samarbeid mellom ST-Elektro og bygg. TIP bør samlokaliseres med Automasjon. Salg og Service vil som nevnt bli et attraktivt tilbud til jenter på samme måte som KDA. Hvis disse tilbudene sentraliseres og ikke tilbys på Røyken vil lang reisevei kunne øke frafallet. En sentralisering av utdanningsprogram på skoler nærmere Drammen/Lier forutsetter bedre busstransport med direkteforbindelser. Røyken VGS vil bli oppfattet som en lokalskole og det er derfor viktig at elever finner de tilbudte utdanningsprogram relevante og interessante. Dette er svært viktig for elevenes motivasjon og miljøet på skolen. Tilbudene knyttet til formgivning er viktige for å stimulere elever til kreativitet og nytekning. Spesialrom/verksteder behov for utbygging? Generelt så har ikke skolen ledig kapasitet på undervisningsrom. Etablering av TIP vil medføre utbygging. Service og Samferdsel krever ikke spesialrom så det kan etableres uten utbygging. Elektro, helsefag og form har egne spesialrom med verksteder. Byggfag har også egne spesialrom, med de bruker en del alternative opplæringsarenaer gjennom ulike byggeoppdrag. Skolen vil tilby faget breddeidrett neste skoleår. Dette vil medføre utfordringer knytte til tid i idrettshall. Busstilbudet. 29

Brakar sine rutetider styrer ytre rammer for timeplanen. Viktig at busstilbudet i området er så godt at ikke transport oppleves som en belasting for elevene. 05.04.2016, Jan Helge Russnes Innspill fra Lier : Vår dato 21.04.2016 Vår referanse 2015/4884-13 Vår saksbehandler Anne Johanne Guldvik, 32220501 Revidering av langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud - innspill fra Lier Innledning Det skal utarbeides en langsiktig plan for det offentlige skoletilbudet i Buskerud. I felles skolemiljøutvalg for Lier og St. Hallvard, 4.april 2016, ble skolene bedt om å komme med innspill i prosessen. I skolemiljøutvalgsmøtet komme representantene med flere synspunkter som det er grunn til å ta videre som innspill til en langsiktig plan. I etterkant av dette møtet er saken tatt opp i skolens AMU, i lokalt IDM og med elevrådsstyret og det er gitt anledning til å komme med skriftlige innspill til dette notatet. Regionsgrensene I denne prosessen er Lier og St. Halvard plassert i region Vest Viken. Begge skolene har tilbud og er «nærskoler» for mange elever med bostedsadresse i Drammen. Regionsgrensen må derfor ikke være en begrensende faktor når en langsiktig plan for skoletilbudet i Drammens og Vest Viken regionene skal utvikles. Kollektivtransport/samferdsel til Campus Lier Lier og St. Hallvard ligger i et område med mange skoler. Aktiviteten i dette området gir assosiasjoner til «kunnskapsklynger» og kan med god grunn nevnes som «Campus Lier». Et godt utbygd kollektivtransportsystem er et viktig element i utviklingen av langsiktig plan for skoletilbudet i regionen. Elevrepresentantene gav i felles skolemiljø-utvalgsmøte flere ganger uttrykk for at kollektivtransporttilbudet i regionen ikke i tilstrekkelig grad i varetar deres behov for å komme raskt og presist til skolen. Dette gjelder både innad i Lier kommune, men også fra nabokommunene. De nevnte forhold som dårlig regularitet, busser går for sjelden, korresponderer for dårlig eller har for dårlig kapasitet på enkelte strekninger. Det er videre dårlig forbindelse fra Brakerøya og Lier 30

stasjoner til dette området. Mangel på et godt utbygget kollektivtransportsystem gjør at mange flere enn ønskelig, må bruke privatbiler til og fra skole/arbeide, noe som fører til at store arealer i dag disponeres til parkeringsplasser. I dette området ligger i tillegg til Lier og St. Hallvard (med ca. 1200 elever og over 200 ansatte), Høvik skole (1-10) og Lier Voksenopplæring. Høvik skole vil fra høst 2016 ha ca. 820 elever og 115 ansatte. Lier voksenopplæring har 180 elever på dag- og kveldstid og ca. 20 ansatte. I tillegg ligger også Reistad Arena i dette området. Til sammen er det over 2200 elever og over 330 ansatte som daglig «pendler» inn til Campus Lier. Tomten Lier videregående skole ligger på er på 90 mål. Derfor har området et arealmessig potensiale for videre vekst, utvikling og utbygging. Langsiktige planer for utvikling av kollektivtransport/samferdsel vil øke potensialet for bærekraftig utvikling i dette området. Tilbudsstruktur Det er viktig med et godt utbygd skoletilbud som ivaretar «nærskoleprinsippet» for elever på Vg1 med bostedsadresse i Drammen og denne delen av Vest Viken. Ut fra en slik vurdering bør ikke færre utdanningsprogram være tema i en langsiktig plan for utvikling i denne regionen. Et «grunnprinsipp» i tilbudsstrukturen bør være at det i hvert utdanningsprogram finnes tilbud både på Vg1 og Vg2 eventuelt Vg3 på samme skole. Det er videre ønskelig å utvikle robuste og sterke fagmiljøer. Dette styrker argumentasjonen om tilbud på både på Vg1, Vg2 eventuelt Vg3 innen hver utdanningsprogram på skolene. Det har ikke kommet fram forslag på nye utdanningsprogram med tilbud på både Vg1 og Vg2 lagt til skolen, men en langtidsplan for utvikling av skoletilbudet, må ikke utelukke denne muligheten. Både Lier og St. Hallvard har spesialtilbud på Vg2 som det er ønskelig å beholde og videreutvikle. Dette gjelder både innen Design og håndverk, Idrettsfag og Musikk-, dans og drama, men andre Vg2- tilbud kan også være aktuelle. Å samle flere programområder på en skole, fremfor på flere skoler som ligger geografisk nært hverandre, vil også kunne frigjøre plass til andre tilbud. Dessuten gir dette flere elever muligheter for å fortsette på samme skole i flere år, noe som kan være gunstig med tanke på å utvikle gode sosiale læringsmiljøer på skolene. Derfor bør en langtidsplan også ta stilling til om andre Vg2 tilbud kan legges til skolene, slik at fagkompetanse kan beholdes og videreutvikles. For Lier er det ønskelig å videreutvikle tilbudet innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Det er allerede et sterkt og innovativt fagmiljø innen dette utdanningsprogrammet på skolen. En videreutvikling kan enten skje gjennom at nye Vg2 tilbud legges til skolen, gjennom å flytte programområder for andre skoler eller gjennom å opprette tilbud som ikke er tilgjengelig i denne regionen i dag. Vg2 Aktivitør kan være et aktuelt programområde. Selv om dette programområdet tilhører Design og håndverk vil dette programområdet bidra til å styrke skolens helse- og omsorgsfaglige faglige profil samt gi elever i utdanningsprogrammet andre muligheter til å arbeide med mennesker enn gjennom kryssløp mot Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag. Et annet tilbud vil også styrke den helsefaglige profilen skolen er Vg2 Helseservicefag. 31

Elevrepresentantene har gitt innspill på at de mener det er uheldig at Vg2 IKT servicefag ikke finnes på Lier. Dette er et tilbud som mange elever på Vg1 Service og samferdsel gjerne ønsker, men da må de skifte skole og dra enten til Røyken eller Åssiden. IKT Servicefag er et kryssløp, men «hører til» i vifta for Service- og samferdsel. Det skjer en rivende utvikling innen elektrofagene. Derfor bør det i en langtidsplan også tas stilling til om flere Vg2-tilbud innen utdanningsprogrammet Elektro burde legges til skolen. Særlig aktuelle kan programområdene Automasjon og Data og Elektronikk være. Skolen har allerede et godt etablert samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge og særlig Vitensenteret for helse og teknologi. Samarbeidet omfatter også utdanningsprogrammet Elektro. Disse to programområdene vil kunne bidra til å styrke innovasjon og utvikling inn mot helsefagene og et allerede etablert samarbeid mellom utdanningsprogrammene innovasjonsmiljøer i høgskolen og lokalt næringsliv. Dimensjonering/volum Vg1-tilbudene bør så langt mulig ha plasser nok til å oppfylle elevenes primære ønsker ved innsøking til videregående opplæring, slik at nærskoleprinsippet ivaretas for i overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Gjennomsnittlig inntakspoengsum særlig til utdanningsprogrammene Helseog oppvekstfag og Service og samferdsel øker ved Lier, noe som betyr at færre elever med lav kompetanse får plass ved skolen. Ut fra at elever, særlig på Vg1 bør få tilbud om inntak på en av sine prioriterte ønsker, er dette uheldig. Derfor bør det i en langsiktig plan også vurderes å øke antall Vg1- grupper innen disse to utdanningsprogrammene. Samarbeid skole arbeidsliv Lier videregående skole har utviklet gode ordninger for systematisk samarbeid skole arbeidsliv, og tar ut positive gevinster av dette samarbeidet. Skolen har pr i dag nærmere 40 samarbeidspartner i offentlige og private virksomheter med potensiale for inntil 6 lærefag innen såkalt «dobbeltkompetanse» eller vekslingsmodeller med studiekompetanse. Et godt koordinert samarbeid med lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv frigir undervisningsarealer på skolen, noe som kan utnyttes til flere elevplasser og til å nye utdanningstilbud om dette skulle være ønskelig. Skolen ligger nært næringsklynger, Subsea Valley og utviklingen av «fjordbyen» langs Lierstranda. En mulig lokalisering av nytt sykehus i Vestre Viken til Lierstranda vil videre åpne opp for å utvikle opplæringstilbud i nært samarbeid med et helsefaglig fag- og forskningsmiljø. Skolen har etablert et nært samarbeider med Høgskolen Sørøst-Norge. Internasjonalisering Gjennom innovasjon og utvikling av nye, fremtidige utdanningstilbud har også skolen knyttet kontakter med skoler og fagmiljøer i Europa. Dette skjer først og fremst gjennom Erasmus+ - prosjekter. Dette arbeidet vil fortsette og vil på sikt også omfatte flere utdanningsprogram. Både Elektro og Design og håndverk vil være aktuelle tilbud å knytte opp mot nye internasjonaliseringsprosjekter, fortrinnsvis i samarbeid med arbeid- og næringsliv, eventuelt forsknings- og høgskolemiljøer. 32

Tilbud elever med autismespekter diagnoser Skolen har høy spesiale kompetanse innen autismespekter diagnoser (inkludert Asperger) og gir opplæring til elever med omfattende behov for spesialundervisning og behov for høy grad av tilrettelegging av opplæringsdagen. Skolen tar imot elever fra hele Drammensregionen innen denne vanskekategorien. Lang reisetid for elevene vil være en begrensning for «inntaksområdet». For at elever skal slippe lang og slitsom reisevei, tilbyr skolen veiledning- og kompetanseutvikling til andre skoler i Buskerud, slik at disse kan settes i stand til å ta imot elever innen dette vanskeområdet. Opplæringstiltakene krever undervisningslokaler som er skjermet, samtidig som det er viktig å kunne ta i bruk hele skolen til trening i sosiale ferdigheter samt arbeidstrening. Dagens lokaliteter tilfredsstiller ikke godt nok krav til fleksibilitet og opplæring i mindre grupper samtidig som «sårbare» elever trenger skjerming. Om skolen skal utvide tilbudet til denne elevgruppen, vil det være nødvendig å etablere nye og mer funksjonelle lokaler inne i skolen/på skolens område. Med vennlig hilsen Anne Johanne Guldvik Rektor Kopi: Arbeidstakerorganisasjonene og elevrådstyre Unni Aadalen, rektor, St. Hallvard Revidering av langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud innspill fra St. Hallvard Innledning Det skal utarbeides en langsiktig plan for det offentlige skoletilbudet i Buskerud. I felles skolemiljøutvalg for Lier og St. Hallvard, 04.04.16, ble skolene bedt om å komme med innspill i prosessen. Skolemiljøutvalget har i møte 28.04.2016 vedtatt følgende innspill. Regionstilknytning 33

I dokumentene til saken er Lier, Røyken og Hurum (og eventuelt Svelvik) plassert i en region. Vi ligger nærmere og har en sterkere tilknytning til skolene i Drammen enn til Røyken videregående. Mange av våre elever har bostedsadresse i Drammen og Nedre Eiker, og det vil være uheldig dersom utviklingen i fremtidig skoletilbud tar utgangspunkt i den nåværende regioninndelingen. Kollektivtransport/samferdsel Vi opplever at skoleskyss er en viktig faktor for utvikling av skoletilbudet i regionen. Elevrepresentantene i skolemiljøutvalget beskriver dagens kollektivtilbud som utilfredsstillende. De rapporterer om skolebusser med ankomsttidspunkt som medfører at de ofte kommer for sent til undervisning, for sjelden bussavganger, dårlig korrespondanse mellom bussruter og om busser som er overfylte slik at de ikke får være med. For ansatte som ønsker å benytte tog er det dårlig forbindelse fra Brakerøya og Lier stasjoner. Et dårlig fungerende kollektivtilbud medfører økt bruk av privatbiler og gir utfordringer i forhold til kapasitet på parkeringsplasser. Fremtidig skoletilbud St. Hallvard har i dag fem paralleller på studiespesialiserende utdanningsprogram. Ved en fremtidig elevvekst vil det være ønskelig for skolen å utvide antall paralleller. En slik økning vil medføre behov for økt areal til undervisning. Skolen har i dag et bredt og godt tilbud innen musikk, dans og drama. Søkningen til musikk og drama er god, men det er ledig elevplasser innen dans. Nedgang i søkertall til dans er en landsomfattende utfordring. For skolen er det viktig å beholde tilbud innen alle tre områdene, og det jobbes aktivt for å øke rekrutteringen. Dansetilbudet ved St. Hallvard er det eneste tilbudet i fylket og bør beholdes dersom dette utdanningsprogrammet skal tilbys til elever i Buskerud. Utdanningsprogram for idrett har en svært god søkning, og det kan være aktuelt å øke tilbudet til to paralleller. Det vil medføre behov for økte arealer til klasserom, samt behov for økt tilgang til idrettshall. St. Hallvard har kun et yrkesfagstilbud en klasse vg2 frisør. Kun en klasse yrkesfag er et svært smalt tilbud og gir et lite fagmiljø for både programfag og fellesfag. Det er ønskelig at dette fagmiljøet utvides. Spesialavdelingen - tilbud til elever med sammensatte funksjonsnedsettelser. St. Hallvard har en avdeling med høy kompetanse for elever sammensatte funksjonsnedsettelser. De ansatte har kompetanse i mange ulike diagnoser/syndromer, og skolen har lokaler som er spesielt tilrettelagt for denne elevgruppen. Lokalene har mulighet for å ta imot inntil 12 elever, og en eventuell økning av elevtallet på denne avdelingen vil kreve utvidelse av lokalene. Med vennlig hilsen Unni Aadalen, rektor 34

Vedlegg 8. Innspill fra Kongsbergregionen Til Tore Midtbø Buskerud Fylkeskommune Innspill fra Kongsberg og Numedal Langsiktig plan for videregående skole Viser til møtet i Regionrådet for Kongsbergregionen 5. april 2016 der ordførerne lovet å komme tilbake med innspill til den langsiktige planenfor videregående skoletilbud i Buskerud. Beklageligvis havnet dette i glemmeboka hos flere av oss,og innspillene kommer derfor noe sent,men her har vi oppsummert i punkter det som er viktig for den enkelte kommune. Generelt: Det er viktig at Buskerud fylkeskommunesom skoleeier våger å gjørestrategiske valg for å styrke tilbudene i distriktene.både fordi det sikrer tilbudet i distriktene, men også fordi dette kan tilføre verdifull kompetanse for hele fylket.i Rollag samarbeider vi nå med Fagskolen Tinius Olsenog Fagskolen Innlandet på Gjøvik,omet nytt kompetanseprogram der vi utarbeider et etter-og videreutdanningsprogram for industriarbeidere med fokus på smart automasjon og produksjon. I den sammenhengen ønsker en å ta initiativet til å utvikle et VG2 tilbud innenfor samme fagfelt. Dette sammenfaller godt med behovet i regionen, og en slik linje bør lokaliseres på Numedal videregående skole. Det er viktig å underbygge kvaliteten som disse skolene har ved å gi dem linjetilbud som speiler behovet i regionen, og unngå å sentralisere alle tilbud i for stor grad. Numedal VGS: Sikre gode hybelmuligheter for tilflyttende elever, gjerne i form av et internat. Utvikle nytt studietilbud, om nødvendig som en forsøksordning i første omgang der motorsport kan være en del av enten studiespesialisering eller som en integrert del av yrkesfagopplæring. Kommunene har et svært aktivt motorsportmiljø, vi har et stort bane-anlegg, og det er tilgang på godkjente instruktører og lisensinnehavere. I tillegg mener vi dette kan være et attraktivt tilbud for en del som er i faresonen for «drop-out», pluss at et slikt tilbud ikke finnes så langt vi er kjent med pr i dag. Ergo kan det tiltrekke seg søkere fra et større geografisk område. Kongsberg VGS: Skogbruksutdanningen forblir på Saggrenda, med det etablerte og gode miljø som er der, og at den ikke flyttes til Rosthaug. Ny samordnet Kongsberg VGS på Flåtaløkka/Tinius Olsen. Vi ser frem til videre dialog om de enkelte prosjekter særskilt og den langsiktige planen for videregående skoler i Buskerud. 35

Mvh INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Stein Sandvold, K-tech. Vidar Lande, Kongsberg Defence Systems. (KDS) Vi gir her innspill til utredningen med noen generelle betraktninger i forhold til spørsmålene som stilles. Som eksempel presenteres status for pilotprosjektet Center of Excellence for TIP yrkesfag i Buskerud på Kongsberg. Generelle betraktninger Videregående opplæring må som hovedregel dimensjoneres i forhold til arbeidslivets behov. Kartlegging av nåværende og fremtidig behov er viktig for å få en rett dimensjonering av tilbudet. Opplæringskontorene, bransjeforeninger, arbeidsgivere og partene i arbeidslivet er viktige samarbeidspartnere i en ny forsterket modell for kartlegging. Dimensjonering av tilbudet må ta høyde for konjunktursvingninger. Her har både skoleverket og arbeidsgivere et ansvar. Jobbmuligheter og hvilken kompetanse arbeidslivet trenger, må være en viktig del av yrkesveiledningen fra ungdomsskolealder. Fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring bør derfor samarbeide tettere med kommunene om yrkesveiledning i ungdomskolen. Det bør utarbeides fagplaner for yrkesveiledning fra 8 10 trinn hvor fylkeskommunen bidrar ut fra tilbud og behov. Tilgjengelige ressurser for videregående opplæring fra Vg2 bør utnyttes bedre ved at man kraftsamler utdanningen der det ligger best til rette. Muligheter for samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor og videre utdanningsløp er faktorer som bør vektlegges. For utdanning i praktiske fag hvor det kreves store investeringer i maskiner og utstyr vil det gi muligheter for en bedre og mer framtidsrettet utdanning. Ved å jobbe tettere på arbeidslivet vil det gi lærerne bedre muligheter til å fornye sin kompetanse. Muligheter for praktisk læring ut over prosjekt til fordypning bør vektlegges. Vi tror utdanningen blir mer spennende for elevene hvis man jobber tettere på kompetansemiljøer innenfor relevante fag. Pilotprosjekt Center of Excellence (CoE) for TIP yrkesfag. Prosjektet startet våren 2015 ut fra industriens behov for fremtidig arbeidskraft og ønske om å forsterke utdanningen innenfor relevante fag. Som kjent har Fylkeskommunen deltatt i arbeidet fra starten og er forankret i Fylkestingets vedtak i verbalpunkt 51 i handlingsprogrammet. Høsten blei det nedsatt en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra BFK, KVS, Kongsbergskolen, LO, NHO, K-tech, Ipraxis, lokal tillitsvalgt og KDS. 36

Arbeidsgruppas arbeid med status, visjon og mål blei presentert for Hovedutvalg for utdanning 19. januar. I ettertid har prosjektet blitt mer konkret med mål om oppstart av prøveaktiviteter fra skoleåret 2016/2017. Arbeidsgruppa foreslår en ny tilbudsstruktur for TIP fag: Center of Excellence for TIP yrkesfag med fokus på regionens behov. Samlokalisere KVS og K-tech Oppgradert felles maskinpark Større fagmiljø og faglig oppdaterte instruktører og lærere. Fokus på følgende fag: Dimensjonskontroll, Industrimekaniker, CNC operatør, Plast og Kompositt, Automatiker/Elektro, Data/IKT og i ettertid er Produksjonsteknikk nevnt som aktuelt. Aktiviteter fra 2016/2017: Prosjektet kartlegger behov for lærlinger og fagarbeidere innen relevante industrielle fag for å sikre riktig dimensjonering Prosjektet utarbeider kompetansepakker for instruktører og lærere Lærlinger fra K-tech deltar i praktisk undervisning på Vg1. Prosjektet arbeider med samlokalisering av Vg2 industriteknologi og lærlinger. Aktiviteter 2018/2020 Samlokalisert Center of Excellence i regionen Fullintegrert opplæringsløp Buskerudmodellen utprøves som nasjonal modell Vi mener et samlokalisert CoE med elever og lærlinger bør ligge i Kongsberg Teknologipark. Nærhet til bedriftene vil gjøre det enklere å legge til rette for praktisk læring ut fra gjeldende fagplaner. Også teoretiske emner kan det være enklere å legge til rette for i et industrimiljø. Det vil være mest aktuellt for bedriftene å plassere produksjons oppgaver til et samlokalisert opplæringsverksted i Teknologiparken. Lærlingene vil være rollemodeller for elevene. Vi tror dette til sammen vil gjøre videregående utdanning bedre og mer spennende for elever og lærere. Attraktiviteten på utdanningen vil øke og sikre rekruttering til fagene. Prosjektet blei presentert for Statssekretær Birgitte Jordahl i KD 29. mars og Kompetanseutvalget i Norsk Industri 12.april. Modellen fikk gode tilbakemeldinger. 13. april blei prosjektet presentert for TIP lærerne på KVS. Neste møte med lærerne blir på K- tech 27. april. Da skal det settes ned ei arbeidsgruppe med deltakere fra KVS og K-tech som skal jobbe med praktisk tilrettelegging og mål om oppstart av prøveprosjekt høsten 2016. 37

Vår dato: 26. april 2016 Innspill fra Kongsberg videregående skole Skolemiljøutvalget Møte 26. april 2016 Elevrepresentanter: Cecilie Nilsen, 2SSA Love Borgejordet, 1IDA Benjamin Nielsen, 1TPC Olav Ravnaas Lien, 1NAA Vernetjenesten: Hovedvernombud: Ivar Børresen Lien Fra skolens ledelse: Rektor Kirsten Bøckman Seksjonsleder Hilde Storløkken Assisterende rektor Emma Wabakken Tuva Tøien Bakken, 1STD meldt forfall Petter Strand Stiberg, 3STB ikke møtt SAK: INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Saksforbereder, innkaller og tilstede på møtet: Rådgiver Tore Midtbø og assisterende fylkesutdanningssjef Stein Morten Øen Det var en god og bred innspillsrunde hvor alle deltakere fikk lagt fram sine synspunkter. Det ble påpekt følgende fra elevrepresentantene Det er viktig å ha et bredt tilbud på Vg1 nivå i regionen. Det å flytte eller pendle langt første året i videregående skole er det ikke mange 16-åringer som ønsker/greier, og det kan føre til frafall/ikke bestått fagkurs. Dimensjonering i Kongsberg er bra og bør opprettholdes. 38

Det er viktig å ha et godt transporttilbud i fylket, til/fra hjem og skole både lokalt og regionalt. Det ble særlig påpekt offentlig transporttilbud fra Kongsberg Knutepunkt og ut til Saggrenda og retur, og tilbud til elever som bor i distriktene, (Sandsvær, Hvittingfoss, Flesberg) Det er viktig at elevene får god informasjon om skoletilbudet i fylket, både på nærskolen og de andre videregående skolene. Det gjelder alle programmer og alle muligheter fram til fullført og bestått videregående opplæring, studieforberedende og fagopplæring. Innspill til Vg1 naturbruk og Vg2 Skog: Det er viktig å beholde tilbudet, det satses nå på skog i Buskerud. Flyttes tilbudet til en annen skole, så vil søknaden fra Kongsbergregionen gå ned, til tross for at det rekrutteres fra gode skogsbruksområder. Det bør være godt samarbeid mellom lokalt næringsliv og skolen for å sikre elevene utplassering i PFO og læreplasser. Det bør være en balanse mellom elevenes ønsker og tilbud for utdanning som næringslivet trenger Realfag/Teknologisatsingen bør være satsing på kvalitet ikke nødvendigvis på antall tilbud. Innen studiespesialisering har KOVS alltid hatt svært god søkning til realfagene. Studiespesialiserende tilbud bør være minimum 5 paralleller for å gi elevene et bredt nok fagtilbud innen programfagene. Det legges ved innspill til dimensjonering fra MDD og IB. Referatet gått gjennom og godkjent i Skolemiljøutvalget i møte den 28. april 2016 Kongsberg videregående skole Emma Wabakken Referent Felles uttalelse fra Saggrenda angående sak 50/16: Argumenter for å beholde Saggrenda: - Allsidig lokalt tilbud fullt ut i Kongsberg. Frihet til å velge. - Vanskelig å rekruttere elever til sentraliserte tilbud. - Uttalt yrkesfagløft. - Bygg, Naturbruk trenger arealer, ute/inne. Busstilbudet bør styrkes. Ved flytting av glassfag til Saggrenda, kan ur og Tip flyttes til sentrum. Kongsgårdsmoen kan da vurderes avviklet. 39

Alternativt bygge en ny skole for yrkesfagene i Kongsgårdsmoen-området. Til Skolemiljøutvalget, Kongsberg Vgs Innspill fra MDD seksjonen ved Kongsberg med bakgrunn i skriv fra utdanningsavdelingen til Skolemiljøutvalgene ved Numedal og Kongsberg, «Invitasjon til innspill til revidering av langsiktig videregående skoletilbud i Buskerud» MDD linjen er en relativt ung linje. Skolens ledelse og ansatte på linjen har siden oppstarten i xxxx samarbeidet for å utvikle ett attraktivt læringsfelleskap og en unik profil. At vi har lykkes med dette viser seg blant annet ved en øking i antall søkere lokalt (i 2014-2015 og 2015-2016), der søkertallet er mer enn dobbelt så stort som tidligere år. Dette har vi, kort fortalt, fått til i kraft av: Pedagogisk utviklingsarbeid og fokus på trivsel på skolen. Samarbeid og med lokalt nærings- og kulturliv og ungdomsskoler lokalt Vi er fokuserte på å være i kontinuerlig utvikling, og har påbegynt: Bruk av musikkteknologi i programfag Samhandling på tvers av program- og fellesfag og på tvers av seksjoner. Innspill til punkter i skrivet til skolemiljøutvalget. Vi har tatt med de punktene som er av direkte relevans for Kongsberg, MDD. Hvordan kan vi møte arbeidslivets behov for arbeidskraft; volum og kompetanse i fremover? o MDD ønsker å gjøre oppmerksom på et kompetanseparameter som er avgjørende i flere yrker, evnen til å øke egen kompetanse: Å lære å lære. Skal læreplass/arbeidsmarkedssituasjonen i regionen eller elevenes ønsker om utdanning styre skoletilbudet? o MDD gir generell studiekompetanse og samfunnsverdien bør ses i lys av dette. Elevenes ønsker bør i noen grad styre tilbudet, spesielt der det virker sannsynlig at tilbudets lokalisering eller profil vil kunne forårsake fravalg. Hva bør skje med tilbud i regionen som har dårlig søkning? o Dårlig søkning kan ha sammenheng med tilbudets profil. Før eventuell nedleggelse bør det prosjekteres utviklingsarbeid i samarbeid med ledelsen, der målet er å øke søkningen. Delmål kan være for eksempel: pedagogisk utviklingsarbeid, fokus på trivsel, synliggjøre og markedsføre elevaktivitet i nærområdet. En sannsynlig gevinst av dette vil være bedre skolemiljø for tilbudet det gjelder. Hva med utstyr og kompetanse på en skole? Finnes det muligheter for samarbeid mellom arbeidsliv og videregående skoler om for eksempel utstyr, arealer og kompetanse i regionen? o MDD har økende grad av samarbeid med lokale aktører som Krona, Kulturskole, Energimølla, Gloger- & jazzfestival. Bør noen lokale tilbud fases ut for å kunne styrke andre tilbud i regionen? o MDD-linjene har en viktig funksjon i forbindelse med tilførsel og fordeling av kompetanse på kulturfeltet i fylket. Dette gjelde både elever og lærere. 40

Vi tillater oss å legge til ett par punkter som ikke er nevnt: Samfunnsverdi og -nytte av videreutdanning, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. o Flere av våre elever fortsetter etter uteksaminering musikkutdanning på universitet, høyskole eller konservatorium i inn- og utland. o MDD studiet gir generell studiekompetanse. Dersom elever ikke fortsetter i musikkutdanning har de uansett ervervet seg kompetanse som har overføringsverdi i andre disipliner. Avslutningsvis vil vi påpeke faktorer som er av stor betydning for skolemiljøet på Kongsberg, MDD i kraft av den tilknytting elevene har til området: Kongsberg er i tillegg til å være Teknologibyen også Kulturbyen. Det er gode tradisjoner for samhandling mellom disse feltene. Kongsberg er i år utnevnt til årets kulturskolekommune. Det er bygd opp ett godt samarbeid mellom Kongsberg og Kulturskolen og flere av våre elever er, eller har vært kulturskoleelever. MDD har flere prosjekter på ungdomsskoler i lokalområdet. Kulturhuset, Krona, der MDD nylig har hatt den første av mange elevkonserter. Konserter i regi av privat næringsliv, Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestival m. fl. Vennligst Ansatte på MDD Kort oppsummering på norsk vedr. grunnlaget for fortsatt IB-studie ved KOVS IB Diploma er så langt det eneste tilbudet i sitt slag i Buskerud, og fyller et behov for tilbud til elever som av ulike grunner har en språkbakgrunn som gjør det vanskelig eller umulig for dem å nyttiggjøre seg det vanlige tilbudet i videregående skole. I en region med mange internasjonale bedrifter er dette et svært viktig element. IB gjør det mulig for disse elevene å fullføre videregående skole på bare to år, og å oppnå et karaktergrunnlag som reflekterer deres kunnskapsnivå, uten å bringe ekstra kostnader til systemet i form av ekstra norskopplæring og forlenget opplæringsløp. I et stadig mer globalisert utdannings- og arbeidsmarked, er IB Diploma også er svært viktig tilbud for elever som øsker å ta deler eller hele utdannelsen i utlandet, samt å forberede seg på et internasjonalt arbeidsliv. IB Diploma gir disse elevene et solid språkgrunnlag, og forbereder dem på høyere utdanning i andre land. I mange tilfeller får elevene fordeler ved opptak til internasjonale utdanningsinstitusjoner, og de stiller uansett mer forberedt både språklig og kulturelt i forhold til undervisnings- og vurderingsform. Tilbakemeldingene fra våre uteksaminerte elever er svært gode. De opplever at IB har gitt dem det grunnlaget de trengte, og et fortrinn i forhold til mange andre studenter. Det tar tid og krefter å bygge opp et godt tilbud med en læringskultur og lærekrefter som er i innfrir IBOs strenge kvalitetskrav, men ved KOVS har denne prosessen vært vellykket, noe som gjenspeiles i IBOs positive rapport fra sist kvalitetskontroll. Denne fant sted sist skoleår, og ble oversendt KOVS i August 2012. Søknadstallene for neste skoleår er sterkere enn de var i fjor på samme tid, og vi vet også at det erfaringsmessig kommer flere søkere til i løpet av våren/sommeren, ettersom internasjonale familier 41

flytter til regionen i etterkant av søknadsfrist til videregående opplæring. For disse elevene vil det ofte være umulig å finne andre relevante tilbud. Tilbudet er derfor av betydning for fylkets internasjonale bedrifter i rekrutteringssammenheng, og fyller som nevnt et viktig tomrom for den gruppe elever som ikke fullt ut kan nyttiggjøre seg en videregående utdanning på norsk. Generelt opplever vi at det er mindre behov for spesialundervisning på IB, også i tilfeller der elevene har diagnostiserte lærevansker, ettersom undervisningen er organisert i mindre grupper. For elevene som kommer fra Kongsberg International School, er IB Diploma det eneste programmet som bygger sømløst videre på den internasjonale grunnskoleutdanningen de mottar der. Uten vårt tilbud vil det ikke finnes en mulighet for elevene til å fullføre et gjennomgående skoleløp innenfor fylkets grenser. Teachers & Teaching Kongsberg videregående skole is the only school in the Buskerud fylke that offers the IB Diploma programme for students in the fylke. Most of the IB teachers cross-teach between IB and the regular Norwegian system, giving teachers an understanding of what students can expect in IB. The school has invested in the training and development of the IB staff to reach the standards required by IB. For most students, the IB is their only option especially for students whom Norwegian is not their mother tongue and/or international students. The programme supports families relocating to the Buskerud fylke who are here to fulfill the labour market requirements and therefore need a place for their child(ren) to complete their education at an international standard. Between 5-6 students join the IB after the VIGO deadline has passed and/or has applied on paper, which boosts the number in the class. IB DP follows the Middle Years Programme offered at Kongsberg International School (KIS), and students from KIS are able to continue in the IB at the Diploma level at KOVS both programmes follow on from each other. Several students from KIS would not be able to complete their studies at videregående if it was not for the IB. Students Experience the experience students and teachers gain from IB is rewarding. Preparedness - for exams and university: especially in HL subjects. Automatic entries into universities no need to re-sit any other entrance exams. Students who do the IB often do not need to sit for entrance exams or tests to get into university. Academic rigor of the programme prepares them for the first year of University in Norway or anywhere in the world. Students have said that the IB prepares them well for their first year of university. Exams exams in IB are very similar in format to exams at university level. Research the IB system is more strict and defined, and well-rounded giving students the opportunity to pursue research in their areas of interest. CAS (Creativity, Activity and Service) Feeling of belonging as part of a group due to the nature of the programme. 42

TOK (Theory of Knowledge) allows students to question what they know, how they know, look at philosophers and the knowledge in the different subjects. Prepares students for sociology and philosophy classes at university level. Opens up more doors internationally recognized by the Big Companies in Kongsberg parents working in FMC who want to give their child an international experience. Parents in these companies move from country to country, and the IB programme allows their child to fit into their new school abroad. IB students work with students of other nationalities and cultures giving them a broader experience outside of the classroom. English students of IB are more confident in their use and command of English. Parents Parents of students in the IB programme also see the value of the programme and how beneficial it is for their child. Vedlegg 9. Innspill fra Ringeriksregionen Innspill til revidering av langsiktig plan for videregående skoletilbud i Buskerud fra Ringeriksregionen Her kommer en stikkordsmessig oppsummering av innspill som ble nevnt i drøftingene ang. langsiktig plan for videregående skoletilbud i Buskerud i Rådet for Ringeriksregionen 18 mai. Bedre samarbeidet med næringslivet Bedre samarbeid med kommunene Dialog om endringer Forutsigbarhet i utdanningsløpet Større gjennomføringsgrad Stor vekst fremover, behov for å øke volumet. Stort behov for arbeidskraft Tilby det næringslivet og samfunnslivet etterspør, trenger fremover. 13 årige skoleløpet må henge bedre sammen- økt og bedre samarbeid Skal vi ha studieretninger som samfunnet trenger? Eller skal vi tilpasse bare etter det elevene ønsker. Ringeriksregionen ønsker å tilpasse studietilbudet mer etter hva samfunnet trenger. Fokus på gode overganger AI- bør også bli et tilbud for Jevnakers elever som har behov for det, dialog Buskerud og Oppland. Sømløse- elevenes utviklingsløp- samarbeid- verdiskapingsperspektivet bør i større grad inn i skolen. Drop-out, tas tak i på en annen måte. Ungdom kan ikke utdannes til ledighet 43

Se på nye utdanningsløp- ekstra år osv. øke gjennomføringsgraden Ny skole samle realfag og yrkesfag- samlokalisering- utviske skillelinjer- helhet- større mangfold, større valg muligheter. Følgende innspill ønsker Ringeriksregionen å løfte frem spesielt. Studieretninger som gis, må gi studiekompetanse og må være relevant for arbeidsliv og samfunnsliv. Bedre samarbeidet med kommunene og næringslivet, det bør utarbeides et årshjul med møtepunkter for dialog. Behov for at det 13 årige skoleløpet henger bedre sammen, hindre drop out. Ny skole- samle realfag og yrkesfag samlokalisering utviske skillelinjer helhet større mangfold bedre valgmuligheter. Se på nye utdanningsløp ekstra år osv. for å øke gjennomføringsgraden Nok kapasitet. Vennlig hilsen Hilde Brørby Fivelsdal Fung. Regionkoordinator- Ringeriksregionen Innspill fra Ringerike RINGERIKE VIDEREGÅENDE SKOLE REFERAT FRA MØTE I SKOLEMILJØUTVALGET 09.05.2016 Deltakere: Ragnvald Lien, rektor Janne E Andersen, representant for undervisningspersonalet Simen Bredesen, elevrepresentant Eli Kihle Hanssen, assisterende rektor Jan Karlengen, representant for undervisningspersonalet Kari Drolsum, representant andre tilsatte Forfall: Amalie Odu, elevrepresentant Oda Celine Akselsen, elevrepresentant Donia Ramadan, elevrepresentant 44

Matvey Fonarev, elevrepresentant Haakon Mosengen Nilsen, elevrepresentant Saker: 1) INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Møte med SMUene HOVS og RIVS onsdag 18. mai kl 12:00 HOVS (Tyrifjorden). Avstander til andre : Det er med dagens kommunikasjonsmidler svært vanskelig med transport Hønefoss/Drammen. Derfor bør alle utdanningsprogram ha tilbud på Ringerike/Hønefoss. Det er ikke realistisk å ha bare Vg1 på Ringerike for MDD. Søkningen til MDD har tatt seg veldig opp for Vg1 2015 og 2016. Det er ca en klasse som er primærsøkere. MDD hatt stor betydning for rekruttering for kulturlivet på Ringerike. Dessuten er mange tidligere elever bidragsytere andre steder. Studiespesialisering har programfag som er spesifikke for utdanningsprogrammet. De bidrar med opplæring på et høyt nivå og gir dybdekunnskaper som er nødvendige for videre studier. For å få til et bredt tilbud, må antallet klasser være tilstrekkelig høyt. Ideelt bør det være påbyggklasser på RIVS. Elever får da et kontinuerlig løp etter service og samferdsel. Dessuten vil RIVS kunne tilby mange forskjellige programfag. Bør Tyrifjord selv kunne velge hvilke utdanningsprogram/fag de skal tilby i konkurranse med BFKs skoler? Vedlegg 10. Innspill fra region Midt-Buskerud Innspill fra Modum kommune/regionrådet 45

46

Notat til: Utdanningsavdelingen Buskerud Fylkeskommune LANGSIKTIGE VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD - INNSPILL 47

Modum Næringsråd er en organisasjon av og for næringslivet i Modum Rådets formål er å sørge for at næringslivet i Modum har gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter. Et viktig strategisk element i næringsrådets arbeid er arbeidskraft, kompetanse og god tilgang på opplæringsinstitusjoner. Det er bra at fylket nå legger opp til en langsiktig planlegging på dette området. Skolen må sees i et langsiktig perspektiv for å opprettholde sin verdi, hvor kortsiktige behov for tilpasninger ikke må overskygge de lange linjene i skolens utvikling for ikke å rive opp kompetansemiljøer og skape usikkerhet for nåværende og fremtidige søkere. Rosthaug Videregående Skole er en svært viktig virksomhet for Modum, og midt i interesseområdet for næringslivet. For det første er Rosthaug en av de større arbeidsplassene i kommunen, representerer et godt kompetansemiljø og vil med sin virksomhet kunne være en pådriver i utvikling av Modumsamfunnet. Dessuten er Rosthaug en verdifull opplæringsinstitusjon med lange tradisjoner i Modum, og representerer i dag et fullverdig tilbud innenfor videregående opplæring. Slik bør det, etter næringslivets mening fortsatt være. Rosthaug VG har en betydelig samfunnsmessigverdi. Modums næringsliv er i en sårbar situasjon. Selv om Modum har økning i innbyggertallet, ser vi at antall arbeidsplasser svekkes, og at pendling øker. Sett i forhold til Buskerud har Modum kommune lav arbeidsdeltagelse, lav gjennomsnittsinntekt og lavt utdanningsnivå. For å skape en positiv stedsutvikling vil et kompetansesenter som Rosthaug være av uvurderlig verdi. Modum Næringsråd ønsker en enda bedre sammenheng mellom skole og næringsliv, og har formulert som hensikt at «Modum Næringråd vil bidra til at Ungdom får utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne være motiverte deltagere i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Modum Næringsråd arbeider etter temaet «Sømløst utdanningsløp». Dette begrepet har vi arbeidet med overfor Modum Kommune og er innarbeidet i Modum Kommunes næringsplan, hvor et en av strategiene er Kompetansebygging, hvor det heter: «Modum Kommune skal medvirke aktivt i utvikling av et sømløst utdanningsløp som forebygger frafall og leveres kompetanse som etterspørres i næringslivet.» Denne formuleringen er en også en forventning fra næringslivet til Videregående opplæring. Vi er av den oppfatning at utdanningsløp må sees på som et integrert opplegg hvor den enkelte ungdom står i fokus. Vi ser at skoler har forskjellige eiere. Kommunene eier skoler tom ungdomstrinnet, Fylket eier videregående opplæring og Staten eier høyere utdanning. For ungdom under utdanning bør dette ikke være noe tema, og dersom denne organiseringen skal fortsette, må det legges opp til et samløp og samarbeid som ikke legger hindringer i veien for dette løpet. Selv om det arbeides mot samme mål, er det viktig å ha fokus på at forskjellig eierskap kan avlede forskjellige holdninger og oppmerksomhet. Vi må forvente at det legges opp til en samhandlingsform mellom kommunal og fylkeskommunal opplæring hvor samarbeid og samhandling settes i høysetet. 48

Matrisen «Sømløst» er vedlegg til dette notatet. Her angis det virkemidler på de forskjellige trinn i utdanningsløpet. Flere av disse virkemidlene, f.eks Yrkesorientering, og Ungt Entreprenørskap er godt i gang og er gode eksempler på samhandling mellom skole/næringsliv. For å lykkes med at ungdom skal finne sin plass i et fremtidig næringsliv trenger vi et tett samarbeid mellom næringsliv og skole, stat, fylke og kommune. Dette er et grunnlag for å utvikle gode tiltak. Slike tiltak kan initieres både av næringslivet og skolene. Ut fra erfaringer vil vi sterkt vektlegge at tiltak/ordninger som initieres fra skolesiden og eierne og berører samarbeid, blir tatt opp med næringslivet på et tidlig stadium for å sikre forankring og gjennomføring. I motsatt fall er mulighetene for å mislykkes for store. Næringslivet er i stadig omstilling og utvikling. Digitalisering av samfunnet er et eksempel på en endring som er dramatisk og må møtes. De bedrifter/ledere som ikke følger med i denne utviklingen vil ikke kunne henge med. Hvordan vil VGS møte denne utfordringen. Har man i dag oppmerksomhet og kompetanse nok til å møte elevenes behov, eller må dette utvikles. Vi har gode erfaringer med «Ungt Entreprenørskap» ved Rosthaug. Virksomheten har resultert i gode resultater også målt på landsbasis. Dette takket være en engasjert lærerstab. Et av suksesskriteriene er å engasjere næringsliv inn som mentorer/veiledere, og løfte læreprosessen ut fra en «klasseromssak» og over i en praktisk tilnærmingsform. Vi har tro på at prinsippene fra Ungt Entreprenørskap bør benyttes i andre undervisningssituasjoner. Grønt Kompetansesenter er under utvikling ved Rosthaug. Vi støtter tanken om å konsentrere miljøene innen jord og skogbruk og synliggjøre karrieremuligheter og legge til rette for næringsutvikling. Næringslivet ønsker bidrag til bedre fagopplæring. Innenfor Modum har vi en rekke næringer hvor det er behov for å utvikle fagkompetanse. De viktigste næringene er Helse og Bygg/anlegg, samt butikkfag. Innenfor disse næringene kan det samarbeides om praktiske opplæringstiltak hvor elever tilbys utplassering/hospitering, lærlingeordninger hos lokale virksomheter, og opplæring som ender med fagbrev. En slik ordning for handelsnæringen er satt opp som et lokalt ønske. Vi setter opp som et ønsket prinsipp for langsiktig planlegging at dette skjer i en sammenheng hvor næringslivet er enda sterkere representert. Et spørsmål er om læreplass/arbeidsmarkedssituasjonen i regionen eller elevenes ønske om utdanning styre skoletilbudet. Svaret på dette er vel både og. Det ene vil påvirke det andre. 49

En ide er å etablere et tverrfaglig utdanningsforum lokalt (eller regionalt) som har som hensikt å gi gjensidig informasjon og gi innspill til planlegging for å styre utdanningstilbud i riktig retning. For Modum ville dette naturlig være Ungdomsskoler/Skolesjef i Modum Rosthaug Modum Næringsråd NAV Arbeidsinstituttet Vi angir dette som et eksempel ut fra behovet for å kunne ha oversikt og styre opplæringstilbudene i riktig retning. Vi legger også vekt på at karriererådgivning må forsterkes innen videregående opplæring for å styrke elevenes innsikt i egne muligheter og utfordringer. 25.4.2016/BL Vedlegg 11. Innspill fra Hallingdal Regionrådet i Hallingdal: SAK 26/16 INNSPEL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDAREGÅANDE SKULETILBOD I BUSKERUD Forslag til innspel 1. Hallingdal har gode vidaregåande skular med 12 av 12 utdanningsprogram og tilbod om påbygg til studiekompetanse. Dette er utan tvil ei styrke for Hallingdal som typisk distriktsregion, og som har vore med på å gje Hallingdal ei positiv utvikling. For Hallingdal spelar dei vidaregåande skulane ein svært viktig rolle - ikkje berre som ein utdanningsinstitusjon. Gode vidaregåande skular med eit breitt tilbod er viktige parameter for attraktivitet i forhold til rekruttering/busetting og utvikling av næringslivet. Dei vidaregåande skulane er viktige arbeidsplassar for folk med høgare utdanning og betyr relativt sett meir i ein distriktsregion med mindre tilfang av arbeidsplassar som krev høgare utdanning. Utfordringane i forhold til regional utvikling og regionale arbeidsmarknadar kan ha mange ulike innfallsvinklar med store regionale forskjellar, som det er avgjerande at det blir teke omsyn til. For Hallingdal er ei av dei desidert største utfordringane å rekruttere eigen ungdom inn i arbeidslivet i Hallingdal. Sjølv om Hallingdal ikkje er verst stilt som distriktsregion, «mistar» me alt for mange ungdommar som aldri kjem attende. Årsakene er samansette, men det er utan tvil slik at eit godt og breitt tilbod innan vidaregåande 50

utdanning er ein svært viktig faktor, for at fleire av våre ungdommar blir i regionen eller kjem attende etter avslutta utdanning. Utdanninga i Hallingdal må som i dag til ein viss grad tilpassast næringslivet og det offentlege sitt behov. I denne samanheng er det viktig å klargjera behov og det må synleggjerast/marknadsførast endå sterkare enn i dag, sjølv om det blir gjort mykje godt arbeid. Det bør leggjast til rette for at dei vidaregåande skulane i endå større grad samarbeida aktivt med næringslivet og kommunane. Rettleiing må i større grad gjerast meir relevant i forhold til næringslivet og offentleg sektor sine behov, meir arbeidsmarknadsretta rettleiing/rådgjeving. Dei vidaregåande skulane må bli ein sterkare regional utviklingsaktør. 2. For Hallingdal med store avstandar til alternative skulestadar er det svært viktig med eit breitt skuletilbod. Elevane understrekar at motivasjon er avgjerande viktig for gjennomføringa, tilbod av gode valmogelegheiter er her ein viktig føresetnad. Me må sikre at vår ungdom har høve til å koma inn på alle typar høgare utdanning og kunne få spesiell studiekompetanse. Det er også viktig at dei som ynskjer ein alternativ måte å få studiekompetanse på, kan få det i Hallingdal. For Hallingdal som region er det viktig å behalde flest mogeleg ungdommar frå denne aldersgruppa i regionen, medan dei er i vidaregåande opplæring, både med tanke på deira viktige bidrag i lokalmiljø, idretts- og kulturliv, og for å auke sjansane for at dei blir i Hallingdal/kjem attende til regionen etter fullført utdanning. Det er såleis heilt nødvendig med eit breitt fagtilbod både på studieførebuande og yrkesførebuande utdanningsprogram. Hallingdal treng handverkarar av ulike slag og gode fagfolk til reiselivsnæringa. I tillegg treng regionen folk med høgare utdanning til helseteneste, utdanning, offentleg forvaltning og privat næringsliv. Dei vidaregåande skulane i Hallingdal ligg svært godt an når det gjeld gjennomføring, fullført og bestått. Det er ikkje vanskeleg å tenkje seg at dess tala ville sett heilt annleis ut for våre unge, dersom dei må reise langt heimanfrå for å få vidaregåande opplæring. Eit breitt tilbod i Hallingdal basert på regionen sine behov og elevane sine ynskje er difor heilt nødvendig for ei vidare positiv utvikling i Hallingdal. 3. Hallingdal må ha eit breitt tilbod innan både studieførebuande og yrkesførebuande utdanningsprogram. Tilboda om både generell og spesiell studiekompetanse må halde fram, dette er svært viktig også i framtida. Det må vera eit klart mål å oppretthalde eit like godt tilbod som Hallingdal har i dag innan vidaregåande utdanning. For å få dette til må det kanskje vera ein større grad av fleksibilitet noko det er ei klar oppfatning om at dei vidaregåande skulane er innstilt på. Dette gjeld både i forhold til at halve klassar kan utgjera ein klasse i fellesfag og eit tett samarbeid mellom Gol og Ål. I tillegg bør det vera aktuelt å prøve ut modellar med eit tettare samarbeid mellom skulane, næringsliv og kommunane. Kanskje tida er inne til å utfordre i forhold til alternative måtar for organisering og samarbeid med næringslivet. Dette kan gjelde t.d. kompetanse, lokalitetar og utstyr. Som ein del av partnarskapsavtala med Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal der utdanning er eit område, vil det vera naturleg med eit tettare samarbeid for å koma fram til gode løysingar, ref. pkt. 10. 51

Målsettinga må vera å finne løysingar til beste for regionen og elevane, der 15 eller ingenting ikkje må vera så styrande for skular i distrikta. 4. Det er eit paradoks at Hallingdal som den største reiselivsregionen i landet ikkje klarar å rekruttere fleire elevar til restaurant og matfag. Regionrådet er godt kjent med det aktive arbeidet både reiselivsnæringa, dei vidaregåande skulane i Hallingdal og fylkeskommunen har gjort for å styrke den lokale rekrutteringa til reiselivet. Reiselivnæringa har eit stort behov for kokkar og servitørar. Regionen har mange læreplassar fordelt på fleire av landets beste hotellkjøkken - berre Geilo kunne ta i mot ein klasse. Det er heilt nødvendig for utviklinga av reiselivsnæringa å oppretthalde og utvikle dette fagområdet. Dersom det skulle bli aktuelt å samle fagmiljøet på færre stader, må Hallingdal vera ein naturleg plass for dette. Regionrådet for Hallingdal ser klart at det må til ein ekstra innsats for at restaurant og matfag skal ha livets rett. I denne samanheng ynskjer Regionrådet for Hallingdal saman med reiselivsnæringa å vera ein aktiv medspelar for å få eit endå sterkare fokus på dette utdanningstilbodet, gjerne gjennom eit nærare definert prosjekt, ref. pkt.10. Dette kan og gjelde andre område. Og i forhold til Design og handverk må det søkjast andre måtar å samarbeide og organisere opplæringa på, for å bevare og vidareutvikle fagområdet. 5. Det blir stilt spørsmål ved om naturbruksutdanninga ved Ål bør leggast ned og samle naturbrukstilbodet ved Rosthaug. Dette med bakgrunn i at stadig færre elevar søkjer denne utdanninga og at er føresett ein nedgang i elevtalet i Hallingdal. For Hallingdal med ei stor og viktig primærnæring er naturbruksutdanninga eit opplæringstilbod som må oppretthaldast. Det bør kanskje vurderast nye modellar/løysingar der Regionrådet for Hallingdal ynskjer å vera ein aktiv part, ref. pkt. 10. 6. Det vil kanskje koste noko ekstra at elevane kan bu heime, og få si utdanning i Hallingdal. Men det eit godt utbygd skuletilbod kostar ekstra i form av halve klassar og alternative opplæringsløp, er betre for den enkelte elev, for lokalmiljøa i regionen og på sikt også meir lønsamt samfunnsøkonomisk. Det er også eit viktig verkemiddel for at så mange som mogeleg av ungdommane kjem tilbake til heimstaden etter fullført utdanning. Og det vil bli ein langt større kostnad både økonomisk og menneskeleg, at ungdom ikkje gjennomfører, fullfører og består. Ut frå fylkeskommunale strategiar og planer for næring, busetting og utvikling i dei ulike regionane i Buskerud må det vera ei differensiert tenking om skuletilbod i byar og bynære strøk versus skuletilbod i Hallingdal og Numedal. Dette må sjåast på som ei investering. 7. Enkelte utdanningsprogram har relativt få elever. Det blir sagt at med SSB si befolkningsframskrivning synes det vanskeleg å klare å oppretthalde eit såpass breitt tilbod i Hallingdal i framtida. «Det er rett og slett ikke søkere nok til et så bredt tilbud som Hallingdal har i dag. Spørsmålet er dermed hvilke kjernetilbud som det er viktig å opprettholde i Hallingdal i et lengre perspektiv, av hensyn til offentlig og privat arbeidslivs behov for arbeidskraft, tjenestetilbud til innbyggerne og utvikling i Hallingdal?» Og: «Som det går fram av tabellen er elevgrunnlaget i Hallingdalsregionen synkende. Ifølge SSBs prognoser synker det kraftig fra 2016 til 2017, har så en svakt synkende tendens i årene etter det, for så å få et kraftig fall igjen i 2030.» 52

Her kan det vera på sin plass å peike på at ved middels nasjonal vekst er det lågaste talet i 2030 og så vil talet auke fram mot 2040. Med høg nasjonal vekst blir resultatet eit heilt anna. Regionrådet for Hallingdal vil be om at denne type framskrivingar må nyttast med stor varsemd, dette er prognosar! 8. Det er avgjerande at fylkeskommunen sine einingar med ansvar for regional utvikling samarbeida godt internt og eksternt med andre aktørar, om kompetanseutvikling i ein regional arbeidsmarknad. 9. For regionar som Hallingdal med store avstandar er det for mange elevar lange dagar der busskøyring er ein del av skuledagen. For mange er det timar med busskøyring og venting. Som Buskerud fylkeskommune er kjent med er det for enkelte område tilbod som langt frå er akseptable. Dette er ikkje akseptabelt for elevane, det går utover prestasjonar og det er med på å styre utdanningsval. Regionrådet for Hallingdal forventar at det kjem på plass gode løysingar frå hausten 2016. 10. I samband med prosess og organisering av arbeidet er det med ei viss forundring Regionrådet for Hallingdal registrerar at vedteken partnarskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal ikkje er nemnt med eit ord. Gjeldande partnarskapsavtale 2015 2016 inneheld tre samarbeidsområde; regionalutvikling, samferdsel og utdanning. I avtala står det m.a. under satsingsområde: «Utvikling av tilbod i nært samarbeid med Hallingdal». Dersom det er eit reelt partnarskap burde Regionrådet for Hallingdal vore mykje meir delaktig i det innleiande arbeidet og ein part i prosessen, ikkje berre ein høyringsinstans. Dette må rettast opp i det vidare arbeidet. Saksopplysning Fylkestinget vedtok i desember 2015 å revidere den langsiktige planen for det offentlege vidaregåande skuletilbodet i Buskerud. Hovudutvalet for utdanningssektoren vedtok i januar 2016 mandat for arbeidet, vedlegg 3 (vedtak vart som forslag til vedtak). Hovudutvalet for utdanningssektoren har godkjent forslag til mandat for arbeidet som er definert slik: Mål Målet med arbeidet er å revidere gjeldende plan for helhetlig og langsiktig skoletilbud 20142017 slik at revidert plan: - Understøtter prinsippene i Kunnskapsskolen i Buskerud. - Gir retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringer av skoletilbudet. - Sikrer sammenheng mellom skoletilbud og vedtatte investeringsplaner for skolebygg. - Harmonerer med utdanningssektorens økonomiske driftsrammer på kortere og lengre sikt og bidrar til vedtatte innsparinger i driften. - Legger til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. Grunnleggjande prinsipp: 53

Det bør være et tilstrekkelig bredt vg1 tilbud i alle regioner slik at flest mulig får tilbud i nærmiljøet. Det må likevel være mulig å vurdere tilbud med synkende søkertall, og der nærings- og arbeidslivets behov er nedadgående. Det legges til grunn en ulik bredde og et ulikt omfang vg2 tilbud i regionene. "Temaskoler"/sterke fagmiljøer kan vurderes i regioner. Nærhet til utdanning er viktig for rekruttering, og for lokalt arbeidsliv ved at den videregående opplæringen klarer å møte arbeidslivets behov for kompetanse. For å understøtte både elevenes ønsker, nærings- og arbeidslivets behov, og fylkeskommunens strategier og planer for næring, bosetting og utvikling i de ulke regionene i Buskerud, bør det legges til grunn en noe differensiert tenking om skoletilbud i byer og bynære strøk versus skoletilbud i Hallingdal og Numedal. Det skal tilstrebes mangfold i elevsammensetningen ved skolene blant annet for etnisitet, kjønn, fag, og elevenes forutsetninger. Følgjande premissar er lagt til grunn for arbeidet: - Opplæringsloven med forskrifter inkludert forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. - Fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg. - Fylkestingets vedtatte innsparingskrav i utdanningssektorens driftsramme. - Elevvekst, og da særlig elevveksten i Drammensregionen som krever kapasitetsøkning etter 2020. - Nærings- og arbeidslivets behov fremover. - Kunnskapsskolen i Buskeruds intensjon om at tilbud må kunne dimensjoneres opp eller ned ved en skole uten store behov for utstyr og investeringer. - Regional plan for Kunnskapssamfunnet. - Samarbeidsmuligheter med privat og offentlig arbeidsliv. - Eventuelle nasjonale endringer i tilbudsstrukturen etter Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei". - Oppfølgingen av NOU 2015:8 - Fremtidens skole. Prosess: Fylkestinget har forutsatt bred involvering i arbeidet med planen, noe som er viktig for å sikre best mulig forankring av planen før vedtak i fylkestinget. Det foreslås derfor at saken behandles i fylkestinget i desember parallelt med Handlingsprogram for 2017-2020. Interessenter knyttet til langsiktig skoletilbud kan være mange. De viktigste synes å være: elevene, partene i arbeidslivet, ledelse og ansatte ved de videregående skolene, kommunene, bransjer/bedrifter, offentlige arbeidsgivere. De fleste må være representert i arbeidsgruppen som skal gjennomføre arbeidet. For å sikre bred involvering gjennom hele prosessen foreslås det bruk av innspillsmøter i en tidlig fase i arbeidet, og formell skriftlig høring fulgt av høringsmøter i den avsluttende fasen av arbeidet. Internt orienteres det jevnlig om status i arbeidet i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedutvalget for utdanningssektoren, Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring, og i informasjons- og drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte. Organisering av arbeidet: Arbeidet organiseres med en arbeidsgruppe ledet fra utdanningsavdelingen og sammensatt med representanter fra: - Utdanningsavdelingen (3) - Utviklingsavdelingen (1) 54

- Rektorer (1) - Partene i arbeidslivet LO, NHO og KS i Buskerud med en representant hver. - Hovedtillitsvalgte (1) - Elevrepresentant (1) Planen skal angi en strategi for utvikling av skoletilbudet, men skal ikke gå ned på detaljnivå. Planen skal behandles politisk i fylkeskommunen i løpet av høsten 2016 etter en bred skriftlig høringsrunde. I tillegg til innspillene i selve regionrådsmøtet, setter vi pris på for den videre saksbehandling også å motta innspillene skriftlig, gjerne via regionrådskontakten. Buskerud fylkeskommune har arrangert innspelsmøter der det i innleiande notat (vedlegg 1) er lista opp generelle spørsmålsstillingar og aktuelle problemstillingar for Hallingdal. I samband med Hallingtinget 29.4.2016 var det drøfting av saka «innspelsmøte», der det m.a. kom fram følgjande synspunkt: - Svært viktig for Hallingdal å oppretthalde utdanningsprogramma. - Gode tilbod gjev stor grad av gjennomføring - At ungdom kan bu heime er god førebygging - Viktig for Hallingdal som attraktiv region at vidaregåande skule har best mogleg tilbod - Legge til rette for sterkare samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbod og læringsarenaer. - Større fleksibilitet i forhold til studietilbod og organisering På Hallingtinget vart det også gjort slikt vedtak: Regionrådet for Hallingdal skal arrangera eit «høyringsmøte» med aktuelle partar frå m.a. skule og næringsliv. Regionrådet skal handsame uttale til langsiktig skuletilbod på møte 27.mai 2016. Regionrådet for Hallingdal arrangerte høyringsmøte 18.5.2016, der representantar frå næringslivet, Hallingdal opplæringskontor og dei vidaregåande skulane i Hallingdal deltok (totalt 20 stk). Her kom det fram mykje nyttig informasjon og synspunkt som er nytta i det vidare arbeidet med uttale. Vurdering I samband med prosess og organisering av arbeidet er det med ei viss forundring dagleg leiar registrerar at vedteken partnarskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal ikkje er nemnt med eit ord. Gjeldande partnarskapsavtale 2015 2016 inneheld tre samarbeidsområde; regionalutvikling, samferdsel og utdanning. I avtala står det m.a. under satsingsområde: «Utvikling av tilbod i nært samarbeid med Hallingdal». Dersom det er eit reelt partnarskap burde Regionrådet for Hallingdal vore mykje meir delaktig i det innleiande arbeidet og ein part i prosessen, ikkje berre ein høyringsinstans. Dette må rettast opp i det vidare arbeidet. Etter dagleg leiar si vurdering er det og avgjerande at fylkeskommunen sine einingar med ansvar for regional utvikling samarbeida godt internt og eksternt med andre aktørar om kompetanseutvikling i ein regional arbeidsmarknad. 55

Det blir stilt spørsmål som: «Hvordan kan vi møte arbeidslivets behov for arbeidskraft; volum og kompetanse i fremover? Skal læreplass/arbeidsmarkedssituasjonen i regionen eller elevenes ønsker om utdanning styre skoletilbudet?» Ofte kan det verke som om kompetansepolitikken er for sektordelt, og det er for svak koordinering av nasjonale reformar og strategiar. Det er registrert at det frå sentralt hald er ei auka bekymring for at tilbodet av kompetent arbeidskraft ikkje korrespondera med etterspørselen frå næringsliv og offentleg sektor. Etter dagleg leiar sitt syn er det ei utfordring at det er vanskeleg å rekruttere arbeidskraft med relevant kompetanse til fleire yrkesgrupper. Sjølv om dei regionale arbeidsmarknadane er ulike er utfordringane i stor grad dei same. I det strategiske arbeidet må det takast utgangspunkt i ei problemforståing som er omfattande og kompleks. Utfordringane i forhold til regional utvikling og regionale arbeidsmarknadar kan ha mange ulike innfallsvinklar med store regionale forskjellar, som det må takast omsyn til. Ungdommen sine val ved inngangen til vidaregåande skule og faktorar som påverkar desse, er viktig for å forstå utfordringane. Det blir i ulike samanhengar peika på at rådgjevarane har for lite kompetanse og kapasitet for aktiv og relevant rettleiing av ungdommane. Lærarane og rettleiarane klarar ikkje alltid å fange opp kvar enkelt elev sine evner og ferdigheiter. Rettleiing må i større grad gjerast meir relevant i forhold til næringslivet og offentleg sektor sine behov, meir arbeidsmarknadsretta rettleiing/rådgjeving. Ofte har ikkje elevane særleg stor innsikt i arbeidslivet. Foreldre kan vera ein viktig premissgjevar og det er eit faktum at mange utdanningsval blir gjort ut frå popularitetsbølgjer. Utdanninga i Hallingdal må som i dag til ein viss grad tilpassast næringslivet og det offentlege sitt behov. I denne samanheng er det viktig å klargjera behov og det må synleggjerast/marknadsførast endå sterkare enn i dag, sjølv om det blir gjort mykje godt arbeid. Det bør leggjast til rette for at dei vidaregåande skulane i endå større grad samarbeida aktivt med næringslivet og kommunane. Dei vidaregåande skulane må bli ein sterkare regional utviklingsaktør. Kanskje dette er endå viktigare i distriktsregionar som Hallingdal. Kanskje tida er inne til å utfordre i forhold til alternative måtar for organisering og samarbeid med næringslivet. Dette kan gjelde t.d. kompetanse, lokalitetar og utstyr. I notat vedlegg 1 er det nytta SSB sine prognoser for å vurdere folketalsutviklinga i Hallingdal for aldersgruppa 16 18 år fram til 2030. Det står: Som det går fram av tabellen er elevgrunnlaget i Hallingdalsregionen synkende. Ifølge SSBs prognoser synker det kraftig fra 2016 til 2017, har så en svakt synkende tendens i årene etter det, for så å få et kraftig fall igjen i 2030 Enkelte utdanningsprogram har relativt få elever. Det blir sagt at med SSB si befolkningsframskrivning synes det vanskeleg å klare å oppretthalde eit såpass breidt tilbud i Hallingdal i framtida. «Det er rett og slett ikke søkere nok til et så bredt tilbud som Hallingdal har i dag. Spørsmålet er dermed hvilke kjernetilbud som det er viktig å opprettholde i Hallingdal i et lengre perspektiv, av hensyn til offentlig og privat arbeidslivs behov for arbeidskraft, tjenestetilbud til innbyggerne og utvikling i Hallingdal?» Her kan det vera på sin plass å peike på at ved middels nasjonal vekst er det lågaste talet i 2030 og så vil talet auke fram mot 2040. Med høg nasjonal vekst blir resultatet eit anna. Poenget er at denne type framskrivingar må nyttast med stor varsemd. 56

Det blir stilt spørsmål ved om Musikk, dans og drama som over tid samla har hatt ein nedgang i søkning, bør samlast ved St. Hallvard, som har nytt bygg til dette utdanningsprogrammet. Av dei studieførebuande utdanningsprogramma har Gol lang erfaring med halve klassar på Idrettsfag og Musikk, dans og drama (som utgjer ein klasse i fellesfaga). Dette er ein robust konstruksjon og har alltid fulle klassar på Vg1 og ein så høg oppfyllingsgrad på Vg2 og Vg3 at få utdanningsprogram kan måle seg med dette. Distriktspolitisk er dette ein god kombinasjon og eit godt alternativ som gir generell studiekompetanse. Det er eit paradoks at Hallingdal som den største reiselivsregionen i landet har låg søkning på t.d. Restaurant- og matfag (RM) i forhold til volumet på tilbodet. Det har tidligare år vore jobba aktivt frå både reiselivsnæringa, dei vidaregåande skulane i Hallingdal og fylkeskommunen for å styrke den lokale rekrutteringa til reiselivet, utan at det har lykkast. Samtidig blir det tydeleg signalisert om mykje større behov for lærlingar ved hotella i Som reiselivsregion har Hallingdal stort behov for kokkar og servitørar. Regionen har mange læreplassar fordelt på fleire av landets beste hotellkjøkken. Det er heilt nødvendig for utviklinga av reiselivsnæringa å oppretthalde og utvikle dette fagområdet. Dersom det skulle bli aktuelt å samle fagmiljøet på færre stader, må Hallingdal vera ein naturleg plass for dette. Det blir stilt spørsmål ved om naturbruksutdanninga ved Ål bør leggast ned og samle naturbrukstilbodet ved Rosthaug. Dette med bakgrunn i at stadig færre elevar søkjer denne utdanninga og at er føresett ein nedgang i elevtalet i Hallingdal. For Hallingdal med ei stor og viktig primærnæring er naturbruksutdanninga eit opplæringstilbod som må oppretthaldast i ei eller annan form. Ål 21.5.2016 57

GOL VIDAREGÅANDE SKULE Knut Arne Gurigard Dagleg leiar Frå Gol vidaregåande skule v/grete Golberg, rektor UTTALE TIL LANGSIKTIG PLAN FOR SKULETILBODET I BUSKERUD Til no har Hallingdal hatt heile 12 utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Dette er særleg viktig for vår region, der elevane må reise langt til alternative skulestader. Elevane ved Gol vidaregåande skule understrekar at motivasjon er avgjerande viktig for gjennomføringa, og at difor skulane må tilby gode valmogelegheiter. For Hallingdal som region er det viktig å behalde flest mogeleg frå denne aldersgruppa i regionen medan dei er i vidaregåande opplæring, både med tanke på deira viktige bidrag i lokalmiljø, idretts- og kulturliv, og for å auke sjansane for at dei blir i Hallingdal/kjem attende til regionen etter fullført utdanning. Det er såleis heilt nødvendig med eit breitt fagtilbod både på studieførebuande og yrkesførebuande utdanningsprogram. Hallingdal treng handverkarar av ulike slag og gode fagfolk til reiselivsnæringa. I tillegg treng regionen folk med høgare utdanning til helseteneste, utdanning, offentleg forvaltning og privat næringsliv. Gol vidaregåande skule ligg heilt i toppen i fylket både når det gjeld gjennomføring, fullført og bestått. På dei fleste utdanningsprogramma er vi best i fylket på desse områda. Det er ikkje vanskeleg å tenkje seg at tala for gjennomført, fullført og bestått vil sjå heilt annleis ut for våre unge dersom dei må reise langt heimanfrå for å få vidaregåande opplæring. Eit breitt tilbod i Hallingdal basert på elevane sine ynskje og regionen sine behov er difor heilt nødvendig for våre unge, og også for at Hallingdal i framtida skal ha ei positiv utvikling. Elevane ved Gol vidaregåande skule peika på at å flytte ut som 16-17-åring vil bety at sjansane for at dei kjem tilbake til Hallingdal etter fullført utdanning er langt mindre. Det eit godt utbygd skuletilbod kostar ekstra i form av halve klassar og alternative opplæringsløp, er betre for den enkelte elev, for lokalmiljøa i regionen og på sikt også meir lønsamt samfunnsøkonomisk. Det må koste noko at elevane kan bu heime, og få si utdanning i Hallingdal. Det er også eit viktig verkemiddel for at så mange som mogeleg av ungdommane kjem tilbake til heimstaden etter fullført utdanning. Det vil bli ein langt større kostnad både økonomisk og menneskeleg, at ungdom ikkje gjennomfører, fullfører og består. 58

Hallingdal må ha eit breitt tilbod innan både studieførebuande og yrkesførebuande utdanningsprogram. Studieførebuande utdanningsprogram ved Gol vidaregåande skule: Gol vidaregåande skule gir i dag tilbod om både generell og spesiell studiekompetanse, og dette er svært viktig også i framtida. Vi må sikre at vår ungdom har høve til å koma inn på alle typar høgare utdanning og kunne få spesiell studiekompetanse. Det er også viktig at dei som ynskjer ein alternativ måte å få studiekompetanse på, kan få det i Hallingdal. Av dei studieførebuande utdanningsprogramma har vi lang erfaring med halve klassar på Idrettsfag og Musikk, dans og drama (som utgjer ein klasse i fellesfaga). Dette er ein robust konstruksjon og har alltid fulle klassar på Vg1 og ein så høg oppfyllingsgrad på Vg2 og Vg3 at få utdanningsprogram kan måle seg med dette. Distriktspolitisk er det ein god kombinasjon og eit godt alternativ som gir generell studiekompetanse. Vi har for komande skuleår ein liknande kombinasjon som gjer det mogeleg også å tilby Medier og kommunikasjon. Vi treng difor: - 3 parallellar på studiespesialiserande utdanningsprogram - Musikk, dans og drama - Idrettsfag - Medier og kommunikasjon Yrkesførebuande utdanningsprogram ved Gol vidaregåande skule: Gol vidaregåande skule tilbyr i dag Restaurant og matfag og Design og handverk. Som reiselivsregion har Hallingdal stort behov for kokkar og servitørar. Regionen har mange læreplassar fordelt på fleire av landets beste hotellkjøkken. Det er heilt nødvendig for utviklinga av reiselivsnæringa å oppretthalde og utvikle dette fagområdet. Dersom det skulle bli aktuelt å samle fagmiljøet på færre stader, må Hallingdal vera ein naturleg plass for dette. For komande skuleår er klassen på Design og handverk lagt ned grunna låge søkjartal. Tilbodet representerer ein viktig del av kulturarva vår, og vi må saman med næringslivet sjå på om vi kan oppretthalde tilbodet, eller sjå på andre måtar å organisere opplæringa på for å bevare og vidareutvikle fagområdet. Vi treng difor: - Restaurant og matfag minimum ein klasse på kvart trinn - Design og handverk (sjå over) 59

Innspill fra Skolemiljøutvalget ved Ål (markert med fet skrift) Generelle spørsmålsstillinger til innspillmøter: Hvordan kan vi møte arbeidslivets behov for arbeidskraft; volum og kompetanse i tiden fremover? Lytte til arbeidslivets behov Tilby utdanninger der det er mulig å få jobb Sikre at disse tilbudene blir opprettholdt selv om de kan være litt dårlig søkt Arbeidslivet må få presentere sine behov og sine muligheter og krav for ungdommene. Gjerne før de velger? Enda viktigere før de velger vg2. Skal læreplass/arbeidsmarkedssituasjonen i regionen eller elevenes ønsker om utdanning styre skoletilbudet? Arbeidsmarkedet må vektlegges i en viss grad. Reiseliv, Byggevirksomhet, Anlegg, Elektro, Rør, Industriens behov, Naturbaserte oppgaver, Offentlig tjenesteyting ift Helsefag og Barne-og ungdomsarbeiderfag. Hva med utstyr og kompetanse på en skole? Finnes det muligheter for samarbeid mellom arbeidsliv og videregående skoler om f eks utstyr, arealer og kompetanse i regionen? Ja. Utplassering i bedrifter er utbredt. Samarbeid med skole og arbeidsliv innenfor ITA (Industriteknologi) Barnehager og skoler. Kontorarbeidsplasser, hotell, butikker, bank. Sykehjem og hjemmesykepleie. Erfaringer fra elever: oppleves som nyttig læring. Kunne ønske at det var mer utplassering praksisnært. Lengre om gangen Skolens utstyr er tilstrekkelig på HO. Digitale tavler ok. Har nødvendig utstyr på BU kunne ønsket mer og litt annerledes. Tip/BY/EL: Godt fornøyd med utstyret på TIP, EL og BY, Det må være en balanse mellom avdelingenes investeringer og næringslivet. Skolen kan ikke bli hengende alt for langt etter den øvrige utviklingen. Er det opplæring som nærliggende videregående skoler burde samarbeide om på andre måter enn i dag? Samarbeide f.eks mellom ss/rm, men ikke flyttes. Det handler om balanse i størrelse mellom skolemiljøene på Gol og Ål. Samarbeid om fellesfag/påbyggingsår. Hva bør skje med tilbud i regionen som har dårlig søkning? 60

Naturbruk bør flyttes til Rosthaug. Resten av tilbudene på ÅL bør beholdes og sikres sin eksistens av hensyn til næringsliv og bredde i tilbudet til elever. Er det noen regionale tilbud som har for dårlig kapasitet? Nei. Elektro er jevnt oversøkt men; Det er god sammenheng mellom tilbudet og antall læreplasser i området. når vi ikke har søkere. Er det noen utdanningsprogram eller Vg2-tilbud som absolutt burde finnes i regionen som ikke er der i dag, begrunnet i hvilket behov? Anleggsteknikk og reiseliv. MEN det hjelper ikke når vi ikke får søkere. Bør noen lokale tilbud fases ut for å kunne styrke andre tilbud i regionen? Naturbruk. Design og handverk Stiller spørsmål om behovet for å ha 4 ulike studieforberedende utdanningsprogrammer i en så liten region. Vedlegg 12. Innspill fra organisasjoner Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Norge Vår referanse Vår saksbehandler Vår dato Wenche Redzepi 19.05.2016 10/00899-23 Deres dato Deres referanse Innspill til framtidig naturbruksutdanning i Buskerud fra Buskerud Bondelag Innledning Forbrukerne har de seinere åra blitt mer opptatt av matproduksjon. Både at maten er trygg, og hvor og hvordan den har blitt produsert har blitt viktigere for 61

stadig flere. Samtidig er det også stort fokus på det grønne skiftet. Som en sentral aktør i dette står landbruket, som i framtida vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet. I denne sammenhengen er det viktig at vi også har en kvalitativ god naturbruksutdanning. Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud bestilte i 2013 en verdiskapningsrapport for landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud. I rapporten framkommer det at fylket vårt er et viktig fylke når det gjelder produksjon av grønnsaker, frukt og bær. I 2011 hadde Buskerud fylke - 16% av landets areal av frilandsgrønnsaker - 14% av frukt og bær arealet - 34% av veksthusarealet Vi har 6% av landets kornproduksjon og 5% av sau- og lammekjøttet som produseres i Norge kommer fra Buskerud. Gjennom ringvirkningsanalysen i rapporten framgår det at 2813 sysselsatte i landbruket og tilleggsnæring knyttet til landbruket i Buskerud til sammen gir grunnlag for 7903 sysselsatte i Buskerud. Det utgjør drøyt 6% av alle sysselsatte i fylket. Det er viktig å ha med oss denne informasjonen videre. Buskerud mener det er viktig at naturbruksutdanningen klarer å gjenspeile det som er noen av Buskeruds fortrinn og derfor bør planteproduksjon være en viktig del på Rosthaug videregående, avdeling Buskerud. Som vi ser av rapporten så er det mange sysselsatte knyttet til landbruket i Buskerud. Det er viktig at naturbruksutdanningen også blir et godt tilbud for de som ønsker å arbeide innenfor bransjer knyttet opp mot næringen. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Kartverksveien 7 Kartverksveien 7 32 10 99 50 Buskerud@bondelaget.no 3511 HØNEFOSS 3511 HØNEFOSS Buskerud Bondelag Org.nr.: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto: 8101.05. 91392 http://www.bondelaget.no/buskerud/ Utfordringer Naturbruksutdanningen i Buskerud har noen utfordringer: Naturbruksutdanningen har over flere år hatt utfordringer med tilstrekkelig rekruttering av elever. Prosjektet «Velg naturbruk» har gjort en god jobb med å prøve å bedre situasjonen og for Rosthaug videregående avdeling Buskerud er det nå noe større søkning enn tidligere. 62

Næringas omdømme i samfunnet kan spille en rolle i forhold til hvordan elevene oppfatter naturbruksutdanningen. Antall årsverk i primærnæringene har vært stadig synkende, men som en motvekt til dette har det blitt større fokus på behovet for kompetanse hos næringsutøverne i landbruket Rådgivningsapparatet på ungdomsskolene har ikke evnet å formidle det tilbudet som naturbruks-utdanningen er til elevene i ungdomsskolene. Snarere tvert imot kan skoleflinke elever bli frarådet å velge naturbruk, eller fordi rådgiverne ser på denne utdanningen som kun et til for de som skal bli bønder. Som en følge av manglende søkning til naturbruksskolene kombinert med rådgivernes manglende markedsføring har naturbruksskolene som resultat fått en svært høy andel ressurskrevende elever. Dette har igjen ført til en slags stigmatisering av naturbruksskolene hvor «normalelever» aktivt velger å ikke gå naturbruk. Samtidig har dette også ført til at skolene ikke lenger har et godt omdømme i næringa og at næringsutøverne kanskje ikke anbefaler sine døtre og sønner å velge naturbruksutdanning i Buskerud. Flere velger å søke seg ut av fylket for å være sikre på at man får en god agronomutdanning. Dette vil igjen føre til en svekking av fagmiljøene på naturbruksskolene i Buskerud. Dette gjelder først og fremst Rosthaug avdeling Buskerud og Ål avdeling Lien. Naturbruksutdanningen på Saggrenda har i stor grad klart å beholde sitt gode omdømme både ute i næringa og i lokalmiljøet. De har også opprettholdt en god kvalitet på selve utdanningen. Forslag til langsiktig plan Sentralisering av tilbudet I henhold til notatet fra utdanningsavdelingen av 15.04.2016 er strategien for naturbruksutdanningen at: «Naturbrukstilbudet i Buskerud samles i størst mulig grad som et helhetlig tilbud ved Rosthaug videregående skole, avdeling Buskerud» Buskerud Bondelag ønsker primært å opprettholde tilbudet på dagens naturbruksskoler, men forholder seg til at Buskerud Fylkeskommune har vedtatt en strategi for å samle naturbruksutdanningen på Rosthaug, avdeling Lien. Vi ser også at det kan ha noen fordeler om vi klarer å få til et svært godt tilbud på Rosthaug avdeling Buskerud som vil framstå som attraktivt å søke seg til for elevene. Det er viktig å ha med seg at Buskerud er et fylke med svært varierende topografi og vekstforhold fra Lier, Hurum og Røyken i sør til fjellbygdene i Hallingdal og Numedal. En sentralisering av tilbudet må ta hensyn til disse utfordringene i utdanningstilbudet. Ål videregående, avdeling Lien har over mange år hatt manglende tilsøkning. Ved en sentralisering av tilbudet ber vi om at fylkeskommunen vurderer hvilke 63

ressurser og fordeler knyttet til Lien som kan videreføres i form av utveksling og utnytting av ressursene. Som tidligere nevnt har Saggrenda en annen «standing» enn de de to andre skolene. Buskerud Bondelag mener at det må være et absolutt krav at tilbudet ved en flytting må være minst like eller bedre enn det det er i dag. Buskerud Bondelag kan ikke gå inn for en flytting om ikke kvaliteten opprettholdes på minst samme nivå som i dag. Det er derfor viktig at fylkeskommunen i forkant av en eventuell flytting undersøker hva som er suksessfaktorene på Saggrenda. Ved en sentralisering bør også Rosthaug avdeling Buskerud «spisse» sitt tilbud og bli en kapasitet på sitt område. Dette er nærmere omtalt i 3.4 Rådgivning og markedsføring Rådgiverne på ungomdsskolene er viktig for hva elevene velger å søke på av videregående utdanning. Vi mener rådgiverkorpset på ungdomsskolene mangler kunnskap om naturbruksutdanningen og hvilke muligheter dette utdanningsløpet gir, spesielt med tanke på det fokuset som nå er på «det grønne skiftet». Prosjektet «Velg naturbruk» jobber med dette og inviterte blant annet rådgiverne til en samling i 2015 hvor svært få meldte seg på. Buskerud Bondelag mener derfor at fylkeskommunen må ta en mer aktiv rolle her og sørge for at rådgiverne sitter med god nok kunnskap om naturbruksutdanningen. Faglig kvalitet og forutsigbarhet Det er viktig at naturbruksutdanningen også har en god «standing» i eget skolesystem og at denne utdanningen blir sett på som en viktig del av det totale utdanningstilbudet for den videregående skolen. Buskerud Bondelag tror ikke det er mulig å få en egen rektor for naturbruksutdanningen, og vil derfor påpeke at rektor sammen med avdelingsleder naturbruk må sørge for tett og god kontakt mellom skole og næring. Det er videre viktig at vi får forutsigbarhet for naturbruksutdanningen. Naturbruk er et kostnadskrevende utdanningsløp og det er viktig at en sikrer tilstrekkelig med økonomiske midler i en sammenslåingsprosess for de tre naturbruksskolene. Forslag til utvikling av tilbudet på Rosthaug videregående, avdeling Buskerud Det er satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra næringa som skal se gjennomgå naturbruksdanningen og få fram hva om er næringas behov. Dette arbeidet må fortsette med full styrke og bør også ta opp problemstillinger og hva som vil være viktig ved en sammenslåing av naturbruksutdanningene i Buskerud. 64

Et eventuelt sentralisert tilbud om naturbruksutdanning på Buskerud må bli et godt utviklet kompetansesenter for landbruk og grønne næringer. Dette er det gode forutsetninger for med tanke på etablering av Grønt Fagsenter som allerede er i gang. Buskerud fylke er foregangsfylke for økologisk landbruk, det er derfor aktuelt å at deler av gårdsbruket drives etter økologiske prinsipper. Vi mener videre at Rosthaug må fokusere på agronomi og jordas egenskaper og bli «best i klassen» på dette området. Buskerud har som nevnt innledningsvis en stor andel av Norges frukt, bær og grøntproduksjon. Buskerud Bondelag mener derfor det er naturlig om Rosthaug, avdeling Buskerud etablerte områder på eiendommen med frukt/bær eller grøntproduksjon. Det er viktig å gjenspeile det som er store og viktige produksjoner for fylket vårt. Her kan næringa gjerne være med å komme med innspill, dette kan for eksempel diskuteres i den allerede etablerte arbeidsgruppa. Grønne næringer og det grønne skiftet må få en sentral plass i utdanningen. Vi tenker spesielt på mulighetene innenfor fornybar energi som er tett knyttet til næringa. For å kunne oppfylle læreplanene for VG2 landbruk bør det også være fjøs i en eller annen form knytte til utdanningen. Det finnes muligheter for å sette opp enkle og relativt sett rimelig fjøs. Her bidrar næringa gjerne. Oppsummert Buskerud Bondelag mener at det med noen relativt enkle grep kan gjøres forbedringer i naturbruksutdanningen og vi er gjerne med og bidrar. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet. Hele verdiskapningsrapporten for landbruket i Buskerud finner dere her: http://nilf.no/publikasjoner/notater/2013/verdiskaping_i_landbruket_og_landbruks basert_virksomhet_i_buskerud Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Egil Chr. Hoen Wenche Redzepi Kopi: Fylkesstyret Buskerud Innspill til langsiktig plan for skoletilbud i Buskerud fra Viken Skog Jeg viser til brev datert 15.4.16 med invitasjon til å komme med innspill til langsiktig plan for skoletilbud i Buskerud samt møte om det samme på Hokksund den 27.april. Vi setter pris på at fylkeskommunen legger opp til en åpen prosess hvor de ulike næringer gis god anledning til medvirkning. Oppsummert vil jeg komme med følgende innspill på vegne av Viken Skog. 65

1. Landbruket er til tross for nedgang i sysselsettingen en betydelig næring i Buskerud og i mange kommuner en av de aller viktigste næringsveiene målt i sysselsetting og verdiskaping. Det pekes på at skogavvirkning til salg for industriell produksjon hadde en verdi på 359 millioner kroner i 2014. Verdiskapingen basert på skog som råstoff er imidlertid mange ganger høyere; det er normalt å regne en multiplikator på 10-12. En del av foredlingen foregår riktignok utenfor Buskerud fylke og til dels i utlandet, men det er viktig å ha med seg at viktige hjørnesteinsbedrifter som Soknabruket, Numedalsbruket, Hellefoss, Ål trelast, Hallingdal Trepellets osv. er fullstendig avhengig av lokalt tømmer som råstoff. Det samme gjelder for planene om ny industri på Treklyngen og på Tofte. Industrien må ha et stabilt, forutsigbart og konkurransedyktig råstoff, noe som avhenger av en velfungerende verdikjede fra stubbe til industri. Viken Skog er eid av 9700 skogeiere på Østlandet, og omsatte i 2015 for 1,6 mrd. kroner. I Buskerud organiserer Viken Skog ca. 60% av all tømmeravvirkning og tilhørende aktivitet på planting og skogkultur. Til dette benyttes selvstendige entreprenørselskaper som sysselsetter om lag 300 maskinoperatører innenfor vår geografi (mange arbeider på tvers av fylkesgrenser). Gjennomsnittsalderen på skogmaskinoperatørene er høy, og vi står overfor et betydelig rekrutteringsbehov av nye operatører med fagbrev. På landsbasis er det kun er 4-5 skoler som tilbyr denne utdanningen, hvor Kongsberg VGS avdeling Saggrenda er en av de viktigste, og med et godt faglig renommé. 2. I brevet pekes det på vedvarende utfordringer med antall søkere til naturbruksutdanningen, og spesielt til avdelingene på Kongsberg og Ål. Videre henvises det til et langsiktig strategisk mål at «Naturbrukstilbudet i Buskerud samles i størst mulig grad som et helhetlig tilbud ved Rosthaug, avd. Buskerud». Vi har forståelse for at fylkeskommunen som skoleeier vurderer å gjennomføre dette i den neste skoleplanperioden, men er kritisk til om det riktig å legge ned naturbruksutdanningen på Kongsberg både av faglige og økonomiske grunner. 3. Vg2 Skogbruk skiller seg fra det øvrige Vg2 tilbudet basert på naturbruk ved at det rekrutterer til en tradisjonell fagutdanning hvor de fleste får en yrkeskarriere som ansatt i en entreprenørbedrift, mens de som tar landbruk i stor grad gjør dette for at de skal ta over et gårdsbruk. Det er derfor relativt store forskjeller i kompetansebehovet og interessene til søkerne. Vi tror det er lettere å rekruttere til skogbruk om også Naturbruk Vg1 ble tilbudt med ulike profiler på hver skole, der Saggrenda fokuserte på skog og utmark med sikte på en fagutdanning i skogbruk eller videre høyere utdanning. 4. Det lave antall primærsøkere til Kongsberg og Ål for 2016-17 skyldes etter det vi forstår innføring av nærhetsprinsippet, hvor søkergrunnlaget til hver skole er begrenset til de nærmeste kommunene. Dette er uheldig og bør vurderes på nytt. Utdanningstilbudet bør også legges bedre til rette for søkere fra andre fylker, spesielt Vestfold, Akershus og Østfold som ikke tilbyr Vg2 skogbruk. Vi forstår det slik at Kunnskapsdepartementet nå vil legge til rette for at det skal bli enklere å ta imot søkere på tvers av fylker, og ber om at potensialet i dette tas hensyn til i vurderingen av skoletilbudet. Dette er spesielt viktig for smale og ressurskrevende utdanninger innen naturbruk. 5. Fagutdanningen i skogbruk har mange fellestrekk med anleggsteknikkutdanningen, og samlokaliseringen på Saggrenda gir grunnlag for god utnyttelse av verksteder, utstyr og den tekniske kompetansen. Skal utdanningen flyttes til Rosthaug kreves det omfattende investeringer i verksted- og maskinhall samt ansettelse av verksmester. Vi tviler på om dette er lønnsomt og ber om at det vurderes nøye. 6. Organisering av all naturbruksutdanning under felles ledelse bør vurderes som et tiltak for bedre utnyttelse av lærerkreftene på tvers av skoler. Dette potensialet er spesielt stort mellom 66

Rosthaug og Saggrenda som ligger så vidt nær hverandre. Vi tror dette er et bedre tiltak enn å samlokalisere alle undervisning til en skole. 7. Praksisopplæringen i skogbruk krever tilgang til store skogområder. Rosthaug har sin egen skog, men denne er så vidt liten at den blir lite relevant som øvingsområde. På Kongsberg er det etablert gode relasjoner og samarbeid med en rekke skogeiere med Statskogs eiendom Sølvverket som grunnstamme. Viken Skog, Statskog og SB Skog har alle regionskontorer på Kongsberg noe som gir grunnlag for en løpende kontakt med næringen. Viken Skog har i utgangspunktet ingen spesielle synspunkter på lokalisering, men vi er opptatt av at et velfungerende skoletilbud utvikles videre. Skal en samlokalisering innen naturbruk gjennomføres forutsetter vi at det utarbeides planer og stilles ressurser til disposisjon for oppbygging av et kvalitativt godt tilbud som kan sikre rekrutteringen også til skogbruket. Som påpekt ovenfor tror vi det er bedre å bygge videre på det utdanningstilbudet vi har i dag, og heller se nærmere på organiseringen og tiltak for bedring av søkergrunnlaget. Skognæringen har gjennom mange år engasjert seg for rekrutteringen til naturbruk gjennom «Velg Skog» og «Velg Naturbruk». Dette har gitt gode resultater og vi ønsker å fortsette med dette gjennom et nært samarbeid med fylkeskommunen og den enkelte skole. Med vennlig hilsen Olav Bjella Organisasjonssjef Mobil: +47 9008 9247 Sentralbord: +47 32 10 30 00 Faxnr: +47 32 10 30 01 E-mail: obj@viken.skog.no Innspill til langsiktig plan for skoletilbudet i Buskerud fra Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og miljøvernavdelingen Langsiktig plan skal: Legge til rette for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer 67

Gi retning og forutsigbarhet for de årlige dimensjoneringene av skoletilbudet Ha sammenheng med fylkestingets vedtatte investeringsplaner for skolebygg Holde seg innenfor vedtatte økonomiske rammer for drift, inkludert vedtatte innsparingskrav Generelle spørsmålsstillinger til innspillmøtene: Hvordan kan vi møte arbeidslivets behov for arbeidskraft; volum og kompetanse? Skal læreplass/arbeidsmarkedssituasjonen i regionen eller elevenes ønsker om utdanning styre skoletilbudet? Hva med utstyr og kompetanse på en skole? Finnes det muligheter for samarbeid mellom arbeidsliv og videregående skoler om f eks utstyr, arealer og kompetanse i regionen? Er det opplæring som nærliggende videregående skoler burde samarbeide om på andre måter enn i dag? Hva bør skje med tilbud i regionen som har dårlig søkning? Er det noen regionale tilbud som har for dårlig kapasitet? Er det noen utdanningsprogram eller Vg2-tilbud som absolutt burde finnes i regionen som ikke er der i dag, begrunnet i hvilket behov? Bør noen lokale tilbud fases ut for å kunne styrke andre tilbud i regionen? Aktuelle problemstillinger for utdanningsprogrammet Naturbruk (NA): Gjeldende plan for skoletilbudet i Buskerud fram til 2017 skisserer at naturbrukstilbudet gis på de tre videregående skolene, mens det strategiske målet er: Naturbrukstilbudet i Buskerud samles i størst mulig grad som et helhetlig tilbud ved Rosthaug, avd. Buskerud. Naturbruk tilbys i tre av fylkets seks regioner. Målt i antall elevplasser er utdanningsprogram-met det minste i Buskerud (ca. 2 %). Tilbudet har over flere år hatt mange ledige skoleplasser Befolkningsutviklingen i øvre del av fylket kan forsterke dette bildet i årene som kommer. 68

Yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen, februar 2016 Norge vil mangle 90 000 fagarbeidere om ti år, - det er kritisk. Svakest rekruttering er det innenfor primærnæringene, matindustri og reiseliv. Disse utgjør en verdikjede av samfunnsmessig stor betydning, men rekrutteringen til yrkesfagene her er svak. Det vil i økende grad bli behov for formalisert kompetanse, særlig kombinasjonen biologi og teknologi. Den teknologiske utvikling i disse næringene er enorm, noe som gjør at kompetansebehovet er i endring. Yrkesfaglig utvalg (1 av 5 utvalg nedsatt av Utdanningsdirektoratet) har nylig kommet med forslag og anbefalinger til endringer. Skolen, bransjen og foreldre har et felles ansvar for at vi har ungdommer med praktisk kompetanse av høy kvalitet, for et næringsliv i stadig mer internasjonal konkurranse. Klimaendringer, bioøkonomi og «det grønne skiftet» vil gi nye arbeidsoppgaver i primærnæringene. I landbruket går utviklingen mot mer spesialisert produksjon med økt volum, i tillegg til mer variert produksjon og tilleggsnæringer knyttet til gårdsdriften. Samtidig henter mange gårdbrukere hoveddelen av sin inntekt utenfor gården. Utviklingen i matindustrien følger tilsvarende to hovedretninger som landbruket, teknologiintensive bedrifter som produserer store volum, og mindre håndverksbaserte bedrifter som produserer i mindre skala. Utvalget peker på at en forutsetning for at landbruket skal få dekket sitt kompetansebehov, er at alle fylkeskommuner tilbyr landbruksutdanning. Fylkene bør også legge til rette for at elevene får rimelig reiseavstand til skolen. Mange naturbruksskoler har tradisjon for - og suksess med internat. Innspill fra Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og miljøvernavdelingen Naturbruksutdanninga er tilbakevendende tema. «Velg Naturbruk» og det regionale parterskapet for landbruk i Buskerud har fokus på økt matproduksjon i Buskerud. Hva som ligger foran oss, og hva som blir attraktivt for landbruksutdanninga i åra framover er vesentlig for struktur og valg av fag. Landbruket i Buskerud trenger et videregående løp som gir en solid grunnutdanning både for praktiske yrkesutøvere og for personer som ønsker seg videre til høyere utdanning. Den faglige kvaliteten er viktigst - en grunnleggende god naturbruksutdanning er vesentlig for landbruket i Buskerud. Kvalitet, kompetanse og kapasitet er nøkkelordene i denne sammenheng. Fagtilbudet i utdanninga må styrkes gjennom spesialisering i forhold til andre naturbruksskoler i regionen, da det ikke er grunnlag for å opprettholde et bredt faglig kvalitativt tilbud i alle fylker. Det langsiktige bildet i forhold til regionreform er også et moment her, i forhold til å bygge opp skole/fagmiljø som er tilstrekkelig robust til å overleve en eventuell reform. «Det grønne skiftet» blir en viktig plattform, der satsing på naturbruk er nøkkelen til god forvaltning. Det opprinnelige grunnlaget for de tre landbruksskolene i Buskerud bør være utgangspunkt for oppbygging av kompetansesentre rundt disse. Utviklingen i næringa legger premisser for enda mer reindyrking av 69

forskjellige typer landbruksutdanning. Fleksibilitet er ønskelig, men det byr på utfordring i forhold til rekruttering og få til en oppbygging rundt et fagmiljø. Beiteressursene er viktig for Buskerudlandbruket, både for kjøttproduksjon på sau og storfe. I de nedre delene av fylket er det store beiteressurser som ikke blir høstet. Skolene bør ha egen produksjon for å kunne gi elevene god praksis og demonstrasjon i fagene som det gis undervisning i. Landbruket er i stor grad enkeltmannsforetak som er pressa på tid og at ting gjøres riktig, og er dermed dårligere egna som læringsarena enn skolen. Kornbruk er her enda dårligere egna enn husdyrbruk og gartnervirksomheter. Det er en stor utfordring at rådgivere på ungdomsskolene ikke vet hva naturbruksutdanninga går ut på. Slik det er nå rådgis de teoretisk sterke elevene på ungdomsskolen til å velge bort naturbruk, slik at naturbruk kun er et tilbud for særlig ressurskrevende elever. Struktur og omdømme er hovedproblemet for naturbruk. Relativt svake elever på Lien og på Buskerud bidrar til at skolene sliter med dårlig omdømme og elevene velger seg bort fra Buskerud fylke. Det er en utfordring at naturbruk er underbruk under andre videregående skoler, dedikering hos rektor for naturbruk blir dermed et kultur- og ressursproblem, ikke et personproblem. Egen rektor og en egen administrasjon for naturbruk er vesentlig. Suksessfaktor for fellesfag er at elevene ikke transporteres mellom ulike skoler/bygg. Omdømme på Rosthaug ser ut til å bedre seg, - i form av økning i antall søkere på Rosthaug/Buskerud. Bygge opp kompetanse på Buskerud landbruksskole rundt kretsløp og økologi. Kretsløpsjordbruk og lokal mat vil være et særegent og egna utgangspunkt for et kompetansesenter her. Drive hele gårdsbruket selv, deler av drifta bør være økologisk, få inn gamle husdyrraser, bygge opp kjøttproduksjon på storfe basert på beite og grovfor. o Fullskala melkefjøs er omfattende og kostbart å bygge opp på Buskerud, men en mindre besetning som utnytter grasressursene samsvarer med kretsløpstankegangen. o Tilby Vg2 økologisk landbruk. Mange elver forsvinner til Vestlandet for å få denne utdannelsen. o Ønsker et komprimert ettårig agronomkurs for folk som har minimum Vg2 fra annen utdanning. Saggrenda var opprinnelig Statens skogskole. Buskerud, Oppland og Hedmark henger fortsatt godt med når det gjelder skogutdanning i videregående skole. Søkere til skogfag øker. Skolen har vist at de er dyktige til å utdanne skogbrukere, både de som sitter i maskinen og de neste leddene i skogverdikjeden. Det er kun to lærere igjen på Saggrenda som bærer kompetansen, de nærmer seg pensjonsalder. Legges Saggrenda ned så må fag og kapasitet følge med til nytt utdanningssted. Saggrenda hogger 1500-2000 m 3 /år, trenger tilgang til store skogeiendommer for å få til dette. Avhengig av samarbeid med skogeiere og entreprenører. Avhengig av at det er et utdanningstilbud for de som ønsker å ha et yrke i skogbruket. 95 % av skogsdrifta gjøres av 70

andre enn bøndene som eier skogen. Behovet er utdanning av arbeidstakere. Overvekt av eldre arbeidstakere i næringa. Befolkningstallet går ned i Hallingdal og Numedal, dette vil få betydning for antall søkere til Lien. Mange søker Vg1 på Rosthaug, mens det er ledig Vg1-kapasitet på Saggrenda og Lien. Mangesysleriet bør være utgangspunkt for Lien, da dette er det typiske for fjellregionen i Buskerud. Hva skjer med lokalene/gårdsbruket på Lien dersom naturbruk blir borte derfra? Kan skolen fortsatt være en ressurs for elever fra andre skoler innenfor temaet fjellandbruk? Hva skjer med det nystarta Natur- og kulturbasert entreprenørskap dersom naturbruk blir borte fra Fjellandbruksskolen? Fagutdanning på Lien kommer i gang til høsten. 17 har søkt, det blir spennende å se hvor mange som begynner. Med hilsen Gunhild Dalaker Tuseth avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Per Rønneberg Hauge Innspill fra Buskerud Bonde- og småbrukarlag mv: Naturbruksutdanningen i Buskerud Innspill til langsiktig plan 2016 71

18.05.2016 Buskerud Bonde- og Småbrukarlag Buskerud Sau og Geit Buskerud Birøkterlag Oikos Buskerud Felleskjøpet Nortura - krets 119 Odd Einar Hjortnæs - kretsleder Tine Odd Oskarsen - styreleder NLRØ 72

Innholdsfortegnelse Buskerud Bygdeungdomslag Innledning 4 Naturbruksutdanningens formål 6 En yrkesutdanning 6 Langsiktig forvaltning 6 Fremtidens kompetansebehov 6 Den enkelte elev 6 Offentlig landbrukseiendom 7 Dagens utfordringer 7 Veien videre forslag til langsiktig plan 9 Sentralisering av tilbudet 10 Faglig rektor og ledelse 10 Grønt økologisk kunnskapssenter 11 Fremtidsrettet produksjonsfjøs 12 Levende genbank for storfe 13 Nettverk ut til næringen 14 Ettårig agronomkurs 14 Økt bemanning 14 Litteraturliste 16 Innledning Vi vil ha kortreiste spesialiteter, vi vil ha økologisk, vi vil ha kjøtt fra dyr som har gått på beite. Og vi er mange. 73

Slik startet skribent Yngve Ekern sin kronikk på VG-nett 27. april i år. Både navn på kronikkforfatter og publiseringssted vitner om at innholdets tema matproduksjon har fått en renessanse i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Dette er i norske bønders største interesse fordi kvalitet i form av sunn, rein og etisk mat er norsk landbruk sitt komparative fortrinn i møte med hegemonene i verdensmarkedet. Samtidig stiller det også krav til oss matprodusenter. En stadig mer bevisst forbruker krever en produsent som stadig søker forbedrede metoder. Videre skriver Ekern: Det vi ikke vil er at bildene av glade og drøvtyggende kyr på melkekartongene skal avvike fra virkeligheten. Vi vil ikke at bonden skal stappe mest mulig kraftfôr i kuene for å få 10 000 liter melk ut av dem, når 7 000 liter kvalitetsmelk er bedre. Selvforsyning i form av tilgang på mat og fôrressurser har kommet sterkt i fokus den siste tiden. Det foregår en økende bevissthet om at matproduksjon handler om areal, og at det ikke er likegyldig hvor dette arealet befinner seg. Soya fra Brasil har nærmest blitt et skjellsord, og det presser næringa til å tenke alternative muligheter og alternative ressurser. Videre er det rimelig å anta at krav til dyrevelferd og fokus på dyrets egenverd vil øke i tiden som kommer. Også her er Norge best i klassen, men enhver kan alltid strekke seg mot nye høyder. En ytterligere kritikk av landbruket er næringens utslipp av klimagasser. Dagens strømlinjeformede landbrukspolitikk er i stor grad tuftet på omfattende transport av fôr, gjødsel, råvarer og bearbeidede produkter. Dette kan være hensiktsmessig i et logistikk- og tilførselperspektiv, men i et klimaperspektiv er det svært uheldig. Samtidig er det viktig å formidle næringens bidrag og potensial for et bedret klima. I kampen mot klimaendringer og miljøproblemer er landbruket antakelig en større del av løsningen enn av problemet. I møte med Det grønne skiftet og i overgangen fra klassisk økonomi som fordrer vekst, til økologisk økonomi som fordrer forvaltning, kreves et mentalt paradigmeskifte. I den anledning anser vi studieretning naturbruk som en sentral nøkkel for å flytte de store ord inn i folks bevissthet, for så ut i praksis. Det innebærer dermed et stort ansvar å forvalte en så verdifull og fremtidsnødvendig studieretning som naturbruk er. Vårt innspill tar sikte på å belyse naturbruksutdanningens rolle og potensial, samt legge grunnlaget for et felles løft for naturbruk i Buskerud. Videre ønsker vi med våre forslag å imøtekomme noe av den kritikken og etterspørselen landbruket møter i samfunnet. For oss er det helt essensielt at landbruket, som den politisk betingede næringen den er, har legitimitet i befolkningen. I tillegg mener vi at landbruket har et iboende potensial i møte med fremtidens globale utfordringer, et potensial som ikke bør etterlates uutnyttet. Kanskje kan vi i Buskerud bidra til å ta landbruket et steg nærmere bærekraft forvaltning i et evighetsperspektiv? God lesning! 74

Naturbruksutdanningens formål En yrkesutdanning Naturbruksutdanningens viktigste formål er å dekke primærnæringens behov for kvalifiserte utøvere, både arbeidsgivere og arbeidstakere. Naturbruk representerer en yrkesutdanning som således krever god kommunikasjon med den gjeldende næringen, og som krever tidsmessig oppdatert kompetanse og teknologi. I tillegg må Naturbruk sin egenart ivaretas i form av god tilgang på mangfoldig areal, med tilhørende relevant produksjon. Langsiktig forvaltning Naturbruksutdanningen skal samtidig dekke andre samfunnsøkonomiske og verdibaserte behov. En landbruksutdanning har et større ansvar enn kun å utdanne næringsutøvere etter dagens trend, men også formidle kunnskap om ressursforvaltning i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer bærekraftig forvaltning av både genmangfold, biologisk mangfold og av viktige naturressurser. Livet i jorda, og forvaltningen av dette er helt sentralt, uavhengig av bruksstruktur, beliggenhet og tidsalder, og må derfor stå i hovedfokus. Fremtidens kompetansebehov I lys av det mye omtalte Grønne skiftet, er det et voksende behov for kunnskap om grønne planter, karbonets kretsløp og fotosyntese. Dette er prosesser som antakelig vil stå enda mer i fokus i tiden som kommer, og som samtidig utgjør kjernen i pensum i naturbruksutdanningen. Naturbruk skal derfor ikke utelukkende være en opplæringsarena for primærnæringsutøvere, men også tilby en viktig og relevant plattform for elever som ønsker høyere utdanning og en eventuell akademisk karriere. Det er svært samfunnsøkonomisk fornuftig at fremtidens akademikere og byråkrater innehar grunnleggende kunnskap om matproduksjon, jord og fotosyntese, i kombinasjon med egen fagfordypning. Dette harmonerer også med NHOs Kristin Skogen Lunds uttale om at næringslivet ønsker arbeidskraft med praktisk fagkompetanse (NHO og LO, 2015). Den enkelte elev Samtidig med å være en ressurs for næringen og samfunnet, skal naturbruk også være en ressurs for den enkelte elev. Unge mennesker som ønsker en kvalitativ god fagutdanning, må få sine formelle krav og forventninger dekket ved å velge naturbruk. Forskning viser også at bruk av praksis og natur i opplæring øker elevens mestringsfølelse og derigjen læringsmotivasjon (Utdanningsdirektoratet, 2014). Det er derfor viktig at naturbruk anerkjennes og utøves som et godt alternativ både for unge mennesker som ønsker studiekompetanse, for unge som ikke har tatt noe bestemt yrkesvalg, og unge som mistrives med tradisjonell undervisningsform. Dette for å øke elevens generelle trivsel og læring i skolen, samt øke gjennomføringsgraden av videregående opplæring. Offentlig landbrukseiendom I tilknytning til naturbruksutdanningen, skal offentlige eiet landbrukseiendommer forvaltes med hensyn til sin historie og arkitektur, samt representere offentlige målsetninger i landbruket. Utover å 75

være en opplæringsarena, bør en slik eiendom tilsikte seg å være et kompetansenav og en kulturbærer i form av å ivareta viktige historiske gjenstander tilknyttet gårdsdriften og landbruksutdanningen. En offentlig eiet landbrukseiendom har et ekstra ansvar for å bidra til de etiske forpliktelser som følger med forvaltning av jord- og naturressurser. Dette innebærer blant annet ansvar for å drifte jorda på en økologisk bærekraftig måte, i tillegg til ivaretakelse av viktig lokalt og nasjonalt genmangfold. Dagens utfordringer Under følger en fremstilling av hvordan vi opplever situasjonen og de utfordringene naturbrukstilbudet står ovenfor. Naturbruksutdanningen i Buskerud har i flere år hatt utfordringer med tilstrekkelig rekruttering av elever. Dette er en utfordring man til en hver tid må forholde seg til; man kan ikke drive skole dersom elevene uteblir. Årsaken til det sviktende elevgrunnlaget er antakelig svært sammensatt, men noen faktorer synes å peke seg ut. Næringens omdømme ellers i samfunnet kan spille en rolle for hvor relevant elevene oppfatter naturbruksutdanningen. Siden antall årsverk i primærnæringen er stadig synkende, kan det antakelig for mange virke som en lite attraktiv næring å utdanne seg i. På den annen side har det de siste årene blitt større fokus på behovet for kompetanse hos næringsutøverne i landbruket. I tillegg blir det lagt stadig mer vekt på en samfunnsmessig omlegging fra olje til fornybare ressurser, og Det grønne skiftet er mye omtalt. Dette går rett i kjernen av innholdet i naturbruksutdanningen, det vil si forvaltning av fotosyntese. Samtidig har skolene gjennom egen markedsføring understreket at tilbudet ikke kun gjelder for elever som ønsker seg direkte inn i primærnæringen, men at naturbruk er en fin utdanningsvei for å oppnå studiekompetanse, for senere å fortsette i høyere utdanning. Elever som har valgt naturbruk med dette henseende snakker svært varmt om dette alternativet. De understreker at naturbruk på ingen måte er en særinteresseutdanning, men heller tvert imot gir en bred kunnskapsplattform å bygge videre på, uavhengig av yrkeskarriere. Forskning viser også at naturbrukselever har høy trivsel på skolen, og er relativt godt fornøyd med innholdet i studieretningen (Sæther m.fl., 2014). Det kan derfor virke som om det er en misskommunikasjon mellom potensielle elever og deres oppfatning av naturbruk, og naturbruksskolene med det reelle tilbudet som gis. Flere påpeker rådgivningstjenesten som et sviktende ledd, hvor elever refererer til utsagn hvor de blir frarådet å velge naturbruk, enten fordi de har for gode karakterer, eller fordi 76

naturbruk kun er for bønder. Tilstrekkelig markedsføring og kommunikasjon mellom potensielle elever og naturbruksskolenes tilbud, virker derfor for å være en nøkkelfaktor for å sikre et godt elevgrunnlag. Som en følge av manglende tilsøkning, kombinert med rådgiveres henvisning av skoleflinke elever til å ikke søke naturbruk, har naturbruk endt opp med en tildels ressurskrevende elevmasse. Dette blir en type høna og egget -problemstilling, hvor det er vanskelig å si hva som kom først, men utfallet har ført til en stigmatisering av naturbruksskolen, hvor normalelever aktivt velger å ikke gå naturbruk, for å unngå et slikt miljø. Dette varierer naturligvis fra år til år, men trenden er nokså fast. Med en ressurskrevende elevmasse, som til dels har blitt henvist til naturbruk fordi man er skolelei, og ikke fordi man nødvendigvis har interesse for faget, har den faglige kvaliteten 1 på utdanningen gått ned. Dette har ført til at elever som ønsker seg en kvalitetssikret agronomutdanning søker seg ut av fylket, fortrinnsvis til Tomb i Østfold. Sikre tall viser at mellom syv og ti elever søker seg til naturbruksutdanning utenfor fylket hvert år 2. For Saggrenda er ikke dette tilfelle på lik linje med Lien og Buskerud. Saggrenda har beholdt både et godt omdømme ute i næringen og i lokalmiljøet, og ikke minst en høy kvalitet på selve utdanningen. Saggrenda har derimot kjempet en kontinuerlig kamp for å bestå som naturbruksinstitusjon. Dette har gitt skogbruksutdanningen i fylket lav forutsigbarhet. Den stadige trusselen om nedlegging oppleves lokalt som en ignorering eller sterk diskreditering av den jobben som gjøres, og det tilbudet som gis. Dette står i kontrast til elevenes tilbakemeldinger om svært positive opplevelser under utdanningen, som for mange har ført til en sterk følelsesmessig tilknytning til de respektive skolene. Denne tilknytningen har kommet tydelig til syne hver gang et konkret nedleggingsforslag har blitt lagt på bordet, hvor elever og lokalmiljøet engasjerer seg og tar til motmele. Engasjementet vitner for oss om at disse skolene utgjør en betydelig samfunnsmessig ressurs. Naturbruk er, og vil alltid være, en kostnadskrevende utdanning. Dette skyldes hovedsakelig landbrukets særegenhet med et bredt mangfold av produksjoner, hvor areal er den viktigste innsatsfaktoren og kapitalandelen er stadig voksende. I tillegg spiller sikkerhet en svært viktig rolle i mye av det konkrete arbeidet som utføres, og kostnaden per elev blir fort høy sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning. Samtidig kan man ikke opprettholde en høy faglig kvalitet på utdanningen, dersom man velger å nedprioritere noe av dette. 1 Kvalitet i utdanning kan være så mangt; elever melder om både godt klassemiljø, gode faglærere og trivelige omgivelser, men vi snakker her om et lavt nivå på den faglige undervisningen. 2 Tall oppgitt fra Tomb, Gjennestad og Sogn Jord- og Hagebruksskule 77

Veien videre forslag til langsiktig plan På bakgrunn av situasjonen slik vi opplever den, har vi kommet frem til sentrale faktorer som må være tilstede for å sikre et godt elevgrunnlag: - Rådgivning - Markedsføring - Relevans - Faglig kvalitet - Forutsigbarhet - Trivsel Disse faktorene er vi alle ansvarlige for å bidra til. For å få til dette, kreves det god kommunikasjon mellom de involverte aktørene. I tillegg vil vi følgelig foreslå konkrete tiltak for hvordan disse faktorene kan sikres best mulig, og hvordan vi mener naturbrukstilbudet i Buskerud kan utvikles i tråd med fremtidens behov og etterspørsel. Sentralisering av tilbudet Vi er kjent med Fylkeskommunens uttalte mål om å sentralisere naturbruksutdanningen til Rosthaug VGS avdeling Buskerud. Som næring er vi opptatt av å understreke naturbruksutdanningen sin egenart, hvor utdanningen er prisgitt naturgrunnlaget i sitt nærmiljø. Buskerud er et fylke med svært varierende topografi og vekstforhold, med tilhørende varierende landbruksproduksjoner. En sentralisering av tilbudet krever dermed at man imøtekommer denne utfordringen på mest optimale og gjennomførbare måte. I Lien sitt tilfelle, er vi klar over situasjonen med manglende tilsøkning. Samtidig representerer Lien et viktig naturgrunnlag i form av fjellandbruk og utmarksforvaltning. Vi foreslår derfor en vurdering av hvilke ressurser og fordeler tilknyttet Lien som kan videreføres i form av utveksling, etc. ved en eventuell sentralisering av naturbrukstilbudet. Dette retter seg spesielt mot sauehold som er en naturlig og viktig del av landbruket i den øvre delen av fylket. Som nevnt i situasjonsbeskrivelsen, anser vi Saggrenda for å være den avdelingen som i dag tilbyr høyest kvalitet på sin utdanning. Vi understreker derfor at en eventuell flytting av tilbudet forutsetter et like bra eller bedre tilbud på Buskerud. Dette krever i så fall en grundig utredning av hvilke suksessfaktorer som er til stede på Saggrenda, og om/hvordan disse lar seg gjøre å flytte eller bygge opp på Buskerud. Vi kan ikke gå inn for en flytting, uten at kvaliteten følger med. 78

Faglig rektor og ledelse Naturbruksutdanningen i Buskerud bør separeres fra de henværende skolene de er en del av i dag, og få egen rektor og ledelse lokalisert på Buskerud. Dette anser vi som det viktigste grepet for å endre de strukturelle utfordringene tilbudet står ovenfor i dag, og som viktigste enkelttiltak for å imøtekomme utfordringen med tilstrekelig elevgrunnlag. Naturbruk er en kostnadskrevende linje. Dagens struktur bidrar til en akilleshæl i systemet, hvor man gambler på at en felles rektor for en storskole skal evne å se naturbruks sin egenart og behov. Det blir svært personavhengig om vedkommende har hjerte for naturbruk eller ikke, og i utarbeidelsen av et så viktig utdanningsløp, hvor det i løpet av en tiårsperiode antakelig vil bli bevilget nesten hundre millioner kroner, kan man simpelthen ikke bygge videre på et så uforutsigbart fundament. Vi ønsker å understreke at dagens situasjon er et strukturproblem og ikke et personproblem, men det må være et grunnleggende premiss at ledelsen utelukkende jobber for naturbruk sitt ve og vel, og har både interesse for og kunnskap om yrkesfaget. En egen rektor vil gi større rom for tettere kontakt og utveksling mellom næring og utdanning, samt mulighet til å spisse både ressurser og budskap i arbeidet med markedsføring. I tillegg vil en slik rektor kunne bidra til en helhetlig og faglig eiendomsutvikling og forvaltning av gårdsbruket. Vi ønsker også å påpeke at en egen naturbruksskole Buskerud Naturbruksskole åpner for et langt mer markedsføringsvennlig navn, sammenlignet med dagens utgaver (eks. Rosthaug VGS avdeling Buskerud). Dette gjør seg ekstra gjeldende i den planlagte utviklingen av Grønt fagsenter på avdeling Buskerud. Videre mener vi det er naturlig at næringen selv er representert i et tilsettingsutvalg for en slik rektor, og at denne strukturendringen bør skje uavhengig av om man sitter igjen med tre, to eller én naturbruksavdeling/er. Grønt økologisk kompetansesenter Buskerud fylke er et foregangsfylke for økologisk landbruk. Sett i lys av planene om å opprette et Grønt fagsenter på Buskerud, mener vi det er naturlig at deler av gårdsbruket legges om til økologisk. En slik omlegging vil muliggjøre fremtidsrettet forskning, samtidig som skolen vil kunne tilby linjetilbudet VG2 Økologisk landbruk, som man i dag må helt til Sogn Jord- og Hagebruksskule for å delta på. Dette kan bidra til å styrke både elevgrunnlaget og fagnivået blant elevene, i tillegg til å bedre tilgangen til kunnskap om økologisk drift for bønder som ønsker å konvertere. Forskning viser at økologisk landbruk fungerer som en spydspiss, også for det konvensjonelle landbruket, noe som fører til økt generell kompetanse om agronomi (Solemdal & Serikstad, 2015). Det er samtidig viktig at skolen oppleves relevant og tilpasset dagens situasjon, og siden 95 % av landbruket i dag drives konvensjonelt, er det viktig at også denne kunnskapen formidles tilstrekkelig ved skolen. I tillegg til å være et fagsenter, er det viktig at også kompetanse og kunnskapsformidling vektlegges, og at det derfor skal være et kompetansesenter i lik grad som et fagsenter. Utover de tradisjonelle aktørene innenfor næringen, bør også lokalmiljøet i større grad knyttes til gården gjennom for eksempel andelslandbruk. Vi ønsker at gården skal være en arena for mangfoldig produksjon og 79

flerbruk, som inngår i et helhetlig system. Ved siden av åker- og husdyrproduksjon, bør også veksthus og birøkt være naturlige innslag på et slikt gårdsbruk. I tråd med Det grønne skiftet, bør man ta sikte på å være et null-utslippsgårdsbruk. Dette kan gjøres ved bl.a. anlegge solceller på fjøstaket for strømforsyning. Veksthus bør fyres ved hjelp av flisfyringsanlegget som allerede er etablert på gården. Dette kan gjøre gården til en pioner i landbruket! Fremtidsrettet produksjonsfjøs For å kunne oppfylle læreplanmålene for VG2 Landbruk og gartnerfag tilstrekkelig, bør det bygges nytt produksjonsfjøs på gårdsbruket innrettet for melkeku, fôringsdyr og sau. Et slikt fjøs bør bygges med sikte på fremtidens krav og forventninger til kvalitet og dyrevelferd innen disse produksjonene. For å etterkomme behovet for opplæring, trenger fjøset egen melkegrav, samtidig som det bør inneholde en melkerobot som kan avta noe av arbeidspresset i skolens ferier. Fjøset bør samtidig utformes slik at man kan gjøre enkle forsøk, gjerne i samarbeid med Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, i form av for eksempel grass fed kjøttproduksjon (Smith Wetlesen, 2014). I samsvar med å være et grønt fagsenter, bør gården ta sikte på å være selvforsynt med fôr, prøve ulike fôrvekster/proteinvekster og teste dette opp mot melkeytelse, tilvekst osv. I tillegg bør man bygge slik at det lar seg gjøre at kalvene kan gå med mor, siden det rettes et stadig mer kritisk blikk mot å skille mor og barn i melkeproduksjon. Utover forbrukerperspektivet, foreligger det faglige argumenter om økt kalve- og morhelse ved et slikt opplegg (Henriksen, 2009). Fjøset må bygges i naturlig tilknytning til resten av tunet, samt med nærkontakt til beiter. Næringen bør involveres tett i prosjekteringen av et slikt fjøs, da vi representerer bred fagkunnskap om hvordan man oppnår mest praktisk resultat, til en rimeligst mulig pris. Levende genbank for storfe I kraft av å være et offentlig gårdsbruk, bør det ales opp en besetning av en bevaringsverdig norsk melkerase, for eksempel Østlandsk rødkolle eller Telemarksfe, som var de vanligste rasene på Modum før NRF ble innført. Begge disse rasene vurderes i dag som kritisk truet (Landbruksdirektoratet, 2016). Slik kan gården være en ressurs utover kun å være en utdanningsinstitusjon, ved samtidig ivareta viktig genetisk mangfold. Hvam i Akershus har god erfaring med å være en tilsvarende levende genbank for fjørfe (NIBIO, 2011). Gjennom Konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold (CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (CGRFA) har Norge forpliktet seg til å ivareta og forvalte sitt genetiske mangfold tilknyttet landbruk. Norsk genressurssenter skriver følgende: Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk, samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak 80

for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår (Sæther m.fl. 2013) En levende genbank vil bidra til å gi elevene verdifull innsikt og dypere forståelse av avl, genetikk og mangfold i landbruket. I tillegg kan en slik besetning være gjenstand for viktig forskning innen fôropptak, tilvekst og ytelse. Selv om de bevaringsverdige rasene yter færre liter melk per ku sammenlignet med NRF, produserer de omtrent like mye melk dersom man dividerer produksjonen per kilo kroppsvekt. I tillegg evner disse rasene å bedre utnytte næringen i fôret og produsere melk utelukkende på grovfôr- en evne som antakelig vil bli stadig mer verdt i tiden som kommer. Nettverk ut til næringen Gjennom å være et grønt fagsenter, bør skolen bygge et godt nettverk til omkringliggende produsentmiljøer, deriblant Økologisk spesialkorn i Sigdal. Buskerud fylke har også bl.a. ledende kompetanse innen bruk av gjeterhund, uten at dette kommer til syne gjennom naturbruksutdanningen. Skolen må jobbe aktivt med å (gjen)opprette tette bånd til næringen, noe som er viktig for å styrke tilliten og troverdigheten til utdanningen. Skolen bør ta sikte på å hente inn ekstern kompetanse fra næringen der det er behov eller faller seg naturlig i selve undervisningen. Ettårig agronomkurs Det bør opprettes ettårig agronomkurs som kan bygge på tidligere utdanning (minimum fullført VG2), tilsvarende hva Tomb tilbyr. Et slikt kurs vil bli desto enda viktigere dersom det inntrer kompetansekrav i landbruket, og det vil samtidig kunne bidra til å styrke elevgrunnlaget og fagmiljøet blant elevene på skolen. Økt bemanning Disse forslagene krever at bemanningen på Buskerud øker tilstrekkelig til å dekke behovet for arbeid og tilsyn. Det må ansettes fast(e) gårdsarbeider(e) som tar ansvar for den daglige drifta, også i helger og ferier, tilsvarende tidligere ordninger på Buskerud eller tilsvarende andre naturbruksskoler i landet. 81

Vi skal ta det beste fra alle generasjoner inn i framtida H.M. Kongen 82

Referanser - Henriksen, B.I.F 2009: La kalven gå med mora. Artikkel for fagbladet Økologisk landbruk nr. 3/2009. Bioforsk Økologisk - NHO og LO 2015: Felles politikkdokument for fag- og yrkesopplæringen. Arendal, 2015 - NIBIO (Skog og landskap) 2011: Genbank for fjørfe på Hvam: http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2011/fjoerfeavtale/newsitem - Regjeringen 2010: Buskerud fylke som foregangsfylke for økologisk landbruk: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/okologisk-foregangsfylket-buskerud/id597740/ - Smith Wetlesen, M. 2014: Analyser av melkerobotdata på Norsk Rødt Fe (NRF) i seleksjonsforsøk og gamle norske kuraser. Masteroppgave, NMBU. - Solemdal, L. og Serikstad, G.L. 2015: Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. Rapport NIBIO Tingvoll - Syslagrønn 2016: Solcelleanlegg på fjøstaket: http://syslagronn.no/2016/03/31/syslagronn/her-far-kyrne-strom-fra-solen_85573/ - Sæther, B. Haugum, M. Lerfald, M. Skålholt, A. Stokke, M. 2014: Evaluering av landbruksutdanningen på videregående nivå og vurdering av behovet for fagskoler innen landbruk. Østlandsforskning AS Rapport 5/2014 - Sæther, N. Asdal, Å. Bakkebø Fjellstad, K. og Rehnberg A 2013: Strategiplan for norsk genressurssenter. Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og Landskap. - Utdanningsdirektoratet 2014: http://www.udir.no/laringsmiljo/bedrelaringsmiljo/klasseledelse/klasseledelse-har-mangerom/praktisk-og-teoretiskundervisning--to-sider-av-samme-sak/?read=1 Opplæringskontor for Snekkerfagene Stokkeveien 143 3160 STOKKE ORG.NR 976 529 340 Bank 2530 07 07745 Jan 90 86 63 44 Buskerud Fylkeskommune Niclas 92 83 53 74 Dato: 15.04.2016 83

v/ass fylkesutdanningssjef Stein Morten Øen postmottak@bfk.no Tlf. 32808500 Revidering av skoletilbudet i Buskerud Tre-Ringen sitt innspill. Viser til deres brev datert 22.03.16 hvor De ber om vårt innspill til Deres sak Revidering av langsiktig skoletilbud i Buskerud invitasjon til innspill. Tre-Ringen ble startet av bransjens bedrifter i Vestfold i 1996, utvidet til Buskerud av Buskerud bedrifter i 1998 for så å utvide til Østfold etter ønsker fra Østfold bedrifter i 2012. Tre-Ringen bistår bransjens bedrifter i disse 3 fylkene med alle lærlinger og lærekandidater i de fagområder bedriftene ønsker fagopplæring i. Vi har i overkant 60 løpende lærekontrakter fordelt på Trevare- og bygginnredningsfaget, CNC faget, Trelastfaget, Møbelsnekkerfaget, Salgsfaget, Orgelbyggerfaget og Logistikkfaget. Vi har skoletilbud i VG2 Treteknikk på Åssiden., to skoler i Vestfold og foreløpig ingen i Østfold. Greåker jobber med å få opp et tilbud med ½ klasse i samarbeid med bransjen etter at vi har bygd opp en god portefølje med lærebedrifter og lærlinger. Igjennom alle de åra vi har drevet har rekruttering og bistand til bedriftene i forhold til lærlinger vært hovedoppgavene. Samarbeid med skolene er og har vært en sentral oppgave i dette. Vi har igjennom våre erfaringer sett at det er avgjørende med et skoletilbud i VG2 Treteknikk da vi ser at det er enklere å rekruttere igjennom et skoletilbud enn uten. Vi ser også at det blir en mye større belastning for den enkelte bedrift, spesielt de mindre som vi har mange av, når vi tar inn lærlinger etter VG1. Vi har en del erfaring med dette i Østfold. I oppstarten av reform 06 jobbet vi for et skoletilbud med ½ klasse på Ål for å dekke behovet i Hallingdal, 1 klasse på Rosthaug. for å dekke midt fylke og 1 klasse på Åssiden for nedre del av fylke. Endringer i Hyttebyggingen i Hallingdal reduserte dessverre bedriftenes interesse for lærlinger i Hallingdal. Vi kjører derfor 3 år i bedrift i Hallingdal i de tilfeller bedriftene tar inn lærlinger der. Tilbudet på Rosthaug ble borte i forbindelse med at skolen fikk stor reduksjon i søkningen til VG1 BA. Åssiden har lyktes meget godt de senere år, noe de har gjort av flere årsaker, hvor en av de viktige er at skolen har hatt 6 7 BA klasser på VG1. Vi har et meget godt samarbeid med Åssiden. v/ba avdelingens ledelse og lærerne på VG2 Treteknikk. Igjennom dette gode samarbeidet har vi greid å ha meget god søkning over flere år. Vårt tette samarbeid har medført at alle de som har ønsket læreplass har fått det og har lyktes med det 84

på tross av at mange har utfordrende privat bakgrunn. En av suksessfaktorene i dette er vår avtale om at Åssidens Jan Novak er med oss i å følge opp lærlingene, spesielt i overgangen skole/bedrift. Vi ser at Jan N sin deltagelse er ca. 80% første år i bedrift og ca. 20% år 2. Dette samarbeidet ses på som avgjørende og omtales meget positivt i fra lærlingene, bedriftene og skolen. Et samarbeid vi er avhengig av at videreføres når en så stor andel av våre lærlinger har med seg så «omfattende private ryggsekker» som har hatt til nå. Det gode samarbeidet skole, opplæringskontor og bransjens bedrifter var hovedårsaken til at bransjen på nasjonalt nivå la årets faglærersamling for landets VG2 Treteknikk lærere til Drammen, med hovedfokus på det arbeidet som gjøres på Åssiden og trekant samarbeidet skole, opplæringskontor og bedriftene. Med bakgrunn i det gode samarbeidet med Åssiden og bransjens sterke ønsker om det beste skoletilbudet for faget på Åssiden har vårt årsmøte 16.03.16 vedtatt et budsjett som gir styret mulighet for å gjennomføre sin plan om å investere i en CNC fres som skal lånes ut til skolen. Siden vårt fagtilbud ved skolen flyttes over i noe større og bedre lokaler i disse dager, ønsker vi å bistå med mål om at skoletilbudet blir så godt at det dekker gjeldene læreplan og at det fremstår så moderne og godt at det også bidrar positivt til rekrutteringen og til læreplass søkernes gode og fremtidsrettede kompetanse. Det er med bakgrunn i våre erfaringer vi gir innspill til det langsiktige skoletilbudet. Vår hovedpåstand er at alle skoletilbud må driftes og utvikles i et tett samarbeid i mellom Fylkesutdanningssjefen, den samlede lokale bransje og opplæringskontoret for fagtilbudet. Fylkets skoler er leverandøren i dette samarbeidet og ikke premiss leverandøren som vi så alt for ofte ser i dagens måte å organisere opplæringen på. Det må være i dette ledelses siktet strategi, struktur og planer utformes og vedtas. Igjennom dette avtales det nødvendige samarbeidet bransje og skoleeier, som må til for å lykkes med rekrutteringen, skoleopplæringen og fagopplæringen igjennom omforente samarbeidsavtaler. Med utgangspunkt i Vg1 BA så er det 5 VG2 områder å etablere ledelses forum for. Vår påstand er at det er avgjørende å bruke bredden i de fag og yrkestilbud som finnes i alle studieprogram. Eks, i BA vil vi få tilgang på veldig mange flere læreplasser igjennom bruk av bredden enn dagens skoletilbud med for stort fokus på Vg2 Byggteknikk. Dagens store fokus på Byggteknikk er et godt eksempel på lærer og skolestyrt skoletilbud, og ikke et bransje- og behovstyrt skoletilbud. Vi med små fag ser at skolenes lærere og ledelse er opptatt av å sikre skolens VG2 tilbud igjennom sine opplegg på VG1 og i liten eller mindre grad har vilje og engasjement for å synliggjøre mulighetene i bransjens bredde. Kravet om at eleven skal søke nærmeste skole med VG1 tilbudet bidrar også til å forsterke samme begrensede bruk av bredden. Vi ser at det er viktig med en stor skole innen BA, som Åssiden, for å sikre søkere til fulle klasser som for eks. VG2 Treteknikk. Der en ikke har det, må en være villige til å se på gode ½ klasse løsninger i et tett og godt samarbeid med bransjen slik vi gjør det på Thor H.. og Re. i Vestfold og nå etter hvert på Greåker. i Østfold. 85

Vi ønsker å få være med i et samarbeid i å få videreutvikle et godt skoletilbud for en klasse VG2 Treteknikk på Åssiden. Åssiden ser vi er i stand til å samarbeide godt med regionens bedrifter, fra Åmot til Sætre. Det behovet bransjens bedrifter i resten av fylke har til rekruttering av arbeidskraft igjennom lærlingordningen vil vi måtte løse i det daglige tette og gode samarbeidet med de øvrige skoler som har vg1 BA. Ål sin positive og gode samarbeidsånd i forhold til vår bransje og andre er et godt eksempel vi vil videreføre i Hallingdal og de andre regionene uten VG2 tilbud. Vennlig hilsen Tre-Ringen Jan Larsen Daglig leder treringen@treringen.no - www.treringen.no - www.blisnekker.no Svar på invitasjon til å gi innspill til langsiktig plan for videregående skoletilbud i Buskerud Et langsiktig skoletilbud som først og fremst planlegges etter arbeidsmarkedets skiftende behov, står i fare for å føre fokuset bort fra skolens primære samfunnsoppdrag som er nedfelt i formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen. Dette kan føre til en tilbudsstruktur som dikteres av en markedslogikk. BFK bør være bevisst sin rolle som skoleeier, og ikke sette skolen som er en arena for profesjonsutøvelse, i skvis mellom faglighet og næringsliv. Eller mellom integritet og marked. Dagens næringsliv bør ikke opptre som en bestiller av kompetanse fra skolen. Vi vil i dette svarbrevet komme nærmere inn på hvorfor. Hvis dagens næringsliv får innta rollen som bestiller av fremtidig kompetanse er det med stor sannsynlighet fremtidens arbeidsliv som vil tape på dette. Prognosene om kompetansene (Se NOU 2015: 8 - Fremtidens skole (Kap. 2.2.1 Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen) og NOU 2014: 7 Ludvigsen utvalget og Meld. St. 28 (2015-2016) og Innovasjon Norge: Innovasjonstalen 2016 31.05.16) som samfunn og arbeidsliv vil etterspørre i nær fremtid, er at de er grunnleggende forskjellige fra de vi trenger i dag. Hvis vi lar markedet bestemme for mye av skolens innhold, fratar vi skolen makt til å bestemme hva slags kunnskap og kompetanse fremtidens arbeidere skal besitte. Skolen kan derfor ikke gjøre seg 86

økonomisk avhengig av næringslivet. Vi må også benytte kompetansen som finnes i skolen til å skape det samfunnet vi ønsker i fremtiden. Vi må se på hvem vi ønsker skal definere fremtidens behov. Det er også fruktbart å se på samfunnets behov som noe som skapes underveis. En slik anskuelse synliggjør at må vi være ytterst bevisste når vi velger hvilke aktører som skal ha makt og myndighet til å definere fremtidig tilbudsstruktur i Buskerud fylke. Dette utelukker ikke at det er muligheter for et nærere samarbeid mellom skolen og næringslivet på flere områder. Skolen må utdanne mennesker med grunnleggende kunnskap som setter elevene i stand til å tilpasse seg arbeidslivets skiftende behov, også på lang sikt. Hvis kunnskapen spisses i for stor grad, for tidlig, risikerer vi at kompetansen blir for smal, og ikke blir overførbar til andre yrker når det oppstår endringer i arbeidsmarkedets behov. Skolen skal og bør drive med bred kunnskapsutvikling og ved å spesialisere elevene for tidlig vil vi gjøre både dem, samfunnet og arbeidslivet, sårbare overfor endringer. Alle vil "inn i" skolen. Den er obligatorisk og den eneste arena i samfunnet hvor vi får tak i absolutt alle. Mange ulike krefter og interesser ønsker sin andel av skolen. Dette er en generell tendens i samfunnet. Skolens oppgave blir å stå i mot presset, og filtrere med fin sil hva som kan og bør slippes inn. Skolen må ikke ende opp med å miste sitt mandat og sitt opprinnelige og nødvendige manøvreringsrom. Dette må være så stort som mulig fordi oppdraget er å utdanne for livet og for verden. Kortsiktige svingninger og lokale ad hoc behov skal hensyntas, men ikke "styre hele" skuten. Dette blir en speiling av den gamle striden mellom børs og katedral. Vi må ha noe av begge, men børsen kan ikke bli toneangivende. De estetiske fagene kan lett bli skadelidende i en konjunkturrelativ tilbudsstruktur. Disse fagene må bli synlige i debatten om langsiktig skolestruktur. Kreativitet er en av de fremste kompetansene OECD mener vi vil etterspørre i 2020. Dette må kommuniseres bedre, og de estetiske fagenes relevans for alt fremtidig nærings- og arbeidsliv, må synliggjøres. Det er her grobunnen for innovasjon og nye markeder, behov og arbeidsplasser finnes. Ved kun å levere elever til prognoser om arbeidslivets relativt umiddelbare behov, løper vi en risiko for å konservere status quo. En slik type tenkning kan frata fremtidens elever i BFK genuin valgfrihet, og samfunnet kan gå glipp av talent, og stå i fare for ikke å utvikle evner og ferdigheter som finnes i befolkningen. Her står faresignalene nærmest i kø. Vi må innse at de estetiske fagene, som risikerer å bli skadelidende, hvis tilbud med lav innsøking for raskt legges ned, er av fagovergripende karakter. Det er nå vitenskapelig dokumentert utover en hver tvil, at læring i de teoretiske fagene, forsterkes av berøring og utvikling av de estetiske fag. Ved å hoppe bukk over disse tilbudene vil samfunnet etablere et kunnskapsgap som fremtiden må ta ansvaret for å dekke. 87

BFK bør kunne tilby et langsiktig skoletilbud som dekker elevenes utdanningsønsker. Vi må ikke undervurdere at interesse og motivasjon er viktig for å få folk til å fullføre et skoleløp. Det skaper et grunnlag for en yrkeskarriere som bygger på indre motivasjon. Arbeidstakere som er instrumentelt tilpasset arbeidsmarkedets behov er ikke nødvendigvis lønnsomme i lengden. Mennesker som er styrt av en indre motivasjon vil være en tryggere og mer levedyktig arbeidskraft for samfunnet. Arbeidstakere som drives av mening og interesse for yrket vil ha mindre risiko for å føle seg fremmedgjort i arbeidslivet. De vil også ha evnen til å ta et ansvar for arbeidet sitt som ligger utenfor kjerneoppdraget. Myndiggjorte medarbeidere er et kjennetegn ved norsk arbeidskraft som gir oss internasjonale konkurransefortrinn. Dette kan i tillegg, være med å redusere fysisk og psykisk sykdom, og dermed spare samfunnet for store økonomiske utgifter. Det er nødvendig å investere i et skoletilbud som tilrettelegger for dybdelæring og ikke bare kunnskap som er tilpasset umiddelbare konjunkturendringer. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Julie Kvaløy HTV 1 Og Tonje Benedikte Kopstad Kontaktperson VGO Innspill fra Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud Behandling i Yrkesopplæringsnemnda - 14.04.2016 Margrethe Gjessing (NHO), Dag Øivind Henriksen (H) og Per Magne Pedersen (NAV) fremmet følgende råd til plan for langsiktig skoletilbud på vegne av Yrkesopplæringsnemnda: Arbeidslivets behov må være førende for det langsiktige skoletilbudet i Buskerud. Dette må sees i sammenheng med behovet for kompetanse innen de bransjer som er de største verdiskaperne i fylket. I de yrkesfag hvor arbeidslivet har varslet framtidig kompetansebehov og en ser nedadgående søkertall bør revidering av plan følges opp med en rekrutteringsstrategi innenfor disse fagene. Strategien bør være systembasert, målbar og bestå av konkrete tiltak. Planen må ha en strategi for videre utvikling av gode utdanningsarenaer med muligheter for 88

tilpasning ut fra lokale behov. Det er avgjørende at både dimensjonering av og innhold i utdanningen tar hensyn til mulige endringer i arbeidskraftbehovet i framtida. Avstemming Rådene fra yrkesopplæringsnemndas forslagsstillere ble enstemmig vedtatt. Anbefaling til hovedutvalget for utdanningssektoren Arbeidslivets behov må være førende for det langsiktige skoletilbudet i Buskerud. Dette må sees i sammenheng med behovet for kompetanse innen de bransjer som er de største verdiskaperne i fylket. I de yrkesfag hvor arbeidslivet har varslet framtidig kompetansebehov og en ser nedadgående søkertall bør revidering av plan følges opp med en rekrutteringsstrategi innenfor disse fagene. Strategien bør være systembasert, målbar og bestå av konkrete tiltak. Planen må ha en strategi for videre utvikling av gode utdanningsarenaer med muligheter for tilpasning ut fra lokale behov. Det er avgjørende at både dimensjonering av og innhold i utdanningen tar hensyn til mulige endringer i arbeidskraftbehovet i framtida. Hovedutvalget for utdanningssektoren, og hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring tar statusrapporten til orientering. Innspill fra KS Buskerud: Vi har ingen innvendinger til utkastet så langt. Vi vil påpeke viktigheten av at en langsiktig plan ivaretar et helhetlig og sammenhengende utdanningsløp slik at så mange barn og unge som mulig kan fullføre og bestå videregående opplæring og komme ut i arbeidslivet. Vi anser det som viktig at man lager en langsiktig plan som reflekterer det aktuelle rekrutteringsbehovet i Buskerud fylke samt behov for aktuell og fremtidig kompetanse innenfor alle deler av arbeidslivet. KS er opptatt av at ungdom kan få lærlingeplass og engasjerer seg derfor i Samfunnskontrakten. 89

Fokuset på fagopplæring var stort på KS Landsting 2016, og det ble vedtak om å anbefale kommuner å jobbe for 2 læringer pr år. Det er i realiteten en firedobling av måltallet fra LT 2012. I langtidsplanen er det understreket behovet for å se lærlinger i sammenheng med rekrutteringsbehovet. Vi henviser også til disse nettstedene som vi håper kan være til nytte i arbeidet. KS rekrutteringsmodell basert på PAI, demografi og tjenestebehov og brutt ned på regioner her; http://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiver/analyse-ogstatistikk/rekrutteringsmodell/rekrutteringsbehov-i-ks-regionene-fram-mot-2024/ Kommunesektorens arbeidsgivermonitor her finnes statistikk på landsbasis, og det er jo mulig å gå inn i hver kommunemonitor å se rekrutteringsutfordringer osv http://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiver/arbeidsgivermonitoren/arbeidsgivermonitoren-2015/ KS i Yrkesopplæringsnemda Trond Fra Hurum er representant for KS; Samfunnskontrakt for flere læreplasser ny kontrakt fra mars i år hovedtiltak er å rekruttere flere lærebedrifter og flere læreplasser gjennom lokale nettverk/samarbeid http://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/fag-ogyrkesopplaring/samfunnskontrakten/ny-samfunnskontrakt-for-flere-lareplasser/ http://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/fag-og-yrkesopplaring/rekruttering-avlarlinger/ks-i-yrkesopplaringsnemnda/ Med vennlig hilsen Ann-Kariin Iversen 90

Innspill fra NHO Buskerud: Innspill - langsiktig studieplan for videregående skoletilbud i Buskerud Viser til NHO sitt kompetansebarometer 2016 for synliggjøring av kompetansebehovet til NHO bedriftene i Buskerud. Arbeidslivets behov skal være styrende for skoletilbudet. Studietilbud der arbeidslivet har kompetansebehov må opprettholdes i omfang. Innenfor yrkesfaglig studieretninger skal tilgang på læreplasser være avgjørende for omfang av tilbud. Realfagstilbud, studiespesialiserende med entreprenørskap og forskerlinje opprettholdes i omfang. Konkret innspill Region Hallingdal Design og Håndverk ved Gol. opprettholdes. Vg1 tilbudet er en inngang for ungdom i regionen som ønsker å bli frisører. Det er lærlinger i Hallingdal innenfor frisørfaget som kommer fra region. Bransjen ser på det som nødvendig å opprettholde vg1 tilbud for også i framtiden stimulere til lokal rekruttering. Sentralisering av studietilbud er et gjennomgående tema i fylkeskommunenes grunnlag for innspill. Faktorer som må være avgjørende: Arbeidslivsrelevans og kvalitet i opplæringene gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Arbeidslivsrelevans og kvalitet i opplæringen i forhold til skolens maskinpark, opplæringsområde og evnen til å bygge et fagmiljø. Nærhet mellom skole og bedrifter/bransjer som er sentrale verdiskapere i sin del av region. Innspill i forhold sentralisering - Region Vestviken Frisørbransjen er positive til en eventuell sentralisering av DH til Lier og tror det kan utvikle et bedre fagmiljø innenfor programfaget frisør. Det er utfordrende for bransjen å få en rød tråd i opplæringen fra vg1 til vg2. En sentralisering og oppbygging av fagmiljø kan være med på å styrke kvaliteten i opplæringen. Kommentar i forhold til svakt søkte tilbud: Svakt søkte tilbud der arbeidslivet har varslet kompetansebehov må opprettholdes. For å øke rekrutteringen bør planen følges opp av en rekrutteringsstrategi. Strategien bør være systembasert, langsiktig og målbar. Strategien bør inneholde konkrete tiltak for å øke kjennskapen til arbeidslivet gjennom: Informasjonsoverføring og kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov. Praktisk utforskning av interesser og ferdigheter. 91

Praksis i arbeidslivet både i grunnskolen og videregående skole. Vennlig hilsen NHO Buskerud Margrethe Gjessing Seniorrådgiver 92