Konsekvenserfor Arendal kommune som følgeav økt arbeidsinnvandring fra EØS-området

Arbeidsinnvandring fra EØS-land Konsekvenserfor Arendal kommune som følgeav økt arbeidsinnvandring fra EØS-området Arendal, januar 3

Mandat I mai vedtok bystyret å iverksette en egen utredning av konsekvenseneved økt arbeidsinnvandringfra EØS-området.Ulike tjenesterog organisasjoneri kommunenskal vurderes.det skal skrivesenrapportog sakenleggesfram for bystyreti januar3. Undersøkelsener gjennomført og rapporten er utarbeidet av Sharon Hiralal som er prosjektmedarbeidervednav Arendal.Prosjektansvarliger NAV-leder,Geir Svendsen. SharonHiralal Geir Svendsen

Innhold Side Mandat. Innledning 4. Rapportensfokus 4. Statistikkgrunnlaget 5.3 Datainnhenting 5. Utvikling av arbeidsinnvandringfra EØS-land 7. Norge 7. Aust-Agder 8.3 Arendal 3. EØS-arbeidsinnvandringsomverdifull 5 3.Fordelerfor samfunnet 5 3. Sosialdumpingvs. sosialjumping 5 4. Regelverkrundtarbeidsinnvandrerefra EØS-land 7 4.Registreringsordningfor arbeidssøkendeeøs-borgere 7 4. Reglerfor pendlerefra EØS-land 7 5. Velferdsordninger,sysselsettingog arbeidsledighet 5. Arbeidsinnvandrernesbruk av velferdsmidler 5. Sysselsetting 5.3 Arbeidsledighet 5.3.Innvandreregenerelt 5.3.EØS-borgere 3

5.4 Arbeidsformidling 5 6. Arendalkommuneog internasjonaltengasjement 7 7. Erfaringerfra tjenesterog organisasjoner i Arendalkommune 7. Grunnskoler 7. Voksenopplæringen 3 7.3 Barnehager 33 7.4 Tolketjenesten 34 7.5 Helse- og omsorg 35 7.5. Barnevern 35 7.5. Barn- og familieteamog Ungdomsteam 35 7.5.3Oppvekst 37 7.5.4 Helsestasjonog skolehelsetjeneste 38 7.5.5 Legetjenesten 3 7.5.6 Psykiskhelseog rus 4 7.6 Frivillige organisasjoner 4 7.7 Idrettsklubber 4 7.8 Fritidsklubber 4 7. Politi og Kriminalomsorgen 44 8. Oppsummering 47 Referanser 54 Vedlegg: 56 A Ordforklaringer 56 B Figur- og tabellregister 5 3

. Innledning Arbeidsinnvandringtil Norgebegynterundt 7medinnvandringfra Pakistanog Tyrkia og har økt jevnlig i ettertid.hvilke gruppersom har kommettil Norge har endretsegover tid, mennorgeharhatterfaringmedarbeidsinnvandringi merenn4 år. Spesielt siden EU-utvidelseni 4 har mangekommuneri Norge erfart en stor økning av arbeidsinnvandring,særlig fra nye EU-land i Øst-Europa.De sistetallenefra SSBviser til et fortsatt økendeantall arbeidsinnvandreresom kommertil Norgehvert år. Det er den største gruppensom har innvandrettil Norge de siste åreneog det er foreløpig ingen tegn til at antalletgårned. Stigendearbeidsledighethar ført til at stadigflere europeiskearbeidssøkerehar kommet til Norge i håp om å finne arbeid og en bedrelivssituasjonfor seg selv og familiene deres. Mange kjenner til opptureni norsk økonomi, noe som fører til flere henvendelserog økt kontakt ved NAV-kontorene.På grunn av krisen i deler av Sør-Europaforventesdet enda flere henvendelser i fremtiden. Det har vært mye interesseog usikkerhetknyttet til hvilke konsekvenserdennekraftige økningenvil ha for Norge. Det har vært forskjellige holdningertil arbeidsinnvandringfra EØS-land.Mangearbeidsgivereharværtpositivetil å ansettearbeidsinnvandrere. Stadigflere arbeidsgiverehenvendersegtil NAV for å få bistandtil rekrutteringav arbeidskraftutenfor Norge. En del arbeidsinnvandrerejobber i bransjersom færre nordmennønskerå få jobb innenfor eller tar utdanningi. Arbeidsinnvandrereklarer dermedå dekke et behov blant arbeidsgivere.samtidig medførerdenneøkningenogsåutfordringerpå flere områder,blant annetfor detkommunaletjenestetilbudet.. Rapportensfokus Det økendeantalletarbeidsinnvandrerefra EØS-land berørerogsåarendal kommune.ulike tjenesteri kommunener i kontakt med dennegruppen,noeni størregrad enn andre.det er flere tjenesteri kommunensom deler de sammeerfaringene.mange oppleverdet som en berikelseog tar deutfordringenesomfølgermed. Rapportenharfokuspå hvilke erfaringertjenesterog organisasjoner i Arendalhari forhold til arbeidsinnvandrerefra EØS-land. Videre har rapportenfokus på hvilke trender/utviklinger 4

mankan sei kommuneni forhold til dennegruppenog hva mankan forventei fremtidenved en størreøkning.rapportenharikke fokus påandregrupperennarbeidsinnvandrerefra EØSland, selv om det vil være spørsmålrundt dette.i detilfellendeandregrupperblir nevnter det kun for å sammenlignetall i forhold til målgruppeni rapporten.. Statistikkgrunnlaget Statistikkener hentetfra SSB som har hentettallenesine fra Det sentralefolkeregisteretog UDI. SSBlagergrupperingermedutgangspunkti egetog foreldrenesfødeland. I rapportenskiller vi mellom innvandrereog norskfødtemedto innvandrerforeldre.disseto gruppenetil sammendefineressom «personermed innvandrerbakgrunn».personermed anneninnvandringsbakgrunner ikke tatt medi rapporten.rapportenomtalerkun innvandrere hvis ikke anneter presisert.arbeidsinnvandrerer medregneti begrepetinnvandrere. Statistikkenover personersinnvandringsgrunnomfatter alle innvandreremed ikke-nordisk statsborgerskapsominnvandrettil Norgefor førstegangi perioden-. Arbeidstakerepå korttidsopphold(under6 måneder)registreresikke som bosattei Norgeog er herikke medregneti begrepetarbeidsinnvandring. I rapporten skriver vi «EØS-land» og «EØS-borgere». Alle EØS-land og -borgere er medregneti rapportenunntattnorge..3 Datainnhenting Dataensom er samlet inn til rapporten er basertpå 8 personlige, telefoniskeog skriftlige intervjuer med ulike tjenester/organisasjon er i kommunen.i intervjuer med skoler og barnehagerer det tatt utgangspunkti barn som har to foreldremed statsborgerskapfra et EØS-land.Detteer gjort fordi endel barni barnehagenog barnog ungdompå skolener født i Norgeog noenhar én forelder som er norsk.barn med én norsk forelder er ikke tatt med i rapporten. 5

Det harværtet stortengasjementblanttjenesteneog organisasjonenei kommuneni forhold til dennerapportenog mangehar gitt uttrykk for at det er positivt at kommunener opptattav dennegruppen. 6

. Utvikling av arbeidsinnvandring fra EØS-land. Norge I innvandret totalt 54 3personermedikke-nordiskstatsborgerskapfor førstegang til Norge. Nesten halvparten,totalt 6 7, kom for å jobbe. I kom det 3 flere arbeidsinnvandrere 3 enni.i kom 7 av ( 3) fra de nye EU-landene 4 i Øst- Europa,av demflest polakkermed. I løpetav kom detflest innvandrerefra Polen ( 7)og Litauen(7 4).8 av polakkerog litauerekom somarbeidsinnvandrerei (SSB). 3 67 5 36 5 4847 6 Arbeid Familie Flukt 5 6 7 5 7 5 5 8 Utdanning Andre Uoppgitt grunn Førstegangsinnvandringtil Norgei 3 4 374 Førstegangsinnvandringtil Norgei Figur Førstegangsinnvandringer til Norgei og,etter innvandringsgrunn(kilde:ssb) Forå bli regnetsominnvandreti SSBsinnvandringsstatistikk,måinnvandrerenværeregistrerti Folkeregisteret,noe somkreveroppholdi Norgei minst seksmåneder. Statistikkenheter "førsteinnvandringsgrunn"fordi det ikketashensyntil at en personkaninnvandreflere ganger.det er ikkeet tidsaspekt.i statistikkenplasserespersonerinn i de ulike kategorierut fra opplysninger fra UDIog denneblir stående. 3 I statistikkener barede somselver registrertsomarbeidsinnvandrere medi dennegruppen.barneller annen familieregnessomfamilieinnvandrere. 4 Estland,Latvia,Litauen,Polen,Slovakia,Slovenia,Tsjekkia,Ungarn,KyprosogMalta. 7

Det foreligger ingen nøyaktigetall for omfangetav arbeidsinnvandringenpå grunn av at en del personerikke blir registrertsom bosatt 5. Allikevel kan manseat arbeidsinnvandrerehar vært i flertall blant dem som kommer til Norge de siste årene.antall familieinnvandringer økerogsåfortsattog det er stadigflere somkommertil Norgefor å studere.det er færresom kommertil Norgeav fluktgrunner(ssb). 3 5 5 5 Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Andre 3 4 5 6 7 8 3 4 5 6 7 8 Figur Innvandringer,etter innvandringsgrunn.-(kilde: SSB) En del arbeidsinnvandrerer i Norge for en kort periode,men mangeønskerå bosetteseg permanent. Det blir interessant å følge med på bosettingsmønstrettil de nye arbeidsinnvandrere. Av de somkom for å jobbe i 5,er fortsatt66 prosentregistrertbosatt. Av de somkom i er prosentfortsattbosattog av de som kom i er 8 prosent fortsattbosatt(ssb)..aust-agder Sammenlignetmed mangeandrefylker i Norge haddeaust-agder et betydeliglavereantall registrertbosattearbeidsinnvandrereper. januar. Dette er kanskjefordi Aust-Agder generelthar et lavereantall bosatteinnvandrerei forhold til restenav landet.kun Finnmark 5 Dettebetyr at maner registrerti Folkeregisteretog forventeså oppholdesegminst6 månederi landet. 8

og Nord-Trøndelaghaddeet endalavereantall. Oslo og Rogalandhaddedet høyesteantallet registrertbosattearbeidsinnvandrere(ssb). Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sognog Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 57 336 755 66 5 73 6 8 57 83 863 3 4 847 6 8 7 5 4 763 7 44 584 856 5 5 5 Figur3 Antall arbeidsinnvandrereper fylke. Bosatteper. januar(kilde:ssb) Med 863 personervar arbeidsinnvandrereden tredje størstegruppeninnvandrerei Aust- Agder per. januar.den størstegruppenvar utenlandskepersonersomer i familie med nordmenneller med utenlandskeborgeresom har lovlig opphold i Norge. Den nest største gruppenvar flyktninger(ssb). Av de arbeidsinnvandreresom var registrertbosatti Aust-Agder per. januar, kom 748personerfra EØS-land.

6 36 4 438 863 Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt grunn 84 Figur4 Innvandringer,etter innvandringsgrunnfor Aust-Agder.Bosatte per. januar (Kilde:SSB) 5 EØS-land Andre 748 Figur5 Antall bosattearbeidsinnvandrerei Aust-Agderper. januar(kilde:ssb).3 Arendal I perioden - har det vært en kraftig økning på antall personer med innvandrerbakgrunni Arendal.

Figur6 Innvandrereog norskfødtemed innvandrerforeldrei Arendali perioden (Kilde:SSB) Totalt 4 655 personermed innvandrerbakgrunnvar registrertbosatti Arendal per. januar. Dette var, prosentav totalbefolkningen. 5 personerkom fra EU/EØS,USA, Canada,Australiaog New Zealand.Restenkom fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania unntattaustraliaog New Zealand(SSB). Figur7 Befolkningssammensetni ng i Arendal.Bosatteper. januar (Kilde:SSB) 5 5 5 3 35 4 45 5 3 4 5 6 7 8 3 4 5 6 7 8 3846 4 655 Norske Innvandrereog norskfødte med innvandrerforeldre

6 5 53 4 3 EU/EØS,USA,Canada, Australiaog New Zealand 5 Asia,Afrika, Latin-Amerika, Oseaniaunntatt Australiaog New Zealand Personermed innvandrerbakgrunn Figur8 Innvandrereog norskfødtemed innvandrerforeldre,etter landbakgrunn.bosatteper. januar(kilde:ssb) I Aust-Agder hadde Arendal kommune det størsteantallet innvandrere(norskfødtemed innvandrerforeldreer ikke medregnether). Totalt 3 37 innvandrerevar registrertbosatti Arendalper. januar(ssb). Av dissevar totalt 75 persone registrertbosattsom arbeidsinnvandrere.arbeidsinnvandrere i Arendal utgjorde cirka 5 prosent av det totale antalletinnvandreresomvar registrertbosatti kommunenper. januar. 7 3 64 75 Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre Uoppgitt grunn Figur Innvandringer,etter innvandringsgrunni Arendal.Bosatteper. januar,i alt 3 37personer(Kilde:SSB)

Det er flest arbeidsinnvandrerefra Polen(355) og Litauen(44) som var registrertbosatt i Arendal. Cirka 6 prosentav arbeidsinnvandrernei Arendal kom fra ikke EØS-land. I den sistnevntegruppen er det noen små grupper med eller færre personer.på grunn av konfidensialitetsreglenekan SSB ikke offentliggjøre dem. Disse er dermed samlet i en «felles»gruppe. 45 EØS Andre 76 Figur Arbeidsinnvandrerei Arendal.Bosatteper. januar(kilde:ssb) Tabell Antall bosattearbeidsinnvandrere fra EØS i Arendal kommune per. januar I alt 76 Polen 355 Litauen 44 Tyskland 7 Storbritannia 3 Latvia 7 Portugal 8 Ungarn Romania 7 Nederland 6 Frankrike 5 Bulgaria 4 Tsjekkia 4 Slovakia 4 Spania 3 Irland 3 Italia 3 Hellas 3 Andre EØS-land 6 Kilde: SSB 3

Det er flest mennennkvinner somvar registrertbosattsomarbeidsinnvandrerei Arendalper. januar. På grunn av regler for anonymiseringkan det nøyaktigeantallet menn og kvinnerfra EØS-landikke oppgis. 7 6 5 5 4 3 Menn Kvinner 5 Arbeidsinnvandrerei Arendal Figur Antall registrert bosattearbeidsinnvandrerei Arendalper. januar,etter kjønn (Kilde:SSB) 4

3. EØS-arbeidsinnvandring somverdifull 3. Fordeler for samfunnet Arbeidsinnvandringfra EØS-land etter 4 har vært veldig positiv for norsk arbeidsliv. Mellom 5 og økte sysselsettingenmellom og 3 prosent hvert år. Uten arbeidsinnvandrereville dennehøyevekstenikke værtmulig. Arbeidsinnvandrerehar bidratt til en betydningsfull del av sysselsettingsv eksten. Denne type innvandring har gitt næringslivet etterspurt arbeidskraft og har holdt inflasjonen nede. Næringslivets konkurranseevnehar blitt styrket ved å dempe den høye veksten i produksjons- og arbeidskostnader (NOU :). Arbeidsinnvandrerefra EØS-landharogsågjort detenklerefor bedrifterå rekrutteretil jobber og regionerhvor det er blitt vanskeligå få tak i nok nordmenntil bedriftenslønnsnivå,for eksempeli rengjøring,landbruket,pleie og omsorgog fiskeindustrien.dennegruppenviser seg å være mer mobil enn den øvrige befolkningen, respondererraskere på regionale variasjoneri arbeidsmarkedet,og bidrar dermed til en mer fleksibel arbeidsstyrke(nou ). I en Fafo-undersøkelseblant bedriftslederesomhaddeansattarbeidstakerefra nye EU-land i bygg- og anlegg,industri og hotell- og restauranti,oppga48 prosentat de bidro til økt fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, prosent til redusertelønnskostnaderog over halvpartenoppgaat de var mer arbeidsvilligeog haddemindre sykefravær(andersenmfl. ). En studiefra SSBi viser at 7 prosentvar helt eller noksåenigei at arbeidsinnvandrere fra land utenomnordenbidrar for det mestepositivt til norskøkonomi.sammespørsmålble stilt i og.sammenlignet med har det vært en liten endringi holdningertil arbeidsinnvandrere(blom ). 3. Sosialdumping vs. sosialjumping Mange,særligpå venstresiden,forbinderdennearbeidsinnvandringenmed«sosialdumping» Etter EU-utvidelsen har sosial dumping blitt et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Arbeidsinnvandringfra særligdenyeeøs-landeneharført til presspålønns- og arbeidsvilkår og utfordringer for helse, miljø og sikkerhet. I 6 og 8 presenterteregjeringento 5

handlingsplanermot sosial dumping.målet medplanenehar værtå bidratil å hindreat sosial dumpingblir et vedvarendeproblemi norsk arbeidsliv.handlingsplaneneinneholderen del tiltak på forskjellige områder,blant annetendringeri inn- og utleieregelverket,melde- og registreringsplikt for bemanningsforetakog ordningen med ID-kort i bygge- og anleggsnæringen(eldring mfl. ). Vi kan diskuterehva somer uakseptabeltnårvi snakkerom sosialdumping,menvi kan også belyse dette begrepetfra en annenside. Noen mener at vi bør snakke mer om «sosial jumping» isteden.med sosial jumping mener man at en personfår det bedre sosialt og økonomiskved å flytte på seg fra ett land til et annet.det er også sosial jumping når arbeidsmigrantenbedrersine og sin families levekåri det landet han eller hun migrerertil (Fasting).Tankener at selv om en del arbeidsinnvandrerei snitt tjenermindre i timen enn nordmenni starten,vil lønningenværesværthøy i forhold til timelønneni hjemlandet. For mangeer dettedermedet stort sprangoppoverog når de førstharkommetseginn i norsk arbeidsliv, fortsetter oppturen. Forskere fra Frischsenteretog Fafo er uenig i denne tankegangenog menerat inntektsutviklingenfor dem som kom til Norge etterøstutvidelsen ikke harværtsågod somhosnordmenni sammealdersgruppe(dn juli ). I det storeog hele kan vi si at arbeidsinnvandringfra EØS-land har vært sværtverdifull for Norge. Norge har kunnet opprettholdesin velstandog selv om norsk arbeidsliv kan være ganskekompleksfor arbeidsinnvandrerefra EØS-land,harmangeopplevden oppturi inntekt og levestandard. 6

4. Regelverkrundt arbeidsinnvandrere fra EØS-land 4. Registreringsordning for arbeidssøkendeeøs-borgere ArbeidssøkendeEØS-borgere og deres familiemedlemmerhar oppholdsretti inntil seks månederetter innreisei Norge. Dersomdet foreligger særligetilfeller, kan arbeidssøkende oppholdeseg lengre enn seks måneder,under forutsetningav at de ikke er til byrde for offentligevelferdsordninger(udi ). ArbeidssøkendeEØS-borgerekanoppholdeseginntil seksmånederutenå registrereseg,men dennegruppenhar imidlertid en meldeplikt. De skal melde seg som arbeidssøkendehos politiet senestinnen tre månederetter innreise og de skal registrereseg umiddelbart når arbeidsforholdetstarter.det er kun i de tilfellene man har vært i arbeidi Norgeog har blitt arbeidsledigat det er et krav om dokumentasjonfra NAV. Hvis manikke har værti arbeidi Norge tidligere og man søkerarbeid,trengerman kun å møtehos politiet for å bli tilmeldt (UDI ). Etter registreringskal politiet straksutstedeet registreringsbevisdersomvilkåreneer oppfylt. Registreringsbeviset gis fra utstedelsesdatoenog kan ikke tilbakedateresog bevisetskal ikke fornyes.en beslutning om ikke å utstederegistreringsbeviskanikke påklages(udi ). Fram til 5. juni gjaldt denneordningenikke for arbeidsinnvandrerefra Bulgaria og Romania.Av alle EØS-borgerevar det kun dennegruppensom tidligere måtte søke om oppholdstillatelse.nå likestilles nye arbeidsinnvandrerefra Bulgariaog Romaniamed andre innvandrerefra EØS-landene.De trengerdermedikke lenger å søkeom oppholdstillatelse, menregnessomvanligeeøs-borgere(udi ). Nordiskeborgeresomjobberi Norgetrengerikke å registrereseg,mende har allikevel plikt til å registrereseghosandreoffentligemyndigheteretterandrelover (UDI ). 4. Regler for pendlerefra EØS-land Ifølge Skatteetatener man«pendler»hvis manpå grunnav arbeidmå bo utenforsitt virkelige hjem og besøkedette hjemmet regelmessig(skatteetaten). Fra og med. juni gjelder innenlandskearbeidspendlerbestemmelser også for pendlere fra EØS-land. Dette innebærerat EØS-borgeresompendlertil Norgei mangetil feller slipperå meldeflytting. De 7

som for eksempelbor i Danmark og har familien sin der, vil få vanlig pendlerstatus. Arbeidsinnvandreresom ikke oppfyller kravenetil pendling skal fortsatt folkeregistreresi Norge, bort sett fra personersom skal værei Norge for å jobbe i en periodepå inntil seks måneder. EØS-borgeresomjobberfor en norskarbeidsgiver,skal alltid betaleskatti Norgeav all lønn de får for dettearbeidet.omfangetav skattepliktener avhengigav hvor lengemanoppholder segi Norge i en -månedersperiodeller en 36-månedersperiode. Er mani Norgei en eller flere periodersomikke overstiger83 dageri løpetav månedereller 7 dageri løpetav 36 måneder,er plikten til å betale skatt i Norge begrensettil lønn fra den norske arbeidsgiverenfor arbeidi Norge.Oppholderman segi Norgelengereblir manetternorske skattereglerskattepliktigtil Norgefor all formueog inntekt.da er man«skattemessigbosatt» i Norge(Skatteetaten). Inntektensommanmåbetaleskattav i Norge,kanogsåværeskattepliktigi hjemlandet.for å unngådobbelskattav sammeinntekteller formue,harnorgeinngåttskatteavtalermedmange andreland(skatteetaten). Pendlerefra EØS-land kan ha krav på fradragfor merutgiftenependlingmedfører, det vil si ekstrautgifter til kost, bolig og reiseutgifterved besøki hjemmeti utlandet.dette kalles «pendlerutgifter» Generelt er pendlerutgifter ved pendling til hjem i utlandet ikke fradragsberettiget.eøs-avtalensikrerimidlertid EU/EØS-borgeresomjobberi Norgesamme rettighetersom arbeidstakeresom pendlerinnen Norge.Kommer man fra et anneteu/eøsland kan man derfor ha krav på pendlerfradrag,men man må ha hjemmet sitt i et annet EU/EØS-landfor å kunnekrevedettefradraget(skatteetaten). Å få pendlerstatuskan dermedgi EØS-borgerestore skattefradrag.selv om EØS-pendlere skattertil Norge,kandesparemangetusenkroneri skatt. 8

5. Velferdsordninger, sysselsettingog arbeidsledighet 5. Arbeidsinnvandreres bruk av velferdsmidler Innvandreresomer i arbeidfår somregelrett til en del ytelserfra dennorskevelferdsstat,for eksempel sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet. Tall fra viser at arbeidsinnvandreremottok mindrevelferdsmidlerennfor eksempelflyktninger. Dettekan ha flere årsaker.en av årsakenekan være at arbeidsinnvandrerehar et mindre behov for utbetalingav ytelserpå grunnav at deer i lønnetarbeid.fåflyktninger er i arbeidsåkort etter ankomst.pådenandresidenkan de som kom som arbeidsinnvandreremiste jobbenetteren tid. For eksempel ble mange innvandrere fra de nye EU-landene, spesielt polakker, arbeidsledigesom følge av finanskrisen.videre kan flyktninger etterhvert bli godt integrert. Vi kan antaat innvandreremedlengre botid genereltvil gjøremer bruk av velferdsordninger enndemmedkorterebotid uansettinnvandringsgrunn(løwe). Det er kun to gruppersom mottok mindre stønaderenn arbeidsinnvandrerei.den ene gruppener personersomharinnvandretfor å ta utdannelseog denandregruppener familie til arbeidsinnvandrere(løwe). Tabell Antall mottakere av velferdsmidler i blant innvandrere etter innvandringsgrunn i Bosattei perioden -8 6 Alle Arbeid Flukt Familie Utdanning Uoppgitt Rehabiliterings- og attføringspenger 37 68 5 36 4 37 67 33 Engangsstønadved 4 5 fødselog adopsjon 4 553 7 7 3 76 Overgangsstønadog stønadtil barnetilsyn 5 54 33 84 775 5 344 Barnetrygd 7 4 4638 5 54 38 47 3 64 7 47 Alderspensjon 463 44 377 676 85 8 Dagpenger 6 33 85 6 53 7 764 5 7 Sykepenger 36 77 6 3 37 3 636 35 5 4 Fødselspenger 3 88 5 67 5 5 38 447 Utdanningsstønadtil ensligeforsørgere 53 : 7 85 Kontantstøtte 6 4 58 3 4 8 6 65 43 Uførepensjon 4 6 7 87 8 36 365 Kvalifiseringsstønad 75 : 63 Sosialhjelp 5 46 88 6 7 8 34 Bostøtte 73 44 4 856 5 56 87 66 Introduksjonsstønad 7 5 : 6 48 77 : Antall mottakere 47 74 5 6 44 568 57 66 4 64 4 46 Kilde: SSB 6 Grunnlagetfor tallene:3547bosatteinnvandreresomkomtil Norgei perioden-8. 7 Tallsomrepresenterer eller personer,omfattesavreglerfor anonymiseringogkanikkeoppgisoger derfor satt til «:» eller.

Arbeidsinnvandreremottok bådelite sosialhjelpog bostøttei forhold til flyktninger som blir sett som«tunge»brukere.flyktningermottok ogsåmye rehabiliterings- og attføringspenger. Dennegruppenvisersegå væreoftereennandreuføretrygdet,mendehari gjennomsnittvært i landetmyelengerennarbeidsinnvandrere(løwe ). Innvandrerefra EU-landeneinkludert Norden er blant de lavesteandelenestønadsbrukere. Innvandrerefra gamleeu-land er helt på bunnen.for innvandrerefra nye EU-land var andel sosialhjelpsbrukerengoddel høyereog var nærandelenfor Øst-Europa(Løwe). Arbeidsinnvandrere mottar mest barnetrygd og dagpenger av velferdsmidlene.polakkerog litauereer blant de størstegruppene.av de registrerte arbeid søkende polakkene ved NAV-kontorer i Aust-Agderpr.. november,gikk 4 prosentpådagpengerog av de 5 registrerte arbeid søkende litauere gikk 5 prosent på dagpenger.det finnesikke noen oversiktover hva de andrehaddeav inntekter, men det er et økendeantall sosialhjelpsmottakere blant polakker og litauere. Lav ledighetstrygdkan være en av årsakene (NAV). En del arbeidsinnvandrerefra EØS-land får eller har fått utbetalt ytelser på feil grunnlagpå grunn av manglendedokumentasjonsom skal ligge til grunn for utbetaling av offentlige ytelser. Det gjelder bådekommunaleog statlige ytelser.de tallenesom er nevnt i dette kapiteleti forhold til arbeidsinnvandrere, kan dermedi teori værenoe lavere(nav). Arbeidsinnvandringenfra EØS-land etter 4gir ekstrautfordringer for kontrollarbeidet i Arbeidsog velferdsetaten.nav Kontroll og innkrevinghar avdekketmangesakerhvor det er mistankeom eksport av trygdeytelser.mange sakerer knyttet til Polen. Eksempel:Mottakere av dagpengerkan søkejobb i andreeøs-land i inntil 3 månederuten å miste retten til stønad.det er en utfordring at en del mottakere returnerer til opprinnelseslandetuten å meldefra. 5. Sysselsetting Totalt var det sysselsat t 3786 innvandrerei Norge pr. 4. kvartal. Dette var 3 363 flere ennett år tidligere.av alle innvandreremellom5 og 74 år var 6,6prosentsysselsatt4. kvartal. Dette var, prosentpoengflere enn på sammetid i. Det er store forskjeller i sysselsettingenmellom mennog kvinner og avhengigav hvilke land de kommer fra, årsakentil at dekom og hvor lengedeharværther(ssb).

Sør- og Mellom-Amerika 64 Afrika 44 Asia 54 Nord-Amerikaog Oseania 66 Øst-Europaellers 6 EU-land i Øst-Europa 74 Vest-Europaellers 7 Norden 76 Innvandrerei alt Helebefolkningen 6 6 3 4 5 6 7 8 Figur Sysselsettingsandelerblant innvandrere5-74år, 4. kvartal (Kilde:SSB) 8 7 6 8 88 8 78 76 75 68 7 7 63 58 74 7 66 78 78 78 74 74 74 73 75 77 76 7 7 7 68 6 65 66 6 7 67 64 5 4 3 Beggekjønn Menn Kvinner Figur3 Sysselsettingsandelerblant EØS-borgere 5-74 år, etter utvalgte fødeland(mer enn 4 bosatte) og kjønn. 4. kvartal (KildeSSB)

5.3 Arbeidsledighet 5.3. Innvandrere generelt Den registrertearbeidsledighetenblant bosatteinnvandrerei Norgegikk nedfra 6,5 prosenti mai til 6, prosenti mai. I restenav befolkningenvar det ogsåen nedgangi arbeidsledigheten, fra, prosenttil,8 prosent(ssb). Innvandrerkvinnerhar noe høyereregistrert ledighet enn innvandrermenn.den registrerte ledighetenblant innvandrermennlå på 5,8 prosentmot 6,3 prosenthosinnvandrerkvinneri. kvartal(ssb). 4,8,4, 8 6 6, 6,3 5,8 6, 6, 6,3 6,4 5,7 6,3 7,7 8,3 7, 6, 6,4 5,7 4,6,3,,7,7,7,7,3,,, Beggekjønn Menn Kvinner Figur 4 Registrertehelt arbeidsledigeetter landbakgrunn(verdensregion)og kjønn, i prosent av arbeidsstyrkenved utgangenav mai (Kilde:SSB) Aust-Agder er blant de fylkene somhaddehøyestledighetblant innvandrereved utgangenav mai. Østfold hadde den høyesteledigheten.den lå på,7 prosentav arbeidsstyrken.

Dernestkom Telemarkmed 8,8 prosentmot 7,6 prosenti Aust-Agder. Rogalandhaddedet lavestenivåetledigeblantinnvandreremed4,3 prosent(ssb). Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trondelag Møre og Romsdal Sognog Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 4,3 4,8 5 5, 5,6 5,4 5, 6 6,5 6, 6,4 6,4 6,8 6, 7,6 7,5 7,4 8,8,7 Helelandet 6, 4 6 8 Figur5 Registrertehelt arbeidsledigeinnvandrereetter bostedsfylkei prosentav arbeidsstyrken.utgangenav mai (Kilde:SSB) I statistikkenfinner vi forskjell i ledighetmellomnorskfødtemedinnvandrerforeldreog innvandrere.det var høyereledighetblant densistnevntegruppeni. kvartal(ssb). 5.3. EØS-borgere Det har vært en kraftig økning i antall registrertearbeidssøkerefra EØS-land ved NAVkontorerog antalletvil mestsannsynligfortsetteå stigeselvom arbeidsledighetengårned.på landsbasisvar det litt over EØS-borgeresom var registrert som arbeidssøkereved NAV pr.. november.i Aust-Agder var 5 EØS-borgereregistrertsomarbeidssøke re. 3

Dette var en økning på 6,8 prosentfra. oktober. På landsbasisvar økningen, prosent.i Arendallå økningenpå 7, prosent. NabokommuneGrimstadhaddeen økningpå 7,5 prosent(nav EURES). Den kraftigsteøkningenvar blant polakkerog litauere.pålandsbasisvar økningenav antall litauerepå 6,6 prosentog polakkerpå, prosent. I Aust-Agder var økningenav polakkerpå hele prosentog litauerepå,prosent. NAV Arendalopplevdeenøkningpå3,4prosent av antalllitauereog 3,3 prosentpåeøs-borgerefra Polen(NAV EURES)... 4 5.. 3 5 47 Grimstad Arendal Aust-Agder.. 45 3 4 5 6 Figur6 Antall registrerte arbeidssøkerefra EØS-land i Aust-Agder,Arendalog Grimstad(Kilde:NAV) Hvor mangearbeidsinnvandrerefra EØS-land som kommer seg ut i jobb i løpet av seks månederer sesongavhengigog kommeran på gruppen.arbeidsinnvandrer er særlig brukt i bygg- og anlegg,i industrienog somsesongarbeidskraft i landbruket. Arbeidsmarkedetfor ufaglærteviser segå værevanskeligakkurat nå. Behovetfor faglærte som ingeniører,lærereog leger er større.arbeidsmarkedetfor arbeidsinnvandrerefra EØSland er genereltbra i Aust-Agder. Ingeniørerog helsefagligpersonellkommer raskereut i jobb enndesomharerfaringfra bygg- og anleggsbransjen(nav EURES). 4

5.4 Arbeidsformidling EURES (EURopean Employment Services) er et samarbeidmellom EU-kommisjonen, EU/EØS-landene og Sveits. Samarbeidetskal fremme fri bevegelighetav arbeidskraft innenfor EU/EØS-området. EURES-nettverket består av cirka 8 rådgivere og flere konsulenterog formidlere i hele Europa.EURES er nedfelt i EØS-avtalen og i Norge er EURESen integrertdel av NAVs tjenestetilbud.det finnes minst én EURES-rådgiveri alle fylker. Aust-Agder har to EURES-rådgiveresom er plasserti Arendal og Grimstad(NAV EURES). EURES gir arbeidssøkereinformasjon om arbeids- og levekår. Rådgiverne tilbyr i tillegg veiledning og gir råd i jobbsøkerprosessen. EURES bistår også kollegaer i andre NAV - avdelinger.antall henvendelserfra kollegaerøkte betydeligi driftsåret/.eures har blant annetbiståttmedå lageinformasjonsmøterfor EØS-borgere.I driftsåret/ har EUREShatt en sterk økning i antall kontaktermed europeiskearbeidssøkere.totalt ble det i periodenregistrertover 58 kontaktermed europeiskearbeidssøkere.rådgivernei Aust-Agder merker også mye til denneøkningen. De får veldig mangehenvendelserfra arbeidssøkerefra EØS-land hver dag.krisen i Spaniaog Hellas er ogsåmerkbari Arendal. Det kommerflere henvendelser fra disseland(nav EURES). 3 5 5 5 866. tertial 7 3. tertial 686. tertial Antall kontakter Figur7 Antall kontakter med arbeidssøkerei driftsåret /(Kilde:NAVEURES) 5

EURESkan assisterearbeidsgiveresomønskerå rekruttere arbeidskraftfra utlandet.de kan bistå med informasjonom bransjer,markeder, tilgang på arbeidskraft,lov- og regelverkog mulige samarbeidspartn ere i EU/EØS-landene. Stadig flere arbeidsgiverehenvenderseg til EURES-rådgivernefor å få bistandtil rekrutteringav arbeidskraftfra utlandet.totalt ble det i driftsåret/registrert6 4 henvendelserfra norskearbeidsgiveremot året før (NAV EURES). 8 7 6 5 4 3 3 75. tertial 5 3 3. tertial 7 63. tertial Antall kontakter Figur8 Antall kontakter med arbeidsgiverei driftsåret /(Kilde:NAVEURES) Norgeharbehovfor arbeidskraftog EURESkanhjelpebedriftermedå hentekvalifisert arbeidskraft.samarbeidetmellombostedskommunenog bedrifterer viktig. Ved hentingav arbeidskrafter detifølge EURESviktig at dettashensyntil helefamilien.å hjelpehele familien er engodinvesteringfor bedriftenog familien klarerå etableresegraskerei lokalsamfunnet(nav EURES). 6

6. Arendal kommune og internasjonalt engasjement Arendalkommunensinternasjonalearbeider forankreti kommunens InternasjonalePlattform. Kommunensinternasjonalearbeid koordineresgjennom arbeidslag«al 5 Internasjonale saker». Hensiktenmed InternasjonalPlattform er å gi en bred oversikt over kommunens internasjonalekontakter og hvordan kommunen tilrettelegger for å ta imot kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. InternasjonalPlattform er nå under revidering. Integrering av arbeidsinnvandrere er et av områdenesom Rådmannenønskerå få prioritert i forhold til kommunensinternasjonal engasjement (Etholm). Arendal kommune engasjererseg blant annet i prosjekter som er knyttet til EU/EØS. Kommunens satsning mot EU/EØS blir i hovedsak formidlet gjennom kommunens kompetansemiljøved SørlandetEuropakontorAS og ved Nordisk informasjonskontorsør- Norge. Arendal kommuneer medeieri Europakontoretsom ble etablert i. Målsetting er at Agder i størregradskal utnyttemulighetenei Europaog europeisksamarbeid.kontoreter et viktig bindeledd mellom Sørlandet og Europa. Kontoret skal blant annet markedsføre regionen som et attraktivt område for investeringer,arbeid, studier og turisme. Mye fagkunnskapvedkontoretbenyttespåutvikling av EU-prosjekter. Arendal er vertskommunefor Nordisk InformasjonskontorSør-Norge som er ett av åtte regionaleinformasjons- og ressurssentreinnen nordisk samarbeid.kontoret ble etablert i og målsettingener å bidra til økt samarbeidog tettere kontakt mellom de nordiske landene.norge har ett kontor til som ligger i Alta. De andre kontoreneligger i Sverige, Finland,Islandog Danmark.Informasjonskontorenehar et fellesmålom å styrkesamarbeidet innennordenog andrelandeller regionerrelatert til Norden. Kommunenhar et vennskapssamarbeidmedrezeknei Latvia. Samarbeidetstarteti 4og omfattetblant annetgjensidigerfaringsutvekslinginnenmiljø, skole,kultur, ungdomsarbeid, helse og demokratiutvikling. Våren 4 stiftet kommunen etter initiativ fra ansatte «VennskapsforeningenRezekne Arendal». Foreningenjobber med humanitærtarbeid i Rezekneog det humanitærearbeidetgår i hovedsakut på å støtte drift av institusjoneri Rezekne økonomisk eller gjennom hjelpesendinger med klær og utstyr. Sekretariatsfunksjonener lagt til NordiskinformasjonskontorSør-Norge. 7