Returnerende IS-kvinner som rettslige subjekter i media

Returnerende IS-kvinner som rettslige subjekter i media En rettssosiologisk idéanalyse av debatten om returnerende IS-kvinner i norske og svenske nettaviser Av Mathilde Bergli Masteroppgave i rettssosiologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2021

Gendered narratives around women in Da esh and their roles and responsibilities are shaping our legal and policy responses and could be creating gaps in our security structure (Strømmen, 2017). 1

Mathilde Bergli 2021 Returnerende IS-kvinner som rettslige subjekter i media Mathilde Bergli 2

Sammendrag Sammendrag Tittel: Returnerende IS-kvinner som rettslige subjekter i media Undertittel: En rettssosiologisk idéanalyse av sentrale ideer i debatten om returnerende ISkvinner i norske og svenske nettaviser. Forfatter: Mathilde Bergli Hovedveileder: Vidar Halvorsen Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO), august 2021 Denne masteroppgaven tar opp ulike ideer i debatten om returnerende IS-kvinner omtalt i norske og svenske nettaviser i perioden mars 2019 til februar 2020. Norge og Sverige har i perioden hatt ulik terrorlovgivning som gjør det interessant å se på likheter og forskjeller i sentrale ideer som blir presentert i mediebildet i de to landene. Sverige hadde også langt flere som dro til Syria og Irak enn Norge. I Sverige var det rundt 70 kvinner som dro og i Norge var det rundt 10 kvinner som dro. Metoden i denne masteroppgaven er innholdsanalyse og nærmere bestemt idéanalyse. Empirien er basert på 120 nyhetsartikler fra 3 ulike aviser i Norge og 3 ulike aviser i Sverige gjennom en periode på et år. Utvalget av nyhetsartikler ble basert på tematisering og publiseringsdato. Jeg har brukt Pierre Bourdieus feltteori og feministisk teori for å ramme inn analysen. Første del av analysen tar utgangspunkt i Bourdieus feltteori og sentrale ideer har blitt plassert innenfor politisk eller juridisk felt. Andre del av analysen tar utgangspunkt i feministisk teori og feministisk rettsosiologi og målet med denne delen av analysen har vært å se hvordan kjønn spiller inn både i ideene i debatten og i beskrivelsene av IS-kvinnene. Debatten omhandler juridiske og politiske muligheter for handling knyttet til returnerende IS-kvinner, hva kvinnene har gjort og hva de eventuelt kan dømmes for. Funnene mine viser at debatten i Sverige i større grad handler om manglende juridisk handlingsrom nasjonalt, internasjonalt samarbeid og forebygging lokalt i kommunene. Debatten i Norske nettaviser er i større grad rettet mot strafferettslige konsekvenser nasjonalt og ansvaret legges i større grad hos kriminalomsorg og rettsvesen. IS-kvinnene blir presentert med to førende narrativer i nettavisene. De er både mødre og terrorister. 3

Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 7 1.1 Problemstilling... 8 1.2 Sentrale begreper... 8 1.2.1 Rettslige subjekter... 8 1.2.2 Terrorisme... 8 1.2.4 Jihad... 10 1.2.3 ISIS/ISIL/IS/Daesh... 10 2 Bakgrunn... 11 2.1 IS historie... 11 2.1.1 Vestlige kvinner i IS... 12 2.1.2 Norske kvinner i IS... 13 2.1.3 Svenske kvinner i IS... 14 2.2 Terrorlovgivning og gjeldene rett... 14 2.2.1 Norsk terrorlovgivning... 14 2.2.2 Svensk terrorlovgivning... 15 2.2.3 Internasjonale forpliktelser... 17 2.3 Oversikt over politiske partier... 18 3 Teori... 19 3.1 Pierre Bourdieu og feltteori... 19 3.1.1 Maktfeltet og symbolsk makt... 22 3.1.2 Det journalistiske feltet... 23 3.1.3 Det politiske feltet... 24 3.1.4 Det juridiske feltet... 26 3.2 Rettssosiologisk kjønnsperspektiv... 28 3.2.1 Kjønn og rett... 28 3.2.2 Kjønn og terrorisme... 29 4 Metode... 31 4.1 Innholdsanalyse... 31 4.2 Ideer... 32 4.2 Mediesosiologi... 33 4.2.1 Valg av nettaviser... 34 4

4.2.2 Valg av nyhetsartikler... 35 4.2.3 Koding av nyhetsartikler... 38 4.3 Validitet og reliabilitet... 39 4.3.1 Metodiske refleksjoner... 40 5 Del I Analyse... 42 5.1 Organisering I NVivo... 42 5.2 Analyseskjema... 42 5.3 Felt og ideer... 43 5 Del II Analyse norske nettaviser... 44 5.5 Analyse politisk felt... 44 5.5.1 Returprosess... 44 5.5.2 Sikkerhet... 46 5.5.3 Ansvar... 48 5.5.4 Narrativer... 49 5.6 Analyse juridisk felt... 51 5.6.1 Rettsprosess... 51 5.6.2 Lovgivning... 52 5.6.3 Juridisk ansvar... 54 5.6.4 Formelle rettigheter... 55 5.7 Feltoppsummering norske nyhetsartikler... 56 5 del III Analyse svenske nettaviser... 59 5.8 Analyse politisk felt... 59 5.8.1 Returprosess... 59 5.8.2 Sikkerhet... 60 5.8.3 Ansvar... 61 5.8.4 Narrativer... 62 5.9 Analyse juridisk felt... 64 5.9.1 Rettsprosess... 64 5.9.2 Lovgivning... 65 5.9.3 Juridisk ansvar... 67 5.9.4 Formelle rettigheter... 67 5.10 Feltoppsummering svenske nyhetsartikler... 68 6 Diskusjon og sammenligning... 71 5

6.1 Diskusjon og sammenligning politisk felt... 71 6.2 Diskusjon og sammenligning juridisk felt... 75 6.3 Diskusjon Kjønnsperspektiv... 77 7 Avslutning... 81 8 Litteraturliste... 83 Vedlegg... 93 6

1 Introduksjon Datoen er 01.Mars 2021 og det er første dag av rettssaken i Oslo tingrett mot en 30 år gammel kvinne tiltalt for deltagelse i terrorgruppen IS. På spørsmålet om hun erkjenner straffeskyld rister hun ifølge NRK på hodet. Det store spørsmålet er ikke knyttet til de faktiske forholdene, men om den rollen kvinnen har hatt kan regnes som deltagelse i terrororganisasjonen IS (Zondag, 2021). I 2011 brøt det ut borgerkrig i Syria og terrororganisasjonen IS tok utnytte av denne ustabiliteten i landet. IS fylte et tomrom som oppstod i Syria som var preget av en mangelen på en god sentrert regjering og god infrastruktur (German & Pennington, 2019, s. 38). IS har fått mye medieomtale og terrororganisasjonen har også selv vært aktive på ulike sosiale medier. Det er også forsket mye på IS og de som har vært deltagende. En del av forskningen dreier seg om kvinnene som har vært involvert i terrororganisasjonen. På mange måter er det interessant å se på kvinner både fordi deres rolle i krig er i endring og fordi perspektivet på kvinners rolle i krig er i endring. Som Strømmen (2017) påpeker så avhenger også de rettslige konsekvensene til dels av dette. Det har blitt skrevet om både kvinnenes roller i kalifatet, hvordan de har blitt portrettert i media, hvem de er og hvorfor de dro. Da kalifatet falt i 2019 ble det midlertidig reist en ny problemstilling; hva skjer med de som dro til Syria og Irak for å kjempe for kalifatet og nå vil hjem til sine opprinnelsesland? Det er interessant å se på kvinner I denne sammenhengen fordi deres roller i større grad blir portrettert som mer komplekse og det har vært spørsmål knyttet til om de kan dømmes og hvordan de eventuelt kan dømmes. De europeiske landene har håndtert situasjonen med returnerende IS-medlemmer på ulike måter. Det som særlig har skapt vanskeligheter for landene er at det har blitt født mange barn i de IS kontrollerte områdene og det har vært med på å påvirke IS-kvinnenes situasjon. Det har også vært forskjeller når det gjelder både lovgivning, politikk og rettshåndhevelse. Jeg ønsker gjennom denne masteroppgaven å se på og sammenligne hvilke ideer som er sentrale i debatten om returnerende IS-kvinner i norske og svenske nettaviser i perioden mars 2019 til februar 2020. Aftenposten har i 2019 overskriften IS-kvinner som returnerer: fritt frem i Sverige, blir straffeforfulgt i Norge (Stokke, 2019). Terrorforsker Magnus Ranstorp utdyper at ingen av kvinnene som returnerer til Sverige kan blir straffeforfulgt for deltagelse i terrororganisasjon fordi det ikke finnes noen lov i Sverige som forbyr deltagelse i terrororganisasjon. I Norge må IS-kvinnene derimot regne med å bli pågrepet og 7

straffeforfulgt (Stokke, 2019). Jeg anser det derfor som rettssosiologisk relevant og interessant å se på like og ulike ideer om returnerende IS-kvinner i norske og svenske nettaviser. 1.1 problemstilling Det finnes mange interessante og viktige problemstillinger man kunne knyttet til IS. For å avgrense har jeg gjort noen sentrale metodiske valg. Jeg har for det første valgt å se på kvinner. For det andre har oppgaven en rettssosiologisk vinkling noe som betyr at rettslige konsekvenser og beskrivelser også blir vektlagt i tillegg til mer tradisjonelle sosiologiske aspekter. For det tredje har jeg valgt å bruke nettaviser som empiri og basere masteroppgaven på uttalelser i norsk og svensk media. Dette har ført meg til følgende hovedproblemstilling: Hvilke ideer er sentrale i debatten om returnerende IS-kvinner som rettslige subjekter i norske og svenske nettaviser? Denne hovedproblemstillingen aktualiserer også en viktig underproblemstilling; Hvilke forskjeller og likheter finnes det i svensk og norsk terrorlovgivning, og hvilke konsekvenser har det? 1.2 Sentrale begreper Jeg vil i det følgende redegjøre for noen sentrale begreper som vil være relevante gjennom masteroppgaven. Noen av begrepene har ikke en enkel definisjon, men jeg vil ramme inn hvordan disse begrepene vil bli brukt gjennom masteroppgaven. 1.2.1 Rettslige subjekter Rettssubjekt er enhver som kan ha juridiske rettigheter og plikter. Alle mennesker er rettssubjekter. Å ha rettsevne er det samme som å være et eget rettssubjekt (Andenæs, 2002, s. 154-155). Gjennom denne masteroppgaven brukes rettslige subjekter om kvinnene fordi fokuset særlig ligger på hvordan kvinnene blir definert og omtalt i relasjon til rettssystemet og til reaksjonene på kriminelle handlinger. 1.2.2 Terrorisme Lars Gule som er førsteamanuensis ved Oslomet beskriver terrorisme som et komplekst eller sammensatt fenomen. Det finnes ikke en enkel definisjon med universell enighet. Gule påpeker at det heller ikke innenfor norsk jus er etablert en entydig definisjon. Problemet med å definere et komplekst fenomen som terrorisme kan være at definisjonen enten blir for bred eller for smal. Juridisk sett kan dette føre til at tilfeller som burde rammes ikke rammes og at 8

tilfeller som ikke burde rammes faller inn under definisjonen og rammes. Begrepet terrorisme brukes ikke i den norske straffeloven. Straffeloven opererer heller med terror begrepet i sammenheng som for eksempel; terrorfinansiering, terrortrusler og terrorhandlinger (Gule, 2019). Hvordan man definerer terrorisme juridisk er viktig fordi det definerer hvilke handlinger som regnes som terrorhandlinger og dermed også hvem som regnes som terrorister. Ulike definisjoner gir også ulike muligheter og utvidelser for politi og påtalemyndighet (Hodgson & Tadros, 2013, s. 494). Scott Englund og Michael Stohl beskriver terrorisme som en vold som vekker en synlig respons for å tvinge frem handling. Ofrene blir brukt i et spill hvor deres smerte er ment som et middel til et større mål. Englund og Sthol påpeker at det er en organisert og målrettet handlemåte for å oppnå et mål ved å bruke ekstreme metoder (Englund & Stohl, 2016). Videre kan det argumenteres for at terrorisme er en sosial konstruksjon. Det betyr at ordets mening skapes av subjektive perspektiver fra aktører som tillegger ordet mening. Disse aktørene vil igjen være påvirket av forholdene rundt seg, av samfunnet, historie og politisk kontekst (Greene, 2017, s. 414). Definisjonen av terrorisme varierer også mellom ulike fagfelt. Mens det innenfor sosiologi og kriminologi gir mening å bruke en type definisjon, vil det innenfor jussen gi mening å bruke en annen definisjon. Den juridiske definisjonen har også en mer utøvende kraft og er ikke bare deskriptiv. Definisjonen har således direkte påvirkning på hvilke handlinger som kriminaliseres (Greene, 2017, s. 414). I veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger fra 2015 utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste beskriver de også en manglende entydig og presis definisjon av begrepet. De viser videre til sikkerhetsloven som definerer terrorhandlinger som; «ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål». Det beskrives videre at i Norge er terrorvirksomhet ansett som; «kriminelle handlinger og omfatter bl.a. å sette menneskers liv eller helse i fare, ødeleggelse av eller alvorlig skade på eiendom, å forstyrre prosesser eller systemer som opprettholder et demokratisk styre eller samfunnets økonomiske velferd og virkemåte» (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet et al., 2015, s. 10). 9

1.2.3 ISIS/ISIL/IS/Daesh Begrepene IS, ISIL, ISIS og Daesh blir alle brukt om terrororganisasjonen den islamske stat. De ulike begrepene har noe ulik betydning. Den første betegnelsen IS betegner den islamske stat generelt. ISIL betegner den islamske staten i Irak og Levanten (Martin & Solomon, 2017, s. 18). Betegnelsen ISIS siktet til den islamske staten i Irak og Syria (Martin & Solomon, 2017, s. 28). Den arabiske betegnelsen for IS er Daesh (Englund & Stohl, 2016). Jeg vil gjennom masteroppgaven bruke den enkleste betegnelsen IS. 1.2.4 Jihad Ordet Jihad kommer fra det arabiske verbet Jahada som betyr å streve eller utøve. Det er en utbredt tanke at det finnes både en liten og en større Jihad. Utøvelsen av makt i krig ses som liten jihad, mens å leve fredelig i samsvar med Islam er den større Jihad (Ali & Rehman, 2005, s. 330). Doktrinen om Jihad er sentral i det islamske synet på internasjonal lov. Shaheen Sardar Ali og Javaid Rehman viser til to kjente tolkninger av hva Jihad innebærer. Den første tolkningen er at Jihad er en permanent krig med alle ikke-troende. Ifølge denne tolkningen representerer Jihad ideologien en aggressiv krig for å spre og forsvare troen. (Ali & Rehman, 2005, s. 327-328). Den andre vanlige tolkningen er en tilstand av egeninnsats og passivitet. Ifølge denne tolkningen er Jihad ideologien eksklusivt en idelogi som handler om egeninnsats og fredelig sameksistens (Ali & Rehman, 2005, s. 330). Når det gjelder kjønn er det ifølge Katharina Kneip viktig å forstå at Jihad kan tolkes i lys av kjønn og at det betyr forskjellige ting for kvinner og menn. Jihad trenger ikke å bety armert kamp. For kvinnene vil Jihad gjerne innebære å utføre politiske handlinger gjennom å støtte sine mannlige slektninger, lære opp barna sine i ideologien og å legge til rette for terrorhandlinger. Mennene søker den mannlige ære (Sharaf) og kvinnene søker den kvinnelige ære (Ird). Både kvinner og menn er interessert i makt og kvinnene får denne makten gjennom å støtte sine mannlige slektninger og legge til rette for terrorhandlinger som gir kvinnene tilgang til den offentlige sfæren. Kvinnenes Jihad kan påvirke både den eksisterende og den neste generasjonen av jihadister, selv om deres virkeområde i større grad er begrenset til hjemmet og til lokalsamfunnet de lever i (Kneip, 2016, s. 91). IS taktikk har vært å anvende en spesifikk tolkning av Jihad for å rettferdiggjøre voldelige operasjoner (M. H. Ali, 2020, 391). Argumentene deres er basert på at de mener den nåværende konteksten i samfunnet krever voldelig oppfører for å gjenopprette det islamske kalifat og guds styre som er i samsvar med Sharia lov (M. H. Ali, 2020, s. 394). 10

2 Bakgrunn I dette kapittelet vil jeg kort oppsummere IS historie. Videre vil jeg gå inn på hvor mange og hvorfor vestlige kvinner valgte å tilknytte seg til IS før jeg til slutt ser spesifikt på kvinner som reiste fra Norge og Sverige til Syria og Irak for å delta i kalifatet. 2.1 IS historie Den islamske staten (IS) er en militant islamistgruppe som i noen år kontrollerte områder i Irak og Syria. IS kjemper for å opprette en islamsk stat. Gruppen har begått folkemord og andre brutale menneskerettighetsbrudd (FN, 2021) IS er et produkt av samtiden, geografi og omstendigheter. IS oppstod i kaoset med krigen i Irak (2003-2011), den arabiske våren (startet i 2010) og borgerkrigen i Syria som startet i 2011. IS er også et fenomen som har vokst ut fra bredere globale trender av islamisering som problematiserer forholdet mellom religion og moderniteteten (Oosterveld & Bloem, 2017, s. 3). IS har bakgrunn i den militære gruppen Jamaat al-tawhid waljihad (JTJ) som oppstod rundt år 2000 og som ble ledet av Zarquawi (Hashim, 2014, s. 69). Zarquawi ble drept av amerikanske myndigheter i 2006. Raskt etterpå annonserte gruppen etableringen av den Islamske stat i Irak (ISI) under lederskapet av Abu Omar al-baghdadi (Hashim, 2014, s. 72). IS var i vekst i 2010 når flere av lederne, blant annet Al-Masri og Abu Omar al-baghdadi ble drept av amerikansk-irakiske styrker i nærheten av Tikrit i Irak. I 2010 hadde 80% av lederne i IS blitt drept eller fanget. Revolusjonene som pågikk i den arabiske verden i 2010 ga IS en mulighet til å spre inn til Syria hvor de kunne utnytte skillet som allerede eksisterte mellom Syrias sunnipopulasjon og sjia minoritetene (Oosterveld & Bloem, 2017, s. 7) I 2010 fikk organisasjonen nytt lederskap og den mest suksessfulle lederen kjent som Abu Bakr al-baghdadi. Det var sagt at han var etterkommer etter profeten Mohammed (Hashim, 2014, s. 73). Mellom 2010 og 2013, var det ifølge Hashim (2014) fire nøkkelfaktorer som bidro til at IS gjenoppstod. Det ble for det første gjennomført en restrukturering av organisasjonen og militære og administrative funksjoner ble bygget opp igjen. For det andre var Irak som stat dysfunksjonell og landet hadde en økende konflikt med sunnipopulasjonen. For det tredje begynte terrororganisasjonen al-qaeda å fases ut og for det fjerde begynte utbruddet av den syriske borgerkrigen i 2011. Med Baghdadi som leder ble målene til IS tydeligere og mer nyanserte. Den islamske staten har også et eget magasin, 11

Dabiq, som detaljert beskriver organisasjonens fokus og mål. Med Baghdadi som leder skulle kalifatet representere en ny æra for muslimer (Hashim, 2014, s. 73). I juni 2014 proklamerte Baghdadi den islamske staten som et verdenomspennende kalifat. ISIS tok raskt over sentrale områder i regionen. 10. juni 2014 ble Mosul tatt nesten uten kamp. Mindre enn halvannet år senere erklærte FNs sikkerhetsråd ISIS "en global og enestående trussel mot internasjonal fred og sikkerhet (Oosterveld & Bloem, 2017, s. 15) Når IS nådde sin topp i 2014 hadde de klart å ta over ca 40% av Irakisk territorium og 60 % av territoriet i Syria. Det var også over 40 000 fremmedkrigere som kom fra 130 forskjellige land som kom får å kjempe for kalifatet. De utførte også terrorangrep rundt om I verden, blant annet i London, New York, Paris, Orlando og Sydney. IS var også en av de rikeste terroristorganisasjonene i historien. IS fikk midler gjennom bankran, gisler og overtak og salg av olje til Tyrkia og til Assads styre (Speckhard & Ellenberg, 2020, s. 82) I mars 2019 hadde den islamske stat mistet det siste territoriet av kalifatet i Baghouz i Syria. Etter kalifatets fall sitter det internasjonale samfunnet igjen med en mengde komplekse og vanskelige utfordringer, blant dem er hvordan man skal håndtere returnerende kvinner og barn (Cook & Vale, 2019, s. 30). 2.1.1 Vestlige kvinner i IS Det er vanskelig å finne konkrete tall, men man tror at mellom 2500-3000 personer med europeisk statsborgerskap har vært med på å krige i ulike jihadistgrupper i Syria. Det er også Europeere som kriger i Yemen, Somalia, Mali og Pakistan (Vidino, 2014, s. 217-218). Blant disse er også kvinner. I juli 2019 var det opptil 609 europeiske kvinner som hadde reist som var dokumentert som returnert. Denne gruppen av kvinner utgjør 8% av alle returnerende og 8 av 9% kvinnelige reisende. Ifølge EU kan denne beregningen inneholde mye mørketall (Cook & Vale, 2019, s. 31). Hvordan kvinner ble behandlet i IS er tosidig. På den ene siden ble kvinner som ble ansett som kjettere (har avvikende meninger) behandlet som slaver og som varer som ble byttet og gitt bort mellom jihadistkrigere. På den andre siden ble kvinner som hadde dratt til territoriet anerkjent som sentrale nøkkelpersoner i byggingen av kalifatet. Mange av de vestlige kvinnene dro enten sammen med jihadist ektemenn eller sammen med hele familien. Det var flere som reiste som nygift med ektemenn de hadde truffet på internett. Andre dro sammen med kvinnelige venner, med slektninger, med barn eller alene. De fleste av de 12

vestlige kvinnene som har reist er etterkommere av muslimske innvandrere, men det er også mange som har konvertert. Motivasjonen deres for hvorfor de valgte å reise varierer (Perešin, 2018, s. 33-34). De vestlige kvinnene ble ikke nødvendigvis motivert av noe annet enn de vestlige mennene som dro. Det var flere faktorer som både fikk kvinnene til å ønske å dra fra vesten, samt flere grunner til at de ønsket å dra til IS kontrollerte områder. Det er ifølge Perešin tre hovedgrupper av politiske, ideologiske og personlige motivasjoner. De store faktorene som fikk kvinnene til å ville forlate vesten er lignende for kvinnene og mennene som valgte å dra. For det første er det ofte en misoppfatning om at det muslimske samfunnet er forfulgt, det er sinne og frustrasjon knyttet til manglende internasjonal handlekraft, kulturell og sosial isolasjon og en mer personlig identitetskrise. De største faktorene som gjorde at kvinnene ønsket å dra til IS-kontrollerte områder var for det første idealistiske mål og religiøs plikt, samhørighet, romantikk og eventyrlyst. Kvinnene hadde ulike roller og mål, noen dro med mål om å være støttende jihadist-kone, mens andre hadde mål om å delta i den armerte krigen (Perešin, 2018, s. 34-35). Vestlige kvinner ble sett på som mer passende koner for vestlige menn enn lokale kvinner på grunn av både tradisjon, kultur og språkforskjeller. Det å rekruttere vestlige kvinner ble også sett på som en glorifisering av ideologien og en seier over vesten. IS trengte ikke bare de kvinnene som var hjernevasket, de trengte utdannede, smarte og flinke kvinner som kunne være med å bygge opp kalifatet. Kvinnene var mødre og koner, men de var også krigere, bistod med utdannelse, helseomsorg og håndhevelse av regler for kleskode og moral for andre kvinner samt arbeidet med rekruttering og propaganda (Perešin, 2018, s. 39). 2.1.2 Norske kvinner i IS Det anslås av PST 1 at antall kvinner som har reist fra Norge til Syria og Irak og senere tilsluttet seg IS å være cirka ti, noe som utgjør cirka 10% av de totalt antall reisende fra Norge til Syria og Irak. De ser ut til å ha reist til Syria og Irak av de samme type grunner og motivasjoner som IS-kvinner fra andre europeiske land. Norske IS-medlemmer har vært en 1 PST, politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet (PST, 2017). 13

bekymring for PST blant annet fordi de kan ha drevet med terrorrekruttering (Lia, 2019, s. 108-109). 2.1.3 Svenske kvinner i IS I Sverige regner sikkerhetspolitiet med at rundt 300 personer reiste for å tilslutte seg jihadistiske grupper i Irak og Syria og særlig IS. I Europa er Sverige et at de landene med flest reisende til Syria og Irak hvis man ser på folkemengde. Østerrike og Belgia er de eneste europeiske landene med en høyere andel reisende. Med data fra sikkerhetspolitiet gjorde Gustafsson og Ranstorp en analyse av 267 av disse personene, og 64 av disse var kvinner og barn. Man regner med at det er omtrent 150 personer som har returnert til Sverige (Ranstorp et al., 2018, s. 109-110). 2.2 Terrorlovgivning og gjeldene rett I det følgende vil nasjonal terrorlovgivning for Norge og Sverige redegjøres for. Videre vil jeg i 2.2.3 trekke frem noen av de internasjonale forpliktelsene som påvirker terrorlovgivningen i landene. Det finnes forskjeller mellom Norsk og Svensk terrorlovgivning både når det gjelder deltagelse-bestemmelsen og ved at Sverige er EU-medlem, mens Norge er EØS-medlem. 2.2.1 Norsk terrorlovgivning Den norske terrorlovgivningen finnes i Straffeloven i kapittel 18 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Terrorhandlinger og terrorhensikt blir i loven definert som; 131. Terrorhandlinger En straffbar handling som nevnt i 138 til 141, 142 første ledd, 143-144, 192, 238, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år2 dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd. Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern, b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller 14

c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon (Straffeloven, 2005, 131). I tillegg rammer 132-135 grove terrorhandlinger, planlegging og forberedelse i terrorforbund, terrortrusler og terrorfinansiering (Straffeloven, 2005, 132-135). 136 rammer oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger. 136 a rammer deltagelse i en terrororganisasjon og lyder; 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. 136 b rammer reiser med terrorformål og 137 rammer medvirkning til unndragelse fra straff for terrorhandlinger. Til slutt rammer 138 terrorbombing. I tillegg har loven bestemmelser om; kapring av luftfartøy og skip, forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip, bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip, farefull bruk av luftfartøy og skip, ulovlig befatning med farlig materiale, gisseltaking i terrorøyemed, angrep på en internasjonalt beskyttet person, deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet og rekruttering til militær virksomhet (Straffeloven, 2005, 139-146). Når det gjelder begrepet terroristhandlinger i 136 a har det i den juridiske litteraturen blitt vist til at paragrafen bygger på EUs definisjon av terroristhandlinger (SOU 2021:15, s. 124). 2.2.2 Svensk terrorlovgivning Den svenske terrorlovgivningen finnes i svensk strafferett i lag (2003:148) om straff för terroristbrott og lyder; Lag (2003:148) 2 För terroristbrott döms den som begår en gärning som anges i 3, om gärningen allvarligt kan skada en stat eller en mellanstatlig organisation och avsikten med gärningen är att 1. injaga allvarlig fruktan hos en befolkning eller en befolkningsgrupp, 2. otillbörligen tvinga offentliga organ eller en mellanstatlig organisation att vidta eller att avstå från att vidta en åtgärd, eller 3. allvarligt destabilisera eller förstöra grundläggande politiska, konstitutionella, 15

ekonomiska eller sociala strukturer i en stat eller i en mellanstatlig organisation (Lag 2003: 148, 2 ). Det er i 3 listet ulike handlinger som regnes som terrorlovbrudd under forutsetningene som gis i 2. I 4 rammes forsøk, forberedelse eller stempling av og unnlatelse av å oppdage eller forhindre terroristforbrytelser (Lag 2003: 148, 3-4 ). Videre finner man lover knyttet til rekruttering i Sveriges rekryteringslag. Loven ble innført i 2010 og baserer seg på EUs terrorismeramme beslutning. Loven gir bestemmelser for tilleggsprotokollene fra Europarådets terrorismekonvensjon i tillegg til punkt 6 i FNs sikkerhetsresolusjon (SOU 2021:15, s. 81). Det har ikke vært straffebestemmelser for deltagelse i terrororganisasjon i Sverige, noe det er i Norge (SOU 2019:49, s. 204-205). Med utgangspunkt i SOU 2019:49 fattet den svenske regjeringen i februar 2019 en beslutning om en lovendring. Deltagelse skal nå kunne straffes i Sverige. Når det gjelder avgrensningen av hva som kriminaliseres som deltagelse bedømte den svenske regjeringen at det utrykkelig og eksplisitt skulle fremgå i lovteksten at deltagelse er å styrke, fremme eller støtte en kriminell organisasjon. Den nye bestemmelsen i 2 b rekrutteringsloven ble godtatt av riksdagen og trådte i kraft 1.mars 2020 (SOU 2021:15, s. 99-100) og lyder; Samröre med en terroristorganisation 2 b Till fängelse i högst två år döms, om gärningen är ägnad att främja, stärka eller understödja en terroristorganisation, den som 1. för terroristorganisationen tar befattning med vapen, ammunition, brandfarliga eller explosiva varor eller transportmedel, 2. upplåter lokal eller mark till terroristorganisationen, eller 3. lämnar annat liknande stöd till terroristorganisationen (Lag 2010: 299, 2b ). Loven definerer også en terrororganisasjon som; 2 a Med terroristorganisation avses i denna lag en sammanslutning av personer som begår särskilt allvarlig brottslighet eller gör sig skyldiga till försök, förberedelse, stämpling eller medverkan till sådan brottslighet (Lag 2010: 299, 2a ). I 3-5 rammes rekruttering til og forbindelser med alvorlig kriminalitet eller terrororganisasjoner, opplæring med våpen og eller andre metoder som er særlig egnet for 16

alvorlig kriminalitet samt reise til et annet land med hensikt om å begå, forberede, ha forbindelser med eller drive med opplæring i alvorlig kriminalitet (Lag 2010: 299, 3-5 ). I Lag (2002:444) om straff for finansiering av särskilt allvarlig brottslighet i vissa fall rammes finansering av ulike terrorhandlinger (Lag 2002: 444). 2.2.3 Internasjonale forpliktelser Terrorismedirektivet fra Europaparlamentet og rådet fra 2017 definerer terroristgruppe og terrorismelovbrudd. Hva som regnes som gjerninger som kan utgjøre terrorismelovbrudd har blitt utvidet siden forrige direktiv (SOU 2021:15, s. 67). Ifølge direktivet fra 2017 må alle EU-land sørge for å kriminalisere handlinger som innebærer blant annet trening og reising for terrorhandlinger samt terrorfinansiering (EU, 2021). Sverige er medlem i EU, mens Norge er medlem i EØS. Finstad og Salomonsen påpeker at terrorlovgivningen er et område som blir trukket frem hvor EUs påvirkning er tydeligst. Selv om Norge ikke er bundet av EUs rammebeslutning om terrorisme, så har det vært ansett som naturlig å tilpasse seg rammebeslutningen. Kriminaliseringen av deltagelse virker også ifølge Finstad og Salomonsen (2016) å være påvirket av rammebeslutningen, men forslaget den bygger på ble ikke sendt til høring før ti år senere enn EUs rammebeslutning ble vedtatt. Det er en fordel å følge EU her fordi det kan gi utgangspunkt for bedre og mer effektivt samarbeid om terrorbekjempelse og politiarbeid (Finstad & Salomonsen, 2016, s. 422-423). Både Norge og Sverige er medlemsland i FN. Det er da sentralt for begge land å forholde seg til folkeretten. Folkeretten brukes både i begrunnelsen for inngripende lovgivning knyttet terrorbekjempende tiltak, men den brukes også i argumenter om at den samme lovgivningen strider med internasjonale menneskerettsnormer (Henriksen & Andenæs, 2002, s. 2-3) Ifølge Henriksen og Andenæs er det særlig forpliktelsene etter SR 1373 (2001) og FNs terrorfinansieringskonvensjon av 9. desember 1998 som er av interesse når det gjelder medlemslandenes forpliktelser (Henriksen & Andenæs, 2002, s. 4). United Nations Security Council resolution 1373 (2001)/ SR 1373 inneholder en rekke anbefalinger for praksiser, koder og standarder for å bekjempe terrorisme. Det poengteres av FN at disse anbefalingene ikke er komplette og at rådene vil oppdateres i takt med tiden (Sikkerhetsrådet, 2001). Terrorfinansieringskonvensjon fra 1999 krever ifølge Henriksen og Andenæs (2002) ikke noen spesielle handlinger i norsk rett utover det som kreves i SR 1373. Konvensjonen har for eksempel regler om utlevering, men den forplikter ikke utover de utleveringsavtalene Norge 17

allerede har (Henriksen & Andenæs, 2002, s. 10). Sverige er direkte bundet av EU direktiver ved å være EU-medlem, men institusjoner som EU, FN og Europarådet har også påvirkning på hvilke rammer som settes for nors lovgivning. Det kan gjelde hvordan bestemmelser skal utformes, straffenivå og hva som skal straffes. Det er vanskelig å utforme en fullstendig justispolitikk i dag uten å forholde seg til den internasjonale justispolitikken (Finstad & Salomonsen, 2016, s. 397). 2.3 Oversikt over politiske partier Det er flere representanter fra de ulike politiske partiene i Norge og Sverige som uttaler seg i nettavisene om returnerende IS-kvinner. For å gi en oversikt vil jeg gi en oversikt over hvordan de politiske partiene i Sverige kan sammenlignes med de politiske partiene i Norge. Under har jeg laget en oversikt over politiske i Sverige med mandat i Riksdagen og politiske partier i Norge med mandat i Stortinget. Denne oversikten viser også hvilke partier som er mest sammenlignbare i Norge og Sverige. Oversikten er basert på sammenligningen Aftenposten gjorde i 2018 (Fallsen et al., 2018) Politiske partier Sverige Politiske partier Norge Vänsterpartiet Sosialdemokraterna Centerpartiet Miljöpartiet Liberalerna Moderaterna Kristdemokraterna Sverigedemokraterna (Riksdagen, 2021)(Stortinget, 2021) Rødt Sosialistisk venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Miljøpartiet de grønne Venstre Høyre Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet I Norge er Erna Solberg statsminister og leder regjeringen sammen med eget parti Høyre, Venstre og KRF. FRP var tidligere med i regjering, men partiet gikk ut av regjering 24. januar 2020 (Regjeringen, 2021). Stefan Löfven er statsminister i Sverige og leder regjeringen sammen med miljøpartiet (NTB et al., 2021). Löfven har varslet at han vil gå av i løpet av høsten 2021. Han har ledet mindretallsregjering bestående at Miljöpartiet og Socialdemokraterna siden 2014 (Støyva & Moe, 2021). 18

3 Teori I dette kapittelet vil jeg presentere det teoretiske rammeverket for denne oppgaven. Utgangspunktet for valg av teoretiske bidrag er basert på ulike temaer i problemstillingen. Med et ønske om å kartlegge ulike sider av diskusjonen om returnerende IS-kvinner i nettavisene er første del av det teoretiske utgangspunktet en teoriramme som kan brukes for å kategorisere sentrale ideer i norske og svenske nettaviser. I første del av teorirammen har jeg valgt å ta utgangspunkt i Pierre Bourdieus feltteori. Denne teoretiske rammen brukes for å ramme inn og analysere politiske og juridiske ideer i nettavisene. Ideene plasseres inn enten i det juridiske eller i det politiske feltet. Selv om media har makt i seg selv og fint kan analyseres internt, er det viktig å forstå konteksten rundt det som blir presentert i media. Marchetti (2005) anbefaler å analysere media i de relasjonene media som institusjon har med andre institusjoner (Marchetti, 2005, s. 75). Gjennom feltteori ønsker jeg både å kunne ramme inn ulike ideer i ulike felt samt se hvordan de virker inn på hverandre. Feltteori blir også beskrevet som et godt valg når det er snakk om kryssnasjonal forskning (Benson, 2005, s. 86). Videre er den andre delen av oppgavens teoriramme basert på feministisk rettssosiologi for å fange opp kjønnstemaen og ideer knyttet til det å være kvinne i rettssystemet og i en terrororganisasjon. Jeg vil i det følgende redegjøre for valgte teoribidrag og sette de opp mot den aktuelle konteksten. Det vil først redegjøres for Pierre Bourdieus feltteori og deretter feministisk rettsosiologi. 3.1 Pierre Bourdieu og feltteori Pierre Bourdieu plasserer seg selv innenfor det han kaller konstruktivistisk strukturalisme eller strukturalistisk konstruktivisme. Med begrepet strukturalisme mener han at det eksisterer objektive strukturer i den sosiale verden som er uavhengige av aktørers vilje. Disse strukturene kan veilede eller begrense aktørenes handlinger og forståelse av verden. I konstruktivist begrepet ligger det to sosiale prosesser, på den ene siden er det ordninger av oppfatninger, tanker og handlinger som Bourdieu kaller Habitus. På den andre siden er det sosiale strukturer og spesielt av hva han kaller felt og grupper, som vanligvis kan sammenlignes med sosiale klasser (Bourdieu, 1989, s. 14). Konseptet med felt er som et forskningsredskap, feltteori kan brukes for å gjøre det mulig å lage en forskningsmessig konstruksjon av sosiale objekter (Bourdieu, 2005, s. 30). Et av de sentrale spørsmålene knyttet til begrepet om felt er i hvor stor grad feltet har autonomi. Bourdieu gir et eksempel på at det journalistiske feltet er et svakt autonomt felt, noe som betyr at det vanskelig kan analyseres 19

eller forstås alene. Det journalistiske feltet vil dermed bli påvirket av de andre feltene (Bourdieu, 2005, s. 33). Når et felt er autonoment betyr det dermed at det såpass anerkjent og mektig i forhold til de andre feltene at det i større grad også skaper sine egne lover og regler som er spesielle for akkurat dette feltet. Et felt organiseres i ulike posisjoner. Noen har mer makt i et felt enn andre. Hvem som får hvilke posisjoner i et felt, avhenger av fordelingen av den spesifikke kapitalen i det feltet. Organiseringen er dermed gitt ut fra hvordan kapitalen er fordelt. I et sosialt univers finner Bourdieu noen fundamentale sosiale krefter. Disse er for det første økonomisk kapital i sine forskjellige former, for det andre er det kulturell kapital og for det tredje er det to former av kapital som han beskriver som nært relatert; sosial kapital som består av ressurser basert på tilknytninger og ulike medlemskap i grupper og symbolsk kapital som er den formen de ulike kapitaltypene tar når de blir sett og anerkjent som legitime (Bourdieu, 1987b, s. 4). For de ulike aktørene i det sosiale universet betyr fordelingen av kapital også hvordan makten er fordelt. Innehavere av store mengder av kapital vil også være innehavere av makt. Ifølge Bourdieu er makt til stede i alle feltene, samtidig som det er et eget maktfelt som har to bruksområder, som et meta-felt som organiserer sosiale skiller og kamper mellom alle feltene, og som er representant for den dominerende klasse. For han er all sosial deltagelse kamp om makt ikke bare over materielle ressurser, men også over symbolsk makt (Navarro, 2006, s. 18). Symbolsk makt er en mindre synlig makt. Det er en makt som ulike personer og institusjoner kjemper om i symbolske kamper. Poenget med denne kampen er å kunne vinne frem med sitt syn på den sosiale verden og hvordan den bør organiseres. De aktørene som har mye symbolsk makt vil kunne ha makt over hva som anses som legitimt både når det gjelder hvordan den sosiale verden er og hvordan den bør organiseres (Bourdieu, 1987b, s. 13). Den symbolske kapitalen aktørene oppnår kan de bruke i symbolske kamper om hvordan den sosiale verden bør defineres og organiseres. En aktør som har mye symbolsk kapital har større sannsynlighet for å kunne påvirke hvordan vi rammer inn, diskuterer og eventuelt løser et sosialt problem. Innehavere av store mengder av symbolsk kapital er i en posisjon til å pålegge verdier som er fordelaktige for dem. Symbolsk kapital kan også være offisielt garantert og juridisk institusjonalisert gjennom en offisiell nominasjon for eksempel gjennom at man har en bestemt stilling eller posisjon (Bourdieu, 1989, s. 21). 20

Loven er i seg selv en mektig diskurs 2 som er koblet sammen med mulighetene til å pålegge ansvar på andre og loven kan bli sett som et instrument for normalisering. Når en ide eller et sett av ideer blir normalisert kan det gå fra å anses som den riktige tanken om hva som skal skje til den selvfølgelige tanken om hva som skal skje. Bourdieu bruker begrepet Doxa som er en betegnelse på en umiddelbar enighet om hva som er selvfølgelig og normalt (Bourdieu, 1987a, s. 848). Ved bruk av Bourdies feltteori anbefaler Hilgers og Mangez (2019) som første steg å lokalisere feltet man ønsker å studere i relasjon til andre felt og i det sosiale spekteret. (Hilgers & Mangez, 2015, s. 19). Empirien i denne oppgaven er nyhetsartikler som teoretisk sett blir beskrevet som det journalistiske feltet i denne masteroppgaven. Videre ønsker jeg gjennom oppgavens vinkling å se på hvordan særlig juridiske og politiske aktører påvirker dette feltet. De sentrale feltene å se opp mot og i relasjon til hverandre blir dermed det juridiske felt og det politiske felt som teoretisk sett plasseres i relasjon til det juridiske feltet. Det journalistiske feltet ligger under maktfeltet (Benson & Neveu, 2005, s. 4-5) som gjør at makt både blir relevant å diskutere som felt og som faktor innenfor feltene. Dette inkluderer også symbolsk makt. En forenklet forklaring av det teoretiske utgangspunktet er visualisert i figur 1 på neste side. 2 Ordet diskurs menes her som en måte å utrykke seg på, skriftlig eller muntlig. Ifølge Bourdieu er diskurser alltid inspirert av det å snakke riktig eller godt og aktørene som uttrykker seg ønsker å svare på kravene i et bestemt marked. Diskursen er videre en følge av transaksjonen mellom den som ønsker noe (hva som sies/skrives) og sensuren (hvordan skal man si det) for å oppnå det man ønsket (Thompson, 1991). 21

Maktfeltet: Rommet av aktører som kjemper om makten til å mene noe om og definere saken i nyhetsartiklene Det politiske felt Maktfelt Journalistisk felt Det juridiske felt Det journalistiske feltet: Sverige: Utvalgte nyhetsartikler fra Expressen, Dagens nyheter og Aftonbladet. Norge: Utvalgte nyhetsartikler fra VG, Aftenposten og Dagbladet Det politiske feltet: Aktører med politiske ideer og problemstillinger i utvalgte nyhetsartikler Det juridiske feltet: Aktører med juridiske ideer og problemstillinger i utvalgte nyhetsartikler Figur 1 3.1.1 Maktfeltet og symbolsk makt Maktfeltet er forstått som rommet hvor innehavere av ulike former for kapital er i konkurranse over makt, og særlig da statlig makt. Det gjelder kamper om statlig kapital som gir makt over ulike typer av kapital og over disse kapitalenes reproduksjon (Bourdieu & Wacquant, 1992, s. 114-115). Maktfeltet består av relasjonene mellom de aktørene som innehar høye sosiale posisjoner og som gir dem en viss del av sosial makt eller kapital slik at de kan gå inn i kampen om monopolet av makten. I kamper over monopolet av makten er definisjonen av den legitime formen for makt en viktig tema (Bourdieu, 1992, s. 229-230). Maktfeltet er ikke plassert på det samme nivået som de andre feltene fordi det omfatter dem delvis. Man bør se på maktfeltet som et slags meta-felt (Wacquant, 1992, s.18). Når noe er meta så menes det her å være over. Mennesker prøver å være meta på den måten at de er over andre med sine meninger, sin posisjon eller sin væremåte (Bourdieu & Wacquant, 1992, s. 22

191). I tillegg til det mer konkrete maktfeltet, bruker også Bourdieu begrepet symbolsk makt. Makten som ligger i et forslag og som er utøvd gjennom ting og personer er forutsetningen for å utøve symbolsk makt på en effektiv måte. Relasjonen mellom to mennesker kan være slik at den ene bare trenger å være tilstede for å ha en virkning på den andre, uten i det hele tatt ville det eller å ha formulert en kommando eller bedt den andre om å handle eller snakke på en viss måte (Thompson, 1991, s. 52). Utøvelsen av symbolsk makt kommer ofte sammen med formen av diskurs som ifølge Bourdieu kan demonstrere aktørens kompetanse og gi han annerkjennelse i den aktuelle gruppen (Thompson, 1991, s. 76). Effekten av den symbolske makten kommer frem gjennom at ulike systemer for hvordan vi klassifiserer og forstår ting for eksempel i det politiske feltet også fremstår som legitime i andre systemer eller felt som for eksempel det juridiske. Symbolsk makt innebærer en makt til å kunne konstituere det som anses som selvfølgelig, det å få mennesker til å se og tro, bekrefte eller endre deres oppfatning av verden. Symbolsk makt er makten til å mobilisere, men denne makten kan bare brukes dersom den anses som legitim. Det som skaper makten i ord og slagord, er en makt som gjør det mulig å opprettholde eller undergrave den sosiale ordenen gjennom bruk av ord som anses som legitime brukt av en aktør som anses som legitim (Bourdieu, 1993, s. 817). I denne sammenhengen vil aktuelle aktører innenfor maktfeltet være rommet av de aktørene og institusjonene som kjemper om og vinner frem med flest meninger og definisjoner i de norske og svenske nyhetsartiklene. Eksempler på slike aktører er; politikere, advokater, professorer, ideelle organisasjoner og journalister. 3.1.2 Det journalistiske feltet Det journalistiske feltet består av aktører som kjemper om å fremme sin legitime visjon av verdenen. Det journalistiske feltet er sentralt og viktig på bakgrunn av at det gjennom de siste årene har fått en mektigere posisjon. Det journalistiske feltet har som nevnt innledningsvis en lav grad autonomi, det betyr at dette feltet i relativt stor grad påvirkes av andre felter. Feltet er særlig begrenset av økonomi og av politikk og legger selv begrensninger på andre felt som samfunnsvitenskap, filosofi og på det politiske feltet (Bourdieu, 2005, s. 40-41). For å forstå hva som foregår i journalistikken påpeker Bourdieu at det er viktig å forstå hvilke effekter ulike aktører som samhandler i dette feltet har på hverandre, ikke bare hvem som finansierer avisen, annonsører og lignende (Bourdieu, 2005, s. 33). I det journalistiske feltet, samt det politiske feltet kjemper aktørene om å vinne frem med sin legitime oppfatning av den sosiale 23

verdenen. Disse feltene har også til felles at finnes interne kamper om å pålegge det dominante prinsippet om visjon og divisjon. Vi bruker kategorier når vi definerer verden, og disse kategoriene er konstruert og sosialt tilegnet. Kategoriene gjør det mulig å organisere verden. Disse praktiske ordningene er konstituerende for doxa, men det finnes også en spesifikk doxa, et system av forutsetninger som ligger i et medlemskap i et felt. Det journalistiske feltet er et godt eksempel på kampen om å legitimt definere og kategorisere verden. Hvordan vi navngir eller kategoriseres ting eller hendelser kan gi sosiale konsekvenser. Bourdieu gir her et eksempel på merkelapper som kan gå fra islamist til terrorist (Bourdieu, 2005, s. 36-37). Den spesifikke formen for økonomisk og kulturell kapital varierer innenfor hvert felt. I det journalistiske feltet finnes den økonomiske kapitalen i antall opplag, reklameinntekter eller publikumsrangeringer. Den spesifikke kulturelle kapitalen i det journalistiske feltet er intelligent kommentering, som dybdeintervjuer. Det journalistiske feltet er sett som en del av maktfeltet, fordi at aktørene i det journalistiske feltet først og fremst agerer sammen med andre agenter som har høye volumer av kapital. På sin venstre kulturelle pol er det journalistiske feltet en del av feltet for begrenset kulturell produksjon, mindre aviser, musikk, kunst og lignende. Mens på sin høyre økonomiske pol hører det til feltet for større kulturell produksjon, ment for massene. I denne masteroppgaven ser jeg på noen av Sverige og Norges største nettaviser og det empirien vil dermed ligge nærmere den økonomiske polen og storskala produksjon av kulturell produksjon. Empirien baserer seg på nettaviser som har mye påvirkningskraft i samfunnet. Det journalistiske feltet er et svak autonomt felt, men det journalistiske feltet har også sine egne normer og lover (Benson & Neveu, 2005, s. 4-5). I denne sammenhengen vil det journalistiske feltet bli behandlet som den bakenforliggende arenaen hvor jeg er særlig interessert i å se hvordan juridiske og politiske aktører handler og samhandler gjennom språk og uttrykksmåte inne i dette feltet. Det journalistiske feltet består her av de utvalgte nyhetsartiklene fra svenske og norske nettaviser og gir arenaen for aktørenes uttalelser. 3.1.3 Det politiske feltet Det politiske feltet består en konkurranse mellom personer i feltet om hvordan den sosiale verden skal defineres. De produktene som blir gitt av det politiske feltet, for eksempel hvordan vi definerer eller rammer inn et problem er instrumenter for å oppfatte og uttrykke 24

den sosiale verdenen. Fordelingen av meninger i en gitt populasjon er dermed et resultat av hvilke instrumenter for oppfattelse og uttrykkelse som er tilgjengelig. Det er også forskjell mellom grupper på hvilken tilgang de har til disse instrumentene. Dette betyr at det politiske feltet produserer sensur og begrenser mulighetene for politisk diskurs og hva som er mulig å tenke politisk (Bourdieu, 1993, s. 172). Det politiske feltet er organisert rundt det politiske spillet. Det politiske spillet handler på den ene siden om å definere hvordan den sosiale verden skal deles og mobilisering av grupper. På den andre siden handler det politiske spiller om monopolet til å bruke de objektiverte instrumentene av makt, objektivert politisk kapital. Et eksempel på objektivert politisk kapital kan være økonomiske tilskudd til å gjennomføre et spesifikt prosjekt. Kampen om å vinne støtte fra befolkningen er også en kamp som handler om å vedlikeholde eller underkaste maktfordelingen av offentlig makt. Dette innebærer en kamp om objektiverte politiske ressurser som kan være: loven, militæret eller offentlige finanseringer. De viktigste aktørene i disse kampene er politiske partier (Bourdieu, 1993, s. 181). En politikers habitus er basert på en spesiell trening. Denne treningen har politikerne fått både gjennom å praktisere sitt yrke og kunnskap innhentet fra tidligere politikere eller politiske prosesser. Den spesifikke formen for kunnskapen denne gruppen må ha kan de også ha fått gjennom utdanning som for eksempel en grad i Statsvitenskap. De må også lære mer generelle ferdigheter som for eksempel å mestre det politiske språket og en spesiell politisk retorikk (Bourdieu, 1993, s. 176). Statsvitenskap og andre vitenskaper som læres bort i ulike utdanningsinstitusjoner er spesielt designet for å produsere kompetansen som er etterspurt i det politiske universet. Opplæringen tar sikte på å øke effektiviteten av denne praktiske mestringen ved å sette i bruk rasjonelle teknikker, som meningsmålinger, PR og politisk markedsføring. På samme tid har politikere og andre med mye politisk kapital en tendens til å legitimere politiske løsninger gjennom å la det fremstå som vitenskapelighet og ved å behandle politisk spørsmål som saker for spesialister, som det er spesialistenes ansvar å svare i kunnskapens navn og ikke av klasseinteresser (Bourdieu, 1993, s. 177). Politisk kapital er en form for symbolsk kapital, der kreditten er fundert på troverdighet og annerkjennelse i den politiske aktøren selv eller i hans diskurs (Bourdieu, 1993, s. 192). I denne sammenhengen vil det politiske feltet være representert av aktører som vinner frem med sine politiske meninger og holdninger i de norske og svenske nettavisene. 25