Utgiver: Leka kommune Dato: 21.12.12 Nr: 24/12 SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF FREDAG 04.01.13 NESTE UTGAVE AV LEKAPOSTEN KOMMER FREDAG 11.01.

Utgiver: Leka kommune Dato: 21.12.12 Nr: 24/12 Til hjem og kammer er julen kommen. Og tent er tusen blanke flammer som lys fra oven, fra helligdommen. Nu klokker ringer med bud om freden... Og julens høytid på hvite vinger helt stille synker innover leden. Hermann Wildenvey Lekaposten ønsker Alle lesere en riktig GOD JUL SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF FREDAG 04.01.13 NESTE UTGAVE AV LEKAPOSTEN KOMMER FREDAG 11.01.13 Neste utgave: 11.01 25.01 08.02 22.02 08.03 22.03 12.04 26.04 10.05 24.05 Leka kommune: tlf. 74 38 70 00 e-post: post@leka.kommune.no Sentralbord og ekspedisjon er åpen fra kl. 08.00-15.30 Kontorene er åpne for publikum fra kl. 11.00-14.00 Telefontid legekontor mandag torsdag kl. 11.00-12.00 Tlf. Legevakt etter kl. 15.30 743 99 750 Tlf. Leka sykestue 743 87 200 Tlf. NAV Leka 555 53 333 Tlf. Likningskontoret Leka 742 16 525 Tlf. Felles veterinærvakt, Leka, Nærøy, Vikna 743 99 166 Tilbringertjeneste, servicetransport/handlerute 07417 1

Informasjon fra kommunen Leka kommune, telefon 74 38 70 00 18.12.12 Ordførers julehilsen spesial- støttet på Jo NESBØ - min dåp var hope De myke verdier i en hard virkelighet? Mange ser på livet som en reise, en seilas, i en båt og ofte i samme båt. Hvis det startet så enkelt som med Adam og Eva så er vi altså alle i slekt, bare litt langt uti. Det kan være riktig, for på avstand ser vi veldig like ut: To føtter, to armer og med et hode på toppen burde det være Håp for oss alle. Livet er fullt av vanskeligheter, epler og slanger, men på tross av det har menneskene blomstret og visnet, og i dag er vi mange, og vi er så siviliserte at vi nesten ikke kjenner følelser i vår hunger etter penger, status og makt. Nei, dette mente jeg egentlig ikke; unnskyld, for å bruke et fremmedord! Livet er snarere fullt av muligheter følelser og fristelser som både frivillig og ufrivillig skaper motgang og medgang. Tilbake til hodet, som kan være nydelig til pynt for den som Herren var raus med, men det vi har innvendig er vel så viktig. Og når vi har lært oss å gå er det spennende å se hvordan vi blir når vi blir stor. Noen blir aldri det - Mange ganger føler vi oss som et hjelpeløst barn i en voksen kropp. Livet burde være så lett! Hvorfor er det da så mange som trør feil? Alle gjør vel det en gang! Hvorfor er det så mange dårlige nyheter om de gode borgere? Hvorfor ledes vanlige folk ut i fristelser som vi egentlig skal være programmert, gjennom oppvekst og gener, til å klare oss nesten uten eller forbi. Kanskje er samfunnet i ferd med å bli for kaldt, vanskelig og lukket. Vi har det for travelt. Vi har ikke tid til å leve ut følelser som er naturlig- vi blir ikke tilfredstilt. Vi er ikke rause, ikke mette men frustrert og faller for fristelser. Eller er dette drivkrafta som gjør livet levende? Gjennom mediene får vi bilder på avvikene. Hva med dem vi ikke hører om? Vi bryr oss kanskje egentlig ikke. Best å passe på seg selv, og hva med å feie for egen dør? Vi ser feilen hos andre. Lett å glemme at 100% er det ikke mange som er. Utdanning og karriere, kjæreste og familie- vi skal helst lykkes! Eller være lykkelig. Det er ikke det samme. Alle er vi gode på noe, men det er ikke sikkert at alle passer inn i det moderne og samme mønster. Hvorfor blir vi lukket og harde? Vi kvesses av livet. Det er ikke lett - lettere å skrive kanskje en å snakke ansikt til ansikt? Hva med pc, internett og facebook? Sitter bare foran pc`n, sies ofte. Hva er feil med det? Kommer vi ikke da lettere i kontakt- raskere? Venn eller fiende- noen mobbes der også, andre finner kjærligheten på internett. Hvilke utfordringer har vi? Livet, fra start til slutt - det er svært. Heldigvis vet vi ikke hva vi går til, men vi kan styre mye sjøl gjennom bevist valg og handling, og med det vi har fått med i bagasjen Kanskje vi skal trene på åpenhet, selv om vi risikerer å dumme oss ut. Er det så farlig? Åpen og ærlig heter det! Må vi klage over alt og alle? Ofte er problemene på nivå med litt for mye flass på kragen. Kanskje trenger vi sutringen, som en form for underholdning - en ventil som letter på trykket? I Norge klare vi oss bra. Vi pumper 1 milliard nok. rett inn på oljefondet hver dag, pluss det som investeres i samfunnet. Ca. 500 milliarder årlig. Det fortalte Ola Borten Mo da vi fra Nord- Trøndelag SP og ordførere i høst besøkte hovedstaden, olje-, kommunal-, og samferdselsdepartementet. Vi fikk også omvisning på stortinget v/ Lars Peder Brekk. Veldig artig og interessant. Ingen tvil om at vi har det bedre enn de fleste i verden, men alt kan ikke kjøpes for penger! Penger kan heller ikke spises, men jeg ser at de fleste bruker mest på bolig, bil, ferie og minst til mat. Dyrt å bo, dyrt å ta utdanning, dyrt å leve, dyrt å være fattig. 2

Vi har utfordringer i verden, både offentlig og privat. og vi trenger styrke, til å gi slipp og fordele rettferdig. Du merker det best når du mangler - eller har for lite. De som har minst taper i forhold til lederlønningene som går til himmels. Det grådige hjertet får aldri nok. 11 bud: Frist meg ikke inn i ledelse, men har du først sagt ja så må en ikke klage, og det er Håp synger Jo Nesbø. For sår kan leges med bokstaver. Ordføreren har nettopp fylt 1. år uten kake. Det beste året jeg har hatt som ordfører. Har fra medarbeiderne fått eget kjede i forkrommet kanelsnurr og julestjerne. Takk! Nå går det så bra, og blir det turbulens og tungt så skriver vi bare til FYLKESMANNEN, og da blir det alltid ei rå- sjøl om vi svaret ikke forstår oss på. Alvorlig snakket så er det både vanskeligheter og spennende- glede og frustrasjon selvfølgelig. Noen ganger er det skorpe på leverposteien, andre ganger er det all right. Mye positivt har skjedd, kunne alltid vært mere, men vi kontrollerer ikke alt selv i kommunal sektor.. Så er det lett for meg å skryte når flinke medarbeidere i Leka kommune gjør jobben - men jeg prøver å se dere. Det er heller ikke så lett å gi rett tilbakemelding og annerkjennelse til de som fortjener det mest- men TUSEN TAKK til dere alle i alle områder for innnnsatsen i 2012! Takk til politikerne også! Viktig å gå for saken som bringer oss videre- Enstemmig vedtatt. Godt og lærerikt å være en del av felleskapet sammen med dere. Så må vi leve med de valgene vi tar, og delvis med andres valg også. En tvinges utafor komfortsonen, ellers kommer en ikke videre. Det er ikke artig å dumme seg ut, men en lærer av sine feil, og vi må prestere- ville noe med livet vi fikk- selv om det var to andre som satte oss til verden. Kommunestruktur: På bestilling fra KS og fylkesmannen la Geir Vinsand (NIVI) nylig fram en rapport på Steinkjer om kommunenes framtid. Den er som bestilt nå før valget. Trønderavisa skrev at kommunene nå står foran en modernisering, og at det ligger i kortene, eller i tida, at det blir større og færre kommuner i Norge. Kanskje bare 3 i Trøndelag. Vi er først ut i prosessen og det gjelder å være i forkant før avgjørelser tas, ble det sagt. Ved siste store kommunesammenslåing så var det fordi man skulle sentralisere skolene. Vinsand snakket også mye om ABC kommune : A; for stor og uhåndterbar som Oslo - B; stor nok, minst 10 000 innbyggere etter generalist modellen C; ufrivillig liten som Leka, Røst, Træna, Røyrvik, men viktig for at samfunnet skal beholde bosetting i et geografisk område. C kommuner kan ha færre oppgaver en generalistkommunen - tyngre oppgaver feks. innen helse kan løses i et større fellesskap. Men det er avgjørende at småkommunene får klare signal og inntekter som sikrer framtida. Et annet bilde er at småkommuner kan være del -kommuner i en større kommune. Kristiansen utvalget og Generalistkommunen: Stor, sterk og likens - alle kommuner skal løse samme oppgaver. Det blir vanskelig hvis en ønsker å ta hensyn til bosetting i by og land, og med vår geografi. Driftsbudsjett for 2013 i Leka er i underbalanse og vi bør jobbe taktisk for rett inntekt i forhold til oppgaver vi har. Nye utgifter og flere oppgaver fra staten og fylket, nedgang i folketall, og lav skatteingang gir oss et for dårlig resultat. Bare 2 % økning lønn og kostnader stiger mye mer.(4 til 8%). Vi har ikke kjøpt og bestilt mer en før, men behovet har likevel økt fra 45 mill. til 52 mill. kr. Inntektene øker med 1. knapp mill. kr.. Da er det enkel regning som gir ca. 6.5 mill. i underbalanse. Vi hadde ca. 7 mill. på fond, men ønsker ikke å pløye inn i drift - det som over lenger tid er spart opp. Det skal gå til investering; omsorgsboliger, veier asfalt og annet - langsiktige tiltak som skal sikre framtida ved at vi driver lønnsomt og lovlig. 3

Leka har som øverste mål å være egen kommune. Det skal vi jobbe for, og i felleskap skal vi klare det!! Det er viktig for å sikre grunntjenestene innen Helse og Skole, og gjennom adm og ordfører jobbe for at samfunnet skal utvikles, ikke bare bestå. Det er bare småpenger for staten å legge en inntektsramme som sikrer småkommunens framtid. Det har vi råd til, og vi må gå ut å si sannheten. Ikke lage et dårlig budsjett med usikre inntekter bygd på estimat ut i fra hva vi ønsker, håper og tror. Når hverdagen kommer må vi betale regningene. Jeg er fullt klar over at vi skal ha et budsjett i balanse, men jeg går ikke for et budsjett som ikke stemmer med virkeligheten, eller er umulig å legge driften etter. Jeg er valgt av folket, og selv om fylkesmannen sier at vi kan gjøre dette så velger jeg å si i fra, og være åpen og ærlig til innbyggerne i Leka, samtidig sendes et signal ut i luften for å se om der er noen der ute som tar i mot. Vi har mange på laget som Kommunens Sentralforbund, KS: Mikrokommunestrategi KS Nord-Trøndelag kom med et innspill til Sørheimutvalgets arbeid med kommunenes inntektssystem i oktober 2007. Her blir det satt fokus på de særlige utfordringer mikrokommunene (kommuner med mindre enn 1000 innbyggere) står ovenfor. Disse kommunene sliter med økonomien, og selv små justeringer i folketallet får stor betydning. KS N-T påpeker at ca. 5-10 av mikrokommunene vil ha behov for ekstraordinære tiltak. Leka med sin stadig minkende befolkning, dårlige økonomi og geografiske beliggenhet vil nok være en av disse. KS fremlegger en løsning om at disse kommunene får beregnet et alternativt rammetilskudd for å sikre infrastruktur og samfunnssatsing. Det påpekes at det vil dreie seg om små midler sett i nasjonal sammenheng. Et slikt ekstratilskudd vil kunne være avgjørende for Leka-samfunnets overlevelse. Det vil kunne bety det lille ekstra for å klare å snu en negativ trend i økonomi og folketall i en mikrokommune. Vi skal jobbe videre med disse tingene, på kort og lang sikt- Vi har kontakt med kommunaldepartementet og skal i møte med fylkesmannen 04.01.2013. Så skal vi ha de riktige tallene i kommunestyremøte 31 januar, men sparepengene er»hellige». Et budsjett i balanse som er fullt av estimat (inntekter en trur en får) er ikke et troverdig dokument. Derfor utsatte kommunestyret behandlingen av budsjettet for 2013 i dag. Ingen skryteliste for 2012, men to ting vil jeg nevne. Asfalt, den smale vei vil noen si, men det er et stort framskritt. Vi sparer drivstoff og kjøretøy med slett, støvfri vei uten hull. En lønnsom investering for alle parter i lengden. Gleder meg over å slippe vaskebrett i svingene opp lauvhatten. Opplevelsen på sykkel blir også noe annet. Veldig bra! Takk til rådet for samferdsel. Etter nederlaget med m/s Namdalingen har Tor Erik Jensen blitt vår beste venn? Engasjert ungdom. Sekstenårig Marie Thorsen har imponert mange med sitt brennende engasjement for hjemkommunen. I et følelsessladd brev til kongen og statsministeren har hun vist hvordan det er å være ung i en utkantkommune og de bekymringer som finnes blant unge i distriktene. Det er viktig med slike engasjerte ungdommer som Marie, som kan være med på å bidra til at de som sitter og styrer i hovedstaden kan få øynene opp for virkeligheten i utkantene. Bra Marie, en fin jobb for oss alle. Tusen takk fra Leka kommune. Jul er følelser og glede, men også tiden hvor det vanskelige forsterkes opp. Forskjellene øker, i Norge, Europa og verden for øvrig. Det går i feil retning. Slik kan det ikke fortsette, det vet vi. Klarer vi ikke politisk å gjøre noe med dette så er det fryktelig mot de som sliter, og det truer velferden for alle. Ingen finner seg i å sitte passiv i lengden å se på stor urettferdighet. Hjelper ikke mye at Jagland gir EU fredsprisen når der snart er tilstander som kan true freden fordi arbeidsledighet og urettferdighet vokser veldig. Filosofi. Veien er så forskjellig. Vi har lært å avpasse fart etter føre og forhold. Blinke oss ut og vise hensyn. Andre blinker seg aldri ut- de er bedre enn oss? Hva med følelsene, kan de leses av på farten? Vi kjører akkurat samme vei, men opplevelsen er forskjellig alt etter om vi er i godt eller dårlig humør,. Om vi gruer eller gleder oss noe veldig, som brura. Lengden oppfattes også forskjellig. Primitivt alt dette med følelser, men fint også. Bra eller ikke- vi lever i drømmer, med ønsker og bortforklaringer? 4

Finnmarkingen «Det er ikke lov å gå på plenen»! Matti,» jeg går ikke, jeg kommer». Kom til å tenke på, enn om vi kunne tatt en snarvei: Når vi har lært oss å gå og si de første ordene er det at vi skal lære alt, fart, kurs, og bli gode og kloke personer. Synd at en ikke bare kan overføre all lærdom og livserfaring, fra gammel til ung, via en kabel, slik vi gjør når PC n skiftes ut overfører til disk. Eller enda bedre - uten en trå. (trådløst) Tenk bare på hvor mye lettere det ville vært å finne seg en partner. Vi kunne hoppet over kodeordene, sagt det så enkelt; jeg liker deg, du er fin, har du lyst på en prat, et glass vin, elsk meg nå. Og folketallet hadde øket i stille grender, uten å rote det til. Vi seilte inn en morgen på Le Havres havn, samme dag så fikk jeg brevet. Ordene du skrev brennmerket min sjel, og jeg tenkte først jeg ikke ville leve. Den innerste GRINDA. Den grinda som alltid er lukket. Den som vi bare åpner en sjelden gang, og da til den vi har tillit til. Inn dit slipper bare den som vi er helt trygg på, den vi liker, den vi kanskje også trenger mest, men som også sårer verst. Vi har så tungt for å åpne fordi vi er redde og utrygge for at våre svakheter skal avsløres og bli brukt mot oss. Her er vi sårbare, har hemmeligheter, tabberegisteret, fantasier, følelser og drifter som vi ikke så lett deler - i alle fall ikke med Ytringen og NA. Vi har det vi er stolte-, og det vi ikke er så stolte av. Mange bli helt alen med sitt - fordi en ikke har noen å åpne til. Jeg trenger ingen GUD, kun egen styrke. Det skjer i hodet, selv om det treffer oss i hjertet. I sangen Håp, slik jeg oppfatter Jo Nesbø - tolker han forelskelse og skuffelse som den sterkeste, men fineste følelse et eller helst to mennesker kan oppleve. Kjærlighet gjør blind. Helt mystisk hvordan en mister kontroll over kropp og sjel, blir både kald og varmnervøs, svak og skjelvende, samtidig oppleves en kraft så sterk at en kan gå på vannet. Så hender det at det ikke varer, eller var ekte: og jeg tenkte først jeg ikke ville leve. jeg ravet rundt i gatene i de franske havnestrøk sanseløs av rom og sorg og savnet Håp: Dypp din penn i smerte og dypp din penn i blod og brennmerk min hud med sjømanns -ordet Det er ikke kjærlighet for som alle sjømenn vet er hun en kald og troløs hore Noen har sagt at den som gifter seg for penger fortjener hver krone. Jeg trenger ingen Gud, kun egen styrke. Hvis vi bare fikk noen arr, men det hender dessverre at kjærlighetssorg fører til at en ikke lenger vil leve, da skal vi huske at det bestandig er noen som er glad i oss- i alle fall en mor. Med Håp og Tro så kommer det nye sjanser. Men det er ikke så lett å skjønne når en er ung og har åpnet sin innerste grind - blitt forsmådd eller ikke helt forstått. En er ikke bare såret og truffet rett i hjertet, men har liksom tapt alt. ( Lost my ship) Vi seilte neste morgen mot Spaniens kyst, og det verket i tre- fire dager. Men sårene har grodd, jeg hadde aldri tenkt at hjerter kan leges med bokstaver. Elsk din neste- eller var det din første - her er skriften noe utydelig. Det er alltid skjær i sjøen. Motgang gir oss styrke til å gå videre, og når vi faller må vi ikke bli liggende, men reise oss opp fortest mulig. Vi møter urett, og får lyst til å ta igjen og noen ganger skal man si i fra. Andre ganger skal en tenke seg om og heller vend det annet kinn til, slik det står i skriften. Hat er menneskets største fiende. Tilgivelse derimot er noe stort og sjarmerende godt. Livet er ikke bare lett - i gode og onde dager, til døden skiller, men det er vert et forsøk. Vi fikk en sjanse da vi ble født, dyrk de gode tankene, forelskelsen eller hurtigruten - og puss de gode øyeblikk- blanke. Enten vi er alene eller i evig inspeksjon: I vater er vi best for oss sjøl og best for andre. Er det kjedelig, prøv noe nytt, gå en annen vei. Når vi har det bra er vi best enkelt. Fint innpakket, men innholdet legges i starten: Oppdragelse, utdanning, rådgivere og forbilder: Jeg har hatt mange opp gjennom åren som har vært en styrke og støtte. 5

Det trenger ikke være fylkesmannen, men en kjenner når det passer. Gode forbilder og gode venner er fint å ha. Vi kan få begge deler i en og samme pakke, da bli det ikke så dyrt. Dagens samfunn krever mer av oss, og det er kamp om plassene både i skole/ utdanning og i jobb? God start i livet gir selvtillit og ballast til å klatre til topps i ungdomsårene- da det er lettest. Vi blir sett, og folk tenker sjøl. Skandalene i Norge er i ferd med å komme på nivå med USA Dette er ikke noe vi trenger å være fremst på. Vi må verne og beskytte hverandre - ikke bryte ned og ødelegge. Nå står det over hjertet med et anker til pynt-tre blåsvarte gotiske boks- -taver Den natten var min dåp og ordet mitt er HÅP og min kirke var et bakrom i Le Havre Slutten er begynnelsen og når blir de siste de først? Hvis han skapte alt på 6 dager, hvilte på den 7-ende og ga oss som moms, det evig liv? Seilasen, forelskelsen og livet - kanskje skiltes våre veier- ble til AS med omsorg uten ansvar, eller partnerskap, ekteskap, svangerskap ble til galskap i glasshus. I siste tilfelle skal en passe seg, for hva står det: Den som er uten synd, kan kaste den første steinen. Stein- eller vennlighet? Hvordan vil det gå, det er umulig å si, vi vet bare etterpå hvordan det gikk - ofte etter en lengre evaluering som kom for seint. Vel, for den som er i begynnelsen - veien er fremdeles like lang. Jeg kan ikke gå han for deg, men jeg kan gå han med deg. Vi er i samme båt, men har vært litt ut av kurs, vi kjenner oss igjen. Sammen eller hver for seg. Trives vi alene har vi det bra sammen med andre. Hva er vitsen med livet? Det er jo så mange vanskeligheter. Hvor skal vi? Kan det være så enkelt som at en aldri må gi opp å lete etter svarene? En finner dem kanskje ikke, men en blir klokere jo lenger en leter! Siste havn? Det eneste sikre er forfallet! Fra start til slutt- det er svært, som ung føles livet evig Fødsel, forelskelse, kjærlighet, ensomhet, døden, nytt liv? Når er vi de første? De store dimensjoner vi er i evig fornyelse - det tar ikke slutt. Håp og tro det evige liv - mennesket lever videre i det store bildet. Himmel og hav: Reisen tar ikke slutt -vi er underveis ved vaktskifte kommer nytt mannskap - ombord - Skipet: Vår felles klode: Trues av klimaendringene. Det kan vi gjøre noe med hvis vi vil. Vi er her midlertidig. Det beste er å jobbe langsiktig for kommende generasjoner. Alene blir vi for svake, men med felleskap og forståelse kan vi skape en verden som er best for flest. Gjennom våre felles etterkommere, som også må lære seg å dele, hilse og takke legger vi grunnlaget for det evig liv. Lekas framtid er vårt ansvar; Men husk vi er ikke alene. Så til budskapet: Han ble født i en stall og lagt i en krybbe for det var ikke ledig rom i herberget. Stjernen skinte. Og vi går enda etter stjernene, selv om det ikke er dit vi skal. I år har vi vært skikkelig snille (i hvert fall snillere enn i fjor) Er vi glade mennesker og har vi det bra? Sorg og glede er en byrde og en gave vi fikk med oss fra skaperen. Det er mye opp til oss å gjøre dagen i dag til din beste dag, synger Erik By. Heim til jul til familie og venner til skolefri- til Glede. Veien hjem er for mange starten på julefeiringa. Så skal det vaskes, pyntes og bakes 7 sorter - før juletre med harde om myke pakker kommer på plass. Husk at Nissen ønsker seg ei ny-feid pipe i år. Julekvelden med levende lys og pynta bord, ribbe eller pinnekjøtt er høydepunktet for mange. Vi har oppgradert ønskelista, vi stoler 100% på nissens evne til å skaffe frem gaver selv, men øverst - harde pakker - med myke verdier: Hver gang vi møtes har vi det bra - vi e venner for livet sånne e gode å ha. Et julebrev kan avsluttes så enkelt som ho skrev til sin kjære: Hvis du var her ble jula god. Med det ønskes dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Hilsen Per-Helge Johansen, ordfører 6

Vis MOT i jula! Vi går inn i en høytid som for veldig mange er en tid fylt av trygghet, venner, familie og godhet. Av julegaver, overflod av mat og familiesammenkomster. Men for noen så handler julen om kontraster. Om en jul uten familie, uten vennefester, med kulde og usikkerhet. Hele Norge ble rørt av historien til 88-åringen Reidun Synnøve Orest, som i november la ut en annonse der hun søkte etter selskap på julekvelden. Vi blir rørt, men jeg tror også mange av oss fikk litt dårlig samvittighet. For mange av oss kjenner noen som Reidun. Hele 14 prosent, tilsvarende 553.000 nordmenn over 18 år, har i følge SSB en eller annen gang feiret julaften alene. Vi veit de har en jul med ensomhet der kontrastene blir tydelige. Denne jula må vi tenke oss om og vi må gå fra tanke til handling. Kanskje kan du gjøre en forskjell? I vår kommune er vi et Lokalsamfunn med MOT. Det vil si at vi har skolebesøk på ungdomsskolen der vi trener elevene i å vise MOT til å bry seg, MOT til å si nei og MOT til å leve. Men MOT er mye mer enn bare skolebesøk. Det skal være et kulturbyggingsverktøy for hele lokalsamfunnet vårt. Det å være MOT-kommune forplikter, helt fra ordfører og rådmann, til rektor og lærer, alle må vi vise mot både i hverdagen og i jobben. Og tenk om vi alle sammen denne jula kunne gått i oss selv og funnet fram litt ekstra MOT. Tenk om vi kunne tatt kontakt med de vi veit trenger en ekstra prat i jula. Kjøpt en julegave. Måka snø. Gått på besøk i romjula. Invitert på middag. Da kan vi lage en jul som betyr mer varme for alle. Det er akkurat det samme elevene lærer om i MOT-besøkene på skolen: Det skal så lite til men det kan bety så mye. Vis MOT denne jula du også god jul fra alle oss i MOT i Leka kommune! Skattekontoret i Leka blir stengt fra 1.1.2013 Du kan nå oss på: www.skatteetaten.no Skatteopplysningen tlf. 800 80 000 Du kan også henvende deg til skattekontoret i Nærøy som er åpent mandag og torsdag mellom kl.09.00 15.00, eller til et annet skattekontor. Skatt Midt-Norge Årets lille juleinnsamling på Joker og Coop: julesanger på fløyte, innbrakte 886 kr til SOS barnebyer. Beløpet ble sendt 14.12, det ble en fin julegave fra Leka. Takk til hyggelige givere! Hilsen Tone INNKALLING EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE LEKA VASSVERK - Det kalles inn til ekstraordinært årsmøte i Leka Vassverk mandag 14.01.2013 på Lekatun kl. 20.30. - Sakliste.- Skifte av organisasjonsform fra AL til SA, samvirkeforetak. - Godkjenning av nye vedtekter. Vedtektene legges frem i møtet. Med hilsen styret i Leka Vassverk 7

Til alle som søker PRODUKSJONSTILSKUDD Fra og med søknadsomgangen januar 2013 vil ikke lenger søkere få tilsendt forhåndsutfylt papirskjema i posten. Grunnen til dette er at Statens landbruksforvaltning ønsker at flere skal søke elektronisk. Fordeler ved elektroniske søknader: Mer korrekte søknader. Systemet varsler automatisk hvis det er tastet feil, slik at søker kan rette opp/sjekke opplysningene før innsending. Feilfri søknad reduserer risikoen for feil og avkortning av utbetalinger. Forvaltningens arbeid reduseres og effektiviseres Informasjonsmateriell vil fortsatt komme per post, og forhåndsutfylte opplysninger vil være å finne i den elektroniske søknaden. Det vil fortsatt være mulig å søke på «gamlemåten». Papirskjema må da hentes på landbrukskontoret. Jeg vil likevel oppfordre til elektronisk søknad, og kan være behjelpelig med dette: Landbrukskontoret ønsker å bidra til at flest mulig søker elektronisk, og vil derfor være åpent for søkere som ønsker hjelp hele uke 2 og 3, bortsett fra tirsdag 15. januar. I disse to ukene er det bare å komme innom, og jeg vil bistå med nødvendig veiledning. For å kunne søke elektronisk trenger du koder fra Altinn! Hvis du ikke har disse, kan du bestille dem på altinn.no. Kodebrikke fra bank kan også benyttes som innloggingsmetode. På Statens landbruksforvaltnings hjemmesider (slf.dep.no) kan dere lese mer og få veiledning om hvordan dere søker elektronisk. Det finnes også to informasjonsfilmer om elektroniske søknader: Gå inn på «Tilskudd», så «produksjonstilskudd» og deretter «hvordan søke». Det er også lagt ut link på kommunes hjemmesider. Ved spørsmål, ta kontakt med landbrukskontoret, tlf: 74387014. Med vennlig hilsen Lisa Grenlund Helgesson Landbruksveileder 17. mai-komite på Leka Det har de siste år vært vanskelig å få søkere til 17. mai-arrangementet i Herlaughallen. Formannskapet måtte i 2011 oppenvne komite bestående av representanter fra ulike grender på øya, mens i 2012 oppnevnte kommunestyret seg selv som komite. Det ble da sagt at det måtte etableres en mer forutsigbar ordning, der man var sikret at noen tok/fikk ansvaret, og grendevise komiteer ble lansert som en løsning. Formannskapet har i sitt siste møte 4. desember oppnevnt fem grendvise komiteer som nå på rundgang får i oppdrag å stå for 17.mai-arrangementet i Herlaughallen. Personene i de ulike komiteene står i alfabetisk rekkefølge, første navn er utpekt som leder av komiteen, og har ansvar for å kalle inn øvrige medlemmer. De grendvise komiteene er ikke absolutte, noen flytter fra og noen flytter til, og det er fullt mulig å hjelpe til når grenda di står som arrangør selv om du ikke står på lista. Komiteene kan selv bestemme hva et evt overskudd av arrangementet skal gå til. Håper alle tar utfordringen, og stiller opp når det er deres tur. 8

Komiteene er som følger: 1. MADSØYA/FRØVIK/BAKKAN (2013) Anne Britt Normann og Jostein Hiller Brita Myrvold og Svein Pettersen Gro Sørli og Jon Inge Hanssen Gunnhild og Oddgeir Haug Jan Erling Pettersen Jorun og Svein Tore Pettersen Kristian Strand Magnhild og Trond Pettersen Marieann og Kjell Erling Aune Mathilde og Inge Nilsen Nanette og Ronny Nilsen Reidun og Sverre Johan Jakobsen Rune Rogne Sylvia Wågheim og Kjetil Bjørnstad Tale K. Rogne Tone M. Wilhemsen og Leif Pettersen Tove Kvaløy Tove og Werner Johansen Trude og Reidar Magne Thorsen Venke og Helge Thorsen Zusette og Even Jakobsen 4. HAUG/FRØVIKMYRA (2015) Anders Meyer Larsen Anita og Tom Freddy Thorsen Aud Linda og Hans Hårstadstrand Bjørg og Atle Juliussen Bodil og Ole Annfinn Helmersen Celia og Ove Westgård Elisabeth Holmen og Jan Taraldsen Ella Sande og Arne Leif Fjellseth Ellen Frisendal og Bjørn Egil Borgan Erna og Steinar Borgan Flaviu Borlea Heidi og Gerold Dumpert Inger Lise Haug Leif Rune Jensen Liss og Bjørn Kristian Haug Sissel Thorsen og Terje Helmersen Solbjørg Wigum og Jonny Juliussen Ståle Haug Turid og Arve Haug Viggo Haug 2. SOLSEM/AUNE/STEIN/LEKNESKRYSSET (2014) Aina Hege Haug og Jan Arild Leknes Anne S. Hagen og Roger Pedersen Bente Nordlund og Tore Hagen Bjørg og Odd Arne Ulriksen Bjørn Åge Leknes Elli Holand og Tor Even Stene Erlend Gjertsen Hege Johannessen og Trygve Einar Engan Inger og Sten Terje Johansen Kjell Arve Sønnesyn Kristin og Jan Leo Fjeldstad Line H. Ekrem og Sindre Helmersen Lotte Audne Hamnes og Martin Hamlandsø Marianne Audne og Ole Hamnes Sigbjørg Ulriksen og Øystein Leknes Silje Fjeldstad og Erlend Høgsnes Solfrid og Ole Emil Solsem Svein Arne Olsen Tina og Tom Einar Ulriksen 3. LEKNES (2016) Anita og Hjørn Strand Anja og Darek Druzkowska Anne Berit og Jan Sandnes Anne Lise Finnestrand og Kjell Arild Gravseth Annette og Gjermund Pettersen Beathe Mårvik Ewa Lyczkowska og Karstein Pettersen Kristin og Jan Leo Fjeldstad Linda Hansen Louise Holmberg og Tor Martin Holnad Mari-Anne Hoff og Per Malvin Sandvik May Danielsen og Kurt Johansen Merethe Solsem og Freddy Gustavsen Renata og Anders Skråen Sissel Haug og Tor Arne Pettersen Siv Aune Steinar Garstad Steinar Hansen Toril og Øystein Killingberg Unni og Dagfinn Johansen 5. HUSBY/SKEI (2017) Anne og Per Otto Furre Audhild Hansen Beate Johansen og Åsmund Nilsen Bjørg og Olaf Nilsson Bjørn Terje Hansen Britt og Ole Kristian Holand Elin og Sigbjørn Pettersen Jessa og Lars Garstad Kirsti Østby Kristin Floa og Arnfinn Holand Laila og Odd Husby Laila og Sveinung Thorvik Lena og Stig Holmstrand Lidia og Karl Oddvar Hakkebo Line Rogne Nina og Stig Holmstrand Tone Rennemo og Per Helge Johansen Torill og Trond Grande Vivian og Bjørn Arne Laugen Wenche og Bernt Erik Thorvik Ågot og Arve Antonsen 9

SØKE KJØPE SELGE LEIE - LÅNE DONERE MISTET FUNNET Spekesild til salgs. Henvendelse Alfred Tlf 743 99 671 971 14 701 Brukt Ku matte ønskes kjøpt! Reidun tlf. 90038741 Juletresalg på Høgbakkan Ring 913 43 873 for avtale. Jan Erling GUDSTJENSTER 24. des Julaftensgudstjeneste i Leka kirke kl. 1200 v/ Donata Faustmann Juleandakt på sykestua etter gudstjenesten 06. jan Leka kirke kl. 1115 03. feb Leka kirke kl 11.15 03. mars Leka kirke kl. 11.15 28.mars Leka sykestue kl. 11.15 31.april Leka kirke kl. 11.15 21.april Leka kirke kl. 11.15 11.mai Leka kirke kl. 1100 - konfirmasjon 17. mai Festgudstjeneste Leka kirke kl. 11.15 ÅRSMØTE Avholdes tirsdag 29. januar 2013 kl. 1930 på Helsesenteret. Vanlige årsmøtesaker. Saker som ønskes tatt opp på møtet må være styret i hende innen 13. januar. Velkommen! Styret i Fagforbundet Leka v/ Anne Furre LEKA SVØMMEHALL Svømmehallen åpner igjen mandag 7. januar og vil da være åpen til fastsatte tider frem til påske. Kulturkontoret 10

Åpent basseng for alle og enhver 2. juledag kl. 1500-1700 Samtidig som julecup en arrangeres i Herlaughallen har vi bassenget åpent for alle som har lyst til å bade litt. Det selges kaffe og noe å bite i. Arr: fotballgruppa og allidrettsgruppa Julecup en har 10-årsjubileum i år!!!! I år som tidligere år vil den spilles i Herlaughallen - 2. juledag fra 1400 ca 1800. Dette gjøres fordi dette er dagen vi føler at flest fotballinteresserte har muligheten til å være med. Det spilles både herre- og dame-klasse, og det er vandrepokal i begge klassene. Aldersgrensen for herrene vil være fra og med 9. klasse og oppover. For damene vil grensen være fra og med ungdomsskolen, og oppover. Startkontingenten for hvert lag vil være på kr. 30 pr spiller. NB maks 6 spillere!!!!. Julecupen har vært en suksess i de ni årene den har vært arrangert, og vi håper derfor at flest mulig stiller opp til denne trivelige dagen. Dette er en fin anledning til å møte gamle kjente til en trivelig prat. Vi håper flest mulig kommer seg ut av godstolen denne dagen og trimmer bort noe julefett Turneringen er åpen for publikum. Påmelding: Gjermund 90 56 77 25 Frist for påmelding er lillejulaften (23.12.) - og salg av kaffe og noe å bite i kl. 1500-1700 Hjertelig velkommen til en aktiv 2. juledag! Arr. Fotballgruppa og Allidrettsgruppa SVØM LANGT - TIL KRETA 2013 Leka svømmehall er igjen med i kampanjen Svøm langt. Alle kan delta. Voksne som svømmer over 10.000 meter i løpet av kampanje-perioden (5.000 meter for funksjonshemmede), og barn som svømmer 2.500 meter (1.500 meter for funksjonshemmede) er med i trekningen av en tur til Kreta. Registreringskort er i svømmehallen. Svøm deg til... er Norges Svømmeforbunds årlige mosjonskampanje, som foregår i perioden 1. januar til 31. mars. Kampanjen har utviklet seg til å bli Norges største mosjonskampanje. Svømming kan være god og varm mosjonsaktivitet, spesielt på kalde vinterkvelder. Gjennom svømming får man trent hele kroppen, samtidig som det er sosialt å reise til svømmehallen sammen med venner og familie. 11

Medlemskontingent i Leka IL 2013 Ungdom og voksne som er med på svømming, småbarnstrim, ballspill, fotball, badminton, linedance, spinning, zumba volleyball med m.m. - dvs ALL aktivitet i basseng - idrettshall og på 2T HUSK Å BETALE MEDLEMSKAPET DITT/DERES I LEKA IL Betalt medlemsskap i Leka IL gjør at du er forsikret under trening/kamper. Barn/Ungdom frem til 16 år Ungdom/voksne fra 16 år og opp Familie kr. 200 pr år! kr. 250 pr år! kr 400 pr år! Konto: 0539 65 36813 INGEN BETALING - INGEN FORSIKRING! (det er også mulig å betale kontant til Annette Th. Pettersen og Kjell Arve Sønnesyn) Takk til alle dere som allerede er medlem. Det betyr mye. Innbetalt kontingent sikrer at vi kan drive med alle aktivitetene til glede for store og små. Hilsen Styret i Leka IL 2T 2013! Oppstart torsdag 3. jaunar Ditt enkle nyttårsforsett. Ta med en nabo og kom og tren. Timeplan 2T Leka IL 2013 Kl Tirsdag Torsdag 18:30 Spinn 30 + litt styrke 19:30 Spinn 45 Spinn 45 Romaskin og Tredemølle står på et eget rom og er klare for å tas i bruk. Kan benyttes i åpningstiden. Priser: 2T er en del av idrettslaget. Derfor er prisene forskjellig for medlemmer og ikkemedlemmer. Det lønner seg derfor å være medlem i Leka IL også når du skal trene på 2T. Voksne (1 vgs og oppover) Medlem Ikke-medlem Enkelttime kr. 50,- kr. 70,- Vårsesong kr. 300,- kr. 600,- Oppfordrer alle som trener på 2T til å ta med en venn på trening! 12

ÅPNINGSTIDER JULA 2012: COOP LEKA Lørdag 22.12 10.00-18.00 Søndag lille julaften 14.00-18.00 Julaften 09.00-13.00 Romjula 10.00-16.00 Nyttårsaften 10.00-16.00 1. nyttårsdag stengt Onsdag 2.1 er butikken stengt fra kl. 09.00 til kl. 14.00 pga varetelling. Vi ønsker alle våre medlemmer og kunder en riktig god jul og et godt nytt år! Husby Handel Søndagsåpent lille julaften kl. 1400-1800 Julaften kl. 0900-1300 1. og 2. juledag stengt Romjula 27., 28. og 29. kl. 0900-1600 Nyttårsaften kl. 0900-1600 1. nyttårsdag stengt Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år! NAV Navkontoret er i romjula åpent torsdag 27. desember fra kl. 10.00-14.00. God jul og godt nytt år ønskes fra oss på NAV-kontoret! Lekatun: Julaften stengt 1. og 2. juledag stengt Tor 27. des åpent kl. 10.00 14.00 Fre 28. des åpent kl. 10.00 14.00 Nyttårsaften stengt 1. nyttårsdag stengt Landbrukskontoret er stengt fra 20.12 04.01 Legekontoret Julaften stengt 1. og 2. juledag stengt 3. juledag åpent kl. 10.00 14.00 Ingen sendeprøver vil bli tatt i romjulen. Ved behov for legevakt: 743 99 750. Leka kommune ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! 13

Vertshuset Herlaug * Julefest på Vertshuset 2. juledag "Absolutt Siste Dans På Tausloftet" Musikk av Knall Brun fra Kolvereid.. Dørene åpner kl. 20.00-02.00. 18 års grense CC kr. 200,- ved innbetaling innen 20. desember konto nr. 4468 050 3467 NB! Kvittering gyldig som billett CC på døra kr. 250,- * Åpen pub Puben vil også være oppe lørdag 22. desember/julepub... åpner kl 21.00-02.00 * Julepub 4. juledag 28. desember kl. 21. -02.00 Vertshuset vil også benytte anledningen te å ønske alle en riktig God Jul & Godt Nytt År! Likens takker dem som har hjulpet oss med ulike arr. i året som har gått! Samt våre gjester for trivlig besøk... Vertshuset Herlaug v. Vidar Femtedagsfest på Solsem lørdag 29. desember Black and Blond spiller til dans. Bar med alle rettigheter. Dørene åpner kl. 2030. VELKOMMEN! Adventslysene Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor. Inger Hagerup 14

Juletrefest i Gutvik Gutvik bedhus 2. juledag kl. 1500 Tradisjonen tro i år som alle år før arrangerer vi juletrefest på bedehuset Gang rundt det juletreet Brit Karin Theimann deltar Vi synger kjente og kjøre julesanger mens Guna Indriksone Frica trakterer pianoet Vi skal spise god julemat og drikke sjokolade/kaffe OG NISSEN KOMMER. Også i år må dere være så snille å ta med et matfat. Vi ønsker store og små hjertelig velkommen til en trivelig juletrefest Alle er hjertelig velkommen Hilsen fra komiteen Juletrefest på Solsem 3. Juledag er det juletrefest på Solsem AL Fjellvang. Vi starter kl 1500 og slutter kl 1700 Det blir servering av kakao, julekaker og rundstykker. Vi oppfordrer alle til å ta med et fat med mat! Vi skal synge og gå rundt juletreet. Kanskje kommer nissen????? Alle er hjertelig velkommen Hilsen AL Fjellvang 15

Ørnerovet på Leka i 1932: En gammel manns erindringer om en hending som satte Leka på det zoologiske verdenskart for alle tider. Av Svein Kvaløy sr Denne lille artikkelen tar utgangspunkt i en personlig meddelelse til Dr. Jan-Åke Dinesson ved Leka helsesenter. Han er meget interessert i ørnerovet og den måten dette i ettertid er behandlet i media og av ornitologer samt andre fagfolk og forståsegpåere. Det er i år 80 år siden ørnerovet fant sted uten at jeg kan se at dette er markert på noen måte, hverken av Leka kommune eller andre. Gjennom mange år har jeg spekulert på hvordan ørnerovet ville blitt behandlet om vekten på lille Svanhild hadde vært oppgitt riktig. Ville det ha ført til faglig annerkjennelse av en unik hendelse og utløst tilstrømming av interesserte, eller ville historien over tid gått i glemmeboka og ikke hatt noen betydning for Lekasamfunnet. I 1932 da ørnerovet fant sted var jeg fem år. Jeg var liten av vekst, men ganske våken og fikk med meg det meste av det som foregikk på et middels stort kystgårdsbruk. Svært god husk har jeg alltid hatt og kan ennå erindre flere hendinger, også før 1932. Den 5. juni i 1932 var en søndag. Det var sol, men en frisk nordlig bris gjorde at det føltes kjølig. Det var kirkesøndag og mange fra Hortavær var kommet inn til Leka allerede kvelden før. Grunnen var at det var barnedåp og at en liten gutt fra Ytterøya i Horta skulle døpes. På Storvollen i Kvaløya hvor vi bodde hadde vi besøk av fars halvbror og sønnen hans fra Horta. Vesterøyn huset i Horta der Svanhild Tidlig på ettermiddagen denne søndagen ble født, slik det ser ut i dag. var jeg sammen med far som kjørte en sekk poteter ned til Kvaløysjøen. Disse skulle fars halvbror ha med seg når han reiste hjem søndag kveld. På hjemveien fra sjøen så vi flere voksne personer som sprang omkring og ropte borte i Kvaløymyra, like ovenfor huset til Nikoline og Lorens Benjaminsen. Far syntes dette var underlig og ropte bort for å spørre hva som var i veien. Da fikk vi høre at det var ei lita jente ved navn Svanhild som var forsvunnet og ikke var å se noen steder. Da vi var de eneste i hele Kvaløygrenda som hadde telefon ble far bedt om å ringe innover på øya for å få flere med i letingen. Han ringte da til sin gode venn Karl Haug som var på besøk hos handelsmann Leif Andersen på Leknes. Der lovte de å få med flere til å være med å lete. Etter hvert kom det til ganske mange, noen på sykkel, de fleste gående, kanskje over 100 personer som ville være med å lete, deriblant Karl Haug og Leif Andersen. Det jeg husker om dette er den store manngarden som ble satt opp og gikk på linje med 4-5 meters mellomrom oppover fjellknausene sør og øst for huset til Benjaminsens der foreldrene til den vesle jenta var innlosjert. Det var et spesielt syn og jeg ser det for meg ennå. Etter å ha gått omtrent en kilometer og kommet fram til ei torvmyr var det noen som fant en sko som de skjønte var Svanhilds. Da ble omgående oppmerksomheten rettet mot fjellet hvor havørna hadde hatt reir i uminnelige tider. Et par ørner fløy også urolig omkring over Storura. Far, sammen med Karl Haug og Leif Andersen, bestemte seg for å gå opp ura for å undersøke om det var noe å se der oppe. De kom ura Storura i Hagafjellet helt opp hvor de kunne se ørnereiret. 16

Det lå på et utspring i fjellet og reiret dekket hele flaten. Det var nok et par unger i reiret, men ellers ikke noe å se eller høre. De satte seg ned, noe motløse, for å hvile før de begynte nedstigningen. Far pekte bort på en fjellhylle, et stykke opp for øverste kant av ura, og mente at de burde undersøke der også for sikkerhets skyld før de gikk nedover igjen. De andre to mente at dette ikke hadde noe for seg, det var både bratt og farlig å komme seg opp dit. Fjellhylla hvor Svanhild ble funnet. Den ligger Over og ut til høyre for det røde merket som Er malt på fjellet. Ørneredet lå opp og til høyre Fra fjellhylla, utenfor bildet. Far ga seg ikke og de andre to ble med bort og opp mot hylla som lå på toppen av et stup på adskillige meter. Far måtte ha hjelp for å komme opp på berghylla. Han stod på skuldrene til Karl Haug samtididig som Leif Andersen støttet Karl. Der oppe på hylla lå lille Svanhild og sov. Far vekket henne forsiktig, men hun var svært redd og gråt så det hørtes helt ned til bunnen av ura. De tre karene fikk ropt ned og gitt beskjed om at Svanhild var funnet og var i live. De byttet på å bære henne ned. Hun gråt fortsatt, men roet seg etter at Leif Andersen hadde gitt henne litt sjokolade. Far fortalte mange ganger senere om det fantastiske øyeblikket da de kunne overlevere Svanhild til foreldrene som etter hvert var kommet til. Svanhild ble båret nedover til Benjaminsens hus og distriktslegen ble budsendt. Han undersøkte Svanhild og kunne konstatere at hun var kommet fra «flyturen» uten skader. Kjolen og skjerfet som Svanhild hadde på seg var gjennomhullet av ørneklørne og hun hadde også så vidt noen risp på brystet. Etter undersøkelsen skulle Svanhild veies. Det ble brukt en vanlig bismer til veiingen, en slik som fantes på de fleste gårder på den tiden. De tredde et kosteskaft eller lignende gjennom ringen på bismeren, legen og Haldor Hansen, far til Svanhild, løftet jenta opp på bismerkroken. De stødde henne mens avlesningen av vekten ble foretatt av Øystein Olufsen, en gårdsdreng hos Haldor. Disse bismerne veide i pund på den ene siden og mark på den andre, henholdsvis 484 gram og 242 gram. Øystein, som stod for avlesningen, En slik bismer ropte ut 19! ble Svanhild veid med. Distriktslegen trodde da at dette var 19 kilo, noe han både skrev i sin journal og senere holdt fast ved. Svanhilds virkelig vekt den gangen var noe i nærheten av 9,2 kilo og ikke 19 som det «offisielle» utsagnet var. Dette har i ettertid fått en rekke ornitologer og andre forståsegpåere til å postulere at dette ørnerovet var rent oppspinn. Jeg husker også godt en vitenskapsmann som like etter ørnerovet kom fra Oslo for å se nærmere på saken. Han het Hartvig Huitfeldt-Kaas og var zoolog. Han var oppe ved ørnereiret, så senere på klærne som Svanhild hadde på seg denne dagen ørna tok henne og var helt overbevist om at Svanhild bare var kommet opp på fjellhylla i Storura i Hagafjellet ved at ørna hadde båret henne med seg dit. Husker godt da denne mannen kom gående inn på tunet på Storvollen svingende en stor ørnefjær han hadde funnet oppe i fjellet. Noen uker etter ørnerovet kom Svanhilds foreldre med Svanhild hjem til oss. De hadde vært i Brønnøysund og fått tatt bilde av Svanhild. De takket far nok en gang for hans 17

avgjørende innsats som førte til at historien fikk en lykkelig slutt. De hadde med et foto av Svanhild som de gav til far. Husker godt at Svanhild stod ved siden av min eldste søster som var jevngammel med henne. Svanhild var tydelig mindre og mer spedlemmet enn min søster som var bare så vidt var over 20 kilo da hun begynte på folkeskolen i 1936, 8 år gammel. I mange år etter ørnerovet var det lite blest om dette. Folk her på Leka visste at det hadde funnet sted det var bortimot 100 vitner til at Svanhild ble funnet oppe på fjellhylla. Folk her hadde mange ganger sett ørna ta stor fisk og oppfattet det hele som en hendelig tildragelse som fikk en heldig slutt. Epilog: Det som forundrer en som selv har naturvitenskapelig bakgrunn er den komplette mangel på ydmykhet over naturens og biologiens mangfold som en lang rekke forståsegpåere har konkludert med i denne saken. Folk på disse kanter har kjent havørna i hundrevis av år og vet at når forholdene, både meteorologisk og topografisk ligger til rette, så kan ørna slå ned i et bytte og oppdriften kan få den til å løfte byttet mye tyngre enn den er selv og fly ganske langt før byttet settes ned. Når ørna slår ned i et bytte låses klørne fast og ørna selv kan ikke løsne på dette før byttet settes ned og vekten tas vekk fra klørne. Et tilfelle der dette blir illustrert opplevde vi tidlig i 1940-årene. En nabo til Benjaminsen hadde en sau og to lam gående på beite på Krintholmen, ca. en km nordvest for der ørna tok Svanhild. Tidlig på høsten ble det ene lammet borte. Sønn i huset Trygve og jeg var bestevenner. Vi lette etter lammet som vi trodde hadde druknet. Vi saumfor havbunnen mellom holmen og landet innenfor med «flyndrekikkert», men fant ingen ting. En søndag litt senere var vi på tur oppe i fjellet, noe øst for Storura og Hagamyra nedenfor. Da så vi noe hvitt som beveget seg borte i myra. Vi kom oss bortover dit og fant da et lam med skjev hals og kraftige merker etter ørneklør i nakken. Sårene var betente og væsket. Vi fikk med oss lammet hjem til Trygve og veide det. Vekta var så vidt jeg husker rundt 10 kg. Lammet ble behandlet med tretjæreomslag, men måtte slaktes noen uker senere da det ikke ble bra av betennelsen, hadde vansker med å ta til seg fôr og ikke fikk rettet opp den store skjevheten i nakken. Lammet var tatt ute på Krintholmen og båret noe lenger enn den avstanden som tilfellet var med Svanhild. Ørna hadde antakelig mistet oppdriften og måtte sette lammet ned på myra. Etter at klørne løsnet satte nok lammet på sprang bort fra ørna som ikke kunne få tak i det og kunne lette uten at det var tilstrekkelig oppdrift. Det ble heller ikke gjort noe nummer av denne hendingen folk oppfattet den som en naturlig ting. Det var under okkupasjonen og det hendte så mye annet og mer merkverdig på den tiden at ingen fant det verdt å varsle myndigheter eller andre om det. Min far omkom ved en arbeidsulykke i 1942. Mye av det jeg har memorert her har jeg direkte fra ham. Han var også med oss barna opp i Storura i Hagafjellet og viste oss hvor han fant Svanhild. Ørna som tok Svanhild ble antakelig skutt noe senere. Havørna hadde reir i Hagafjellet mange år etter «ørnerovet». Da Hagamyra for mange år siden ble dyrket opp og det ble en del sprengningsarbeider i forbindelse med dette, flyttet ørna og bygget reir andre steder. Svanhild ved utsiktspunktet «Ørerovstedet» hvor en ser rett mot Hagafjellet 18

Til Lekas melkeprodusenter og andre interesserte: Her kommer et utvalg av nye tall for produksjon og helse for kyrne i kommunen: Faglig rapport med fakta om storfeholdet i Leka produsentlag for årene 2011 og 2010, sammenlignet med 2004. Rapporten fra Tine Midt-Norge (TMN)omfatter ca 70 produsentlag i fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hele rapporten finnes på Tine rådgivning og medlem sine nettsider. Og i papirutgave. TITTEL LEKA 2011 2010 2004 TINE MIDT 2011 KOMMENTAR MELKEKVALITET Protein%... 3,40 3,4 3,32 3,34 Best i TMN 2010 og i 2011, blant de 10 beste i 2004. Gratulerer igjen! Celletall i melk 105 110 109 126 Nest lavest i TMN 2011, 2010 (knepent slått av Rindal, Møre), blant de 10 laveste i 2004. Dette er ett av målene for god melk og jurhelse, og som krever god og kontinuerlig påpasselighet. Godt gjort! Andel 2. og 3. klasser 0,57 2,58 3,9 3,53 Best i TMN i 2011, pga ingen sporetrekk, lavt for frie fettsyrer( som har variert i Leka). Bakterierinnhold: ingen 2. el 3. klasser. Bravo! 2010 ca 16. plass, 2004 i dårligste halvdel. Elitemelk, % av volum.90,61 94,98 95,4 92,13 Her ser vi en gradvis nedgang som er beklagelig, og som kan det tyde på større forskjeller på brukene mht melkekvalitet enn før? Tillegg minus trekk, øre/ liter 54,2 49 40,8 42,8 Klart best i TMN 2011. 2010 på gjennomsnittet for regionen. Dette har sammenheng med oppnådd melkepris (ikke medtatt distriktstilskudd) der Leka også er klart best i 2011 med 431 øre pr. liter melk. I 2004 på ca 17.plass. HELSE Alle behandlinger, pr årsku..0,65 0,88 1,2 0,55 En klar forbedring over tid, for her har Lekabønder vært blant de mestbehandlende i TMN i mange år. Neppe pga spesielt svak dyrehelse, men for mer bruk av dyrlege generelt. En kontakt dere imidlertid kan ha hatt god nytte av: Det er god overlevelse av kalver. Det behandles mindre enn gjennomsnittet av ketose og melkefeber (5. færrest behandlinger i TMN, flott for en så risikofylt sjukdom som melkefeber) så det er nok bra rutiner på forebygging. Mindre behandling for brunstmangel også, etter hvert. Bra! Dyrlegebruken er høyest på jurhelse. Og dere får jo igjen for dette, ser vi! I form av f.eks rel. lavere mastittkostnader, høy melkekvalitet og pris: Mastittkostnaden i Leka er beregnet til 0,6 øre over snittet i TMN, mens pristillegget i Leka er på 11,4 øre over snittet! Men det er likevel akkurat her jeg har lyst til å gjøre noen grep for å se om vi kan hente ut mer helse og produksjon med mindre utgifter. For det ble sjaltet ut 7,8 % av kyrne her på grunn av mastitt i fjor. Det er noe høyere enn i nabokommunene. Landssnittet er på rundt 6 %. I tillegg behandles det litt flere mastitter her (0,31 tilfeller pr årsku, landssnittet er 0,23).Men den kulturen vi har på å følge godt med jurhelsa er veldig verdifull, en ressurs å ta med videre! Du som er intressert: Jeg formidler videre signaler fra jurhelseekspertisen i neste nr. PRODUKSJON Avdrått, kg EKM pr årsku..7766 7860 6761 7340 I 2011 på 7. plass i TMN, i 2010 på 5. plass. I 2004 på 23. plass. Dette går rette vegen, ja! Tilvekst slaktevekt gram pr dag, ung okse 561 527 472 500 I 2011 best i TMN, og en god utvikling, så flott! I 2010 nr 4. I 2004 så vidt over snittet. Leveringsprosenten for melk i Leka er ikke den beste, det går en del til kalvene? Kan hende det er det vi får igjen her? Og nedenfor: 19

Mista kalver i % av fødte kalver 2,7% 1,9% 3% 3,9% I 2011 på ca 7.plass. Det har vært bedre resultat enn dette i Leka, men vi ligger stadig godt an. En del av de nybygde store fjøsene i TMN har vist seg å ha lite gjennomtenkte oppstallingsløsninger som kan gi store utslag på kalvedødeligheten, dessverre. FRUKTBARHET FS-tallet, kalt temperaturen på fruktbarheten, en interessant økonomisk faktor, som vi har hatt litt fokus på tidligere:.58,7 57 47 61,1 Vi nærmer oss snittet, selv om det er nedenfra.., og det har kanskje begynt å stabilisere seg. De fleste namdalskommunene ligger over snittet med Bindal på 2.plass i regionen med FS-tall på over 70! Gratulerer! Ellers er Lierne og Grong sterke her. Som vi ser nedenfor: når lekabonden endelig bestiller inseminasjon, blir det gjerne kalv i kua, så det er ikke evnen til å forstå og å finne brunster i og for seg som er problemet. En del av kvigene hos oss blir for gamle og feite ved første kalving. Snittalder ved 1. kalving er her 26,3 mndr., 4.dårligst i Namdalen.( Hege Overrein framholdt at kvigene bør få vokse slik at de veier 400 kg ved inseminasjon 14-15 mndr gamle. Så trappe ned på foringa så de ikke blir feite.) Det andre at det går så lang tid mellom kalving og ny drektighet. Det blir for feite kyr i seinlaktasjon(og sintid) og dermed for lang tid fra kalving til kua kommer i energibalanse og kan ta kalv. Det ser man også av den store andelen feittrekk på slakta kyr herfra; vi ligger langt over Nærøy og Vikna, og dessverre nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet, 34 % feittrekk hos oss mot 18 % i landssnitt. Dette kan være symptom på et foringsproblem som har stor virkning på fruktbarheten: For lite mat tidlig og for mye seint i laktasjonen. Neste drektighet blir forsinket, det blir en lang tørrperiode, kua stiller til kalving for feit, og så er det på`n igjen. Noen bedre FS-tall for 2011 enn 95, som er Per Otto Furres..? Gi meg beskjed! Uansett, gratulerer til Per Otto med godt resultat! Ikke-omløpsprosenten, dvs hvor stor prosent av dyra som tar kalv etter inseminering er imidlertid over landsgjennomsnittet:72% 73,9% 74 % 69,6% En svak tilbakegang fra de senere år, men det er altså åpenbart ikke her skoen trykker. I Leka var det i 2011 416 årskyr. Til sammenligning hadde Nærøy 1793 og Vikna 666. Antall årskyr pr melkebruk var i Leka 17,3, i Nærøy 26 og i Vikna 27,8. Landssnittet er på 22 årskyr pr melkebruk. Hilsen dyrlegen, Tone Rennemo RUTEENDRINGER I JULEN: 20