Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Oppland fylkeskommune FYLKESMANNEN I OPPLAND Miljøvernavdelingen

Forord Denne rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet Villrein og ferdsel. Initiativet til prosjektet ble tatt av Planrådet for villrein i Rondane. Prosjektet er etablert i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, samt KS. Oppland fylkeskommune har hatt prosjektansvaret, med Hilde Bye som prosjektleder. Styringsgruppe for prosjektet har vært Planrådet for villrein i Rondane. Formålet med prosjektet har vært å få en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde. Dette for å få et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, utbygging og forvaltning i området. Prosjektet har bestått av to delprosjekter. Formålet med delprosjekt 1 har vært å kartlegge ferdsel innen planområdet, mens delprosjekt 2 har hatt som formål å kartlegge ferdselen ut fra utvalgte hytteområder. Denne rapporten omhandler delprosjekt 2, og oppsummerer resultatene fra en undersøkelse som er gjennomført blant hytteeierne i ulike områder i Rondane midt og sør. I forbindelse med utredningen har vi fått hjelp med adresseinnhenting fra kommunene Ringsaker, Åmot, Ringebu, Nord-Fron, Stor-Elvdal og Sel. Vi vil rette en takk til kommunene for den hjelpa vi har fått. Simen Flygind, Østlandsforskning, har laget alle kartene i rapporten. Rapporten er gjennomgått og kommentert av styringsgruppa for prosjektet. Konklusjoner og eventuelle feil og mangler ved rapporten er imidlertid forfatterens ansvar. Lillehammer juni 2003 Marit Vorkinn Prosjektleder

Innhold 1 Innledning 1 2 Gjennomføring, utvalg og representativitet 3 2.1 Metode 3 2.2 Utvalg og svarandel 5 2.3 Rapportering 9 3 Om fritidshuset 10 4 Om eierne av fritidshuset 16 4.1 Kjønn, alder og familiesituasjon 16 4.2 Bosted 17 4.3 Frilufstlivinteresse og erfaring 18 5 Bruk av fritidshuset 21 5.1 Bruksmåter 21 5.2 Dagsturer 22 5.3 Overnattinger 23 5.3.1 Antall overnattinger sett i forhold til ulike kjennetegn ved hytta 25 5.3.2 Antall overnattinger sett i forhold til ulike kjennetegn ved eieren 28 5.4 Hvilke faktorer er viktige for bruken av fritidshuset - hytteeiernes egne synspunkter 29 6 Bruk av områdene rundt hytta til friluftsliv 33 6.1 Bruk av områder 33 6.2 Antall turer 34 6.3 Aktiviteter 36 6.4 Lengste tur fra hytta 37 6.5 Bruk av ulike naturtyper 39 6.6 Bruk av skiløyper og stier siste år 42 6.6.1 Bruk av skiløyper siste år 42 6.6.2 Bruk av stier og veier siste år 44 6.7 Bruk av bil til utgangspunkt for turer utenom nærområdet - de som utøvde friluftsliv siste år 46 6.8 Turmål 47 6.8.1 DNTs hytter 47 6.8.2 Turmål på lange turer 49 6.9 Sett villrein? 50

7 Bruk rundt det enkelte hytteområde 51 7.1. Hvordan er bruken målt og rapportert? 51 7.2 Bruk ut fra hyttene ved Skramstadseter 52 7.2.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 54 7.2.2 Besøk på DNT-hytter siste år 55 7.2.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 55 7.3 Bruk ut fra hyttene i Skvaldra-området 56 7.4 Bruk ut fra hyttene i Gammelskolla-området 59 7.5 Bruk ut fra hyttene i Øyungen-området 61 7.5.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 63 7.5.2 Besøk på DNT-hytter siste år 64 7.5.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 65 7.6 Bruk ut fra hyttene ved Myklebyseter 66 7.6.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 68 7.6.2 Besøk på DNT-hytter siste år 69 7.6.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 69 7.7 Bruk ut fra hyttene på Hirkjølen 70 7.7.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 72 7.7.2 Besøk på DNT-hytter siste år 72 7.7.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 72 7.8 Bruk ut fra hyttene ved Gunstadseter 73 7.8.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 75 7.8.2 Besøk på DNT-hytter siste år 75 7.8.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 75 7.9 Bruk ut fra hyttene i Øksendalen 76 7.9.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 79 7.9.2 Besøk på DNT-hytter siste år 79 7.9.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 80 7.10 Bruk ut fra hyttene i Trabelia 81 7.11 Bruk ut fra hyttene på Venabygdsfjellet 83 7.11.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 86 7.11.2 Besøk på DNT-hytter siste år 87 7.11.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 87 7.12 Bruk ut fra hyttene ved Furusjøen 88 7.12.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 90 7.12.2 Besøk på DNT-hytter siste år 91 7.12.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 91 7.13 Bruk ut fra hyttene på Mysusæter -indre områder 92

7.14 Bruk ut fra hyttene på Mysusæter -fremre områder 95 7.14.1 Yttergrenser for bruken: Turmål på lengste dagstur fra hytta siste år 97 7.14.2 Besøk på DNT-hytter siste år 98 7.14.3 Turmål i langtursona som vanligvis besøkes hvert år 99 8 Oppsummering og diskusjon av hovedresultater 100 8.1 Gjennomføring av undersøkelsen 100 8.2 Et hytteliv i pakt med norske frilufstlivtradisjoner 100 8.3 Bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og vinterbrøyta vei 101 8.4 Ferdselen ut fra hyttene er stor 103 8.5 De nærmeste områdene brukes mest 104 8.5.1 Snaufjellet er mer attraktivt enn skogsområdene 105 8.5.2 Turmål 105 8.6 Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder 106 8.7 Bruken av bil til turområdene er moderat 107 8.8 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt 108 8.9 Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene av ferdsel ut fra hyttene 108 9 Referanser 110

1 Innledning Villreinen i Snøhetta og Rondane er sammen med villreinen i Sølnkletten den siste rest av den opprinnelige europeiske fjellreinen (INARDO 2003). Norge har et særlig ansvar for å ivareta villreinen bl.a. gjennom Bern-konvensjonen. I Rondane er villreinens leveområder samtidig attraktive for mange former for friluftsliv. Den store bruken av området til rekreasjonsformål har også ført til en utbygging av overnattingsmuligheter i randsona, både i form av hytter og reiselivsbedrifter. Det offentlige har derfor sett et behov for å regulere bruken av villreinens leveområde og randsonene til dette, ut over de områder som ble vernet som nasjonalpark i Rondane i 1962. Etter et lokalt initiativ påla Miljøverndepartementet i 1990 fylkeskommunene i Hedmark og Oppland å gjennomføre et felles fylkesdelplanarbeid for Rondaneregionen. Målet med planen var å sikre villreinens leveområder i Rondane, men også å ivareta andre naturverdier. Den første fylkesdelplanene ble vedtatt av Miljøverndepartementet i 1992 (Bråtå 1997). Hedmark og Oppland fylkeskommune tok mot slutten av 1996 initiativet til en revisjon av gjeldende plan. Revidert planforslag ble framlagt i november 1997. Selve planområdet ble sterkt utvidet, slik at både villreinens leveområde (tidligere plan) og influensområdet til leveområdet ble inkludert. Det ble også utarbeidet et forslag til handlingsprogram, for å få til et samarbeid om ulike tiltak som kan sikre villreinens leveområde. Den reviderte planen ble endelig godkjent av Miljøverndepartementet i mai 2000 (Hedmark & Oppland Fylkeskommuner 2000). Når det gjelder næringsutvikling heter det i godkjenningsbrevet fra MD at Planen inneholder en restriktiv holdning til næringsutvikling og andre former for aktivitet som kan komme i konflikt med villreinens interesser. Det er likevel rom for en fleksibilitet når en har registreringer som på en grundig måte dokumenterer villreinens trekk og ferdsel gjennom dette relativt store området. Dette vil ha betydning for observasjonsområder og for ferdselsforbud og for en mer fleksibel forvaltning i kommunedelplanområdene. Også i forhold til områdeavgrensningen blir det påpekt at det er behov for å utvikle og dokumentere grunnlaget for den områdeinndelingen som er foretatt. Interessen for nye former for utmarksbasert næringsutvikling er stor. Dette har sin bakgrunn både i omlegginger i landbrukspolitikken (Landbruksdepartementet 1992-93, 1999-2000) og i markedsmessige forhold, som økende etterspørsel i ferie- og

fritidsmarkedet og synkende lønnsomhet i tradisjonelle landbruksnæringer. En må derfor forvente et økt press mot utnytting av utmarksarealene i årene framover, ikke minst med tanke på hyttebygging. Et slikt økt press vil en sannsynligvis også oppleve i randsonene til Rondane. Det har det siste året vært en diskusjon mellom enkelte kommuner, fylkeskommunene, fylkesmennene og planrådet knyttet til effekten av kanaliseringstiltak og betydningen av enkeltinngrep som størrelsen på hytter, antallet og nærheten til villreinområdet. Planrådet ønsker derfor å få en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, utbygging og forvaltning i området. Denne rapporten er utarbeidet for å bedre kunnskapsgrunnlaget for slike beslutninger og belyser en type ferdsel i området, ferdselen ut fra private hytter i Rondane midt og nord. 2

2 Gjennomføring, utvalg og representativitet 2.1 Metode Ut fra de økonomiske rammene for prosjektet, ble det valgt å gjennomføre en postal intervjuundersøkelse blant et utvalg hytteeiere. Bruken av hytta og områdene rundt ble kartlagt ved at respondentene ble bedt om å oppgi bruken for de siste 12 månedene. Det er klart at en slik måte å samle inn data på medfører visse svakheter. Den største svakheten er knyttet til respondentenes problemer med å huske såpass langt tilbake som 12 måneder. Dette problemet er muligens større jo mer hytta er brukt. Resultatene for bruken må derfor ikke anses som helt nøyaktige overslag, men brukes med et visst skjønn. Kartlegging av bruk av friluftsområder er generelt komplisert, spesielt når en skal kartlegge bruken over et såpass langt tidsrom som 12 måneder. Ideelt sett skulle hver tur som var tatt ut fra fritidshuset vært registrert på et detaljert kartgrunnlag. Dette var verken praktisk eller økonomisk gjennomførbart. For de som hadde tatt mange turer ville en måtte ha sendt med svært mange kart, dersom en skulle greid å holde de ulike turene fra hverandre. Det er et åpent spørsmål om en ville ha greid og fått respondentene til å tegne inn alle turene, og om dette hadde blitt nøyaktig nok. Kartene måtte også ha vært digitalisert før bearbeiding, noe som ville ha krevd langt større økonomiske rammer. For å kartlegge bruken av områdene rundt hytta, ble det valgt en løsning der det ble utarbeidet et eget kart for hvert hytteområde. Dette kartet ble utarbeidet i samarbeid med kommunene. Rundt hvert hytteområde ble det tegnet inn et nærområde. I tillegg ble opptil 5 andre områder avmerket som dagstursoner. Annet areal på kartet ble benevnt langtursone/andre områder. Det ble lagt stor vekt på at dagstursonene skulle samsvare med den faktiske bruken av områdene, og hva som oppfattes som delområder av utøverne selv. I spørreskjemaet ble så respondentene spurt om antall turer i hver av sonene på kartet, fordelt på vintersesong, skiturer etter påska og barmarksesongen. I skjemaet var det også en forholdsvis omfattende forklaring om hvordan spørsmålet skulle fylles ut. Respondentene ble også bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde utøvd i de ulike sonene. Spørsmålet omfattet 7 aktiviteter, i tillegg til en annen - kategori. Antallet som krysset av for aktiviteter var en del større enn antallet som besvarte spørsmålet om antall turer. For begge spørsmål beregnet vi imidlertid hvor stor andel som hadde brukt de ulike sonene pr. år. For bruksspørsmålet ble de tre sesongene sett under ett, og for aktivitetsspørsmålet ble alle aktiviteter sett under ett. Tabell 1 viser bruksandelen for de sju sonene, beregnet ut fra de to ulike spørsmålene. Det er et visst avvik mellom de to beregningsmåtene for dagstursone 2 (8%), men samsvaret mellom 3

resultatene fra de to beregningsmåtene må generelt sies å være svært tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt når en tar i betraktning at svarene bygger på store matrisespørsmål, og at antallet som svarte på de to spørsmålene varierte. Resultatene tyder på at respondentene har fylt ut skjemaene nøyaktig, og at resultatene er pålitelige. Tabell 1 Andel som har brukt de ulike sonene gjennom året - en sammenligning av resultater beregnet ut fra spørsmålet om antall turer og spørsmålet om aktiviteter utøvd i de ulike sonene. Basert på antall turer i de ulike sonene (N=1073) Basert på aktiviteter utøvd i de ulike sonene (N=1236) Nærområdet¹ 1 2 3 4 5 Langtursona 76% 68% 71% 48% 45% 27% 25% 78% 65% 63% 45% 42% 26% 22% I praksis varierer de ulike delområdene mht. størrelse og avstand fra hytteområdene. Dette fanger opp den naturlige variasjonen mellom områdene. For å validere områdebruken, men ikke minst for å få direkte sammenlignbare data fra hytteområde til hytteområde, ble det også stilt en del tilleggsspørsmål om bruken. Dette gjaldt bl.a. bruk av merka skiløyper og stier versus ferdsel utenom slike løyper/stier, hvor langt vekk fra hytta hytteeierne hadde vært til fots og på ski, bruk av naturtyper og besøk i langtursona. 4

2.2 Utvalg og svarandel Utvalget av områder ble foretatt av styringsgruppa for prosjektet. Siden det allerede var gjennomført en del brukerundersøkelser i nordre deler av planområdet, valgte en å konsentrere seg om midtre/søre deler av planområdet. Følgende områder ble valgt ut (jfr. figur 1) 1. Mysuseter, indre (Tjønnbakken/Berget/Stor-Ula) og fremre områder (langs fylkesveien ned til Otta), Sel kommune. 2. Furusjøen-/Kvamsfjellet, Nord-Fron kommune. 3. Venabygdsfjellet/Trabelia, Ringebu kommune. 4. Ringsakerfjellet øst for Åstadalen1, Ringsaker kommune. 5. Myklebyseter, Stor-Elvdal kommune. 6. Gunstadsteter, Stor-Elvdal kommune. 7. Øksendalsområdet, Ringebu kommune. 8. Hirkjølen, de hyttene som ligger i Ringebu kommune. 9. Skramstadseter-området, Åmot kommune. Planene var å sende ut skjema til maks. 250 hytteeiere i hvert område. Der det var færre hytteeiere i et område, ble skjema sendt ut til alle2. For å undersøke om plasseringen av hytter i skogbeltet fører til annerledes bruk av områdene innenfor sammenlignet med plassering av hyttene opp mot snaufjellet, ble utvalget på Mysusæter og Venabygdsfjellet utvidet. På Venabygdsfjellet ble det sendt ut 200 skjema til eiere av hytter i Trabelia- området og 200 til hytteeiere på selve Venabygdsfjellet. Også på Mysusæter ble det plukket ut to delområder på tilsvarende måter, og også her var planene å sende ut skjema til 200 hytteeiere i hvert område. Antall hytteeiere i de utvalgte områdene viste seg imidlertid å være færre enn antatt. Dersom utvalget skulle ha blitt utvidet, ville dette ha ført til at siste purring ville ha kommet midt i julestria. Dette er ikke tilrådelig, og en utvidelse av utvalget ville derfor ha betydd at datainnsamlingen måtte ha ventet til etter nyttår, i stedet for at den ble igangsatt i begynnelsen av oktober. Det ble derfor valgt å bruke de utvalg som forelå. Adresser til hytteeierne ble skaffet fra GAB-registeret, noen fra kommunene selv og noen fra Statens Kartverk. I utgangspunktet plukket vi ut alle adresser innenfor et geografisk avgrenset område. I GAB-registeret er alle eiere registrert, dersom det er flere eiere til en hytte. Listene ble først gjennomgått og sjekket for dette, slik at kun én eier pr. hytte fikk tilsendt skjema. Det viste seg likevel at det ble sendt ut dobbelt skjema for 4 hytter. 1 Bjønnåsen-området ble unntatt fordi det her nylig var gjenomført en lignende undersøkelse. 2 Et fåtall eiere i GAB-registeret hadde ufullstendig adresse, slik at utsending av skjema ikke var mulig. 5

Figur 1 Studieområdet 6

Listene viste at antall bedriftshytter var svært få, og at resultatene mht. bedriftshytter ville bli svært usikre. Disse ble derfor tatt ut fra utvalget. I de oversendte listene var det heller ikke skilt mellom bebygde og ubebygde fritidseiendommer. Dette var en klar over på forhånd, men det var et forhold en ikke hadde mulighet til å gjøre noe med. I alt 24 skjema ble returnert fordi tomta ikke var bebygd. I tillegg ble 3 skjema returnert fordi respondentene var fastboende, 14 skjema ble returnert pga. ukjent adresse, 1 skjema ble returnert fordi vedkommende ikke hadde hytte i området, 3 respondenter var døde, 1 respondent var for gammel til å svare, 4 respondenter hadde solgt hytta, mens 1 respondent akkurat hadde overtatt hytta. I alt var det 55 skjema som var ugyldige, dvs. at en sto igjen med et nettoutvalg på 1954 personer. Etter en ordinær utsendelse og to purringer, ble i alt 1255 skjema returnert i utfylt stand. Dette gir en svarandel på 64%. I andre hytteundersøkelser i Sigdal, Krødsherad, Bykle, Holtålen, Os og Sjusjøen har svarandelen variert mellom 32 og 52% (se oppsummering i Velvin et al. 2000: 21). Svarandelen i denne undersøkelsen må derfor sies å være god, særlig når en tar spørreskjemaets lengde og kompleksitet i betraktning. Kommentarer enten via telefon eller pr. post tyder på at to grupper av hytter kan være underrepresentert i utvalget. Dette er hytter som enten brukes svært mye eller svært lite/overhodet ikke. 7 hytteeiere ga beskjed om at de ikke kom til å besvare skjemaet fordi de ikke hadde brukt hytta siste år. Noen nevnte at disse hyttene var små. Det kom også et par telefonsamtaler fra hytteeiere som brukte hytta svært mye, og som syntes det ble altfor omfattende å fylle ut skjemaet. Hvorvidt dette kan ha ført til skjevheter i materialet er det ikke mulig å si noe sikkert om, men det kan tenkes at bortfallet av lite og svært mye brukte hytter til en viss grad oppveier hverandre når det gjelder bruk. Velvin (2002) hevder imidlertid at en må gå ut fra at hytteeiere som bruker hytta sjeldent har mindre interesse av å delta i forholdsvis omfattende hytteundersøkelser, sammenlignet med de som bruker hytta ofte. Dette vil eventuelt kunne føre til at bruken blant de som svarer ligger høyere enn gjennomsnittet for populasjonen. Basert på intervjuer med hytteeiere som i utgangspunktet ikke ønsket å svare på et tilsendt skjema, samt en analyse av bruksfrekvensen i forhold til svartidspunkt (før/etter purring), tyder på at bruksfrekvensen kan ligge 10-20% for høyt i denne typen utvalgsundersøkelser, sammenlignet med totalpopulasjonen (Velvin et al. 2000). Velvin brukte imidlertid kun en purring, og oppnådde en total svarandel på 48%, dvs, adskillig lavere enn i denne undersøkelsen. Både Velvin og tidligere undersøkelser har benyttet en faktor på 10% for å redusere antall overnattinger (Velvin 2000:26). 7

Svarandelen i denne undersøkelsen varierer en god del mellom områdene. Tendensen er at svarandelen er bedre jo lengre sør en kommer. Hva årsaken til dette kan være, er uvisst. Det er imidlertid mulig at det har vært gjennomført undersøkelser i noen områder for en viss tid tilbake. I en telefonhenvendelse ble det bl.a. hevdet fra en hytteeier på Mysusæter at vedkommende hadde svart på et skjema for ikke så lang tid tilbake. Tabell 2 Svarandel i det enkelte området og totalt Område Utsendt Ugyldige Nettoutvalg Retur Svarandel Skvaldra 130 4 126 88 70% Gammelskolla 94 2 92 67 73% Øyungen 135 5 130 93 72% Myklebyseter 97 97 69 71% Gunstadseter 30 30 22 73% Skramstadseter 250 11 239 149 62% Hirkjølen 49 2 47 31 66% Øksendalen 250 8 242 154 64% Trabelia 200 10 190 120 63% Venabydsfjellet 200 3 197 117 59% Kvamsfjellet 250 3 247 144 58% Mysusæter-indre 191 4 187 111 59% Mysusæter-fremre 133 3 130 84 65% Uvisst 6 I alt 2009 55 1954 1255 64% 8

For å kontrollere om svarandelen varierte mellom innenbygds og utenbygds eiere ble utsendelseslistene (basert på GAB-registrene) sjekket opp mot innkomne svar. (Utsendelseslistene hadde postnummer til eiers adresse, slik at det var mulig å skille mellom innenbygds og utenbygds eiere). I de fleste hytteområdene viste det seg at færre av de innenbygds eierne hadde svart, sammenlignet med utenbygds eiere. Men i og med at utenbygds eiere dominerer i de fleste hytteområdene, er det lite sannsynlig at dette vil påvirke resultatene for hvert hytteområde sett under ett (tabell 3). Tabell 3 Andel innenbygdsboende i utsendelseslistene (basert på GAB-registeret) sammenlignet med de som har svart på spørreskjemaet Område Andel innenbygdsboende Ringsakerfjellet Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia/ Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter Utsendelses-lister 45% 15% 3% 22% 4% 21% 17% 31% 20% Besvart skjema 41% 12% - 18% 7% 18% 15% 25% 21% 2.3 Rapportering Flere tabeller og figurer viser prosentvise fordelinger for hvert enkelt hytteområde. En må her være obs på at særlig for Gunstadseter og Hirkjølen er antall respondenter få, slik at resultatene må brukes med forsiktighet. Pga. avrunding til hele prosenttall, kan summen i enkelte tabeller og figurer avvike fra 100%. Begrepene hytter og fritidshus brukes i rapporten som synonymer. I flere spørsmål er det spurt om den samlede bruken ut fra hyttene. For enkelhets skyld refereres det i mange tilfeller til hytteeieren, f.eks. at en viss andel av hytteeierne har brukt et bestemt område. 9

3 Om fritidshuset De aller fleste fritidshus i undersøkelsen er frittstående hytter (95%). Om lag 5% er seterhus, jakt- eller fiskebuer, mens bare 0.4% er av en annen type. Hovedtyngden av fritidshusene er bygd på 60- og 70-tallet (figur 2). En femtedel av fritidshusene er eldre, og en knapp fjerdedel av fritidshusene er bygd på 80-tallet eller seinere. Figur 2 Når ble fritidshuset bygd? (N=1215) 35 33,3 30 25 22,2 20 15 13 10 8,5 9,1 8,2 5 3,7 0 Før 1940 1940-49 1950-59 1960-69 1970-79 1980-89 1990-99 Det er en del forskjeller mellom områdene i forhold til hvor gamle hyttene er. Myklebyseter, Gammelskolla, Venabygdsfjellet, Furusjøen og indre deler av Mysusæter har den største andelen av eldre hytter (tabell 4). I Myklebyseterområdet er hele 45% av hyttene bygd før 1960, mens andelen er på om lag 30% i de andre nevnte områdene. Fremre deler av Mysusæter har den klart høyeste andelen med nye hytter. Her er over halvparten av hyttene bygd utover fra 80-tallet. Også i Skramstadseterområdet, Øksendalen og Trabelia er andelen av nyere hytter forholdsvis stor. 10

Tabell 4 Når ble fritidshusene bygd - sett i forhold til område Område Skvaldra Gammelsskolla Øyungen Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter:indre Mysusæte:fremre Før 1960 5 31 11 45 5 19 17 12 15 30 29 30 23 1960-70 86 65 71 42 91 49 79 60 47 58 53 46 23-1980 9 5 19 14 5 32 3 28 39 12 19 24 54 N= 88 65 92 65 22 142 29 145 117 114 139 109 82 Hyttene er ervervet på ulike måter. 28% har arvet hytta, 36% har kjøpt den, mens 37% har bygd den sjøl. En stor andel har eid hytta i lang tid (figur 3). Det er ikke signifikante forskjeller mellom områdene når det gjelder tidsrommet hyttene er eid av nåværende eier. Figur 3 Hvor lenge har nåværende eier eid hytta? (N=1181) 50 40 42 30 20 22 15 21 10 0 Opp til 5 år 6-10 år 11-20 år Over 20 år 11

Størsteparten av hyttene har en nøktern størrelse. Nesten tre fjerdedeler har en størrelse på mellom 40 og 79 m² (figur 4). Gjennomsnittsstørrelsen er på 64 m². På landsbasis var gjennomsnittsstørrelsen for igangsatte hytter på rundt 60 m² i 1983, og rundt 85 m² i 2000 (Nybakken & Horgen 2000). Alderen på hytten tatt i betraktning, synes hyttene i studieområdet å være bra i samsvar med landsgjennomsnittet. Figur 4 Boareal 1 i fritidshusene, medregnet evt. anneks (N=1194) 80 70 73 60 50 40 30 20 10 0 18 6 3 1-39 m² 40-79m² 80-119 m² 120 m² eller mer Det fremre området av Mysusæter utmerker seg med de største hyttene. Her er 38% av hyttene på 80 m² eller mer. Også på Hirkjølen, i Trabelia, Kvamsfjellet og fremre deler av Mysusæter er det en del større hytter (25-30% av hyttene over 80 m²). Ikke uventet ser en at størrelsen på hyttene har økt fra 60-tallet og utover. En ser imidlertid at det også før 1950 ble bygd en del større hytter. Ca. 30% av hyttene som ble bygd før 1950 er på 80m² eller mer. Størrelsen kan selvsagt skyldes at hyttene er påbygd etter byggetidspunktet, men en ville da forventet at dette var tilfelle også for hytter bygd på 50-tallet. 1 Innvendig mål uten boder 12

Figur 5 Andel av hyttene som har en størrelse på 80 m² eller mer - sett i forhold til byggetidspunkt for hyttene (N=1174) Før 1940 (N=100) 29 1940-49 (N=44) 32 1950-59 (N=109) 18 1960-69 (N=259) 41 1970-79 (N=390) 64 1980-89 (N=155) 27 1990-99 (N=97) 36 2000- (N=20) 55 0 10 20 30 40 50 60 70 De fleste hyttene har mellom 4 og 8 sengeplasser. 6% har 2-3 sengeplasser, 54% har 4-6 sengeplasser, 26% har 7-8 sengeplasser og 14% har mer enn 8 sengeplasser. De fleste hyttene har en nøktern standard. 28% har innlagt strøm, 59% har solcellepanel, mens 15% ikke har noen av delene (noen få hytter har både strøm og solcellepanel). Kun 9% har innlagt vann og avløp, mens 2% har innlagt telefon. De aller fleste (80%) har bilveg helt fram til fritidshuset sommerstid. 12% har inntil 200 meter å gå til fritidshuset, 7% har mellom 200 meter og 1 km å gå, mens kun 1% har mer enn 1 km å gå fra bilveg sommerstid. Vinterstid er situasjonen en helt annen. Kun 14% oppgir da at de har bilveg helt fram til fritidshuset. 15% har inntil 200 meter å gå til fritidshuset, 36% går mellom 201 m-1 km, 18% går fra 1,1-2 km, mens 17% går lengre enn 2 km for å komme fram til hytta vinterstid. Hyttene i vårt studieområde ser på mange måter ut til å være gjennomsnittshytter: De store hyttene er ikke så vanlige som en kan få inntrykk av fra mediedebatten. Dersom en skal forsøke seg på en beskrivelse av gjennomsnittshytta som bygges år om annet, er det ei relativt nøktern familiehytte, kanskje med strøm og helårsveg, men sannsynligvis ikke med innlagt vann og avløp (Nybakken & Horgen 2000, s. 20). 13

Reisetida fra hjemstedet til fritidshuset varierer ganske mye. Sommerstid har en grovt sett en tredeling, med en knapp tredjedel med en reisetid på opptil en time, vel en tredjedel har en reisetid på 1.1-3 timer, og en tredjedel har en reisetid som er over 3 timer (tabell 5). Gjennomsnittlig reisetid sommerstid er 2.4 timer, mot 2.7 timer vinterstid. Tabell 5 Reisetid fra hjemstedet til fritidshuset, fordelt på sommer- og vintersesong. Reisetid fra hjemstedet til fritidshuset -0.5t 0.51-1t 1.1-2t 2.1-3t 3.1-4t 4.1-5t >5t Sommerstid 13% 18% 18% 20% 21% 8% 3% Vinterstid 7% 18% 20% 19% 20% 12% 5% Reisetida fra hjemstedet til fritidshuset varierer noe mellom områdene (figur 6). Figur 6 Gjennomsnittlig reisetid fra hjemstedet til fritidshuset - sommerstid Mysusæter-fremre (N=83) Mysusæter-indre (N=110) Furusjøen (N=144) 2,1 2,2 2,3 Venabygdsfjellet (N=117) 2 Trabelia (N=116) Øksendalen (N=151) 2,1 2,2 Hirkjølen (N=31) 2,6 Skramstadseter (N=148) 1,8 Gunstadseter (N=22) 2,4 Myklebyseter (N=68) 2 Øyungen (N=92) 1,4 Gammelskolla (N=67) Skvaldra (N=87) 1,6 1,6 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Gj.sn. reisetid - sommer 14

Vinterstid øker den gjennomsnittlige reisetida med opptil 0.3 timer i de ulike områdene. De som har arvet hytta ser ut til å akseptere en lengre reisetid fra hjemmet enn de som har kjøpt hytta eller bygd den selv. Gjennomsnittlig reisetid blant de som hadde arvet hytta var sommerstid på 2.7 timer, sammenlignet med 2.3-2.4 timer blant de to andre gruppene (Oneway-anova: F=5.491, df=2, N=1231, p<0.05). Vinterstid var reiseavstanden i gjennomsnitt 3 timer i arvet -gruppen, mot 2.6-2.7 timer blant de som hadde kjøpt/bygd hytta (Oneway-anova: F=6.030, df=2, N=1214, p<0.05). 15

4 Om eierne av fritidshuset 4.1 Kjønn, alder og familiesituasjon 64% av respondentene er menn, og 34% kvinner. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid sterkt med alderen. Mens den blant de yngste eierne (20-39 år) er på 50-50, er den på 73% menn og 27% kvinner i aldersgruppen 70+. Tendensen til at menn i større grad enn kvinner svarer når skjema sendes til en husstand/et turfølge, er registrert også i andre undersøkelser (Vorkinn 2003). Siden besvarelsene i stor grad er gruppebesvarelser når det gjelder bruken, burde ikke kjønn ha noen innvirkning på resultatene. For de spørsmål der kjønn vil kunne ha betydning, er resultatene sjekket for å se om det er signifikante forskjeller mellom menn og kvinner. Dette er rapportert under den enkelte resultatpresentasjon. Alderen på eierne varierer mellom 20 og 88 år, med en gjennomsnittsalder på 56.7 år. Aldersfordelingen er vist i detalj i figur 7. Det er ingen signifikante aldersforskjeller på eierne mellom de ulike hytteområdene. Figur 7 Aldersfordeling - hytteeierne 40 35 30 % 20 20 22 13 10 8 3 0 20-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ år Halvparten av eierhusholdningene består av to personer uten hjemmeværende barn. 11% er enslige, mens 39% består av husholdninger med barn som bor hjemme. Det yngste barnet er mellom 1-6 år i 9% av husholdningene. Hos like mange (9%) er det yngste barnet mellom 7 og 12 år, hos 11% er det yngste barnet 13-18 år, mens hos 6% er barna som bor hjemme voksne (>18 år). 16

4.2 Bosted 22% av respondentene er bosatt i samme kommune som de har fritidshus. De fleste hytteeiere (88%) er bosatt i Oppland, Hedmark, Oslo eller Akershus. 9% er bosatt i Østlandsområdet ellers, mens 3% er bosatt utenom Østlandet. Skvaldra, Gammelskolla, Øyungen og Myklebysæter skiller seg fra de andre hytteområdene ved at andelen fra det fylket hvor hyttene ligger, dvs. Hedmark, er stor. Hirkjølen, Trabelia og Mysuæter har den største andelen av eiere fra Oslo/Akershus. Tabell 6 Bosted - fritidshuseieren Område Skvaldra Gammelsskolla Øyungen Myklebyseter Gunstadseter Skramstadseter Hirkjølen Øksendalen Trabelia Venabygdsfjellet Furusjøen Mysusæter:indre Mysusæte:fremre Innenbygds 33 44 48 12-18 7 18 11 20 25 22 19 Nabokommune 1 - - - 4 5 10 - - 3 3 6 2 1 Lillehammer 2 3 1 4 5 10-8 9 8 8 5 5 Hamar 13 6 15 9 19 3-3 4 4 1 4 10 Oppland ellers 3 14 2 4-1 3 10 8 13 10 7 4 Hedmark ellers 14 5 7 34 33 18 16 9 4 6 6 5 5 Oslo 8 8 8 12 10 12 26 12 20 16 13 22 25 Akershus 15 14 15 10 14 24 36 20 28 23 19 22 23 Østlandet ellers 9 5 3 12 5 13 7 17 10 5 7 7 6 Norge ellers 2 2 1 2 10 1 7 4 3 1 5 5 4 N= 87 64 93 68 21 146 31 154 118 116 144 111 84 1 Nabokommune i samme hoveddalføre. For Skvaldra, Gammelskolla og Øyungen er dette Hamar og Lillehammer. 17