TMA4140 Diskret matematikk Høst 2011 Løsningsforslag Øving 7

Like dokumenter
Løsningsforslag Øving 7 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2008

Forelesning 9 mandag den 15. september

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2016

EKSAMEN I FAG TMA4140 DISKRET MATEMATIKK Tirsdag 16. desember 2003 Tid :

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Eksamen i Elementær Diskret Matematikk - (MA0301)

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

Løsningsforslag Øving 9 TMA4140 Diskret matematikk Høsten i for i = 0, 1, 2, 3, 4, og så er W 4 svaret

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

Mer om likninger og ulikheter

MAT1030 Forelesning 30

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

a) Ved avlesning på graf får man. Dermed er hastighet ved tid sekund lik.

Obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

Løsningsforslag AA6524/AA6526 Matematikk 3MX Elever/Privatister 6. desember eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

Fortsettelses kurs i Word

er et er et heltall. For eksempel er 2, 3, 5, 7 og 11 primtall, mens 4 = 2 2, 6 = 2 3 og 15 = 3 5 er det ikke.

Forelesning 6 torsdag den 4. september

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

Kryptogra og elliptiske kurver

LO118D Forelesning 6 (DM)

Egenskaper til relasjoner på en mengde A.

. Vi får dermed løsningene x = 0, x = 1 og x = 2.

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

La oss først se på problemet med objektorientert tankegang. Se figuren under. Konto

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-04

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 Vår 2013

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

PRIMTALL FRA A TIL Å

LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002

SAKSFRAMLEGG. Samarbeidsutvalget for Bolme barnehage får en slik sammensetting:

Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Matematisk julekalender for trinn, 2008

TMA4240 Statistikk Høst 2012

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

UNIVERSITETET I OSLO

Øving 4 Egenverdier og egenvektorer

Kap. 5 Egenverdier og egenvektorer

Opptelling - forelesningsnotat i Diskret matematikk Opptelling

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Kap. 5 og Notat 2 Oppsummering

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

EKSAMEN Løsningsforslag

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2017

Tyngdekraft og luftmotstand

Resonnerende oppgaver

UNIVERSITETET I OSLO

Vedlegg 1 Høringsnotat

i Dato:

MAT1030 Diskret matematikk

DEL 1 (Uten hjelpemidler, leveres etter 3 timer) 3(a + 1) 4(1 a) (6a 1) = 3a a 6a + 1

(coshu) = sinhudu. dx. Her har vi at u = w Hx, og du dx = w dy. dx = H w w. H sinh w H x = sinh w H x.

Sigbjørn Hals. Nedenfor har vi tegnet noen grafer til likningen y = C, der C varierer fra -2 til 3, med en økning på 1.

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 13. oktober 2017 Tid:

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 1. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006

Eksamensoppgave i TMA4140 Diskret matematikk

Forelesning 5 mandag den 1. september

UNIVERSITETET I OSLO

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

UNIVERSITETET I OSLO

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne

Grafteori. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis

MAT1030 Diskret matematikk

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Fasit - det står en sort prikk bak riktig svar. (NB! Rekkefølgen på oppgavesettene varierte).

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

Mengder, relasjoner og funksjoner

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Repetisjonsforelesning - INF1080

Løsningsforslag til 3. oblogatoriske oppgave i Diskret Matematikk. Høsten 2018

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

{(1,0), (2,0), (2,1), (3,0), (3,1), (3,2), (4,0), (4,1), (4,2), (4,3) } {(1,0), (1,1), (1,2), (1,3), (2,0), (2,2), (3,0), (3,3), (4,0)}

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

. 2+cos(x) 0 og alle biter som inngår i uttrykket er kontinuerlige. Da blir g kontinuerlig i hele planet.

Transkript:

Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av?? TMA4140 Diskret matematikk Høst 011 Løsningsforslag Øving 7 7-1-10 a) Beløpet etter n 1 år ganges med 1.09 for å få beløpet etter n år, siden 9% av beløpet legges til hvert år pga. renten. Dermed har vi a n = 1.09a n 1. Initialbetingelsen er a 0 = 1000. b) Siden vi ganger med 1.09 hvert år, er løsningen a n = 1000 1.09 n. c) a 100 = 1000 1.09 100 $5 59 041. 7-1-18 a) La s n være antall måter en mengde av n elementer kan sorteres. Det er n forskjellige elementer som kan komme først. Når vi vet hvilket element som kommer først, er det n 1 elementer igjen å sortere. Dermed er det s n 1 muligheter for hvert valg av første element, så vi har s n = ns n 1. Vi har også initialbetingelsen s 1 = 1 fordi det bare er en måte å sortere en mengde med ett element. b) s 1 = 1, s = 1, s 3 = 3 1,... s n = n (n 1) 3 1 = n! 7-1-9 a) La a n være antallet strenger av lengde n som ikke har to etterfølgende 0-er. For å konstruere en slik streng kan vi enten starte med tallet 1 eller og henge på en streng som ikke inneholder etterfølgende 0-tall (dette kan gjøres på a n 1 måter), eller vi kan starte med 01 eller 0 og henge på en streng som ikke inneholder to etterfølgende 0-tall (dette kan gjøres på a n måter). Dermed har vi følgende rekurensrelasjon, gyldig for n, a n = a n 1 +a n. b) Vi har a 0 = 1, a 1 = 3.

Side av?? c) Vi beregner a til a 6 ved hjelp av rekurensrelasjonen: a = a 1 + a 0 = 1 + 3 = 8 a 3 = a + a 1 = 8 + 3 = a 4 = a 3 + a = + 8 = 60 a 5 = a 4 + a 3 = 60 + = 164 a 6 = a 5 + a 4 = 164 + 60 = 448 Dermed er det 448 strenger av lengde 6 som ikke inneholder to etterfølgende 0-tall. 7-1-30 a) La a n være antallet strenger av lengde n med to etterfølgende 0-er. For å konstruere en slik streng kan vi enten starte med tallet 1 eller og henge på en streng som inneholder etterfølgende 0-tall (dette kan gjøres på a n 1 måter), eller vi kan starte med 01 eller 0 og henge på en streng som inneholder to etterfølgende 0-tall (dette kan gjøres på a n måter), eller vi kan starte med 00 og henge på en vilkårlig streng av lengde n (dette kan gjøres på 3 n måter). Derfor har vi følgende rekurensrelasjon, gyldig for n, a n = a n 1 +a n +3 n. b) Vi har at a 0 = a 1 = 0. c) Vi beregner a til a 6 ved hjelp av rekurensrelasjonen: a = a 1 + a 0 + 3 0 = 0 + 0 + 1 = 1 a 3 = a + a 1 + 3 1 = 1 + 0 + 3 = 5 a 4 = a 3 + a + 3 = 5 + 1 + 9 = 1 a 5 = a 4 + a 3 + 3 3 = 1 + 5 + 7 = 79 a 6 = a 5 + a 4 + 3 4 = 79 + 1 + 81 = 81 Dermed er det 81 strenger av lengde 6 som inneholder to etterfølgende 0-tall. 7-1-40 La a n være antallet følger av lengde n med et like antall 0-er. Vi har da n a n følger av lengde n med et odde antall 0-er. Det er to måter vi kan få en følge av lengde n med et like antall 0. Den kan begynne med 1 og bli fulgt av en streng av lengde n 1 med et like antall 0 (det er a n 1 av disse), eller den kan begynne med 0 og bli fulgt av en streng av lengde n 1 med et odde antall 0 (det er n 1 a n 1 av disse). Dermed er a n = a n 1 + n 1 a n 1 = n 1. Se også oppgave 31 i kapittel 4.4.

Side 3 av?? 7--4 a) Vi løser først den karakteristiske ligningen r r 6 = 0. Røttene er r = og r = 3. Dermed er løsningen på formen a n = α 1 ( ) n + α 3 n. Initialbetingelsene gir oss 3 = α 1 + α 6 = α 1 + 3α. Løsningene er α 1 = 3/5, α = 1/5. Dermed er løsningen til rekurensrelasjonen a n = (3/5)( ) n + (1/5)3 n. 7--11 a) Vi viser formelen ved induksjon. For det induktive steget trenger vi at formelen er sann to steg tilbake, så for basesteget sjekker vi at formelen holder for n =, 3. For n = har vi: L = L 1 +L 0 = 1+ = 3, L = f 1 +f 3 = 1+ = 3, og for n = 3 har vi L 3 = L +L 1 = 3+1 = 4, L 3 = f + f 4 = 1 + 3 = 4 så formelen holder for n =, 3. For det induktive steget, anta at formelen holder for n = k, k 1. Da er L k+1 = L k + L k 1 = f k 1 + f k+1 + f k + f k = (f k 1 + f k ) + (f k+1 + f k ) = f k + f k+. Så formelen holder også får k + 1, dermed holder formelen for alle n. b) Røtter av den karakteristiske ligningen r r 1 = 0 er r 1 = (1+ 5)/ og r = (1 5)/. Dermed er Lucastallene gitt ved L n = α 1 ( 1 + 5 ) n ( ) n 1 5 + α. Vi bruker initialbetingelsene til å bestemme konstantene α 1 og α L 0 = α 1 + α =, ( ) 1 + 5 L 1 = α 1 ( ) 1 5 + α = 1. Løsningen til disse ligningene er α 1 = α = 1. Dermed er Lucastallene gitt ved ( ) n ( ) n 1 + 5 1 5 L n = +. 7--18 Den karakteristiske ligningen er r 3 6r + 1r 8 = 0. Denne har rot r =, med multiplisitet

Side 4 av?? 3, så den generelle løsningen er a n = α 1 n + α n n + α 3 n n. Vi bruker nå initialbetingelsene for å bestemme konstantene a 0 = 5 = α 1, a 1 = 4 = α 1 + α + α 3, a = 88 = 4α 1 + 8α + 16α 3. Dette gir oss α 1 = 5, α = 1/, α 3 = 13/. Dermed er løsningen a n = 5 n + (n/) n + (13n /) n = 5 n + n n 1 + 13n n 1. 8-1-4 a) Relasjonen er ikke reeksiv (a er ikke høyere enn seg selv), ikke symmetrisk (a er høyere enn b, men b er ikke høyere enn a). Den er antisymmetrisk (hvis a er høyere enn b, så er ikke b høyere enn a). Den er transitiv (hvis a er høyere enn b og b er høyere enn c, så er a høyere enn c). b) Relasjonen er reeksiv, symmetrisk og transitiv. Den er ikke antisymmetrisk. c) Essensielt samme oppgave som b). d) Relasjonen er reeksiv og symmetrisk. Den er ikke antisymmetrisk, siden a og b kan være to forskjellig personer med en felles besteforelder, og da har også b og a samme besteforelder. Relasjonen er ikke transitiv, siden a og b kan ha en felles besteforelder, b og c kan ha en felles besteforelder, men dette trenger ikke bety at a og c har en felles besteforelder. 8-1-6 a) Relasjonen er ikke reeksiv, siden 1 + 1 0. Relasjonen er symmetrisk, siden x + y = 0 hvis og bare hvis y + x = 0. Den er ikke antisymmetrisk, siden (1, 1) og ( 1, 1) begge er i R. Den er ikke transitiv, siden (1, 1) og ( 1, 1) er i R, men (1, 1) er ikke i R. b) Siden x = ±x (ved å velge plusstegnet) er relasjonen reeksiv. Siden x = ±y hvis og bare hvis y = ±x, så er relasjonen symmetrisk. Siden (1, 1) og ( 1, 1) begge er i R, så er relasjonen ikke antisymmetrisk. Relasjonen er transitiv. c) Relasjonen er reeksiv, siden x x = 0 er rasjonal. Relasjonen er symmetrisk, siden hvis x y er rasjonal så er (x y) = y x rasjonal. Siden (1, 1) og ( 1, 1) begge er i R, så er relasjonen ikke antisymmetrisk. At x y og y z er rasjonale medfører at deres sum x z er rasjonal, så relasjonen er transitiv. d) Siden 1 1 er relasjonen ikke reeksiv. Den er ikke symmetrisk, siden (, 1) R, men (1, ) R. Den er antisymmetrisk, men ikke transitiv. e) Relasjonen er reeksiv, symmetrisk, ikke antisymmetrisk og ikke transitiv. f) Relasjonen er ikke reeksiv, den er symmetrisk, ikke antisymmetrisk og ikke transitiv. g) Relasjonen er ikke reeksiv, ikke symetrisk, den er antisymmetrisk og transitiv. h) Relasjonen er ikke reeksiv, den er symmetrisk, ikke antisymmetrisk og ikke transitiv.

Side 5 av?? 8.1.40 og 8.1.4 Denne tabellen besvarer både 7.1.40 og 7.1.4. Antall forskjellige relasjoner på {0, 1} er lik antall forskjellige delmengder av {(0, 0), (0, 1), (1, 0), (1, 1)}. Disse er gitt i tabellen under. I tillegg er egenskapene spurt etter i 7.1.4 gitt av tabellen. R 00 01 10 11 Re. Irr. Sym. Anti. Asym. Trans. 0 0 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 1 0 3 0 0 1 1 4 0 1 0 0 5 0 1 0 1 6 0 1 1 0 7 0 1 1 1 8 1 0 0 0 9 1 0 0 1 10 1 0 1 0 11 1 0 1 1 1 1 1 0 0 13 1 1 0 1 14 1 1 1 0 15 1 1 1 1 8.1.54 La A = {1,, 3, 4, 5}. R = A A {( 3), (4 5)} R 3 = R 4 = R 5 = A A. 8.1.56 Vi viser utsagnet ved induksjon. Det er ingenting å vise for basesteget n = 1. Anta at R n er symmetrisk, og la (a, c) R n+1 = R n R. Da nnes det en b slik at (a, b) R og (b, c) R n. Siden R n og R er symmetrisk, har vi (b, a) R og (c, b) R n. Dermed er (c, a) R R n. Vi vil ha fullført beviset hvis vi kan vise at R R n = R n+1. Først, merk at sammensetning av relasjoner er assosiativ, dvs. (R S) T = R (S T ). (Beviset for dette er rettfrem anvendelse av denisjonen.) Så viser vi at R R n = R n+1 ved induksjon. Igjen er basesteget gitt. Ved å anvende den induktive hypotesen har vi R R k+1 = R (R k R) = (R R k ) R = R k+1 R = R k+ som ønsket.