Gradering: Open Status: Final Side 1 av 81
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 8 1.5 Status for nullutslippsarbeidet... 8 1.5.1 EIF... 8 1.5.2 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann... 9 1.5.3 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 10 2 Boring... 13 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 13 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 16 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 18 2.4 Borekaks importert fra felt... 18 2.5 Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i rapporteringsåret... 18 3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller... 20 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 20 3.1.1 Oseberg Feltsenter... 20 3.1.2 Oseberg C... 20 3.2 av olje... 21 3.3 Organiske forbindelser og tungmetaller... 23 3.3.1 av tungmetaller... 23 3.3.2 av organiske forbindelser... 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 27 4.1 Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet... 27 4.2 Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter... 27 4.3 Forbruk og utslipp Oseberg C... 31 5 Evaluering av kjemikalier... 33 5.1 Substitusjon av kjemikalier... 33 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 34 5.3 Oppsummering av kjemikaliene Osebergfeltet... 34 5.4 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter... 35 5.5 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C... 37 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff... 38 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 38 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter... 38 6.3 Brannskum... 38 7 til luft... 40 7.1 Forbrenningsprosesser... 40 7.2 til luft fra Oseberg Feltsenter... 41 7.3 til luft fra Oseberg C... 43 Gradering: Open Status: Final Side 3 av 81
7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 44 7.5 ved lagring/lasting av råolje... 44 7.6 Diffuse utslipp og kaldventilering... 44 8 Utilsiktede utslipp... 45 8.1 Utilsiktede utslipp på Oseberg Feltsenter... 47 8.2 Utilsiktede utslipp på Oseberg C... 48 9 Avfall... 50 9.1 Farlig avfall... 50 9.2 Næringsavfall... 54 10 Vedlegg... 55 Gradering: Open Status: Final Side 4 av 81
1 Feltets status 1.1 Generelt Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C PUD for Oseberg Fase 1 ble godkjent 5.6.1984. Feltet ble satt i produksjon 01.12.1988. Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent 19.1.1988. Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent 13.12.1996 og tatt i bruk i oktober 1999. Forventet levetid for feltet er 2031. Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Det er koblet flere havbunnsrammer til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i 2008. En enkelt satellittbrønn på Tune Sør knyttet opp mot havbunnsrammen på Tune ble satt i drift i juli 2009. Oseberg Delta 2 ble bygget ut med to havbunnsrammer i 2014. Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst og Oseberg Sør. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass- og vanninjeksjon. Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gass- og vanninjeksjon har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 81
1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar 620 481 433 357 281 1 538 585 31 352 226 0 Februar 368 594 594 320 091 924 436 29 190 641 0 Mars 641 171 650 254 011 1 400 429 31 965 352 146 000 April 851 575 708 153 136 1 614 218 27 562 687 0 Mai 1 017 296 820 216 314 1 518 395 32 207 611 137 000 Juni 989 020 941 234 402 987 248 32 592 648 360 200 Juli 1 097 329 273 182 345 1 441 564 33 646 253 0 August 951 175 886 155 268 1 253 993 31 901 536 0 September 988 777 576 175 796 865 762 31 387 912 86 000 Oktober 961 550 703 178 653 2 323 282 31 392 838 0 November 938 172 364 195 979 933 585 31 035 513 700 000 Desember 985 243 513 194 322 1 002 327 32 454 818 580 000 Sum 10 410 390 461 2 617 598 15 803 824 376 690 035 2 009 200 Tabell 1.2: Status forbruk Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Januar 387 483 250 804 1 176 753 759 429 536 216 312 271 Februar 367 864 237 233 1 183 158 776 690 968 301 332 035 Mars 397 619 231 872 1 193 198 790 446 368 586 295 066 April 364 476 267 555 1 164 039 049 226 239 040 209 576 Mai 409 222 257 623 1 243 214 110 138 690 587 311 060 Juni 372 919 260 104 1 176 156 657 66 783 624 312 216 Juli 377 085 248 358 1 236 152 025 51 738 294 248 039 August 349 265 238 986 1 146 154 511 61 602 903 216 143 September 367 073 252 598 1 164 004 664 64 210 174 227 026 Oktober 365 082 263 073 1 128 342 238 76 218 252 227 411 November 372 888 226 875 1 204 132 904 204 319 580 242 296 Desember 418 920 300 965 1 330 233 935 238 558 363 255 872 Sum 4 549 896 3 036 046 14 345 541 418 2 695 233 920 3 189 011 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Netto NGL [Sm3] Gradering: Open Status: Final Side 6 av 81
Olje (Mill Sm3) Gass (G Sm3) Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2016 (RNB2016, Ressursklasse 0 3) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta. 35 30 25 Produksjon av olje Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 18 16 14 12 20 15 10 5 0 1990 1995 2000 2005 2010 2020 2025 2030 10 8 6 4 2 0 Figur 1.1 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i Rammetillatelse for Oseberg Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 13.11.2014 Tillatelse til lekkasjeutslipp av baseolje fra Tune bunnramme i perioden -2019. 19.02. Tillatelse til bruk av sporstoff i brønnene F18, M11 og M12 på Oseberg Sør, tillatelse til utslipp av kjemikalieholdig sjøvann på Oseberg C, endret frist for HOCNF på Mobil SHC 524 02.03. Korrigering, ingen nye vedtak 13.05. Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-41, Oseberg Feltsenter 08.06. Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Sør 30.07. Unntak fra Aktivitetsforskriften 60, Oseberg Feltsenter 11.09. Tillatelse til bruk av sporstoff på Oseberg Sør og utslipp av vaskevann på Oseberg Feltsenter 23.09. Tillatelse til bruk av sporstoff i brønn B-23c på Oseberg Feltsenter Tillatelse til produksjonsboring Dato Kommentar Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Oseberg Delta 2 19.06.2014 Tillatelse til produksjonsboring på Delta 2 Gradering: Open Status: Final Side 7 av 81
1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Synergi nr 1449771 sstillatelse, utslipp av oljeholdig vann Det har vært tre tilfeller av utslipp av drenasjevann til sjø med oljeinnhold over 30 mg/l fra Oseberg C. Det vises til vårt brev av 01.10. (vår ref. AU-OSE-00045). Det er etablert ny rutine for rensing av drenasjevannet, og det forventes ikke lignende avvik i 2016. 1.5 Status for nullutslippsarbeidet 1.5.1 EIF For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Oseberg Feltsenter og Oseberg C. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIF-verdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. For Oseberg Feltsenter var det en økning i EIF i 2014 grunnet høyt utslipp av produsert vann dette året (Tabell 1.6). For forventes igjen en EIF på 0-1. EIF på Oseberg C ble beregnet til 1 for 2014 (Tabell 1.7). På begge installasjonene er det løste komponenter som bidrar mest til EIF (Figur 1.2). Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Oseberg Feltsenter 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-2011 2012 2013 2014 2010 EIF, gammel metode, maks 1241 1566 3854 1 ** 37 0 * 15 1 1 16 EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert 0 7 *) Eif-beregningen ikke utført **) Reinjeksjon av produsert vann fra og med dette året Gradering: Open Status: Final Side 8 av 81
Tabell 1.7 Historisk utvikling av EIF på Oseberg C 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-2011 2012 2013 2014 2010 EIF, gammel metode, maks 20 27 26 29 61 6 * 2 * 3 4 EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert 2 1 *) Eif-beregningen ikke utført Figur 1. 2 Relativt bidrag til EIF på Oseberg Feltsenter og Oseberg C. 1.5.2 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann». Dokumentet beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars 2016. Det er ikke gjennomført en ny teknologivurdering for Oseberg C i, da det ikke er skjedd vesentlige endringer som tilsier dette, og installasjonen kommer heller ikke unnunder kravene med hensyn til EIF og/eller oljekonsentrasjon. For definisjon av "vesentlige endringer i utslippet av produsert vann", så refereres det til veiledningen til Aktivitetsforskriften 60. Eksisterende anlegg på Oseberg Feltsenter er vurdert opp mot tilgjengelig teknologi, ettersom oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. En faggruppe sentralt bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har hatt en gjennomgang av alle anlegg som skulle gjennomføre teknologi- og kostnyttevurderinger, og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med enheten. Det er også sett på mulighet for bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har Gradering: Open Status: Final Side 9 av 81
kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til utstyr som er vurdert er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er foretatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. For Oseberg Feltsenter er det vurdert ombygging til siste generasjons produsertvannutstyr eller installasjon av en ekstra vanninjeksjonspumpe for å sikre maksimal oppetid. De ulike tiltakene er kostnadsestimert og ligger hver for seg på 200-400 millioner kroner. Miljøgevinsten vil i et normalår være ca. 1 tonn redusert oljeutslipp til sjø og vil ikke vise igjen på Envirommental impact factor (EIF) som vanligvis ligger på 0-1. Oseberg Feltsenter konkluderer derfor med at ingen omfattende teknologiske tiltak vil bli utført på nåværende tidspunkt. Det vil fortsatt være høy fokus på å opprettholde den gode regulariteten på vanninjeksjonsanlegget ved å sikre nødvendig overvåkning av kritiske komponenter og at reservedeler er tilgjengelig. Parallelt vil det jobbes videre med å forbedre ytelsen til dagens vannbehandlingsanlegg for å minimere utslipp når produsert vann slippes til sjø. Rapporten fra teknologivurderingen er oversendt Miljødirektoratet. 1.5.3 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabellene 1.5 og 1.6 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. I har både Oseberg C og Oseberg Feltsenter substituert det svarte brannskummet AFFF med det røde produktet RF1. Videre har Oseberg Feltsenter byttet emulsjonsbryter. Både ny og gammel emulsjonsbryter er røde produkter, men den nye gir mindre forbruk og utslipp. Oseberg Feltsenter har videre byttet en avleiringshemmer som var gul Y2 til et produkt som er ren gul. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon på Oseberg Feltsenter Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Driftskjemikalier DF-9020 EB-830 KI-3993 (Y2) SI-4471 (Y2) OCEANIC HW 443 ND (Y2) RE-HEALING RF1, 1% Foam B&B Plattform Jet-Lube Kopr- Kote (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 8 Bionedbrytbarhet <20 % 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 6 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 8 Bionedbrytbarhet < 20% 7 Uorganisk og EC50 eller LC50< 1 mg/l N/A N/A N/A Dette er et svært oljeløeslig produkt, og mengden rødt stoff til sjø i er estimert til kun 2 gram. Denne har erstattet tidligere emulsjonsbryter (EB- 8528). Selv om begge produkter er røde, gir EB- 830 redusert forbruk/utslipp Ingen Y1- alternativer identifisert med samme tekniske egenskaper. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert 01.01.2016 Testing pågår Ikke identifisert N/A N/A Ingen alternativer identifisert med samme tekniske egenskaper. Fluorfritt brannskum. Det finnes per i dag ikke alternative produkter med samme tekniske egenskaper - Produktet er aldri førstevalg, men benyttes på brønner med særskilte krav til torque. Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Gradering: Open Status: Final Side 10 av 81
Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Versapro P/S (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Erstatningsprodukt ikke identifisert Ikke identifisert Versatrol M (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Flere produkter er under testing Ikke navngitt VG Supreme (rød) Ultralube II (e) (rød) Bentone 128 (Y2) ECF-2083 (Y2) ONE-MUL (Gul Y2) ONE-MUL NS (Gul Y2) SI-4130 (Y2) WARP OB CONCENTRATIO N (Y2) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 8 Bionedbrytbarhet <20 % 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 B&B Songa Delta Operasjon på Oseberg Delta* Erifon 818 v2 (Rød) 6 To av tre kategorier. Bionedbrytbarhet < 60, logpow > 3, EC50 eller LC50 < 10 mg/l 31.12.2016 Erstatningsprodukt for «low yield clay» ikke identifisert Ikke identifisert 31.12.2016 Erstatningsprodukt identifisert EMI-1017 31.12.2016 Organo-leire med gul subklasse besto ikke tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter. 31.12.2016 Kan mulig bli erstattet med SAFE-SCALE X (med unntak av kalsiumbaserte væsker) 31.12.2016 Testing pågår 31.12.2016 Testing pågår 2019 Ingen erstatningsprodukt identifisert. Brukes grunnet effektiv forebygging mot avleiringer 31.12.2016 Ingen alternativer identifisert. Ingen utslipp, brukes ifm OBM Ingen erstatningsprodukt identifisert Geltone II (rød) 8 2018 Teknlogi som utelater organoleirer for alle bortsett fra høy temperatur applikasjoner har blitt introdusert. Disse systemene er teknisk overlegne. Det vil derimot være et behov for organoleirer ved HPHT applikasjoner. Organoleirer er ved naturen sin side rangert som gul Y2 eller røde. BDF-578 som tidligere ble introdusert som en erstatter er klassifisert som gul Y2 og vurderes derfor lenger ikke. Duratone E (Gul Y2) Suspentone (Gul Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 2018 Dette er et gult Y2-kjemikalie som brukes som filterkontroll Agent i OBM ikke utslipp til sjø. Det er identifisert mulige substitusjonsprodukter, både i fast og flytende form. Kvalifikasjonstester både miljømessig og teknisk pågår. 2017 Brukes som viskositetsendrer i OBM. Har identifisert et mulig substitusjonsprodukt som er gul Y1, nemlig BDF-568. Dette produktet har vært felttestet i 2014. For HPHT applikasjoner er det foreløpig ikke identifisert noen erstatter. *Det er ikke planlagt ytterligere operasjoner med riggen Songa Delta på Oseberg feltet for de kommende år. Ikke identifisert Safe-Scale X (potensielt) Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke identifisert Leirfrie alternativ Ikke navngitt Leirfrie alternativ Gradering: Open Status: Final Side 11 av 81
Tabell 1.6 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon på Oseberg C Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Kategori-nummer Planlagt utfaset innen Status substitusjon Driftskjemikalier DF-9020 8 Bionedbrytbarhet <20 % N/A Dette er et svært oljeløeslig produkt, og mengden rødt stoff til sjø i er estimert til kun 30 gram. EB-8528 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Det planlegges utskifting til EB-830. RE-HEALING RF1, 1% Foam B&B Plattform Jet-Lube Kopr-Kote (rød) 6 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 8 Bionedbrytbarhet < 20% 7 Uorganisk og EC50 eller LC50< 1 mg/l N/A Produktet er rødt å miljø, men vil gi mindre forbruk og utslipp. Fluorfritt brannskum. Det finnes per i dag ikke alternative produkter med samme tekniske egenskaper - Produktet er aldri førstevalg, men benyttes på brønner med særskilte krav til torque. Versatrol M (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Flere produkter er under testing Nytt kjemikalie (handelsnavn) Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. EB-830 Ikke identifisert Ikke identifisert Ikke navngitt Versapro P/S (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Erstatningsprodukt ikke identifisert Ikke identifisert Ultralube II (e) (rød) 8 Bionedbrytbarhet <20 % 31.12.2016 Erstatningsprodukt identifisert EMI-1017 B213 Dispersant (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2018 Flere produkter har blitt testet. Ikke Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 funnet kandidat med Y eller Y1 Bentone 128 (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2016 Organo-leire med gul subklasse Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 besto ikke tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter. ECF-2083 (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2016 Kan mulig bli erstattet med SAFE- Safe-Scale X mandatory tests yellow SCALE X (med unntak av (potensielt) subclass 2 kalsiumbaserte væsker) LIQXAN (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2016 Erstatningsprodukt identifisert mandatory tests yellow EMI-2953 (grønn) subclass 2 ONE-MUL (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2016 Testing pågår mandatory tests yellow Ikke identifisert subclass 2 ONE-MUL NS (Y2) 102 Other chemicals with 31.12.2016 Testing pågår mandatory tests yellow Ikke identifisert subclass 2 SI-4130 (Y2) 102 Other chemicals with 2019 Ingen erstatningsprodukt identifisert. Ikke identifisert mandatory tests yellow subclass 2 Brukes grunnet effektiv forebygging mot avleiringer WARP OB CONCENTRATION (Y2) 102 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 31.12.2016 Ingen alternativer identifisert. Ingen utslipp, brukes ifm OBM Ikke identifisert Gradering: Open Status: Final Side 12 av 81
2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponering av borekaks. Kapittel 2.5 gir oversikt over bore- og brønnaktivitet på Oseberg C og Oseberg Feltsenter i rapporteringsåret. På Oseberg C har det blitt utført boring på brønn 30/6 C-15 D, seksjonene 12 ¼, 8 ½ og 6, og på brønn 30/6-C-8 D, seksjon 8 1/2. Det er benyttet oljebasert borevæske (OBM) ved all boring, da det ikke er boret noen øvre seksjoner. Det har i tillegg vært utført P&A på brønn 30/9-C-6 D, komplettering av brønnene 30/9-C-8 D, 30/9-C-15 D og 30/9-C.6 E, samt 15 brønnjobber fordelt på 11 brønner. På Oseberg Feltsenter har det blitt utført boring på brønn 30/9-B-11 B, seksjonene 17 ½, 12 ¼, 8 ½, inkludert tekniske sidesteg, brønn 30/9-B-11 C, seksjon 8 ½, inkludert teknisk sidesteg og komplettering, og brønn 30/9-B-27 D, seksjonene 8 ½ og 6, inkludert komplettering. Det har i tillegg blitt utført P&A på brønnene 30/9-B-11 A og 30/9-B-41 A, samt 11 brønnjobber fordelt på 9 brønner. På Oseberg Delta 2, som er tilknyttet Oseberg Feltsenter; er det blitt boret og ferdigstilt totalt 4 brønner i. Disse er som følger: 30/9-P-1 AH/AHT3, 30/9-P-3 H/HT2, 30/9-P-2 H, 30/9-O-2 H og 30/9-O-1 H. Det har også blitt boret en brønn tilknyttet Oseberg Vest 30/9-L-52 H/HT2/AH. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Figur 2.1, samt tabell 2.1 og tabell 2.2. gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske og kaks på Osebergfeltet. Oseberg C Det har ikke vært benyttet vannbasert borevæske i forbindelse med boring på Oseberg C i rapporteringsåret. Vannbasert borevæske har blitt benyttet ved P&A-aktivitet på brønnene 30/6-C-15 C og 30/6-C-6 D. Oseberg Vest/Oseberg Feltsenter På Oseberg Feltsenter har det blitt benyttet vannbasert borevæske ved boring av brønn 30/9-B-11 B, samt ved P&A på brønn 30/9-B-11 A og re-entry av brønn 30/9-B-27 C. Oseberg Delta 2 På Oseberg Delta 2 har riggen Songa Delta benyttet vannbasert borevæske under boring av topphull på følgende brønner: 30/9-O-2 H (26») 30/9-O-1 H (26») 30/9-O-4 H (U-3) (9 7/8») pilothull 30/9-P-2-H (42», 26») Gradering:Open Status: Final Side 13 av 81
30/9-P-3-H (42», 26») I tillegg har det blitt benyttet vannbasert borevæske under boring av topphull på brønn 30/9-L-52 H som ligger på Vestflanken. 30/9-L-52 H (36» og 26») Gjenbruksprosent for vannbasert borevæske er presentert i Tabell 2.3. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Brønnbane 30/6-C-15 C 62,83 0,00 572,68 0,00 635,51 30/6-C-6 D 0,00 49,96 0,00 0,00 49,96 30/9-B-11 A 0,00 0,00 458,17 28,84 487,01 30/9-B-11 B 672,75 0,00 148,20 310,20 1 131,15 30/9-B-27 C 0,00 0,00 457,86 47,56 505,42 30/9-L-52 H 940,07 0,00 0,00 0,00 940,07 30/9-O-1 H 3 542,59 0,00 0,00 0,00 3 542,59 30/9-O-2 H 2 859,73 0,00 0,00 0,00 2 859,73 30/9-O-4 H 5,60 0,00 0,00 0,00 5,60 30/9-P-2 H 2 786,11 0,00 0,00 0,00 2 786,11 30/9-P-3 H 2 191,10 0,00 0,00 0,00 2 191,10 SUM 13 060,77 49,96 1 636,92 386,60 15 134,24 Gradering:Open Status: Final Side 14 av 81
Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/6-C-15 C 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/6-C-6 D 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-B-11 A 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-B-11 B 3 775,00 667,41 1 822,04 950,61 0,00 871,43 0,00 30/9-B-27 C 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-L-52 H 1 098,00 400,61 1 197,82 0,00 0,00 1 197,82 0,00 30/9-O-1 H 950,00 325,41 972,97 972,97 0,00 0,00 0,00 30/9-O-2 H 958,00 328,15 981,16 981,16 0,00 0,00 0,00 30/9-O-4 H 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30/9-P-2 H 1 127,00 431,79 1 291,06 1 291,06 0,00 0,00 0,00 30/9-P-3 H 1 099,00 425,78 1 273,08 1 273,08 0,00 0,00 0,00 SUM 9 007,00 2 579,15 7 538,12 5 468,88 0,00 2 069,24 0,00 Tabell 2.3 Gjenbruksprosent vannbasert borevæske Rigg/Installasjon Gjenbruksprosent Oseberg C 0 % Oseberg B 46 % Songa Delta N/A Gradering:Open Status: Final Side 15 av 81
2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 og tabell 2.5 gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske og disponering av kaks på Osebergfeltet. I rapporteringsåret () har det på Oseberg C blitt benyttet oljebasert borevæske i forbindelse med boring av brønnene 30/6-C6 E (6 ) 30/6-C-8 D, (8 ½ ) og 30/6-C-15 D, (12 ¼, 8 ½ og 6 ). På Oseberg Feltsenter ble det benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnene 30/9-B-11 B (14 ¾, 12 ¼ og 8 ½ ) 30/9-B-11 C (8 ½ ) og 30/9-B 27 D (8 ½ og 6 ). På Oseberg Delta 2 har det blitt benyttet oljebasert borevæske ved boring av følgende brønner og seksjoner 30/9-P-1 AH (8 ½, 6 ) 30/9-P-1 AHT3 (8 ½ ) 30/9-P-2 H (16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-O-2 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-P-3 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) 30/9-P 3 AHT2 (8 1/2") 30/9-O-1 H (17 ½, 12 ¼, 8 ½ ) I tillegg har det blitt benyttet oljebasert borevæske under boring av brønn 30/9-L-52 H/AH for følgende seksjoner: 30/9-L-52 H: (17 1/2", 12 ¼ og 8 ½ ) 30/9-L-52 AH: (8 ½ ) Figur 2.2 gir en historisk oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Gjenbruksprosent for oljebasert borevæske er presentert i Tabell 2.6. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske av borevæske til sjø Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske Borevæske Brønnbane injisert 30/6-C-15 D 0,00 314,04 430,78 391,31 1 136,13 30/6-C-6 E 0,00 92,04 153,42 21,60 267,06 30/6-C-8 D 0,00 0,00 577,60 256,19 833,79 30/9-B-11 C 0,00 0,00 264,68 610,59 875,27 30/9-B-11 B 0,00 0,00 1 108,48 1 247,77 2 356,25 30/9-B-27 D 0,00 0,00 204,56 1 171,75 1 376,31 30/9-L-52 AH 0,00 0,00 258,70 11,70 270,40 30/9-L-52 H 0,00 0,00 478,80 451,55 930,35 30/9-O-1 H 0,00 0,00 537,19 845,04 1 382,23 30/9-O-2 H 0,00 0,00 717,71 718,25 1 435,96 30/9-P-1 AH 0,00 0,00 414,50 9,60 424,10 30/9-P-2 H 0,00 0,00 1 401,90 0,00 1 401,90 30/9-P-3 H 0,00 0,00 621,58 1 123,96 1 745,54 SUM 0,00 406,08 7 169,89 6 859,31 14 435,29 Gradering:Open Status: Final Side 16 av 81
Tabell 2.5: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Import ert kaks fra Eksportert kaks til annet felt annet felt 30/6-C-15 D 4 175,00 250,31 683,35 0,00 70,16 613,19 0,00 30/6-C-6 E 1 618,00 29,51 80,58 0,00 30,00 50,58 0,00 30/6-C-8 D 4 813,00 195,82 648,61 0,00 0,00 648,61 0,00 30/9-B-11 C 2 955,00 108,18 295,34 0,00 0,00 295,34 0,00 30/9-B-11 B 6 185,00 518,43 1 417,94 0,00 0,00 1 417,94 0,00 30/9-B-27 D 1 417,00 40,82 111,43 0,00 0,00 111,43 0,00 30/9-O-1 H 3 277,00 311,65 931,83 0,00 0,00 931,83 0,00 30/9-O-2 H 4 885,00 368,31 1 101,24 0,00 0,00 1 101,24 0,00 30/9-P-1 AH 2 556,00 88,54 241,72 0,00 0,00 241,72 0,00 30/9-P-2 H 3 217,00 309,97 873,28 0,00 0,00 873,28 0,00 30/9-P-3 H 2 963,00 290,04 867,21 0,00 0,00 867,21 0,00 30/9-L-52 H 6 753,00 430,60 1 287,50 0,00 0,00 1 287,50 0,00 SUM 44 814,00 2 942,19 8 540,03 0,00 100,16 8 439,87 SUM 44 814,00 m 3 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2.2 Historisk oversikt over forbruk av oljebasert borevæske, inkludert Oseberg Delta. Gradering:Open Status: Final Side 17 av 81
Tabell 2.6 Gjenbruksprosent oljebasert borevæske Rigg/Installasjon Gjenbruksprosent Oseberg C 47 % Oseberg B 74 % Songa Delta 75 % 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. 2.5 Oversikt over bore- og brønnaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.7 viser oversikt over bore- og brønnaktivitet pr brønn på Osebergfeltet. Tabell 2.7 Bore- og brønnaktiviteter på Osebergfeltet Innretning Brønnbane Type OSEBERG C 30/6-C-03 A Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-05 Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-06 D P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-06 E 6, komplettering OSEBERG C 30/6-C-07 C Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-08 C Forberede sidesteg OSEBERG C 30/6-C-08 D 8 ½, forberede sidesteg, komplettering, brønnbehandling (2 stk) OSEBERG C 30/6-C-14 B Brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-15 C P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-15 D 12 ¼, 8 ½, 6, komplettering, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG C 30/6-C-21 A Brønnbehandling (2 stk) OSEBERG C 30/6-C-23 A Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG C 30/8 C-26 A Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-11 A P&A, forberede sidesteg, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-11 B 17 ½, 14 ¾, 12 ¼, 8 ½, forberede Gradering:Open Status: Final Side 18 av 81
sidesteg OSEBERG B 30/9-B-11 C 8 ½, forberede sidesteg, komplettering OSEBERG B 30/9-B-12 C Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-24 B Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-27 C Re-entry OSEBERG B 30/9-B-27 D 8 ½, 6, komplettering, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-28 Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG B 30/9-B-32 A Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-41 A Re-entry, forberede sidesteg, P&A, brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-41 B Re-entry, 17 ½ OSEBERG B 30/9-B-44 C Brønnbehandling OSEBERG B 30/9-B-46 D Brønnbehandling OSEBERG DELTA 2 30/9-O-2 H 26, 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-O-1 H 26, 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-O- 4 H (9 7/8») pilothull OSEBERG DELTA 2 30/9-P-2-H 42», 26», 16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-P-3-H 42», 26», 16 x 17 ½, 12 ¼, 8 ½ OSEBERG DELTA 2 30/9-P-1-AH 8 ½, 6 OSEBERG DELTA 2 30/9-P-1-AHT3 8 ½ Oseberg Feltsenter 30/9-L-52 H 36", 26", 17 1/2", 12 ¼ og 8 ½ Oseberg Feltsenter 30/9-L-52 AH 8 ½ Gradering:Open Status: Final Side 19 av 81
3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann I tillegg slippes det av og til ut annet oljeholdig vann, f.eks. i forbindelse med rørlednings eller vaskeoperasjoner. Slike utslipp er normalt regulert i egne tillatelser, men Oseberg Feltsenter har fra fått permanent tillatelse til utslipp av oljeholdig vann i forbindelse med regulær enzymvask av elektrostatisk vannutskiller, produsertvannsseparator og testseparator. 3.1.1 Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer for å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Drenasjevann som kan innholde hydrokarboner går inn i produsertvannsystemet, mens drenasjevann som i utgangspunktet ikke skal inneholde hydrokarboner renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 1.trinnsseparatorer, 2.trinnsseparatorer, testseparator og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. Oljeholdig vann analyseres ved hjelp av gasskromatograf (GC) på installasjonen. Laboratoriet har deltatt i ringtest i, og alle resultater fra testen er tilfredsstillende. 3.1.2 Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn og består av hydrosykloner og avgassingstank. Alt produsert vann blir sluppet til sjø. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. Gradering:Open Status: Final Side 20 av 81
På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift i forbindelse med jetting. Oljeholdig vann analyseres ved hjelp av InfraCal (IR) på installasjonen. Prøver for kalibrering av instrumentet mot standard GC-metode sendes regelmessig til akkreditert laboratorium. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A, mens Figur 3.2 viser utvikling av oljekonsentrasjonen i utslippsvannet (OiV) fra de to installasjonene. av produsert vann fra feltet ble sterkt redusert fra mars 2006 som følge av at produsertvann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Feltsenter ble tatt i bruk. Vanninjeksjonen har jevnt over hatt svært god regularitet (> 95 %) i årene etter dette. I siste halvdel av 2014 var vanninjeksjonsbrønnen nedstengt grunnet uklarheter rundt brønnintegriteten, men etter en workover av brønnen i desember viste at brønnintegriteten er god, har vanninjeksjonen fungert normalt i hele og 99 % av vannet har blitt reinjisert i rapporteringsåret. Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vannet til sjø var 63 mg/l. Det har vært gjort en rekke tiltak i for å oppnå forbedret rensegrad, og dette arbeidet fortsetter i 2016. Det har vært liten økning i mengde produsert vann til sjø fra Oseberg C i sammenlignet med 2014 grunnet produksjon fra nye brønner. Oljeinnhold i produsert vannet ligger på et stabilt nivå (13,4 mg/l i ). Vannmengden som er rapportert som «Annet» i Tabell 3.1 gjelder oljeholdig vann sluppet til sjø i forbindelse med regulære vaskeoperasjoner på Oseberg Feltsenter. For dispergert olje i produsert vann er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerheten i målt konsentrasjon av olje i produsert vann vil være ca. 25 % for Oseberg Feltsenter som benytter GC og ca. 30 % for Oseberg C som benytter IR. Tabell 3.1.a: av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert 3 172 180 14,72 12,646 2 302 422 858 937 10 821 Fortrengning Drenasje 70 958 2,38 0,169 70 958 Annet 140 20,32 0,003 140 Sum 3 243 278 13,78 12,818 2 302 422 930 035 10 821 Importert prod vann [m3] Tabell 3.1.b: av olje fra jetting Olje på sand, tørr masse [g/kg] Olje til sjø 264,38 1,10 Gradering:Open Status: Final Side 21 av 81
mg/l m3 Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.1.c: av olje Kilde Olje til sjø Produsert 12,65 Fortrengning Drenasje 0,17 Annet 0,00 Jetting 1,10 Sum 13,91 Produsert vann til sjø og injeksjon (m3) 3 000 000 2 500 000 OSEBERG A - SJØ OSEBERG C - SJØ OSEBERG A - INJEKSJON 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av produsert vann til sjø fra henholdsvis Oseberg A og Oseberg C, samt injeksjon av produsert vann på Oseberg A. Olje i produsert vann - OiV (mg/l) 120 100 OSEBERG A OSEBERG C 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3.2 Historisk oversikt over oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø (OiV) på henholdsvis Oseberg A og Oseberg C. Gradering:Open Status: Final Side 22 av 81
3.3 Organiske forbindelser og tungmetaller Prøver for analyse av aromater, fenoler, organiske syrer og metaller er tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Der konsentrasjonen ligger under deteksjonsnivå, benyttes halve deteksjonsgrensen. Tabellen under oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i. Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser Komponent: Akkreditert Komponent / Metode Laboratorie Komponent: tekninkk: Fenoler /alkylfenoler Ja Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) (C1-C9) PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD Olje i vann Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID BTEX Ja BTEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS Mod. NS-EN ISO Sintef - MoLab AS Olje i vann 9377-2 / OSPAR 2005-15 ISO 11423-1 Sintef - MoLab AS BTEX Organiske syrer Ja** Organiske syrer i Intern metode Sintef - MoLab AS Organiske syrer (C1- (C1-C6)* avløps- og sjøvann, C6)* HS/GC/MS Kvikksølv Ja Kvikksølv i vann, EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Kvikksølv atomfluorescens (AFS) Elementer Ja Elementer i vann, EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer ICP/MS, ICP-OES * Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. **Akkreditert for samtlige analyser unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 % 3.3.1 av tungmetaller Tabell 3.2 gir en oversikt over konsentrasjoner og utslipp av tungmetaller (samt barium og jern) fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over analysene er gitt i Tabell 10.3l. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. For de fleste forbindelsene, ha utslippene har vært lavere i sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av mer produsert vann til sjø enn normalt fra Oseberg Feltsenter i 2014. Gradering:Open Status: Final Side 23 av 81
kg Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.2: av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Arsen 0,00 0,07 Barium 133,87 114 989,02 Jern 4,73 4 065,75 Bly 0,00 0,11 Kadmium 0,00 0,04 Kobber 0,00 0,14 Krom 0,00 0,34 Kvikksølv 0,00 0,01 Nikkel 0,00 0,41 Zink 0,00 2,91 Sum 138,61 119 058,80 1000 100 10 1 0,1 0,01 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Utviklingen av utslipp av uorganiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y-aksen). 3.3.2 av organiske forbindelser Tabell 3.3a-3.3d gir en oversikt over konsentrasjoner og utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over analysene finnes i Tabell 10.3a 10.3k. Figur 3.3 viser historisk utvikling i utslipp av løste komponenter i produsert vann fra Osebergfeltet. ene har vært lavere i sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av mer produsert vann til sjø enn normalt fra Oseberg Feltsenter i 2014. Gradering:Open Status: Final Side 24 av 81
Tabell 3.3.a: av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Benzen 5,45 4 682,37 Toluen 2,84 2 440,71 Etylbenzen 0,12 103,82 Xylen 0,94 806,94 Sum 9,35 8 033,84 Tabell 3.3.b: av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,25 219,01 JA JA C1-naftalen 0,07 60,73 JA C2-naftalen 0,04 35,28 JA C3-naftalen 0,02 21,19 JA Fenantren 0,01 10,79 JA JA C1-Fenantren 0,01 12,40 JA C2-Fenantren 0,02 15,11 JA C3-Fenantren 0,01 5,67 JA Dibenzotiofen 0,00 2,56 JA C1-dibenzotiofen 0,00 3,30 JA C2-dibenzotiofen 0,01 4,82 JA C3-dibenzotiofen 0,00 3,56 JA Acenaftylen 0,00 0,66 JA JA Acenaften 0,00 0,90 JA JA Antrasen 0,00 0,39 JA JA Fluoren 0,01 7,53 JA JA Fluoranten 0,00 0,21 JA JA Pyren 0,00 0,18 JA JA Krysen 0,00 0,41 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,08 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,02 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,04 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,07 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,01 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,01 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,01 JA JA Sum 0,47 404,93 394,42 10,52 240,32 Gradering:Open Status: Final Side 25 av 81
kg Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Tabell 3.3.c: av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Fenol 5,57 4 785,71 C1-Alkylfenoler 4,45 3 819,90 C2-Alkylfenoler 1,10 946,37 C3-Alkylfenoler 0,44 376,46 C4-Alkylfenoler 0,08 66,49 C5-Alkylfenoler 0,01 11,14 C6-Alkylfenoler 0,00 0,26 C7-Alkylfenoler 0,00 0,13 C8-Alkylfenoler 0,00 0,04 C9-Alkylfenoler 0,00 0,03 Sum 11,65 10 006,53 Tabell 3.3.d: av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] [kg] Maursyre 2,17 1 861,91 Eddiksyre 457,08 392 605,60 Propionsyre 52,70 45 269,80 Butansyre 11,87 10 192,38 Pentansyre 2,05 1 764,40 Naftensyrer Sum 525,88 451 694,09 10 000 000 1 000 000 100 000 10 000 1 000 100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10 1 BTEX PAH Fenoler Organiske syrer Figur 3.3 Utviklingen av utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Oseberg (merk logaritmisk skala på y- aksen). Gradering:Open Status: Final Side 26 av 81
4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg. Videre kommentarer gis i Kap 4.2 for Oseberg Feltsenter og Kap 4.3 for Oseberg C. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 22 902,43 4 203,03 823,20 B Produksjonskjemikalier 704,78 130,64 371,72 C Injeksjonsvannkjemikalier 242,02 169,37 72,65 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 251,25 2,98 248,32 F Hjelpekjemikalier 1 573,95 100,89 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 111,94 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0,00 1,99 60,20 K Reservoarstyring SUM 25 786,37 4 608,90 1 576,09 4.2 Forbruk og utslipp Oseberg Feltsenter Figur 4.1 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur 4.2-4.7 viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Samlet forbruk og utslipp er høyere i enn i 2014. Dette henger sammen med økt boreaktivitet på feltet. Det har vært en nedgang i utslipp av driftskjemikalier i sammenlignet med 2014. Dette skyldes at det i 2014 var høyt utslipp av en rekke driftskjemikalier som en følge av at det ikke var vanninjeksjon i siste halvdel av året. På Oseberg Feltsenter er det en overproduksjon av injeksjonsvann som medfører utslipp av denne type kjemikalier til sjø. Etter en studie av reservoaregenskapene, er det bestemt at injeksjon av nitrat stoppes helt fra desember. Det forventes av dette vil medføre rundt 70 % reduksjon av utslipp av injeksjonskjemikalier fra 2016. En ytterligere reduksjon av bruk av oksygenfjerner er under vurdering. Det ble for søkte om bruk og utslipp av sporstoff under komplettering av av to brønner på Oseberg Feltsenter(B-41 og B23 C). Begge operasjonene ble utsatt og sporstoffene vil i stedet benyttes i 2016. Brannskum benyttet under delugetesting er rapportert under hjelpekjemikaler. Gradering:Open Status: Final Side 27 av 81
Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Det er benyttet beredskapskjemikalier i forbindelse med boring av to seksjoner (12 ¼» og 8 ½») på brønn 30/9-P-2 H på Oseberg Delta 2. Mengde brukt, mengde sluppet ut og kategori er rapportert i tabell sammen med andre bore- og brønnkjemikalier, og er inkludert i kjemikaliene oppgitt i tabell 10.2e. De av kjemikaliene som ble benyttet til beredskapsformål er gjengitt i tabell under. Brønnbane Kjemikalie Forbruk (tonn) (tonn) 30/9-P-2 H Sourscav 0,20 0 30/9-P-2 H Starcide 0,15 0 30/9-P-2 H Baraklean Dual 1,031 0 100000 10000 1000 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg Feltsenter Forbruk 100 10 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg Feltsenter. 100000 10000 1000 100 10 1 0,1 Bore- og brønnkjemikalier Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 28 av 81
Tonn Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet Produksjonskjemikalier 10000 1000 Forbruk 100 10 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.3. Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter 1000 Injeksjonskjemikalier Forbruk 100 10 1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier på Oseberg Feltsenter 600 500 400 300 200 100 0 Gassbehandlingskjemikalier Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 29 av 81
Tonn Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet 2000 1500 Hjelpekjemikalier Forbruk 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 100 80 Forbruk 60 40 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.7 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 40 30 Kjemikalier fra andre produksjonssteder 20 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.8 av kjemikalier fra andre produksjonssteder (mangler data fra 2008-2013, men utslipp antas å være ca. 0,5 tonn per år i denne perioden) Gradering:Open Status: Final Side 30 av 81
Tonn Tonn Oseberg - årsrapport til Miljødirektoratet 4.3 Forbruk og utslipp Oseberg C Figur 4.8 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur 4.9-4.12 viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Det er en økning av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra 2014 til, som følge av økt boreaktivitet. For de andre brukområdene har det vært nedgang i forbruket på grunn av fokus på redusert kjemikaliedosering og også på grunn av at revisjonsstansen i 2014 krevde høyt forbruk av vaskemidler. Det var i et utslipp av 1,4 tonn kjemikalier tilsatt sjøvann som ble sendt i rørledning fra Oseberg Feltsenter under piggeoperasjon (jmf. søknad av 2.2., vår ref. AU-OSE-0002). Det er ikke benyttet beredskapskjemikalier på Oseberg C i rapporteringsåret. Brannskum benyttet under delugetesting er rapportert under hjelpekjemikaler. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg C Forbruk 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.9 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på Oseberg C. Bore- og brønnkjemikalier 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Forbruk 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4.10 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Gradering:Open Status: Final Side 31 av 81