FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

INNHOLD 1. Bevisstløshet 4 2. Brannskade 4 3. Forstuing og brudd 6 4. Sårskader 7 5. Slag 8 4

FØRSTEHJEP Forord Det er viktig å kunne bidra med umiddelbar hjelp når noen blir akutt syke eller rammet av en ulykke. Profesjonell akuttmedisinsk hjelp vil ikke alltid nå frem tidsnok. Derfor er det livsviktig at vi selv kan sette i gang med for eksempel hjerte-lungeredning. En slik innsats kan mer enn doble sjansen for å overleve ved hjertestans. I dette dokumentet finner du en beskrivelse av enkelte hendelser som kan oppstå og hvordan du utfører førstehjelp i de ulike tilfellene. Dersom du trenger å friske opp dine førstehjelpskunnskaper kan du undersøke kursoversikt og påmelding til førstehjelpskurs i din region. 3

1. Bevisstløshet Et menneske som tilsynelatende sover, men som ikke lar seg vekke ved høyt tilsnakk eller kraftig berøring (f.eks. risting i skuldrene eller klapp på kinnet), sies å være ved bevisstløshet. Dette skyldes at de delene av menneskehjernen som styrer våkenhet (bevissthetsnivå) er satt ut av funksjon på grunn av sykdom eller skade. Bevisstløshet er altså et alvorlig tegn og kan i seg selv være direkte livstruende fordi man mister kontrollen over luftveiene slik at tungen, slim eller oppkast kan stenge for fri luftpassasje. En rekke situasjoner kan føre til bevisstløshet, og mange vil merke svimmelhet og slapphet i sekundene før de besvimer. Mennesker med sukkersyke kan for eksempel bli bevisstløse grunnet både for lavt (vanligst) og for høyt sukkernivå i blodet. Andre kan miste bevisstheten ved at blodtrykket blir for lavt. Dette kan for eksempel skje ved forbigående redusert hjertearbeid, væskemangel (uttørring) eller ved raskt skifte fra liggende til stående stilling. Ved brann kan man miste bevisstheten fordi røyk og luftmangel fører til at lungene ikke klarer å tilføre blodet tilstrekkelig oksygen. Den førstehjelpen du yter til bevisstløse kan være livreddende. Alle bevisstløse som puster normalt skal ligge i sideleie og overvåkes. Dette er den enkleste og sikreste metoden for å unngå at luftveiene blir blokkert av tungen, eller at oppkast og slim havner i luftrøret. Bevisstløse er helt avhengig av andres hjelp, og skal derfor ikke forlates før helsepersonell kommer til hjelp. Det er viktig å merke seg at livløse mennesker, som ikke puster til tross for fri luftvei, har behov for øyeblikkelig hjerte-lungeredning. Hva kan du gjøre? Ved ufri luftvei eller hjertestans må du gi rask livreddende hjelp. Ved å ringe medisinsk nødtelefon 113 kommer du i kontakt med akkuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Om nødvendig får du også veiledning i førstehjelp steg for steg. Undersøk om personen virkelig er bevisstløs og tilkall hjelp. Undersøk og etabler fri luftvei, slik at den bevisstløse får mulighet til å puste. Snu personen over på ryggen og åpne luftveiene (løft kjeven fram og bøy hodet moderat bakover). Sjekk om personen puster normalt se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. Dersom den bevisstløse fortsatt ikke puster, skal du starte hjerte-lungeredning. Bevisstløse som ikke puster til tross for fri luftvei (hjertestans): Om den bevisstløse ikke puster må du starte hjerte-lungeredning. Bevisstløse som puster: Legg personen i sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Snu personen på siden mens du passer på at hode, nakke og rygg beveges mest mulig samlet. Husk å bøy hodet bakover for å sikre fri luftvei. Trekk det øverste beinet ut for å hindre at den bevisstløse ruller til en av sidene, og legg den øvre armens hand under ansiktet som støtte. Fortsett nøye observasjon av pusten. Om den bevisstløse ikke puster må du starte hjerte-lungeredning. NB! Informasjon om hvordan du utfører hjerte-lungeredning finner du på skjemaet Om ulykken skulle inntreffe. 2. Brannskade Huden består av et tynt ytre lag og et tykkere lag under dette. Ved høy temperatur, søl av etsende stoffer eller strømføring kan huden skades. For deg som akupunktør kan en brannskade oppstå ved uhell knyttet til anvendelse av moxibustion og cupping med åpen flamme. Omfanget av en brannskade avhenger av hvor høy temperaturen er og tiden denne får virke på huden. Rask nedkjøling med vann fjerner raskt varmepåvirkningen og begrenser derfor omfanget av skaden. Det er viktig å avgrense nedkjølingen til de skadede områdene av huden, slik at man unngår en generell nedkjøling av kroppen. 4

Hvor alvorlig en brannskade er, henger sammen med hvor dypt ned i huden skaden går og hvor stor overflate av huden som er forbrent. Brannskadens areal kan være vanskelig å beregne. Et enkelt holdepunkt er at arealet av huden på en arm tilsvarer 9% av kroppsoverflaten, mens arealet av en håndflate er ca 1%. Brannskadens dybde i huden er utgangspunkt for inndelingen i de tre gradene av forbrenning. Denne inndelingen har liten betyding for førstehjelpstiltakene du kan utføre, men dersom du mistenker dyp brannskade bør en lege vurdere skaden. Dette gjelder også tilsynelatende mindre alvorlige brannskader som skjer i ansikt, lyske, håndflater eller over ledd. Overfladisk brannskade (1. grad): Huden er smertefull, rød men uten blemmer. Skaden rammer kun overhuden. En solforbrenning er et eksempel på en slik skade. Dyp brannskade (2. og 3. grad): Huden er smertefull, rød og etter hvert delvis dekket av blemmer med klar væske. Skaden rammer både overhuden og lærhuden. Forbrenning med kokende vann er et eksempel på slik skade. Hvis skaden går enda dypere kan huden bli hvit, grå, brun eller sort. Ofte er det da lite eller ingen smerte i området et tegn på tredjegradsforbrenning. Alvorlige brannskader: 1. Dype og store brannskader Dype brannskader (med blemmer eller misfarget hud) skal alltid vurderes av lege. Dersom dyp brannskade skjer i ansikt, lyske, i håndflater eller over ledd bør den skadede raskt til kirurgisk poliklinikk eller sykehus. Tredjegradsforbrenning (hvit, grå, brun eller sort hud) krever rask profesjonell hjelp og behandling på sykehus. Varsle 113 og let etter tegn til inhalasjonsskade. 2. Brannskade i luftveiene Munnhule, svelg eller luftveiene kan skades av varme gasser. Slik skade kan gi hevelse og tetting av luftveiene og er derfor svært alvorlig. Ser du ett eller flere av følgende tegn bør medisinsk nødtelefon 113 varsles: forbrenning på hals eller ansikt sot i spyttet eller i ansiktet svidde øyebryn eller nesehår hoste, heshet eller hovne lepper åpenbar skade i munnhulen bevisstløshet eller uklarhet. 3. Høyspent strøm Skaden er ofte langt større og alvorligere enn det ser ut til på overflaten. Forsøk ikke å hjelpe mennesker i nærhet av høyspentkilder, dersom du ikke er sikker på at strømmen er brutt. Et alternativ kan være å bruke et ikke-strømledene kosteskaft eller en planke til å trekke pasienten vekk fra strømkilden dette kan være svært risikabelt. Medisinsk nødtelefon skal alltid varsles. Det er stor fare for alvorlige komplikasjoner og hjertestans. De viktigste hjelpetiltakene: Fjern forbrente klær fra huden raskt Varme klær vil fortsette å skade vevet. Dersom klærne sitter fast, skal de ikke rives av, men kjøles med vann slik de ligger på huden. Kjøl ned det brannskadede området Bruk rennende kjølig vann (ikke for kaldt og ikke lunkent). Dersom det kun er en begrenset hudskade skal du kjøle ned i minst fem minutter. Det begrenser dybden av skaden. Videre nedkjøling i opptil 15 minutter kan gi god smertelindring. Unngå å kjøle ned større deler av kroppen enn nødvendig. Du reduserer dermed faren for generell nedkjøling. 5

Ring medisinsk nødtelefon 113 Ved mistanke om røykforgiftning, brannskade i luftveiene, høyspentskade og store dype skader. Slike skader er alvorlige og krever profesjonell hjelp. Nedkjøling av eventuelt samtidige hudskader skal ikke forsinke tilkalling av hjelp eller transport til sykehus. Gi ikke den rammede mat eller drikke hvis du tror skaden kan kreve sykehusbehandling. Fare for sirkulasjonssvikt Dersom et stort område av kroppen er forbrent bør du legge den skadede i sideleie med beina høyt. Dekk til den skadede huden med fuktige, rene bomullskleder eller liknende. Dette hindrer fordamping og beskytter mot ytre forurensing. 3. Forstuing og brudd En forstuing kan oppstå dersom en pasient er uheldig å tråkke skjevt eller forkjært. Brudd kan forekomme ved fall o.l. Førstehjelp ved forstuing og brudd: Ankelforstuing Forstuinger i ankelen skyldes at man har tråkket skjevt eller landet forkjært med foten under seg. Graden av skaden kan variere fra lett smerte og hevelse til at en ikke klarer å belaste ankelen. Tidlig hevelse (sekunder/minutter) innebærer blødning. Forsinket hevelse (minutter/timer) skyldes en betennelsesreaksjon. Hva kan du gjøre? Nedkjøling (ispose, o.l.) kan benyttes for å begrense hevelse og blødning. For å hindre lokal frostskade benyttes et tøystykke som mellomlegg, og nedkjøling kan benyttes over tid, i flere 15 20 minutters intervaller. Støttebandasje bør legges på ankelen, men ikke så stramt at sirkulasjonen trues. Ved å heve ankelen forebygger man forverring av hevelsen. Foten bør holdes i ro det første døgnet for å hindre ytterligere skade. Håndleddsbrudd Ved fall hvor man tar imot med hendene er konsekvensen oftest brudd på håndleddet. Håndleddet trenger ikke å ha synlig forandret form. Hva kan du gjøre? Behandling er å støtte den skadde armen ved å legge armen i en posisjon hvor den utsettes for minimal bevegelse. Prinsippet er at man bruker en fatle, eller man kan støtte den skadde armen ved å henge den opp i en fold av genser eller skjorte. Belte på førstehjelpspakken kan fungere som fatle, om man for eksempel benytter et blad eller magasin som støtte. Benbrudd Når en knokkel brekker, blør beinmargen. Ved et åpent brudd vil blodet komme ut til overflaten og være synlig (ytre blødning). Ved et lukket brudd vil blodet samle seg rundt bruddet og under huden (indre blødning). Både en ytre og indre blødning kan bli så stor at den skadde får sirkulasjonssvikt. Store indre blødinger er vanlig ved brudd i lår og hofte. Hva kan du gjøre? Ytre blødning stanses ved å benytte enkeltmannspakken i førstehjelpspakken. Lag en trykkbandasje ved større blødning. Sjokkleie (bena til pasienten plasseres høyt) benyttes ved symptomer på sirkulasjonssvikt. Ved åpne sår og mindre blødninger dekker du til såret ved å bygge opp rundt bruddet og dekke til med steril kompress. Å stabilisere bruddet gjør minst vondt og blør mindre hvis bruddendene ligger stille i forhold til hverandre. Bygg opp rundt bruddstedet med klær, tepper eller puter. 6

Ved andre brudd bør du be den skadde ligge i ro. Dekk den skadde godt til slik at han/hun beholder varmen. Legg klær eller tepper både over og under ham/henne. Redningsfolie i førstehjelpspakken benyttes for å hindre varmetap. Sykdomstegn: De fleste brudd gjør vondt, og smerten øker ved belastning. Ofte vil bare symptomene være smerte, hevelse og varme. Det vil være vanskelig å benytte den skadde delen, og hevelsen inntreffer ofte. I enkelte tilfeller endrer den brukne kroppsdelen form og fraviker fra normal stilling. Ved åpne brudd er beinpipene synlige i såret. 4. Sårskader Sykdomstegn: Huden er skadet/borte i et område. Vevet under kan være rispet opp og ødelagt. Det kan blø fra skadde blodårer. Behandling av mindre sår: Et lite sår kan du behandle på egen hånd. Et stort eller dypt sår må ofte renses grundig og sys av lege. Er du i tvil, kontakt lege. Prinsipper for sårvask: Rengjøring: Rifter, skrubbsår og andre småsår vaskes med sårservietter eller såpe og rennende vann. Vask innenfra og ut av såret. Dekk såret: Du kan bruke kompressen (5 x 5 cm) mot såret og feste den med hefteplaster på rull. I førstehjelpspakken skal det være en rull med selvheftende skumplastforbinding som kan brukes til å feste kompressen. Den kan også brukes direkte på såret, da den er både kompress og plaster i ett. På små, ubetydelig sår bruker du det vanlige plasteret. Du velger utstyr avhengig av sårets størrelse og hvor mye det blør. Hygiene: Såret er lett mottakelig for smittestoffer. Pass på at støv eller skitt ikke kommer til og at du selv har rene hender. Vær forsiktig når du renser et sår på en annen person, du må alltid passe på å unngå all unødvendig kontakt med blod, benytt hansker. Kontakt lege hvis såret er dypt, stort eller blør mye. Noen sår er del av en større skade der muskler, sener og blodårer kan være ødelagt. Disse må også behandles av lege. Behandling av større sårskader: Stans blødninger: Hvis såret blør, må du trykke direkte mot det blødende stedet. Løft den blødende kroppsdelen. Hold trykket til noen kan legge på en komprimerende forbinding (trykkforbinding). Det gjør du ved å legge for eksempel en enkeltmannspakke. Surr denne rundt såret to ganger. Legg så på en hard, tørr gjenstand på bandasjen over blødningspunktet og surr stramt videre rundt såret. Nå har du lagd en trykkbandasje. Stort blodtap: Alle som får tegn på sirkulasjonssvikt (rask pust, kald, blek og klam hud, rask, svak puls), skal legges flatt på ryggen. Hvis personen er bevisstløs, er det viktigst at du passer på å holde luftveiene åpne: Hold hodet lett bakoverbøyd (trekk kjeven frem) og legg pasienten i sideleie. Kontroller pusten hele tiden! Ring medisinsk nødtelefon 113. «Redningsfolie», bobleplast eller tepper pakkes rundt hele pasienten for å hindre varmetap. 7

5. Slag Hjerneslag er en av de store folkesykdommene og en viktig årsak til invaliditet og dødelighet i hele verden. Årlig rammes nesten 15.000 nordmenn, og man antar at mer enn 70.000 mennesker lever med betydelige plager og skader etter slag her i landet. Tid er viktig. Jo raskere man kommer til behandling for hjerneslag, jo større er sjansene for å redusere varige skader. Symptomer: Vær oppmerksom på tidlige tegn til slag. Selv om mange slag kommer overraskende, kan enkelte fortelle at de merket symptomer på at noe var galt dager eller timer før selve slaget rammet. Tidlige tegn kan være: plutselige og forbigående språkforstyrrelser nedsatt bevegelsesevne ustøhet klossethet lammelser eller synsforstyrrelser. Symptomene på kraftløshet eller følelsesløshet er ofte lokalisert til én side av kroppen. Tegn på at et slag har inntruffet kan være: akutt forvirring bevisstløshet eller kramper ustøhet, svikt i et eller begge bein svimmelhet, kraftig hodepine, plutselig kvalme taleforstyrrelser, synsforstyrrelser, kraftig øresus? plutselig nedsatt kraft, klossethet eller redusert berøringssans på en side av kroppen? Risikofaktorene: Vi kjenner ikke alle årsakene til slag. Generelt kan vi si at de samme risikofaktorene som nevnes for hjertesykdom også gjelder for hjerneslag. De viktigste er ubehandlet høyt blodtrykk, røyking, overvekt, inaktivitet, høyt kolesterol og saltrik mat. Forskning har vist en mulig sammenheng mellom enkelte gener og spesielle typer hjerneslag. Førstehjelp og behandling Hjerneslag må behandles på sykehus. Jo tidligere pasienten kommer til behandling, jo større er sjansen for å redusere varige skader. Førstehjelp: Ro: Den rammede skal holde seg i ro, helst liggende i sideleie for å redusere faren for at oppkast eller slim går i luftrøret. Varsling: Sørg for rask varsling av medisinsk nødtelefon 113 og gi beskjed om endring i tilstanden. Ikke spise eller drikke: Ikke gi mat eller drikke dette kan gå i vrangstrupen. Kilde: Norsk luftambulanse 8