Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS
Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver: NUNO Arkitektur Oppdragsgivers repr.: Herman Fuglu Oppdragsleder Rambøll: SKA Medarbeidere: NTO Rev. 0 Dato 12.10.12 Utarb. NTO Kontroll SKA Godkjent SKA Antall sider: 10 Rambøll Norge AS Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO www.ramboll.no
INNHOLD 1. GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Grunnlag... 4 1.3 Areal, virksomhet, risikoklasse, brannklasse og personbelastning... 4 1.4 Brannenergi og brannvesenets innsats i området.... 4 1.5 Regulerende krav og valg av metode... 5 2. BYGNINGSMESSIG BRANNVERN... 6 2.1 Bæresystem og brannceller... 6 2.2 Brannspredning til nabobygg... 6 2.3 Brannseksjoner... 6 2.4 Brannceller... 6 2.5 Horisontal og vertikal brannspredning mellom brannceller... 7 3. TEKNISK BRANNVERN... 8 3.1 Ventilasjonsanlegg, elektriske installasjoner, og gjennomføringer i vegger med brannmotstand... 8 3.2 Manuelt slokkeutstyr... 8 3.3 Automatisk slokkeanlegg... 8 3.4 Røykkontroll... 8 3.5 Brannalarmanlegg... 8 3.6 Ledesystem.... 8 4. RØMNING AV PERSONER... 9 4.1 Tiltak for å påvirke rømningstider... 9 4.2 Utgang fra branncelle... 9 4.3 Rømningsveier... 9 4.4 Simulering... 9 4.5 Universell utforming... 10 3
1. GRUNNLAG FOR VURDERINGEN 1.1 Innledning Rambøll Norge AS (Rambøll) har på oppdrag for Nuno Arkitektur AS fått oppgaven med å utarbeide en overordnet brannsikringsstrategi for nytt kontor- og forsamlingslokale ved Universitetet i Stavanger. Nybygget spenner over fire etasjer: de to øverste etasjene består av kontorer, mens de to nederste etasje består av et auditorium over to plan med plass til 650 personer. Denne rapporten er kun en overordnet brannsikringsstrategi og danner ikke grunnlag for prosjektering dersom et fullt konsept er tenkt utarbeidet på et senere tidspunkt. På dette stadiet i prosjektet utføres egen- og sidemannskontroll, vha. sjekklister og stikkprøver. Senere er det sannsynlig at det vil bli foretatt en uavhengig kontroll. 1.2 Grunnlag Rapporten er utarbeidet på grunnlag av et møte hos NUNO Arkitektur AS, fredag 14.09.12, korrespondanse via mail, og oversendte tegninger av 11.10.12. 1.3 Areal, virksomhet, risikoklasse, brannklasse og personbelastning Etasje Areal [m 2 ] Virksomhet Tellende etasje Risikoklasse (RKL) Brannklasse (BKL) Personbelastning U1 415 forsamlingslokale ja 5 3 1 1300 forsamlingslokale ja 5 3 720 totalt for U1 og plan 1 2 1460 kontor ja 2 2 90 3 1460 kontor ja 2 2 90 Bygget er delt opp i følgende to brannceller som må tilfredstille ulike brannklasser (BKL): Plan 2 og 3, med kontorlokaler, utgjør en branncelle og må tilfredsstille BKL 2. Underetasje og plan 1, med forsamlingslokale, utgjør en branncelle og må tilfredsstille BKL 3. Rømningsveiene må dimensjoneres for samtidig rømning fra de to etasjene med størst persontall. Dette vil være underetasjen og plan 1. Samlet dørbredde i rømningsvei er 7.2 m. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm per person. Dette gir en personbelastning på maksimalt 720. Dersom det etableres ny utgangsdør i plan 1, vil tillatt personbelastning kunne økes. 1.4 Brannenergi og brannvesenets innsats i området. Spesifikk brannenergi i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m 2 iht. NS-EN 1991-1-2. Spesifikk brannenergi mindre enn 400 MJ/m 2 legges til grunn for videre prosjektering. Brannvesenet i Sør-Rogaland har kasernert brannstasjon i Stavanger sentrum, og forventet innsatstid er dermed 10 min. 4
1.5 Regulerende krav og valg av metode Prosjektet er vurdert etter TEK-10 med nedlastet veiledning per 11.10.12. Det er valgt å følge preaksepterte løsninger i VTEK10. Bygget kommer trolig til å defineres som et særskilt brannobjekt, kategori a, «Byggverk og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv.» og må dermed tilfredsstille krav i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). 5
2. BYGNINGSMESSIG BRANNVERN 2.1 Bæresystem og brannceller Det stilles krav om bæresystem i BKL 3 i underetasje og plan 1, og bæresystem i BKL 2 i plan 2 og 3. Tabell 1 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 2 Krav BKL 3 Hovedbæresystem R 60/D-s2,d0 [B60] R 90/A2-s1,d0 [A90] Sekundært bæresystem R 60/D-s2,d0 [B60] R 60/ A2-s1,d0 [A60] og etasjeskillere som ikke er stabiliserende Trappeløp R 30/D-s2,d0 [B30] R 30/ A2-s1,d0 [A30] Utvendig trappeløp A2-s1,d0 [Ubrennbart] A2-s1,d0 [Ubrennbart] 2.2 Brannspredning til nabobygg Er avstanden til nabobygg større enn 8 m kan sikring mot brannspredning mellom byggverk antas ivaretatt. Dersom avstanden til nabobygg er mindre enn 8 m, må dette forholdet omtales spesielt. En preakseptert løsning er å sette opp en brannvegg som tilfredsstiller REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] (med spesifikk brannenergi < 400 MJ/m 2 ). 2.3 Brannseksjoner Bygninger skal deles inn i brannseksjoner slik at en brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap, eller sprer seg til en annen brannseksjon. Tabell 2 Seksjonering Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannenergi MJ/m 2 Normalt Med brannalarm Med sprinkler Med røykventilasjon Over 400 800 1 200 5 000 Uegnet 50-400 1 200 1 800 10 000 4 000 Under 50 1 800 2 700 Ubegrenset 10 000 Siden bygget fullsprinkles og det installeres heldekkende brannalarmanlegg vil det ikke stilles krav til at bygget deles inn i ulike brannseksjoner. Se kapittel 3.3 for sprinkling. 2.4 Brannceller Bygget er hovedsakelig delt opp i følgende to brannceller: Plan 2 og 3, med kontorlokaler, utgjør en branncelle. Kjeller og plan 1, med forsamlingslokale, utgjør en branncelle. Denne branncelleinndelingen er hensiktsmessig fordi det vil være åpent mellom etasjene innad i branncellene. I tillegg skal følgende rom skilles ut som egne brannceller: Teknisk rom i tilknytning til heis Heis Avfalls-/containerrom Sjakter 6
Ventilasjonsrom i underetasjen trenger ikke skilles ut som egen branncelle dersom den kun forsyner branncellen den er plassert i. Brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler er angitt på branntekniske tegninger. 2.5 Horisontal og vertikal brannspredning mellom brannceller Sikring mot brannspredning mellom brannceller i ulike plan er ivaretatt ved at bygget fullsprinkles. 7
3. TEKNISK BRANNVERN 3.1 Ventilasjonsanlegg, elektriske installasjoner, og gjennomføringer i vegger med brannmotstand Ventilasjonsanlegget skal utføres iht anvisninger i veiledning til TEK-10, og skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ventilasjonsrom i underetasjen trenger ikke skilles ut som egen branncelle dersom den kun forsyner branncellen den er plassert i. Dersom ventilasjonsrommet er ment å forsyne områder utenfor branncellen den er plassert i, vil ventilasjonsrommet og tilhørende sjakter måtte tilfredsstile krav til brannceller i aktuell brannklasse (BKL 2/3 avhengig av hvor sjaktene plasseres). Krav til brannmotstand for branncellebegrensende bygningsdel er EI 60 A2-s1,d0 [A 60] for BKL 3, og EI 60 [B 60] for BKL 2. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende i konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. 3.2 Manuelt slokkeutstyr Bygninger i RKL 5 må ha brannslange, eventuelt håndslokkeapparater der det ikke er trykkvann. Bygg i RKL 2 må ha håndslokkeapparat/brannslange som rekker inn i alle rom. 3.3 Automatisk slokkeanlegg Bygget skal fullsprinkles. Ved at bygget sprinkles øker fleksibiliteten med tanke på utforming. Dette er positivt for arkitekt som ønsker åpenhet i bygget blant annet for å sikre god kommunikasjon. Sprinkling ivaretar person- og verdisikkerhet. 3.4 Røykkontroll Trappesjakter og andre sjakter over mer enn to etasjer skal ha røykluke i topp med minimum 1 m 2 åpning. 3.5 Brannalarmanlegg Bygget skal ha brannalarmanlegg kategori 2: heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Det stilles krav til lyd- og lysvarsling siden bygget er en publikum-/arbeidsbygning. 3.6 Ledesystem. Bygg i RKL 5 og BKL 2/3 skal ha ledesystem som fungerer i minst 60 min etter utløst brannalarm/strømbrudd. Det stilles dermed krav til ledesystem i underetasje og plan 1. Det anbefales allikevel å ha ledesystem i hele bygget. Både fordi bygningen er ment for mange personer, og fordi det ikke er veldig fordyrende å installere ledesystem i hele bygget når det uansett skal installeres i deler av bygget. I tillegg er kontorlokalene i plan 2 og 3 store, og det kan dermed være et lite stykke å gå til nærmeste rømningsvei. I plan 2 og 3 anbefales det å installere ledelys i gangsoner, samt markeringslys ved trapper. 8
4. RØMNING AV PERSONER 4.1 Tiltak for å påvirke rømningstider Bygget fullsprinkles. Det installeres heldekkende brannalarmanlegg, ledesystem og røykluker i toppen av trapperom, se kapittel 4. 4.2 Utgang fra branncelle Dører til rømningsvei skal minimum ha en fri bredde på 0,9 m (RKL 2) og 1,2 m (RKL 5) (modulmål hhv. 10M og 13M for utv. karm). Dette vil si at dører i/til rømningsveier for plan 2 og 3, samt tilhørende utgang i plan 1, må minimum være 0.9 m. Dører i/til rømningsvei eller direkte til det fri må være minimum 1.2 m i U1 og plan 1. Krav til samlet fri dørbredde avgjøres av personbelastning. Dør skal i utgangspunktet slå i rømningsretning, men kan slå mot dersom branncellen det rømmes fra er beregnet for et lite antall mennesker (inntil 10 personer). Avstand fra et hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang skal maksimalt være 50 m (RKL 2) og 30 m (RKL 5). I nåværende løsning er disse kravene ikke tilfredsstilt i U1 og plan 1. I området rundt bar i plan 1, og tilsvarende område (utenfor teknisk rom i U1) overstiges den preaksepterte avstanden til utgang. Dersom det etableres en utgang (min 1.2 m) i U1 og plan 1 (akse D-F, 9) vil kravene tilfredsstilles. Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. På grunn av den høye personbelastningen stilles det krav om minst 3 utganger fra U1 og plan1. Dette ivaretas gjennom en utgang direkte til det fr i U1, en utgang direkte til det fri i plan 1 (på annen side av bygget), samt intern trapp med utgang ut hovedinngang. I plan 1 er det to utganger direkte til det fri fra auditoriet. Det er kun den ene av disse som er tellende da det dimensjoneres for samtidig rømning fra U1 og plan 1, og to av utgangene i U1 og plan 1 har samme rømningsvei på utsiden av bygget. I plan 2 og 3 er personbelastningen < 300, og det stilles dermed krav til minst to utganger til rømningsvei eller sikkert sted. Dette kravet ivaretas gjennom trapper (spiraltrapp (Tr1) og intern trapp) som fører direkte til det fri i plan 1. 4.3 Rømningsveier Det stilles krav til fri bredde i rømningsvei på minimum 0,9 m (RKL 2) og 1,2 m (RKL 5). Personbelastningen i U1 og plan 1 fører til et krav om 7,2 m samlet dørbredde for rømningsveier i disse etasjene. Dør i rømningsvei (RKL 5) må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dette kravet blir gjeldende i U1 og plan 1. 4.4 Simulering Det anbefales at man utfører en rømningssimulering i Simulex/Steps/Pathfinder som gir nødvendig rømningstid når endelig brannkonsept skal utarbeides. 9
4.5 Universell utforming Bygget skal være universelt utformet fordi byggverket er beregnet for publikum og fordi det er en arbeidsbygning. 10