SNO. ennå ikke Sekkefillene blafrer i vinde undrer seg på hva myn I

L,'~'.~;' ",;~'. ill. ~1;, :lrd rl,',j,'; ~ -"1'!;1? 9 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 J l. <lo 0;.' J 1_'_[_'ø ~_a~_r_~:_,o_~_:_~_~_::_g_~9_5_2'_..j «8. Mau Kommer ut Krll3tlanl3un<1.N - POl3tattrel3se Dakl> 41, - Kontor: l~edre 1 Enggate 20 n. - Abonnementspris kr. 16,- pr. Ar, løssajglllpris 40 øl't.. - Annonsepris kr. 0.82 pr. m/m. - Fåes l kioskene bver lørdag. "" Bønder fra 13 fylker d'ltok rådslagningsmøtet Det russiske Organisasjonsspørsmålet skal utredes av et arbeidsutvalg o na Når utredningen er ferdig, vil det bli holdt et nytt møte. ennå ikke Sekkefillene blafrer i vinde undrer seg på hva myn onument duket,!llllllllmlmlllllllmllllmllllllllllllllllllllllllmlllllllllll1illmlllllllllllmllw M'llmlllllllllllmlllllllllllllllllmlllll! Spiser statsadvokat Dorenfeldt desserten før hovedretten? Harsem har tilbakekaldt sin beskyldning mot ; dommerne Thor' Breien og Henry Østlie i for l sine domspremisser å ha fremført i æ ~ i den rene usannhet og brutt sin dommered o. ~ lallllllllllllllll~e.lllllmlll.j 1111"'11111'1.1'1111111!l11'1!1'1111111111111111 nntullet i en se)tkefille og med rim opprinnelig trådte på - under nesen står en ensom rus- av i all stillhet uten at sisk soldat på Hagane3haugen uten _ vet hvordan, Fremdeles Det har i skrivendl stund lørdag ningen b ~ avsluttet med at tiltalte for Kirkenes og skuer mot vest. _ innpakket i sekkefiller på 8. mars vært fem bevegede dager i tok den tilbake. Sett fra syd stikker han hodet så vidt som opprinneli.; var ment Eidsivating lagmannsrett. Statsadvo- Det var å forutse at justi$qfrenes -Bønder fra 13 fylker møttes mandag 10. mars i Oslo for å veks- over hustakene, men på nært hold for den nye kirken. katen har i åpningen inkassert noen harme og forakt overfor den beh8nd le meninger om organisasjonsspørsmålet. De var innkalt av ruver han godt i landskapet. Han vært avduket i fjor høst, gevinst. Den vil sikkert ikke gå!ing og forsøk på kriminalisering som et aksjonsutvalg bestå;ende av Anders HAFSKJOLD, Lier, Aksel står på en fire meter høy sokkel av ble avlyst, og nå blafrer ham til hodet. Det er langt fram! mange av dem pli. mer eller mindre hugget sten, og selv er han over to i nordenvinnen mens be _ Som grunnlag for sine beskyldninger svktende grunnlag er blitt gjort til BERGER, Trøgstad og Hans ROGNERUD, Toten. Disse djenre og en halv meter høy, det er ingen undrer seg pa. hva det ne mot de to navngitte dommere, har gjenstand fo' ~, måtte få utløp i ut menn har ført an i de tidligere N.S.-bønders kamp for sosial og smågutt av et monument. Sammen _ fo:' monumentet Harsem anført sin egen dom. Han fall av denne art. De norske dommeliknet med det som opprinnelig var blitt omtrent lik null har søkt å godtgjøre 21 punktel' i res egen lærer, Norges største jurist politisk oppreisning, og har holdt en rekke lokale møter rundt om på Østlandet., planlagt blir imidlertid monumentets Det er Stat":l SLm bekoster dommen, som han :nener er uriktige, og lovkyndige i nyere tid - JON nåværende dimensjoner beskjedne. av monumer.tet, og opp- eller ikke sanne og derfor u-sanne~ SKEE - har brutt sta'ten over Denne gang gjalt det å få i ta- og de må våre tillitsmenn utrede Etter det 'opprinnelige utkast skul- het at det skulle komme Han mener dermed!. si at domsgrun landssvikanordningene og alt deres le representanter fra flest mu- før vi tar standpunkt. Ut fra le monumentet vært tr:~ten meter kroner. Kommunen har nene på angitte steder strider med vesen, og betegnet kriseano.dningelige fylker og det møtte bø d d tt høyt og raget opp over Krkenes som hele å gjøre og vil hel- fakta. det utsagn som påtalemyn' ne som retbu..;yldige. Han mente, at, n er eegrunnsyn ble det valgt e~ en annen frihetsstatue. Noen års kald ler noe med det å gjøre, har digheten har slått ned på, hal' han medlemskap ikke rammedes av 86, fra Nord-Trøndel~g i nord til representant fra hver av de 13 krig har imidlertid tæret på interes- man av. Blant folk flest nevnt dommerne Thor Breien og Hen naturligvis-. Østfold o~ Agder l syd -, omlag fylker, s(\m var i"epresentert pa sen for monumentet og dets dimen, kan ~l.n spore en vesentlig forbau _ ry 0stlie, men ikke tatt med den tre- Dommerne kjente Ske!es oppfat - 200 i tall - innkalt på det kor.. møtet. Når denne utredning fo- sjoner. Foru~en at 30:{kelell er blitt sese 'over at myndighetene i Oslo ik- dje juddiske dommer, Per Tonseth. nnig. De kjenner HaagerkOl'Tf'nsjoteste varsel. li... 'l d t bl' h dt t tt s~året J.led bl de halve, har også sel- ke ~, få summet seg til å få saken som hadde tiltrådt dommen ov<:r Har- nens bestemmelse_' for krig og okku-,. re g"er V e loe ny ve statuen undergått en liten karak- ut j.v $verden.. sem. Lagmann Thor Breien bebreidet pasjon m. v. De kjenner kapitulasjons Anders Haf:skJold ledet møtet, møte.. teristisk beskjæring. Den tyske ørnen,"; Harsem at han ikke hadde opplyst, avtalen, og en rekke avgjørende erog hilste aue velkommen. FØrst': ' da han skrev om dommerne, at det klæringer bl. a. dav. regjeringsadvovar det to faglige foredrag, noe "~~ var sin egen dom han siktet til. Brei- l~atkristen Johann"ssens 2 redegjøsom ble mottatt med to. t ty rem inn es Kun., ' en mente visstnok at dette ville ha reser av 27. mai og 14. juni 1940 til t Ham sun E:~:EE:!.~r:,~1'~':~ NO'gM ~.;::,o=:: _ Dkekto, ~~7.:øt~: de, ~k~o~~~s ::i.~~;i L om her ad s rike anledning til å følge fagets ' "' Harsems dom ble kjørt omigjen l utvikling - avskåret som de har n a møtet i Lom heradstyre d. ter i jorda, skogen og den ville 0lf'ltrefter, og da han kom at. la~gsom kino, og begge parter scoret vært fra organisasjonens med - 27. februar var opna heldt naturen her i denne fjellbygda te~e,. kom han someit uver, ~~~~~:! e~a::i~~op~~~~:!~!~:r ~~~ deleser, ordføra!' Paal Aukrust denne noko som gav seg sterkt utslag se)" em uppl'ørar og som ei aa- de avfattet skriftstykker med dobbelt Landbrukskandidat og skog- ininnetala over Knut Hamsun: i diktinga hans seinare. Han peitbadng inn i verdenslittera:' bunn, hver gang statsadvokaten kaeier, Knut SOLLmDAL ga en Knut Hamsun, den store sam tok ut i ung alder for å få ut- ttiien. SjØlvsagt møtte han ein stet ha;m slike i ansiktet, bl. a. et k t k' N' f. di,.. d' brev bl redaktør Tranmæl l 1937, ri S gjennomgaeise av jord- bygdingen vår, døyde paa ør- øysmg or sme ve ge evner v"" som og bitter motstand, - som ble avsluttet med «partihilsen»., lovskomiteens innstilling, og holmen den 19 februar 92 aar ~n lik-evel er det vel faa som Vitneførselfm om dommerbeskyldden ble på.hørt - ikke bare gamall. Og naar denne døusbod L t t hil' vorte slik hylda og elska 't r med interesse, men vi kan vel skapen siden har vorte spreidd ena-mø e sct~ han. Røkerne hans vart også si med forbauselse. ut over verda, har ogso Loms ~ o":ersatte paa ane kultursprok, Russisk tronpretende' nf Etter dette foredrag innledet bygda vorte nemnd og kjend eg hilsei og takker deg herr h~' il fekk milli()nar av beund- Hans Rognerud for dine utta- Hans Rognerud til diskusj. om vidt umkring. lelser på møtet ref. i «8. Mai». r ar ut over heile kloden, og krever krig mot sovj"et Samvirkeforetagende -, hvor Knut Hamsun var født paa Som den uredde, rakrygged~, n_dde den største heider og etter det ble en livlig menings garden Garmostrædet i Lom hederlige og framsynte mann du ætl søm ein diktnl' kan faa. alltid har vært, og etterkrigsti-, a angitt, men en linje som sikkert.\,' utveksling. den 4 august 1859 og dette er har sikkert gjort deg enda ster- ",or det ofisielle Norge har BERLN (viabonn) : Priv. til «8. Mai»,.Hovedformålet med møtet var ein dato som aldri vil bli kere på. disse felt, skylder '\1 deg K,ut Hamsun no ei" r1~1 aar imidlertid å få drøftet organisa- gløymd i vaar bygds historie. all takk. Måtte alle som en, 30m vqre ein død mann. Men naar sjonsspørsmå.let. Aksel Berger Han var av ei gamall god Lom- er rammet av «rettso-,pgjøret at i fleste av hans samtidige - bå.de direkte og indirekte -. innledet og ga en over.jikt over slekt og hadde soleis djupe rø- merke seg dine ord og følge den.. dsøenn er gløymde da' vil Norges Bondelag og bakgrunnen linje du der oppstaket. For den +n.t hans lysa og straala ut for Bondesambandet, og de for- som kjenner deg vet at det ikke o~rverda fram gjenom tiderhandlinger som etter okkupasjo- T k k t ol er noen oppstyltet Ul1je du har n;t. nen har vært ført med Norges til slutt vil bli vår og vå.res etter!;~lom vil takka den største Bondelag. Han understreket, at k h kommeres redning. En kommer ~b1gdingen sin, og vi vil sig ~~. ::.=::n :.::~::.Bun.".",Ql."t-=~~~~~:;;'~';'.. 1:.:n:''':.'::~~~ h... D en russiske tronpretendent, storfyrst VLADMR Kyrllovit8j har rettet en appell til den vestlige verden om å styrte kommuniststyret i Russland ved hjelp av vepnet makt. Han sa at millioner av landflyktige fra Russland og fra Sovjets vasallstater vil slutte seg til de vestlige armeer. Vestr.1aktene har i over 80 år oversett mitt folks fortvilte stilling under dem kommunistiske undertrykkelse, sa storfyrsten. Vestens Frontkjemperne V ar det i 1939 at Russland og 'l'yskland overfalt Polen og delte lan det mellom seg, og var det russerne som senere myrdet det polske offiser'skorps i Katynskogen? Var det den 30. november 1939 at Russland overfalt Finnland, og at den norske, svenske og danske regjering oppfordret sine borgere til av all evne å støtte Finnland i kampen mot angriperen, og at Norge søkte å verve en stor frivillig kontingent nordmenn til den finske arme? Var det ved hjelp av store leveransel' av krigsv:ktige varer fra øst at Tyskland ble brakt i stand til å underlegge seg Vest-ElJropa i 1940? Dersom ovenstående tre spørsmål kan besvares ped ja er det så en kjlmsgjerning at etter den 10. juni da krigshandlingene mellom Norge 9g Tysklap.d ble innstillt,

-...-...----... 0--..._-- ----- ------r---unen har vært ført med Norges Bondelag. Han understreket, at det ikke Stiftelsen var bensikten norsk Okkupasjonshistorie, å bekjem 2014 pe de eksisterende bonde:ag, men også vi, som representerer et annet bondesyn -, må ha noe å støtt& oss til. Vi må søke å finne en fri form, slik at vi har noen å samråde oss med. Noen beslutning skal ikke fattes idag. \..1 «Eit motigt lnannfolk» Olaf Kaarsteln skriver «Varden» sa han, men spørsmålet må ut- 11. 2. 52: Eg kjenner trong til offentleg å redes til senere behandling. takke deg, stortingsmann Bunkholdt, Møtelederen Anders Hafskjold for at du var elt mannfolk - elt moga sin tilslutning til dette) og tlgt mannfolk - i ordskiftet om lands uttalte at hvis møtet mener at svikoppgjeret i Stortinget. Du skal arbeid~t skal fortsette må vi få veta at det er ikkje berre «partif~l- '. o ler» og mogeleg NS som nærer shke menn fra alle fylker tl a sam- tankar! ' råde oss med. Å bryte den mur av opportune om- En rekke talere ga sin tislut - syn, som impliserte politikarar frå ling til denne tanke. tingbolken 1936-19~5 'g fyrste tingbolken etter denne bda har, er verke.. ~e tr~ melln som h~r gått i leg eit karsstykke. Og fåe er det av SplSsell 1 disse vanskelige år må dei tihgmenn frå denne tida som greifå forsterkninger. er å sjå høgare enn sitt eige prestisje mål. Spørsmålet er: Så lenge folket i val let seg narre 1 HVOR STAR V DAG? av smålegdome~ og setter slike til å styre og stelle l landet skal me heller 2. ØNSKER V A BYGGE Opp ikkje vente det betre. Dette er ikkje VAR. EGEN ORGANSA - sagt med tanke på noko sers politisit SJON? parti. Det gjeld menn frå alle parti,. kanskje ikkje minst dei som sjølve Disse spørsmål må besvares, lest vera kulturens vaktarar. Den delen av det norske folket som reknar at Norges Grunnlover den høg ste lov i landet, må nok sjå seg om etter kvinnor og menn til nasjonalforsamlingen som har større vyrdnad Stormvarsler for den loven og den ånd den er skapt i, enn desse prestisjejegarane har i Sørøst-Asia vist og viser. Når smålegdomen er slik at dei ikkje har mot og meinskap AMSTERDAM: Privat til «8. Ma!;>. til å 7edkjenna seg misstak, som dei sjølve er klår over, kan det med godom ikkje vera meir enn ei meining: '~ har reist es~emtc krav om å overta den hele og fulle desse lyt iminsto få ferie på uviss suverenitet over Ny Guinea, som i tid til dei har lært folke (styre) skikk. dag ennå er under nederlandsk herredømme. En indonesisk delegasjon dette jarnteppet, Bunkholt! Du er i Ja, eg takkar deg lar at du braut har ført langvarige forhandlinger pakt med framtidi, sanninga og fridomen. Alt som ikkje er i pakt med med den nederlandske regjering Haag, men disse forhandl,ingel' er dette kjem nok for dagen, vel' trygg! kommet inn i en blindgate 'Og ansees Og då fell prestisjerosune av. for å være strandet. Olav Kaarstein. Man er bange for at indoneserne vil ta seg selv tilrette på Ny Guinea, l ---------------- hvilket vil slippe løs en ny storm somhet i Burma, i Malakka og på over Sørøst-Asia, hvor situasjonen al Filippinene og kommunistenes heldige lerede er komplisert nok i forveien krigføring mot franskmennene i nved den kommunistiske gueriljevirk- do-china. «Traumerei» av Schuman. augll!, JUCJ en lll.-c SUlt SKKC:r... til slutt vil bli vår og våres el,ter lwmmeres redning. En ltommer, i#ke,_,!t av uføret ved å smyge og smlye seg fram medbykler; R'es gjeng. '...".,," '...,,. hilsen Gammel kjenning. -------------~~------- Det ventes nye sovjetrussiske forslag til vesten l' fm vil takka den største sa bygdingen sin, og vi vil sig na og "{tuna um minnet hans..~.(,~.,. "-~''''-~-'".., Forsterknin'ger til ameril{anske baser i Europa WASHNGTON: Privat til «8. Mai». Den amerikanske forsvarsminister PARS: Privat til «8. Mai».. Robert Lovett har meddelt at USA har til hensikt å sende betydelige forsterlminger til sine luft E tter hva Deres korrespondent erfarer venter man i det :iranske baser i Europa i løpet av året. Det utenriksdepartement at sovjetreringen i den nærmeste fremtid vil vil først og fremst bli sendt flere fremkomme med «et dramatisk for fly til Frankr!ke og England. Hva slag» til en ny firemaktskonferanse landstridskrefter angår har amerikanerne i dag fem divisjoner i Eu angående Tysklandsproblemet. Det har vært an~ydet gjennom nn ropa og vil foreløbig ikke sende derhåndskanaler at Kreml ønsker flere. denne konferanse for endelig en Byggingen av de amerikanske gang å få løst problemet med Tysk flybaser i Marokko har fremklat en lands samling. Russerne skal yære storm i den amerikanske kongress. tilbø/ellge til it strt>kke seg oyerordentlib langt for å hindrp Vest misjon som er nedsatt av Represen Formannen for en undersøkelseskom, Tyskland:~ gjenopprustning, ja det tantenes Hus, Hardy, har meddelt-> sies at de ennog ;kal være villig til en undersøkelseskommisjon i senatet å gå med på et fritt demokratis, a': han satt inne med bevis for at det Tyskland. under forutsetning av at,sløst bort mellom 25 og 50 millioner dette Tyskland er uøytralt og uvep Rus dollars i forbindelse ser med planene n e for net. denne forbindelse har det vakt en skyter viss ske oppsikt overkommissær i Pars at i den Tyskland, amerikan- Mc. Cloy, har avlagt besøk i Berlin for 1ft overvære den russiske overkommissær general Tsjuikows firemaktsmot takese. Berlin erklærte McCloy: stater vil slutt; seg til "de vestlige armeer. Vestraaktene har i over 30 år oversett mitt folks fortvilte stilling under den kommunistiske undertrykkelse, sa storfyrsten. Vestens ~tatsmetin' trykket for' kort, 'tid siden Stalins blodbesudlede hånd, men idag retter de anklager mot Sovjet, Had- de vestmaktene tilin,etgjort kommu-r nismen i tide, ville man aldri ha fått r.oen tredje verdenskrig. Den 34 år gamle storfyrsts appell er offentliggjort aven uavhengig avis i Vest-Berlin, Der Tagesspiegel. Storfyrsten har levet i landflyktighet nesten hele sitt liv. Han har fått sin utdannelse i Frankrike og England. de senere år har han hatt sin resi. dens i Madrid. Han er gift med en amerikansk dame. bygging av flybaser i Nord-Afrika. Vitner har med sine egne øyne sett at materiell for 2 millioner dollars er, blitt stjålet under lossing i nordafri. kanske havner. Et annet vitne har opplyst at de amerikanske flybaser j Nord-Afrika vil komme på minst 420 millioner dollars i stedet for de 300 millioner som er bevilget til formålet. Dessuten vil det kreves 2..,.3 år til utbyggingen, ikke seks måneder som forutsett. Endelig har et vitne antydet at de flnske myndigheter i Nord-Afrika ikke interesserer seg for amerikanernes nærvær i landet...l~j:v! Dersom ovenstående tre spørsmål kan besvares ped ja er det så en kjensgjerning at etter den 10. juni da krigshandlingene mellom Norge 9g Tyskland ble innstillt, hadde norske frivillige like. stor rett og plikt til å kjempe mot russerne som da de ble oppfordret til det av den norske regjering året! forveien? motsatt fall: Hadde Londonregjeringen i mellomtiden oppnådd å bli a,w.-kjent av Moskva? og fra hvilket ~idspu!.kt under krigen foreligger de' en norsk-russisk militæravtale? Når ;Jle i tilfelle eh sådan kunngjort for det norske folk? Vaklet den finske fron fra et tidlig tidspunkt, og ble Finnl.llld av den.;runn tvunget til å slutte separqtfred med.ttudsland i 1944 og var Den røde p.rme i dette tids: rom på grunn av sin overveldende overmakt en like så stor fare for Norge som for Baltikum og Balkan? Hvorfor evakuerte tyskerne. befolkningen, ødela kom~ilunikasjonene og brente alle hus i Nord-Norge på sin tilbaketrekning derfra? Var det for å utelukke at rullserne fulgte etter og besatte lanuet helt til Trondheim, og har russerne levert tilbake andre områder som de besatte under krigen? eller er det ovennevnte situasjon som reddet Nord-Norge fra å k.:>mme bak jern teptlet? n" sine ~;~;'i:o!o~~~t:~~~~~~k!~~~~~t~~ste~; D B V bomber mot S " an de navle a ~i~~~~~:~is~ :r~~n~~~e~lts1 ~j~!~ let re orge r- ~. sin innflytelse gjeldende for å hjelpe t.d Od' le til me~ å gjenreise '1;'ysklands samling- f,a m ed a J er FlYktninger fra øst har gitt alarmerende opplysninger om russernes eks- Foreløbg har man kke kunnet regi C perimenter med V-våpen på østersjøkysten i den senere tld. Disse Ol) strere noen endring i russernes politikk, og man kan ikke ta dem alvor,, lysninger s~al være blitt kontrollert av vestmaktenes etterrettningsvesen NYGAARDS \i OLD, PAAL BERG og vinner tltro selv om de lyder paradoksale. Opplysningenes kjernepunkt lig før de foresl{l.r en løsning som ik SVEN ARNT2.EN. Dette er de går ganske e~kelt ut på at russerne fra sine V-våpenbaser ved Kolberg ke strider mot Vestens sikkerhet». menn, som ved siden av KONGEN og ved Penemunde skyter seg inn på industriområdet i Ruhr _ meyj. V Storstilet selv, nå bærer landets høyeste ut- bombene havner i innsjøen Tlhu på Øsel samt i et triangelformet område på Dagø. Triangelets punkter er Kar, sjøen Jarise og Haeskaa merkeise. Disse tre skal stå som Avstanden fra båsområdet ved Kolberg til Essen er n~yaktig like eksempler for norsk ungdom, på lang. De nå pågåm..tde bombardementer av den fredelige innsjøen på Øsel den største innsats for.anc. og o~ mot Dagø-tria~gelet gir en betydelig kontroll av V-bombenes presfolk. Nygaardsvold fikk den,istedet sjonsegenskaper, likesom man skaffer seg kjenskap til vindens og andre kommunist-aksjon meteorologiske forholds innvirkning på våpenet. for Riksrett, de to andre, vel rent Vest-Europa BONN: Privat til «8. Mai». Etter hva Det Tyske ndustriinsti -.i tutt i Køln meddeler har ledende vesteuropeiske kommunister vært samlet til et hemmelig møte i Halle hvor de har utarbeidet omfattende planer for ulovlige streiker og sabotasjehandlinger innen skipsfart og bergverksdrift over hele Vest Europa. Hensikten med kommuni. stenes forestående aksjon er it lamme de vesteuropeiske staters beredskapsplaner. Deres korrespondent har forsøkt å bringe på det rene om det også har vært representanter for de nor diske land tilstede på møtet. Det svares at forhandlingene var hemmelige og det har ikke lykkes uten forstående r få vite deltakernes navn, men ~ planene gjalt Vest. Europa, skal det være overveiende sannsynlig at også Norge og Danmark bar vært behandlet.,o..,o.a, symbolsk, for å ha knekket rettsstaten. Når skal folket våkne? Dette er en forhånelse av le titusener av dømte. JJen aller groveste forhånelse. Ved siden av dette røper det en mentalitet, som varsler ille for det norske folk. Man tror nå å sitte så fast i sessen, at man kan foreta seg hva som helst. Det kan man i dal!' også, men erfaringsmessig reiser folket seg, når trykket blir stort nok. Det kan man lese seg til i historiebøkene. stanken av tidsperioden 1940-52 kan ikke fjernes vea å parfymere den med utmerkelser. Er det ikke slik at ordensregnet er et tegn på dalende posisjon? Fasaden pyntes opp mens det som er under vesten låtner. B. F. K. Presisjonen er under de siste må- dig V -bombebaser ved RUsterort og neders intense skytning blitt bedre og Mohn, på RUgen, Kurisches Haff og bedre. Nye V-bomber med nye kom- Frisches Haff samt på Østels sydbinasjoner av amm.misjon er også i vestkyst. Den siste er en av de baser den siste tid satt inn. som har Skandin8.via som målområ: Det antas at russerne i tilfelle en de. En V-bas er også nylig blitt anåpen konflikt øst-vest, bare behøver lagt på Dagø. ' å sette inn endel kraftige V-bombar- Det er også gjort store fremskritt dement av Ruhrområdet for helt å "ed utbyggingen av fly og flåtebaser kunne ødelegge den vestallierte våpen langs østersjøkysten. Det gigantiske industri i dette meget viktige om - flåt~byggeprogram er dog blitt noe råde. forsmket. på grunn av råstoffmangel. To av de nye V -typene «Wasser - Den russiske østersjø-flåte omfatter fall» og «Sænger som brukes ved for tiden 1 slagskip, l hangarskip, 10 beskytning av Øsel er en arv fra Hit- kryssere, 22 jagere, 190 torpedobåter lers V -'våpensmie i PenemUnde, som 280 u-båter samt et par hundrede minå pånytt er satt i stand av russer nefartøy og invasjonsbåter. Under ne etter den storstilte demor.tering bygging er 2 SlagSkip, 1 k"' ' 'ser, 50 1946. torpedobåter og minst 200 v. ter. De viktigste RovjetrussisL flyba- Nye Y-baser mot Ska:ndinavia. se: er ved Wismar of> Straisund, på Pene~Unde er atter bhtt V -våpen- RUgen, Herre!f.agen, Stolp, Gdynia produksjonens sentrum, men utskyt - Danzig, Konigsberg Memel Liball' ningsbasene finnes på mange forskjei.pærna, Hapsal samt' Øselog Dagø. ' lige områder i østsonen og Tsjekk") forrige uke ble meldt at russerne slovakia. har begyn_ å skyte inn 6ine V-bom- På østersjøkysten merker en sta- ber mot Ruhrområdet. i

:z Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 8. MA ftlgaktør ForretnUlgSfører A~ B. ~",thtj p" lt.11tmdbø tjtlitt av ldtere.ssentskapet 8. Mai La oss få et ja eller et ne P. s. Forsinket olympiabrevkort, D e olympiske vinterleker er endt, Fredag 14. mars 1952. «Han druknet i et hav av sau» Tillat meg li sende Dem noen ord i anledning pygmeenes dans om Knut Hamsuns båre. Selvfølgelig har også Bergenspressen måttet gi sitt besyv med i laget. plasser, sportsp!asser osv. på Frognerterrenget. Men det er jo bare benumentet. Pussig er det l høre at som en verdig pendant tu grensemo l og Oslos befolkning trekker.et lettel- r",gnet på ganske alminnelige skatteydere. «guide», - var man på norsk side Således har «Morgenavisen;, en leder journalistene måtte utsty!"es med en sens sukk etter alle slnnsbevege1sene. Nasjonalisme er jo et ord som får al- Men byens befolkning kan ta olympia-«underøkuddeb med ro. P. Chr. hånd og for at de skulle bli forbau «Bergens Tidende» en artikkel aven redd for il. slippe dem løs på. egen med titel «Hamsur.. tragedie» og le gode demok!'ater til å rynke på A t flyter. Grunnloven er ikke lenger den borger nesen, men i de ti berømmelige dager A. bar regnet ut at hver norsk guumedalje kan verdsettes til 3 millioner overens med greuel-meldingene fra Knut Hamsuns død». set over å finne at ikke alt stemte lærer Beyer: «Ved etterretningen om ige bibel tll rettledning for alle, og overenskomster som høytidelig er inngått, fortolkes og li har den mest rendyrkede nasjonalisme, for ikke å si chauvinisme sittet i kroner. London? Måtte de «prepareres» på Redaktør Lauhn skal jeg forbigå i høgsetet sa. vel i pru.en som 1 radio. kefrem gjemmes og glemmes. Slik er det gått med Avisene hadde funnet fram sine '" forhånd? Reys 1Ule avsløring åpner stlllhet, men av herr Beyers artikkel støt Apropos P. Chr. A. -- eller olympiaden personlig som Dagbladet kalskje forklaringen på mange besynder «Det er vemodig å tenke pa at interessante perspektiver og gir kan vil jeg gjerne få lov å sitere: kapitulasjonsdokumentet av 9. 6. 40 og slik er det ste og feteste bokstaver somiialt det med HaagerkonvensJonen. Det er brysomme doku... å la Mars-beboerne leie dem T kikker te ham - har han ved siden av sine lige meldinger i de dager. dersom Hamsun ikke hadde nådd ten, og radioreporternes orgastiske menter, så lenge man vil hevde at Norge er en olympiske ryggøvelser også tenkt på Men tilbake til -lelteciåden. Her har en høyere alder enn bsen og Bjørn hvin og gisp der de ledsaget de norske deltakere i innspurten, fikk for før llkene skrev han i en av sine le filmprodusentene for deres fantasi ville flaggene ha hengt pil. balv lesornes lattermuskler. Noen dager Rey i snart sju lange år bjeffet på rettsstat. son, som jo begge ble gamle, så. Under Stortingets behandling av «Midlertidig bruket a:v hjertepiller og varlei-ianadråpli!rnm til å stige farett'u~ilde. - dere om «olympiåtispene». Under den løse og ubehjelpelige manuskripter, stang over hele landet i dag». lov om serlege rådjjerder under krig m.v.», den såkalte beredakapslov, i desember 1950 etterlyste MOSED Hangerkon OVltde titel «l31andet konfekt)). NA. mens han selv har sittet på alle tiders stoff. For et sujett: Rey på ferd Flli!re ganger daglig har vi fltt ban Videre: er jo ikke tisper noe så sensasjonelt i ket inn i hodet at Vi opplevde verdens «Norsk åndsliv har ikke råd til et utprllget kennel-organ, mlln a.llikevel stellet man litt. Var det de ti belet opp under en presenning på en gjennom den stille isommernatt kveivensjonen. Han sa: «Jeg ha-r tidligere i sommer henvendt meg til historiens største, flotteøte og best ar å avskrive hans diktn{ng på grunn just1&m1n1steren med anmodning" om at Vi måtte få en fyldig og rangerte olympiade og at den,heller av villfarelsene i hans alderdom». rømte olympiaplket som utgjorde en svensk dressin. Og med en svensl{ ikke i verdens kommende historie vil «Når hån tier, blir det tysb. - klar og Si. omfattende utredn111g som mulig om folkerettens bestem bestanddel av konfekten? Det Viste jernbanem:mn til å. trampe takten til le finne sin like. Selv Norges stor Slik skrev Hamsun engang om den seg at det hele var en trykkfeil for alle tiders boggi-voggi sang - - - meser, om Haagerkonvensjonen og hvilke forpl1ktelser og rettigheter vl der her. Disse lover er jo fremlagt med muligheten :a.v krig heien at dens skrivekarle. ogfotu blitt hundegal i Akersgata! avla Våknet så voldllomt opp a.v att dikteren han beundret mest av alle. tipsene. Selv prentesvarten er altså. Det skal bli interessant å se hvilken.filmsjef som kommer først til Om Hamsun selv har det VØlrt for øye, og da er det de internasjonale lover som raker opp over grafer til og med fløy l'wldt i lutten Konfekt er intimt forbundet med tyst lenge før han tidde. (? ) Om møllen. Kanskje hr.. lj:arutn? Han og på sin jakt etter OYM. P.iSk. gul~og. øiden har vi to gange daglig tekst mere spennende. Nyhetsredaktør P. OSlo i februar. de nasjonale etter gaznmel tolkning, men Under denne utvikling teaterkunst. Og jo mere blandet desto ham ligger det hærn'lere il. sitere Rey har jo operert sal1'men før. de vemodige ord av den gamle under Ol' etter krigen har 'Vi opplevet at det på dette område er og annonser fått infi med skje hvor Chr. A. beordret derfor sportsredaktør P. Chr. A. til l\. anmelde National død lenge før enn jeg døde». ASTR. Peer Gynt: «Jeg var redd jeg var blitt det rene kaos. Det er i dag igen SOln vet hva folkerett er. Nå, ganske aldeles kolol.alt flink avtø4n var i de ti dager. V får håpe det ble det val' kanskje litt drøyt sagt, men det er iallfall f li som vet det. teatrets olyrij.pillke festforestilling. - Er det ikke som om man føler hvor meget gull tv det, - medal3er er man Resultatet ble meglt fornøyelig. Per da!l artikkelforfatteren smatter av Det er mange slais tolkninger, og det er spørsmål hvem som har ikke fullt såintereøsert i. der i gar Aa.bel sie,. å le enda, og byens musikere humrer. For riktig l understre Hamsun ~ te å. få. sagt det? Men når han først vellyst over kor søkkandes go' han den rette. Jeg vil for min del anse det for helt nødvendg for bedømmelsen a.v disse saker å ha en riktig vurdering av folkerettens og ke anmelderens suksess opply~te bla skal sitere bsen, hvorfor da ikke ta den. Skal man tro avisene, er det gamle mindreverdighetakompleks overfor det dagen detpa at det nok ikke hadde vært Filharmoniske orkester un Gabriel Langfeldt styrtes og stenes? med det der om at hver storhet skal Haarkonvensjonens bestemmelser.>' Senere l debatten sa MOSEtD: «Jeg v11 påny beklage at det svenskene, takket Være det dundrende svenske nederlag, erstattet av der Odd GtUner-Hegge som hadde Dog, hvorfor gå over bekken etter tross henvendelser til justislnihisteren og en rekke av komteens med spilt, men Nationalteatrets eget or C. J. Hambro har i sin utmerkede vann? Hvorfor ikke si med Hamsun om Hamsun: Han druknet i et storhetsvanvidd. Dagbladet har kunnet berette om en pent antrukket lemmer om ti. tå klarlagt de spørslllål BOlD. jeg nevnte i mitt innlegg kester under sin dirigent Nordløfforientering i Knut Hamsuns liv og tør, ikke har kommet noe svar, og det er såvidt jeg ser ikke gjort aldr! herre som tok oppstilling ljå Knudsen. >et hadde også hersket divergerend(; oppfatning mellom anmel 21. ds. henledet oppmerksomheten på diktning «Morgenbladet» for 20. og hav av sau'!' noe for å klarlegie de spørsrnåb>. Majorstuen stasjon og spurte hver s-/enske som kom ut av Holmenkoltrikken, om hvorledes det var rått d og dirigent om tvilke musij-kstykker orkestret hadde spilt... Og Langfeldt. den nå glemte skjematenker Gabriell Etter disse to utvetydige utfordringer måtte tilslutt -- dagen etter - jitsttsnemndas formann, RAMNDAt, svare, og vi gjengir med Mora-Nisse. :Den elskelige bltre. rekkefølgen av dem. Jeg henleder interessert es oppmerk det stenogratiske referat: «Det er kanskje best fl. taka til med eit gom Sikkert SkUlle gjøre opp for utal Begynnelsen er som man vil forstå, llomhet på Sivert Aarflots anmeldellige «svenske-pal,ker» i hine hil.rde meget lovende, og både skuespillere Se av «På igjengrodde Stier» «Aftenposten» nr. 447 for 28. september 49. Okkupasjonsmorderne spørsmål som reljresentanten Moseld gjorde til justisministeren og dager, sto der til langt på kveld, til og musikere venter nå. spent på den til formannen i j1l8t1snelnllda i går kveld nett før han slutta fore~ det ikke var flere svensker igjen videre utvikling. Med wllterkritikeren som anmelder i Jordal Amfi og foreligger i kronikk (Crottique sean Gabriell Langfeldt såkaldte tusvru' l draget sitt. Han spurde om det ikkje var tanken å få utgreitt den terrenget. Og fra ish(v~key-kainpen mellom tyskerne og Svenskene for fotbiillreferenten i Nationals orkester daleuse) AftetllJoSten 465 8. oktober folkerettslege sida ved desse ~pørslnåla. Eg kan ikkje svara på dette telles det at de norske tilskuerne hejet pil. neste bsen-premiere. 1949 under den selvavslørende titel: E r det en kjens..;.ierning at i siste ann.. som formann i justisnemnda, og eg vil då sela at med det arbelelet som juatisnernnc1a her har hatt føre seg og med den tida ein ske spillere, mens de overfor de Syen Nedenstående spissqrd gjengis i Varig svekkede sjelsevner. halvdel av okkupasjons perioden av sine lungers fulle kraft til de ty hadde Tyskland allerede tapt krl ~ har hatt, Vår det ikkje råd på nokon mate a 'få. ei slik utgreiing. - ske iakttok en isnende taushet. utenlandsk presse, men er øyensyhlig gen og at det derfor bate ""1' et Det norske sportspublikum viste un11gatt Oslo-aVi!lenes. oppmerksom" tldsspønmål når ~eden matte 'lrulle ei slik utgrel111g ha 'Vort1 tullt forsvarleg, måtte vi hatt spørs forøvrig en bemerkelsesverdig holdning overfor de tyske deltakere, - S. A. og Tsjekkolllove.kia val" endt, Var det ikke nettopp i dette tids het: Da ishockey-kampen melloin U. Vi og presteskapet komtne? Milautll'eielde både frå norske og frå utenlandske sakkundige. På mange matar Var det heller ikkje aktuelt for justisnemnda i dette til tross for storavisenes ustan.ølige fsikk den tsjekkiske kaptein Dubnich rom at mange unge nordmenn gikk V i kjenner til de fleste presters tendensiøse og sjikanøse forhånds hen. til det amerikanske lags. kaptein i deknil'g og begynte A. titføre labotasje mot fabrikker og kommu høvet å. ha. nako utgreiing pa brei bassis kring dei reint folkerettslete øpørllmåla som kan rese seg i samband med drøftingane av Chr. A.. Slfiding-Larsen, Sirger An tor en rod kamp. Amerikaneren holdt nikasjoner '/ opptreden i etterkrigsårene. Fra de skriverier. Det viser seg altså åt P. og rakte fram hånden for å takke mange prekestoler. utover landet gikk forhånelsens og fordø 1mesens banstråler over oss. Her var sannelig ik dette! lovverket. Einskilde greiner har ein fått greitt ut ved norske "~rsen og hva de heter, har hatt li dog hendene i siden og svarte: Gikk ikke :l.sse sabotasjehand ten føling med hva det store publikum tenker og føler. net er noe vi - Slil.s i det, da, svarte tsjekkeren nlngen'? ~ Deg tar jeg ikke i hånden! Unger vesenmg ut over Wvilbefolk QQkkUl1nige. Sjølvsait vil eg ikkje ha noko imot at ei slik utgreiing ke meget igjen av bergprekenens mo ralske linjer, av frelserens forsonende vert Jeven; til dømes til den nye handsaminga av saka om fire år. -~te har inerket og )mtalt, men denne gang tør forholdene ha vært så.. Or; snudde seg og gikk. Hvem var det som i den litltall ord. Menneskelighet" godht!t, kjærlighet, forsonlighet og rettskilffenhet - eller elles når det måtte verta aktuelt, men det er ikkje justisnemndå $1 M.k: og justismrtuida kje"" ikkje til il. taka initiativet her. Det sjon ga ordre til å «likvidere» NSfolk og andre'? tydelige at selv de l' wnte hetrer må sentret for hele verdens oppmerk- de visste ikke hva det var. De sådde ha oppdaget det ~ og ha forstmt at Var de kla!' over at tyskerne som får!1hten kom ftå justisdepartementet eller frå andre interesserte. somhet måtte. det selvsagt også dri- hat, de sådde ondskap, de sådde -1eres hetz-propaganda. er omsonst. represalier ville la en masse uskyl.. VeS «Sosietetsteportasje». Fra Oslo ufred. De holdt ikke mal. De val' san JUsti4nemnda. har ikkje nom høve til å krevja ei suk utgreiing om dlge norske borgere skyte'! kommunes «farvel-cocktail:!> i Råd- ne1!g ikke godviljens menn, nei så det Uckje skjer i samanheng med ei Sak der det kan vera aktuelt, Apropos chauvinisme skriver bladet «Unge høire» i sitt nr. 7: å granske de som utfø!'te likvida Skulle det ikke synes nødvendig huset har Aftenpostens påpasselige sannelig om de var. De var noe gansosietetsløvinne festet følgende; lille ske annet. Olr skal ei slik utgrellng gjerast, må det verta gjort i god tid.)} «Det er n~. for øvri: C'gsft et stort sjonene og sabotasjehandlingene, idylliske bilde til verdenshistoriens.. Fra min barndom og utover i vokblade: d ly aven av Per Palle sen alder hadde jeg adskillig respekt MOSED repliserte til dette: «... Så er det et uttrykk som er spørsmål dette med den ol~ mpiske og deres beveggrunner? brukt Mr i flere tilfelle: den som «deltar På utilbørlig måte». Som id~ som fredsfaktor. Det nakkes Storms bronsestatuer ses redaktør P. for prester. Kanskje det var endel Hvilken politisk fortid hadde «jerne litt om den side av saken Ved v1 vet fra rettsoppgjøret har dette uttrykket vært svært flytende Chr. Andersen i munter t8te-å-t@te medfødt respekt. moden alder vil disse menn og h\llken stilling DD.. spesielle anlednir'ger - både Ved med gullpiken Jeanette Altwegg som. jeg kreve noe av presten for å vise tok de til forsvaret før krlgen'1-0' er det fremdeles. den første tid var praktisk talt a tutilbør festbord og i høytt \lcre. Men siden lig, og det førte til mange uriktige og ganske strengedommet. de olympiske leke.r ble gjenop~. i tor anledningen har lagt ballerina - ham respekt. Jeg vil at prestens ord, Kan,.. norsk borge!' som privat skjørtet igjen hjemme og opptrer i presh~ns forkynnelse skal rime, ikke og offentlig i mange år har preket moderne form har det Sannelig 'van t den SaMre tid har jeg med glecle satt at dolnstolene mer og mer strekkbukser.») skal komme på tvers av den måten fedrelandsfortapelse og sovjettilbeilolqc. h&h..._... ~1'00""'" ~ 11~,."~ smått bevendt med freden her ver- 1"J'l;r1.n~", ~... ~"",..1... '... 1,_ 'hot'lo l...,....,.. 1.;... 1... n...... ~... '1! ---