Verneplan for fem skogområder i Sør-Trøndelag



Like dokumenter
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Gudfjelløya naturreservat/tjåehkere eatnemedajve, Røyrvik og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold

Forskrift om vern av Strønes naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold fylke

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Vedlegg 13 Forskrift om vern av Langåsen naturreservat, Flesberg kommune og Rollag kommune, Buskerud

Vedlegg 32. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold

Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag

rødliste eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler).

Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms

5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke

Forskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud 1. (formål) 2. (geografisk avgrensning) 3. (vernebestemmelser)

Forskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud 1. (formål) 2. (geografisk avgrensning) 3. (vernebestemmelser)

FORSKRIFT OM VERN AV AUSTER-VEFSNA NATURRESERVAT I GRANE OG HATTFJELLDAL KOMMUNER, NORDLAND FYLKE

Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.

Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke


Vedlegg 1. Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014.

Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag 1. (formål) 2. (geografisk avgrensing)

Høring - forslag til vern av skogområder

Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke

Forskrift om vern av Eine naturreservat, Bærum kommune, Akershus

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

Forskrift om vern av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune i Hedmark fylke

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR OSLOFJORDEN - DELPLAN ØSTFOLD REMMENDALEN NATURRESERVAT I HALDEN KOMMUNE, ØSTFOLD FYLKE

Orientering om vernevedtak - Ferjlia naturreservat

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Vestfjellanaturreservat i Aremark og Halden kommuner i Østfold fylke

Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Frivillig vern av skog - forslag til opprettelse av Sigridbrenna naturreservat i Åsnes kommune

Rislåknuten naturreservat

1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544.

Forskrift for Sjunkhatten nasjonalpark, Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust -Agder

Naturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.

Frivillig vern av skog - forslag om opprettelse av Skuta naturreservat i Nord-Odal kommune

Forslag om opprettelse av Luvdalsætra naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

ORSJØMYRA MELUM off. vernebestemmelser.

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF

Notat: Forslag til nytt område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) vurderinger etter Naturmangfoldloven 8-12

FORSKRIFT OM VERN AV NAVITDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ NÁVETVUOMI SUODJEMEAHCCI/NAVETANVUOMAN SUOJELUALA, KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Tingastad naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane

Forskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke

Frivillig vern av skog - forslag om opprettelse av Brenninga naturreservat i Åsnes kommune

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Laksejuv naturreservat i Krødsherad kommune, Buskerud fylke

Forslag om opprettelse av Korpreiret naturreservat - anmodning om uttalelse

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen

Forslag om utvidelse av Nygårdsmyra naturreservat i Sør-Odal og Eidskog kommuner - anmodning om uttalelse

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Haakaas naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold fylke

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak :

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Forslag om opprettelse av Luvdalen naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse

Forslag om opprettelse av Solfrittkroken naturreservat i Stor-Elvdal kommune - anmodning om uttalelse

Forskrift om Verneplan for Sølen. Vern av Sølen landskapsvernområde i Rendalen kommune, Hedmark fylke

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Eikåsen naturreservat

Forskrift om vern av Saltfjellet landskapsvernområde i Rana og Saltdal kommuner i Nordland fylke

Høring av forslag til vern av fem skogområder i Ser-Trøndelag

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune

Sak Søknad om å bruke drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp.

Forslag om opprettelse av Skasberget naturreservat i Grue kommune - anmodning om uttalelse

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen 1

Transkript:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Verneplan for fem skogområder i Sør-Trøndelag Vikalian, Rissa og Leksvik kommuner Gråurda, Oppdal kommune Gølløvtjønnberget, Midtre Gauldal kommune Utvidelse av Grytelva naturreservat, Hitra kommune Utvidelse av Seterelva naturreservat, Osen kommune Høringsutgave mars 2016

1. INNLEDNING Disse forslagene til vern av fem skogområder i Sør-Trøndelag, inkludert en del av ett område som ligger i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag er resultater av frivillige verneprosesser. Det har vært forhandlinger mellom eierne og Staten om grense, forskrift og erstatning. Det er nå oppnådd enighet, og planen sendes ut på en kombinert lokal og sentral høring i tråd med reglene for saksbehandling etter naturmangfoldloven. 2. KUNNGJØRING AV OPPSTART AV PLANARBEIDE I medhold av 42 i naturmangfoldloven, kunngjorde Fylkesmannen i brev av 19.01.2016 at planarbeid med sikte på fredning av skog i følgende fem områder skulle igangsettes: Område kommuner Areal (dekar) Vikalian Rissa og Leksvik 408 Gråurda Oppdal 1541 Gølløvtjønnberget Midtre Gauldal 1198 Utvidelse av Grytelva Hitra 1103 (utvidelsen) naturreservat Utvidelse av Seterelva naturreservat Osen 181 (utvidelsen) Kunngjøringen skjedde ved brev til berørte grunneiere, kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune, relevante lag og organisasjoner - samt ved annonser i Adresseavisen, Fosnafolket, Trønderbladet, Hitra-Frøya, avisa Opp og Oppdalingen. Fylkesmannen mottok på bakgrunn av kunngjøringen tre merknader til planarbeidet. Oppsummering av merknadene med Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. 3. POLITISKE FØRINGER Arbeidet med skogvern er politisk forankret gjennom Stortingets behandling av flere stortingsmeldinger på 2000-tallet, særlig meldingene om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand fra 2002-2003 og 2006-2007. Sentralt her står målet om et utvidet skogvern og de to hovedstrategiene om frivillig vern av skog på privat grunn og vern av skog på offentlig eid grunn. Dette er gjentatt i de årlige budsjettproposisjonene, senest Prp. nr. 1 for budsjettåret 2015. Til grunn for de politiske føringer ligger NINA fagrapport 54 Evaluering av skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2002) og NINA Rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske verneområder (Framstad m.fl. 2010). For å kunne dekke vernebehovet for de mest kritiske delene av artsmangfoldet, antas det at til sammen minst 4,5 % av den produktive skogen i Norge bør vernes (Framstad m.fl. 2002). Områdene dekker inn mangler ved skogvernet på følgende måter: Vikalian: - Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Viktige forekomster av rødlistearter. 2

- Høgstaudeskog. Gråurda: - Gjenværende forholdsvis intakt område i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog og lågurtskog. - Bekkekløfter. - Viktige forekomster av rødlistearter. Gølløvtjønnberget: - Lågurtgranskog - Høgstaudegranskog - Rødlistearter, særlig biller knyttet til gammel skog. Utvidelse av Grytelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Rikt hasselkratt. - Rødlistearter. Utvidelse av Seterelva naturreservat: - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. - Mulig kystgranskog (EN sterkt truet). Arbeidet med frivillig vern gjennomføres i samarbeid mellom Norges skogeierforbund og miljøvernmyndighetene. 4. VERNEPROSESSEN I en verneprosess med frivillig vern, kartlegger Norges skogeierforbund/den lokale skogeierforening interessen for å tilby aktuelle områder for vern blant sine medlemmer, slik også for områdene i denne planen, hvor Allskog BA har vært aktivt involvert i arbeidet med å framskaffe tilbud om vern. Tilbudene er oversendt fylkesmannen med kopi til Miljødirektoratet. Grunneierne og Allskog BA har hatt befaringer/møter i området og drøftet grenser og forskrifter, og det har vært en dialog med Fylkesmannen i hele prosessen. Også i frivillig vern prosesser skal saksbehandlingen følge reglene for planer etter naturmangfoldloven. Fylkesmannen som statens regionale representant har fått i oppdrag å utarbeide konkrete fredningsforslag og å gjennomføre høring av forslagene. Miljødirektoratet har bestemt at det skal foretas en felles lokal og sentral høring. Planen sendes nå på formell høring til lokale og sentrale høringsinstanser. Fylkesmannen skal gå gjennom de innkomne merknadene og vurdere endringer i grenser og forskrifter ut fra høringsuttalelsene. Dette skal eventuelt drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet, som behandler planen og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd. 3

5. NATURFAGLIGE REGISTRERINGER Vikalian: Blindheim, T. (red.). 2012. Naturfaglige registreringer av edelløvskog i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2011. BioFokus-rapport 2012-12. Gråurda: Gaarder, G., Hofton, T. H., Blindheim, T. (red.) 2009. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag i 2007. BioFokus-rapport 2008-31. Gølløvtjønnberget: kartlagt av BioFokus i 2015, ut fra innmeldt tilbud om frivillig vern. Rapport er under skriving. Angell-Petersen, I. 1988. Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag. Økoforsk rapport 1988:8. Olberg, S. Kartlegging av vedboreren Phryganophilus ruficolis i 2015. BioFokus-notat 2015-33. Utvidelse av Grytelva naturreservat: Angell-Petersen, I. 1988. Inventering av verneverdig barskog i Sør-Trøndelag. Økoforsk rapport 1988:8. Gaarder, G. et al. 2008. Kartlegging av naturtyper i Hitra kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2008:18. Utvidelse av Seterelva naturreservat: Holten, J. I. 1978. Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1978-4. Det foreligger også andre registreringer og funn, men den systematiske registreringen med tanke på vern av skog som naturreservater er i hovedsak som vist over. 6. VERNEFORM Skogområder som inngår i ordningen med frivillig fredning skal vernes som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. 7. HVA MEDFØRER VERNET? Det er mellom grunneierne og staten ved Miljødirektoratet forhandlet frem et omforent forslag til verneforskrift. I henhold til dette skal det innenfor lokalitetene ikke være tillatt med tiltak eller inngrep som kan endre naturen og naturmiljøet. Mange bruksaktiviteter vil i hovedsak kunne fortsette som før, bl.a. beiting, jakt, fiske, friluftsliv, bær- og sopplukking, mm. I områdene vil uttransport av felt storvilt med lett motorisert beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget være tillatt, likeså oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. Etter søknad kan det gis tillatelse til bruk av reservatet til miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. Utvidelsen av Seterelva naturreservat og den del av Vikalian som er i Leksvik kommune ligger i Fosen reinbeitedistrikt. Rissa-delen av Vikalian, Gråurda i Oppdal kommune og Redalen i Midtre Gauldal kommune ligger i kommuner som er innbefattet av konsultasjonsordningen mellom Sametinget og Klima- og miljødepartementet i verneprosesser. Samiske interessenter og reindrift er derfor involvert i verneprosessen når det gjelder disse lokalitetene. 4

Flere og mer detaljerte opplysninger om foreslåtte begrensninger og unntak fremgår av vedlagte forslag til verneforskrifter. 5

8. BESKRIVELSE AV VIKALIAN LOKALITET: Vikalian KOMMUNER: Rissa og Leksvik FYLKE: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KOORDINATER: 32VNR Bredde 63,53, lengde 10,16 VERNEKATEGORI: A svært viktig VEGETASJONSSONE: Nedre del boreonemoral, øvre del sørboreal VEGETASJONSSEKSJON: O2 klart oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: 50-345 AREAL: 408 daa BERØRTE EIENDOMMER: 1/1 og 1/4 i Rissa kommune, 116/4 i Leksvik kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger øst for Vikan i den bratte, sørøstvendte lia på oversida av Riksvei 715 på fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Den dominerende skogtypen er gammel grandominert blandingsskog. Et mindre areal har rik edelløvskog. Gammel granskog finnes også. Størstedelen av området består av vegetasjonstypen lågurtskog og klassifiseres best som «rik blandingsskog i lavlandet». Gran dominerer tresjiktet, men det inngår også betydelige mengder gråor, rogn, selje, bjørk, osp, hassel og alm. Svært rike vegetasjonsutforminger dekker store arealer. Karplantefloraen er rik med mengder av forholdsvis krevende arter som sanikel, taggbregne, myske, lundgrønnaks og skogstarr. Floraen av lav og moser er også ganske rik og variert. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Med unntak av mindre areal med ung til middelaldrende gråor-almeskog i nedre del av lia så består området av naturskogpreget gammelskog. Granblandingsskogen er moderat til strekt flersjiktet og fleraldret, og bestandsalderen ligger på anslagsvis 100-150 år. Grana er relativt storvokst og gran med brysthøydediameter på 70-100 cm finnes. Dødvedelementer opptrer spredt til lokalt frekvent og av alle treslag, men mest av gran. Det er ingen inngrep, bygninger eller anlegg i området. I sørøst går området nesten ned til fylkesvei 715. Nederst i lia er det et plantefelt med gran. VERNEVERDIER Rike skoglokaliteter, herunder rik edelløvskog har relativt liten utbredelse i Sør-Trøndelag og er derfor verdifull. Av rødlistede planter og trær er alm (VU-sårbar) registert. Av rødlistede lavarter er kastanjelundlav (VU-sårbar), granbendellav (VU-sårbar), hvithodenål (NT-nær truet), almelav (NT-nær truet) og gubbeskjegg (NT-nær truet) registrert. Av rødlistede kjuker er svartsonekjuke (NT-nær truet) og almekullsopp (NT-nær truet) registrert. 6

Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad, m.fl. 2003) når det gjelder: - Forholdsvis intakt område av lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssoner - Forholdsvis intakt forekomst av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Viktige forekomster av rødlistearter. - Høgstaudeskog. I et regionalt perspektiv (boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog, hvor status pr. 01.01.2016 er at ca. 1,8 % av den produktive skogen i boreonemoral sone og 0,7 % i sørboreal sone i Sør-Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion 1b Vestlige Trøndelag og ytre kyststrøk av Nordland nord til Vega, jf. Korsmo m.fl. 1989. I denne regionen er fra før vernet ca. 5,3 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Vikalian: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter av trær, lav og vedboende sopp, b) Representerer en bestemt type natur: Edelløvskog c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold: Naturskog av rik boreonemoral og sørboreal blandingsskog og edelløvskog som har særlig betydning for sjeldne og rødlistede lavarter og vedboende sopp. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å verne ei li med gammel grandominert blandingsskog og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Området har sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull karplante- og lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. For den del av naturreservatet som ligger i Leksvik kommune er formålet med vernet også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. ANDRE INTERESSER Området inngår i storviltvalt, elgjakt er en interesse i området. Den del av området som ligger i Leksvik kommune er innenfor Fosen reinbeitedistrikt. Skogressursen i området Det er 408 dekar produktiv skog i området, fordelt med 124 dekar på middels bonitet og 284 dekar på høy bonitet. 7

FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klimaog miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne ei li med gammel grandominert blandingsskog og et mindre areal med rik edelløvskog med alm og hassel. Området har sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull karplante- og lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. For den del av naturreservatet som ligger i Leksvik kommune er formålet med vernet også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Rissa kommune: 1/1, 1/4. Leksvik kommune: 116/4. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 408 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 10 000 datert Klima- og miljødepartementet 2016. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rissa og Leksvik kommuner, hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) 8

skal ikke felles. h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien. j) Utsetting av saltstein. k) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji/ tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander i den delen av naturreservatet som ligger i Leksvik kommune. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler). 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark og helikopter ved utøvelse av reindrift. g) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlige oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. h) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og j og 7 b og h. For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom 9

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Fra Lokaliteten Vikalian. Foto: Jon T. Klepsland. 10

KART Kart som viser forslag til avgrensning av Vikalian naturreservat: 11

9. BESKRIVELSE AV GRÅURDA LOKALITET: Gråurda KOMMUNER: Oppdal FYLKE: Sør-Trøndelag KOORDINATER: 32V NQ bredde 62,58 lengde 9,31 VERNEKATEGORI: A Svært viktig VEGETASJONSSONE: Sørboreal i sørvendt li, nordboreal i nordvendt li. VEGETASJONSSEKSJON: OC overgangsseksjon mellom oseanisk og kontinental seksjon HØYDE OVER HAVET: 300-545 AREAL: 1572 daa BERØRTE EIENDOMMER: 136/1, 137/1, 150/1, 150/7, 150/8 og 151/2 i Oppdal kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Gråurda representerer en av de aller største, mest varierte og verdifulle elvekløftene som er kjent i Norge, og den utmerker seg som den klart viktigste som er kjent i Sør-Trøndelag fylke. Samlet er områdets areal på ca. 5000 dekar, mens dette verneforslaget favner om den østlige delen av det registrerte området og utgjør ca. 1/3-del av det samlete arealet. Området som nå tilbys for vern strekker seg langs Drivas elvedal fra Tilset i vest til Jamtsætra i øst. Området består av forholdsvis bratte, skogkledde lisider på begge sider av elva Driva med nordlig og sørlig eksposisjon. Lokalt finnes ganske kalkkrevende vegetasjon. Dette er blant de tørreste områdene i Trøndelag og Møre og Romsdal med en årsnedbør i størrelsen 500-700 mm. Bjørk, osp og furu utgjør de viktigste treslagene i området. I tillegg er det enkelte almebestand, samt andre treslag som gråor, hegg, selje, rogn og hassel. Furuskogen er for det meste av røsslyng-blokkebærtype, noe blåbærtype og enkelte steder også lågurtfuruskog. Flekker av gråor-almeskog med kalkkrevende vegetasjon finnes. Langs elva og i sørvendte lier er det også litt gråor-heggeskog. Lokalt er det også innslag av olivinskog/åpen tungmetallforgiftet mark. For øvrig gir den skarpe topografien grunnlag for en del åpne vegetasjonssamfunn hvor det vokser både høgstauder og arter knyttet til tørrbakker. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Påvirkningsgraden varierer betydelig innenfor området. Gamle kulturlandskap som i varierende grad blir brukt finnes. Det meste av skogen kan karakteriseres som middelaldrende og gammel naturskog. I bratte, tungt tilgjengelige partier står tilsynelatende lite påvirket skog med urskogspreg. Mye av skogen kan regnes som kontinuitesskog. Særlig er at enkelte ospebestand har urskogspreg. Spor etter skogbranner finnes også. Noen granplantefelt inngår i området. To kraftlinjer krysser lokaliteten i øst. Vannføringen i elva Driva er påvirket av vannkraftregulering og selve elvestrengen er ikke en del av verneforslaget. VERNEVERDIER Følgende rødlistede naturtyper finnes innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011): - Kontinentale skogsbekkekløfter (NT nær truet) - Lågurt-lyngfuruskog (NT-nær truet) 12

- Lågurt-lyngfurukalkskog (NT-nær truet) Det er samlet sett registrert mange (minst 38) rødlistede arter knyttet til både fugler, høyere planter, moser, lav og sopp innenfor det totale registrerte området. Det er imidlertid vanskelig å skille ut hvilke av de rødlistede artene som er registrert innenfor det delområdet som nå tilbys for vern, men generelt kan en si at området er rikt på rødlistede arter. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad,.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende forholdsvis intakt område i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog og lågurtskog. - Bekkekløfter. - Viktige forekomster av rødlistearter. I et regionalt perspektiv (sørboreal sone i Trøndelag) bidrar den sørvendte delen av området til økt vern av skog i en region med sterk underdekning av vernet skog, hvor status i dag er at kun ca. 0,7 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag er vernet. Den nordvendte lia ligger i nordboreal vegetasjonssone, hvor status er at 12,5 % av den produktive skogen i Sør- Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion 4a Oppdalsdistriktet, jf. Korsmo m.fl. 1989. I denne regionen er det ikke fra før vernet noe skog som naturreservater. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Gråurda: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter og rødlistede naturtyper. b) Representerer en bestemt type natur: Bekkekløft/elvekløft. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å verne ei stor elvekløft med stor variasjon i skogtyper og med forekomster av urskogspreget skog, hvor forekomst av urskogspreget ospeskog er av særlig verdi. Området har mange truete, sjeldne og sårbare arter knyttet til mange organismegrupper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Laksefiske i Driva er en interesse i området, og det er behov for å kunne ferdes langs elvebredden i den forbindelse. Storviltjakt, på både elg og hjort er også en interesse i området. Uttransport av felt storvilt langs de gamle ferdselsveiene skjer med ATV og dette ønskes videreført. Det er beite med sau i området, og det er behov for å kunne kjøre ut saltstein. Det er flere gamle ferdselsveier i området, hvorav en krysser dalen, med bru over Driva. Det er ønskelig at disse fortsatt kan brukes og vedlikeholdes. Langs disse veiene og ved elva er det også noen sittegrupper som det er ønskelig å beholde. Ved en av sittegruppene er det en 13

opparbeidet bålplass, som også ønskes beholdt. Det er også ønskelig å kunne etablere flere sittegrupper ved ferdselsveiene. Skogressursen i området Det er i alt 1659 dekar produktiv skog i området, fordelt med 322 dekar på lav bonitet, 1238 dekar på middels bonitet og 99 dekar på høy bonitet. Selv om det er relativt kort vei til driftsveier, er storparten av skogen vanskelig tilgjengelig på grunn av det bratte terrenget. Gammel ospeskog øst for Ørnberget. Foto: Geir Gaarder 14

FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Gråurda naturreservat, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne ei stor elvekløft med stor variasjon i skogtyper og med forekomster av urskogspreget skog, hvor forekomst av urskogspreget ospeskog er av særlig verdi. Området har mange truete, sjeldne og sårbare arter knyttet til mange organismegrupper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Oppdal kommune: 136/1, 137/1, 150/1, 150/7, 150/8, 151/2. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1572 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 10 000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Oppdal kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet, samt bruk av opparbeidet bålplass. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien. j) Utsetting av saltstein. 15

k) Nødvendig fjerning av trær og annen vegetasjon som har falt i elva, av hensyn til fiske. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med lett terrengkjøretøy langs gamle ferdselsveier. c) Bruk av lett terrengkjøretøy langs eksisterende ferdselsveier i jordbruksnæring. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy eller lett terrengkjøretøy på eksisterende ferdselsveier som nevnt i 6 annet ledd b. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. f) Bruk av reservatet til aktiviteter i forbindelse med miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. h) Utsetting av nye sittegrupper langs eksisterende ferdselsveier. i) Restaurering av gammel ferdselsvei fra Tilset til riksvei 70 til original stand. j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 d, e, f og j, og 7 b, e, g, h og i. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 16

11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 17

KART Kart som viser forslag til avgrensning av Gråurda naturreservat: 18

10. BESKRIVELSE AV GØLLØVTJØNNBERGET LOKALITET: Gølløvtjønnberget KOMMUNER: Midtre Gauldal FYLKE: Sør-Trøndelag KOORDINATER: 32V NQ bredde 63,07 lengde 10,33 VERNEKATEGORI: B Viktig (** regionalt viktig) VEGETASJONSSONE: Mellomboreal. VEGETASJONSSEKSJON: O1 svak oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: 270-489 AREAL: 1242 daa BERØRTE EIENDOMMER: 1/1, 1/36 og 2/1 i Midtre Gauldal kommune. OMRÅDEBESKRIVELSE Gølløvtjønnberget på østsida av Redalen ligger nord for Støren helt nord i Midtre Gauldal kommune, på østsida av Gaula. Den sørlige delen av området ligger oppå en ås med to markerte topper. Den nordre delen er ei sørvendt li opp mot Svarttjønnåsen. Spennet i vegetasjonstyper i området er relativt stort. Bærlyng- og lyngfuruskog dominerer i de høyest beliggende arealene og på topper i terrenget, med noe lavfuruskog i de aller skrinneste partiene. Gradvis overganger til granskog med generelt lavt innslag av borealt løv og med blåbærdominert skog. I sørvestvendte lier, som helt sør i området og i skrenten øst for Fremmer Svarttjønna i nord, er løvinnslaget noe høyere, men gran er fortsatt dominerende treslag. I og nedenfor disse skrentene er det også innslag av rikere vegetasjonstyper, med noe småbregne- storbregne- og litt lågurtgranskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen er generelt flersjiktet og har en betydelig aldersvariasjon. Arealer med naturskogkvaliteter forekommer, særlig innenfor de tre registrerte kjerneområdene. Skogarealet er noe preget av tidligere hogster, og stedvis finnes noe ung og middels gammel skog, men uten nyere hogster. Dødved forekommer over det det meste av området, men stort sett i relativt små mengder. Dødvedkontinuiteten varierer fra svak til middels. VERNEVERDIER Området har en liten forekomst av den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog (NT nær truet, Lindgaard og Henriksen 2011). I fuktige partier er det noe hengelav på grantrærne, med dominans av gubbeskjegg (NT-nær truet). Tre rødlistede billearter knyttet til gammel skog er registrert i området. Potensialet for rødlistede og andre interessante arter er knyttet til sopp- og insektsarter knyttet til død ved av gran og furu, samt til enkelte lavarter knyttet til gamle bartrær og bergvegger. Av spesielt viktig verneverdi har området en forekomst av en bartrelevende billefauna med høye krav til arealer med relativt store mengder grov, død ved. 19

Storparten av området er dekt av MiS-figurer knyttet til parametrene gamle trær og bekkekløfter. Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad,.fl. 2003) når det gjelder: - Lågurtgranskog - Høgstaudegranskog - Rødlistearter, særlig biller knyttet til gammel skog. I et regionalt perspektiv (mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i en region med underdekning av vernet skog, hvor status i dag er at ca. 1,8 % av den produktive skogen i Sør-Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion 3a lavereliggende områder i sentrale deler av Trøndelag, jf. Korsmo m.fl. 1989. I denne regionen er fra før 1,2 % av den produktive skogen vernet. VERNEFORMÅL I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Redalen: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter, særlig biller knyttet til gammel skog. b) Representerer en bestemt type natur: Lågurtgranskog og høgstaudegranskog. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde med eldre naturskog med spesielle kvaliteter som leveområde for flere gammelskogstilknyttede billearter og med forekomster av rike skogtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Storviltjakt er en interesse i området. Det er et ønske å kunne sette opp nye jakttårn i området, både permanente og enkle, mobile. Det beites med storfe i området, og det er ønskelig å kunne kjøre ut saltstein med snøscooter. Det drives transport med snøscooter gjennom området til hytter og setre øst for det foreslåtte verneområdet, og dette ønskes videreført. Det er behov for å kunne transportere ut tømmer på vinterføre fra skogområder øst for det foreslåtte verneområdet og ned til veien i Redalen. Omkring Svarttjønna er det en godkjent reguleringsplan for Svarttjønna hytteområde (godkjent 05.05.1999). Tre av de ubebygde tomtene ligger innenfor det foreslåtte verneområdet, men grunneier vil avstå fra å bygge ut disse om området blir vernet som foreslått. Skogressursen i området Det er i alt 1098 dekar produktiv skog i området, fordelt med 465 dekar på lav bonitet, 484 dekar på middels bonitet og 149 dekar på høy bonitet. 20

FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Gølløvtjønnberget naturreservat, Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde med eldre naturskog med spesielle kvaliteter som leveområde for flere gammelskogstilknyttede billearter og med forekomster av lågurtskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Midtre Gauldal kommune: 1/1, 1/36 og 2/1. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1242 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 10 000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Midtre Gauldal kommune, hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles. h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og kvist over stien. j) Utsetting av saltstein. 21

5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med lett terrengkjøretøy på eksisterende kjøretraseer i henhold til vernekart. c) Bruk av lett terrengkjøretøy i jordbruksnæring på eksisterende kjøretraseer i henhold til vernekart. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak. d) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 b. e) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter og setre øst for naturreservatet. f) Motorisert uttransport av tømmer på vinterføre fra skog øst for naturreservatet. g) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. h) Bruk av reservatet til aktiviteter i forbindelse med miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. i) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. j) Oppsetting av nye permanente jakttårn. k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 d, e og j og 7 b, i og j. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. 10. (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 22

11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Myrområde NV for Gulløvtjønna Foto: Stefan Olberg 23

KART Kart som viser forslag til avgrensning av Gølløvtjønnberget naturreservat: 24

11. BESKRIVELSE AV UTVIDELSE AV GRYTELVA NATURRESERVAT LOKALITET: Utvidelse av Grytelva naturreservat KOMMUNER: Hitra FYLKE: Sør-Trøndelag KOORDINATER: 32V MR bredde 63,54 lengde 8,55 (østre delområde) 32V MR bredde 63,53, lengde 8,53 (sørlige delområde) VERNEKATEGORI: En lokalitet A svært viktig, en lokalitet B Viktig VEGETASJONSSONE: Sørboreal-Mellomboreal. VEGETASJONSSEKSJON: O3 sterk oseanisk seksjon HØYDE OVER HAVET: 15-75 AREAL: 1157 daa (utvidelsen) BERØRTE EIENDOMMER: 34/1 og 35/5 i Hitra kommune (utvidelsen). OMRÅDEBESKRIVELSE Grytelva naturreservat liggernordvest på Hitra, like øst for Kvenvær. Det foreslås to utvidelser av Grytelva naturreservat, en østover nedstrøms langs Grytelv-dalen og en sørover oppstrøms langs Skumfosselva. Disse utvidelsene gjør at storparten av lokaliteten beskrevet som Naustvik: Grytåsen (Id BN00040212) i Naturbase inkluderes i reservatet. Dette området er et stort, intakt område med relativt gammel furuskog som har en stor andel frodig kystfuruskog med relativt rik flora. Røsslyngfuruskog er den dominerende vegetasjonstypen, med innslag av blåbærfuruskog. Lokaliteten Naustvik: Gryta (Id BN00040211) i Naturbase ligger i den sørøstvendte lia på nordsida av Grytelva like øst for det eksisterende reservatet. Dette er en rik edelløvskog med hassel/hasselrik furuskog som ligger i sørboreal vegetasjonssone. Småbregneskog og lågurtskog er viktigste vegetasjonstyper, stedvis med innslag av blåbærskog. Karakteristisk er mange grove hasselkratt med innslag av dels gammel bjørk, furu, osp og selje. Spesielt er at lungeneversamfunnet stedvis er godt utviklet, bl.a. med lungenever på hassel. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING En del spor etter tidligere hogst i form av stubber finnes, men påvirkningsgraden er generelt lav. Edelløvskoglokaliteten har antakeligvis vært beitet. VERNEVERDIER Ingen rødlistede naturtyper er registrert innenfor området (Lindgaard og Henriksen 2011). Lokaliteten Naustvik: Gryta har verdi A svært viktig. Lokaliteten Naustvik: Grytåsen har verdi B viktig. Gubbeskjegg (NT-nær truet) finnes sporadisk i området. Hønsehauk (NT-nær truet) er funnet hekkende i området. At skogsmiljøet er fuktig med lavarter knyttet til lungeneversamfunnet er også en spesiell kvalitet ved området. 25

Området bidrar til å dekke uttalte prioriterte nasjonale mangler i skogvernet (Framstad m,.fl. 2003) når det gjelder: - Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. - Gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog og lågurtskog. - Rikt hasselkratt. - Rødlistearter. I et regionalt perspektiv (sørboreal og mellomboreal sone i Trøndelag) bidrar området til økt vern av skog i regioner med underdekning av vernet skog, hvor status i dag er at ca. 1,8 % av den produktive skogen mellomboreal sone i Sør-Trøndelag er vernet, mens kun ca. 0,7 % av den produktive skogen sørboreal sone i Sør-Trøndelag er vernet. Området ligger i skogregion 1a ytre kyststrøk av trøndelag nord til Otterøya, jf. Korsmo m.fl. 1989. I denne regionen er fra før ca. 0,6 % av den produktive skogen vernet. VERNEFORMÅL I det eksisterende Grytelva naturreservat er formålet «å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at dette er et skogområde med en frodig kystfuruskog med rik flora.» I forhold til naturmangfoldloven 37 om naturreservater, er følgende kriterier mest relevant for lokaliteten Grytelva: a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur: Rødlistearter, lavarter knyttet til lungeneversamfunnet. b) Representerer en bestemt type natur: Frodig kystfuruskog, rike hasselkratt. Ut fra dette foreslås følgende verneformål: Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde med eldre, frodig naturskog av kystfuruskog med en rik flora, samt en lokalitet med rike hasselkratt med lavflora knyttet til lungeneversamfunnet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ANDRE INTERESSER Hjortejakt er en sentral interesse i området. Det er etablert flere faste traseer som brukes til uttransport av felt hjort med ATV. Dette ønskes videreført. Laksefiske er en interesse i Grytelva. Det kan være behov for å transportere tømmer gjennom området fra innenforliggende skog langs en fast trase som ble etablert i den første vernerunden. Det er et årlig turarrangement langs den faste ferdselsveien gjennom området (Øradilten). Skogressursen i området Det er i alt 550 dekar produktiv skog i området, fordelt med 460 dekar på lav bonitet og 90 dekar på middels bonitet. 26

FORSLAG TIL FORSKRIFT Forskrift om vern av Grytelva naturreservat, Hitra kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon.. 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klimaog miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et naturskogsområde med frodig kystfuruskog med innslag av hasselskog og med en rik flora som har særskilt betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: Hitra kommune: 34/1, 34/2, 34/6, 35/2, 35/4, 35/5, 45/1, 45/3, 45/8, 45/9, 45/1-5 (felleseie). Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 3418 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 25 000 datert Klima- og miljødepartementet.. 2016. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Hitra kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr furu (gadd) skal ikke felles. h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien. j) Utsetting av saltsteiner. 27