C 579 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sosialhjelp og barnevern 1998 Social Assistance and Child Welfare Statistics 1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Noregs offisielle statistikk I denne serien blir hovudsakleg primærstatistikk, statistikk frå statistiske rekneskapssystem og resultat frå spesielle teljingar og undersøkingar publiserte. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentleg i form av tabellar, figurar og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingssmetodar samt omgrep og definisjonar. I tillegg blir det gitt ei kort oversikt over hovudresultata. Serien omfattar òg publikasjonane Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, februar 2000 Dersom materiale frå denne publikasjonen blir nytta, ver vennleg å gi opp Statistisk sentralbyrå som kjelde. ISBN 82-537-4754-3 ISSN 1501-9993 Emnegruppe 03 Helse og sosiale forhold Design: Enzo Finger Design Trykk: GCS as Standardteikn i tabellar Symbols in tables Symbol Tal er umogleg Category not applicable. Oppgåve manglar Data not available.. Oppgåve manglar førebels Data not yet available... Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte eininga Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga Less than 0.05 of unit employed 0,0 Førebels tal Provisional or preliminary figure * Brot i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brot i den vassrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Retta sidan førre utgåve Revised since the previous issue r Desimalskiljeteikn Decimal punctuation mark,(.)
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 Forord Publikasjonen inneheld detaljert statistikk om økonomisk sosialhjelp og barnevern i kommunane i 1998. Hovudvekta er lagt på å gi opplysningar om mottakarane. Publikasjonen inneheld tidsseriar for perioden 1986-1998 når det gjeld talet på stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp og verdien av brutto utbetalt sosialhjelp. Det er òg tidsseriar for perioden 1987-1998 for barn med barnevernstiltak under året, ved utgangen av året og nye barn med tiltak. Statistikken byggjer på individoppgåver om den einskilde mottakar av økonomisk stønad og av ulike tenester. Individstatistikkane blei endra i 1992, og det blei innført nytt registreringssystem både for økonomisk sosialhjelp og barnevern. Ny sosiallov - lov om sosiale tenester og ny barnevernlov - lov om barneverntjenester trådde i kraft frå 1. januar 1993. Publikasjonen inneheld òg opplysningar om barnevernsinstitusjonar. Hovudresultat frå statistikken over sosialhjelp og barnevern er tilgjengeleg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internett under emne: Helse og sosiale forhold (http://www.ssb.no/03/) Konsulent Pål Christian Bergstrøm og rådgivar Trygve Kalve har leia arbeidet med publikasjonen. Ansvarleg seksjonssjef er Berit Otnes, Seksjon for levekårsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 3. desember 1999 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 3
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk Preface The present publication contains detailed statistics of social welfare and child welfare services in the municipalities in 1998. Emphasis has mainly been put on a description of the recipients of the various services. The publication contains time series for the period 1986-1998 for cases of social welfare and value of economic assistance. It also contains time series for children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection for the period 1987-1998. The statistics on economic assistance and child welfare are based on individual forms. In 1992 a new registration system was introduced. A new Act on Social Services and a new Act on Child Welfare Services were implemented 1 January 1993. The publication also contains statistics of children s institutions. The main results of social assistance and child welfare statistics are available on Internet (http://www.ssb.no/03/) The publication has been prepared by Mr. Pål Christian Bergstrøm and Mr. Trygve Kalve. Responsible for this publication is Head of Division Berit Otnes, Division for Social Welfare Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 3 December 1999 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 4
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 Innhald Figurregister...7 Tabellregister...7 Samandrag på engelsk...9 Introduction...9 Sources...9 Errors and reliability...9 Social assistance...9 Child welfare...9 Children s institutions...10 More information...10 1. Økonomisk sosialhjelp...11 1.1. Innleiing...11 1.2. Datagrunnlaget for 1998...11 1.3. Omlegging av statistikken frå og med 1992...11 1.4. Kontrollrutinar og datakvalitet...11 1.5. Tidlegare publiseringar...12 1.6. Omgrep og kjennemerke...12 1.7. Hovudresultat...12 1.8. Meir informasjon...15 2. Barnevern...25 2.1. Innleiing...25 2.2. Datagrunnlaget for 1998...25 2.3. Endringar i statistikken på 1990-talet...25 2.4. Kontrollrutinar og datakvalitet...25 2.5. Tidlegare publiseringar...25 2.6. Omgrep og kjenneteikn...26 2.7. Hovudresultat...26 2.8. Meir informasjon...28 3. Barnevernsinstitusjonar...43 3.1. Innleiing...43 3.2. Datagrunnlaget for 1998...43 3.3. Talet på institusjonar...43 3.4. Eigarforhold...43 3.5. Talet på plassar...43 3.6. Bebuarane etter kjønn, alder og lengda på opphaldet...43 3.7. Personell: Årsverk og fagfolk...44 3.8. Brutto driftsutgifter...44 3.9. Meir informasjon...44 Vedlegg A. Registreringsskjema økonomisk sosialhjelp 1998...48 B. Registreringsskjema. Barnevern 1998...49 C. Årsmelding 1998 for sosialtjenesten og barneverntjenesten...53 Tidlegare utgitt på emneområdet...57 Dei sist utgitte publikasjonane i serien Noregs offisielle statistikk...58 5
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables... 8 Summary in English... 9 1. Economic assistance... 11 1.1. Introduction... 11 1.2. Data sources 1998... 11 1.3. New registration system from 1992... 11 1.4. Data correction and data quality... 11 1.5. Earlier publications... 11 1.6. Terms and variables... 11 1.7. Main results... 11 1.8. Further information... 15 2. Child welfare... 25 2.1. Introduction... 25 2.2. Data sources 1998... 25 2.3. Changes in registration system from 1990... 25 2.4. Data correction and data quality... 25 2.5. Earlier publications... 25 2.6. Terms and variables... 26 2.7. Main results... 26 2.8. Further information... 28 3. Children s institutions... 43 3.1. Introduction... 43 3.2. Data sources 1998... 43 3.3. Number of institutions... 43 3.4. Type of ownership... 43 3.5. Number of beds in childrens s institutions... 43 3.6. Residents in children s institutions by sex, age and duration... 43 3.7. Personnel: Man-years and education... 44 3.8. Gross expenditure... 44 3.9. Further information... 44 Appendices A. Registration of recipients of social care. Questionnaire... 48 B. Registration of assistance from child welfare service. Questionnaire... 49 C. Annual report Social statistics 1998. Questionnaire... 53 Previously issued on the subject... 57 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 58 6
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 Figurregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste. 1988-1998...16 Tabellregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik. 1986-1998...17 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik. 1986-1998. 1998-kroner...18 1.3. Gjennomsnittleg sosialhjelp pr. månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase. 1998...19 1.4. Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase. 1998...20 1.5. Sosialhjelpsmottakarar, etter talet på kommunar kor dei har motteke økonomisk sosialhjelp og alder. 1998...21 1.6. Sosialhjelpsmottakarar, etter hovudinntektskjelde og familiefase. 1998...21 1.7. Sosialhjelpsmottakarar, etter arbeidssituasjon og familiefase. 1998...22 1.8. Sosialhjelpsmottakarar, etter tilhøve til trygdesystemet og familiefase. 1998....23 1.9. Sosialhjelpsmottakarar, etter statsborgarskap og alder. 1998...24 1.10. Årsverk i sosialtenesta pr. 31. desember, etter fylke. 1998...24 2. Barnevern 2.1. Undersøkingssaker påbyrja og avslutta, etter konklusjon og kjønn, alder og fylke. 1998...30 2.2. Undersøkingssaker påbyrja av barnevernet, etter innhaldet i meldinga og kven som melde saka. 1998...31 2.3. Undersøkingssaker avslutta, etter behandlingstid og fylke. 1998...31 2.4. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn, etter tiltak og fylke. 1987-1998...32 2.5. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter alder og tiltak. 1998...33 2.6. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn. Tal for kjønn og alder. Absolutte tal og pr. 1 000 barn 0-17 år. 1998...34 2.7. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter tiltak og fylke. 1987-1998...35 2.8. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og grunn til å setja i verk tiltak. 1987-1998...36 2.9. Nye barn med barnevernstiltak, etter tilhøva til foreldra og grunn til å setja i verk tiltak.1998...37 2.10. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og tiltak. 1998...37 2.11. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og kven som tok opp saka. 1998...38 2.12. Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og fylke. 1987-1998...38 2.13. Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak. 1998...39 2.14. Barn med barnevernstiltak i løpet av året og barn i befolkninga, etter alder og kommunestorleik. 1998...39 2.15. Årsverk i barnevernstenesta pr. 31. desember og fylke. 1998...40 2.16. Organisering av barnevernstenesta, etter fylke og kommunestorleik. 1998...41 2.17. Barnevernet sitt samarbeid med andre instansar i klientsaker og generelle saker. Absolutte tal og prosent. 1998...42 3. Barnevernsinstitusjonar 3.1. Plassar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og fylke. Pr. 15. januar 1999...45 3.2. Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, kjønn og alder. Pr. 15. januar 1999...45 3.3. Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og lengda på opphaldet. Pr. 15. januar 1999...46 3.4. Årsverk i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og stilling. Pr. 15. januar 1999...46 3.5. Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke. 1998. 1 000 kroner...47 7
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk List of figures 1. Economic assistance 1. All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before. 1988-1998... 16 List of tables 1. Economic assistance 1.1. Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality. 1986-1998... 17 1.2. Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality. 1986-1998. 1998 kroner... 18 1.3. Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase. 1998... 19 1.4. Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase. 1998... 20 1.5. Recipients of social assistance, by number of municipalities from which they have received payments and age. 1998... 21 1.6. Recipients of social assistance, by main source of income and family cycle phase. 1998... 21 1.7. Recipients of social assistance, by labour force status and family cycle phase. 1998... 22 1.8. Recipients of social assistance, by type of allowance and family cycle phase. 1998... 23 1.9. Recipients of social assistance, by citizenship and age. 1998... 24 1.10. Man-years in social administration per 31 December, by county. 1998... 24 2. Child welfare 2.1. Investigation cases started and closed, by conclusion and sex, age and county. 1998... 30 2.2. Cases investigated at the child welfare service, by the report s contents and who reported the case. 1998... 31 2.3. Investigation cases closed, by duration of procedure and county. 1998... 31 2.4. Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection, by type of assistance and county. 1987-1998... 32 2.5. Children under protection during the year, by age and type of assistance. 1998... 33 2.6. Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection. Figures for sex and age. Absolute figures and per 1 000 children 0-17 years. 1998... 34 2.7. Children under protection during the year, by type of care and county. 1987-1998... 35 2.8. New cases of children placed under protection, by age and reason for intervention. 1987-1998... 36 2.9. New cases of children placed under protection, by parental situation and reason for intervention. 1998... 37 2.10. New cases of children placed under protection, by age and type of assistance. 1998... 37 2.11. New cases of children placed under protection, by age and who reported the case. 1998... 38 2.12. Children under protection 31 December, by type of assistance and county. 1987-1998... 38 2.13. Children under protection 31 December, by age and type of assistance. 1998... 39 2.14. Children under protection during the year and children in the population, by age and size of municipality. 1998... 39 2.15. Man-years in the child welfare service per 31 December and county. 1998... 40 2.16. Organization of the child welfare service, by county and size of municipality. 1998... 41 2.17. The child welfare service's co-operation with other authorities in client cases and general cases. Absolute figures and per cent. 1998... 42 3. Children s institutions 3.1. Number of beds in children s institutions, by type of institution and county. Per 15 January 1999... 45 3.2. Residents in children s institutions, by type of institution, sex and age. Per 15 January 1999... 45 3.3. Residents in children s institutions, by type of institution and duration of the stay. Per 15 January 1999... 46 3.4. Man-years in children s institutions, by type of institution and occupation. Per 15 January 1999... 46 3.5. Gross expenditure for children s institutions, by type of institution, ownership and county. 1998. 1 000 kroner... 47 8
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 Summary in English Introduction This publication contains a survey of the annual activities of the municipal social service departments in 1998; social assistance and child welfare. It also contains a survey of children s institutions. Its main concern is to describe the groups receiving the various kinds of assistance and the number of recipients in 1998 compared to preceding years. It also gives information on social service personnel. Sources In 1992 a new registration system was used. All recipients are recorded consecutively on individual forms designed for this information. The statistics on social assistance and child welfare are based on the individual forms mentioned above, while the statistics on social service personnel are based on a yearly report from each of the municipal social service departments. Errors and reliability All municipalities except Bjarkøy delivered the individual forms of social assistance. All municipalities delivered the individual forms of child welfare. The forms and reports are sometimes incomplete, and in some cases they also contain errors. Despite extensive error checking and data correction, errors may still be present in the sources. Social assistance The legal basis for social assistance is the Act on Social Services (implemented 1 January 1993). According to this act a person may be granted social assistance if he is unable to care for himself or his dependents. Social assistance may also be granted as an aid for adjusting to difficult living conditions. Both allowance and loan may be granted under the provision of this act. There were a total of 143 056 cases on social assistance in 1998. In 1997 the number of cases was 157 135. Some recipients received payments in more than one municipality, which means that the number of cases is higher than the number of recipients, which was 132 527. There were 30 recipients on social assistance per 1 000 population. These rates vary considerably between the different age groups. The highest rates were found among the age group 20-24 years; 78 per 1 000 population, and the lowest rates among the group 67 years and over; 8 per 1 000 population. The expenditure on social assistance totalled to 3 735 million kroner, which is 9 per cent less than in 1997. Of this 3 633 094 million kroner were disbursed as allowances and 102 million kroner were disbursed as loans. The average payments received per case in 1998 was 26 180 kroner. Average payments per case varies geographically. In Oslo the average payments per recipient was 39 100 kroner, which was the highest of all the counties. Lowest average payments was 16 000 kroner, which was found in Finnmark. Average expenditure per population was 840 kroner. Expenditure per population was considerably higher in the larger municipalities than in the smaller ones. Pensions and social security allowances were the main source of income for 35 per cent of the recipients, and social assistance for 46 per cent. Wages and salaries were the main source of income for 12 per cent of the recipients. There were 17 743 recipients with foreign citizenship. Child welfare According to the Act on Child Welfare Services the municipal child welfare service should intervene when children are not properly cared and provided for by their parents. Intervention may also be necessary when the child is seriously maladjusted to society, i.e. when the child is delinquent or in other ways behaving deviantly. Finally, the child welfare service can intervene when handicapped children do not get the care and treatment they need at home. When the child welfare service get reports that a child is in a difficult situation, an investigation is carried out. The social workers talk to parents and children in order to find out what is causing the problems and what can be done to solve them. Various preventive measures may be effectuated. If this does not solve the problems, the children are taken in care, i.e. placed in a foster home or children s institution. During 1998 a total of 30 150 children and youth received help based on the Act on Child Welfare Services, 7 981 were new cases and 23 462 were under protection at the end of the year. Relative to the total number of children under 18 years in the population 27 children per 1 000 were under protection during the year. From 1997 to 1998 there was a 2 per cent increase in the number of children under protection during the year. The number of children under protection at the end of the year varied from 17 per 1 000 children 0-17 years old to 28 per 1 000 in different counties. An average of 9
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk 21 children were under protection per 1 000 children 0-17 years, the same as in 1997. Children s institutions There were a total of 174 children s institutions with 1 536 beds in 1998. 55 per cent of the children placed in children s institutions were boys. Half of the residents (54 per cent) belonged to the age group 14-17 years. 82 per cent of the residents in children s institutions had at the end of 1998 been living there less than 2 years, and 59 per cent less than 1 year. Total expenses in 1998 were 1 287 million kroner. Internet In addition to the tables in this publication, some other principal figures for Social Assistance and Child Welfare can be found on Internet at Statistics Norway s Web-pages. Besides, it is possible to order several other or more detailed tables by applying directly to Statistics Norway. This can be transmitted electronic at diskette or by paper. More information Contact persons in Statistics Norway If you want to order tables or need more information, please contact: Pål Christian Bergstrøm, tel. 22 86 47 93, e-mail: Paal.Christian.Bergstrom@ssb.no or Trygve Kalve, tel. 22 86 46 49, e-mail: Trygve.Kalve@ssb.no Telefax: 22 00 44 04 10
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Innleiing Ulike pensjons- og stønadsordningar i folketrygda skal sikre den einskilde mot bortfall av inntekt. Sjølv om trygdeordningane er godt utbygde, dekkjer dei ikkje alle behov til kvar tid. Det kan vere at trygdeytingane ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei verkelege utgiftene til livsopphald, eller at ein får store utgifter ein ikkje hadde rekna med. Personar som ventar på at søknad om trygdeytingar skal bli handsama, kan få hjelp til livsopphald i ventetida. Det er òg nokre som vil falle utanfor pensjons- og stønadssystemet i folketrygda. Økonomisk sosialhjelp skal fange opp ulike livssituasjonar som ikkje blir dekte av andre ordningar. Sosialhjelp er ei hjelpeordning som set som vilkår at alle andre utvegar for å skaffa seg inntekt er prøvde før ein søkjer. Økonomisk sosialhjelp blir tildelt etter 5-1 i lov om sosiale tenester. Etter denne paragrafen har han eller ho som ikkje er i stand til å sørgje for livsopphaldet sitt gjennom arbeid eller ved hjelp av andre offentlege ordningar, krav på økonomisk stønad. Sosialtenesta kan i særlege tilfelle, sjølv når ikkje vilkåra i 5-1 er oppfylte, yte økonomisk hjelp til personar som treng det for å komme gjennom ein vanskeleg livssituasjon. Kontantytingar kan ytast anten som bidrag eller lån, garanti for lån eller varer og tenester. Tildeling av naturalytingar eller bruk av rekvisisjon blir ikkje registrert for seg sjølv i statistikken, men blir rekna som kontantytingar. Lova gjev stort rom for skjønn, både når det gjeld kven som har rett til økonomiske ytingar og når det gjeld nivået på ytingane. 1.2. Datagrunnlaget for 1998 Sosialhjelpsstatistikken byggjer for det meste på opplysningar om kvar einskild mottakar av økonomisk sosialhjelp i kommunane. Men det blir òg samla inn data om talet på årsverk i sosialtenesta og data om dei rettleiande sosialhjelpssatsane som kommunane legg til grunn når dei yter sosialhjelp. Innsamling av opplysningar til statistikken blir gjort ved alle sosialkontora i landet. For 1998 har alle kommunar bortsett frå Bjarkøy sendt inn statistikkoppgåver om økonomisk sosialhjelp. 1.3. Omlegging av statistikken frå og med 1992 Frå og med 1992 blei sosialhjelpsstatistikken lagt om. Det blir no berre samla inn opplysningar om personar som har teke imot økonomisk sosialhjelp. Tidlegare blei òg personar som tok imot andre hjelpetiltak frå sosialkontoret registrerte i statistikken. Frå 1996 til 1997 blei det gjort ein del endringar i statistikken som fekk innverknad på nokre av resultata slik at samanlikningar med tidlegare år er vanskeleg. Endringane omfattar mellom anna registrering av arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane, registrering av sambuarar og registrering av statsborgarskap. 1.4. Kontrollrutinar og datakvalitet Dataene som er sende inn, er kontrollerte på den måten at alle kommunane har fått tilbake tabellar med ureviderte opplysningar om stønadsmottakarar, stønadstid og stønadsutbetalingar. Denne informasjonen skal kommunen sjekke mot andre informasjonskjelder. Det blir òg sendt ut lister over personar der viktig informasjon manglar eller er feil. Slike feillister blir sende til det einskilde sosialkontor for oppretting. Eit kontrollprogram for sosialhjelp som ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider har òg gjort det mogleg å kontrollere data grundigare enn før. For Statistisk sentralbyrå er det vanskeleg å finne fram til visse slag feil, til dømes der talet på klientar og/eller sosialhjelpsutbetalingar er for lågt eller for høgt. I desse tilfella må kommunane sjølve, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet vi har sendt ut, ta kontakt med oss for å få retta opp feil. Det kan hende vi ikkje får med alle som har teke imot sosialhjelp. Det er likevel vanskeleg å seie kor mange klientar og kor mykje utbetalt sosialhjelp vi ikkje får med i statistikken. Det meste av kontrollarbeidet har som mål å sikre at hovudtala i statistikken er pålitelege. Dette gjeld særleg opplysningar om talet på sosialhjelpsmottakarar, kor mykje stønad dei har teke imot og kor mange månader dei har teke imot sosialhjelp. Andre opplysningar som blir samla inn i sosialhjelpsstatistikken, til dømes opplysningar om arbeidssituasjonen til klientane og deira hovudinntektskjelde og forhold til pensjonssystemet, blir ikkje kontrollerte like nøye. I mange av statistikkoppgåvene vil det vere spørsmål som ikkje er fylte ut, eller opplysningar som er unøyaktige eller står i strid med kvarandre. Det vil sjølv etter at kontrollarbeidet er slutt, vere feil i delar av det materialet som statistikken byggjer på. I Statistisk sentralbyrå er dataene kontrollerte for dublettar eller dobbeltteljingar (fleire utbetalingar av sosialhjelp på same fødselsnummer i ein og same kommune eller i forskjellige kommunar). 11
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk 1.5. Tidlegare publiseringar Det er tidlegare publisert meldingar om økonomisk sosialhjelp for 1998 i Ukens statistikk nr. 18/98 og 42/98. 1.6. Omgrep og kjennemerke Sosialhjelpsmottakarar og sosialhjelpstilfelle I statistikken blir det skilt mellom sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar. Talet på sosialhjelpstilfelle vil vere høgare enn talet på mottakarar fordi ein og same person kan ha teke imot hjelp i fleire kommunar. Han eller ho blir då talt som fleire sosialhjelpstilfelle. I familiar med to ektefellar er det vilkårleg kven som blir registrert som sosialhjelpsmottakar. I rettleiinga til korleis statistikkskjemaet skal fyllast ut, står det at den av ektefellane som søkjer sosialhjelp først, skal bli registrert som klient. Utbetalt stønad Både bidrag og lån utgjer det vi kallar økonomisk stønad. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som blir registrert. Refusjonar frå staten eller tilbakebetaling av lån blir ikkje registrerte i statistikken. Utgifter til ulike sosiale tenester som opphald i institusjon, støttekontakt, avlasting m.m. skal ikkje bli registrerte som økonomisk stønad. Det er berre kontantytingar som skal vere med i statistikken. Alle kroneverdiar er rekna om til 1998-verdi. Ved omrekning til faste prisar har vi nytta konsumprisindeksen (1979=100). Nye sosialhjelpsmottakarar og gjengangarar Nye sosialhjelpsmottakarar i statistikkåret eller år (t) er definerte som personar som ikkje var registrerte i statistikken året før (t-1). Blant dei vi kallar nye klientar vil det derfor vere personar som har teke imot sosialhjelp før statistikkåret, men då på eit tidlegare tidspunkt enn år (t-1). Klientar som både tek imot stønad i år (t) og år (t-1), blir definerte som "gjengangarar". Talet på nye klientar og talet på gjengangarar, finn vi fram til etter å ha kopla dei to siste årgangane av sosialhjelpsmottakarar med kvarandre ved hjelp av fødselsnummeret. Personar som manglar fødselsnummer er fordelte på kategoriane "nye klientar" og "gjengangarar" i det same forholdet som dei med kjende fødselsnummer. Viktigaste kjelde til livsopphald Den inntektskjelda som er størst den første månaden sosialhjelpsmottakaren tek imot sosialhjelp, blir definert som klienten si viktigaste kjelde til livsopphald. 1.7. Hovudresultat 1.7.1. Talet på sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar Talet på personar som tok imot økonomisk sosialhjelp under året gjekk ned frå om lag 146 600 i 1997 til 132 500 i 1998. Talet på personar som tok imot sosialhjelp i 1998 var 3,0 prosent av heile befolkninga. Talet på personar som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var 63 300 barn under 18 år og 18 800 ektefellar. Legg vi saman talet på sosialhjelpsmottakarar med talet på personar som blei forsørgde av desse, var det i alt 214 600 personar som i 1998 for kortare eller lengre tid mottok økonomisk hjelp frå sosialkontoret. Dette var 4,9 prosent av heile befolkninga. I 1997 var det tilsvarande talet 239 300 personar eller 5,4 prosent av heile befolkninga. Ved utgangen av 1998 blei det registrert 53 500 klientar mot 58 900 klientar i 1997. Legg vi her til ektefellar og barn under 18 år som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var det ved utgangen av året i alt 85 100 personar som mottok sosialhjelp, eller 1,9 prosent av heile befolkninga. Det gjennomsnittlege talet på klientar pr. månad var 55 200 personar i 1998. Talet på klientar var høgast i mars med 59 600 personar. Talet gjekk gradvis ned framover mot årsskiftet. Det er store forskjellar mellom fylka i talet på sosialhjelpstilfelle. Finnmark låg på topp med 47 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar i 1998. På dei neste plassane kom Oslo, Østfold og Telemark. Akershus og Sogn og Fjordane var fylkene med færrast sosialhjelpstilfelle samanlikna med folketalet med 22 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar. Talet på sosialhjelpstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunane. Kommunar med over 50 000 innbyggjarar hadde 38 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar, mens kommunar med mindre enn 5 000 innbyggjarar hadde 28 tilfelle. Men nedgangen i talet på sosialhjelpstilfeller frå 1994 til 1998 har særleg kome i dei mest folkerike kommunane, slik at over tid har det skjedd ei utjamning i talet på klientar sett i forhold til folketalet. Det var i 1998 om lag 8 400 personar som tok imot sosialhjelp i meir enn ein kommune. Flytting kan vere ein av grunnane til at ein og same mottakar får hjelp i fleire kommunar under året. Ser vi på bruken av sosialhjelp i ulike familietypar rekna i prosent av befolkninga pr. 1. januar 1998, fann vi flest sosialhjelpsmottakarar blant einslege 12
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 forsørgjarar der 13 prosent av alle familiar hadde teke imot sosialhjelp i 1998. Blant einslege menn var det litt over 11 prosent og blant einslege kvinner litt over 6 prosent sosialhjelpsmottakarar i 1998. Den lågaste klientdelen fann vi blant par utan barn med om lag 2 prosent klientar. Blant par med barn var delen i overkant av 3 prosent. I 1998 var det om lag 119 100 sosialhjelpsmottakarar som fekk sosialhjelpa utbetalt som bidrag; rundt 2 300 fekk lån og 11 000 personar fekk både bidrag og lån. 1.7.2. Utbetalt sosialhjelp i alt Det blei i alt utbetalt 3,735 milliardar kroner i sosialhjelp i 1998. Dette er ein nedgang på nær 9 prosent i faste prisar samanlikna med året før. 3 633 millionar kroner blei utbetalt som bidrag, og 102 millionar eller i underkant av 3 prosent av den økonomiske sosialhjelpa blei delt ut som lån. I gjennomsnitt fekk kvart stønadstilfelle utbetalt 26 180 kroner i sosialhjelp (sum av bidrag og lån) i 1998. Dette er om lag det same som året før. Det var store forskjellar mellom fylka i gjennomsnittleg stønadsbeløp. I Oslo fekk kvart stønadstilfelle i gjennomsnitt utbetalt om lag 39 100 kroner. Dette er meir enn to gonger så mykje som i Finnmark, der det motsvarande talet var 16 000 kroner. Gjennomsnittleg sosialhjelpsyting pr. stønadstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunen. Gjennomsnittleg stønad i kommunar med over 50 000 innbyggjarar var 32 700 kroner. Dette var over dobbelt så mykje som i kommunar med under 5 000 innbyggjarar. Kvar klient mottok i gjennomsnitt 5 639 kroner i stønad pr. månad i 1998. I faste prisar var dette over 4 prosent meir enn i 1997. Stønad pr. månad er rekna ut frå den tida då klienten faktisk har teke imot stønad, og ikkje for alle månadene i året. Einsleg sosialhjelpsmottakar med sosialhjelp som hovudinntektskjelde fekk i gjennomsnitt 5 959 kroner i stønad pr. månad. Dette var om lag 8 prosent under minsteytinga for einslege i folketrygda. 1.7.3. Stønadstid Den delen av sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp seks månader eller lenger pr. år, blei dobla i åra mellom 1980 og 1989. I 1989 og 1990 hadde i underkant av 40 prosent av klientane ei stønadstid på seks månader eller meir pr. år. I 1991 og 1992 blei det relativt færre langtidsklientar (litt meir enn 38 prosent). Frå 1993 til og med 1996 har det igjen vore ein auke med 1996 som eit førebels toppår med over 41 prosent langtidsmottakarar. I 1997 blei denne tendensen snudd då om lag 40 prosent av klientane hadde ei stønadstid på seks månader eller meir. I 1998 var talet på langtidsmottakarar igjen nede på 38 prosent. Også talet på klientar som fekk bidrag kvar månad heile året gjekk ned i fjor. Mens det var i underkant av 10 prosent av mottakarane som var heilårsklientar i 1997, var det tilsvarande talet 9 prosent i 1998. Av dei i alt 132 500 sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp i 1998, var det om lag 89 000 som også hadde vore klientar i 1997. Dette er 9 000 færre enn året før. Talet på slike gjengangarar frå eit år til det neste har auka kvart år heilt fram til 1995 då 106 000 av klientane blei registrerte som gjengangarar. Talet på nye klientar eller klientar som ikkje var registrerte i sosialhjelpssystemet året før, har gått ned heilt sidan 1989. I 1989 blei det registrert rekordmange nye sosialhjelpsmottakarar, i alt 69 000. Denne nedgangen heldt fram i 1998 då tilgangen av nye klientar var om lag 44 000 mot 49 000 i 1997. Nedgangen i talet på klientar i 1998 heng derfor særleg saman med færre gamle klientar eller gjengangarar, men òg mindre tilstrøyming av nye. Den gjennomsnittlege stønadstida pr. mottakar gjekk ned frå 5,3 månader i 1996 til 5,1 månader i 1997. Reduksjonen i stønadstida heldt fram i 1998, og var nede i 5,0 månader i gjennomsnitt pr. mottakar. Dette er i tråd med dei endringane vi såg i samansetjinga av klientane i retning av færre langtidsmottakarar og færre gjengangarar. 1.7.4. Alder og kjønn Då talet på sosialhjelpsmottakarar gjekk opp, var veksten sterkast i dei yngste aldersgruppene. Med nedgang i talet på klientar, er det særleg for aldersgruppene under 40 år at denne nedgangen har kome. Sosialhjelpsbruken har lenge vore mest utbreidd blant dei yngste, for så å falle med aukande alder. Slik er framleis hovudmønsteret, men for aldersgruppa 20-24 år, der nesten 11 prosent av befolkninga fekk sosialhjelp i 1993 og 1994, har dette gått ned til 8 prosent i 1998. For aldersgruppene 25-29 år og 30-39 år er det og ein stadig mindre del av befolkninga som får sosialhjelp. For aldersgruppene 40 år og eldre har bruken av sosialhjelp lege fast i fleire år, men blei noko redusert i fjor. For befolkninga 67 år og eldre er det rundt 1 prosent som tek imot stønad frå sosialkontoret. Det var om lag 4 900 fleire menn enn kvinner blant sosialhjelpsmottakarane i 1998. Det var mange fleire 13
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk einslege menn enn einslege kvinner som fekk sosialhjelp, 50 500 mot 30 400, mens det blant dei einslege forsørgjarane var eit stort fleirtal av kvinner; 18 600 mot 3 500 menn. 1.7.5. Hovudinntektskjelda til klientane 46 prosent av sosialhjelpsmottakarane hadde sosialhjelp som hovudinntektskjelde i 1998 mot 45 prosent i 1997 og 44 prosent i 1996. Særleg blant unge einslege menn var det mange som hadde den viktigaste inntekta si frå sosialkontoret. To av tre einslege menn mellom 20-24 år som mottok sosialhjelp i 1998 hadde sosialhjelpa som hovudinntektskjelde. Pensjons- eller stønadsinntekt frå folketrygda var hovudinntektskjelde for 35 prosent av sosialhjelpsmottakarane i 1998, mot 36 prosent året før. Arbeidsinntekt var hovudinntektskjelde for 12 prosent av klientane i fjor, mot 11 prosent året før. Samstundes har andelen klientar med løn frå arbeidsmarknadstiltak gått ned frå 3 prosent i 1997 til 2 prosent i 1998. 1.7.6. Tilhøve til arbeidslivet Frå og med 1997 blei spørsmålet om arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane lagt om. Det blei m.a. innført registrering av personar på kommunale sysselsetjingstiltak. Dette gjer det vanskeleg å samanlikne resultata med tidlegare år. Nedgangen i arbeidslause klientar dei siste åra heldt fram i 1998. Legg vi saman sosialhjelpsmottakarar som har vore med på tiltak med dei som var registrert arbeidslause, utgjorde desse 45 prosent i 1996, 42 prosent i 1997 og 38 prosent i 1998. Yrkesdeltakinga blant sosialhjelpsmottakarane har lege fast på rundt 12-13 prosent frå 1993 til 1996. I 1997 gjekk dette opp til 14 prosent. Veksten heldt fram i fjor då nær 15 prosent av alle klientane var i arbeid. Vel 7 prosent av sosialhjelpsmottakarar var under utdanning i fjor, mot 8 prosent året før. 1.7.7. Tilhøve til trygdesystemet Nær 57 700 sosialhjelpsmottakarar mottok pensjon eller stønad frå folketrygda på det tidspunktet dei mottok sosialhjelp første gongen i 1998. Ettersom nokon tok imot meir enn ei yting var det totale talet på mottekne ytingar noko høgare (58 400). Det var om lag 45 000 sosialhjelpsmottakarar som hadde trygdeytingane som si viktigaste kjelde til livsopphald. Det var noko over 11 000 sosialhjelpsmottakarar som fekk attføringspengar i 1998. Dette var det same som året før. Talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk uførepensjon gjekk derimot ned frå 16 400 i 1997 til 15 600 i 1998. Den største reduksjonen kom blant mottakarar med dagpengar, der det var 10 600 klientar i fjor, mot 13 900 i 1997. Også talet på mottakarar med overgangsstønad gjekk tydeleg ned i fjor, frå 11 500 i 1997 til 8 900 i 1998. Det har òg vore nedgang i talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk alderspensjon i fjor. Medan nær 5 900 klientar tok imot alderspensjon i 1997, var dette talet vel 4 500 i 1998. 1.7.8. Sosialhjelp til utanlandske statsborgarar Fram til og med 1996 har sosialkontora registrert statsborgarskapen til klientane. Frå og med 1997 hentar Statistisk sentralbyrå opplysningar om statsborgarskapen til klientane frå befolkningsstatistikksystemet. Det var om lag 17 700 utanlandske statsborgarar som tok imot sosialhjelp i 1998. Dette utgjorde rundt rekna 13 prosent av alle sosialhjelpsmottakarane. Knapt 14 prosent av alle utanlandske statsborgarar over 18 år tok imot sosialhjelp i 1998, medan det tilsvarande talet for norske statsborgarar var noko over 3 prosent. Utanlandske statsborgarar fekk i gjennomsnitt om lag 7 800 kroner i stønad pr. månad i 1998, og gjennomsnittleg stønadstid var 6,7 månader. For norske statsborgarar var tilsvarande tal 5 100 kroner og 4,8 månader. Forskjellane i stønadsnivå og stønadstid heng m.a. saman med at mange flyktningar får sosialhjelp både til å setje bu og til livsopphald dei første åra etter dei er komne til Noreg. 1.7.9. Stillingar i sosialtenesta Det blei ved utgangen av 1998 registrert om lag 4 360 heile stillingar i sosialtenesta. Dette var om lag det same som i 1997. Det var 63 fleire sosionomårsverk i 1998 enn i 1997. Det har vore ein jamn vekst i talet på fagstillingar fleire år på rad. Talet på sosionomar i sosialtenesta har vakse frå 1 449 i 1992 til 1 836 i 1998. Det er for perioden 1992 til 1997 vi har samanliknbar statistikk. I 47 prosent av alle stillingane i sosialtenesta var det i 1998 tilsett sosionom eller barnevernspedagog. I 16 prosent av stillingane var det tilsett personar med universitetsutdanning eller anna høgskuleutdanning enn sosialhøgskule. I 25 prosent av stillingane hadde den tilsette kontorutdanning eller merkantil utdanning, og i 9 prosent av stillingane var det ufaglært personell. Oslo var det fylket som i 1998 hadde høgast bemanning når vi jamfører talet på stillingar med folketalet 18 år og eldre. Oslo hadde då 2,1 stillingar pr. 1 000 innbyggjarar. Lågast bemanning hadde Rogaland og Møre 14
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 og Romsdal med 0,9 årsverk. Gjennomsnittet for heile landet låg på 1,2 stillingar pr. 1 000 innbyggjarar. Talet på ledige stillingar i sosialtenesta gjekk noko opp i fjor. I 1998 var det 147 slike stillingar mot 118 i 1997. Dette var om lag 3 prosent av alle heile stillingar. Talet på engasjementstillingar har gått drastisk ned dei siste åra og var i 1998 på 129 mot 465 i 1992. 1.8. Meir informasjon Spesialtabellar I tillegg til tabellane som blir publiserte i NOS Sosialstatistikk, kan ein få andre, eller meir detaljerte tabellar, m.a. kommunetabellar, ved å kontakte Statistisk sentralbyrå. Internett Ein har tidlegare publisert følgjande: Dagens statistikk (DS) 05.05.1999 og 19.10.1999 (Økonomisk sosialhjelp) og DS 23.09.1999 (Personell i sosialtenesta). Tabellane i Dagens statistikk ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internettadressa http://www.ssb.no/emne/03/. I tillegg er det mogeleg å tinga andre, meir detaljerte tabellar frå Statistisk sentralbyrå. Desse kan ein få elektronisk på diskett eller på papir. Kontaktpersonar i Statistisk sentralbyrå Om du ønskjer å tinga tabellar eller treng meir informasjon, ta kontakt med: Pål Christian Bergstrøm, tlf. 22 86 47 93, e-post: Paal.Christian.Bergstrom@ssb.no eller Vera Løwer, tlf. 22 86 49 26, e-post: Vera.Loewer@ssb.no Telefaks: 22 00 44 04 15
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk Figur A. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste. 1988-1998 All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before. 1988-1998 Nye 1988 New 64 000 Alle 1988 All 134 000 Avgang 1988 Decrease 52 000 82 000 Nye 1989 69 000 Alle 1989 151 000 Avgang 1989 61 000 90 000 Nye 1990 65 000 Alle 1990 155 000 Avgang 1990 58 000 97 000 Nye 1991 64 000 Alle 1991 161 000 Avgang 1991 63 000 98 000 Nye 1992 63 000 Alle 1992 161 000 Avgang 1992 57 000 104 000 Nye 1993 62 000 Alle 1993 166 000 Avgang 1993 60 000 106 000 Nye 1994 61 000 Alle 1994 167 000 Avgang 1994 61 000 106 000 Nye 1995 54 000 Alle 1995 160 000 Avgang 1995 57 000 103 000 Nye 1996 51 000 Alle 1996 154 000 98 000 Avgang 1996 56 000 Nye 1997 49 000 Alle 1997 147 000 89 000 Avgang 1997 58 000 Nye 1998 44 000 Alle 1998 133 000 16
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik. 1986-1998 Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality. 1986-1998 I alt Total Alder Age -19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-66 67- Uoppgitt Unknown Stønadstilfelle pr. 1 000 innbyggjarar Number of cases per 1 000 population 1986... 110 992 8 565 22 847 18 889 27 102 13 999 12 126 6 924 540 27 1987... 125 361 8 944 25 895 21 813 30 971 16 325 13 102 7 908 403 30 1988... 144 378 10 065 29 886 25 924 36 605 19 361 14 056 7 977 504 34 1989... 161 458 11 964 34 401 29 681 40 982 21 801 14 443 7 817 369 38 1990... 165 355 12 263 34 840 30 312 41 805 22 966 15 085 7 844 240 39 1991... 172 035 12 507 36 727 31 791 43 571 24 498 15 267 7 389 285 40 1992... 171 175 11 935 37 344 31 307 43 564 25 321 15 178 6 483 43 40 1993... 177 732 11 750 39 466 32 268 45 002 27 107 15 821 6 195 123 41 1994... 177 657 10 864 38 089 31 426 46 033 28 266 17 058 5 814 107 41 1995... 171 528 9 752 35 285 29 367 44 908 28 780 17 732 5 647 57 39 1996... 164 604 8 793 32 288 27 456 43 503 28 424 18 418 5 568 154 37 1997... 157 135 8 083 28 860 25 682 41 536 28 002 18 994 5 862 116 36 1998... 143 056 7 479 24 837 22 404 38 714 26 560 18 002 4 959 101 32 1998 Fylke County Østfold... 9 547 443 1 663 1 365 2 498 1 832 1 406 340-39 Akershus... 10 297 401 1 482 1 605 2 997 2 042 1 368 397 5 22 Oslo... 22 371 517 2 614 3 248 7 379 4 738 3 112 757 6 44 Hedmark... 6 310 358 1 156 943 1 547 1 249 842 209 6 34 Oppland... 5 999 294 976 864 1 509 1 245 855 256-33 Buskerud... 6 486 309 1 051 1 016 1 715 1 246 951 194 4 28 Vestfold... 7 253 410 1 357 1 163 1 943 1 342 833 201 4 34 Telemark... 6 275 389 1 181 1 003 1 726 1 115 695 165 1 38 Aust-Agder... 3 735 288 772 599 879 613 437 142 5 37 Vest-Agder... 4 901 395 1 022 752 1 240 831 494 164 3 32 Rogaland... 8 708 556 1 704 1 433 2 340 1 454 971 242 8 24 Hordaland... 14 305 826 2 715 2 449 3 654 2 334 1 779 528 20 33 Sogn og Fjordane... 2 387 159 468 377 534 470 288 90 1 22 Møre og Romsdal... 6 110 377 1 128 941 1 490 1 116 777 278 3 25 Sør-Trøndelag... 8 126 488 1 636 1 386 2 145 1 362 874 235-31 Nord-Trøndelag... 3 633 243 758 603 818 618 444 134 15 29 Nordland... 8 785 644 1 842 1 363 2 114 1 523 983 312 4 37 Troms... 4 373 198 746 752 1 286 743 461 185 2 29 Finnmark... 3 454 184 566 542 900 687 432 130 13 47 Kommunestorleik. Innbyggjarar Size of municipality. Number of inhabitants - 4 999... 17 486 1 008 2 904 2 543 4 293 3 431 2 471 790 46 28 5 000-9 999... 17 663 1 158 3 340 2 580 4 432 3 210 2 265 659 19 28 10 000-19 999... 24 031 1 477 4 787 3 934 6 102 4 208 2 759 754 10 29 20 000-49 999... 31 516 1 740 5 726 5 016 8 299 5 866 3 831 1 028 10 33 50 000 -... 52 359 2 096 8 080 8 331 15 588 9 845 6 676 1 728 15 38 17
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik. 1986-1998. 1998-kroner Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality. 1986-1998. 1998 kroner I alt Utbetalt som Paid as Gjennomsnittleg stønad Total Average paid Bidrag Lån Pr. tilfelle Pr. innbyggjar Allowance Loan Per case Per population 1 000 kroner Kroner 1986... 2 135 821 1 962 919 172 902 19 900 511 1987... 2 811 279 2 575 088 236 191 22 853 670 1988... 3 485 259 3 152 033 333 226 24 534 826 1989... 3 975 563 3 641 380 334 183 25 036 939 1990... 3 955 653 3 702 114 253 540 24 603 930 1991... 4 018 014 3 783 332 234 682 23 796 941 1992... 3 897 411 3 715 770 181 642 22 847 907 1993... 4 088 984 3 928 112 160 871 23 116 946 1994... 4 313 713 4 174 320 139 393 24 350 992 1995... 4 366 633 4 235 447 131 186 25 493 999 1996... 4 271 759 4 155 923 115 836 25 985 972 1997... 4 084 793 3 973 802 110 992 26 022 924 1998... 3 735 095 3 633 094 102 001 26 183 840 1998 Fylke County Østfold... 259 716 252 451 7 266 27 810 1 056 Akershus... 303 594 297 699 5 895 29 504 659 Oslo... 874 180 858 899 15 281 39 134 1 738 Hedmark... 156 020 152 111 3 910 24 746 837 Oppland... 139 438 134 426 5 012 23 372 765 Buskerud... 140 416 137 760 2 656 21 683 597 Vestfold... 195 728 184 947 10 781 26 993 929 Telemark... 167 027 162 351 4 676 26 626 1 015 Aust-Agder... 71 428 69 048 2 380 19 191 704 Vest-Agder... 119 092 116 068 3 024 24 399 773 Rogaland... 226 895 221 557 5 338 26 068 615 Hordaland... 367 707 359 765 7 943 25 716 851 Sogn og Fjordane... 44 358 40 946 3 412 18 591 412 Møre og Romsdal... 119 147 115 927 3 220 19 600 491 Sør-Trøndelag... 185 283 179 695 5 587 22 810 710 Nord-Trøndelag... 66 917 63 126 3 791 18 445 528 Nordland... 156 684 149 955 6 729 17 854 657 Troms... 86 202 83 712 2 490 19 739 574 Finnmark... 55 263 52 652 2 611 16 004 746 Kommunestorleik. Innbyggjarar Size of municipality. Number of inhabitants - 4 999... 280 088 257 959 22 129 16 065 445 5 000-9 999... 351 010 337 476 13 534 19 918 551 10 000-19 999... 542 059 528 932 13 127 22 575 654 20 000-49 999... 856 991 834 762 22 229 27 212 892 50 000 -... 1 704 948 1 673 965 30 982 32 728 1 227 18
Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1998 1.3. Gjennomsnittleg sosialhjelp pr. månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase. 1998 Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase. 1998 Familiefase Gjennom- Family cycle phase snittleg Talet på månader med stønad Number of months on social assistance stønad pr. månad 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Average payments per month I alt Total... 5 639 4 371 4 184 4 284 4 441 4 588 4 689 4 955 5 351 5 633 6 144 6 637 7 049 Einslege menn Single males... 5 323 3 976 3 875 3 952 4 153 4 442 4 515 4 738 5 093 5 416 5 771 6 080 6 392-19 år years... 4 053 3 345 3 255 3 226 3 557 3 604 3 736 4 417 4 172 4 531 4 555 4 788 5 468 20-24 "... 4 718 3 572 3 554 3 750 3 898 4 413 4 179 4 327 4 691 5 002 5 300 5 645 5 892 25-44 "... 5 641 4 323 4 219 4 253 4 426 4 653 4 801 4 989 5 386 5 661 5 997 6 294 6 594 45-66 "... 5 276 3 973 3 767 3 882 3 917 4 330 4 422 4 641 4 829 5 236 5 682 5 966 6 236 67 - "... 4 292 3 297 3 051 2 158 3 682 2 562 2 950 3 614 4 924 4 836 5 103 5 010 5 371 Einslege kvinner Single females... 4 864 3 951 3 684 3 872 3 828 3 961 4 241 4 329 4 691 4 901 5 269 5 536 6 013-19 år... 4 438 3 665 3 308 5 404 3 778 4 120 4 595 4 139 4 443 4 319 4 636 5 364 5 499 20-24 "... 4 804 3 912 3 681 3 946 4 008 4 281 4 538 4 582 4 747 5 235 5 329 5 607 6 080 25-44 "... 5 434 4 376 4 212 4 096 4 380 4 412 4 632 4 760 5 217 5 309 5 747 5 882 6 676 45-66 "... 4 598 3 885 3 504 3 199 3 438 3 357 3 554 3 991 4 289 4 252 5 071 5 369 5 670 67 - "... 3 800 3 404 2 680 2 414 1 974 2 411 2 843 2 391 3 166 4 057 3 961 4 728 4 695 Einslege med barn under 18 år Single parents... 5 235 4 901 4 499 4 459 4 424 4 491 4 555 4 827 4 910 5 200 5 917 6 109 6 681 Menn... 5 788 5 109 4 564 4 419 4 787 4 558 5 057 5 192 5 165 6 027 6 314 6 502 7 329 Kvinner... 5 114 4 871 4 488 4 466 4 362 4 480 4 463 4 749 4 860 5 000 5 815 6 010 6 468 Par utan barn under 18 år Couples without children... 6 475 4 444 4 540 4 815 5 117 5 097 5 327 5 757 6 112 6 270 6 816 7 778 8 261 Par med barn under 18 år Couples with children... 8 129 5 770 5 527 5 572 5 908 6 016 5 847 6 448 7 459 7 923 8 977 10 109 10 984 Uoppgitt Unknown... 4 936 2 578 2 769 3 191 6 301 5 248 5 494 6 539 6 667 5 128 5 713 7 886 6 140 19
Sosialhjelp og barnevern 1998 Noregs offisielle statistikk 1.4. Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase. 1998 Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase. 1998 Familiefase I alt Talet på månader med stønad Number of months on social assistance Uoppgitt Gjennom- Family cycle phase Total stønads- snittleg tid stønadstid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Unknown Average duration duration I alt Total... 132 527 31 784 19 040 12 930 9 988 8 164 7 131 6 067 5 766 5 648 6 115 7 332 12 409 153 5,0 Einslege menn Single males... 50 525 10 453 6 784 4 743 3 680 3 138 2 861 2 467 2 408 2 473 2 723 3 163 5 588 44 5,4-19 år years 3 091 821 557 392 271 208 192 165 112 94 87 83 104 5 4,0 20-24 "... 9 551 2 141 1 558 1 041 754 661 578 506 457 419 449 435 551 1 4,7 25-44 "... 26 918 4 894 3 205 2 367 1 954 1 664 1 532 1 348 1 384 1 463 1 689 1 939 3 455 24 5,8 45-66 "... 9 878 2 154 1 323 857 642 553 529 416 430 465 463 667 1 366 13 5,5 67 - "... 1 087 443 141 86 59 52 30 32 25 32 35 39 112 1 4,1 Einslege kvinner Single females... 30 440 7 730 4 474 3 015 2 267 1 845 1 590 1 318 1 261 1 183 1 301 1 565 2 880 11 4,9-19 år years 2 666 649 531 349 255 188 156 152 97 71 65 66 87-4,0 20-24 "... 6 846 1 618 1 189 749 577 503 388 329 308 280 269 267 367 2 4,5 25-44 "... 10 112 2 292 1 349 956 730 582 567 451 463 475 499 577 1 167 4 5,3 45-66 "... 8 054 2 090 1 093 759 557 455 388 312 323 284 359 502 929 3 5,1 67 - "... 2 762 1 081 312 202 148 117 91 74 70 73 109 153 330 2 4,5 Einslege med barn under 18 år Single parents... 22 056 6 087 3 551 2 445 1 810 1 401 1 180 1 008 860 819 818 916 1 137 24 4,3 Menn Males... 3 455 791 527 371 262 203 185 178 142 159 168 183 282 4 4,9 Kvinner Females 18 601 5 296 3 024 2 074 1 548 1 198 995 830 718 660 650 733 855 20 4,2 Par utan barn under 18 år Couples without children... 14 009 3 660 2 043 1 273 1 024 829 689 594 565 550 566 790 1 398 28 4,9 Par med barn under 18 år Couples with children... 14 560 3 384 2 024 1 389 1 149 918 782 667 652 614 693 878 1 372 38 5,1 Uoppgitt Unknown 937 470 164 65 58 33 29 13 20 9 14 20 34 8 2,8 20