Sosialhjelp og barnevern 1999



Like dokumenter
Sosialhjelp og barnevern 1998

Sosialhjelp, barnevern og familievern 2001

Barnevern Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

C 302. Official Statistics of Norway. Norges offisielle statistikk. Sosialstatistikk 19Ø. Social Statistics 1994

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

SOSIALSTATISTIKK 1988

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Barnehager Kindergartens C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

tapte årsverk i 2012

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

RETTING TIL PUBLIKASJONEN SOSIALSTATISTIKK Tabell 4.2, side 46.

Barnehager Kindergartens C 583 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager Kindergartens C 492 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Barnehager Kindergartens C 646 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

8. Museum og samlingar

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Kartleggingsskjema / Survey

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1998

Inntekt i jordbruket 2013

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

i grunnskoleopplæring

2. Liten nedgang i kulturnæringane

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

14. Radio og TV. Liv Taule

Alderspensjon frå folketrygda

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane presenterte i tabell E-k.

Vebjørn Aalandslid (red)

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Alderspensjonistar som bur i utlandet

Slope-Intercept Formula

Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012

IdeaBank52 COUNTIES IN NORWAY. Sons of Norway HERITAGE PROGRAMS

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Døde Aktuelle befolkningstall. 13. august 1999

tapte årsverk i 2011

Information search for the research protocol in IIC/IID

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Databases 1. Extended Relational Algebra

Ikke-kommunale barnehager, regnskap

Issues and challenges in compilation of activity accounts

BARNEVERNET. Til beste for barnet

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

F-SAK 137/14: HØRINGSSVAR - PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011

Dialogkveld 03. mars Mobbing i barnehagen

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Skattekontoret skriver ut et nytt skattekort for 2017 på grunnlag av de opplysninger som skattekontoret har om din skatteplikt.

Note 39 - Investments in owner interests

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Aktuelle befolkningstall. Familier og barn 1. januar desember 2000

Utbetaling: Månadleg Søknadsfrist: Den 14. i kvar månad Vedtak og utbetaling: Ca. den 10. i månaden etter

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN ISSN

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

Forbruk & Finansiering

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission:

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Emneevaluering GEOV272 V17

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 7. Sosial- og helsetjenester

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

Transkript:

C 640 Noregs offisielle statistikk Official Statistics of Norway Sosialhjelp og barnevern 1999 Social Assistance and Child Welfare Statistics 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Noregs offisielle statistikk I denne serien blir hovudsakleg primærstatistikk, statistikk frå statistiske rekneskapssystem og resultat frå spesielle teljingar og undersøkingar publiserte. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentleg i form av tabellar, figurar og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingssmetodar samt omgrep og definisjonar. I tillegg blir det gitt ei kort oversikt over hovudresultata. Serien omfattar òg publikasjonane Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, februar 2001 Dersom materiale frå denne publikasjonen blir nytta, ver vennleg å gi opp Statistisk sentralbyrå som kjelde. ISBN 82-537-4897-3 ISSN 1501-9993 Emnegruppe 03 Helse og sosiale forhold Design: Enzo Finger Design Trykk: Kopisenteret, SSB Standardteikn i tabellar Symbols in tables Symbol Tal er umogleg Category not applicable. Oppgåve manglar Data not available.. Oppgåve manglar førebels Data not yet available... Tal kan ikkje offentleggjerast Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte eininga Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte eininga Less than 0.05 of unit employed 0,0 Førebels tal Provisional or preliminary figure * Brot i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brot i den vassrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Retta sidan førre utgåve Revised since the previous issue r Desimalskiljeteikn Decimal punctuation mark,(.)

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Forord Publikasjonen inneheld detaljert statistikk om økonomisk sosialhjelp og barnevern i kommunane i 1999. Hovudvekta er lagt på å gi opplysningar om mottakarane. Publikasjonen inneheld tidsseriar for perioden 1987-1999 når det gjeld talet på stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp og verdien av brutto utbetalt sosialhjelp. Det er òg tidsseriar for perioden 1987-1999 for barn med barnevernstiltak under året, ved utgangen av året og nye barn med tiltak. Statistikken byggjer på individoppgåver om den einskilde mottakar av økonomisk stønad og av ulike tenester. Individstatistikkane blei endra i 1992, og det blei innført nytt registreringssystem både for økonomisk sosialhjelp og barnevern. Ny sosiallov - lov om sosiale tjenester og ny barnevernlov - lov om barneverntjenester trådde i kraft frå 1. januar 1993. Publikasjonen inneheld òg opplysningar om barnevernsinstitusjonar. Hovudresultat frå statistikken over sosialhjelp og barnevern er tilgjengeleg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internett under emne: Helse og sosiale forhold (http://www.ssb.no/emner/03/) Rådgivar Trygve Kalve og førstekonsulent Thomas Hugaas Molden har leia arbeidet med publikasjonen. Ansvarleg seksjonssjef er Berit Otnes, Seksjon for levekårsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 25. januar 2001 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 3

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Preface The present publication contains detailed statistics of social welfare and child welfare services in the municipalities in 1999. Emphasis has mainly been put on a description of the recipients of the various services. The publication contains time series for the period 1987-1999 for cases of social welfare and value of economic assistance. It also contains time series for children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection for the period 1987-1999. The statistics on economic assistance and child welfare are based on individual forms. In 1992 a new registration system was introduced. A new Act on Social Services and a new Act on Child Welfare Services were implemented 1 January 1993. The publication also contains statistics of children s institutions. The main results of social assistance and child welfare statistics are available on Internet (http://www.ssb.no/emner/03/) The publication has been prepared by Mr. Trygve Kalve and Mr. Thomas Hugaas Molden. Responsible for this publication is Head of Division Berit Otnes, Division for Social Welfare Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 25 January 2001 Svein Longva Johan-Kristian Tønder 4

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Innhald Figurregister... 7 Tabellregister... 7 Samandrag på engelsk... 9 Introduction.....9 Sources....9 Errors and reliability....9 Social assistance....9 Child welfare....9 Children s institutions... 10 More information... 10 1. Økonomisk sosialhjelp... 11 1.1. Innleiing....11 1.2. Datagrunnlaget for 1999....11 1.3. Omlegging av statistikken frå og med 1992....11 1.4. Kontrollrutinar og datakvalitet....11 1.5. Tidlegare publiseringar....12 1.6. Omgrep og kjennemerke....12 1.7. Hovudresultat....12 1.8. Meir informasjon....14 2. Barnevern... 25 2.1. Innleiing....25 2.2. Datagrunnlaget for 1999....25 2.3. Endringar i statistikken på 1990-talet... 25 2.4. Kontrollrutinar og datakvalitet....25 2.5. Tidlegare publiseringar....25 2.6. Omgrep og kjenneteikn....26 2.7. Hovudresultat....26 2.8. Meir informasjon....29 3. Barnevernsinstitusjonar... 44 3.1. Innleiing... 44 3.2. Datagrunnlaget for 1999....44 3.3. Talet på institusjonar....44 3.4. Eigarforhold....44 3.5. Talet på plassar....44 3.6. Bebuarane etter kjønn, alder og lengda på opphaldet....44 3.7. Personell: Årsverk og fagfolk....45 3.8. Brutto driftsutgifter....45 3.9. Meir informasjon....45 Vedlegg A. Registreringsskjema Økonomisk sosialhjelp 1999... 49 B. Registreringsskjema. Barnevern 1999... 51 C. Årsmelding 1999 for sosialtenesta... 55 D. Personell og organisering av barnevernstenesta 1999... 57 Tidlegare utgitt på emneområdet... 59 Dei sist utgitte publikasjonane i serien Noregs offisielle statistikk... 60 5

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Contents List of figures...8 List of tables...8 Summary in English...9 1. Economic assistance...11 1.1. Introduction... 11 1.2. Data sources 1999... 11 1.3. New registration system from 1992... 11 1.4. Data correction and data quality... 11 1.5. Earlier publications... 11 1.6. Terms and variables... 11 1.7. Main results... 11 1.8. Further information... 14 2. Child welfare...25 2.1. Introduction... 25 2.2. Data sources 1999... 25 2.3. Changes in registration system from 1990... 25 2.4. Data correction and data quality... 25 2.5. Earlier publications... 25 2.6. Terms and variables... 26 2.7. Main results... 26 2.8. Further information... 29 3. Children s institutions...44 3.1. Introduction... 44 3.2. Data sources 1999... 44 3.3. Number of institutions... 44 3.4. Type of ownership... 44 3.5. Number of beds in childrens s institutions... 44 3.6. Residents in children s institutions by sex, age and duration... 44 3.7. Personnel: Man-years and education... 45 3.8. Gross expenditure... 45 3.9. Further information... 45 Appendices A. Registration of recipients of social care. Questionnaire... 49 B. Registration of assistance from child welfare service. Questionnaire... 51 C. Annual report Social statistics 1999. Questionnaire... 55 D. Annual report Child Welfare statistics 1999. Questionnaire... 57 Previously issued on the subject...59 Recent publications in the series Official Statistics of Norway...60 6

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Figurregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste. 1989-1999... 16 Tabellregister 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik. 1987-1999.... 17 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik. 1987-1999. 1999-kroner....18 1.3. Gjennomsnittleg sosialhjelp pr. månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase. 1999...... 19 1.4. Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase. 1999....20 1.5. Sosialhjelpsmottakarar, etter talet på kommunar kor dei har motteke økonomisk sosialhjelp og alder. 1999....21 1.6. Sosialhjelpsmottakarar, etter hovudinntektskjelde og familiefase. 1999....21 1.7. Sosialhjelpsmottakarar, etter arbeidssituasjon og familiefase. 1999....22 1.8. Sosialhjelpsmottakarar, etter tilhøve til trygdesystemet og familiefase. 1999....23 1.9. Sosialhjelpsmottakarar, etter statsborgarskap og alder. 1999... 23 1.10. Årsverk i sosialtenesta per 31. desember, etter fylke. 1999... 24 2. Barnevern 2.1. Undersøkingssaker påbyrja og avslutta, etter konklusjon og kjønn, alder og fylke. 1999... 30 2.2. Undersøkingssaker påbyrja av barnevernet, etter innhaldet i meldinga og kven som melde saka. 1999... 31 2.3. Undersøkingssaker avslutta, etter behandlingstid og fylke. 1999.....31 2.4. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn, etter tiltak og fylke. 1987-1999....32 2.5. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter alder og tiltak. 1999....33 2.6. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, på slutten av året og nye barn. Tal for kjønn og alder. Absolutte tal og per 1 000 barn 0-17 år. 1999....34 2.7. Barn med barnevernstiltak i løpet av året, etter tiltak og fylke. 1987-1999....35 2.8. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og grunn til å setja i verk tiltak. 1987-1999... 36 2.9. Nye barn med barnevernstiltak, etter tilhøva til foreldra og grunn til å setja i verk tiltak.1999....37 2.10. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og tiltak. 1999....38 2.11. Nye barn med barnevernstiltak, etter alder og kven som tok opp saka. 1999....38 2.12. Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og fylke. 1987-1999....39 2.13. Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak. 1999.....40 2.14. Barn med barnevernstiltak i løpet av året og barn i befolkninga, etter alder og kommunestorleik. 1999....41 2.15. Årsverk i barnevernstenesta per 31. desember og fylke. 1999....41 2.16. Organisering av barnevernstenesta, etter fylke og kommunestorleik. 1999...42 2.17. Barnevernet sitt samarbeid med andre instansar i klientsaker og generelle saker. Absolutte tal og prosent. 1999....43 3. Barnevernsinstitusjonar 3.1. Plassar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og fylke. Per 15. januar 2000...46 3.2. Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, kjønn og alder. Per 15. januar 2000....46 3.3. Bebuarar i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og lengda på opphaldet. Per 15. januar 2000... 47 3.4. Årsverk i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype og stilling. Per 15. januar 2000....47 3.5. Brutto driftsutgifter i barnevernsinstitusjonar, etter institusjonstype, eigarforhold og fylke. 1999. 1 000 kroner... 48 7

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk List of figures 1. Economic assistance 1. All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before. 1989-1999... 16 List of tables 1. Economic assistance 1.1. Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality. 1987-1999... 17 1.2. Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality. 1987-1999. 1999 kroner... 18 1.3. Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase. 1999... 19 1.4. Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase. 1999...20 1.5. Recipients of social assistance, by number of municipalities from which they have received payments and age. 1999... 21 1.6. Recipients of social assistance, by main source of income and family cycle phase. 1999... 21 1.7. Recipients of social assistance, by labour force status and family cycle phase. 1999...22 1.8. Recipients of social assistance, by type of allowance and family cycle phase. 1999... 23 1.9. Recipients of social assistance, by citizenship and age. 1999... 23 1.10. Man-years in social administration per 31 December, by county. 1999... 24 2. Child welfare 2.1. Investigation cases started and closed, by conclusion and sex, age and county. 1999... 30 2.2. Cases investigated at the child welfare service, by the report s contents and who reported the case. 1999... 31 2.3. Investigation cases closed, by duration of procedure and county. 1999... 31 2.4. Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection, by type of assistance and county. 1987-1999... 32 2.5. Children under protection during the year, by age and type of assistance. 1999... 33 2.6. Children under protection during the year, at the end of the year and new cases of children placed under protection. Figures for sex and age. Absolute figures and per 1 000 children 0-17 years. 1999... 34 2.7. Children under protection during the year, by type of care and county. 1987-1999... 35 2.8. New cases of children placed under protection, by age and reason for intervention. 1987-1999... 36 2.9. New cases of children placed under protection, by parental situation and reason for intervention. 1999... 37 2.10. New cases of children placed under protection, by age and type of assistance. 1999... 38 2.11. New cases of children placed under protection, by age and who reported the case. 1999... 38 2.12. Children under protection 31 December, by type of assistance and county. 1987-1999... 39 2.13. Children under protection 31 December, by age and type of assistance. 1999... 40 2.14. Children under protection during the year and children in the population, by age and size of municipality. 1999... 41 2.15. Man-years in the child welfare service per 31 December and county. 1999... 41 2.16. Organization of the child welfare service, by county and size of municipality. 1999...42 2.17. The child welfare service's co-operation with other authorities in client cases and general cases. Absolute figures and per cent. 1999... 43 3. Children s institutions 3.1. Number of beds in children s institutions, by type of institution and county. Per 15 January 2000... 46 3.2. Residents in children s institutions, by type of institution, sex and age. Per 15 January 2000... 46 3.3. Residents in children s institutions, by type of institution and duration of the stay. Per 15 January 2000... 47 3.4. Man-years in children s institutions, by type of institution and occupation. Per 15 January 2000... 47 3.5. Gross expenditure for children s institutions, by type of institution, ownership and county. 1999. 1 000 kroner... 48 8

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 Summary in English Introduction This publication contains a survey of the annual activities of the municipal social service departments in 1999; social assistance and child welfare. It also contains a survey of children s institutions. Its main concern is to describe the groups receiving the various kinds of assistance and the number of recipients in 1999 compared to preceding years. It also gives information on social service personnel. Sources In 1992 a new registration system was used. All recipients are recorded consecutively on individual forms designed for this information. The statistics on social assistance and child welfare are based on the individual forms mentioned above, while the statistics on social service personnel are based on a yearly report from each of the municipal social service departments. Errors and reliability All municipalities except Bø in Nordland delivered the individual forms of social assistance. All municipalities delivered the individual forms of child welfare. The forms and reports are sometimes incomplete, and in some cases they also contain errors. Despite extensive error checking and data correction, errors may still be present in the sources. Social assistance The legal basis for social assistance is the Act on Social Services (implemented 1 January 1993). According to this act a person may be granted social assistance if he is unable to care for himself or his dependents. Social assistance may also be granted as an aid for adjusting to difficult living conditions. Both allowance and loan may be granted under the provision of this act. There were a total of 136 320 cases of social assistance in 1999. In 1998 the number of cases was 143 056. Some recipients received payments in more than one municipality, which means that the number of cases is higher than the number of recipients, which was 126 203. There were 28 recipients on social assistance per 1 000 population. These rates vary considerably between the different age groups. The highest rates were found among the age group 20-24 years; 75 per 1 000 population, and the lowest rates among the group 67 years and over; 7 per 1 000 population. The expenditure on social assistance totalled to 3 826 million kroner, which is 0,1 per cent more than in 1998. Of this 3 719 million kroner were disbursed as allowances and 106 million kroner were disbursed as loans. The average payments received per case in 1999 was 28 096 kroner. Average payment per case varies geographically. In Oslo the average payment per recipient was 42 400 kroner, which was the highest of all the counties. Lowest average payment was 17 800 kroner, which was found in Finnmark. Average expenditure per population was 854 kroner. Expenditure per population was considerably higher in the larger municipalities than in the smaller ones. Pensions and social security allowances were the main source of income for 35 per cent of the recipients, and social assistance for 46 per cent. Wages and salaries were the main source of income for 12 per cent of the recipients. There were 16 284 recipients with foreign citizenship. Child welfare According to the Act on Child Welfare Services the municipal child welfare service should intervene when children are not properly cared and provided for by their parents. Intervention may also be necessary when the child is seriously maladjusted to society, i.e. when the child is delinquent or in other ways behaving deviantly. Finally, the child welfare service can intervene when handicapped children do not get the care and treatment they need at home. When the child welfare service get reports that a child is in a difficult situation, an investigation is carried out. The social workers talk to parents and children in order to find out what is causing the problems and what can be done to solve them. Various preventive measures may be effectuated. If this does not solve the problems, the children are taken in care, i.e. placed in a foster home or children s institution. During 1999 a total of 30 750 children and youth received help based on the Act on Child Welfare Services, 8 000 were new cases and 23 800 were under protection at the end of the year. Relative to the total number of children under 18 years in the population 27 children per 1 000 were under protection during the year. From 1998 to 1999 there was a 2 per cent increase in the number of children under protection during the year. The number of children under protection at the end of the year varied from 16 per 1 000 children 0-17 years old to 29 per 1 000 in different counties. An average of 9

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 21 children were under protection per 1 000 children 0-17 years, the same as in 1998. Children s institutions There were a total of 177 children s institutions with 1 534 beds in 1999. 54 per cent of the children placed in children s institutions were boys. Half of the residents (56 per cent) belonged to the age group 14-17 years. 79 per cent of the residents in children s institutions had at the end of 1999 been living there less than 2 years, and 58 per cent less than 1 year. Total expenses in 1999 were 1 389 million kroner. Internet In addition to the tables in this publication, some other principal figures for Social Assistance and Child Welfare can be found on Internet at Statistics Norway s Web-pages (http://www.ssb.no/emner/03/) Besides, it is possible to order several other or more detailed tables by applying directly to Statistics Norway. This can be transmitted electronic at diskette or by paper. More information Contact persons in Statistics Norway If you want to order tables or need more information, please contact: Thomas Hugaas Molden, tel. 22 86 47 93, e-mail: Thomas.Hugaas.Molden@ssb.no or Trygve Kalve, tel. 22 86 46 49, e-mail: Trygve.Kalve@ssb.no Telefax: 22 00 44 04 10

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 1. Økonomisk sosialhjelp 1.1. Innleiing Ulike pensjons- og stønadsordningar i folketrygda skal sikre den einskilde mot bortfall av inntekt. Sjølv om trygdeordningane er godt utbygde, dekkjer dei ikkje alle behov til kvar tid. Det kan vere at trygdeytingane ikkje er tilstrekkelege til å dekkje dei verkelege utgiftene til livsopphald, eller at ein får store utgifter ein ikkje hadde rekna med. Personar som ventar på at søknad om trygdeytingar skal bli handsama, kan få hjelp til livsopphald i ventetida. Det er òg nokre som vil falle utanfor pensjons- og stønadssystemet i folketrygda. Økonomisk sosialhjelp skal fange opp ulike livssituasjonar som ikkje blir dekte av andre ordningar. Sosialhjelp er ei hjelpeordning som set som vilkår at alle andre utvegar for å skaffa seg inntekt er prøvde før ein søkjer. Økonomisk sosialhjelp blir tildelt etter 5-1 i lov om sosiale tjenester. Etter denne paragrafen har han eller ho som ikkje er i stand til å sørgje for livsopphaldet sitt gjennom arbeid eller ved hjelp av andre offentlege ordningar, krav på økonomisk stønad. Sosialtenesta kan i særlege tilfelle, sjølv når ikkje vilkåra i 5-1 er oppfylte, yte økonomisk hjelp til personar som treng det for å komme gjennom ein vanskeleg livssituasjon. Kontantytingar kan ytast anten som bidrag eller lån, garanti for lån eller varer og tenester. Tildeling av naturalytingar eller bruk av rekvisisjon blir ikkje registrert for seg sjølv i statistikken, men blir rekna som kontantytingar. Lova gjev stort rom for skjønn, både når det gjeld kven som har rett til økonomiske ytingar og når det gjeld nivået på ytingane. 1.2. Datagrunnlaget for 1999 Sosialhjelpsstatistikken byggjer for det meste på opplysningar om kvar einskild mottakar av økonomisk sosialhjelp i kommunane. Men det blir òg samla inn data om talet på årsverk i sosialtenesta og data om dei rettleiande sosialhjelpssatsane som kommunane legg til grunn når dei yter sosialhjelp. Innsamling av opplysningar til statistikken blir gjort ved alle sosialkontora i landet. For 1999 har alle kommunar bortsett frå Bø i Nordland sendt inn statistikkoppgåver om økonomisk sosialhjelp. 1.3. Omlegging av statistikken frå og med 1992 Frå og med 1992 blei sosialhjelpsstatistikken lagt om. Det blir no berre samla inn opplysningar om personar som har teke imot økonomisk sosialhjelp. Tidlegare blei òg personar som tok imot andre hjelpetiltak frå sosialkontoret registrerte i statistikken. Frå 1996 til 1997 blei det gjort ein del endringar i statistikken som fekk innverknad på nokre av resultata slik at samanlikningar med tidlegare år er vanskeleg. Endringane omfattar mellom anna registrering av arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane, registrering av sambuarar og registrering av statsborgarskap. 1.4. Kontrollrutinar og datakvalitet Dataene som er sende inn, er kontrollerte på den måten at alle kommunane har fått tilbake tabellar med ureviderte opplysningar om stønadsmottakarar, stønadstid og stønadsutbetalingar. Denne informasjonen skal kommunen sjekke mot andre informasjonskjelder. Det blir òg sendt ut lister over personar der viktig informasjon manglar eller er feil. Slike feillister blir sende til det einskilde sosialkontor for oppretting. Eit kontrollprogram for sosialhjelp som ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider har òg gjort det mogleg å kontrollere data grundigare enn før. For Statistisk sentralbyrå er det vanskeleg å finne fram til visse slag feil, til dømes der talet på klientar og/eller sosialhjelpsutbetalingar er for lågt eller for høgt. I desse tilfella må kommunane sjølve, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet vi har sendt ut, ta kontakt med oss for å få retta opp feil. Det kan hende vi ikkje får med alle som har teke imot sosialhjelp. Det er likevel vanskeleg å seie kor mange klientar og kor mykje utbetalt sosialhjelp vi ikkje får med i statistikken. Det meste av kontrollarbeidet har som mål å sikre at hovudtala i statistikken er pålitelege. Dette gjeld særleg opplysningar om talet på sosialhjelpsmottakarar, kor mykje stønad dei har teke imot og kor mange månader dei har teke imot sosialhjelp. Andre opplysningar som blir samla inn i sosialhjelpsstatistikken, til dømes opplysningar om arbeidssituasjonen til klientane og deira hovudinntektskjelde og forhold til pensjonssystemet, blir ikkje kontrollerte like nøye. I mange av statistikkoppgåvene vil det vere spørsmål som ikkje er fylte ut, eller opplysningar som er unøyaktige eller står i strid med kvarandre. Det vil sjølv etter at kontrollarbeidet er slutt, vere feil i delar av det materialet som statistikken byggjer på. I Statistisk sentralbyrå er dataene kontrollerte for dublettar eller dobbeltteljingar (fleire utbetalingar av sosialhjelp på same fødselsnummer i ein og same kommune eller i forskjellige kommunar). 11

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.5. Tidlegare publiseringar Det er tidlegare publisert meldingar om økonomisk sosialhjelp for 1999 i Dagens statistikk (DS) 27.09.2000 (Økonomisk sosialhjelp), og i Dagens statistikk (DS) 12.12.2000 (Personell i sosialtenesta). 1.6. Omgrep og kjennemerke Sosialhjelpsmottakarar og sosialhjelpstilfelle I statistikken blir det skilt mellom sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar. Talet på sosialhjelpstilfelle vil vere høgare enn talet på mottakarar fordi ein og same person kan ha teke imot hjelp i fleire kommunar. Han eller ho blir då talt som fleire sosialhjelpstilfelle. I familiar med to ektefellar er det vilkårleg kven som blir registrert som sosialhjelpsmottakar. I rettleiinga til korleis statistikkskjemaet skal fyllast ut, står det at den av ektefellane som søkjer sosialhjelp først, skal bli registrert som klient. Utbetalt stønad Både bidrag og lån utgjer det vi kallar økonomisk stønad. Det er brutto utbetalt stønad i løpet av året som blir registrert. Refusjonar frå staten eller tilbakebetaling av lån blir ikkje registrerte i statistikken. Utgifter til ulike sosiale tenester som opphald i institusjon, støttekontakt, avlasting m.m. skal ikkje bli registrerte som økonomisk stønad. Det er berre kontantytingar som skal vere med i statistikken. Alle kroneverdiar er rekna om til 1999-verdi. Ved omrekning til faste prisar har vi nytta konsumprisindeksen (1979=100). Nye sosialhjelpsmottakarar og gjengangarar Nye sosialhjelpsmottakarar i statistikkåret eller år (t) er definerte som personar som ikkje var registrerte i statistikken året før (t-1). Blant dei vi kallar nye klientar vil det derfor vere personar som har teke imot sosialhjelp før statistikkåret, men då på eit tidlegare tidspunkt enn år (t-1). Klientar som både tek imot stønad i år (t) og år (t-1), blir definerte som "gjengangarar". Talet på nye klientar og talet på gjengangarar, finn vi fram til etter å ha kopla dei to siste årgangane av sosialhjelpsmottakarar med kvarandre ved hjelp av fødselsnummeret. Personar som manglar fødselsnummer er fordelte på kategoriane "nye klientar" og "gjengangarar" i det same forholdet som dei med kjende fødselsnummer. Viktigaste kjelde til livsopphald Den inntektskjelda som er størst den første månaden sosialhjelpsmottakaren tek imot sosialhjelp, blir definert som klienten si viktigaste kjelde til livsopphald. 1.7. Hovudresultat 1.7.1. Talet på sosialhjelpstilfelle og sosialhjelpsmottakarar Talet på personar som tok imot økonomisk sosialhjelp under året gjekk ned frå om lag 132 500 i 1998 til 126 200 i 1999. Talet på personar som tok imot sosialhjelp i 1999 var 2,8 prosent av heile befolkninga. Talet på personar som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var 58 400 barn under 18 år og 17 800 ektefellar. Legg vi saman talet på sosialhjelpsmottakarar med talet på personar som blei forsørgde av desse, var det i alt 202 300 personar som i 1999 for kortare eller lengre tid mottok økonomisk hjelp frå sosialkontoret. Dette var 4,5 prosent av heile befolkninga. I 1998 var det tilsvarande talet 214 600 personar eller 4,9 prosent av heile befolkninga. Ved utgangen av 1999 blei det registrert 51 700 klientar mot 53 500 klientar i 1998. Legg vi her til ektefellar og barn under 18 år som blei forsørgde av sosialhjelpsmottakarar, var det ved utgangen av året i alt 83 200 personar som mottok sosialhjelp, eller 1,9 prosent av heile befolkninga. Det gjennomsnittlege talet på klientar pr. månad var 51 900 personar i 1999. Talet på klientar var høgast i mars med 56 200 personar. Talet gjekk gradvis ned framover til og med august månad, for så igjen å auke fram mot årsskiftet. Det er store forskjellar mellom fylka i talet på sosialhjelpstilfelle. Finnmark låg på topp med 45 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar i 1999. På dei neste plassane kom Oslo, Østfold og Nordland. Akershus var fylket med færrast sosialhjelpstilfelle samanlikna med folketalet med 22 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar. Talet på sosialhjelpstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunane. Kommunar med over 50 000 innbyggjarar hadde 35 tilfelle pr. 1 000 innbyggjarar, mens kommunar med mindre enn 20 000 innbyggjarar hadde 27 tilfelle. Men nedgangen i talet på sosialhjelpstilfeller frå 1994 til 1999 har særleg kome i dei mest folkerike kommunane, slik at over tid har det skjedd ei utjamning i talet på klientar sett i forhold til folketalet. Det var i 1999 om lag 8 300 personar som tok imot sosialhjelp i meir enn ein kommune. Flytting kan vere ein av grunnane til at ein og same mottakar får hjelp i fleire kommunar under året. I 1999 var det om lag 113 600 sosialhjelpsmottakarar som fekk sosialhjelpa utbetalt som bidrag; rundt 2 400 fekk lån og 10 100 personar fekk både bidrag og lån. 12

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 1.7.2. Utbetalt sosialhjelp i alt Det blei i alt utbetalt 3,826 milliardar kroner i sosialhjelp i 1999. Dette er ein oppgang på 0,1 prosent i faste prisar samanlikna med året før. 3 720 millionar kroner blei utbetalt som bidrag, og 106 millionar eller i underkant av 3 prosent av den økonomiske sosialhjelpa blei delt ut som lån. I gjennomsnitt fekk kvart stønadstilfelle utbetalt 28 096 kroner i sosialhjelp (sum av bidrag og lån) i 1999. Dette er en auke på om lag 1 300 kroner frå året før. Det var store forskjellar mellom fylka i gjennomsnittleg stønadsbeløp. I Oslo fekk kvart stønadstilfelle i gjennomsnitt utbetalt om lag 42 400 kroner. Dette er meir enn to gonger så mykje som i Finnmark, der det motsvarande talet var 17 800 kroner. Gjennomsnittleg sosialhjelpsyting pr. stønadstilfelle aukar i takt med innbyggjartalet i kommunen. Gjennomsnittleg stønad i kommunar med over 50 000 innbyggjarar var 35 100 kroner. Dette var over dobbelt så mykje som i kommunar med under 5 000 innbyggjarar. Kvar klient mottok i gjennomsnitt 6 129 kroner i stønad pr. månad i 1999. I faste prisar var dette over 7 prosent meir enn i 1998. Stønad pr. månad er rekna ut frå den tida då klienten faktisk har teke imot stønad, og ikkje for alle månadene i året. Einsleg sosialhjelpsmottakar med sosialhjelp som hovudinntektskjelde fekk i gjennomsnitt 6 330 kroner i stønad pr. månad. Dette var om lag 9 prosent under minsteytinga for einslege i folketrygda. 1.7.3. Stønadstid Den delen av sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp seks månader eller lenger pr. år, blei dobla i åra mellom 1980 og 1989. I 1989 og 1990 hadde i underkant av 40 prosent av klientane ei stønadstid på seks månader eller meir pr. år. I 1991 og 1992 blei det relativt færre langtidsklientar (litt meir enn 38 prosent). Frå 1993 til og med 1996 har det igjen vore ein auke med 1996 som eit førebels toppår med over 41 prosent langtidsmottakarar. I 1997 blei denne tendensen snudd då om lag 40 prosent av klientane hadde ei stønadstid på seks månader eller meir. I 1999 var talet på langtidsmottakarar igjen nede i 37 prosent. Talet på klientar som fekk bidrag kvar månad heile året gjekk ned i fjor. Mens 12 400 personar fekk stønad gjennom heile 1998, var 11 200 sosialhjelpsmottakarar heilårsklientar i 1999. For desse åra tilsvara dette omlag 9 prosent av mottakarane. Av dei i alt 126 200 sosialhjelpsmottakarane som fekk sosialhjelp i 1999, var det om lag 81 400 som også hadde vore klientar i 1998. Dette er 7 600 færre enn året før. Talet på slike gjengangarar frå eit år til det neste har auka kvart år heilt fram til 1995 då 106 000 av klientane blei registrerte som gjengangarar. Talet på nye klientar eller klientar som ikkje var registrerte i sosialhjelpssystemet året før, har gått ned heilt sidan 1989. I 1989 blei det registrert rekordmange nye sosialhjelpsmottakarar, i alt 69 000. Denne nedgangen heldt fram til og med 1998 med ein tilgang på 44 000 nye klientar. I 1999 var derimot tilgangen av nye sosialhjelpsmottakarar den same som året før, 44 000 nye klientar mottok sosialhjelp i 1999. Nedgangen i talet på klientar i 1999 heng derfor særleg saman med færre gamle klientar eller gjengangarar. Den gjennomsnittlege stønadstida pr. mottakar gjekk ned frå 5,3 månader i 1996 til 5,1 månader i 1997 og 5,0 månader i 1998. Reduksjonen i stønadstida heldt fram i 1999, og var nede i 4,9 månader i gjennomsnitt pr. mottakar. Dette er i tråd med dei endringane vi såg i samansetjinga av klientane i retning av færre langtidsmottakarar og færre gjengangarar. 1.7.4. Alder og kjønn Då talet på sosialhjelpsmottakarar gjekk opp, var veksten sterkast i dei yngste aldersgruppene. Med nedgang i talet på klientar, er det særleg for aldersgruppene under 40 år at denne nedgangen har kome. Sosialhjelpsbruken har lenge vore mest utbreidd blant dei yngste, for så å falle med aukande alder. Slik er framleis hovudmønsteret, men for aldersgruppa 20-24 år, der nesten 11 prosent av befolkninga fekk sosialhjelp i 1993 og 1994, har dette gått ned til 7 prosent i 1999. For aldersgruppene 25-29 år og 30-39 år er det og ein stadig mindre del av befolkninga som får sosialhjelp. For aldersgruppene 40 år og eldre har bruken av sosialhjelp lege fast i fleire år, men blei noko redusert i fjor. For befolkninga 67 år og eldre er det i underkant av 1 prosent som tek imot stønad frå sosialkontoret. Det var om lag 6 400 fleire menn enn kvinner blant sosialhjelpsmottakarane i 1999. Det var mange fleire einslege menn enn einslege kvinner som fekk sosialhjelp, 49 300 mot 29 400, mens det blant dei einslege forsørgjarane var eit stort fleirtal av kvinner; 15 800 mot 2 400 menn. 1.7.5. Hovudinntektskjelda til klientane 46 prosent av sosialhjelpsmottakarane hadde sosialhjelp som hovudinntektskjelde i 1999. Særleg blant unge einslege menn var det mange som hadde den viktigaste inntekta si frå sosialkontoret. To av tre einslege menn mellom 20-24 år som mottok sosialhjelp i 1999 hadde sosialhjelpa som hovudinntektskjelde. Pensjons- eller stønadsinntekt frå folketrygda var 13

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk hovudinntektskjelde for 36 prosent av sosialhjelpsmottakarane i 1999, mot 35 prosent året før. Arbeidsinntekt var hovudinntektskjelde for 12 prosent av klientane i fjor, likeins som året før. Andelen klientar med løn frå arbeidsmarknadstiltak var i underkant av 2 prosent i 1999. 1.7.6. Tilhøve til arbeidslivet Frå og med 1997 blei spørsmålet om arbeidssituasjonen til sosialhjelpsmottakarane lagt om. Det blei m.a. innført registrering av personar på kommunale sysselsetjingstiltak. Dette gjer det vanskeleg å samanlikne resultata med tidlegare år. Nedgangen i arbeidslause klientar dei siste åra heldt fram i 1999. Legg vi saman sosialhjelpsmottakarar som har vore med på tiltak med dei som var registrert arbeidslause, utgjorde desse 42 prosent i 1997, 38 prosent i 1998 og 36 prosent i 1999. Yrkesdeltakinga blant sosialhjelpsmottakarane har lege fast på rundt 12-13 prosent frå 1993 til 1996. I 1997 gjekk dette opp til 14 prosent. Dei to siste åra har veksten helde fram, i 1998 var nær 15 prosent av alle klientane i arbeid, i 1999 litt under 16 prosent. Vel 7 prosent av sosialhjelpsmottakarar var under utdanning i fjor, det same som året før. 1.7.7. Tilhøve til trygdesystemet Nær 55 400 sosialhjelpsmottakarar mottok pensjon eller stønad frå folketrygda på det tidspunktet dei mottok sosialhjelp første gongen i 1999. Ettersom nokon tok imot meir enn ei yting var det totale talet på mottekne ytingar noko høgare (57 100). Det var om lag 43 500 sosialhjelpsmottakarar som hadde trygdeytingane som si viktigaste kjelde til livsopphald. Det var nær 12 000 sosialhjelpsmottakarar som fekk attføringspengar i 1999, mot litt over 11 000 året før. Talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk uførepensjon gjekk derimot opp frå 15 600 i 1998 til 16 200 i 1999. Den største reduksjonen kom blant mottakarar med dagpengar, der det var 9 100 klientar i 1999, mot 11 200 året før. Også talet på mottakarar med overgangsstønad gjekk tydeleg ned i fjor, frå 8 900 i 1998 til 7 800 i 1999. Det har òg vore nedgang i talet på sosialhjelpsmottakarar som fekk alderspensjon i fjor. Medan nær 4 500 klientar tok imot alderspensjon i 1998, var dette talet vel 3 200 i 1999. 1.7.8. Sosialhjelp til utanlandske statsborgarar Fram til og med 1996 har sosialkontora registrert statsborgarskapen til klientane. Frå og med 1997 hentar Statistisk sentralbyrå opplysningar om statsborgarskapen til klientane frå befolkningsstatistikksystemet. Det var om lag 16 300 utanlandske statsborgarar som tok imot sosialhjelp i 1999. Dette utgjorde rundt rekna 13 prosent av alle sosialhjelpsmottakarane. Knapt 13 prosent av alle utanlandske statsborgarar over 18 år tok imot sosialhjelp i 1999, medan det tilsvarande talet for norske statsborgarar var omkring 3 prosent. Utanlandske statsborgarar fekk i gjennomsnitt om lag 8 500 kroner i stønad pr. månad i 1999, og gjennomsnittleg stønadstid var 6,7 månader. For norske statsborgarar var tilsvarande tal 5 600 kroner og 4,7 månader. Forskjellane i stønadsnivå og stønadstid heng m.a. saman med at mange flyktningar får sosialhjelp både til å setje bu og til livsopphald dei første åra etter dei er komne til Noreg. 1.7.9. Stillingar i sosialtenesta Det blei ved utgangen av 1999 registrert om lag 4 500 heile stillingar i sosialtenesta. Dette var ein auke på om lag 130 stillingar frå 1998. Det var 5 fleire sosionomårsverk i 1999 enn i 1998. Det har vore ein jamn vekst i talet på fagstillingar fleire år på rad. Talet på sosionomar i sosialtenesta har vakse frå 1 449 i 1992 til 1 888 i 1999. Det er for perioden 1992 til 1997 vi har samanliknbar statistikk. I 48 prosent av alle stillingane i sosialtenesta var det i 1999 tilsett sosionom eller barnevernspedagog. I 17 prosent av stillingane var det tilsett personar med universitetsutdanning eller anna høgskuleutdanning enn sosialhøgskule. I 24 prosent av stillingane hadde den tilsette kontorutdanning eller merkantil utdanning, og i 10 prosent av stillingane var det ufaglært personell. Oslo var det fylket som i 1999 hadde høgast bemanning når vi jamfører talet på stillingar med folketalet 18 år og eldre. Oslo hadde då 2,1 stillingar pr. 1 000 innbyggjarar. Lågast bemanning hadde Telemark og Møre og Romsdal med 0,9 årsverk. Gjennomsnittet for heile landet låg på 1,3 stillingar pr. 1 000 innbyggjarar. Talet på ledige stillingar i sosialtenesta gjekk noko opp i fjor. I 1999 var det 154 slike stillingar mot 147 i 1998. Dette var om lag 3 prosent av alle heile stillingar. Talet på engasjementstillingar har gått drastisk ned dei siste åra og var i 1999 på 157 mot 465 i 1992. 1.8. Meir informasjon Spesialtabellar I tillegg til tabellane som blir publiserte i NOS Sosialhjelp og barnevern, kan ein få andre, eller meir 14

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 detaljerte tabellar, m.a. kommunetabellar, ved å kontakte Statistisk sentralbyrå. Internett Ein har tidlegare publisert følgjande: Dagens statistikk (DS) 11.05.2000 og 27.09.2000 (Økonomisk sosialhjelp) og DS 12.12.2000 (Personell i sosialtenesta). Tabellane i Dagens statistikk ligg på Statistisk sentralbyrå sine websider på Internettadressa http://www.ssb.no/emner/03/. I tillegg er det mogeleg å tinga andre, meir detaljerte tabellar frå Statistisk sentralbyrå. Desse kan ein få elektronisk på diskett eller på papir. Kontaktpersonar i Statistisk sentralbyrå Om du ønskjer å tinga tabellar eller treng meir informasjon, ta kontakt med: Thomas Hugaas Molden, tlf. 22 86 47 93, e-post: thomas.hugaas.molden@ssb.no eller Torild-Irene Kårstad, tlf. 22 86 49 26, e-post: torild.irene.karstad@ssb.no Telefaks: 22 00 44 04 15

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk Figur A. Alle sosialhjelpsmottakarar, nye mottakarar og gjengangarar frå eit år til det neste. 1989-1999 All recipients of social assistance, new recipients and recipients on social assistance also the year before. 1989-1999 Nye 1989 New 69 000 Alle 1989 All 151 000 Avgang 1989 Decrease 61 000 90 000 Nye 1990 65 000 Alle 1990 155 000 Avgang 1990 58 000 97 000 Nye 1991 64 000 Alle 1991 161 000 Avgang 1991 63 000 98 000 Nye 1992 63 000 Alle 1992 161 000 Avgang 1992 57 000 104 000 Nye 1993 62 000 Alle 1993 166 000 Avgang 1993 60 000 106 000 Nye 1994 61 000 Alle 1994 167 000 Avgang 1994 61 000 106 000 Nye 1995 54 000 Alle 1995 160 000 Avgang 1995 57 000 103 000 Nye 1996 51 000 Alle 1996 154 000 Avgang 1996 56 000 98 000 Nye 1997 49 000 Alle 1997 147 000 89 000 Avgang 1997 58 000 Nye 1998 44 000 Alle 1998 133 000 81 000 Avgang 1998 52 000 Nye 1999 45 000 Alle 1999 126 000 16

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 1.1. Stønadstilfelle med økonomisk sosialhjelp, etter alder, fylke og kommunestorleik. 1987-1999 Number of cases on social assistance, by age, county and size of municipality. 1987-1999 I alt Total Alder Age -19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-66 67- Uoppgitt Unknown Stønadstilfelle per 1 000 innbyggjarar Number of cases per 1 000 population 1987................ 125 361 8 944 25 895 21 813 30 971 16 325 13 102 7 908 403 30 1988................ 144 378 10 065 29 886 25 924 36 605 19 361 14 056 7 977 504 34 1989................ 161 458 11 964 34 401 29 681 40 982 21 801 14 443 7 817 369 38 1990................ 165 355 12 263 34 840 30 312 41 805 22 966 15 085 7 844 240 39 1991................ 172 035 12 507 36 727 31 791 43 571 24 498 15 267 7 389 285 40 1992................ 171 175 11 935 37 344 31 307 43 564 25 321 15 178 6 483 43 40 1993................ 177 732 11 750 39 466 32 268 45 002 27 107 15 821 6 195 123 41 1994................ 177 657 10 864 38 089 31 426 46 033 28 266 17 058 5 814 107 41 1995................ 171 528 9 752 35 285 29 367 44 908 28 780 17 732 5 647 57 39 1996................ 164 604 8 793 32 288 27 456 43 503 28 424 18 418 5 568 154 37 1997................ 157 135 8 083 28 860 25 682 41 536 28 002 18 994 5 862 116 36 1998................ 143 056 7 479 24 837 22 404 38 714 26 560 18 002 4 959 101 32 1999................ 136 320 7 452 23 351 20 750 37 223 25 844 17 222 4 403 75 30 1999 Fylke County Østfold............... 9 112 455 1 516 1 299 2 450 1 786 1 323 280 3 37 Akershus.............. 10 063 444 1 464 1 536 2 983 1 986 1 305 339 6 22 Oslo.................. 20 788 478 2 280 2 960 6 847 4 521 2 978 721 3 41 Hedmark.............. 5 969 379 1 050 870 1 478 1 179 824 186 3 32 Oppland.............. 5 506 293 867 781 1 414 1 147 792 210 2 30 Buskerud.............. 6 396 329 1 051 945 1 6971 252 905 212 5 27 Vestfold............... 7 263 398 1 436 1 064 1 981 1 373 827 184-34 Telemark.............. 5 688 365 1 072 876 1 516 1 074 638 144 3 34 Aust-Agder............ 3 518 243 703 578 854 603 413 118 6 34 Vest-Agder............ 4 855 408 1 010 714 1 232 830 485 175 1 31 Rogaland.............. 8 419 569 1 609 1 332 2 245 1 496 932 233 3 23 Hordaland............. 13 353 744 2 400 2 216 3 517 2 309 1 665 498 4 31 Sogn og Fjordane....... 2 442 155 458 386 556 484 295 101 723 Møre og Romsdal....... 5 707 404 1 070 821 1 419 1 031 749 205 8 23 Sør-Trøndelag.......... 7 869 486 1 598 1 304 2 108 1 311 843 214 5 30 Nord-Trøndelag......... 3 503 263 745 545 836 580 421 110 3 28 Nordland.............. 8 474 612 1 782 1 285 2 051 1 532 955 249 8 35 Troms................ 4 084 246 695 712 1 162 701 439 129-27 Finnmark.............. 3 310 181 545 526 877 649 433 95 4 45 Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants - 4 999..... 16 865 1 050 2 809 2 340 4 178 3 366 2 453 641 28 27 5 000-9 999....... 16 803 1 129 3 159 2 454 4 238 3 136 2 135 532 20 27 10 000-19 999....... 22 635 1 490 4 419 3 625 5 896 4 000 2 543 6575 27 20 000-49 999....... 31 090 1 844 5 676 4 804 8 192 5 879 3 724 960 11 31-50 000............... 48 925 1 939 7 288 7 527 14 718 9 463 6 367 1 613 10 35 17

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.2. Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadens art, fylke og kommunestorleik. 1987-1999. 1999-kroner Expenditure on social assistance, by nature of assistance, county and size of municipality. 1987-1999. 1999-kroner I alt Total Utbetalt som Paid as Gjennomsnittleg stønad Average paid Bidrag Allowance Lån Loan Per tilfelle Per case Per innbyggjar Per population 1 000 kroner Kroner 1987.............................. 2 875 938 2 634 315 241 623 23 379 685 1988.............................. 3 565 420 3 224 530 340 890 25 098 845 1989.............................. 4 067 001 3 725 132 341 869 25 612 961 1990.............................. 4 046 633 3 787 263 259 371 25 169 951 1991.............................. 4 110 428 3 870 349 240 080 24 343 963 1992.............................. 3 987 051 3 801 233 185 820 23 372 928 1993.............................. 4 183 031 4 018 459 164 571 23 648 968 1994.............................. 4 412 928 4 270 329 142 599 24 910 1 015 1995.............................. 4 467 066 4 332 862 134 203 26 079 1 022 1996.............................. 4 370 009 4 251 509 118 500 26 583 994 1997.............................. 4 178 743 4 065 199 113 545 26 621 945 1998.............................. 3 821 002 3 716 655 104 347 26 785 859 1999.............................. 3 826 013 3 719 886 106 127 28 096 854 1999 Fylke County Østfold............................ 267 580 260 011 7 569 29 395 1 078 Akershus........................... 322 541 316 115 6 426 32 062 691 Oslo.............................. 880 687 860 914 19 773 42 424 1 735 Hedmark.......................... 154 426 150 569 3 85725 884 825 Oppland........................... 139 251 133 450 5 801 25 332 762 Buskerud.......................... 146 115 143 306 2 809 22 848 617 Vestfold............................ 219 116 210 050 9 066 30 173 1 030 Telemark........................... 155 579 151 235 4 344 27 376 943 Aust-Agder.......................... 73 687 70 896 2 790 20 975 721 Vest-Agder.......................... 121 326 118 794 2 532 25 021 779 Rogaland.......................... 238 347234 416 3 930 28 381 639 Hordaland......................... 361 247352 051 9 196 27062 830 Sogn og Fjordane..................... 48 548 44 944 3 604 19 888 451 Møre og Romsdal.................... 123 032 120 079 2 953 21 645 506 Sør-Trøndelag........................ 192 093 186 603 5 490 24 418 731 Nord-Trøndelag...................... 71 590 68 150 3 440 20 449 563 Nordland.......................... 165 625 157 880 7 745 19 587 693 Troms............................. 86 187 83 769 2 418 21 109 570 Finnmark.......................... 59 036 56 654 2 382 17 841 797 Kommunestorleik Size of municipality Innbyggjarar Number of inhabitants - 4 999................... 289 528 266 863 22 665 17 183 460 5 000-9 999..................... 353 297341 818 11 479 21 048 560 10 000-19 999..................... 566 405 552 246 14 159 25 029 685 20 000-49 999..................... 901 050 879 172 21 878 29 021 911 50 000 -............................ 1 715 733 1 679 788 35 945 35 114 1 223 18

Noregs offisielle statistikk Sosialhjelp og barnevern 1999 1.3. Gjennomsnittleg sosialhjelp per månad med utbetaling. Tal for stønadstid og familiefase. 1999 Average payments of social assistance per month on assistance. Figures of duration of benefit and family cycle phase. 1999 Familiefase Family cycle phase Gjennomsnittleg stønad per månad Average payments per month Talet på månader med stønad Number of months on social assistance 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 I alt Total............ 6 129 4 705 4 607 4 785 4 987 5 039 5 280 5 527 5 858 6 134 6 537 7 101 7 596 Einslege menn Single males........... 5 6974 2574 146 4 335 4 496 4 708 4 936 5 058 5 328 5 844 6 080 6 490 6 888-19 år years........ 4 614 3 970 3 274 3 896 3 846 4 291 4 568 4 836 4 557 5 258 5 092 5 636 5 848 20-24............. 5 010 3 718 3 889 3 944 4 286 4 327 4 568 4 722 5 008 5 198 5 400 6 174 6 102 25-44............. 6 022 4 481 4 432 4 592 4 868 4 976 5 249 5 368 5 493 6 121 6 348 6 576 7 144 45-66............. 5 655 4 524 4 102 4 2574 151 4 656 4 609 4 634 5 442 5 5075 914 6 569 6 849 67 -............ 5 310 3 279 4 127 4 720 2 972 4 017 3 708 4 654 3 560 10 313 7 946 6 184 5 357 Einslege kvinner Single females.......... 5 266 4 182 4 018 4 065 4 128 4 271 4 467 4 620 5 048 5 212 5 529 6 152 6 602-19 år years........ 4 611 3 583 3 976 4 178 3 821 4 356 4 314 5 120 4 432 4 831 5 096 5 628 5 778 20-24............. 5 142 4 0174 033 4 021 4 321 4 485 5 033 4 839 5 233 5 2275 1 76 338 6 590 25-44............. 5 852 4 676 4 496 4 520 4 669 4 721 4 655 5 087 5 671 5 579 6 003 6 504 7 337 45-66............. 4 966 4 145 3 755 3 635 3 860 3 793 3 914 3 727 4 280 4 929 5 388 5 929 6 157 67 -............ 4 433 3 549 2 755 3 181 2 063 2 596 3 252 3 222 3 891 4 354 4 815 5 462 5 327 Einslege med barn under 18 år Single parents.... 6 098 5 362 5 167 5 212 5 274 5 284 5 449 5 971 5 982 6 255 6 598 7 179 7 956 Menn Males.......... 6 912 5 359 5 130 5 437 5 652 6 301 5 518 6 581 6 575 7 300 7 274 7 972 8 498 Kvinner Females....... 5 945 5 363 5 171 5 182 5 224 5 136 5 439 5 873 5 869 6 032 6 454 6 947 7 790 Par utan barn under 18 år Couples without children. 6 783 4 929 5 051 5 218 5 733 5 428 5 688 6 214 6 436 6 755 7 136 7 937 8 423 Par med barn under 18 år Couples with children.... 9 118 6 374 6 424 6 822 7 541 7 066 7 423 8 009 8 856 8 553 9 765 10 749 11 855 Uoppgitt Unknown..... 5 320 3 653 3 499 5 027 5 124 5 381 5 740 6 244 6 098 5 033 5 610 6 117 6 372 19

Sosialhjelp og barnevern 1999 Noregs offisielle statistikk 1.4. Sosialhjelpsmottakarar, etter stønadstid og familiefase. 1999 Recipients of social assistance, by duration of benefit and family cycle phase. 1999 Familiefase Family cycle phase I alt Total Talet på månader med stønad Number of months on social asistance 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Gjen- Uoppgitt stønomsnittlenadstid stønadstid Unknown Average duration duration I alt Total......... 126 203 31 294 18 058 12 410 9 544 7 696 6 373 5 797 5 132 5 253 5 773 7 596 11 227 50 4,9 Einslege menn Single males........ 49 251 10 556 6 531 4 698 3 734 3 062 2 528 2 429 2 219 2 321 2 6173 3675 180 9 5,4-19 år years..... 3 146 804 547386 319 219 184 153 106 123 89 88 127 1 4,1 20-24.......... 9 311 2 092 1 390 1 003 796 696 498 481 442 430 436 444 600 3 4,8 25-44.......... 25 946 5 010 3 129 2 327 1 878 1 522 1 368 1 303 1 245 1 329 1 558 2 101 3 174 2 5,8 45-66.......... 9 860 2 272 1 312 892 684 595 453 471 410 412 506 676 1 174 3 5,4 67 -......... 988 378 153 90 57 30 25 21 16 27 28 58 105-4,2 Einslege kvinner Single females....... 29 410 7 744 4 266 2 915 2 216 1 691 1 408 1 312 1 080 1 082 1 270 1 755 2 663 8 4,8-19 år years........ 2 584 641 491 322 244 193 138 146 89 69 86 86 75 4 4,0 20-24.......... 6 185 1 514 995 715 540 387 349 311 264 234 244 287 345-4,5 25-44.......... 10 376 2 546 1 371 993 741 594 510 479 418 429 504 679 1 111 1 5,2 45-66.......... 7 888 2 175 1 130 715 555 417 342 319 264 287 340 509 834 1 4,9 67 -........... 2 377 868 279 170 136 100 69 57 45 63 96 194 298 2 4,8 Einslege med barn under 18 år Single parents....... 18 268 5 323 3 131 1 948 1 466 1 216 940 769 685 692 602 716 771 9 4,1 Menn Males....... 2 427607356 228 173 154 123 106 109 122 106 162 180 1 4,9 Kvinner Females.... 15 841 4 716 2 775 1 720 1 293 1 062 817 663 576 570 496 554 591 8 4,0 Par uten barn under 18 år Couples without children......... 14 213 3 700 2 045 1 353 1 055 821 710 627 552 575 579 866 1 324 6 4,9 Par med barn under 18 år Couples with children............ 13 202 3 177 1 771 1 354 985 823 717 614 546 532 660 826 1 189 8 5,0 Uoppgitt Unknown 1 859 794 314 142 88 83 70 46 50 51 45 66 100 10 3,5 20