7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden, før nettbankens tid, men det denne mannen sa, gjorde inntrykk på meg av en eller annen grunn. Kanskje var det på grunn av koblingen mellom kontofonen og ensomhet. Ensomhet og rikdom, misunnelse og grådighet er ikke noe nytt fenomen. I dag har bibeltekstene vi har hørt så langt, ledet oss inn mot et tema som alle har et forhold til, nemlig penger. Hva gjør pengene med oss, og hva gjør vi med pengene våre? La oss reise oss og høre dagens prekentekst. Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 19. kapitlet. Jesus kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. 2 Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. 3 Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. 4 Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. 5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må
2 jeg ta inn hos deg.» 6 Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. 7 Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.» 8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» 9 Da sa Jesus til ham: «I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. 10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Slik lyder det hellige evangeliet. I barnebiblene fortelles historien om Sakkeus gjerne med fokus på hvor liten han var og at han måtte klatre opp i et morbærtre hva nå det er for å få utsikt til Jesus. Det er en litt morsom og trist fortelling på en gang, men den ender heldigvis lykkelig, for Jesus ser lille Sakkeus og vil være sammen med ham. Hvorpå Sakkeus skjønner at han har vært grådig og egoistisk og bestemmer seg for å gi mangedobbelt tilbake til folk det han har snytt dem for. Så langt alt vel. Problemet med fortellingen er at den ikke helt angår oss. Er det noen tollere her? Snyter vi våre
3 medmennesker? Jeg vet selvfølgelig ikke alt om enhver i denne forsamlingen, og noen lever kanskje dobbeltliv. Men la oss for enkelhets skyld gå ut fra at vi ikke helt kjenner oss igjen i Sakkeus. Likevel; i dag blir vi tvunget til å forholde oss til ham fordi fortellingen om ham satt inn i en ramme av andre bibeltekster som helt klart fokuserer på noe helt allmennmenneskelige, noe jeg tror alle voksne mennesker kan kjenne seg igjen i: Trangen til rikdom, fokuset og behovet for penger, og den nedslående erkjennelsen av å romme følelser som misunnelse, grådighet og egoisme. Vi som bor i Asker og Bærum er spesielt utsatte for å tape gangsynet. Hvor mye må man ut med her i området for å kjøpe seg en anstendig enebolig? Jeg vet det, for jeg har lest boligannonser i seks år. Mins fem millioner. Minst. Helst seks eller syv. Det er horrible summer. Og når man åpner Budstikka på en lørdag, kan du være trygg på at du igjen finner reportasjer om mennesker som har renovert et gammelt hus og fått drømmeboligen sin. Å bo i Asker og Bærum er risikosport. Jesus sa: «Hva hjelper det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8,36) Her omkring er risikoen for å tape sin sjel ganske stor.
4 Snakker vi om penger, er det lett å kjenne seg rammet. Jeg gjør det i alle fall. Men penger i seg selv, er det ikke noe galt med. Penger må vi ha. De er utmerket som byttemiddel. Vi kommer ikke til å gå tilbake til å bruke gull eller sølv eller for den saks skyld smør som man brukte i riktig gamle dager her til lands! Penger er helt ok, og aller best når de opptrer digitalt på nettbanken. Når man slipper å se dem og de ikke kan friste noen til overfall og ran, fungerer pengene som de skal. Men plutselig kan store tall bli røde og få minustegn foran seg. Plutselig kan et helt land trues med å gå konkurs, en nasjon rik på muligheter kan bli styrtet inn i en uhåndterlig gjeldskrise fordi man har levd over evne og ikke forholdt seg til at pengene er mer enn tall og at gjeld en vakker dag må betales tilbake. Hele verden er overgitt til økonomiens lover. De styrer vår hverdag og våre levekår. Står Europa på randen til økonomisk ruin? Hvis ett land går overende, kommer det til å gå galt med oss alle i tur og orden? Det er skremmende perspektiver å forholde seg til i sommervarmen. Ikke rart at Jesus advarer mot pengene som det hefter så mye urett ved, som han sa det en gang. (Luk16,9)
5 Men har vi noe valg? Vi lever i verden og må forholde oss til penger og økonomiske lover og skyhøye boligpriser. Vi setter oss i gjeld og håper at verden går sin skjeve gang og at boligboblen ikke sprekker på en stund. Finnes det noen kristen måte å forholde seg til penger på? «To ting ber jeg deg om», skrev forfatteren av Ordspråkene i det gamle testamentet: «Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. (Ordspr 30,7-9) Ordspråkene er 3000 år gamle og fortsatt like aktuelle: «Herre, gjør meg hverken fattig eller rik!» Det finnes en kristen måte å forholde seg til pengene på: Ta med Gud i dine beregninger. Som alt annet i livet, bryr Gud seg også om vår økonomi og hvordan vi steller med den. Forfatteren av ordspråkene skjønte at både den fattige og den rike er utsatt. Den fattige kan komme til å stjele. Den rike kan komme til å tro at han ikke trenger Gud. Derfor er ikke vår økonomi en privatsak mellom meg og mine penger eller mellom deg og dine penger. Den som tror på Gud
6 som skaper av himmel og jord, vet at alt vi eier dypest sett tilhører Skaperen. Alt er gitt oss til låns og til forvaltning. Vi kan ikke sette oss på vår høye hest eller i et morbærtre og tro at vi kan observere livet omkring oss på avstand. Vi er en del av verden - og vi er sett av Gud. Vår kjærlighet til penger er avslørt. Men og det er det glade budskapet til oss rikinger i dag vi er ikke fordømt! Jesus ser oss der vi sitter i vårt morbærtre, og han vil komme hjem til oss. Han vil se hvordan vi har det. Enten vi nylig har pusset opp, eller mangler noen hundre tusen på å få det slik vi vil; han vil gjerne være vår gjest. Som kristne trenger vi ikke ringe kontofonen for å høre en menneskelig stemme i dag. Vi kan ringe på hos naboen i stedet og invitere oss selv på besøk eller invitere naboen på besøk til oss. For hvis vi er rike, er vi i den lykkelige situasjonen at vi faktisk har noe å dele eller til og med gi bort. Sakkeus startet sitt nye liv med å gi bort. Først det han hadde snytt folk for. Så sin private rikdom som han hadde tjent ærlig og redelig. Til slutt alt han eide, hvis vi skal tro middelalderlegenden som sier at han ble grunnlegger av et kloster et sted hvor ingen eier noe for seg selv, men alt tilhører fellesskapet.
7 For det skjer merkelige ting med dem som slipper Jesus inn på seg. Perspektivene endres. Penger og rikdom blir mindre viktig og slett ikke noe mål i seg selv. Det virkelige livet ligger et annet sted enn der hvor du har din lommebok. I det virkelige livet er penger til for å gjøre godt mot vår neste, som Paulus sier det i brevet til Timoteus: «De rike skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.» (1 Tim 6,17-19) Så er det kanskje det virkelige livet vi skal begynne å søke fra nå av. På veien dit kan vi gjerne slå følge og hjelpe hverandre til en levemåte hvor penger får den plassen de skal ha, men heller ikke mer enn det. For den største plassen i livet er det våre medmennesker som skal ha, og æren for hva vi har oppnådd, gir vi til Ham som har gitt oss alt. Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.