OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 13.11.2012 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 12-034714MED-OTIR/03 Tingrettsdommer Per Fleisje Thomas Molstad Johanson Lill-Wenche Staavi Dan Kildal Målfrid Grønolen Den offentlige påtalemyndighet Konstituert statsadvokat Henrik Horn Politiadvokat Harald Holm Glad mot Morten Fernand Angelil Advokat Arne Didrik Kjørnæs, Advokat Per Magne Strandborg Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM Morten Fernand Angelil, er født 08.09.1966 og bor i Oslo. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Økokrim 2. desember 2011 er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Post I slik loven lød fra 15. juni 2001 til 1. september 2005 Verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr 79 14-3 første ledd, jf 2-1 første ledd hvoretter kjøp av finansielle instrumenter som er notert på norsk børs ikke må foretas av noen som har opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet, slik loven lød fra 1. september 2005 til 1.november 2007 Verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 nr 79 14-3 første ledd, jf 2-3 første ledd, jf 2-1 første ledd hvoretter kjøp av finansielle instrumenter notert på norsk børs ikke må foretas av noen som har innsideinformasjon, Grunnlag: a) I egenskap av administrerende direktør i og på vegne av Eltek ASA forhandlet han fra mai 2003 med Röchling-gruppen om kjøp av selskapet Voight & Haeffner. Til tross for dette kjøpte han i perioden 8. juli til 12. september 2003 til sammen 95 000 aksjer i Eltek ASA gjennom utenlandske forvalterkonti. Eltek ASAs forhandlinger om og oppkjøp av Voight & Haeffner ble først gjort kjent i markedet gjennom børsmelding onsdag 17. september 2003 kl 10:06. Etter offentliggjørelsen av informasjonen steg kursen i Eltek-aksjen med 6,6 % fra sluttkurs tirsdag 16. september til sluttkurs onsdag 17. september 2003. - 2-12-034714MED-OTIR/03
b) Etter at Nera ASA hadde fremlagt resultatregnskapet 8. mai 2006 gjenopptok han, i egenskap av administrerende direktør i Eltek ASA, arbeidet for at Eltek ASA skulle kjøpe det børsnoterte selskapet Nera ASA. Til tross for dette la han 10. mai 2006 på vegne av selskapet MOLA AS, inn ordre på kjøp av 200.000 aksjer i Nera ASA. 181 500 Neraaksjer ble kjøpt 10. mai 2006. Restordren på 18 500 aksjer ble ikke gjennomført. I børsmelding 29. mai 2006 kl. 07:48 ble det gjort kjent i markedet at styrene i Eltek ASA og Nera ASA fremmet forslag om fusjon mellom selskapene. Etter offentliggjørelsen av informasjonen steg kursen i Nera-aksjen med 22 % fra sluttkurs fredag 26. mai til sluttkurs mandag 29. mai 2006. Post II Ligningsloven 12-1 nr. 1 bokstav a, jf. 12-2 for å ha gitt ligningsmyndighetene uriktige opplysninger når han forsto eller burde ha forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og skattesviket anses som grovt, særlig fordi handlingen ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift, og fordi handlingen er utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, Grunnlag: a) I sin selvangivelse for skatteåret 2001, datert 30. mai 2002 og sendt Bærum ligningskontor, unnlot han å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: godtgjørelse for ulike tjenester til Frankie Kong tilsvarende NOK 36 003 et beløp tilsvarende NOK 259 108 innestående på konto 349-061572-882 i Hang Seng Bank Ltd. i Hong Kong, samt fordring på Lars Jervan tilsvarende NOK 291 469 b) I sin selvangivelse for skatteåret 2002, datert 29. april 2003 og sendt Bærum ligningskontor, unnlot han å oppgi fordring på Lars Jervan tilsvarende NOK 239 886, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. - 3-12-034714MED-OTIR/03
c) I sin selvangivelse for 2003, datert 28. april 2004 og sendt Bærum likningskontor, unnlot han å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: - sin andel av gevinster på NOK 1 356 253 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Lars Jervan - sin andel av formue på NOK 3 263 980 i investeringssamarbeidet, samt et beløp tilsvarende NOK 56 741 innestående på konto 349-061572-882 i Hang Seng Bank Ltd. i Hong Kong d) I sin selvangivelse for 2004, datert 25. april 2005 og sendt Bærum likningskontor, unnlot han å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: godtgjørelse for ulike tjenester til Frankie Kong tilsvarende NOK 304 115 sin andel av gevinster på NOK 914 439 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Lars Jervan sin andel av formue på NOK 4 938 350 i investeringssamarbeidet, samt et beløp tilsvarende NOK 41 143 innestående på konto 349-061572-882 i Hang Seng Bank Ltd. i Hong Kong e) I sin selvangivelse for 2005, datert 30. mai 2006 sendt Bærum likningskontor, unnlot han å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: - sin andel av gevinster på NOK 4 121 261 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Lars Jervan - sin andel av formue på NOK 7 419 182 i investeringssamarbeidet f) I sin selvangivelse for 2006, datert 24. april 2007 og sendt Bærum likningskontor, unnlot han å oppgi sin andel av gevinster på NOK 1 648 606 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Lars Jervan, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. Post III - 4-12-034714MED-OTIR/03
Ligningsloven 12-1 nr. 2, jf. nr. 1 a, jf. 12-2 for å ha medvirket til at noen har gitt ligningsmyndighetene uriktige opplysninger når han forsto eller burde forstått at dette kunne føre til skatte- eller avgiftsmessige fordeler, og skattesviket anses som grovt, særlig fordi handlingen ledet til unndragelse av et meget betydelig beløp i skatt eller avgift, og fordi handlingen er utført på en måte som i særlig grad har vanskeliggjort oppdagelsen, Grunnlag: a) Vinteren 2002 besørget han at Lars Jervan lot overføre NOK 450.000 fra sin konto 2291.15.9884 i Sparebank 1 Kongsberg til konto 3126.20.55283 i Sparebank 1 Flekkefjord, tilhørende Odd Magne Olsen. Overføringen gjaldt tapt bonus fra Olsens tidligere arbeidsgiver, som Eltek ASA etter arbeidsavtalen med Olsen skulle kompensere. Odd Magne Olsen unnlot å opplyse om inntekten i sin selvangivelse for 2002, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. b) Høsten 2002 besørget han at Lars Jervan lot overføre NOK 200.000 fra sin konto 2291.11.59884 i Sparebank 1 Kongsberg til konto 4030.10.43432 i Sparebanken Møre, tilhørende Knut Ivar Gjerde. Overføringen gjaldt andel av transfer fee som Gjerde hadde krav på etter arbeidsavtalen med Eltek Energy AS. Gjerde unnlot å opplyse om inntekten i sin selvangivelse for 2002, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. c) Høsten 2002 besørget han at Lars Jervan lot overføre NOK 200.000 fra sin konto 2291.11.59884 i Sparebank 1 Kongsberg til konto 9710.10.31253 i Skandiabanken, tilhørende Erik Myhre. Overføringen gjaldt andel av transfer fee som Myhre hadde krav på etter arbeidsavtalen med Eltek Energy AS. Myhre unnlot å opplyse om inntekten i sin selvangivelse for 2002, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. d) I sin selvangivelse for skatteåret 2003, datert 30. april 2004 og sendt Kongsberg likningskontor, unnlot Lars Jervan å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: - 5-12-034714MED-OTIR/03
- sin andel av gevinster på NOK 1 356 253 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Morten Angelil - sin andel av formue på NOK 3 263 980 i investeringssamarbeidet e) I sin selvangivelse for skatteåret 2004 sendt Kongsberg likningskontor, unnlot Lars Jervan å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: - sin andel av gevinster på NOK 914 439 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Morten Angelil - sin andel av formue på NOK 4 938 350 i investeringssamarbeidet f) I sin selvangivelse for skatteåret 2005, datert 29. april 2006 og sendt Kongsberg likningskontor, unnlot Lars Jervan å oppgi følgende inntekter/formue, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt: - sin andel av gevinster på NOK 4 121 261 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Morten Angelil - sin andel av formue på NOK 7 419 182 i investeringssamarbeidet g) I sin selvangivelse for skatteåret 2006, datert 27. april 2007 og sendt Kongsberg likningskontor, unnlot Lars Jervan å oppgi sin andel av gevinster på NOK 1 648 606 ved aksjesalg, opparbeidet på utenlandsk forvalterkonto gjennom investeringssamarbeid med Morten Angelil, noe som kunne føre til for lav ilignet skatt. *** Hovedforhandling ble holdt 1. 19. oktober 2012. Tiltalte møtte og erkjente seg delvis skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra 18 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. - 6-12-034714MED-OTIR/03
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i to år og to måneders fengsel, med fradrag av 59 dager for utholdt varetekt. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte dømmes til å tåle inndragning av kr 342.130 samt idømmes en bot på kr 225.000 og sakskostnader etter rettens skjønn. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes for tiltalens post I a og b samt II a, og at han for øvrig dømmes til fengsel i 120 dager, hvorav 60 dager gjøres betinget og slik at den ubetingede delen av straffen anses avsonet i varetekt. For post II b-f og III d-g utsettes fastsettelse av straffen med en prøvetid på to år. Rettens vurdering: Post I a: verdipapirhandelloven 14-3 første ledd jf 2-1 første ledd (slik loven lød i 2003) Post I a gjelder Morten Angelils kjøp av til sammen 95.000 aksjer i Eltek ASA i perioden fra 8. juli til 12. september 2003. Angelil var da administrerende direktør i Eltek. Aksjekjøpene startet kort tid etter at styret i Eltek ga administrasjonen fullmakt til å kjøpe opp det tyske selskapet Voight & Haeffner. Da Eltek offentliggjorde kjøpet av Voight & Haeffner den 17. september 2012, steg kursen på Eltek-aksjene 6,6% i et ellers flatt aksjemarked. For at Angelil skal domfelles etter dagjeldende verdipapirhandellov (vphl) 14-3 jf 2-1 første ledd, må det bevises at han hadde innsideinformasjon da han handlet Eltek-aksjene. Vphl 2-1 inneholdt en definisjon av hva som utgjør innsideinformasjon. Bestemmelsen skal tolkes overensstemmende med EUs markedsmisbruksdirektiv. Norske regler skal være fullharmonisert med direktivet. Lovteksten ble i 2006 endret for bedre å reflektere ordlyden i direktivet, uten at realiteten i lovbudet ble endret. I det følgende forholder retten seg til denne ajourførte ordlyden som nå finnes i vphl 2-2, slik også sakens parter gjorde under hovedforhandlingen. Etter vphl 2-2 første ledd må tre hovedvilkår være oppfylt for at det skal foreligge innsideinformasjon. Det må for det første foreligge "presise opplysninger". For det andre må opplysningene ikke være "allment kjent i markedet". For det tredje må opplysningene være "egnet til å påvirke kursen" på aksjene merkbart. Spørsmålet er om Morten Angelil hadde slike opplysninger. Retten legger til grunn at vilkåret om at opplysningene må være presise, er oppfylt. Det er ikke bestridt at Morten Angelil hadde presise opplysninger om det forestående oppkjøpet av Voight & Haeffner. Senest den 13. juni 2003 var det klart at Eltek kom til å kjøpe selskapet. - 7-12-034714MED-OTIR/03
Når det gjelder vilkåret om at opplysningen ikke er "allment kjent" i markedet, finner retten det bevist at det ikke var kjent at Eltek forhandlet om kjøp av Voight & Haeffner. Selskapet opplyste ikke markedet om dette, og det er ingen indikasjoner på at opplysningen lakk ut til markedet på annen måte. Det er anført at opplysningen om kjøpet av Voight & Haeffner var delvis kjent i markedet gjennom en børsmelding fra 17. juni 2003. Meldingen gjaldt Elteks innhenting av kr 69 millioner gjennom en aksjeemisjon. Meldingen opplyste at pengene skulle styrke selskapets arbeidskapital samt legge til rette for at Eltek kunne forfølge interessante oppkjøpsmuligheter. Etter rettens vurdering ga ikke denne opplysningen om å kunne forfølge oppkjøpsmuligheter noe signal om at Voight & Haeffner ville bli kjøpt opp. Formuleringen indikerte ikke at det allerede ble forhandlet om et konkret oppkjøp. Den ga ingen opplysninger om hva slags virksomhet som skulle kjøpes opp, størrelsen på oppkjøpet eller hvilken verdensdel satsingen gjaldt. Investorene fikk derfor ingen objektive holdepunkt for vurderingen av om fremtidige oppkjøp ville være positive eller negative for selskapet, ut fra deres subjektive vurdering av hvilken vei selskapet burde gå. Kursoppgangen den 17. september 2003 er i seg selv en indikasjon på at kjøpet ikke var diskontert i markedet forut for børsmeldingen. Etter rettens vurdering er det ikke tvilsomt at kjøpet av Voight & Haeffner var ukjent for markedet frem til børsmeldingen den 17. september 2003. Vilkåret om at opplysningen må være "egnet til å påvirke kursen" på aksjen merkbart, er nærmere definert i vphl 2-2 tredje ledd. Opplysningen er egnet til slik kurspåvirkning hvis "en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte [den] som en del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning". Spørsmålet er om Elteks Voight & Haeffner-kjøp var en transaksjon av en slik art og omfang at det er sannsynlig at en fornuftige aksjekjøper ville tatt kjøpet med som en del av sitt beslutningsgrunnlag, når han vurderte å kjøpe aksjer i Eltek. Rettens flertall, meddommerne Staavi og Molstad Johanson, finner det ikke bevist at kjøpet av Voight & Haeffner var en transaksjon av et slikt omfang at en fornuftig investor ville lagt vekt på den i sin vurdering av om han skulle kjøpe Eltek-aksjer. Eltek hadde en børsverdi på kr 1.270 millioner, og kjøpesummen for Voight & Haeffner var bare på kr 28 millioner. Mindretallet, tingrettsdommer Fleisje, finner det utvilsomt at en fornuftig investor sannsynligvis ville tatt med Voight & Haeffner-kjøpet som en del av grunnlaget for sin - 8-12-034714MED-OTIR/03
investeringsbeslutning om kjøp av Eltek-aksjer. Mindretallet finner det nødvendig å begrunne sitt standpunkt noe nærmere: Eltek betalte 3,5 millioner euro for selskapet, ca kr 28 millioner. Dette var beskjedent i forhold til den daværende børsverdien av Eltek på kr 1.270 millioner. Etter mindretallets vurdering er det imidlertid ikke avgjørende at kjøpesummen for Voight & Haeffner var beskjeden. Det fremgår av den presentasjonen som Morten Angelil holdt for styret i juni 2003, at en samordning av Eltek og Voight & Haeffners virksomhet ville gi en synergieffekt på 1,5-2 millioner euro pr år. Dette fremstår som betydelig i forhold til kjøpesummen. Mindretallet legger avgjørende vekt på at kjøpet av Voight & Haeffner var et viktig ledd i Elteks internasjonaliserings- og vekststrategi. At kjøpet var strategisk viktig underbygges av en rekke bevis fra 2003. Et slikt oppkjøp kunne ha betydning for aksjonærenes generelle vurdering av Eltek og selskapets ledelse. Det kunne dermed påvirke investorenes vurdering av Eltek-aksjen i større grad enn Voight & Haeffners verdi og inntjeningspotensiale på kort sikt, skulle tilsi. Kjernen i Elteks forretningsvirksomhet var salg av strømforsyninger til telebransjen på verdensbasis. Flere av de store globale aktørene i telebransjen hadde hovedkontor i Tyskland. Elteks egen virksomhet i Tyskland var beskjeden. Ved å kjøpe Voight & Haeffner ville Eltek umiddelbart få en sterk posisjon i Tyskland. Samtidig la kjøpet forholdene til rette for en nærmere kontakt med flere av de, på global basis, største aktørene i telebransjen. Voight & Haeffners virksomhet var så omfattende at kjøpet økte Elteks omsetning i Europa med 30%, og med 15% på global basis. Antall ansatte ville øke med ca 15%. I følge børsmeldingen fra 2003 er det opplyst at Eltek hadde 557 ansatte og Voight & Haeffner 76 ansatte. Etter mindretallets vurdering ville en fornuftig investor vurdere om kjøpet av Voight & Haeffner var positivt eller negativt for Eltek. Morten Angelil ga i juni 2003 selv uttrykk for at oppkjøpet ville påvirke Elteks aksjekurs positivt, da han for styret fremla et notat om den forestående aksjeemisjonen. I notatet ga ledelsen uttrykk for at tidspunktet for emisjonen var gunstig fordi aksjekursen hadde steget i det siste, og tilføyde: "If we conclude the [Voight & Haeffner] acquisition, the stock can get additional stimuli with additional rise in the share price as a conseqence". Eltek gjennomførte ikke kjøpet av Voight & Haeffner så raskt at det kunne offentliggjøres før emisjonen. Men utsagnet viser at Elteks administrasjon tok Voight & Haeffner-kjøpet med i sin vurdering av kursen på Eltek-aksjen. Mindretallet legger til grunn at Angelil delte denne vurderingen, enten det var han selv som hadde forfattet notatet, eller ikke. - 9-12-034714MED-OTIR/03
Morten Angelil ble i børsmeldingen om oppkjøpet den 17. september 2003 sitert på at han mente kjøpet av Voight & Haeffner var et viktig strategisk oppkjøp for Eltek. Morten Angelil hadde allerede i juni 2002 fått full tilslutning til oppkjøpets strategiske betydning fra sin far, gründeren Alain Angelil. I en telefaks med overskriften:"ref Y&H/Tyskland" skrev Alain Angelil: "Strategisk oppkjøp og meget bra for Eltek-gruppen forutsatt riktig pris." Elteks finansielle rådgiver, Tarjei Mellin-Olsen i Orkla Enskilda Securities, ga i et brev til Elteks styreformann den 12. juni 2003, råd om hvorvidt deler av det beløpet som ble hentet inn i den ovennevnte emisjonen burde brukes til oppgjør av Voight & Haeffner-aksjene, eller om oppgjøret burde skje i form av utstedelse av ytterligere aksjer i Eltek. Han foreslo oppgjør i kontanter, og uttalte: "We believe the acquisition will be well received, both in terms of strategic value and in terms of 'walking the talk' of the equity issue." Mellin-Olsen kan vanskelig forstås annerledes enn at han rett forut for Morten Angelils aksjekjøp i 2003 la til grunn at en fornuftig investor ville ta hensyn både til kjøpet av Voight & Haeffner og til om kjøpet ble betalt med aksjer eller kontanter og at investorene ville finne kjøpet strategisk riktig for Eltek. Ett av de amerikanske styremedlemmene i Eltek uttrykte i 2003 en viss skepsis til oppkjøpet etter å ha snakket med en rådgiver som pekte på at det kunne gå noe tid før oppkjøpet genererte inntekter. Rådgiveren mente at Elteks finansielle situasjon var så svak at det ikke var forsvarlig å bruke en del av emisjonsmidlene slik. Rådgiveren hadde imidlertid understreket at han ikke hadde noen kunnskap om Elteks bransje. Morten Angelil ga sin tilslutning til det siste, da han i en epost den 16. juni 2003 til styreformannen, nestformannen og sin far, ga uttrykk for at rådgiveren "vet ingenting om V+H" og at det blir "faktisk helt patetisk å ha et enormt antall kokker for enhver viktig avgjørelse Eltek skal ta". Han mente at rådgiveren var negativ til hele sektoren, og at man derfor ikke kunne legge noe vekt på at han mente de kjøpte dyrt. Angelils epost etterlater et klart inntrykk av at han så på kjøpet av Voight & Haeffner som viktig og riktig for Eltek. Når styremedlemmets rådgiver ikke kjente bransjen, legger rettens mindretall til grunn at han heller ikke hadde vurdert oppkjøpets strategiske betydning. At Eltek sendte ut en børsmelding om oppkjøpet indikerer at ledelsen i september 2003 mente at kjøpet utgjorde innsideinformasjon som måtte meddeles markedet. Angelil har anført at det hendte at Eltek misbrukte meldingssystemet og sendte ut børsmeldinger i markedsføringsøyemed, selv om opplysningene i meldingen ikke var meldepliktig innsideinformasjon. Mindretallet vet ikke hvor grundig Eltek vurderte dette. Selv om børsmeldingen eventuelt var ment som markedsføring, indikerer det likevel at - 10-12-034714MED-OTIR/03
administrasjonen så på oppkjøpet som en positiv begivenhet for aksjen. Børsmeldingen ble forelagt styremedlemmene forut for offentliggjøringen, uten at de hadde bemerkninger til innholdet. En opplysning kan utgjøre innsideinformasjon i lovens forstand selv om den ikke utløser en kursendring når den senere offentliggjøres. Det er ikke et vilkår at det kan konstateres et kursutslag. Men at et kursutslag faktisk inntreffer når opplysningen offentliggjøres, taler for å anse opplysningen som "egnet" til å påvirke kursen. Børsmeldingen om kjøpet av Voight & Haeffner ble offentliggjort den 17. september 2003. Kursen på Eltek-aksjen steg 6,6% denne dagen. Omsetningsvolumet steg også til et høyere nivå enn det tidligere hadde vært på i 2003. Det er anført at kursendringen på 6,6 % ikke kan tilskrives børsmeldingen om Voight & Haeffner-kjøpet, siden aksjen steg 3,2% allerede før børsmeldingen ble offentliggjort. I minuttene etter at børsmeldingen ble kjent kl 10.08, var kursstigning bare på 0,8%. Etter mindretallets vurdering må investorene antas å ha brukt noe tid på å vurdere økonomien i oppkjøpet. Ved etterprøvingen av om opplysningen om oppkjøpet var egnet til å påvirke aksjekursen, må det derfor være riktig å vurdere Eltek-aksjens utvikling gjennom hele børsdagen den 17. september. Det vil antagelig også være riktig å legge vekt på at aksjen steg ytterligere noen prosent dagen etter. I minuttene forut for børsmeldingen steg hovedindeksen ca 1,8% på generell optimisme. At Eltek steg 3,2%, kan ha sammenheng med at Eltek-aksjen var en av børsens mer volatile aksjer. Det må da antas at den også kan svinge mer på grunn av slike generelle stemningsbølger enn andre aksjer. I timene etter børsmeldingen falt markedet etter hvert kraftig tilbake, og hovedindeksen endte opp ca 0,2% denne dagen, sett under ett. Eltekaksjen fortsatte imidlertid å stige og endte opp 6,6% denne dagen. Den relative kursstigningen i forhold til hovedindeksen, var således på 6,4 %. Etter mindretallets vurdering gir denne kursstigningen det beste utgangspunktet for å vurdere virkningen av Voight & Haeffner-kjøpet. Det er ikke pekt på andre konkrete forhold som kunne påvirke kursen på Eltek-aksjen den 17. september 2003. I 2003 var imidlertid Eltek-aksjen inne i en god trend og kursen steg, som resten av markedet, raskt. Det kan ikke da utelukkes at en mindre del av verdistigningen også den 17. september må tilskrives den generelle trenden, selv om trenden ikke påvirket hovedindeksen akkurat denne dagen. Etter rettens vurdering gir imidlertid Elteks kurs- og omsetningsutvikling den 17. september et sikkert holdepunkt for at investorene la vekt på oppkjøpet av Voight & Haeffner i sine vurderinger av Eltekaksjen. Voight & Haeffner-kjøpet førte til at flere investorer var interessert i å kjøpe Eltekaksjer enn det som var vanlig, og de var villige til å betale mer for aksjen enn det de tidligere hadde vært. - 11-12-034714MED-OTIR/03
Næringslivspressen la i sine kommentarer den 18. september 2003 til grunn at Elteks kursløft dagen før, skyldtes oppkjøpet av Voight & Haeffner. Meglerhusenes vurdering av oppkjøpet var også gjennomgående positive, selv om enkelte var skeptiske til prisingen av Eltek-aksjen generelt. I forbindelse med aksjeemisjonen i juni 2003 avga styreformannen, administrerende direktør og finansdirektøren en erklæring om at alle vesentlige opplysninger om selskapet var kjent i markedet. Også Elteks finansielle rådgiver, Tarjei Mellin-Olsen, avga en slik erklæring. Det er anført at dette viser at selskapets ledelse og tillitsmenn ikke anså Voight & Haeffner-kjøpet som så vesentlig at det måtte meddeles markedet. Flere av disse personene ga som nevnt ovenfor omtrent samtidig, men i andre sammenhenger, eksplisitt uttrykk for at aksjekursen ville påvirkes positivt av oppkjøpet av Voight & Haeffner. Hvilken oppmerksomhet de hadde mot dette oppkjøpet ved avgivelsen av de generelle erklæringene i tilknytning til aksjeemisjonen i Eltek, er usikkert. De kan ha vurdert det som lite betenkelig å holde tilbake opplysninger, fra kjøperne, som senere ville virke positivt på kursen. Vurderingstemaet for selskapets meldeplikt er også et noe annet enn det som vurderes etter innsidereglene. Etter mindretallets vurdering kan ikke erklæringene i tilknytning til aksjeemisjonen tillegges vekt ved vurderingen av om Voight & Haeffner-kjøpet var egnet til å påvirke Eltek-kursen. Etter mindretallets vurdering gir heller ikke styremedlemmenes kjøp av Eltek-aksjer omtrent samtidig med at styret besluttet å kjøpe Voight & Haeffner-aksjene, noe grunnlag for slutninger om hvorvidt Voight & Haeffner-kjøpet var egnet til å påvirke aksjekursen. At Angelil valgte å bli sittende med aksjene i lengre tid har ikke betydning for vurderingen av om han hadde innsideinformasjon da han kjøpte dem. Mindretallet går derfor ikke nærmere inn på omstendighetene rundt det etterfølgende salget og gjenkjøpet av aksjene den 23. og 24. september 2003. Etter mindretallets vurdering er det på bakgrunn av den unisone oppfatningen av Voight & Haeffner-kjøpets strategiske verdi for Eltek og den kursstigningen som faktisk inntraff da kjøpet ble offentliggjort, ikke tvilsomt at oppkjøpet av Voight & Haeffner var en opplysning som var egnet til å påvirke kursen på Eltek-aksjen. Etter mindretallets vurdering oppfyller opplysningen om Voight & Haeffner-kjøpet samtlige tre vilkår for å utgjøre innsideinformasjon etter vphl 2-2. Morten Angelil hadde dermed innsideinformasjon i den perioden han kjøpte de Eltek-aksjene som er omfattet av tiltalen. Overensstemmende med flertallets syn på saken blir Morten Angelil å frifinne for post Ia. - 12-12-034714MED-OTIR/03
Post Ib: verdipapirhandelloven 14-3 første ledd jf 2-3 første ledd, jf 2-1 første ledd (slik loven lød fra 2005). Post Ib gjelder Morten Angelils kjøp av 181.500 aksjer i Nera ASA den 10. mai 2006. Han kjøpte aksjene gjennom selskapet Mola AS som han eide sammen med Lars Jervan. Bare 19 dager senere offentliggjorde Eltek at de ville kjøpe opp Nera, og at de to selskapene skulle fusjoneres. Eltek tilbød Nera-aksjonærene en pris på aksjene som lå betydelig over gjeldende børskurs. Da dette ble kjent, steg børskursen på Nera-aksjen med 22%. Morten Angelil er tiltalt for å ha hatt innsideinformasjon om Elteks oppkjøp av Nera, da han kjøpte Nera-aksjer privat. Han skal derved ha forbrutt seg mot dagjeldende vphl 14-3 første ledd jf 2-3 første ledd og 2-1 første ledd, hvoretter "kjøp av [aksjer] notert på norsk børs ikke må foretas av noen som har innsideinformasjon". Ved vurderingen av hva som er innsideinformasjon, forholder retten seg til vphl 2-2, slik den lyder etter ajourføringen i 2006, jf post Ia ovenfor. Etter vphl 2-2 første ledd er det innsideinformasjon hvis det foreligger "presise opplysninger" som ikke er "allment kjent i markedet" og som er "egnet til å påvirke kursen" på aksjene merkbart. Det er ikke bestridt at da Morten Angelil kjøpte Nera-aksjer privat, var det ukjent i markedet at Eltek ville kjøpe opp Nera. Etter rettens vurdering er det klart at en opplysning om oppkjøpet av Nera var egnet til å påvirke kursen på Nera-aksjen. Dette er heller ikke bestridt av tiltalte. Rettens mindretall legger også til grunn at opplysningen om at Morten Angelil hadde bestemt seg for å få til et slikt oppkjøp, var en opplysning som var egnet til å påvirke kursen, og kommer tilbake til det nedenfor. Hovedspørsmålet i saken er om det tredje vilkåret for at det skal foreligge innsideinformasjon var oppfylt: at opplysningen er presis. Spørsmålet er om opplysningen om oppkjøpet av Nera var tilstrekkelig presis da Morten Angelil kjøpte sine private aksjer kl 11.33 den 10. mai 2006. Rettspraksis bygger på at opplysning om et oppkjøp kan være tilstrekkelig presis selv om det fortsatt er usikkert om oppkjøpet vil bli besluttet. Det er nok at det er realistisk at oppkjøp vil skje, hvis opplysningen gjelder selvstendige ledd i prosessen som i seg selv er egnet til å påvirke aksjekursen. I en dom av 6. mars 2006 la således Frostating lagmannsrett til grunn at en aksjekjøper hadde innsideinformasjon ved å vite at Odd Reitans sønn "ivret for" at Reitangruppen skulle kjøpe et betydelig antall aksjer i Sense med sikte på fusjon eller overtagelse. Det var klart at oppkjøpet ikke ville skje med mindre - 13-12-034714MED-OTIR/03
Odd Reitan gikk inn for det. Lagmannsretten la til grunn at det forelå innsideinformasjon, selv om det var uklart om Odd Reitan ville akseptere oppkjøpet. Borgarting lagmannsrett la i en dom fra 25. januar 2012 om markedsmanipulasjon, til grunn at tiltalte hadde innsideinformasjon om DNO ved å ha kunnskap om at en advokat ville skrive et negativt brev om selskapet på initiativ fra tiltalte, med sikte på at brevet skulle bli offentlig kjent. Opplysningene om brevet og dets innhold var egnet til å påvirke kursen negativt. Spørsmålet var om opplysningen var tilstrekkelig presis på transaksjonstidspunktet, all den tid brevet ennå ikke var skrevet og man ikke kunne vite hvilken offentlighet det ville få. Lagmannsretten la til grunn at det forelå tilstrekkelig presis informasjon ved at tiltalte hadde drøftet hovedtrekkene i brevet med sin advokat, samtidig som han regnet med at han ville klare å få brevet offentlig kjent ved selv å formidle det til pressen. At det forelå en viss usikkerhet om hvilken informasjon som ville komme ut i markedet, fratok ikke opplysningene den nødvendige presisjon. Anken over lovanvendelsen ble nektet fremmet av Høyesterett. Begrepet innsideinformasjon i vphl 2-2 skal tolkes overensstemmende med EU-retten. En nylig avsagt avgjørelse fra EU-domstolen (28. juni 2012, C19-11) er derfor av betydning. Domstolen slo da fast at det med uttrykket "omstendigheter" som med rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe, også menes selvstendige ledd i en prosess frem mot det endelige resultatet. Det er dermed fastslått at for eksempel forhandlinger om et oppkjøp, og ikke bare den avsluttende beslutning om oppkjøpet, er en relevant omstendighet. EU-domstolen ga også uttrykk for at det med omstendigheter som med "rimelig grunn kan ventes å ville inntreffe", var ment omstendigheter som det, etter en helhetsvurdering av de foreliggende forhold, var en realistisk utsikt til at ville inntre. Opplysning om en usannsynlig omstendighet utgjør derfor ikke innsideinformasjon, selv om opplysningen likevel skulle være egnet til å påvirke aksjekursen. Sentralt ved rettens vurdering av om Morten Angelil hadde presis informasjon om Elteks oppkjøp av Nera, står en samtale Morten Angelil hadde med aksjemegleren Gaute Eie 90 minutter før Angelil kjøpte aksjene. Meglerhuset tok rutinemessig lydopptak av samtalen og opptaket er forelagt retten. Når det gjelder tolkingen av denne samtalen, og dermed vurderingen av om Morten Angelil hadde innsideinformasjon, har retten delt seg i et flertall bestående av meddommerne Staavi og Molstad Johanson, og et mindretall bestående av tingrettsdommer Fleisje. Etter flertallets vurdering gir ikke Morten Angelil uttrykk for annet i denne samtalen enn det han hadde ment i flere år; at Eltek burde kjøpe Nera. Morten Angelils ønske om dette hadde liten betydning, siden styret i 2005 uttrykkelig besluttet at Eltek ikke skulle gå - 14-12-034714MED-OTIR/03
videre med Nera. Morten Angelils ønske var derfor en så ubetydelig omstendighet at den ikke var egnet til å påvirke aksjekursen. Morten Angelil hadde ikke grunn til å tro at styret ville endre oppfatning. At styret, på initiativ fra selskapets finansielle rådgiver, senere gikk inn for oppkjøp, var en ny og uventet utvikling. Etter flertallets vurdering forelå det først innsideinformasjon fra tidspunktet for styrets helomvending. Morten Angelil hadde ikke innsideinformasjon da han kjøpte Nera-aksjene. Mindretallet finner det nødvendig med en relativt detaljert gjennomgang av samtalen mellom Angelil og Eie. Angelil ringte Gaute Eie kl 10.01 den 10. mai 2006 for å kjøpe aksjer. Han sa han ville kjøpe mange aksjer i Nera. Det fremgår ikke klart av samtalen om Eie oppfattet at Angelil med dette mente å kjøpe aksjene privat. Mye taler for at Eie oppfattet utsagnet slik at Eltek ønsket å kjøpe mange aksjer i Nera. Dette har imidlertid ingen betydning for tolkingen av samtalen. Etter noen innledende utsagn dreide samtalen seg uansett om hvorvidt Eltek skulle kjøpe "hele butikken". Morten Angelil og Gaute Eie diskuterte et slikt oppkjøp i noen minutter, før Morten Angelil, helt mot slutten av samtalen, ga uttrykk for at han personlig ville kjøpe 100-200.000 aksjer i Nera. Angelil og Eie innleder den delen av samtalen som gjelder oppkjøpet av hele Nera, med å være enige om at det ville være "perfect timing" å kjøpe selskapet nå. Angelil tilføyde dog en reservasjon om at Nera burde hatt noen nye produkter. Angelil gir klart uttrykk for at styret, og særlig styreformannen, har vært negativ til Nera. Men Morten Angelil hadde selv sett på Nera som en vanskelig sak, og han hadde derfor ikke gitt alt for å få i gjennom et kjøp av Nera. Han sier at "Står jeg hardt nok, så får jeg ting igjennom... Har vært litt usikker på det også Har vært helvetes problemcase da". Og litt senere sier han at han ikke har "kjempet livet av meg for å få til Nera, for jeg har vært litt usikker selv. Men nå begynner det å se ganske bra ut egentlig". Mindretallet forstår Angelils utsagn slik at han selv hadde hatt en viss tvil med hensyn til det forretningsmessig fornuftige i å kjøpe Nera. Angelils formuleringer tyder ikke på at han oppfattet styrets nei i 2005, som et endelig avslag. Angelil gir uttrykk for at "alle er klare". Da Eie spør om det bare er "å trykke på knappen" svarer Angelil "kanskje". Eie anbefaler at Eltek posisjoner seg ved å kjøpe opp så mange aksjer som mulig (4,9%) uten å utløse flaggeplikt. - 15-12-034714MED-OTIR/03
Eie foreslår også å forhåndsavtale med de største aksjonærene at de vil selge mot en premie på 25%, før det gis bud på alle aksjene. Angelil synes 25% er i overkant mye. Morten Angelil forteller at Laxie og Folketrygdfondet vil selge. Laxie kontrollerer ca 30 % og Folketrygdfondet ca 10% av aksjene i Nera. Angelil gir uttrykk for at "alle er med", men legger til at det er et halvt år siden de avklarte dette. Angelil konkluderer samtalen om oppkjøp med at: "Jeg skal kikke litt på det, jeg må kikke litt på det. [ ] Skal snakke med gutta". Etter mindretallets vurdering konkluderer dermed Morten Angelil med at han vil jobbe videre med et oppkjøp av Nera. Under hovedforhandlingen anførte Morten Angelil at han sa han ville "se på det" for å bli kvitt Eie. Etter mindretallets vurdering var denne avslutningen på diskusjonen, snarere egnet til å stimulere Eie til fortsatt oppfølging av Angelil. Mindretallet peker også på at Morten Angelil selv prøvde å få tak i Eie på nytt, bare en halv time etter samtalen. Umiddelbart etter at Angelil, mot slutten av samtalen, konkluderer med at han skal "snakke med gutta" om et oppkjøp av Nera, ber han Eie kjøpe 100-200.000 Nera-aksjer for ham personlig. Eie advarer ham kraftfullt mot dette og sier blant annet: "Det kan du ikke gjøre, det skjønner du." Morten Angelil gjentar at han vil kjøpe privat, og Eie advarer: "Nei, nei, nei". Angelil gir uttrykk for at dette ikke er innsideinformasjon. Eies avslutning på samtalen blir oppstykket og uklar, men han antyder at Angelil kommer i innsideposisjon, at aviser kan oppdage det og at private aksjer kan skape vanskeligheter hvis Eltek beslutter å kjøpe opp Nera. Avslutningsvis gir Angelil igjen uttrykk for sin mening om Elteks oppkjøp av Nera, og sier at "det kommer ikke til å gå så fort, jeg må snakke med styret, bare glem det. Det er ikke sånn, dette er ikke noe innsideproblematikk, dette er noe jeg snakker med folk om hele tiden. Jeg må få lov til å kjøpe aksjer for det vel." Samtalen avsluttes uten at Angelil legger inn noen ordre om aksjekjøp. - 16-12-034714MED-OTIR/03
Når Angelil avslutter samtalen med at det kommer ikke til å gå så fort, jeg må snakke med styret, sier Angelil, etter mindretallets vurdering, at han vil gå inn for et oppkjøp av Nera, men at det kan ta tid på grunn av styrets holdning. Eie ga i samtalen med Angelil uttrykk for at han for sin del befant seg i en innsideposisjon på grunnlag av det de snakket om, helt uavhengig av om Eltek begynte å handle aksjer med sikte på oppkjøp. Uttalelsen viser hvilket førsteinntrykk Eie fikk av samtalen. Under hovedforhandlingen ga Eie uttrykk for at siden Morten Angelil avsluttet samtalen med å si at han snakket med alle om dette, så endret også Eies vurdering seg til at han ikke hadde fått innsideinformasjon. At Morten Angelil senest i løpet av samtalen med Eie bestemte seg for å forsøke et oppkjøp av Nera, støttes av de etterfølgende handlingene til Tarjei Mellin-Olsen. Han var Elteks mest betrodde finansielle rådgiver, og han skal ha jobbet svært tett med Eltek og Morten Angelil. Den 8. mai 2006 kl 08.00, et par dager før Angelils aksjekjøp, var Mellin-Olsen selv til stede på Neras regnskapspresentasjon. Han ringte kort tid etterpå, kl 10.58, til Angelil. Han var koblet opp mot Angelils telefon i 46 sekunder, hvilket indikerer at han la igjen en beskjed uten å snakke med ham. Mindretallet finner det ikke tvilsomt at Tarjei Mellin- Olsen ringte Angelil for å oppdatere ham på tallene fra Nera, selv om han også skal ha vært involvert i en annen transaksjon som Angelil holdt på med på denne tiden. Etter mindretallets vurdering er det sannsynlig at Tarjei Mellin-Olsen ønsket å formidle at de ferske regnskapstallene gjorde Nera til et enda mer attraktivt oppkjøpsmål enn tidligere. Mellin-Olsen skal raskt ha gjort seg slike tanker etter regnskapspresentasjonen, men han husker lite av kontakten med Angelil disse dagene. Mellin-Olsens telefonlogg viser at han snakket med Angelil i 6 minutter den 10. mai kl 10.18. Dette var umiddelbart etter Angelils ovennevnte samtale med Eie om kjøp av Nera-aksjer og en time før Angelil instruerte megleren sin om å kjøpe 200.000 Nera-aksjer for ham personlig. Allerede den 11. mai 2006 påbegynte Tarjei Mellin-Olsen arbeidet med en presentasjon om Elteks mulige oppkjøp av Nera. Presentasjonen ble brukt som underlagsmateriale for styrets behandling av forslaget om oppkjøp av Nera den 22. mai 2006. Det er anført at presentasjonen ble brukt for å overbevise Morten Angelil om Neratransaksjonen i et møte den 16. mai, og derfor indikerer at det var Mellin-Olsen som tok initiativ til å ta opp igjen Nera-prosjektet. Mellin-Olsen hadde imidlertid ikke noe behov for å overbevise Angelil den 16. mai. Det fremgår klart av det faktum at Angelil allerede den 14. mai innkalte styret til et ekstraordinært telefonstyremøte den 22. mai for å behandle Nera-oppkjøpet. De elektroniske sporene indikerer at presentasjonen fortsatt var noe - 17-12-034714MED-OTIR/03
uferdig den 18. mai, da Mellin-Olsen oversendte det han kalte "en smakebit på Nerapresentasjonen" til Angelils sekretær. Etter mindretallets vurdering skulle presentasjonen brukes overfor styret i Eltek. Mindretallet finner det utelukket at Tarjei Mellin-Olsen ville satt i gang et arbeid for å overbevise styret om oppkjøpet av Nera, uten først å ha forsikret seg om at han (fortsatt) hadde Morten Angelil på laget. I sin politiforklaring ga Tarjei Mellin-Olsen uttrykk for at det ville vært naturlig å kontakte Morten Angelil før han satte prosjektet i gang igjen, og at de trolig var i kontakt om dette. At Mellin-Olsen påbegynte presentasjon den 11. mai viser derfor etter mindretallets vurdering, at Angelil allerede forut for dette tidspunktet, hadde bestemt seg for å forelegge Nera-saken for styret. Tarjei Mellin-Olsen hadde flere muligheter til å diskutere Nera-prosjektet med Angelil før han påbegynte presentasjonen for styret. Det var beviselig kontakt mellom Angelil og Mellin-Olsen i tiden mellom den 8. og 11. mai. Den kontakten som retten er kjent med, fant sted forut for Angelils private aksjekjøp. Hvorvidt de også var i kontakt etter Angelils aksjekjøp, men før Mellin-Olsen igangsatte arbeidet med presentasjonen, er usikkert. Angelil har ikke villet fremlegge sin egen telefonlogg som kunne kastet lys over om det var slik kontakt. Hvis det ikke var slik kontakt, tok Angelil initiativ til at det ble påbegynt en presentasjon for styret allerede før han kjøpte Nera-aksjer privat. Alternativt gjorde han det kort tid etterpå. Uansett tilsier dette at Angelil hadde bestemt seg for å gå inn for at Eltek skulle kjøpe Nera, da han personlig kjøpte Nera-aksjer. Etter mindretallets vurdering ville en investor som overhørte samtalen mellom Morten Angelil og Gaute Eie, utvilsomt ha presis informasjon om at Angelil gikk inn for å kjøpe opp Nera. Dette var et viktig ledd i prosessen frem mot et oppkjøp, som nødvendigvis ville endre kursen på Nera-aksjen 15-25%. Angelils standpunkt skapte en realistisk forventning om at det ville komme et bud på Nera. Den fornuftige investor ville lagt vekt på denne omstendigheten i sin vurdering av Nera-aksjens verdi. Mindretallet finner det ikke tvilsomt at det var en realistisk mulighet for at oppkjøpet kunne gjennomføres. At styret ikke ville gå videre med et oppkjøp i 2005, tilsier ikke at det var uaktuelt hvis forholdene endret seg noe. Morten Angelil ga i samtalen selv uttrykk for at han kunne få styret til å gå inn for transaksjonen, hvis han la alt inn på å få det til. Utviklingen de nærmeste dagene deretter, viste at dette var en riktig vurdering. Bortsett fra styrets holdning var det ingen indikasjoner i samtalen på at andre forhold stod i veien for et bud på Nera. Morten Angelil kan likevel ikke sies å ha innsideinformasjon hvis han mente noe annet enn det som følger av utsagnene hans etter en slik objektiv fortolkning som mindretallet har foretatt ovenfor. Etter mindretallets vurdering viser imidlertid igangsetting av arbeidet med - 18-12-034714MED-OTIR/03
en presentasjon for styret og Angelils oppfølging overfor styret, at han utvilsomt mente det han sa om å ville gå videre med saken. Etter mindretallets vurdering hadde Angelil relevant innsideinformasjon. Overensstemmende med flertallets syn på saken skal Angelil frifinnes for post Ib. Post II og III d-g: Ligningsloven 12-1 nr 1 bokstav a, jf 12-2. Post IIa gjelder unnlatelse av å oppgi en inntekt tilsvarende kr 36.003 som Morten Angelil mottok på kontoen sin i Hong Kong, og den formuen på kr 259.108 som i 2001 stod på kontoen. Angelil har erkjent forholdene, men har anført at de er strafferettslig foreldet etter 10-årsfristen i ligningsloven 12-3. Etter rettens vurdering avbrytes denne foreldelsesfristen etter straffeloven 69 ved at det tas ut siktelse. Siktelse ble tatt ut før fristens utløp, og forholdene er derfor ikke foreldet. Angelil skal dømmes for posten. Post IIb gjelder et forhold som Angelil har erkjent, og Angelils forklaring styrkes av sakens øvrige bevis. Retten finner det bevist at Angelil handlet forsettlig. Angelil skal domfelles for posten. Angelil har erkjent postene II c-f, med unntak av første strekpunkt i post II d. Dette strekpunktet gjelder et beløp på kr 304.115 som han fikk inn på kontoen sin i Hong Kong. Angelil har oppgitt at dette var en gave fra hans far, som hadde et tilgodehavende hos innskyteren. Dette er ikke bestridt av Økokrim. Angelil skal etter rettens vurdering ikke dømmes for inntektsposten på kr 304.115. For de øvrige forholdene styrkes erkjennelsen av sakens øvrige bevis. Postene gjelder uoppgitte aksjegevinster og den uoppgitte akkumulerte formuen på en bankkonto i Luxembourg for årene 2003-2006. Morten Angelil eide kontoen sammen med Lars Jervan. Han erkjenner også å ha medvirket til den skatteunndragelsen Lars Jervan i denne sammenheng er dømt for. Han erkjenner således straffeskyld for post III d-g. Morten Angelil har også erkjent at han ikke oppga de beløpene han hadde innestående på sin konto i Hong Kong i 2003 og 2004, og som er nærmere angitt i siste avsnitt i post IIc og IId. Det er klart at Angelil også har utvist det nødvendige forsett for de erkjente postene. - 19-12-034714MED-OTIR/03
Morten Angelil skal derfor dømmes for overtredelse av ligningsloven 12-1 nr 1 bokstav a jf 12-2 for forholdene i post II og for overtredelse av ligningsloven 12-1 nr 2 jf nr 1a jf 12-2 for forholdene i post III d-g. Post III a-c: Ligningsloven 12-1 nr 2 jf nr 1 a, jf 12-2 Saken gjelder fordekt utbetaling av bonuser til tre nyansatte medarbeidere i Eltekkonsernet. Bonusene ble gitt som kompensasjon for at de gikk glipp av tilsvarende bonuser der de sluttet. For Gjerde og Myhre ble det i ansettelsesavtalene fastsatt at de hver skulle få netto kr 250.000 etter skatt. Etter at ansettelsesavtalene var inngått, ba Morten Angelil dem aksepterte at kr 200.000 av bonusene ble utbetalt utenom lønnssystemet, slik at bare kr 50.000 skulle kompenseres åpent. Det ble utarbeidet nye fiktive ansettelsesavtaler hvor det offisielle kompensasjonsbeløpet var redusert fra kr 250.000 til kr 50.000. Både Gjerde og Myhre fikk utbetalt kr 200.000 fra Jervan personlig. Jervan fikk finansiert utbetalingene gjennom skjulte innbetalinger og fiktive fakturaer utstedt til Elteks Singapore-selskap. Eltek sparte arbeidsgiveravgift og den betydelige skattekompensasjonen de ellers måtte betalt til Gjerde og Myhre, for at de skulle sitte igjen med netto kr 200.000. Elteks besparelse på arrangementet er beregnet til kr 500.197. Da Odd Magne Olsen fikk tilbud fra Morten Angelil om en ledende stilling i Eltekkonsernet, inneholdt tilbudet en kompensasjon for tapt bonus med kr 450.000. Denne kompensasjonen ble ikke omtalt i den ansettelsesavtalen som senere ble inngått. Lars Jervan utbetalte imidlertid kr 450.000 til Olsen fra sin personlige konto. Et par dager tidligere fikk Jervan det tilsvarende beløp inn på sin konto gjennom kamuflerte betalinger tilknyttet fiktive fakturaer til Elteks datterselskap i Singapore. Da det knytter seg noe usikkerhet til om bonuskompensasjonen på kr 450.000 til Olsen, skulle være et nettobeløp etter skatt (slik det var klart avtalt for Gjerde og Myhre), legger retten til grunn at det var en ordinær bruttoutbetaling - og at Eltek på tross av den relativt avanserte dekkoperasjonen, bare mente å unndra seg fra å betale arbeidsgiveravgift på beløpet. Morten Angelil erkjenner de faktiske forhold som er beskrevet i de tre postene, og erkjennelsen støttes av en rekke dokumentbevis og vitneforklaringer. Morten Angelil instruerte Jervan til å utbetale bonusene i det skjulte, og han kjente utvilsomt til hovedtrekkene ved Jervans praktiske gjennomføring av transaksjonene i Asia. Angelil har dermed handlet forsettlig. At utbetalingene ble skjult for at de ikke skulle bidra til å presse opp lønnsnivået i Eltek, og at Elteks skatte- og avgiftsfordel var en utilsiktet tilleggsvirkning, finner retten utelukket. - 20-12-034714MED-OTIR/03
Ved vurderingen av om skattesviket er grovt, skal det etter ligningsloven 12-2 foretas en totalvurdering. Det skal legges vekt på om skattesviket utgjorde et betydelig beløp, om oppdagelsen av skattesviket i særlig grad var vanskeliggjort og om tiltalte har misbrukt sin stilling eller et tillitsforhold. Det samlede beløpet som Olsen, Gjerde og Myhre unndro i skatt, er kr 426.000. I forarbeidene fra 1991 er det lagt til grunn at ved skattebeløp over kr 1 million, vil beløpet i seg selv være nok til at forholdet skal klassifiseres som grovt. Angelils unndragelse ligger vesentlig under dette nivået. Retten legger betydelig vekt på at Angelil ba sine nyansatte medarbeidere om å akseptere at den bonusen de etter ansettelsesavtalen hadde krav på ved tiltredelse, skulle utbetales til dem utenom lønnssystemet. Han satte dem da i en vanskelig lojalitetskonflikt og presset dem i realiteten til straffbar medvirkning til Elteks skattesvik. I tillegg kommer at Elteks fremgangsmåte gjorde det svært vanskelig å avdekke skattesviket. Beløpene ble utbetalt fra Lars Jervans privatkonto, og involverte flere utenlandske selskaper og fiktive fakturaer. Angelils handlinger representerte også misbruk av stillingen som administrerende direktør og av den tilliten styret hadde vist ham. Handlingene var egnet til å skade Elteks rennommé. Etter en samlet vurdering finner retten at skattesviket i post III a-c må klassifiseres som grovt. Det er anført at forholdene er strafferettslig foreldet etter 10-årsfristen i ligningsloven 12-3. Forholdene skriver seg fra første kvartal 2002. Etter rettens vurdering avbrytes foreldelsesfristen etter straffeloven 69 ved at det tas ut siktelse. Det skjedde før fristens utløp, og forholdene er derfor ikke foreldet. Morten Angelil skal dømmes for overtredelse av ligningsloven 12-1 nr 2 jf nr 1 a, jf 12-2 ved forholdene i post III a-c. Frivillig retting: Før retten går nærmere inn på straffeutmålingen, må den ta standpunkt til om Morten Angelil har oppfylt vilkårene for frivillig retting av tidligere selvangivelser. Slik frivillig retting vil ha den virkning at det da ikke skal utmåles straff for de berørte forholdene. Den 17. september 2007 varslet Morten Angelil, gjennom sin advokat, ligningsmyndighetene om de skatteunndragelsene han nå skal dømmes for, under post II c-f og III d-g. Advokaten viste til reglene om frivillig retting av tidligere selvangivelser. Ved frivillig - 21-12-034714MED-OTIR/03
retting ble det den gang utmålt en tilleggsskatt på bare 1%, og den er nå helt fjernet. Ordningen omtales populært som skatteamnesti. De aktuelle forholdene knytter seg til Morten Angelils investorsamarbeid med Lars Jervan. Jervans forhold ble rettskraftig avgjort ved Høyesteretts dom av 27. august 2012. Høyesterett la til grunn at skatteetaten hadde skapt berettigede forventninger om at de som kvalifiserer til å få skatteamnesti, også ville slippe (annen) straff. Høyesterett fant derfor at hvis rettingen tilfredsstiller vilkårene for skatteamnesti, så skal skattyteren heller ikke dømmes til straff. Lagmannsretten hadde funnet det bevist at Lars Jervan kvalifiserte til skatteamnesti. Høyesterett, som ikke selv foretar noen bevisvurdering, måtte legge dette til grunn for sin avgjørelse (dommens avsnitt 9), og bestemte at utmåling av straff skulle utsettes med en prøvetid på 2 år. Etter ligningsloven 10-3 annet ledd oppstilles det to vilkår for skatteamnesti: At det på grunnlag av de nye opplysningene kan beregnes "riktig skatt", og at rettingen ikke kan "anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre". Etter rettens vurdering oppfyller ikke Morten Angelil noen av disse vilkårene. Morten Angelil samarbeidet med Lars Jervan om investeringene som ga dem aksjegevinster og en økende formue. Og de var sammen om å rette opp sine ligningsopplysninger. I forhold til reglene om skatteamnesti står Jervan og Angelil i samme stilling. Lagmannsretten fant at Lars Jervan oppfylte vilkårene for skatteamnesti, jf Borgarting lagmannsretts dom av 26.04.2012. Etter det tingretten forstår la lagmannsretten til grunn at Jervan "ikke var kjent med at det foregikk undersøkelser av noen art, som kunne få betydning for hans egne forhold". Etter tingrettens vurdering er det klare holdepunkt for at Morten Angelil var kjent med at det ble foretatt undersøkelser som kunne få betydning for ham og Lars Jervan. Retten legger til grunn at saken er vesentlig bedre opplyst for tingretten, og dermed står i en annen stilling, enn for lagmannsretten. Tingretten legger derfor ikke vekt på lagmannsrettens vurdering i denne sammenheng. Flere av de landene som tidligere hemmeligholdt utlendingers bankinnskudd i enhver situasjon, gir nå kontoopplysninger til innskyternes hjemland. Den generelle oppdagelsesrisikoen dette medfører for skattesvikere, hindrer ikke at en eventuell retting anses som frivillig. Etter rettens vurdering reduserte Morten Angelil og Lars Jervan den generelle oppdagelsesrisikoen ved at de i januar 2006, flyttet utenlandsformuen hjem til Norge. De flyttet pengene via Alain Angelils bankkonto i Luxembourg og skjulte pengenes - 22-12-034714MED-OTIR/03