Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Utarbeidet av Ingunn Forfang og Torleif Bækken, Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Sammenfatning. Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Innledning Det er i 2008 igangsatt et overvåkingsprogram for vannkvalitet på land som omfatter, drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvalitet før det iverksettes tiltak i gruveområdet (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Dette notatet oppsummerer overvåkningsresultater fra 2008. Tiltaket tar sikte på å unngå omfattende vannforurensning på land. Gruvevannet vil bli tatt hånd om i et drenssystem som fører vannet tilbake til prosessen (gjenbruk) eller til avgangsledningen. Sigevann fra vraksteinsdeponiet vil også bli fanget opp i et tilsvarende drenssystem og ført ned til Engebø. Som følge av disse tiltakene forventes at vannforurensingsproblemet på land og i overflaten av fjorden blir minimalt, men at det må påregnes noe støvnedfall innenfor industriområdet som kan påvirke vannkvaliteten. Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Norge har ratifisert vanndirektivet som en del av EØS-avtalen i statsråd i juni 2008. Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene og vannforekomstene skal oppfylle kravene til god økologisk status. Det skal tas hensyn til egnethet for ulike brukerinteresser i nedbørfeltet. Metoder 1
Det er tatt i bruk konvensjonell prøvetakingsutstyr for overvåking av vannkvalitet og analyser er utført på NIVAs laboratorium som er akkreditert. Tilsvarende er det brukt konvensjonelle innsamlingsteknikker for bunndyr i Stølselva og Grytelva. Prøvetakingen har i innledningsfasen begrenset seg til kun prøver på land (ikke i fjorden). Influensområdet De vannforekomstene som i utgangpunktet kan tenkes berørt av tiltaket er: Privat vannforsyning (brønner) Grytelva og Stølselva Dagens forhold Fig. 1-3 viser hvor prøver er tatt. St.5 St.4 St.6 St.7 St.9 St.8 St.1 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Grytavassdraget og drikkevannskilder (st.7, 8 og 9). 2
St.3 St.2 St.5 St.6 Figur. Prøvetakingsstasjoner i Stølselva og i Engjabødalen. 3
St.10 Figur. Stølselva i Redalsgrend med markering av prøvetakingsstasjon. Grytelva og Stølselva. Karakteristisk for vannet i elvene er ph mellom 5,2 7 (svakt surt) høyt fargetall (humuspåvirket vann) ionefattig (lavt tungmetallinnhold) noe forhøyet innhold av nikkel (nederst i Grytaelva) noe forhøyet innhold av aluminium lav alkalitet bunndyrforholdene indikerer at elvene er upåvirket Stølselva har lavere ph-verdi og litt høyere ioneinnhold enn Grytaelva. Vannkvaliteten endrer seg en del i Stølselva (kalsium fra 0,9 8,3 mg/l), noe som kan skyldes varierende vannføring. Fargetallet er høyt i elvene, mens innhold av tungmetaller er lavt. Det er ikke 4
påvist innhold av kvikksølv over deteksjonsgrensen for metoden. Innhold av næringssalter er normalt for begge elvene. Vannet inneholder målbare nivåer av aluminium. Alkaliteten på drikkevann skal i følge drikkevannsforskriften ligge mellom 0,6 1,0 mmol/l. Alkaliteten på vannet i Grytaelva og Stølselva ligger mellom 0,03 0,05 mmol/l. Vannets bufferkapasitet er dermed liten og det skal lite påvirkning til før ph endres. Vann fra Grytaelva kan være aggressivt på kobberrør og bør alkaliseres for å bedre bruksegenskapene. Nederste del av Grytaelva inneholder mer nikkel, noe som antakelig kommer fra rutilforekomsten. Grytaelva er utsatt for avrenning fra et område med beitende dyr (sau og hest). Det ligger et sommerfjøs like ved elva. Begge elvene er flomelver med varierende vannføring. I så bratt terreng må man regne med store variasjoner. De nedre delene av begge elvene er kunstig bygd opp med stein og har derfor ikke noe naturlig elveløp. Elvene spredte seg trolig utover et delta før i tida og disse arbeidene er sannsynligvis gjort for å få mer beiteland. Vannkvaliteten i Grytaelva og Stølselva er omtrent den samme. Det er ikke helsefarlig å drikke vannet, men alkaliteten bør økes for å bedre de bruksmessige egenskapene dersom vannforekomstene skal brukes som kilde for husholdninger. Drikkevannsbrønner Under overvåkingsprogrammet er vannet i tre brønner undersøkt; brønn ved bruk nr. 1, brønn ved bruk nr. 2 og brønn ved bruk nr. 3 (se fig.1). Brønnen ved bruk nr. 1 inneholder overflatevann fra Grytaelva. Denne forsyner flere gårdsbruk i området med vann. I tørre perioder tas vannet direkte fra elva ved hjelp av et rørsystem. Det anbefales at vannet behandles før det benyttes som drikkevann. Lav alkalitet og noe aluminium i vannet kan medføre at vannet er aggressivt på kobberrør. I tillegg kan brønnen bli direkte påvirket av avrenning fra beiteområdet ved Grytaelva. Borebrønnene ved bruk nr. 2 og bruk nr. 3 har tilfredsstillende vannkvalitet. Disse inneholder grunnvann med høyere ph-verdi og ledningsevne. Det er lite farge på vannet og mindre innhold av organisk stoff. Bufferegenskapene er bedre på grunn av høyere kalsiuminnhold. Bunndyr. Bunndyrsamfunnet i Stølselva var sammensatt av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer dominerte, men flere andre grupper var også vanlige, slik som fjærmygglarver, knott og døgnfluer. Totalt antall EPT artet (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) var noe lavt, men ganske normalt for næringsfattige vestlandselver. Det var mange steinfluearter. Den vanligste var Brachyptera risi. Av døgnfluene dominerte Baetis rhodani, den vanligste døgnfluen i norske elver. Blant vårfluene var det forholdsvis få artet og ingen art dominerte. Det var bare ubetydelige forskjeller i bunndyrsamfunnene på St.2 og St.3. Med unntak av St. 5 besto bunndyrsamfunnet i Gryta av de vanlige hovedgruppene. Steinfluer og fjærmygglarver var de vanligste gruppene. Ved St 1 og St 4 var også døgnfluer meget vanlige. Totalt antall EPT artet var her også i Gryta noe lavt, særlig ved St 1. Denne stasjonen det laveste antallet både av steinfluer og vårfluer i de to elvene. Som i Stølselva var Brachyptera risi den dominerende steinfluearten i Gryta. Den dominerende døgnfluearten ved St 1 og St 5 var Baetis rhodani. Ved St 4 var det også stort innslag av Nigrobaetis niger. Ved alle stasjoner ble det registrert stort antall ubestemte individer av slekten Baetis. Trolig er 5
flesteparten små ikke bestembare individer av Baetis rhodani. Ved St. 5, en sidebekk til Gryta, manglet alle døgnflueartene. Arter av slekten Baetis er følsomme overfor surt vann. De brukes derfor ved vurdering av forsuringsvirkningen i elveøkosystemer. Det er overveiende sannsynlig at det er vannkvaliteten i sidebekken med St 5 (surt vann) som medfører fravær av døgnfluer her. Ved St 4 og St 5 var det noen flere vårfluearter enn i Stølselva. Ingen av artene dominerte i antall. Ved St 1 var det bare 1 vårflueart. Figur. Hovedgrupper av bunndyr i Stølselva og Gryta 24.4.2008. Antall individer per 3x1 minutt sparkeprøve. 18 16 14 12 EPT/prøve 10 8 6 4 2 0 St2 St3 St1 St4 St5 Stølselva Stølselva. Gryta Gryta Gryta-bekk Døgnfluer Steinfluer Vårfluer Figur. Antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) i Stølselva og Gryta 24.4.2008. Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. 6
Tabell. Bunndyrsammensetningen i Stølselva og Gryta 24.4.2008. Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta-bekk St2 St3 St1 St4 St5 Oligochaeta Fåbørstemark 24 16 2 16 Hirudinea Igler Gastropoda Snegler Sphaeridae Småmuslinger Hydrachnidia Vannmidd 16 4 6 Ephemeroptera Døgnfluer 60 80 126 184 Plecoptera Steinfluer 692 654 718 484 628 Coleoptera Billelarver 4 18 4 4 48 Coleoptera adult Biller voksne 12 8 2 2 8 Trichoptera Vårfluer 18 16 2 22 24 Simuliidae Knott 144 72 28 48 20 Simuliidae pupae Knott pupper Chironomidae Fjærmygglarver 272 640 976 256 216 Chironomidae pupae Fjærmyggpupper Tipulidae Stankelbein 2 4 Ceratopogonidae Sviknott 4 2 2 10 7
Tabell. Artsammensetningen av døgnfluer, steinfluer og vårfluer i Stølselva og Gryta 24.4.2008. Antall pr. 3x1 minutt sparkeprøve. Stølselva Stølselva Gryta Gryta Gryta St2 St3 St1 St4 St5 DØGNFLUER Ameletus inopinatus Baetis sp 24 38 28 88 Nigrobaetis digitatus Alainites muticus Nigrobaetis niger 2 2 48 Baetis rhodani 36 40 96 48 Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea STEINFLUER Diura nanseni 2 6 Isoperla sp 18 22 4 6 14 Isoperla grammatica 6 18 4 6 22 Siphonoperla burmeisteri 56 80 22 24 20 Taeniopteryx nebulosa Brachyptera risi 432 360 496 384 488 Amphinemura sp 160 136 192 48 80 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Nemoura sp Nemoura avicularis 4 Nemoura cinerea Protonemura meyeri 4 6 4 Capnia sp Capnia atra Capnia pygmaea Capnopsis schilleri Leuctra sp 1 10 4 Leuctra digitata Leuctra fusca Leuctra hippopus 12 18 6 VÅRFLUER Rhyacophila nubila 4 12 6 6 Glossosoma sp Agapetus ochripes Hydroptila sp Ithytrichia lamellaris Oxyethira sp 2 6 Polycentropodidae 2 2 Neureclipsis bimaculata Plectrocnemia conspersa 4 4 Polycentropus flavomaculatus 2 2 8 Hydropsyche sp Hydropsyche siltalai Hydropsyche pellucidula Micrasema sp Lepidostoma hirtum Limnephilidae indet 6 2 2 Silo pallipes Athripsodes sp Ceraclea sp Sericostoma personatum 6 Agrypnia sp Philopotamus montanus 2 Trichoptera indet 4 8
Verdivurdering Grytaelva blir brukt som vannkilde. Grunneier har også opplyst om planer om å bygge minikraftverk i elva. Konsekvensvurdering Konsekvensene vil i første rekke gjelde Grytaelva, for den vil bli påvirket av sigevann, sprengstoffrester og partikulært materiale samt oljerester fra det planlagte gråbergsdeponiet dersom ikke tiltak iverksettes for å avskjære avrenningen fra deponiet. Uten tiltak vil dette ha konsekvenser for drikkevannskvaliteten og vannkvaliteten generelt. Sigevannet fra gråbergdeponiet kan føre til at det blir mer metaller i elva. I dag at det er mer nikkel i den nedre delen av Grytavassdraget, dette vil muligens forsterkes med sigevann fra gråbergtippen. Vannkvaliteten kan også bli endret ved at sigevannet fra gråbergtippen tilfører elva mer kalsium, men dette vil da bli av positiv karakter ettersom kalsium vil høyne alkaliteten til vannet, som per dags dato er for lav. Stølselva vil antakelig ikke bli berørt av gruvedriften, da det ikke er planlagt noen inngrep som vil berøre dette vassdraget. Oppsummering av konsekvenser Virksomheten vil i første rekke påvirke Grytaelva, dersom det ikke gjøres tiltak. Dersom det gjøres tiltak for å skjære av tilførselen kan sigevannet bli tatt hånd på bedriftsområdet. Det er vanskelig å si noe om borebrønnene blir påvirket. Det anbefales at vannkvaliteten i disse følges ved jevnlig overvåkning. Avbøtende tiltak Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i private drikkevannsbrønner og i Stølselva og Grytaelva eller at overflatevannet i Førdefjorden skulle bli uakseptabel skal årsaken til situasjonen avdekkes og avbøtende tiltak knyttet til kilden gjennomføres. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor vannkvaliteten i fjorden over utslippsdyp for avgang ble uakseptabel skal årsaken finnes og nødvendige endringer i utslippsanordningene gjennomføres. Det er en forutsetning at et miljøoppfølgingsprogram igangsettes og at beslutninger knyttet til avbøtende tiltak er basert på overvåkningsdata og dokumentasjon. 9