Ulykkesbilde næringsfartøy 2020

Like dokumenter
Ulykkesstatistikk næringsfartøy 2017

Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 2016 Foreløpige halvårstall

Ulykkesstatistikk næringsfartøy 2015

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010

1.0 Ulykker næringsfartøy Nestenulykker næringsfartøy Skadeomfang - skipsulykker Ulykker fordelt på fartøytyper...

Innhold. Ulykker Side 1 av 9

Årets risikorapport og fokusområde for Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

Skipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015

Dødsulykker fritidsfartøy 2018

Risikobilde 2017, og fokusområde 2018

Fritidsfartøyulykker 2017

Sjøsikkerhetskonferansen 2018

Årsmøte pelagisk forening april.

Dødsulykker Fritidsfartøy

Ulykkesutvikling AVD. STRATEGISK SIKKERHET 2011

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

Risikorapport og fokusområde for 2017

FOKUS PÅ RISIKO. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø FOKUS PÅ RISIKO

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

Dødsulykker fritidsfartøy 1 halvår 2016

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Risikovurdering Håvard Gåseidnes, seksjonssjef Fartøy og sjøfolk risikostyring og hms

Dødsulykker fritidsfartøy. Vegar Berntsen

Seksjon for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet og ulykkestall for 2017

FOKUS PÅ RISIKO 2017

Pkt. 2.9 Kriterier for valg av tilbud Oppdragsgiver vil velge det tilbud som gir den laveste tilbudssum. Pkt Løyvehavers kontraktbrudd

Foto: Steinar Haugberg/ Sjøfartsdirektoratet.

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

Bestilling oppdatering av deler av faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten

Ulykkesstatistikk 2011

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012

Postadresse Telefon Telefaks Ordrefaks Besøksadresse E-post Internett

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september Per Christian Stubban

Ser positivt på risiko

Fritidsbåtulykker 1. halvår 2015 Foreløpige tall*

SJØSIKKERHETSANALYSEN

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KARTLEGGING AV FRITIDSBÅTULYKKER DEL B HISTORISKE ULYKKER

SJØSIKKERHETSANALYSEN

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem

Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 23

Høring -forslag til forskrift om sikkerhetsstyringssystem for mindre lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy, mv.

Norge som flaggstat, korleis dra fordel av e-navigasjon? Sjøfartsdirektør Olav Akselsen

Nr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning

VAKTRAPPORT. Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 17 Antall øvelser: 2

VAKTRAPPORT. Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 19 Antall øvelser: 0

Fokusområde 2016: Hviletid og bemanning

Kontroll av mindre fartøy

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

1. Hendelsesstatistikk og geografisk oversikt over type hendelser

1. Hendelsesstatistikk Tabell 1: Alle hendelser fordelt på hendelsestyper

Arbeids- og levevilkår om bord i fiskefartøy

Skader i Norge hvem, hvor, hvordan?

Trafikkovervåkning, AIS og risikoscore

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten mars 2007

VAKTRAPPORT. Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 19 Antall øvelser: 0

ÅRSMELDING Foto: Rudy Sandanger og Halvard J. Aasjord, Fotokonkurransen for sjøfolk FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Sjøfartsdirektoratet 2001

Kompetansekrav for mannskap på mindre fartøy i fremtiden. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Utdanning, Sertifisering og Bemanning

VAKTRAPPORT. 1. Hendelsesstatistikk og geografisk oversikt over type hendelser. Tidsrom: kl. 12: kl. 12:00

KARTLEGGING AV FRITIDSBÅTULYKKER HOVEDRAPPORT

Personulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan okt Personskader jan jan. 2007

ILO 188 arbeids- og levevilkår i fiskerisektoren

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

MEDLEMS- INFORMASJON NR

Sikkerhetsrapport 2014

Bruk av fritidsbåt i Norge Ulykkesinnblanding, sikkerhetsatferd og holdninger

Arbeidsrelaterte ulykker i norsk veg-, sjø- og lufttransport: forekomst og risikofaktorer

Nytt fra Sjøfartsdirektoratet FosFor

VAKTRAPPORT. Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 14 Antall øvelser: 0

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden Revisjon 01.

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Nye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy

Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 37 Antall øvelser: 2

ROV-personell PTIL/PSA

Russisk fiske av torsk og hyse Statusrapport

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Sikkerhetsrapport 2016

Kystverkets vakttjeneste for håndtering av hendelser med fare for sjøsikkerhet og akutt forurensning

VAKTRAPPORT : : (ICE

Sikkerhetsrapport 2015

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Årsmelding. Foto: Pål Werner Larsen. Sjøfartsdirektoratet 2005

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Sjøfartsdirektoratet / Norwegian Maritime Authority 1 / Fotoglade sjøfolk Side 58. Færre omkom med fritidsbåt. Side 12 Side 14 Side 18

Dato: Saksnr.: 2016/ Opphever: Referanse til:

Ulykkesstatistikk 2007

Besl. O. nr. 21. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 21. Jf. Innst. O. nr. 26 ( ) og Ot.prp. nr. 78 ( )

1. Hendelsesstatistikk og geografisk oversikt over type hendelser

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

RISIKO I TAXITRAFIKK Analyse av ulykkesstatistikk

VAKTRAPPORT. Tidsrom: : :00 Antall registrerte hendelser (nye denne perioden): 22 Antall øvelser: 0

Transkript:

Ulykkesbilde næringsfartøy 2020 Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker på norske skip, og utenlandske skip i norsk farvann. I tillegg registreres ulykker som involverer både norske og utenlandsk skip, som f.eks. kollisjon. Sjøfartsdirektoratet har registrert 524 ulykker på næringsfartøy i 2020, i tillegg til 253 nestenulykker. Dette er en økning på 63 ulykker og en nestenulykke sammenlignet med 2019. Av de i alt 524 ulykkene skyltes 245 personulykker, mens 279 skyltes skipsulykker. Dette er godt over gjennomsnittet de siste fem årene både for personulykker (214) og skipsulykker (246). Figur 1: Utvikling i Skips - og - personulykker Skipsulykker og fartøyskader Enkelte hendelser, som for eksempel kollisjoner, kan medføre skader på flere skip. Blant de i alt 279 skipsulykkene som ble registrert i 2020 ble det registrert 285 fartøyskader. Majoriteten av disse skadene var knyttet til grunnstøting (90), kontaktskader (61), miljøutslipp (47), og brannhendelser (28). Sammenlignet med fjoråret har den absolutte økningen vært størst blant antall miljøutslipp, grunnstøtinger, hardværskader, og kontaktskader. Antallet «andre ulykker» har gått kraftig tilbake, noe som tyder på bedring i rapportering og registreringsrutinen.

Figur 2: Fartøyskader per ulykkestype, 2020 Om lag 46 % av alle fartøyskadene er knyttet til lasteskip, mens passasjerskip og fiskefartøy står for henholdsvis 28 % og 24 % av alle hendelsene. De resterende hendelsene er fordelt på andre skip og flyttbare innretninger. Antallet ulykker på lasteskip har holdt seg relativt stabilt, sammenlignet med 2019, men vi har sett en økning på 12 hendelser på passasjerskip, og 24 hendelser på fiskefartøy. Om lag 90 % av de registrerte fartøyskadene skjedde på norske skip. Dette er i tråd med tallene for tidligere år. I 2020 har Sjøfartsdirektoratet registrert 63 fartøyskader per 1000 passasjerskip. Tilsvarende tall for lasteskip og fiskefartøy er henholdsvis 22, og 10. Dette må nok sees i lys av en viss grad av underrapportering blant fiskefartøy og mindre lasteskip. Fartøyskader per 1000 fartøy Passasjerskip Lasteskip Fiskefartøy 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 3: Antall fartøyskader per 1000 aktive norske fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrer skade på forulykkede fartøy. Her skiller vi mellom ingen eller ukjent skade, mindre alvorlig skade, alvorlig skade, og forlis. Antallet alvorlig skadede og forliste fartøy har holdt seg stabilt lavt i 2020, sammenlignet med tidligere år. Mens man i den siste femårsperioden i gjennomsnitt har registrert 22 alvorlige fartøyskader og 18 forlis, har man i 2020 registrert 16 alvorlige fartøyskader og 13 forlis. Den store økningen i antall fartøyskader skyldes nesten utelukkende en økning i fartøy med ingen eller ukjent skade. Dette kan vitne om en styrket rapporteringskultur, heller enn en reell økning i risiko. Økningen i registrerte hendelser er knyttet til norske fiskefartøy og passasjerskip, hvor vi i den førstnevnte gruppen har hatt et ekstra fokus på rapportering av hendelser. Figur 4: Fartøyskader etter skadeomfang Figur 5 viser antall forlis og alvorlige skader per 1000 fartøy. Her ser vi at antall hendelser på fiskefartøy har økt drastisk, sammenlignet med figur 3. Det kan vitne om en viss underrapportering av mindre alvorlige hendelser på fiskefartøy. Forlis og alvorlige skader per 1000 fartøy Fiskefartøy Passasjerskip Lasteskip 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Figur 5: Forlis og alvorlige fartøyskader per 1000 fartøy Forlis De mest alvorlige skipshendelsene medfører ofte forlis av fartøy. I 2020 har vi registrert i alt 13 forlis, hvor 12 skjedde på fiskefartøy, mens et skjedde på et mindre passasjerskip. Blant fartøyene var 12 norske og ett utenlandsk. Det var i all hovedsak snakk om mindre fartøy åtte var under 15 meter,

tre var mellom 15 og 24 meter, mens de resterende to var over 24 meter. Den hyppigste årsaken til forlis i 2020 var brann (fem hendelser), kantring (to hendelser), og lekkasjer (to hendelser). De resterende hendelsene var spredt jevnt på grunnstøting, kollisjon, ukjent og kontaktskade. Figur 6: Utvikling i antall forlis Personulykker, personskader og omkomne. Sjøfartsdirektoratet har registrert i alt 265 personskader i 2020. Av disse skyltes 247 personulykker, mens de resterende 18 skyltes skipsulykker. Til tross for at vi har hatt en økning i personulykker i 2020, har antallet personskader faktisk gått ned, fra 268 i 2019, til 265 i 2020. Dette skyldes viking sky-hendelsen i 2019, som medførte flere personskader. I motsetning til skipsulykker er en stor andel av personskadene knyttet til fiskefartøy, som står for om lag 43 % av skadene. Disse er etterfulgt av lasteskip med 42 %, og passasjerskip med 14 % av de skadde. Som tidligere er den store majoriteten av skader (94 %) registrert på norske skip i 2020. Dette er i tråd med tidligere år. Den store majoriteten av skadene skyldes enten Støt/klemskader (46 %), eller fall om bord (28 %). Støt/klemskader er også den enkeltgruppen som har hatt størst økning sammenlignet med 2019 (+ 19 hendelser), dette må dog sees i sammenheng med en stor reduksjon i «ukjent/annen» kategorien

(-19 hendelser). Vi har sett en økning i antall fall til sjøs (+7 hendelser), og en nedgang i antall brannskader (-5 hendelser). Omkomne Om lag 5 % av personskadene i 2020 var så alvorlige at de medførte dødsfall. I 2020 tilsvarte dette 13 omkomne, fordelt på 11 ulykker. Av disse skyldtes åtte personulykker, mens de resterende fem skyldtes skipsulykker. Blant personulykkene var det støt/klemskader (tre), fall til sjø (to), samt forgiftning, fall om bord, og ukjent (én hver) som medførte dødsfall. Blant skipsulykkene var det kollisjon (tre), samt brann og ukjent (én hver) som medførte dødsfall. Det er registrert åtte omkomne på fiskefartøy, og fem omkomne på lasteskip. Det er ikke registrert noen omkomne på passasjerskip i 2020. Åtte av de omkomne ble registrert på norske fartøy, mens fem omkomne ble registrert på et utenlandsk fartøy. Den største enkelthendelsen skjedde ved en kollisjon i utenlandsk farvann mellom et NIS lasteskip og et amerikansk fiskefartøy i mexicogulfen, hvor tre amerikanske fiskere omkom. Figur 7: Omkomne etter fartøynasjonalitet, 2016-2020 Miljøskader Det ble registrert 64 tilfeller av miljøutslipp i 2020, hvor 59 var knyttet til utslipp, mens fem var knyttet til andre ulykkeshendelser. De fleste hendelsene var knyttet til Smøreolje (33 %), diesel (22 %), eller annen bunkersolje (13 %), mens de resterende hendelse var knyttet til ulike andre stoffer og kjemikalier. I de aller fleste tilfellene var det snakk om mindre utslipp under 200 liter. Det største enkeltutslipp var på 50 kubikk UREA (40 % konsentrasjon %). Øvrige utslipp av større karakter inkluderer et utslipp på 900 liter diesel fra et passasjerskip, og 800 liter diesel fra et lasteskip.