Overenskomst del B mellom Norlandia Care Norge AS Eldreomsorg og Delta for Overenskomstperioden 1.5.2014 30.4.2016 Kravdokument 1 7. november 2014 Det tas forbehold om nye og/eller endrede krav.
Delta fremmer følgende krav til overenskomstens del B ved Norland Care Norge AS for : 1. B-del. Det fremmes krav om B-del I tråd med vedlegg 1 2. Generelt tillegg per 01.05.2014 Det gis et generelt tillegg til alle ansatte på X prosent av den enkeltes grunnlønn pr. 30.04.2014, dog minst kr X,-. De generelle tilleggene er inkludert i minstelønnsendringene. 3. Minstelønnssatser Stillinger Minstelønn pr. 1. mai 2014 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Uten særskilt krav om utdanning Krav om fagbrev eller tilsvarende Krav om 3-års høyskoleutdanning Krav om 3-års høyskoleutdanning og spesialisering X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 365 000,- i 100 prosent stilling. 4. Sikring. Ingen ansatte skal ved overføring til denne overenskomsten gå ned i lønn. Ansatte som kommer fra et nettolønnssystem får omregnet sin lønn til bruttolønn, slik at man ikke taper på dette ved overgang fra et nettolønnssystem. 5. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1.avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom Norlandia Care Norge AS og Delta, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagers varsel dog ikke til utløp før 30.04.2015.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Virkeområde/omfang 2. Sosiale bestemmelser 3. Prøvetid og oppsigelse 4. Arbeidstid 5. Lønn og lønnsmessige tillegg 6. Lokale forhandlinger
1 VIRKEOMRÅDE/OMFANG Denne overenskomst omfatter medlemmer av Delta ansatt i virksomheter i Norlandia Care Norge AS. Overenskomsten gjelder arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold. 2 SOSIALE BESTEMMELSER 2.1. Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon For undervisningspersonalet kan gjeninntreden etter rettighetspermisjoner skje i den tid det ikke er undervisning om sommeren, men ikke i feriefritiden, jf. tilpasning til ferieloven 7.2. Tas ny ulønnet omsorgspermisjon etter slik gjeninntreden tidligere enn etter 4 måneder, begrenses lønnsrettighetene til den faktiske tjenestegjøring. Tiltredelsestidspunktet for undervisningspersonalet er den dag tilsettingen gjelder fra og vedkommende kunne ha tiltrådt. I tillegg til folketrygdloven med forskrifter gjelder følgende: 2.1.1.1 Utbetaling av lønn Arbeidsgiver utbetaler sykelønn og foreldrepenger til arbeidstakere som omfattes av overenskomsten hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører. 2.1.1.2 Fradrag for trygd I ytelsene etter pkt. 2.1.1.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan kommunen kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og foreldrepermisjon for tilsvarende tidsrom dekkes. 2.1.1.3 Full lønn Med full lønn menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. 2.1.2 Sykdom 2.1.2.1 Retten til sykelønn Arbeidstakere som omfattes overenskomsten har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt 2.1.2.2 fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt stillingen. 2.1.2.2 Omfang / lønnens størrelse Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder. Når arbeidstaker har mottatt lønn under sykdom i til sammen 50 uker i de siste tre år, opphører retten til lønn under sykdom. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk
lønn under sykdom, får ny rett til lønn under sykdom. 2.1.2.3 Arbeidstakere som fortsetter i tjenesten etter fylte 67 år, har samme rettigheter til lønn ved sykdom eller skade som arbeidstakere yngre enn 67 år. 2.1.3 Meldinger/dokumentasjon/kontroll 2.1.3.1 Egenmelding/legeerklæring Fravær på grunn av sykdom bekreftes snarest skriftlig med egenmelding eller sykemelding i henhold til reglene i folketrygdloven 8-23 til 8-27. Egenmelding kan nyttes innenfor de rammer arbeidsgiver har fastsatt i medhold av folketrygdlovens regler. Retten til lønn under sykdom bortfaller dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert, jf. folketrygdloven 8-7. 2.1.3.2 Friskmelding Kommunen kan kreve friskmelding fra lege før arbeidet gjenopptas når sykdommen har vart ut over egenmeldingsperioden. 2.1.3.3 Kontroll Kommunen kan gjennomføre nødvendig kontrollordning med sykefraværet. Før kontrollordning iverksettes, skal ordningen drøftes med de tillitsvalgte. 2.1.3.4 Erstatningskrav Kommunen har rett til å gjøre sitt tap i form av utbetalt lønn under sykdom gjeldende direkte mot skadevolder eller vedkommendes forsikringsselskap. 2.2 Svangerskap, fødsel og adopsjon 2.2.1 Opptjeningstid Arbeidstaker som har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 måneder før permisjonen tar til, har rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. folketrygdloven kap. 14, når vedkommende har tiltrådt stillingen. 2.2.2 Rett til fødselspermisjon Dersom moren har vært i virksomhetens tjeneste i et sammenhengende tidsrom av 9 måneder, har hun rett til foreldrepermisjon med lønn selv om hun ikke har omsorg for barnet. Når denne rett til lønn under fødselspermisjonen er opparbeidet i tjeneste, beholdes den ved direkte overgang til stilling når stillingen er tiltrådt. 2.2.3 Arbeid under svangerskapet/svangerskapspermisjon Hvis arbeidet pga. svangerskapet ikke kan utføres tilfredsstillende, kan administrasjonen drøfte med arbeidstakeren og hennes tillitsvalgte at inntil 1 ½ måned av permisjonen skal tas før nedkomstdatoen. Arbeidstakerens ønske skal tillegges avgjørende vekt. Gravid arbeidstaker som etter lov eller forskrift ikke kan utføre sitt ordinære arbeid pga. risikofylt arbeidsmiljø, skal forsøkes omplassert som alternativ til svangerskapspermisjon. Behovet for omplassering må dokumenteres av lege/jordmor i tråd med NAV sine krav til dokumentasjon. Arbeidstaker som omplasseres etter denne bestemmelsen eller mottar svangerskapspenger har rett til
full lønn fram til foreldrepermisjonen starter. Det bør i vaktordninger legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. 2.2.4. Amming Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. 2.2.5 Omsorgspermisjon for foreldre/partnere I forbindelse med fødsel har faren rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn for å bistå moren. Adoptivforeldre har rett til 2 ukers permisjon med full lønn i forbindelse med omsorgsovertakelse. Dette gjelder ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år. Arbeidstaker som er omsorgsperson og har en relasjon til barnet uten å være biologisk mor eller far, har rett til 2 ukers omsorgspermisjon med full lønn, hvis vedkommende er gift, lever i registrert partnerskap eller er samboere i ekteskapslignende forhold, hvis det av folkeregisteret framgår at de har hatt samme adresse de siste to årene. 2.2.6 Fedrekvote Faren har rett til full lønn på de vilkår og i det omfang som framgår av folketrygdloven 14-12. 2.2.7 Varslingsplikt Arbeidstaker skal i god tid varsle når permisjoner etter 8.3 skal avvikles, jf. arbeidsmiljøloven 12-7. 2.2.8 Ny permisjon Arbeidstaker som har hatt permisjon med lønn etter bestemmelsene i 8.3, må ha gjeninntrådt i stillingen for å få lønn under ny permisjon. 2.3 Barns og barnepassers sykdom Rett til permisjon, jf. arbeidsmiljøloven 12-9 Arbeidstaker som har omsorg for barn, har rett til fri for nødvendig tilsyn ved barns/barnepassers sykdom. Retten til permisjon gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke ved sykdom hos funksjonshemmet barn. Rett til full lønn Til arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kap. 9 del II. Arbeidstaker har rett til full lønn ved omsorg for barn fra første fraværsdag når vedkommende har tiltrådt stillingen. 2.3.1 Tilbakekomst til stilling Arbeidstaker som er omfattet av arbeidsmiljøloven 15-8, skal i tilsvarende periode være sikret tilbakekomst til stillingen sin, eller dersom denne ikke eksisterer på grunn av virksomhetens forhold, om mulig en tilsvarende stilling.
2.4. Lønn ved repetisjonsøvelse Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i bedriften, skal være sikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige. 2.5 Stedfortredertjeneste Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere stilling for en periode utover en ukes sammenhengende tjeneste, utbetales den høyere stillings lønn fra første dag. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele ansvaret som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjørelse. 2.6 Pensjonsordning Ansatte er knyttet opp til den pensjonsordning som gjelder i bedriften pr 01.10.2014 Tjenestepensjon er en del av lønns- og personalpolitikken i virksomhetene. Det er et mål å ha en pensjonsordning som skaper forutsigbarhet og bidrar til langsiktig sparing for både arbeidsgiver og for arbeidstakerne. Partene er enige om å utrede framtidig ordning innen 31.12.15. AFP
2.7 Ytelser er dødsfall/gruppelivsforsikring. Etterlatte For arbeidstaker som er ansatt i bedriften, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. lov om registrert partnerskap, samboer eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren. Forsikringssum og begunstigede (G = grunnbeløpet i folketrygden) Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): A Ektefelle/partner: 10 G Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.04.1993. B Samboer: 10 G C Barn under 25 år: Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer. Dersom det ikke er etterlatte som nevnt i punkt A eller B, utbetales i tillegg 10 G til hvert barn under 25 år. D Dersom det ikke er etterlatte etter punkt A, B og/eller C, utbetales andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, til sammen 4 G. Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet. Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 3 G til dødsboet.
2.8 Omplassering Ved omplassering innen samme foretak/virksomhet pga sykdom, yrkesskade, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren minimum beholde sin faste årslønn på overgangstidspunktet. Ved yrkesskade skal lønnen til enhver tid svare til den lønnsutvikling vedkommende opprinnelig ville hatt. 3. ANSETTELSE, PRØVETID OG OPPSIGELSE MV Alle ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale som angir ansettelsesbetingelsene i henhold til arbeidsmiljøloven. Det skal som hovedregel ansettes ansettes fast på heltid. Den gjennomsnittlige månedlige arbeidstid skal fremgå også på den deltidsansattes arbeidsavtale. Deltidsansatte opparbeider ansiennitetstillegg etter utført tjenestetid. Ledige stillinger utlyses internt. Ansatte har, når det ikke er saklig grunn til å fravike dette, fortrinnsrett til å øke sin stillingsbrøk, forutsatt at dette kan innpasses i bedriftens turnusordning. Partene er enige om at flest mulig skal ha heltidsstilling. Det kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1 måneds gjensidig oppsigelsestid. For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3 måneder. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven 15-3. Arbeidstakere får utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet drøftes så vidt mulig mellom partene lokalt. De ansatte kan pålegges å benytte dette og hjelpemidler som forefinnes i bedriften. Arbeidstøyet er bedriftens eiendom og skal leveres tilbake ved avslutning av ansettelsesforholdet. Opplæring Bedriften plikter snarest mulig i prøvetiden å gi nyansatte opplæring i bruk av utstyr og metoder, internkontroll etc. Når det gjelder legemiddelhåndtering, vises det til helsepersonelloven og forskrift om legemiddelforsyningen m.v. Det må gis særskilt opplæring i behandling av kjemikalier og giftstoffer som virksomheten anvender. Kjemikalier og giftstoffer må være merket i forhold til merkeforskriftene.
4. ARBEIDSTID 4.1 Ordinær arbeidstid 37,5 timer Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke. Den ordinære arbeidstid for arbeidstakere med 37,5 timers uke skal legges mellom kl. 0700 og kl. 17.00 fordelt på ukens fem første dager 4.2 Ordinær arbeidstid 35,5 timer Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke for arbeid som oppfyller vilkårene etter arbeidsmiljøloven 10-4 (4). 4.3 Ordinær arbeidstid 33,6 timer Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer per uke for arbeid som oppfyller vilkårene etter arbeidsmiljøloven 10-4 (5). 4.4 Vaktordninger Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes. Vaktordningen skal innarbeides i en plan, jf. arbeidsmiljøloven 10-3. Arbeidstakere plikter å delta i den vaktordning som blir etablert. Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskapsuke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning. Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattvakter dersom de selv ønsker det, og forholdene for øvrig ligger til rette for det. For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser 10-4(3), dog minst med en faktor på 1/5. Der vaktplan forutsetter gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og redusert daglig og/eller ukentlig fritid, skal dette avtales med tillitsvalgte før arbeidsplan kan iverksettes. Endring av vaktplan i forbindelse med høytid, må tilsvarende avtales med tillitsvalgte. Ved utrykning på beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet betales overtidsgodtgjørelse for faktisk medgått tid etter pkt. 5.4.4. Ved utrykning skal arbeidstiden beregnes fra avreise hjemsted til retur hjemsted.
4.5 Overtid Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Kompensasjon for overtid gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstilling. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. 4.6 Forskjøvet arbeidstid Når partene i helseforetakene er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Tids-punktet for 100 % tillegg forskyves tilsvarende. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag. Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven 10-3 og 10-5. Partene er enige om følgende presiseringer: a) Bestemmelsen om ett døgns varsel forstås slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted. b) Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktiske utførte (forskjøvede arbeidstid). c) Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn. d) Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lenger enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid. e) Dersom forskyvningen av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter pkt. 3 først når summen av den utførte forskjøvede arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen. f) Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven 10-8 (2). g) Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med pkt. 2.
Varsling senere enn kl. 12.00 døgnet før forskyvning: a) Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i innledningen til pkt. 4.6, vil bestemmelsene om overtid komme til anvendelse. b) Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid. c) Dersom varsel gis umiddelbart etter fremmøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart. 4.7 Spisepause Arbeidstakere som forutsettes å være tilgjenglige i spisepausen, skal ha betalt for denne. 4.8 Ferie 5. LØNN OG LØNNSMESSIGE TILLEGG 5.1 Definisjoner Med lønn menes fast årslønn, faste årlige tillegg samt eventuelle lønnsmessige tillegg etter oppsatt arbeidsplan. Med timelønn forstås fast årslønn og faste årlige tillegg med følgende divisor: - 37,5 timers uke: 1950-35,5 timers uke: 1846-33,6 timers uke: 1747 Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer per år.
5.2 Lønnssystem/minstelønnsgarantier Minstelønnssatser fra 1. mai 2014 Stillinger Minstelønn pr. 1. juli 2014 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Uten særskilt krav om utdanning X X X X X X Krav om fagbrev eller tilsvarende Krav om 3-års høyskoleutdanning Krav om 3-års høyskoleutdanning og spesialisering X X X X X X X X X X X X X X X X X X Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 365 000,- i 100 prosent stilling. Tillitsvalgt-avlønning De arbeidstakere som er innvilget hel permisjon for å fungere som tillitsvalgt, skal som minimum sikres den lønn som vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling, inklusive tillegg etter oppsatt tjenesteplan, dog ikke lavere enn kr. 400.000,-. Tillitsvalgt som er innvilget permisjon minst to dager pr uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan.
5.2.2 Lærlingelønn Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten. Normalskalaen er: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvår skole 30 40 50 80 % Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala. Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling. Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 3-5 i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen 44. For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøfter tiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter. Beregningsgrunnlaget for ubekvemstillegg er lærlingelønnsatsen. Lærlinger som utfører annet arbeid enn det lærekontrakten tilsier, lønnes i henhold til overenskomstens bestemmelser for slikt arbeid. Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften. Arbeidsgiver dekker lønn ved første prøveavleggelse. Bedriften kan velge å dekke lønn for ytterligere prøveavleggelser. For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa 3-4. Partene anmoder bedriftene om å inngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøve kan avlegges. 5.3 Lønnsansiennitet Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til dem 1. i ansettelsesmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Ved ansettelse i virksomheten godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år. Verneplikt regnes som offentlig tjeneste.
Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 års lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og / eller endrede arbeidsoppgaver, beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Særavtale om stabiliseringstillegg for sykepleiere i Oslo kommunes tariffområde videreføres for de deler av Norlandia Care som kommer fra Oslo kommune, og for sykepleiere som per overføringstidspunkt var ansatt i Oslo kommune. 5.4 Lønnsmessige tillegg 5.4.1 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl 00.00 lørdag og kl 24.00 søndag betales et tillegg på kr. 50- pr arbeidet time. 5.4.2 Kvelds- og nattillegg For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et tillegg på 40 % per time for ordinært arbeid mellomkl 17.00 og kl 06.00 Arbeidstakere som ikke arbeider etter skift eller turnusplan, tilstås kr. 25,- pr arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00. 5.4.3 Tillegg for arbeid på helligdager, høytidsdager og høytidsaftener Ordinært arbeid på helligdager, høytidsdager, hele påskaften og høytidsaftener betales et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time i følgende tidsrom: Helligdager og høytidsdager: kl. 00.00 24.00 Høytidsaftener: kl. 12.00 24.00 Som høytidsaftener i denne sammenheng regnes julaften, nyttårsaften og pinseaften. Onsdag før skjærtorsdag betales som for høytidsaftener. 5.4.4 Godtgjøring for overtidsarbeid Overtidsarbeid godtgjøres som følger: For overtidsarbeid i tiden mellom 07.00 og 20.00 betales et tillegg på 50 %. For overtidsarbeid etter kl. 20.00 og kl. 07.00 betales et tillegg på 100 %. For overtidsarbeid på søndager, helligdager, høytidsdager samt på dager før disse: 133 1/3 % tillegg. Godtgjøring etter pkt. 5.4 betales ikke under overtidsarbeid.
5.4.5 Erstatning av fridag Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag jf. Arbeidsmiljølovens 10-8 (2) og (4) faller på helge- eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. 5.4.6 Følge av pasient Når bedriften pålegger ansatte å følge pasient, betales dette med ordinær lønn når reisen er å anse som arbeidstid etter aml 10-1 nr.1 og 2. Ved reise- og ferieopphold avtales godtgjøring på bedriften. 5.4.7 Stedfortredertjeneste i høyere stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste, slik lønn som vedkommende ville ha fått ved opprykk til stillingen, når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller ikke er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring 5.4.8 Konstituering Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen. 5.5 Særskilte lønnsforhold Det forutsettes at det foretas en lønnsvurdering når arbeidstaker har fullført videreutdanning med en normert varighet på minst 6 måneder eller 15 studiepoeng. Der videreutdanningen er av relevans for arbeidet som utføres i virksomheten skal det gis et lønnsmessig tillegg. Brannansvarlig og vakthavende skal ha et tillegg for disse funksjonene m kr. X per år 6. LOKALE FORHANDLINGER PROSESS Lokale forhandlinger om generelt lønnsnivå og lønnsutvikling skal føres med utgangspunkt i de fire kriteriene; bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing, jf. overenskomsten del A, II, pkt. 2. Før forhandlingene skal bedriften legge frem relevant informasjon/lønnsdata, jf. overenskomsten del A, II pkt. 2. På forespørsel skal de tillitsvalgte få utlevert liste over ansatte, hvor de individuelle lønninger fremkommer. Forhandlingstema i de årlige lokale forhandlingene er endret minstelønnsnivå, generelle tilegg, gruppevise/kollektive lønnstillegg eller avsetning av midler til personlige/individuelle lønnstillegg. I overenskomstrevisjonen (hovedoppgjør) skal partene lokalt dessuten forhandle om endringer i overenskomstens del B.
6.1 Kriterier for personlige/individuelle lønnstillegg Ved tilsetting og i de årlige lokale forhandlingene fastsettes lønnen ut fra følgende kriterier: formell kompetanse/utdanning ansvar anvendt kompetanse behov for å beholde kompetanse som er viktig for virksomheten oppnådde resultater/faglig dyktighet løsnings- og mulighetsorientert engasjement, initiativ og vilje til å ta ansvar evne og vilje til samarbeid fleksibilitet, endringsvilje/omstillingsevne 7. Kompetansebehov Bedriften og tillitsvalgte drøfter hvert år om det er et kompetansegap i henhold til bedriftens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev samt fagarbeidere/hjelpepleiere og sykepleiere får ta videreutdanning. Drøftingene skal ta utgangspunkt i bedriftens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetning at det drives fagopplæring i alle bedrifter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur