AGDER STATSADVOKATEMBETER

1 AGDER STATSADVOKATEMBETER Politimesteren i Agder 4605 KRISTIANSAND Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt v/svar) Dato: 2014/01905 EEH002 26.01.2015 821.27-2 Inspeksjon av straffesaksbehandlingen i Agder politidistrikt 2014 Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen og statsadvokat Dennis Danielsen avholdt inspeksjon av straffesaker ved Agder politidistrikt i tiden 24. november 29. desember 2014. I. Temaer og begrunnelse for inspeksjonen a) Første tema var politidistriktets henleggelser av straffesaker med flg koder: -Kode 022, henlagt på saksnivå fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke straffbart forhold, -kode 106, henlagt mot person fordi det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, -kode 025, henlagt på saksnivå på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet og -kode 078, henlagt mot person på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Begrunnelsen er riksadvokatens rundskriv nr 1/2014 pkt VI tredje avsnitt. Som det fremgår der, bes statsadvokatene i 2014 å gjennomgå og vurdere politidistriktets retningslinjer og praksis for henleggelse av kapasitetsgrunner. Som klageorgan får statsadvokatene i Agder hvert år innsyn i en rekke henlagte saker som påklages. Innsynet sier likevel ikke noe om hvor mange saker som henlegges, og hvorvidt henleggelser som ikke påklages er forsvarlige og i tråd med direktiver. Agder politidistrikt har

2 i 2012 - i samråd med statsadvokatene - arbeidet frem en spesialinstruks Straffesaker - Prioriteringsdirektiv. I tillegg har statsadvokatene i referater fra halvårlige møter med staffesaksledelsen fra 2008 gitt enkelte direktiver og påminnelser. Inspeksjonen ville forhåpentligvis gi en pekepinn på hvorvidt instruksen følges når saker henlegges. Agder politidistrikt har generelt god måloppnåelse for straffesaksbehandlingen i 2014. Politidistriktet har høy oppklaringsprosent for forbrytelser og lav gjennomsnittlig saksbehandlingtid. I slutten av august 2014 hadde politidistriktet 2586 ikke-påtaleavgjorte saker eldre enn 3 måneder, mens tallene ved utgangen av november var redusert til 1900. Også i dette bildet er det av interesse å kontrollere henleggelsespraksis. I tillegg har politiets henleggelsespraksis betydning for publikums tillit til politiet. Å inngi en anmeldelse til politiet er en sjelden aktivitet for de fleste, og utfallet av saken vil ofte bli møtt med stor interesse hos anmelder. I dette bildet er det viktig at henleggelsene utad fremstår som forsvarlige, og at anmelder mottar underretning som på forståelig måte forklarer hvorfor saken måtte henlegges og hvordan vedtaket kan påklages En annen side er forholdet til anmeldte. Når fornærmede anmelder et straffbart forhold mot navngitt mistenkt bør mistenkte som hovedregel registreres som sådan i BL, selv om saken bortprioriteres uten etterforskningsinnsats. Slike saker bør henlegges med kode mot person slik at også anmeldte får melding om henleggelsen, jfr. også påtaleinstruksen 17-2. b) Annet tema var politiets oppfølging av brudd på besøksforbud, jfr. strl. 342 b). Begrunnelsen er riksadvokatens rundskriv nr 1/2014 pkt VI annet avsnitt der det fremgår at polititiets håndtering av slike saker bør være tema ved statsadvokatenes inspeksjonsvirksomhet. I den anledninger peker vi også på riksadvokatens oppsummering om familievold fra statsadvokatmøtet i 2013. Som det fremgår der, er besøksforbud et sentralt virkemiddel i disse sakene. Forutsetningen for at besøksforbudet skal ha de tilsiktede virkningene er at brudd møtes med rask og konsekvent reaksjon - eventuelt med pågripelse og varetekt. Pådømmelse for brudd på besøksforbudet, jfr. strl. 342 bokstav c, bør også vurderes. Riksadvokaten peker også på Høyesteretts dom av 25. april 2014, jfr. RT 2013 side 588. I dommen ble det lagt til grunn at staten ikke hadde oppfylt sin plikt etter EMK for å sikre fornærmede mot forfølgelse fra siktede. Politiet og påtalemyndigheten får i dommens avsnitt 63 kritikk for ikke å ha fulgt opp informasjon om stadige brudd på besøksforbud adskillig bedre. Agder politidistrikt har stort fokus på bekjempelse av familievold, og det er viktig for statsadvokatene i sin faglederrolle å kontrollere hvordan politiet håndterer bruddsaker etter nedlagte besøksforbud. Overtredelse av strl. 342 er forseelse, og politiet har derfor tiltalekompetanse, jfr. strpl. 67. Statsadvokaten tar likevel ut tiltale i slike saker dersom siktelsen i tillegg inneholder straffbare forhold som politiet ikke kan påtaleavgjøre. Statsadvokatene har derfor over år påtaleavgjort en rekke slike saker. Disse sakene kan være ganske ulike. I noen tilfeller er grunnkrenkelsen - dvs. den forbrytelsen eller episoden som gjerne har ledet til besøksforbudet - av alvorlig art, for eksempel overtredelse av strl. 219. I andre tilfeller er grunnkrenkelsen mindre alvorlige forhold. Bruddene på besøksforbudene er også ulike, både i antall, form og innhold. Noen av de siktede har allerede straffbare handlinger rettet mot person på straffeattesten, mens andre i slik relasjon er uplettet. De siktedes psykiske tilstand, forhold til rus og andre personlige risikofaktorer vil også variere fra sak til sak. Det

3 samme vil fornærmedes sårbarhet, relasjon og holdning til siktede være. I noen saker reagerer fornærmede kontant med anmeldelse ved brudd på besøksforbud. Mot den andre enden av skalaen fremstår fornærmede som tilgivende i forhold til siktedes brudd. Politiet må likevel ha i mente at fornærmede i sistnevnte kategori kan være i større reell fare enn det fornærmede selv oppfatter. Viktig i denne sammenhengen er at besøksforbud kan ilegges mot fornærmedes vilje, og at strl. 342 er undergitt ubetinget offentlig påtale. Under inspeksjonen ville vi derfor ha fokus på om politiets prioritering og håndtering av bruddsakene er i tråd med overordnede føringer og kravene til forsvarlig saksbehandling tilpasset faktum og risikobildet i sakene. II Gjennomføringen av inspeksjonen Inspeksjonen ble avgrenset til saker påtaleavgjort av politijuristene i Mandal, Kristiansand og Arendal i tre måneder fra og med 1. august 2014 til og med 31. oktober 2014. Etter forespørsel til kriminalsjef Arne Pedersen ble sakene som skulle inspiseres brakt til statsadvokatenes kontor den 24. november 2014. Inspeksjonen ble utført fysisk hos statsadvokatene. Vi mottok til sammen 126 henlagte saker, fordelt på 17 saker med kode 022, 2 saker med kode 106, 71 saker med kode 025 og 26 saker med kode 078. De resterende 10 sakene var henlagt av prioriteringshensyn, men det fremgikk ikke hvorvidt det var kode 025 eller 078 som var anvendt. Forut for inspeksjonen gjennomgikk vi Strasak kodeoversikt, riksadvokatens rundskriv 1/2014, riksadvokatens oppsummering fra statsadvokatmøtet 2013, RT 2014 side 588, politiets straffesaksinstruks for 2003, samt politiets spesialinstruks Straffesakerprioriteringsdirektiv for straffesaksbehandlingen i 2012. På grunn av aktorater og møtevirksomhet delte vi sakene og gjennomgikk dem hver for oss. Etter egen gjennomgang har vi avholdt flere møter i tiden frem til 29. desember 2014. Vi har i møtene drøftet sakene vi har gjennomgått hver for oss, og de funnene vi hadde gjort. III Inspeksjonens resultater og funn - henleggelsessakene. a) Gjennomgang og vurdering av politiets prioriteringsdirektiv Som det fremgår av instruksen, er prioriteringsdirektivet en dynamisk instruks som til enhver tid vil bli tilpasset politidistriktets utfordringer og ressursmessige kapasitet. Instruksen identifiserer grovt tre sakskategorier: -- Overordnede prioriteringer fra riksadvokaten og lokale prioriteringer, -- saker som i initialfasen bør forelegges for kriminalsjefen for faglig vurdering av videre etterforskingsskritt - og sist, men ikke minst -- bortsiling av saker for henleggelse.

4 Sistnevnte kategori har særlig interesse for inspeksjonen, og det vises til kulepunktene i direktivet side 3 pkt IV A. Selv om sakene inngår i kulepunktene, skal de likevel ikke henlegges dersom sakene er begått av unge lovbrytere, gjengangere eller personer uten lovlig opphold/uten fast tilknytning til Norge, eller forholdet er begått mot eldre/handicappede eller særlig sårbare fornærmede, eller det offentlige er anmelder eller fornærmet part, jfr direktivet side 3 pkt IV b). Direktivet ble utarbeidet i samråd med statsadvokatene i 2011, og statsadvokatene har ikke innvendinger mot dette. Vi mener at direktivet fremstår som et viktig og nyttig verktøy for mest mulig lik og forsvarlig henleggelsespraksis i politidistriktet. a) Gjennomgangen og vurdering av de henlagte sakene Gjennomgangen av de 126 henlagte sakene gav oss et grunnlag for å vurdere politiets henleggelsespraksis. Et hovedfunn er at samtlige henleggelser er foretatt av politijurist som kompetent påtalemyndighet. Det ligger i dette at ingen av sakene skulle vært behandlet av statsadvokat eller riksadvokat. Et annet hovedfunn er at henleggelsene i det alt vesentlige er i tråd med politiets henleggelsesdirektiv. Typiske saker er tyveri av penger og løsøregjenstander i utlandet, tyverier av mobiltelefoner i Norge, mindre tilfeller av nettsvindel, ATK hastighetsoverskridelser, mindre trafikkuhell og saker av privatrettslig art. Vi legger til grunn at de aller fleste henleggelsene fremstår som forsvarlige, og at saksbehandlingen er gjennomgående god. Det er dog enkelte unntak. -Sak 13100285 gjelder anmeldelse for voldtekt i utlandet med navngitt anmeldt fra nordisk land. Saken er likevel henlagt etter kode 025. Spørsmål om henleggelse av så alvorlige saker i initialfasen skal forelegges for sjef FKE for vurdering av videre etterforskningsskritt, jfr politiets prioriteringsdirektiv pkt III. Det fremgår ikke av saken at fremgangsmåten er fulgt. Det fremgår heller ikke at fornærmede har fått underretning om henleggelsen. Ut fra kodebruk har heller ikke oppgitt mistenkt fått melding om anmeldelsen og henleggelsen. -Sak 12913262 gjelder anmeldelse mot advokat for falsk forklaring. Saken er likevel henlagt etter kode 025. Sakstypen er ikke blant de sakstypene som uten videre kan henlegges av prioriteringshensyn etter politiets prioriteringsinstruks. Ut fra kodebruk har ikke oppgitt mistenkt fått melding om anmeldelsen og henleggelsen. -Sak 12852081 gjelder arbeidsulykke der arbeidstager i bedrift fikk bruddskader under produksjon. Politiet rykket ut, foretok åstedsundersøkelse, utarbeidet fotomappe og tok avhør. Til tross for dette er saken henlagt etter kode 025. Henleggelsen er neppe i tråd med prioriteringsdirektivet som tillater henleggelse av bagatellmessige arbeidsmiljøsaker som Arbeidstilsynet bør følge opp selv. Det fremgår ikke av saken at Arbeidstilsynet har vært varslet.

5 --Sak 12975103 gjelder flere tilfeller av skadeverk i nabolag med to navngitte gutter som mistenkte. Saken er likevel henlagt etter kode 025. Selv om mindre alvorlige skadeverk som sakstype kan henlegges av prioriteringshensyn, gjør prioriteringsdirektivet unntak for unge lovbrytere. Slike saker skal normalt etterforskes. --Sak 13016315 gjelder tyveri av til sammen kr 95.000,- og løsøregjenstander fra til sammen 6 beboere i bolig. Mulig mistenkt var navngitt. Saken ble henlagt etter kode 025. Henleggelsen er neppe i tråd med henleggelsesdirektivet som gir anledning til henleggelse av tyverisaker hvor det dreier seg om små verdier. --Sak 12717490 gjelder anmeldelse mot navngitt ansatt på psykiatrisk avdeling for ulovlig bruk av tvang. Til tross for dette er saken henlagt etter kode 022. Verken anmelder eller anmeldte har mottatt melding om henleggelsen. Et tredje hovedfunn er at det i tråd med reglene sendes underretning til anmelder ved henleggelse. Underretningen er et standardskriv der det fremgår hva saken gjelder, når og hvor saken skal ha skjedd, hvem som er etterforsker og politijurist, og hvordan man skal gå frem dersom henleggelsen påklages. Når saken henlegges av kapasitetsgrunner forklarer underretningen hvorfor saken ikke kan behandles. Det er statsadvokatenes syn at underretningene gir tilstrekkelig informasjon til anmelderne. Enkelte saker gis kode 025 og 022, til tross for at navngitte personer er anmeldt. Til illustrasjon vises til sakene 13100285, 12913262, 12975103 og 12717490 ovenfor. De anmeldte er ikke registrert som sådan i BL, og avgjørelseskoden er på saksnivå. Navngitte anmeldte bør som hovedregel få kunnskap om anmeldelsen og henleggelsen, jfr. pkt. I ovenfor. Et fjerde hovedfunn er at politijuristene synes å ha ulike oppfatninger om valg av henleggelseskode i like tilfeller. Et eksempel er henleggelser av tyverier begått i utlandet av ukjent gjerningsmann. Et høyt antall av disse sakene henlegges på kode 025 og tilsvarende høyt antall på kode 022. Det må antas at slike saker sjelden kan påtales i Norge, jfr. strl. 12 nr. 3 a) og 4 a). Enkelte av sakene har likevel påført de fornærmede tap på mange tusen kroner, og det kan for anmelder kanskje fremstå som vanskelig å forstå at politiet ikke finner rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Politiet bør vurdere om ikke slike henleggelser heller bør kodes etter 025 prioriteringshensyn. Hvorvidt kode 025 eller 022 velges påvirker ikke politidistriktets oppklaringsprosent. Et femte hovedfunn er at kun to henleggelser er påklaget. Politiet har i disse to sakene fulgt saksbehandlingsreglene for klagesaker. Etter at klage innkom, har politijuristen sendt saken til kriminalsjefen for vurdering. Kriminalsjefen har deretter vurdert henleggelsen opp mot politiets ressurssituasjon og oversendt den til statsadvokatene for klagebehandling. Klagene førte ikke frem hos statsadvokatene. Jus 711 pr 31. desember 2014 viser at statsadvokatene i

6 Agder i 2014 mottok og behandlet totalt 142 klager over henleggelse av saker. Disse gjelder også saker med andre henleggelseskoder enn det inspeksjonen omfatter. Agder politidistrikt henlegger hvert år flere tusen saker. Det er fristende å tolke de relativt få klagene dithen at anmeldere tross alt forstår at politiet må prioritere hvilke saker som forsvarer bruk av etterforskningsinnsats. Vi mener i det minste å ha dekning for den påstanden at folk flest ville forstått at de aller fleste av de henlagte sakene inspeksjonen omfatter ikke forsvarer etterforskningsinnsats når en tar hensyn til politiets begrensede ressurser. Generelt og inntrykksbasert er det over år få klager over politiets henleggelser som fører frem. IV Inspeksjonens resultater og funn brudd på besøksforbud. Inspeksjonen omfattet 9 saker. Hovedfunnet etter gjennomgangen av sakene er at Agder politidistrikt har prioritert meldinger om brudd på besøksforbud. Politiet har innledningsvis reagert raskt og adekvat på bruddmeldinger, og i 6 av sakene har politiet også holdt tempoet oppe frem til påtaleavgjørelse: --I sak 13036644 fikk politiet den 1. september 2014 melding fra fornærmede om at siktede ved personlig fremmøte samme dag brøt besøksforbud ilagt 29. august 2014. Politiet rykket ut umiddelbart og pågrep siktede for brudd på besøksforbud og kjøring i påvirket tilstand. Påfølgende dag ble siktede avhørt og vedtok et forelegg på kr 9.000,- for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c). --I sak 13017382 innga fornærmede den 14. august 2014 anmeldelse for brudd på ilagt besøksforbud ved å oppsøke fornærmedes hjem den 13. og 14. august 2014. Politiet utferdiget samme dag beslutning om pågripelse av siktede. Etter nye henvendelser fra fornærmede om at siktede også sendte SMS er til henne, ble siktede anholdt og avhørt av politiet den 27. august 2014. Samme dag vedtok han et forelegg på kr 8.000,- for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c). --I sak 12945595 innga fornærmede den 24. juni 2014 anmeldelse mot siktede for å ha brutt besøksforbud ilagt den 22. april 2014. Bruddene gjaldt SMS er som fornærmede opplevde som ubehagelige. Siktede ble avhørt av politiet den 26. juni 2014, men erkjente ikke strafffeskyld. Politiet utferdiget den 25. august 2014 tiltalebeslutning mot siktede for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c) og andre straffbare forhold. --I sak 12885109 fikk politiet den 18. april 2014 melding om at siktede brøt besøksforbud ilagt den 6. april 2014 og gjorde skadeverk hos fornærmede. Politiet rykket ut og pågrep siktede, og dagen etter erkjente siktede straffeskyld for forholdet. Etter diverse etterforskning og innstilling fra politiet av 17. oktober 2014 utferdiget statsadvokatene i Agder tiltalebeslutning for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c), samt en rekke andre forhold.

7 -- I sak 12851805 ble siktede den 31. oktober 2013 ilagt besøksforbud etter å ha bli dømt for vold og trusler mot fornærmede. Den 7. juli 2014 anmeldte fornærmede siktede for å ha sendt henne to SMS er. Siktede ble avhørt den 15. juli 2014, erkjente ikke straffeskyld, men forelegg på kr 10.000,- for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c) ble utferdiget den 17. juli 2014. Fornærmede anmeldte den 18. august 2014 siktede for nye brudd på besøksforbudet begått i juli 2014. Siktede ble avhørt samme dag, og allerede den 22. august ble saken med siktelse, som også inkluderte forholdet i forelegget, oversendt statsadvokatene i Agder for utferdigelse av tiltalebeslutning. Tiltale for tre overtredelser av strl. 342 første ledd nr c og et annet forhold førte til dom på fengselsstraff i tingretten den 27. oktober 2014. --I sak 12944677 ble siktede den 12. juni 2014 ilagt besøksforbud i forhold til tre fornærmede. Besøksforbudene ble brakt inn for tingretten, som den 27. juni 2014 opprettholdt forbudene. Etter meldinger om flere brudd ble siktede beordret pågrepet og avhørt flere ganger. Påtalemyndigheten utvidet deretter vilkårene i besøksforbudene. Pålegg om meldeplikt for politiet ble utstedt den 14. og 30. juli 2014. Etter anmeldelse om nytt brudd på besøksforbud i meldepliktsperioden ble siktede pågrepet av politiet 8. august 2014 og fremstilt for retten. Siktede ble varetektsfengslet av tingretten og senere løslatt i forbindelse med retur til hjemlandet. Også i de 3 øvrige sakene var politiets håndtering av bruddene innledningsvis rask og god, og det er ikke holdepunkter for annet enn at saksbehandlingen var forsvarlig i forhold til fornærmedes sikkerhet. Saksbehandlingstiden ble likevel for lang: --I sak 12852185 fremgår at siktede den 11. mars 2014 ble ilagt besøksforbud i forhold til to fornærmede. Samme dag ble han beordret pågrepet for brudd på besøksforbudet mot fornærmede nr.1. Den 7. april 2014 ble han anmeldt for nytt brudd av fornærmede nr. 2. Sistnevnte gjaldt telefonkontakt med fornærmede 2, og truende oppførsel etter at siktede hadde fått tillatelse av fornærmede 2 til å oppholde seg i fornærmedes bolig. Siktede ble avhørt den 8. april 2014 og erkjente straffeskyld for bruddene. Etter at politiet ved en misforståelse oppfattet at fornærmede 2 trakk påtalebegjæringen, ble saken henlagt av politiet 29. juli 2014 fordi gyldig påtalebegjæring mangler. Fornærmede 2 påklaget henleggelsen den 9. august 2014 og opplyste i tillegg om nye brudd. Klagen med politiets innstilling ble først ekspedert til statsadvokatene den 30. september 2014. Da slike forhold er undergitt ubetinget offentlig påtale, jfr ovenfor pkt I, ble klagen tatt i følge av statsadvokatene. Den 8. oktober 2014 utferdiget politiet forelegg på kr 10.000,- for overtredelse av strl. 342 første ledd bokstav c). I denne saken burde politiet ekspedert klagen til statsadvokatene raskere. --I sak 12523924 ble siktede ilagt besøksforbud den 17. juni 2013. Den 29. juni 2013 fikk politiet melding om at siktede hadde oppsøkt en fest der fornærmede var, rykket ut og pågrep siktede for brudd på besøksforbud og kjøring i påvirket tilstand. Siktede ble løslatt etter avhør den 30. juni 2014. Fornærmede og vitner ble avhørt de påfølgende dagene, og Kristiansand tingrett opprettholdt besøksforbudet ved kjennelse av 11. juli 2013. Av rapport datert 26. juli 2013 fremgår at politiet har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med siktede. Etter

8 dette er det ikke registrert aktivitet i saken før utferdigelse av tiltalebeslutning for brudd på besøksforbud og kjøring i påvirket tilstand den 20. august 2014. Etter at fornærmede deretter benektet at besøksforbudet var brutt og i tillegg rettmessig påberopte seg vitnefritaksregelen i strpl. 122 - avlyste påtalemyndigheten hovedforhandlingen og frafalt forfølgningen for bruddet. Liggetiden fra avsluttet etterforskning i juli 2013 og frem til påtaleavgjørelsen 20. august 2014 er klart for lang. -- I sak 12650679 ble siktede den 24. september 2013 anmeldt for en lang rekke tilfeller av plagsom og skremmende adferd. Siktede ble pågrepet, og i politiavhør 30. september 2013 erkjente han straffeskyld. Samme dag ble det utferdiget besøksforbud.. Den 14. og 15. oktober 2013 inngav fornærmede ny anmeldelse mot siktede for tyveri og sending av flere SMS er. I november formidlet fornærmede et ønske om at sakene ble lagt på vent grunnet håp om forlik med siktede i eldre uoverensstemmelser. Det fremgår av rapporter om kommunikasjon med fornærmede i januar og juni 2014 at politiet er opptatt av hvorvidt fornærmede opprettholder sin tidligere påtalebegjæring. Som nevnt under pkt. I ovenfor, er slike forhold undergitt offentlig påtale. Forelegg stor kr 10.000,- for overtredelse av strl. 257 og strl. 342 første ledd bokstav c) ble utferdiget av politiet den 23. september 2014 og senere vedtatt. Liggetiden fra oktober 2013 til utferdigelse av forelegg 23. september 2014 er klart for lang. V Oppsummering. a) Henleggelsessakene. Hovedinntrykket etter vår gjennomgang av de henlagte sakene er at politiet følger direktiver for henleggelse av saker på grunn av prioritet. Med noen få unntak fremstår henleggelsene som fullt forsvarlige. Underretningene til de fornærmede om henleggelsen holder mål, og få saker påklages. Hovedinntrykket etter inspeksjonen samsvarer med statsadvokatenes hovedinntrykk som klageinstans. Politijuristene bruker forskjellige koder for henleggelse av like tilfeller. En del saker med navngitte anmeldte registreres og avgjøres på saksnivå. Dette er uheldig fordi de anmeldte ikke får melding om at de har vært anmeldt og at saken er henlagt. Straffesaksledelsen i politiet bør ta tak i disse forholdene. b) Saker med brudd på besøksforbud. Hovedinntrykket etter vår gjennomgang er at politiet følger direktiver for prioritering og oppfølging av bruddsaker. I alle sakene har politiet reagert raskt ved melding på brudd. Politiet har lav terskel for å pågripe siktede, og bruddsakene følges opp med adekvat etterforskning og adekvate reaksjoner.

9 I tre av de inspiserte sakene har politiet - som i de øvrige sakene - handlet raskt og adekvat innledningsvis, men saksbehandlingstiden totalt har blitt for lang. I to av disse sakene synes det som om tidsbruken delvis kan forklares med usikkerhet hos politiet om påtalereglene. Etter loven kan besøksforbud ilegges mot fornærmedes ønske, og overtredelser av strl. 342 er undergitt ubetinget offentlig påtale, jfr. pkt. I ovenfor. Straffesaksledelsen bør påminne aktuelt personell dette. Erik Erland Holmen førstestatsadvokat Kopi: Riksadvokaten, P.B. 8002 dep., 0030 Oslo Kriminalsjef Arne Pedersen, Agder politidistrikt,

10

11

12